Norsk Folkehjelp Sanitet

Transkript

1 Norsk Folkehjelp Sanitet Årsrapport

2 Trykk: Land Trykkeri Papir: Innmat 100g multioffset Omslag 130g 2

3 Innhold Aksjoner og organisasjon Side Forord SSU og SUS 4 Grunnverdier og mål 6 Sentralt Sanitetsutvalg 8 Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet 9 Opplæring og utdanning 10 Kontakt med nasjonale myndigheter 11 Aksjoner og beredskap 12 Skredberedskap 14 Vår viktigste ressurs 15 Profilering og fagstoff Fagblad sanitet 16 Temahefter 17 Sanitetsungdom Ungdomsdemokrati 18 Vinterkurs 20 Sommerleir 21 Ungdomslederkurs 22 Høstleir 23 Studietur til Island 24 Aktiviteter Prosjekter støttet av Extrastiftelsen 26 Påskeberedskap 31 Fagkonferanse sanitet 32 Sentrale kurs 33 Bilder Bilder fra aktiviteter Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / 3

4 Forord Leder Sentralt Sanitetsutvalg Det har vært en takknemlig oppgave å være leder for SSU i Aktivitetsnivået er høyt og innsatsgleden og optimismen er på topp! Live Kummen, leder SSU Sentrale kurs ble arrangert med rekordmange deltakere på vakre Høvringen, og dette gir ringvirkninger i form av økt aktivitet i lokallagene. Imidlertid var det ledige plasser på Instruktørkurs søk og redning, disse skal vi fylle i år! Regionale kurs har funnet sin form i mange av regionene. Denne modellen gjør det enklere for lokallagene å ha et tilbud om flere kurs på høyere nivå, samtidig som man kan dele på arbeidet med å arrangere omfattende kurs. Nødnett I 2013 ble deltakelse i nytt nødnett endelig avklart; vi får dekket kostnadene til innkjøp og drift. Dette er en stor seier, og en følge av et systematisk arbeid opp mot politikere og regjering. Et tett samarbeid i FORF har vært avgjørende for å få til dette. Vi skal fortsette å jobbe for bedre rammer for redningstjenesten og skape kontakt med den nye regjeringen. Blant annet må arbeidet for rett til permisjon med lønn ved redningsaksjoner videreføres. Rekruttering Gjennom fire år har vi gjort en kjempejobb med rekruttering, og i fjor var intet unntak. Det ble rekruttert nærmere 2000 nye medlemmer til organisasjonen i Dette tyder på en fantastisk innsatsvilje blant medlemmene våre! Imidlertid ser vi nå en utfordring med å holde på de medlemmene som er rekruttert. Vi må sørge for at de som ønsker å bli aktive har et tilbud, og at de som ønsker å være støttemedlem ser hvor mye det betyr for oss. Dette skal vi jobbe med i 2014, samtidig som vi skal videreføre det gode rekrutteringsarbeidet. Fagstoff Vi ferdigstilte tre nye publikasjoner i fjor: Temahefte snøskred, temahefte sanitetsungdom og Tiltakskort pasientoppdrag utenfor vei. Jeg er sikker på at disse vil være et viktig faglig supplement til arbeidet som blir gjort i lokallagene. Slike publikasjoner med innholdsmessig høy kvalitet, bidrar til at Norsk Folkehjelp anses som en viktig faglig aktør på vårt felt. Høy faglig standard er, og skal være, gjennomgående i alt vi jobber med. Tusen takk for innsatsen som ble lagt ned i fjor takk til de som står med sekken klar i beredskap, til de som utdanner medlemmer og befolkningen i førstehjelp, til de som rekrutterer, til de som fører regnskap, til de som baker kake, i det hele tatt takk for alle de små og store ting som har gjort at 2013 har vært nok en opptur! Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / 4

5 Leder Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet Året 2013 har vært et begivenhetsrikt år for Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom. Det kan blant annet trekkes frem at vi har fått trykket opp Temahefte Sanitetsungdom, startet prosjektet Fjellsikkerhetskurs for ungdom og at vi har arrangert studietur til Island. Sondre Emil Torgersen, leder SUS Men vi har selvfølgelig hatt et år preget av aktiviteter, mange av disse kan du lese om lengre bak. Noen av aktivitetene som spesielt bør nevnes er Sommerleir for Sanitetsungdom som endte opp med venteliste og gjentok fjorårets suksess med fornøyde sanitetsungdommer. I tillegg er Fagkonferanse Sanitet stadig like aktuelt med stort oppmøte, organisasjonsopplæring og årsmøte for Sanitetsungdom. Fokus fremover Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet (SUS) ønsker å ha fokus på fremtiden. Noen steg på veien er å fornye våre sentrale aktiviteter, trykking av Temahefte for Sanitetsungdom og å se på erfaringer fra andre organisasjoner. Vi har arrangert studietur til Island, deltakerne fikk mange opplevelser og inspirasjon fra hvordan det gjøres på Island. Blant annet kan vi trekke lærdom av å ha mer fokus på voksenledere, ha voksenledersamlinger og gi voksenlederne økt status i organisasjonen. Vi vil ha fokus på å trekke flere erfaringer fra hvordan det jobbes utenfor Norges grenser og ønsker å invitere ungdommer fra Island til Norge i Kontinuerlig rekruttering Sanitetsungdom er en viktig investering, både lokalt og sentralt. En god og stabil ungdomsgruppe lokalt gir utbytte til sanitetsgruppa i form av faglig dyktige mannskaper som allerede kjenner lokallaget godt. For å kunne oppnå dette er det viktig å ha en sanitetsungdomsgruppe med god drift gjennom flere år. Det oppnås ved å ha fokus på kontinuerlig rekruttering av nye medlemmer, slik at ungdomsgruppa ikke dør ut når ungdommene går over i saniteten eller flytter bort. Utfordringer Jeg vil til slutt takke alle for den fantastiske innsatsen gjennom året, uten dere ville det ikke vært mulig å skape så mye aktivitet. Vi opplever stadig at saniteten stiller opp for sine lokale sanitetsungdommer og bidrar med ressurser til de sentrale aktivitetene våre. Et godt samarbeid som vi alle nyter godt av og som sikrer fremtiden for Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom og Norsk Folkehjelp Sanitet. Det har bidratt til at vi har hatt en økning i antall aktivitetsdøgn og ikke minst aktiviteter. Dette på tross av at vi har hatt et økt behov for mer administrative og økonomiske ressurser for å kunne jobbe målrettet fremover, så klarer vi å utnytte ressursene best mulig. Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet kommer til å stå på for å sikre mer midler, mer aktivitet og legge forholdene best mulig til rette for Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom. 5

