1. Tuberkulosekontrollprogram

Transkript

1 Styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR 1. Tuberkulosekontrollprogram Helse Sør-Øst RHF er etter Smittevernlovens 7-3 og Tuberkuloseforskriftens 4-3, pålagt å ha et tuberkulosekontrollprogram: Det regionale helseforetaket har det overordnede ansvar for etablering, tilrettelegging og oppfølging av det regionale tuberkulosekontrollprogrammet, jf. 2-1, 2-2 og 2-4. En arbeidsgruppe bestående av smittevernlege, pediater, infeksjonsmedisiner, lungelege, tuberkulosekoordinatorer i helseforetak, kommuneoverlege og bruker, samt spesialrådgiver fra Helse Sør-Øst RHF, har gjennom høsten 2012 og vår 2013 utarbeidet et tuberkulosekontrollprogram. Programmet er en del av den overordnede Smittevernplanen for regionen. Tuberkulosekontrollprogrammet ble, etter en høringsrunde, behandlet og godkjent av administrerende direktør den 4. juni då. I 2012 hadde Helse Sør-Øst 65,1 % av alle nye tilfeller av tuberkulose (tbc) i Norge. De siste 10 år har prosentandelen ligget mellom 61 og 66 %, og mellom 39 og 53 % av nydiagnostisert tbc tilfeller / pasienter i Helse Sør-Øst ble påvist i Oslo (kilde: MSIS). I Norge blir alle asylsøkere mottatt ved et ankomsttransittmottak lokalisert til Oslo-området hvor personer > 18 år blir værende fra tre til fem dager. Her utføres screening for tuberkulose. Screening og primærutredning av asylsøkere finner med andre ord sted på flere lokalisasjoner i østlandsområdet og dette gir spesielle utfordringer for helsetjenesten i Helse Sør-Øst. Etablering av et Tuberkulosekontrollprogram for Helse Sør-Øst oppfyller det regionale helseforetaket pålegg i lov og forskrift, samt sikrer befolkningen i regionen et godt og riktig behandlingstilbud for pasientgruppen. Programmet vil også kunne bidra til smitteoppsporing og smitteforebygging, og derigjennom bedre helsen i befolkningen. Side 1 av 7

2 2. Skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren Siden siste styremøte er følgende skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren: Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:1396 ( ) Innlevert: Til behandling Bent Høie (H): Hva vil bli gjort på kort og lang sikt for å øke operasjonskapasiteten innen nevrokirurgi ved OUS? Det er klare tegn på en alt for lav operasjonskapasitet innen nevrokirurgi ved OUS. Det fremkommer hvis en sammenlikner aktiviteten ved andre helseregioner og de lange ventetidene. Samtidig opplever disse pasientene en strykprosent på henholdsvis 22 prosent på OUS Rikshospitalet og 15 prosent på OUS Ullevål. Aktiviteten ligger så langt i 2013 på 3% under Situasjonen har stadig forverret seg, og ventetiden har økt for mange operasjoner fra 6 måneder i 2010, til 12 måneder i Jonas Gahr Støre: Oslo Universitetssykehus (OUS) er nærmest til å styre egen virksomhet, og ledelsen og styret ved sykehuset arbeider for å øke kapasitet innenfor rammene av Stortingets bevilgninger. Jeg har i forbindelse med spørsmålet innhentet en redegjørelse fra Helse Sør-Øst RHF om operasjonskapasiteten innen nevrokirurgi ved OUS. I redegjørelsen fremgår det at antall operasjoner innen nevrokirurgi ved OUS har økt gjennom hele 2000-tallet og frem til og med Deretter har det vært en utflatning i 2012 og hittil i OUS vurderer nå en fullstendig gjennomgang av fagområdet nevrokirurgi ved bruk av eksterne fagpersoner fra Skandinavia. En slik gjennomgang vil være et grunnlag for å sikre god ressursutnyttelse, riktig kapasitet og hensiktsmessig organisering. Helse Sør-Øst RHF opplyser at OUS allerede arbeider med flere konkrete tiltak som på kort og lang sikt vil bedre