U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutvalget for lærerutdanning Det humanistiske fakultet

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutvalget for lærerutdanning Det humanistiske fakultet INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING torsdag 3. mars 2011, kl , rom 372, HF-bygget, 3.etasje. I Godkjenning av innkalling og saksliste II Godkjenning av protokoll fra møte III Orienteringssaker 1. Nytt medlem til PUHF våren 2011 Førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap, Ole-Jørgen Johannesen, er foreslått som medlem av PUHF våren Administrativ koordinator på integrert lektorutdanning med master i nordisk og integrert lektorutdanning med master i fremmedspråk (engelsk, fransk eller tysk). 3. Møte i storseksjonene i UH-Nettvest 4. Orientering fra Programstyrets møte 23. februar Orientering fra Praksisutvalget 24. februar Lærerutdanningskonferanse på Voss 14. og 15. februar 2011 Lærerutdanningskonferansen ble avholdt på Park hotell på Voss 14. og 15. februar. Et av de sentrale emnene som ble tatt opp her var Studentlekkasjen. Studentflyt og frafall i integrert lektorutdanning ved forsker Kristian Mjåland. Temaet: Samarbeid i lærerutdanning - behov, nytte og utfordringer ble også drøftet. Det er ønskelig å videreføre den årlige konferansen, men også å ha flere samlinger som er både sosiale og faglige. Tema kan blant annet være diskusjon av forskingsarbeid og utveksling av informasjon ved semesterstart. e-post post@hf.uib.no Internett Område hvor det er rom for å bedre samarbeidet er for eksempel praksis, og forsking og utviklingsarbeid. Det er også positivt om samarbeidet med Postadresse Postboks Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Sakshandsamar tel Saksbehandler Elisabeth Aase Sæther side 1 av 32

2 side 2 av 32 faginstituttene ved det enkelte fakultet kan bli bedre. Her vil det være ønskelig å skape møteplasser mellom studiefag og lektor- og adjunktutdanningen. Samarbeidet mellom institutt og fakultet kan gjerne skje gjennom utvekslinger, via for eksempel Wiki-løsninger. Utvekslinger kan gjelde undervisningsopplegg, retningslinjer og planer for ulike aktiviteter. Det kunne muligens også være interessant om fagdidaktikere og pedagoger gikk sammen om å utarbeide et felles årshjul. 7. NOSP103-L endringer i emneplanen fra høst 2011 Utvalg for undervisning og internasjonalisering (UUI) ved LLE behandlet på møtet 13. desember 2010 en sak om revidering av emneplaner for språkemnene på nordisk (UUI-sak 45/10), se brev 2010/8577 datert 8. februar I denne saken ble det mellom annet vedtatt endringer i emneplanen for NOSP103-L. De konkrete endringene for NOSP103-L: Regel om overgangsordning i høve til gammalt NOSP102 fjernast. Førelesingsmengda vert redusert - proporsjonalt med reduksjonen på NOSP103. Lengda på eksamenen vert redusert frå 6 til 4 timar, slik at omfanget vert proporsjonalt med eksamenen på NOSP103. I emneplanen for NOSP103-L foreslo språkmiljøet i tillegg å flytte kravet om EXFAC00SK Språk og kommunikasjon opp fra Tilrådde forkunnskapar til Krav til forkunnskapar. Undervisningsleder tilrådde derimot at EXFAC00SK blir stående som "tilrådde forkunnskapar", siden det alltid vil være noen studenter som har tatt førstesemesteremne før de starter på lektorutdanning, og som således får innpasset andre emner som erstatning for EXFAC00SK. Det blir derfor bemerket i brevet at: Ei eventuell avgjersle om å leggje inn krav om EXFAC00SK høyrer truleg heime i PUHF og Programstyret for adjunkt- og lektorutdanning ved UiB, heller enn ved LLE. 8. Nasjonal lektorkonferanse september 2011 Nasjonal lektorkonferanse vil bli avholdt i Trondheim 29. og 30. september PUHF har derfor sendt søknad til Det humanistiske fakultet om midler til å delta på denne konferansen. Det ble vektlagt i søknaden at det er viktig at PUHF deltar for å kunne utveksle og trekke veksler på erfaringer fra andre institusjoner som tilbyr lærerutdanning i Norge. Følgelig er det også viktig at det er både faglige og administrativt ansatte som deltar på konferansen, samt studentrepresentanter. Dette vil kunne være med å bidra til en positiv utvikling av lærerutdanningen ved HF. Subsidiært ble det søkt om at leder av PUHF og administrativ koordinator, samt en studentrepresentant får delta på konferansen.