6 Grunnverdier og mål Norsk Folkehjelp Sanitet arbeider for å skape lokal trygghet. Til grunn for dette ligger solidaritet i praksis gjennom tanker for, holdninger til og konkrete handlinger skaper Norsk Folkehjelp Sanitet trygghet. Norsk Folkehjelp Sanitet prioriterer lokalt engasjement og tilstedeværelse. Kunnskap om lokale forhold som ressurser, begrensninger, miljø og mennesker er en forutsetning når vi: Lærer befolkningen førstehjelp Er i beredskap eller innsats i redningstjenesten Er tilstede med førstehjelpsberedskap på arrangementer Skaper trygge møteplasser for ungdom Forebygger skader og ulykker Norsk Folkehjelp Sanitet har døgnkontinuerlig beredskap. I tillegg er organisasjonen utstyrt med førstehjelps- og redningsutstyr som kan benyttes til alle typer redningsoppdrag. Vi deltar på redningsoppdrag ved søk etter savnede, snøskredulykker, naturkatastrofer, pasientoppdrag utenfor vei og store ulykker. Ved større katastrofer og ulykker kan Norsk Folkehjelp Sanitet bistå med evakuering og støttefunksjoner på samleplass. Så vel som ulykkesforebyggende arbeid innen vann- og fjellvett er det en viktig prioritet å lære befolkningen førstehjelp, samt å gi nye mannskap høy kompetanse innen søk og redning. Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom er fremtiden i Norsk Folkehjelp Sanitet og en viktig oppgave er å gi ungdommen en aktiv og meningsfylt fritid. 6

7 Grunnverdier og mål 7

8 Sentralt sanitetsutvalg Sentralt Sanitetsutvalg (SSU) Fra venstre: Kari-Anne Thygesen, 1.nestleder Live Kummen, Leder Simon Simensen, 2. nestleder Runi Putten, Administrasjon Sondre Emil Torgersen, leder SUS Sentralt sanitetsutvalg har i perioden bestått av Leder Live Kummen Norsk Folkehjelp Veggli og Rollag 1.nestleder Kari-Anne Thygesen Norsk Folkehjelp Nordmøre 2.nestleder Simon Simensen Norsk Folkehjelp Tromsø Leder sanitetsungdom Sondre Emil Torgersen Norsk Folkehjelp Jæren Nasjonal Beredskapsleder Erlend Aarsæther Norsk Folkehjelp Follo NK Nasjonal BL Vegard S. Olsen Norsk Folkehjelp Tromsø Møteaktivitet: Sentralt Sanitetsutvalg har i 2013 hatt 11 utvalgsmøter, 4 fysiske og 7 Skype og behandlet 70 saker. De viktigste sakene i 2013 har vært gjennomføringen av sentrale kurs og konferanser, samt opplysningssentralen for påsken. Representasjon: FORF: representert i styret, årsmøtet og seminar. Norsk Førstehjelpsråd: representert i styret og på årsmøtet. Ambulanseforum IKAR ettermøte SSU har behandlet revidert kursplan for Norsk Folkehjelps kvalifisert nivå førstehjelp som Karoline S. Halvorsen har utarbeidet på oppdrag fra SSU. Kvalifisert nivå førstehjelp er nivået som gir mannskaper grunnlag for autorisasjon. Den reviderte kursplanen tas i bruk våren Direktivene for saniteten er revidert i løpet av Utvalget har også behandlet kravspesifikasjoner for ny uniform. 8

9 Sentralt ungdomsutvalg sanitet Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet (SUS) Fra venstre: Sofie Hartvigsen, medlem Sondre Emil Torgersen, leder Aleksander Vassnes, medlem Ola Lislien, nestleder Sentralt ungdomsutvalg sanitet har i perioden bestått av Leder Sondre Emil Torgersen Norsk Folkehjelp Jæren Nestleder Ola Lislien Norsk Folkehjelp Veggli og Rollag Medlem Sofie Hartvigsen Norsk Folkehjelp Harstad Medlem Aleksander Vassnes Norsk Folkehjelp Tromsø 1. varamedlem Marita Grevruste Norsk Folkehjelp Moelv og omegn 2. varamedlem Yacob F. Stangeland Norsk Folkehjelp Strand og Forsand Ungdom velger ungdom På Fagkonferanse Sanitet avholder Sanitetsungdom sitt årsmøte hvor de selv velger sentralt tillitsvalgte. Hver lokale sanitetsungdomsgruppe kan ha to stemmeberettigede under valget, men de kan delta med så mange de vil på fagkonferansen. Sanitetsungdom hadde besøk av nestlederne Kjersti E.R. Jensen og Atle Høie under årsmøtet. De lokale sanitetsungdommene fikk gjennom gruppearbeid komme med tilbakemeldinger til SUS på ønsker fremover. Fram til fagkonferansen i april i 2013 satt Christian Bolstad som leder og Anette M Kyllingmo var utvalgsmedlem. Øvrige medlemmer fortsatte i nye roller i utvalget frem til fagkonferanse Møteaktivitet SUS har i 2013 avholdt 7 utvalgsmøter og behandlet 55 saker. Av store saker i 2013 har SUS (sammen med Solidaritetsungdom) vedtatt nye retningslinjer for Frifond. Her var det viktig for SUS at midlene blir kanalisert til ungdommene gjennom sanitetsungdomsgruppene eller solidaritetsungdomsgrupper/ lag. SUS har også godkjent eget temahefte for Sanitetsungdom som gir god informasjon og mange ideer til lokale grupper og medlemmer. SSU og SUS har avholdt et fellesmøte i 2013, leder av SUS møter fast i SSU. Leder av SUS har også deltatt på dialogkonferansen og er valgt inn i nytt landsmøteutvalg som skal evaluere organisasjonsendringene i Sent på høsten legger SUS ett av sine møter til en region og inviterer alle sanitetsungdomsgrupper i nærheten til dialog og aktiviteter. Denne gang ble møtet lagt til Midt Troms med deltakelse fra Harstad, Tromsø, Andøy og Ofoten. Aktiviteter Medlemmene i SUS har sammen med administrasjonene planlagt og gjennomført de nasjonale aktivitetene for Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom. Flere av aktivitetene ble flyttet fra ukedager til langhelg (i vinterferie og høstferie) noe som gav større deltakelse. Vinterleiren ble også gjort om til vinterkurs med egen fagplan. I 2013 arrangerte SUS utvekslingstur til Island med stor suksess. 9