kapasiteten på området. Kortsiktige tiltak er planlegging for operasjoner på kveldstid og gjennomgang av operasjonsprogrammene for å sikre bedre forløp og reduksjon av antall avlysninger. I tillegg ser OUS nærmere på operasjons stuefordelingen ved Rikshospitalet med tanke på å gi nevrokirurgi høyere prioritet. På lengre sikt vil nytt akuttbygg som reises på Ullevål gi økt operasjonsstuekapasitet og intensivkapasitet. Nytt bygg vil være ferdig sommeren Ved Rikshospitalet pågår det prosjekter for etablering av to nye operasjonsstuer og seks nye postoperativ/ intensivplasser. Prosjektene er omtrent ferdig detaljprosjektert, men søknad til kommunal bygningsmyndighet gjenstår. Det forventes at de nye operasjonsstuene og postoperativ/intensivplassene er etablert sommeren OUS vurderer i tillegg å sette i gang et prosjekt for etablering av en tredje operasjonsstue ved Rikshospitalet, men dette prosjektet er ennå ikke fastsatt tidsmessig. Jeg legger til grunn at OUS tar utfordringene innenfor nevrokirurgi på alvor og gjør de nødvendige tiltakene for å bedre kapasiteten. Det nye stortingsflertallet har siden 2005 økt bevilgningene med 12 mrd. kroner og alle regioner er nå i balanse. Det gir økt mulighet til investeringer og forbedringer i pasientbehandlingen. Side 2 av 7

3 Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:1346 ( ) Innlevert: Besvart: av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre Sonja Irene Sjøli (H): Det vises til et oppslag i Aftenposten 21. mai 2013 om at brystkreftpasienter som fremdeles er under behandling, må vente flere måneder på mammografiundersøkelser, en undersøkelse som er en viktig kontroll etter operasjon. Brystkreftdiagnostisksenter ved OUS opplyser at ventetiden øker. I Prop. 1 S ( ), behandlet av Stortinget i desember 2012, står det at flaskehalser innen radiologi må reduseres, og at det må sikres tilstrekkelig kapasitet. Nå har statsråden til hensikt å følge opp? Det vises til oppslag i Aftenposten 21. mai 2013 om Brystdiagnostikksenter ved OUS og Prop. 1 S ( ) Jonas Gahr Støre: Jeg har i forbindelse med spørsmålet innhentet en redegjørelse fra Helse Sør-Øst RHF. I sin redegjørelse sier Helse Sør-Øst RHF blant annet: Helse Sør-Øst inngikk våren 2012 avtaler med private leverandører om kjøp av radiologitjenester. Kjøpet på 192 mill. kroner utgjorde til sammen undersøkelser per år innenfor modalitene MR, CT, ultralyd og konvensjonell røntgen. Det ble i avtalene ikke stilt eksplisitte krav til leverandørene om å etablere et mammografitilbud da kapasiteten ved helseforetakene ble vurdert som tilstrekkelig. Utviklingen den siste tiden har imidlertid vist at det i alle fall i Oslo er behov for styrking av kapasiteten. Helse Sør-Øst RHF er på denne bakgrunn i dialog med leverandørene og gjør en kartlegging av behovet samt helseforetakenes mulighet for å øke sin kapasitet. Avhengig av denne kartleggingen vil det bli vurdert behov for et tilleggskjøp av mammografiundersøkelser. En eventuell tilleggsanskaffelse kan gjennomføres relativt raskt (innen noen uker). Jeg viser til redegjørelsen fra Helse Sør-Øst RHF og forventer at det igangsettes snarlige tiltak, slik at denne pasientgruppen blir ivaretatt på en god måte. Skriftlig spørsmål fra Sylvi Graham (H) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:1295 ( ) Innlevert: Besvart: av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre Sylvi Graham (H): Hva vil statsråden gjøre for å bedre dekningen av øyespesialister i Follo-regionen spesielt og kommer man til å gjøre noe med antallet avtalespesialister generelt? Det er Helse Sør Øst som deler ut hjemler til