3 side 3 av Svar fra Programstyret til PUHF angående pedagogenes besøksmodell PUHF oversendte sak 10/36 til Programstyret 13. desember Saken ble behandlet på Programstyrets møte 24. januar Her ble følgende vedtak fattet: Erfaringer fra prøveprosjektet oversendes praksisutvalget som tar dette med i arbeidet med å utvikle og forbedre modeller for praksis. Det ble understreket at på grunn av manglende praksisutvalg under praksisperioden høsten 2010, ble denne forsøksordningen tatt på fullmakt av programstyreleder. Det ble igangsatt som et engangsprosjekt, og det er ikke pr. dags dato planer om videreføring. Ordningen er evaluert og erfaringer herfra kan trekkes inn i praksisutvalgets arbeid med videreutvikling av praksisordninger. 10. NOSP200- og 300-nivå- endringer i emneplaner fra høst 2011 Utvalg for undervisning og internasjonalisering (UUI) ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE) behandlet i møtet 7. februar 2011 en sak om endring av emneplaner for språkemnene på nordisk 200- og 300-nivå (UUI-sak 7/11), se brev 2010/8577. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier har sendt endringsvedtaket til Programutvalget for lærerutdanning ved HF. Det fremgår av brevet at: Fagmiljøet i nordisk språk ønskjer større fleksibilitet knytt til undervisningssemesteret i nokre av emneplanane på 200- og 300-nivå, nærare bestemt NOSP211, NOSP212/NOSP312 og NOSP253/NOSP323. Målet er å ha grunnlag for å eventuelt kunne avlyse emne når undervisningsressursane er pressa. Det vil framleis vere ein del NOSP-emne (nordisk språk) på 200- og 300-nivå som ikkje får ei slik fleksibilitet og som derfor må reknast som faste: NOSP250, NOSP251, NOSP252, NOSP320, NOSP321, NOSP322. Emneutvalet for studentar på den integrerte lektorutdanninga vil bli påverka av eventuelle avlysingar av emna NOSP211 og NOSP323. Desse emna er valemne på den integrerte lektorutdanninga i 7. semester, men studentane har også andre emne å velgje mellom; to andre språkemne, i tillegg til eit emne i norrøn filologi og tre emne i nordisk litteratur; NOFI302 Spesialisert emne i norrøn filologi 1, NOLI311 Nordisk: Litterært masteremne C, NOLI320 Nordisk: Litterært særemne, NOLI322 Nordisk: Litterært masteremne B, NOSP211 Nordisk: Språk i Norden, NOSP320 Nordisk: Språkleg særemne, NOSP322 Nordisk: Namnegransking 2, NOSP323 Nordisk: Språksystemet Oppnevning av medlemmer til studiestyre ved Det humanistiske fakultet for perioden IV Saker

4 side 4 av 32 S11/8 NODI201: Endring i emneplanen (vedtakssak) S11/9 Emneplanendring - NORMAU651, Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling (vedtakssak) S11/10 Brev fra programstyret for adjunkt- og lektorutdanning vedrørende oppfølging av frafallsrapporten (vedtakssak) S11/11 Bekymringsmelding knytt til praksis i integrert lektorutdanning (vedtakssak) EVENTUELT V Heming Gujord Elisabeth Aase Sæther PROTOKOLL Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING torsdag 3. februar 2011, kl , rom 372 HF-bygget, 3.etasje. Til stede: Leder Heming Gujord LLE Ny representant ikke oppnevnt IF Tor Jan Ropeid AHKR Sven-Erik Grieg-Smith Visedekan for undervisning Jan Oldervoll (Leder av LUHF) Fra administrasjonen Hilde Hjertager Lund (observatør) Elisabeth Aase Sæther (sekretær) Ikke møtt: Studentrepresentant, IL Arne Tobias Staaby