10 Opplæring og utdanning Langsiktig og strategisk arbeid med kompetanseheving og rekruttering har bidratt til at Norsk Folkehjelp Sanitet nå har et mye bedre fundament enn for noen år tilbake. Kunnskap må deles Kompetanseutvikling er et tiltak som bidrar til at vi beholder, utvikler og tiltrekker oss kompetente medlemmer som ønsker å være aktive i vår organisasjon. Økt kompetanse gjør oss tryggere faglig og vi får selvtillit. Kunnskap og kreativitet står frem som de viktigste drivkreftene for verdiskaping i samfunnet, og som stadig mer avgjørende for enkeltmenneskers mulighet til å realisere seg selv. Kunnskap skiller seg fra andre ressurser ved at den vil øke i verdi jo mer den deles og brukes. I Norsk Folkehjelp Sanitet som i samfunnet ellers er vi avhengige av å ha gode systemer for samarbeid og deling av kunnskap. Måten vi ivaretar arbeidet med å utvikle og dele kunnskapen vil ha stor betydning for våre lokale grupper som vil bli mer kompetente. De vil også være i stand til å finne fleksible løsninger tilpasset lokale forhold. Kunnskapsutviklingen innebærer at den enkelte får et kontinuerlig behov for å oppdatere seg og tilegne seg ny kunnskap. Opplæring av egne mannskap har vært og er en prioritert oppgave for Norsk Folkehjelp Sanitet. I 2013 har enheten for førstehjelp og redningstjeneste støttet de lokale gruppene i dette arbeidet. Kursene knyttet til prosjektet pasientbehandling utenfor vei har vært med å styrke den faglige kompetansen til flere lag. Antall redningsoppdrag og andre krevende førstehjelpstjenester vi leverer til samfunnet utfordrer oss til å ha et sterkt fokus på å styrke den faglige kvaliteten til våre mannskap. Faglig utvikling er til tider kostnadskrevende, og vi har kunnet få til mye ved hjelp av tildelinger av midler fra Extrastiftelsen. Revidering av førstehjelpsutdanning Å heve kompetanse innebærer også å videreutvikle utdanningsplanene våre. Arbeidet med å revidere kurset Kvalifisert Nivå Førstehjelp ble startet i 2013 og forventes å tas i bruk våren

11 Kontakt med nasjonale myndigheter Norsk Folkehjelp Sanitet har hoveddelen av sin kontakt med nasjonale myndigheter gjennom at vi er representert i styret i Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige forum (FORF). FORF møter årlig Justis- og beredskapsdepartementet og relevante direktorater slik som Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap og Direktoratet for nødkommunikasjon. Vi har også egne kontakter der det er nødvendig. Regionalt er vi representert i den kollektive redningsledelsen ved ulike LRS og i beredskapsutvalg i fylker og kommuner ut fra lokale tradisjoner. Vi møter også fast i distriktsrådene til Heimevernet. Vi har i 2013 jobbet med en rekke konkrete saker som også vil kreve innsats i årene framover. Nødnett I 2013 har vi gjennomført anbudsrunde og påbegynt anskaffelse av radioterminaler for de første områdene som skal ta i bruk nødnett i full skala for frivillige. Det er DNK som har gjennomført prosessene og som styrer implementeringen. Regjeringen har bestemt at vi skal ha tilgang til dette materiellet uten kostnader til verken investering eller drift. Det har vært gjort et omfattende arbeid på telling og registering av materiell og vurdering av behov. I 2014 vil utrullingen begynne for fullt og pågå til vi er operative i hele landet i I arbeidet med nytt nødnett er det også en rekke tekniske forhold som må klargjøres for programmering av terminalene og ikke minst må vi utvikle nye måter å samhandle på i redningstjenesten. Nå kan vi snakke sammen med hvem vi vil fra vi går ut døren hjemme på tur til en redningsinnsats og det ligger unike muligheter til å bli mer effektive gjennom at vi også utnytter reiseveien til å planlegge oppstart av aksjoner. Samarbeidsforum etter 22.7 i regi av helsedirektoratet Norsk Folkehjelp har siden 25. juli 2011 sittet som medlem i et samarbeidsorgan for alle som har deltatt i oppfølgingsarbeid etter Gruppa Fra V: Leder av NF Finn Erik Thoresen, Leder sanitetsenheten Jon Halvorsen og tidligere Justisminister Grete Faremo har hatt to møter i 2013 og har primært hatt fokus på langtidsoppføling, behandlingsressurser- og strategier og forsking. Gruppa er ment å fungere slik at man utveksler informasjon og gir innspill til helsemyndighetene. Arbeidsgruppe om frivillig ambulanse Helsedirektoratet skal utarbeide nye retningslinjer for helserelaterte kjøretøy. Målet å ha ulike typer ambulanser og andre kjøretøyer til pasienttransport. Norsk Folkehjelp har deltatt i prosessen med innspill sammen med Røde Kors for å sikre at vi i framtiden har en egen kjøretøykategori som er egnet for oss i den frivillige ambulansetjenesten. Arbeidet i gruppen har vært konstruktivt og vi kan forvente et forslag ut på høring i Andre saker Vi har løpende kontakt med Justispolitikere og Justisdepartementet om viktige saker for Norsk Folkehjelp Sanitet. Vi har lagt spesielt stor vekt på tilskuddet til frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner. I tillegg fokuserer vi permisjonsreglement slik at mannskaper får rett til å delta på redningsinnsatser og forenkling av refusjonsordningen for redningsutgifter. 11

12 Aksjoner og beredskap Mange aksjoner - flere nye grupper Beredskapsåret 2013: Mange aksjoner Flere nye grupper Høyt aktivitetsnivå 12

13 Aksjoner og beredskap Mange aksjoner - flere nye grupper Beredskapsåret 2013 Mange aksjoner, flere nye grupper og høyt aktivitetsnivå. Aksjoner i ble igjen et travelt år for Norsk Folkehjelp sine redningsgrupper. 214 aksjoner er litt mindre enn i 2012, som var tidenes travleste år, men på nivå med Som alltid er det søk etter savnede personer som utgjør den største andelen av våre aksjoner, med over to tredjedeler av innsatsene. Oppdrag i kategorien assistanse person ble redusert med 50 prosent sammenlignet med 2012, men ulike vinterforhold og når påsken faller er ofte av stor betydning. Antallet skredhendelser har økt jevnt og trutt, noe som kanskje også har sammenheng med at vi har fått flere skredgrupper, og dermed dekker nye steder. I 2013 var det i region Øst det ble registrert flest aksjoner. Det var også her en liten nedgang sammenlignet med 2012, men betydelig flere enn tidligere år. I region Sør-Øst registrerte vi den største økningen i antall aksjoner, med nesten femti prosent flere aksjoner enn i Innenfor aksjonstypen søk etter savnet utgjorde søk etter personer i selvmordsrisiko nesten en fjerdedel. I tillegg var søk etter personer med demens nesten en femtedel. Til sammenligning var bare rundt 13 prosent av leteaksjonene etter personer som var involvert i en friluftsaktivitet når de ble borte. Resten av aksjonene var knyttet til en rekke ulike kategorier som barn, personer med autismelidelser, psykisk utviklingshemming eller andre problemstillinger. De mest aktive av våre redningsgrupper mottok mer en 40 alarmer fra politiet i Under mange aksjoner er det flere lag som deltar, men viktig en målsetning for tiden fremover må være at hvert enkelt lag klarer å stille en stabil mannskapsstyrke på de fleste aksjonene. Kurs, trening og øvelser gode trenden, og at alle lag klarer å gjennomføre søk og redningskurs en gang i året, og at vi trener jevnt året rundt. Kurset førstehjelp utenfor vei ble gjennomført i flere grupper. Dette er et kurskonsept som er skreddersydd for grupper som har oppdrag i kategorien assistanse person. Gruppene fikk utlevert utstyr, og gikk igjennom et sett med praktiske øvelser, samt noe teori. Casene i kurset kan også brukes til å arrangere temakvelder og redningstreninger. Vi er med i nødnett En av de viktige beslutningene som ble gjort i 2013 var da stortinget bestemte at de frivillige skulle inn i nødnett, og at staten skulle ta regningen. Endelig er vi sikret at vi får være med i nettet, noe som sikrer samhandling under aksjoner og som kan være avgjørende for pasienten. Prosessen går nå fort, og de første gruppene tar nettet i bruk allerede våren Resten av landet kommer fortløpende med, etter hvert som nettet bygges ut. Nye grupper Det ble etablert flere nye redningsgrupper i Norsk Folkehjelp i løpet av Blant annet fikk vi en ny skredgruppe i Rauland, som allerede har rykket ut på flere snøskredulykker. Utdanning Også under sentrale kurs i 2013 var det god deltagelse. Både på lederkurs operativ ledelse og instruktørkurs for søk og redningsinstruktører. Håper alle de som gikk kurs er tatt godt i mot, og at lokallagene klarer å utnytte disse ressurspersonene både under aksjoner og i kurs og opplæring. Det er registrert en oppsving i antall søk og redningskurs, treninger og øvelser. Dette er meget bra. Samtidig er det viktig at vi fortsetter den 13