avtalespesialister i Akershus, og tallenes tale forteller at disse ikke blir prioritert. I Follo-regionen har ikke antallet hjemler til øyespesialister blitt øket siden 1980 tallet, befolkningen har øket med omlag 30 % i samme tidsrom. På spørsmål fra Østlandets Blad svarer Helse Sør Øst at de ikke har noen planer om å utvide antallet hjemler. I Akershus er det totalt 20 øyeleger som har avtale med Helse Sør Øst. Fordelingen av disse synes ganske skjev. I Vestregionen av fylket er det en øyelege pr pasienter, på Romerike én pr innbyggere og i Folloregionen kun én pr innbyggere. sstilleren er kjent med at tidligere Helseminister Strøm Erichsen har tatt til orde for å bruke avtalespesialister mer. Mer bruk av avtalespesialister vil kunne avlaste sykehusenes avdelinger og representerer en nærhet til befolkningen som passer godt inn i den nye samhandlingstankegangen i helsevesenet. Det har videre lenge vært en stillstand i antall stillingshjemler, selv om antallet legestillinger i spesialisthelsetjenesten forøvrig har øket kraftig. Mer bruk av avtalespesialister vil være et viktig bidrag for å redusere helsekøene i landet. I Follo må man nå vente i omlag 6 måneder for en konsultasjon som man andre steder i fylket kan få på to tre uker. Jonas Gahr Støre: Jeg har blitt orientert av Helse Sør-Øst at øyelegedekningen i helseregionen samlet sett er tilfredsstillende. Samtidig eksisterer det enkelte variasjoner i øyelegedekningen internt i regionen, spesielt internt i fylker. Noe av bakgrunnen for fordelingen av hjemler og spredningen av disse har sin bakgrunn i at legespesialister Side 3 av 7

4 fram til 1984 fritt kunne etablere spesialistpraksis med rett til trygderefusjon. Når det gjelder dekningen av øyeleger i Follo, opplyser Helse Sør-Øst at denne må sees i sammenheng med tilbudene som finnes i nærheten. For eksempel har Romerrike, Asker og Bærum høyere øyelegedekning enn Follo. Det er også god øyelegedekning i Østfold. Pasientene kan fritt velge hvilken avtalespesialist de ønsker å henvises til og har mulighet til å gå til en annen spesialist med kortere ventetid dersom ventetiden er lang i Follo. Øyefaget er et fagområde i utvikling. Helse Sør-Øst melder at blant annet har innføring av nye behandlingsmuligheter og tilbud i øyefaget skapt et økt press på behandlingskapasiteten. Dette gjelder både for øyeavdelingene og avtalespesialistene. Injeksjonsbehandling av eldre pasienter med netthinnelidelser er et slikt eksempel, der en stor økning av pasienttilgangen til sykehus fører til at flere pasienter henvises til avtalespesialister, og at ventetiden derfor kan bli lang. Legestillingene har vært regulert gjennom et nasjonalt system med kvotefordeling av stillinger til helseregionene. Dette systemet avvikler jeg fra 1. juli i år. Det innebærer at regionene selv kan opprette nye legestillinger. De har de beste forutsetningene for å vurdere hvilken kompetanse det er behov for, og hvor denne skal lokaliseres. Avviklingen av systemet med kvotefordeling vil gi mer fleksibilitet og handlingsrom til å sørge for at befolkningen har tilgang på spesialisthelsetjenester på riktig sted og med riktig kapasitet. Avtalespesialistene er viktige bidragsytere i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten og bidrar til økt tilgjengelighet til tjenestene. Regionene vil framover stå friere til å vurdere om nye legestillinger skal opprettes i sykehusene eller som avtalespesialist. Helse Sør-Øst har informert meg om at de nylig har etablert en arbeidsgruppe som skal lage en handlingsplan for organisering, utvikling og lokalisering av tilbudene fra avtalespesialistene i helseregionen. Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:1203 ( ). Innlevert: Til behandling Borghild Tenden (V): På hvilke måter forsikrer statsråden seg at Bærum sykehus får tilstrekkelige midler til nødvendig vedlikehold og drift, og er statsråden enig i at det bør være stedlig ledelse ved hver avdeling på sykehuset? I et svar til spørsmålsstiller høsten 2011 skriver daværende helseminister, Anne-Grete Strøm-Erichsen: «Jeg kan forsikre representanten om at vi fortsatt har behov for et sterkt Bærum sykehus» (Dok. nr. 15:1968, ). Samtidig har Vestre Viken HF, stor frihet til å finne gode løsninger lokalt. Bærum sykehus skal være et lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling. Flere ved Bærum sykehus er nå bekymret for utviklingen ved sykehuset, blant annet fordi stillinger kuttes, det er mye gammelt utstyr, avdelinger svekkes og legges ned og flere funksjoner overføres til Drammen sykehus. Bærum sykehus sliter også med et betydelig etterslep på vedlikehold av bygningsmassen. Det mangler også stedlig ledelse på flere avdelinger blant annet avdeling for Medisinsk diagnostikk og avdeling for Intern Service. Stedlig ledelse har stor betydning for miljøet og motivasjonen og mangel på stedlig ledelse i flere avdelinger medfører at sykehusdirektøren ikke har full råderett over ressursene i sykehuset. Det skaper vanskeligheter i administrasjonen av sykehuset. Bærum sykehus har i dag et vedlikeholdsbudsjett på kr , mens dagens behov for vedlikehold er beregnet av Multikonsult til kr. 300 millioner. I følge prognosene risikerer Bærum sykehus å måtte legge ned dersom ikke vedlikeholdet gjennomføres. Summen av alt dette gjør Bærum sykehus til en mindre attraktiv arbeidsplass. I styringsdokumentet for Vestre Viken tillater man at klinikker som kommer ut med et positivt resultat kan beholde dette til investeringer i utstyr og kompetansehevning, men forutsetningen er at hele Vestre Viken går med overskudd. Det er lite trolig at helseforetaket vil gå med overskudd i overskuelig fremtid blant annet på grunn av bygging av nytt Drammen sykehus. Jonas Gahr Støre: Stortinget avgjør bevilgningene til sykehusformål. Stortinget har besluttet at bevilgningene gis til de fire helseregionene som igjen har sørge-for-ansvaret for innbyggerne i sin region. Tidligere var det ikke bevilget aktivitetsvekst og det var store underskudd. Nåværende Stortingsflertall har imidlertid valgt å øke bevilgningene med i alt 12 mrd. siden Som helseminister utøver jeg min styring av helseforetakene gjennom oppdragsdokument og foretaksmøter. Styrene for de regionale helseforetakene er ansvarlige for å sikre at befolkningen har tilgang til gode spesialisthelsetjenester innenfor de krav og rammer som er satt. Helse- og omsorgsdepartementet følger opp de regionale helseforetakene gjennom året med faste oppfølgingsmøter, månedlige rapporteringer og årlig melding. Side 4 av 7

5 Helseforetaksmodellen gir foretakene stor grad av selvstendighet til å avgjøre hvordan målene for virksomhetene skal nås lokalt. Jeg er opptatt av at Bærum sykehus fortsatt skal være et trygt og godt sykehus. Bærum sykehus er en del av Vestre Viken HF, og det er Vestre Viken HF som er ansvarlig for å fordele budsjettet internt i foretaket. Helse- og omsorgsdepartementet mottar månedlige rapporteringer fra de regionale helseforetakene på indikatorer på kvalitet, aktivitet, bemanning og økonomi. Denne rapporteringen er begrenset til helseforetaksnivå. Jeg er godt kjent med at det er utfordringer i Vestre Viken HF knyttet til å komme i økonomisk balanse. Samtidig er jeg kjent med at Helse