5 side 5 av 32 I Godkjenning av innkalling og saksliste Det var en ny sak, sak 11/7 II Godkjenning av protokoll fra møte Protokollen ble godkjent uten merknader. III Orienteringssaker 1. Ny leder for Programutvalget for lærerutdanning ved HF våren 2011 Heming Gujord orienterte. Fagdidaktiker i norsk, Heming Gujord, vil være leder i PUHF våren 2011, mens fagdidaktiker i engelsk, Anne-Brit Fenner, har forskningstermin. Fenner vil være tilbake som leder av PUHF høsten PUHF takker Anne-Brit Fenner for svært god innsats som leder av PUHF våren 2010 og høsten Orientering fra Programstyrets møte 24. januar 2011 Jan Oldervoll orienterte. Frafallsanalysen i adjunkt- og lektorutdanningen ble behandlet på Programstyrets møte 24. januar Det humanistiske fakultet vil ikke gjøre så mye i forhold til denne rapporten på det nåværende tidspunkt, siden det er mulig at det vil komme et vedtak i april 2011 om at emner skal være på enten 10 eller 20 studiepoeng. Alle programmene inkludert integrert lektorutdanning må følgelig se på hvordan et slikt vedtak skal bli løst. Dette vil blant annet kunne få konsekvenser for de mindre emnene på integrert lektorutdanning. Saken om praksis som en del av skolebesøksuken ble også tatt opp i forhold til frafallanalysen. Studentene pekte på at de tidligere i studiet ønsker å kunne prøve seg i undervisningen. Svaret fra skolene har her vært at studentene må ha et visst faglig nivå før de kan undervise. Studentene ved integrert lektorutdanning ved HF har fremmet et forslag om praksis som en del av skolebesøksuken. På Programstyrets møte 24. januar 2011 ble det vedtatt å utvide skoleerfaringen til fire dager på 5. semester, men det er ikke snakk om praksis. Isteden bør studentene få mulighet til å delta i noen praktiske øvelser. Dette erstatter ikke praksis senere i studiet, men kommer i tillegg. Studieplaner og emneplaner for PPU må opp til revisjon. Først bør det imidlertid undersøkes hvor langt KD er kommet i arbeidet med den nye rammeplanen, slik at revisjonen blir i tråd med den. Ny representant til Gnist-utvalget er Hilde Hjertager Lund. 3. Svar fra HF: Dimensjonering av opptak til PPU høsten 2011 og våren 2012 Heming Gujord orienterte. Det humanistiske fakultet har meldt tilbake til Det psykologiske fakultet om dimensjonering av opptak til PPU høsten 2011 og våren 2012.

6 side 6 av Lærerutdanningskonferanse på Voss 14. og 15. februar 2011 Heming Gujord orienterte. Det vil bli arrangert Lærerutdanningskonferanse på Voss 14. og 15. februar Programsensor Andreas Lund vil kun delta 15. februar. Det vil derfor være viktig å få satt opp et møte mellom Lund og deltakerne fra HF denne dagen. 5. Nasjonal lektorkonferanse september 2011 Heming Gujord orienterte. Nasjonal lektorkonferanse vil bli avholdt i Trondheim 29. og 30. september Det er ønskelig med deltakere fra disiplinfagene, PPU, partnerskolene/praksisfelt. Konferansen er aktuell for både vitenskapelige og administrative ansatte, samt studenter. PUHF vil søke om midler til å delta på denne konferansen. 6. Tilbakemelding fra fagdidaktikerne ved HF til Jan Oldervoll på diskusjonsmodellen Heming Gujord orienterte. Syv av fagdidaktikerne har gitt tilbakemelding på diskusjonsmodellen etter møtet 26. november 2010 i brev av To av punktene som ble tatt opp i brevet var bortfallet av reell integrasjon, samt at masteroppgaven blir redusert til 30 studiepoeng i diskusjonsmodellen. Fagdidaktikerne ser imidlertid problematiske sider også ved eksisterende modell og ønsker derfor å utrede forbedringspotensialet i denne modellen. IV Saker S11/1 Utkast til semesterrapport for høsten 2010 fra PUHF (vedtakssak) Forslag til semesterrapport ble presentert for medlemmene av PUHF. Møtedeltakerne var positive til rapporten. Det var en merknad til semesterrapporten på s.10 under Evaluering av Erfaringsbasert master i undervisning med fordypning i engelsk og norsk. I første avsnitt bør følgende stå: På ENGMAU642 strøk to studenter til eksamen. Disse vil gå opp til ny eksamen i februar. På NORMAU642 var det en student som strøk og en som ikke møtte. Dette vil bli rettet i rapporten, samt at det vil bli gjennomført en språkvask av semesterrapporten før den oversendes til Lærerutdanningsutvalget ved HF. Vedtak: Rapporten oversendes til Lærerutdanningsutvalget ved HF med de justeringer som eventuelt kommer frem under møtet. S11/2 Programsamling for integrert lektorutdanning våren 2011 (vedtakssak) Det blir arrangert programsamling for integrert lektorutdanning ved Det humanistiske fakultet hvert vårsemester. Våren 2010 var det bare 14 studenter som møtte opp på programsamlingen ved HF. Høsten 2010 ble det