14 Skredberedskap Skredberedskap i 2013 Aksjoner: Norsk Folkehjelp har i 2013 vært utkalt til 15 skredaksjoner. I to av disse aksjonene ble de skredtatte raskt lokalisert og gravd ut som resultat av kameratredning. Begge overlevde. Begge var skikjørere. Fire skredaksjoner har vært dødsulykker hvor til sammen seks mennesker har mistet livet. Tre av disse ulykkene rammet Troms politidistrikt i løpet av en periode på ti dager i mars. To skikjørere mistet livet under en topptur på Kattfjordeidet i Tromsø, en skikjører mistet livet under skikjøring utfor til alpinanlegget i Tromsø og tre scooterførere ble tatt av flere snøskred i en trang dal i Tromdalen på Senja i Troms. I årets siste skredulykke mistet en scooterfører livet under en scootertur i november i Narvikområdet. De resterende ni utkallingene har vært falsk alarm hvor det viste seg at ingen var savnet i skredet. Skredulykka i Tromdalen på Senja skulle vise seg å bli en av de mest omfattende og krevende ulykkene i Norge noen sinne. Innsatsen i skredet varte over fem dager og bød på store utfordringer i form av skredfare på vei inn til skredet og i ulykkesområdet og med svært utfordrende vær med snøbyger som pumpet inn over området. Skredet var utløst i en trang v-formet dal med store snømasser på bunnen. Sidene i dalen var på rundt 300 høydemeter med en bratthet på mellom I løpet av året har gruppene NF Tromsø, Rauland skredgruppe, NF Nesset, NF Midt- Troms, NF Ofoten, NF Nord- Østerdal og NF Harstad fått utkallinger til snøskred. Hele 11 av alle utkallinger til snøskred ble gjort i Region Nord hvor også alle dødsulykkene fant sted. Region Nord Fagutvikling: Norsk Folkehjelp fikk tilslag på en søknad til Ekstrastiftelsen om å gjennomføre et prosjekt ved navn Trygghet ved snøskredfare. Prosjektets formål er å øke folks bevissthet rundt snøskredfare og slikt sett virke forebyggende og minske antall ulykker relatert til snøskred. I tillegg har prosjektet som mål å styrke kompetansen til redningstjenesten og øke antall frivillige redningsmannskaper. Vegard Olsen fra Norsk Folkehjelp Tromsø ble i mai ansatt i stillingen som prosjektleder. Prosjektet har varighet på et år og avsluttes i mai Prosjektet har til nå resultert i blant annet utvikling av Temahefte Snøskred som skal fungere som Norsk Folkehjelps faglitteratur når det kommer til snøskredteori og redning i snøskred. Videre har prosjektet bidratt til at Norsk Folkehjelp har hatt en aktiv rolle som bidragsyter ved for eksempel Nordisk Konferanse om snøskred og friluftsliv i Sogndal og som medarrangør til Idrettskretsen i Troms eget skredseminar. Hver av disse konferansene samlet over 300 brukere av vinterfjellet for faglig diskusjon hvor målet om færre skredtatte stod sentralt. Først etter ti dager var området klarert og sikret nok til at det var forsvarlig å sende inn letemannskaper, og nesten to uker etter ulykken ble de tre savnede scooterførende funnet og fraktet ut av området, alle fra rundt seks meters dyp. Skredulykken rystet det lille lokalsamfunnet hvor alle kjenner alle. 14

15 Vår viktigste ressurs Den viktigste ressursen vi har er mannskapene som står i beredskap for å rykke ut på leteaksjoner og delta på førstehjelpstjenester. Det er stadig behov for å rekruttere inn nye medlemmer som ønsker å være aktive, ta våre kurs innen førstehjelp og redning og være disponible for redningstjenesten. I løpet av 2013 fikk vi tilskudd av to nye lag som kan være en del av vår samlede ressurs. Mannskapene er vår viktigste ressurs.illustrasjonsfoto Norsk Folkehjelp Kvænangen Kvænangen er den nordligste kommunen i Troms og grenser mot Finnmark Fylke. Kommunen har 1244 innbyggere og Burfjord er kommunesenter. Leo Olsen ble på stiftelsesmøtet valg som leder for laget. Han og resten av styret jobber med å få på plass økonomi og kurs så de kan bli operativ for redningstjenesten i løpet av Laget har ved årsskifte 65 medlemmer. De vil satse på redningstjeneste og beredskap i sitt lokalsamfunn. Behov for søk- og redningstjeneste Gjesdal i Rogaland fikk på ny eget lokallag i oktober Det tidligere laget ble lagt ned på grunn av manglende oppslutning, men gjenoppstod da åtte medlemmer fra Norsk Folkehjelp Jæren bestemte seg for å bryte ut og starte eget lag. Leder av laget heter Alexander Hope. De spesialiserer seg på å utføre søk- og redningsaksjoner. De har mål om at samtlige medlemmer skal utdannes til operative ledere, med kompetanse til å lede en søk- og redningsaksjon. Norsk Folkehjelp dekker hele Rogaland og Vest- Agder. De tror på at en profesjonell redningstjeneste gagner samfunnet, og for å profesjonalisere frivillige tjenester må også utdanning og egnethet tas i betraktning. Oppdragene den frivillige redningstjenesten får kan være ganske tøffe, og da er det viktig at mannskapene holder et høyt nivå. 15