Sør-øst RHF har satt av ekstra midler til vedlikehold i Vestre Viken i 2013, utover det ordinær fordeling av inntektene skulle tilsi. Helseforetakene har organisert seg på ulike måter, og det kan være situasjoner der det ikke er hensiktsmessig med stedlig ledelse på hver enkelt geografisk enhet. Dette mener jeg ledelsen ved det enkelte helseforetak er best egnet til å vurdere. Det avgjørende er at virksomheten velger en organisering som medfører klare ansvarslinjer både faglig og ledelsesmessig. Siste rapportering fra Helse Sør-øst RHF tilsier at Vestre Viken HF vil levere et positivt resultat i mars. Dette er bra, men det gjenstår fortsatt betydelige utfordringer. Helse- og omsorgsdepartementer følger situasjonen løpende, og jeg vil kalle inn Helse Sør-øst RHF sammen med Vestre Viken HF til et eget oppfølgingsmøte i nær framtid. Link til regjeringens side spørsmål til skriftlig besvarelse: 3. Avviklet avtaleforhold med Phoenix Haga Bakgrunn for saken Phoenix Haga(PH) deltok i siste konkurranse om løpende avtaler innen TSB i Helse Sør-Øst. PH var en av to tidligere avtaleparter som ikke nådde opp i konkurransen. Beslutningen ble brakt inn for tingretten av PH som ikke fikk medhold på noen punkter. Den andre avtaleparten brakte ikke saken inn for retten. Avtaleforholdet mellom Helse Sør-Øst RHF(HSØ) og PH utløp Det ble deretter inngått en avviklingsavtale gjeldende fram til , slik at alle pasienter kunne ferdigbehandles på PH. PH mente at dette var tilstrekkelig tid for å ferdigbehandle pasientene. Det går fram av avviklingsavtalen at dersom det skulle være behov for behandling ut over dette, skulle det meldes i god tid, slik at helseforetakene kunne finne alternative tilbud. PH meldte ikke fra om at dette var tilfelle. Ved avviklingsavtalen utløp mente PH likevel at 7 pasienter ikke kunne skrives ut til det kommunale tilbudet slik det var forutsatt. I forbindelse med sluttoppgjøret, sa HSØ seg da villig til å betale for ekstra bemanning i en periode på 2 måneder for å sikre god ivaretakelse av alle pasientene. Parallelt med dette har det ligget et økonomisk krav fra HSØ overfor PH pålydende kr Bakgrunnen for dette, var at PH i 2011 og første halvår 2012 ikke hadde klart å levere avtalt belegg på den opprinnelige avtalen. Som vanlig ble dette avregnet ved ytelsesavtalens utløp. Normalt vil leverandørene bli gitt mulighet for å kompensere for mangelfull leveranse med overbelegg i påfølgende ytelsesavtale, ev. gjort opp økonomisk gjennom tilbakebetaling. I dette tilfellet var etterbetalingskravet forholdsvis stort, samtidig som PH var i en uavklart situasjon. HSØ var derfor villig til å la kravet ligge til situasjonen ble avklart. Side 5 av 7

6 Brev til styret Det vises til brev av til styret i Helse Sør-Øst RHF hvor styret bes om å opprettholde sin innstilling fra 7. februar og at administrasjonen i Helse Sør-Øst RHF pålegges å gjennomføre styrets beslutning. Det er ikke riktig at det foreligger en slik innstilling eller beslutning. Det er ikke protokollført noen beslutning eller uttalelse fra styret om PH i dette eller senere styremøter. Administrerende direktør utredet også spørsmålet om juridisk grunnlag for ev å gi PH en midlertidig avtale inntil spørsmålet om en ev ny anskaffelse var avklart. Konklusjonen var at et slikt grunnlag ikke var til stede. HSØ har i denne saken hele tiden lagt til grunn det faktiske forhold at avtaleforholdet til PH opphørte , med avviklingsavtale fram til På forespørsel tydeliggjorde HSØ i møte med PH at det ikke var rettslig grunnlag for verken å inngå en ny midlertidig avtale eller å forlenge den tidligere avtalen. HSØ varslet også at man ønsket i å foreta et endelig økonomisk oppgjør og innkalte derfor til et nytt møte Vårt krav pålydende kr hadde da ligget ubetalt siden innbetalingsfristen I og med at avtalen var opphørt, ville ikke Phoenix Haga ha mulighet for å kompensere tidligere mangelfull leveranse. Samtidig var de i en vanskelig økonomisk situasjon. I stedet for å kreve skyldig beløp fullt ut, søkte vi derfor å komme PH i møte ved å redusere kravet. Det ble her bl.a. sagt at dette var knyttet til en endelig avvikling av avtaleforholdet/den forsterkede bemanning HSØ hadde sagt seg villig til å bidra til. Etter at siste utkast ble oversendt PH har HSØ, til tross for flere henvendelser, ikke fått noen tilbakemeldinger før brevet til styret i Helse Sør-Øst datert Ny anskaffelse PH viser til gjennomføring av en ny anskaffelsesprosess. Administrerende direktør vil presisere at det er ikke avklart om det vil bli en ny anskaffelse. Dette er hele tiden formidlet til alle interessenter. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ga alle de regionale helseforetakene følgende oppdrag i oppdragsdokumentet for 2013: Det er behov for en gjennomgang av den samlede kapasiteten innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og det bør vurderes om det er behov for en ytterligere kapasitetsøkning på feltet, særlig når det gjelder langtidsplasser drevet av ideelle organisasjoner. Administrerende direktør utarbeidet på denne bakgrunn et faktagrunnlag som ble oversendt fagrådet innen TSB i Helse Sør-Øst , med oppdrag om å gi en tilråding relatert til oppdraget fra HOD. Tilbakemeldingen fra fagrådet av til Helse Sør-Øst RHF tilsier at det er et behov for styrking av TSB bl.a. for å favne grupper med omfattende rusproblematikk som behandlingsapparatet ikke når i dag. Fagrådet peker også på mangel på avgiftningsplasser og lokalbaserte tilbud med døgnplasser for TSB-pasienter med samtidig psykisk lidelse. To av de tre brukerrepresentantene og en av de tre representantene for de private avtalepartnerne mente at også døgnbasert langtidsbehandling i regi av ideelle organisasjoner bør styrkes. Men ingen av disse fremhevet et særlig behov for plasser i terapeutisk samfunn - slik PH kan tilby. Ingen av representantene i fagrådet fra helseforetakene eller kommunene mente det bør kjøpes flere døgnbaserte langtidsplasser i regi av ideelle organisasjoner. De mente derimot at den videre oppbygging av behandlingstilbudene bør være lokalbasert i tett samarbeid med kommunene. Side 6 av 7

7 Helse Sør-Øst RHF vurderer det som hensiktsmessig å sende tilrådingen fra fagrådet på en begrenset innspillsrunde til brukerorganisasjonene, helseforetakene og avtalepartene. Flere av representantene i fagrådet har varslet at de vurderer å sende inn utfyllende merknader. Helse Sør- Øst RHF vil på denne bakgrunn avvente til begynnelsen av juli med å sende ut tilrådingen som vil ha innspillsfrist 1. september. Ventelister og fristbruddsstatistikk indikerer for øvrig at plassituasjonen har blitt bedre etter den siste anskaffelsen for den typen behandlingstilbud som PH kan tilby. Avslutning av avtaleforholdet Alle avtaleforhold mellom PH og HSØ er avsluttet. Dette er for øvrig tatt til etterretning av helse- og omsorgsministeren i vedlagt brev av som er svar på en henvendelse fra PHs advokat. HSØs vurdering av adgangen til å inngå en midlertidig avtale med PH tas også til etterretning og kravet om likebehandling av leverandører understrekes. Skyldig beløp, kr er ikke innbetalt. Kravet vil bli opprettholdt med avregning mot behandlingsoppgjør i siste del av avviklingsavtalen. Side 7 av 7