7 side 7 av 32 arrangert felles programsamling for studentene på integrert lektorutdanning ved HF og adjunkt- og lektorutdanningen ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet. Oppmøtet her var langt bedre. På denne bakgrunn ble det stilt spørsmål ved om det også våren 2011 kunne være ønskelig med en felles programsamling. PUHF anser programsamlingen som et svært viktig miljøbyggende tiltak, som kan være med på å forhindre frafall. Programsamlingen er viktig for å skape kullfølelse blant studentene på integrert lektorutdanning ved HF, samtidig som programsamlingen er viktig ved at lektorstudentene ved HF kan bli bedre kjent med studentene på adjunkt- og lektorutdanningen ved MAT-NAT. Vedtak: På bakgrunn av positive erfaringer fra høsten 2010 anbefaler PUHF at det blir tatt initiativ til felles programsamling også våren S11/3 Frafallsanalyse i adjunkt- og lektorutdanning (vedtakssak) Frafallsanalysen i adjunkt- og lektorutdanningen vil bli drøftet grundig på Lærerutdanningskonferansen på Voss 14. og 15. februar I første omgang vil derfor PUHF ta frafallanalysen til etterretning og komme tilbake til rapporten senere i semesteret. Det ble likevel tatt opp på møtet at det basert på frafallsanalysen ser ut til å være sammensatte årsaker som fører til frafall, som for eksempel organisatoriske problem og muligens problem med rekrutteringen. I den forbindelse ble det drøftet at enkelte studenter har opplevd negative holdninger til lektorutdanningen. Her er det imidlertid viktig å legge vekt på at en skal vurdere en utdanning på sine egne premisser. Den integrerte lektorutdanningen kvalifiserer til undervisning i to fag, og er følgelig et fullverdig tilbud. Denne utdanningen åpner dessuten for at det er mulig å skrive en master med fagdidaktisk vinkling. Negative holdninger til den integrerte lektorutdanningen kan føre til at studentene blir usikre og at det blir vanskeligere å skape en gruppefølelse. Det skal og må være stor takhøyde for faglig meningsbrytning blant universitetsansatte. Det er imidlertid ikke akseptabelt at ansatte og forelesere omtaler konkrete fagtilbud og studieprogram i negative ordelag overfor studentene. Dette kan få store konsekvenser, ikke minst for studieprogram som er i en etableringsfase. Vedtak: Programutvalget for lærerutdanning ved HF tar frafallsrapporten til etterretning og vil komme tilbake til rapporten senere i semesteret.

8 side 8 av 32 S11/4 Nytt medlem til Programutvalget for lærerutdanning ved HF våren 2011 (vedtakssak) Fagdidaktiker i norsk, Heming Gujord, har påtatt seg vervet som leder i PUHF våren 2011 inntil fagdidaktiker i engelsk, Anne-Brit Fenner, er tilbake fra forskningspermisjon. Ettersom Heming Gujord er leder i PUHF våren 2011 må det oppnevnes en ny representant til PUHF for våren Vedtak: Programutvalget for lærerutdanning ved HF ber om at Det humanistiske fakultet oppnevner en ny representant til PUHF. S11/5 Forslag til nedlegging av Lærerutdanningsutvalget ved HF (vedtakssak) Fakultetsstyret vedtok i møtet , sak 86/10, å opprette et studiestyre. På neste fakultetsstyre vil det derfor bli foreslått å legge ned Lærerutdanningsutvalget ved HF Studiestyret skal utnevnes av fakultetsstyret og ledes av visedekan for utdanning. Undervisningskoordinatorene foreslås som instituttenes representanter i studiestyret med studielederne som vara. Leder av Programutvalget for lærerutdanning ved HF vil være representert i tillegg til undervisningskoordinatorene. Studiesjef ved fakultetet blir sekretær og referater fra møtene skal fremlegges for fakultetsstyret. Det vil også bli oppnevnt to studentrepresentanter. Lærerutdanningen vil bli representert i studiestyret ved at leder for Programutvalget for lærerutdanning ved HF er medlem og administrativ koordinator er varamedlem i studiestyret. Visedekan for utdanning, Jan