16 Fagblad Sanitet Fagblad Sanitet er et fagtidsskrift for Norsk Folkehjelp Sanitet som primært er rettet mot redningsmannskaper, førstehjelpere, instruktører, ledere og frivillig ambulansepersonell i redningstjenesten. Bladet har som mål å formidle kunnskap, erfaringer og informasjon om redningsfaglige og førstehjelpsfaglige problemstillinger, nytt utstyr og materiell, samt om rammebetingelser for frivillig beredskap og innsats. Norsk Folkehjelp utga i nummer av Fagblad Sanitet. Fire var ordinære utgaver, og ett var spesialutgave lagd for fagkonferansen i april. Fagblad 1-13 Redningstjeneste og personer med økt selvmordsrisiko Fagblad 2-13 Nødnett - Staten dekker de frivillige Fagblad Spesial Spesialutgave for fagkonferanse sanitet 2013: Ekspedisjoner Fagblad 3-13 Opplæring for fremtiden Fagblad 4-13 Fjellsikkerhet i fokus 16

17 Temahefter Sanitetseneheten har utarbeidet flere nye temahefter i løpet av Sammen med nye kursmoduler er de med og løfter den faglige kvaliteten i organisasjonen. Temahefte snøskred Omfanget av friluftsliv i vinterfjellet har økt de siste årene og antall snøskredulykker har gått opp i takt med denne utviklingen. Den frivillige redningstjenesten er en primærressurs når det kommer til innsats i snøskred. Gjennom tildelte midler fra Extrastiftelsen har vi kunnet løfte skredberedskapen internt, og ett resultat er Temahefte snøskred som er laget for å gi grunnleggende kunnskap om snøskred og skredinnsats. Heftet gir innføring i vurdering av skredfare, snødekke, terreng og bratthet. Det tar også for seg en innføring i redningsinnsatsen i snøskred. Temahefte sanitetsungdom Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom engasjerer ungdom mellom 13 og 21 år. Hovedaktivitetene er innen aktivitetsområdene Førstehjelp-Redningstjeneste-Friluftsliv. Sanitetsungdom er et sted for å lære og få erfaring i trygge omgivelser. Samtidig legges det stor vekt på å ha det morsomt og sosialt. Temaheftet gir en beskrivelse av hva Sanitetsungdom driver med lokalt i sine grupper. Det gir også tips til aktuelle temaer og aktiviteter. Nasjonalt beskrives de leirer og kurs som tilbys. Tiltakskort: pasientoppdrag utenfor vei Tiltaksboken er en bok som er utviklet av Norsk Folkehjelp i samarbeid med Extrastiftelsen for bruk av våre redningsmannskaper på pasientbehandling utenfor vei. I denne tiltaksboken har de mest vanlige pasienttilstandene våre redningsmannskaper rykker ut til fått hvert sitt tiltakskort. I tiltakskortene er det beskrevet hva som er de vanligste symptomene, hvilke undersøkelser vi skal ha spesielt fokus på ut over A-B-C-D-E og hvilke tiltak som vi anbefaler. Den er lagd i et hendig A6 format med sider som tåler vann og spiralbinding. 17

18 Sanitetsungdom - ungdomsdemokrati Sanitetsungdommer fra hele landet møtes på Fagkonferanse Sanitet hvert år for å velge nasjonalt tillitsvalgte. Det var i 35 ungdommer samlet på Gardermoen i 2013 og disse representerte 15 lokale grupper. Under fagkonferansen er det god dialog mellom nasjonalt tillitsvalgte for sanitetsungdom og de lokale representantene. Gjennom gruppearbeid gis det viktige innspill til hva som bør prioriteres nasjonalt og hva som bør gjøres for å hjelpe lokalt. Det er viktig for Norsk Folkehjelp at ungdommene selv kan påvirke organisasjonen og spesielt det arbeidet som angår dem. Derfor er det også viktig at ungdommene selv velger tillitsvalgte til Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet. Fagkonferanse Sanitet er i tillegg til å være organisatorisk viktig, også en plass for faglig påfyll og erfaringsutveksling. På mange av fagbolkene er ungdommene sammen med sanitetsmannskaper og sitter igjen med samme faglige plattform. En ser mange sanitetsungdommer som det siste året har tatt steget over i sanitetsgruppene. Dette er flinke ungdommer som har med seg mye kompetanse og enkelt gjennomfører sanitetens opplæring og godkjenninger. Sanitetsgruppene får gode mannskaper men også unge mannskaper, noe som er viktig for fornying av organisasjonen. Bekymring for rekruttering til redningstjenesten kan også leses i stortingsmeldinger: «..Det er helt avgjørende at det gis utfordrende oppgaver som appellerer til befolkningens, og særlig unge menneskers, samfunnsengasjement. Oppgaven til sanitetsungdomsgruppene er å rekruttere nye medlemmer inn i bunn, slik at ikke gruppene faller sammen når hele årskull slutter samtidig. Ungdommene er veldig flinke på generell verving til organisasjonen, med imponerende tall som 110 nye medlemmer i løpet av sommerleiren. Sanitetsungdom fikk sitt eget temahefte i 2013 som har fått god mottakelse. Til og med sanitetsgrupper uten ungdomsgruppe bruker hefte som grunnlag for aktivitetskvelder og turplanlegging. Her kan lokale ungdomsledere hente tips og veiledning slik at en slipper for mye planlegging og administrativt arbeid. Ungdomsgrupper i Norsk Folkehjelp

19 Sanitetsungdom - Norge 19

20 Sanitetsungdom - vinterkurs Vintersamlingen for Sanitetsungdom er fra 2013 blitt et formelt kurs med egen fagplan som er godkjent av SUS. Innholdet er ikke mye endret fra tidligere men satt litt mer i system. Ungdommer som fullfører vinterkurset og som ellers viser seg godt egnet i vinterfjellet kan gå videre på sanitetens fagkurs snøskred og fagkurs snøskuter. Det er lokalt ansvarlige i sanitetsgruppene som tar ansvaret for disse tilpasningene og godkjenningene. Godkjent redningsmannskap blir en selvsagt ikke før en har tatt orienteringstesten og bestått søk og redningsopplæringen. Samt at en er 18 år. I løpet av fire dager på vinterkurs får deltakerne faglig påfyll innen snøskred, pasientbehandling, bekledning, overnatting og matlaging utendørs og mange skiturer. Det er grunnleggende ferdigheter som står i fokus, og en trenger ikke være Petter Northug i skisporet for å delta. Ungdommene får opplæring i trygge rammer, men får samtidig utfordringer og utvikler seg faglig. Vinterkursene blir arrangert i skolenes vinterferie, men ble flyttet til en langhelg i stedet for alle ukedagene. Dette medførte stort oppsving på deltakere i Tre kurs ble gjennomført, henholdsvis i Sirdal, på Rena og i Tromsø. Til sammen var det 27 deltakere på kursene. Det rettes en stor takk til lokale krefter i saniteten som gjorde gjennomføringen mulig og innholdsrik. 20

21 Sanitetsungdom - sommerleir Suksessen fra 2012 gjentok seg i 2013 og en måtte opprette venteliste for ungdommer som ønsket å delta på sommerleiren. I åtte dager var 24 deltakere og fire veiledere samlet på Høvringen ved Rondane. Nettopp nærheten til fantastisk natur fremheves som utrolig positivt fra deltakerne på leiren. Flotte dagsturer og overnattingsturer inn i Norges eldste nasjonalpark gir mange gode minner og bilder til å ta med hjem. For en tar ikke andre ting med seg fra en nasjonalpark. Den ene overnattingen ble ved Peer Gynt hytta i Rondane. Her ble det slått opp lavvoleir med tilhørende matlaging og leirliv. Tross utfordrende vær gikk halve gjengen til topps på Bråkdalsbelgen, som bare mangler litt på å være en meters topp. Samarbeidet med sanitetens sentrale kurs fungerte meget godt. Deltakerne på instruktørkurs søk og redning fikk trent seg på å lære opp «ekte» elever og ikke bare trent seg på hverandre. Og lederevnene på operativt lederkurs fikk «reelle» mannskaper som de skulle lede i innsats ute i felt. Til gjengjeld fikk ungdommene faglig påfyll, mye erfaring og kjent på hvordan det blir å være redningsmannskaper senere. Ungdommene var nok mest stolte av egen innsats på storøvelsen med 100 mannskaper i aktivitet. Sanitetsungdommene stilte gne søkelag som de selv ledet under øvelsen. Da det var disse lagene som gjorde funn av de savnede var det mange fornøyde sanitetsungdommer, og saniteten ble ikke mindre imponert over innsatsen. Det var ekstra stas med fint besøk på sommerleiren. Først kom styreleder Finn Erik Thoresen på besøk og fulgte med på aktivitetene. Han var tydeligvis stolt av sanitetsungdommene. Så dukket justis- og beredskapsminister Grete Faremo opp, og det i ett Sea King redningshelikopter. Helikopteret ble satt inn i en øvelse og ungdommen som ble heist opp i helikopteret smilte fra øret til øret. Etterpå ble det presentasjon av helikopteret og prat med mannskapene. I slutten av uken kom generalsekretær Liv Tørres og leder av SSU Live Kummen på besøk. Også de uttrykte at de var veldig imponerte over sanitetsungdommene på leir. 21

22 Sanitetsungdom - ungdomslederkurs Selv om sanitetsungdom har stort fokus på praktiske aktiviteter og er mest utendørs. Så er også organisasjonskunnskap og daglig drift nødvendig å være flink på. Hvert år arrangeres ungdomslederkurs med deltakere fra hele landet. Kurset ble i 2013 arrangert i Trondheim, men vil bli flyttet i 2014 i forsøk på å få flere deltakere, og lavere reiseutgifter. Det var 9 deltakere på kurset i I løpet av helgen som kurset varer er det mye fokus på aktivitetsplanlegging og gjennomføring. Målet med kurset er at deltakerne planlegger og gjennomfører aktiviteter lokalt når de kommer hjem. Under kurset gjennomføres aktiviteten sammen med en liten fjelltur slik at en kan se på kombinasjon av flere aktiviteter samtidig. Kontinuerlig rekruttering viktig! For å drifte en lokal ungdomsgruppe er det også nødvendig å fokusere på rekruttering av nye medlemmer. Dette arbeidet må gjøres kontinuerlig. En prater også mye om å respektere hverandre uansett etnisitet eller seksuell legning. I Norsk Folkehjelp skal en ha plass til alle som ønsker å delta på aktiviteter som er beskrevet i aktivitetsplattformen. Det er også fokus på daglig drift som økonomi og kommunikasjon ut til alle medlemmene. 22

23 Sanitetsungdom - høstleir Høstleirene ble også flyttet til langhelg i skolenes høstferie i stedet for alle ukedagene. I tillegg til SUS sin høstleir i Lysebotn, arrangerte Norsk Folkehjelp Andøy leir for lagene i Nord- Norge. Disse to leirene samlet til sammen 27 deltakere til flotte friluftsdager i høstfjellet. SUS vil rette en spesiell takk til Andøy som ordnet alt med leiren i nord. Høstleirene har uformelle rammer hvor en samles for å treffe gode folkehjelpsvenner, samtidig som en har fine aktiviteter. Selvsagt er fjellturer en viktig del av høstleirene, og en har stort fokus på bruk av kart og gps. På Andøya var ikke værgudene helt med på laget, slik at ungdommene fikk brynet seg med dårlig vær i perioder. En blir da bedre rustet til å kle seg skikkelig å klare seg utendørs selv i tøffe situasjoner. Ungdommene i Lysebotn i Rogaland fikk fantastisk høstvær med sol fra klar himmel og besøk av kuldegrader noen dager. Begge leirene var innom klatring/ rappellering slik at en fikk kjenne litt på høyde og mestring. Det var kanoturer, matlaging utendørs og overnatting utendørs. Som en kompensasjon for dårlig vær i nord fikk de tatt seg en tur i en svømmehall i nærheten. 23

24 Sanitetsungdom - studietur til Island Turen til Island med sanitetsungdommer i 2013 ble svært vellykket med svært fornøyde ungdommer som kom hjem igjen. Det var en fin gjeng på åtte ungdommer og tre voksne som reiste til sagaøya i vest. Ungdommene var plukket ut etter en åpen invitasjon gjennom Fagblad Sanitet. Norsk Folkehjelp hadde allerede opprettet kontakter på Island i forbindelse med tidligere besøk av sanitetsmannskaper. Og det var med stor varme og velkomst en ble tatt i mot også denne gangen. Sanitetsungdommene møtte likesinnede i til sammen tre lokale grupper på Island. Med samme aldersgruppe var det ikke lenge før tonen var løs og engelsken gikk knirkefritt. Under besøkene i de tre ungdomsgruppene fikk en være med på lokale aktiviteter. På Akranes hadde de organisert fjellklatring og rappellering, i naturskjønne omgivelser. At de fleste redningsgruppene der borte i tillegg har klatrevegger på sine stasjoner fikk nok noen misunnelser fra norske ungdommer. I Grindarvik ble det aktiviteter på sjøen. Først omvisning på redningsskøyter som ligger i døgnberedskap på frivillig basis. Deretter ble det testing av overlevelsesdrakter i sjøen med mye moro. Badetemperaturen er nok ikke det de skryter mest av der borte. Til gjengjeld har de varme kilder på land og den ene ungdomsgruppen ble med sanitetsungdommene til den Blå lagune utenfor Reykjavik. Turen til Island var inspirerende og lærerik. De har mange flere ungdomsgrupper (50 stk.) enn Norsk Folkehjelp og de er mye større (15-55 ungdommer i hver gruppe). Det var også fascinerende å se på redningsstasjonene og ikke minst utstyret deres. Fra store RIB-båter til tråkkemaskiner og superjeeps med store hjul. 24

25 Faglig dyktig sanitetsungdom Samtidig så er Norsk Folkehjelps sanitetsungdommer faglig flinke, har mye friluftserfaring og kommer til å bli flinke redningsmannskaper. Så en stod ikke tilbake på den personlige delen, som jo er den viktigste. Men en kan lære en del, blant annet å ha større fokus på voksenledere, ha voksenledersamlinger og gi dem mer status i organisasjonen. Sanitetsungdommene ønsker å invitere ungdommer fra Island til Norge i Bilde under: Testing av overlevelsesdrakter i sjøen med mye moro. Badetemperaturen er nok ikke det de skryter mest av der borte. 25

26 Prosjekter støttet av Extrastiftelsen Pasientbehandling utenfor vei Norsk Folkehjelp startet opp prosjektet Pasientbehandling utenfor vei i 2012 og ble avsluttet i Vi ønsket å sette i gang og gjennomføre dette prosjektet fordi vi så en markant økning i denne type oppdrag både henteoppdrag og leteaksjoner. Forventningene fra oppdragsgiver og publikum steg i takt med antall oppdrag. Behovet for å få standardisert denne type oppdrag var stort, slik at pasienter skulle få en god og kvalitetssikret behandling uansett hvor i landet skaden inntraff. For å kunne imøtekomme dette behovet, så var vi nødt til å gi våre lokale grupper økt faglig kompetanse slik at de kunne være i stand til å gjøre en enda bedre innsats enn tidligere. Målgruppe Den overordnete målgruppen for prosjektet var de personene som trenger vår bistand. I prosjektet ble målgruppen våre lokale redningsgrupper og lokale mannskaper som fikk styrket beredskap og høyere kompetanse innenfor denne type oppdrag. Finansiering Prosjektet har i sin helhet blitt finansiert via tilskudd fra ExtraStiftelsen. I tillegg har våre instruktører også bidratt med frivillig innsats for å undervise enkelte sanitetsgrupper. Utføring Runi Putten har vært prosjektleder for prosjektet. I startfasen innhentet vi statistiske data for å kartlegge hvilke typer skader og sykdommer som var mest hyppige for vår innsats innen redningstjenesten. Vi har utarbeidet prosedyrer, utstyrsanbefalinger og kursinnhold for oppdrag både sommer og vinter. Vi har gjennomført testkurs og testet materiell før endelig materiell anbefaling og kursplan forelå. Det har også blitt utarbeidet en operativ manual i tråd med de anbefalinger vi har foretatt. Det er gjennomført 2 nasjonale, ett regionalt og 10 lokale kurs. 5 grupper ble også trukket ut til å være testgrupper i 2013 vinter. Disse var Årdal, Jæren, Tromsø, Korgen og Tydal. Totalt fikk 80 personer opplæring og disse 5 lagene fikk tildelt materiell til bruk i denne type oppdrag vinterstid. Resultat Prosjektet bidrar til at flere mennesker får raskere og bedre hjelp, slik at liv og helse kan bli spart. Prosjektet har ført til standardiseringer på beredskap, utstyr, metodevalg og kompetanse innen pasientoppdrag utenfor vei. De frivillige redningsgruppene i Norsk Folkehjelp er bedre rustet til å møte morgendagens 26

27 utfordringer med økt oppdragsmengde, økte forvent ninger fra oppdragsgivere og publikum. Avslutningsvis ble prosjektet spilt inn til FORF (paraplyorganisasjon for alle frivillige redningsorganisasjoner) og det forventes at de andre frivillige organisasjonene også tilegner seg denne type kompetanse. Norsk Folkehjelp vil fortsatt jobbe for at prosjektet blir lagt til grunn for nasjonale standarder for all innsats utenfor vei når helikopterressurser ikke kan brukes. Norsk Folkehjelp har revidert utdanningsplanen og lagt inn dette kurset som et fagkurs for medlemmer i organisasjonen. All dokumentasjon i forbindelse med prosjektet vil bli gjort tilgjengelig for andre organisasjoner i FORF, slik at disse også får mulighet til å benytte seg av denne kompetansen. 27

28 Prosjekter støttet av Extrastiftelsen Snøskred Snøskred Snøskred er ikke noe nytt fenomen og har i Norge rystet små og store samfunn. I historiebøkene kan en lese om snøskred som har feid over hus og gård og drept både mann og dyr. Opp gjennom tidene er det registrert over 2000 omkomne i snøskred. Den støreste enkelthendelsen var i Oppdal i 1868 der 32 mennesker omkom. Snøskredene har alltid truet hus og gårder, men i senere tid er det en klar tendens til at de fleste dødsulykker forårsaket av snøskred skjer i sammenheng med fritidsaktiviteter. Omfanget av friluftsliv i vinterfjellet har økt de siste årene og antall snøskredulykker har gått opp i takt med denne utviklingen. Den frivillige redningstjenesten er primærressurs når det kommer til innsats i snøskred. For å kunne møte denne utfordringen har Norsk Folkehelp sett behovet for å utvikle og styrke skredmannskapene i de ulike lokallagene rundt om i landet. Norsk Folkehjelp søkte og fikk tildelt midler fra Extrastiftelsen for å kunne løfte skredberedskapen internt, men også for å kunne bidra i arbeidet med å formidle og håndtere skredproblematikken i et større samfunnsperspektiv. Vegard Standahl Olsen er et av Norsk Folkehjelps mest erfarne mannskaper innen snøskred og har over flere år bidratt til å utvikle snøskredberedskapen i Troms. Temaheftet Snøskred er laget for å gi grunnleggende kunnskap om snøskred og skredinnsats. Heftet gir en innføring i vurdering av skredfare, snødekke, terreng og bratthet. Det tar også for seg en innføring i redningsinnsatsen i snøskred. 28

29 Prosjekter støttet av Extrastiftelsen Fjellsikkerhetskurs for ungdom Fjellsikkerhetskurs for ungdom Mange ungdommer vokser i dag opp i lite friluftsorienterte hjem hvor erfaringer og kunnskap ikke lenger går i arv. Hvem tenker i dag på at mobiltelefonen ikke har dekning når en brekker foten under en kitetur? Hvem har med tørr ull og vindsekk som redder livet ditt når helikopter ikke kan hente deg etter ett fall under klatreturen? Og hvor mye er alt moderne utstyr verd når snøskredet dreper kompisen din momentant? Norsk Folkehjelp har gjennom støtte fra Exstrastiftelsen, helse og rehab fått muligheten til å utvikle prosjektet fjellsikkerhetskurs for ungdom som nettopp skal gi ungdommer de forutsetninger og kunnskaper som kreves for å kunne gjennomføre et moderne friluftsliv på en trygg og gjennomtenkt måte. Kurset som består av 5 moduler satt sammen til et kurs, tar for seg planlegging og forberedelse av tur, plan for sikkerhet og bruk av riktig utstyr, vurdering av terreng og valg av sikker rute. Også om ulykken skal være ute, blir deltagerne drillet på førstehjelp, evakuering og ivaretakelse av pasient og seg selv. Sammensatt er kurset fokusert mye på å unngå skader eller uhell og opptre på en sikker og planlagt måte, men en likeså viktig del hvor man lærer viktige ferdigheter om hva man gjør om ulykken skulle skje eller det dårlige været skulle slå til fra blå himmel. Sammen med kurset er det utviklet et temahefte som vil sammen med kurset skal gi en bred plattform for kunnskaper om forberedelser og sikkerhet ved aktivt friluftsliv. Gjennom prosjektet har det blitt fokusert på å nå ut til aktive friluftsinteresserte ungdommer. Man har i løpet av prosjektperioden i 2013 gjennomført to prøvekurs som har gitt gode erfaringer jamfør de målsettinger som har vært for prosjektet. 29

30 Prosjekter støttet av Extrastiftelsen Fjellsikkerhetskurs for ungdom Kurset tar for seg fem hovedmoduler som bygger på : 1. Planlegging av aktivitet/tur 2. Sikkerhet 3. Beredskap og innsats om noe går galt 4. Redning og evakuering av skadde 5. Nødleir i de tilfellene man ikke kan snu Kurset er bygd opp slik at det skal kunne kjøres både sommer og vinter med tilpasning etter aktivitet og årstid. Kurset skal kunne kjøres av lokale sanitets og ungdomsgrupper som en lokal satsning på forebyggende aktiviteter rettet mot friluftsinteresserte ungdom. 30

31 Aktiviteter Påskeberedskap Norsk Folkehjelp sine mannskaper var i løpet av påsken 2013 involvert i 25 aksjoner landet rundt. Det var svært varierende hva lagene fikk bryne seg på gjennom påsken Det var søk fra båt, gressbranner, snøscooterulykker, snøskred, savnede personer og akutte skader og sykdom på fjellet. Oppdragene i påsken var spredd over hele landet og over svært mange lag. Skredfare Skredfaren over Troms preget påsken To ganger i løpet av påsken rykket lag fra Norsk Folkehjelp ut på snøskred med dødelig utfall. I tillegg rykket våre lag ut på en rekke snøskred gjennom påsken. Snøskredfaren i Troms var spesielt stor denne påsken. Opplysningssentralen Opplysningssentralen var i 2013 lokalisert i Sirdal på Norsk Folkehjelp Jæren sin nye vaktstasjon. De siste 10 årene har sentralen vært lokalisert i Tromsø men SSU ønsket i år en endring. Da den nye vaktstasjonen til Jæren sto klar var det en egnet plass for Opplysningssentralen da det var telefonlinjer og internett. Vi ønsket også en nærhet til påskefjellet der aksjonene skjer. Opplysningssentralen jobber tett opp mot de lagene som er stasjonert i fjellet og ved havet i forhøyet beredskap i påsken. Rapporter på vær og føreforhold og hvilke aksjoner de har vært ute på er viktige opplysninger for sentralen samt å være støttespiller opp mot media under pågående aksjoner. Vi fikk mye saker i media i løpet av påsken. Vi fikk en del saker som omhandler folkeopplysning på trykk i riksdekkende aviser. Dette er saker der vi kommer med oppfordringer og kunnskaper folk kan ta med seg på tur i påskefjellet. Vi lanserte bland annet våre nye skredvettregler. Også under redningsaksjoner var opplysningssentralen tidlig i kontakt med media, for å gi de opplysninger vi kan gi media under en redningsaksjon og at de får vår vinkling på sakene. Dette ble en suksess under påsken. Når er jobben startet for å se hvordan påsken 2014 skal organiseres. SSU og Enhet for Redningstjeneste og Førstehjelp ønsker å takke Norsk Folkehjelp Jæren for stor gjestfrihet da vi fikk feire påske i lag med dem og deres beredskap 31

32 Aktiviteter Fagkonferanse sanitet Fagkonferanse Sanitet 2013 ble arrangert april og hadde hele 148 deltakere. De fikk med seg faglige oppdateringer og inspirerende historier. Børge Ousland holdt årets hovedforedrag. Han inspirerte med spennende foredrag fra sine ekspedisjoner i Arktis og Antarktis. Han fortalte om hvordan man kan forberede seg på å operere under ekstreme forhold. Grundige og gjennomtenkte forberedelser er nødvendig for å lykkes. Dette er grunnholdninger som også er viktig for å være dyktige rednings- og førstehjelpsmannskap. i forhold til personer med demens som blir savnet. Prosjektleder Erlend Aarsæther presenterte foreløpige resultater fra prosjektet for konferansen. En ny veileder som tar for seg problematikken vil presenteres i Under konferansen ble det også gjennomført representantskapsmøte. Live Kummen, ble valgt som ny leder til Sentralt Sanitetsutvalg og hun vil sitte som leder fram til Landsmøtet i Bilder: Børge Ousland (over) og Solvor Småkasin Solvor Småkasin fra Medical Mountaineering fortalte om deres tur til Nepal. Ekspedisjonen bidro med førstehjelp til lokalbefolkningen underveis. Under selve toppturen ble en av ekspedisjonsmedlemmene tatt av et snøskred og ble alvorlig skadet. Småkasin fortalte om hvordan de jobbet med begrenset utstyr og under utfordrende forhold med livreddende førstehjelp og evakuering. Ekspedisjonsmedlemmet ble tatt med til sykehus i Katmandu og berget livet. Norsk Folkehjelp har jobbet med fagprosjekt 32

33 Aktiviteter Sentrale kurs Sentrale kurs 2013 ble arrangert på Den Norske Fjellskolen, Høvringen i Rondane. Stedet ligger i Gudbrandsdalen og har flotte fjellområder i umiddelbar nærhet. 70 kursdeltakere møtte opp for å tilegne seg ny kunnskap, flere ferdigheter og knytte vennskap med nye mennesker. De naturskjønne omgivelsene gir de sentrale kursene en flott ramme, med mulighet til å benytte seg av fjellet som undervisningslokale. De enkelte kursene var flinke til å benytte seg av naturen til undervisning, øvelser og trening under hele uka. Det ligger naturlig for kursene som skal utdanne operative ledere og søk-og redningsinstruktører, men også kurset for førstehjelpsinstruktører fikk tatt naturen i bruk med å praktisere førstehjelp på tur. De ulike kursene hadde et godt samarbeid og det ble utviklet erfaringer og læring på tvers av de enkelte fagområdene. Målet med sentrale kurs er at deltakerne skal få den nødvendige kompetansen, vise at de kan fungere som instruktører/ledere med ulike metoder og rammebetingelser. Sentrale kurs ble avsluttet med en stor fellesøvelse hvor alle deltakere på de ulike kursene fikk testet sine ferdigheter innfor sitt fagområde. Besøk av justisministeren Daværende justis- og beredskapsminister, Grete Faremo besøkte årets kurs. Hun kom sammen med 330 skvadronen fra Rygge og var med på Ivrige instruktørkandidater førstehjelp en stor redningsøvelse. Ministeren fikk detaljert innføring i hvordan man gjennomfører en redningsaksjon i felt, og i tillegg fikk hun høre om hvordan Norsk Folkehjelp jobber med opplæring og faglig utvikling. En tydelig imponert ministerhadde følgende budskap til kursdeltakerne: Dere er en viktig del av den totale beredskapen - takk for at dere engasjerer dere. I 20123ble følgende kurs gjennomført: Instruktørkurs førstehjelp, Instruktørkurs søk og redning og Lederkurs Operativ ledelse Tidligere justis-og beredskapsminister, Grete Faremo besøkte sentrale kurs i Her får hun situasjonsbrief om hva som skal skje under øvelsen. 33