9 side 9 av 32 Oldervoll, er leder for studiestyret. Programutvalget for lærerutdanning ved HF har forståelse for at Lærerutdanningsutvalget ved HF foreslås nedlagt i sin nåværende funksjon med få møter, og er positive til oppretting av et studiestyre. PUHF stiller likevel spørsmål ved at studiestyret blir rapporteringsorgan for programsensorene, da det tidligere har vært vanlig at programsensorrapporten først skulle behandles PUHF og deretter i LUHF. Vedtak: PUHF har forståelse for at Lærerutdanningsutvalget ved HF foreslås nedlagt i sin nåværende funksjon med få møter. Opprettelsen av et studiestyre, der undervisningskoordinatorene fra ulike institutter er representert sammen med leder for PUHF under ledelse av visedekan for utdanning, kan være et godt tiltak for å fremme kommunikasjon og reell integrasjon av fagdidaktikk og studiefag på HF. PUHF tar til etterretning at studiestyret blir rapporteringsorgan for programsensorene. S11/6 Møtedatoer for PUHF vår 2011 Det ble vedtatt møtedatoer for PUHF våren Vedtak: Torsdag 3. mars 2011 kl Torsdag 7. april 2011 kl Torsdag 5. mai 2011 kl Torsdag 9. juni 2011 kl S11/7 Mulighet for å ta eksamen i ENGDI201 (vedtakssak) Det er en student som mangler ett emne på 100-nivået i engelsk, som nå er begynt på 200-nivået i engelsk. Dette reiste en problemstilling i forhold til krav til forkunnskaper for ENGDI201 hvor det heter følgende: Minimum 60 studiepoeng i engelsk på 100-nivå i språk og litteratur inkludert 5 studiepoeng engelsk fagdidaktikk. Dermed blir det et spørsmål om studenten kan ta ENGDI201 uten å ha tatt alle emnene på 100-nivået som ENGDI201 forutsetter. PUHF la vekt på at hovedregelen er at 100-nivået må være bestått før studenten kan begynne på 200-nivået. Det ble lagt vekt på at denne regelen bør tolkes strengt, men at det kan være reelle hensyn som gjør at det i enkelte saker taler for at regelen kan fravikes. PUHF la derfor til grunn regelen kan fravikes etter godkjenning av særskilt søknad. En slik søknad må avgjøres av de faglig ansvarlige for det respektive faget. Vedtak:

10 side 10 av 32 Prinsippet om at emner på 100-nivå må være bestått før studentene kan begynne på 200-nivå, kan bare fravikes etter godkjenning av særskilt søknad. V EVENTUELT Det var ingen eventueltsaker. Heming Gujord Elisabeth Aase Sæther Vedlegg til orienteringssak 7: Vedlegg 1: NOSP103-L, Nordisk: Språkhistorie og talemål for integrert lektorutdanning. Emneplan gjeldande frå haust Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk NOSP103-L Nordisk: Språkhistorie og talemål for integrert lektorutdanning Nordic linguistics: Language history and spoken language for integrated teacher programme Studiepoeng 15 Undervisningssemester Haustsemesteret. Tredje semester for studentar som tek nordisk som fag I, og femte semester for studentar som tek nordisk som fag II. Undervisningsspråk Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukte i nokon grad. Studienivå 100-nivå, integrert lektorutdanning Krav til studierett Mål og innhald Opptak til Integrert lektorutdanning med master i nordisk eller framandspråk. Temaa på emnet er (1) norrønt språk, (2) språkhistorie, (3) dialektologi og (4) sosiolingvistikk. Regel om overgangsordning i høve til gammalt NOSP102 er teken ut.

11 side 11 av 32 Emnet skal saman med NOSP102 gje studentane eit felles utgangspunkt som dannar grunnstammen i det språklege nordiskstudiet, og som er naudsynt for norsklærarar, språk- og litteraturkonsulentar og andre som utøver yrke der språklege og litterære kvalifikasjonar er eit krav. Norrønt språk. Emnet skal gje ei innføring i norrønt språk, dvs. det norske og islandske språket i tida Studiet av norrønt skal gje kunnskap om viktige trekk ved fonologi (lydlære) og grammatikk og knyte dei til moderne norsk språkstruktur. Norrønt er originalspråket for den omfattande norrøne litteraturen, og lesing av ein kort prosatekst i normalisert språkform vil stå sentralt. Språkhistorie. Emnet skal gje studentane kunnskap om korleis norsk (og i nokon grad dei andre nordiske språka) har utvikla seg frå urnordisk til moderne tid. Talemål. Emnet skal gje kunnskap om viktige trekk ved den nordiske dialektsituasjonen (med hovudvekt på norske tilhøve), den geografiske utbreiinga av språkdrag og den historiske og sosiale bakgrunnen for dei. Eit utval norske målføreprøver skal studerast både fonologisk og grammatisk. Sosiolingvistikk. Studiet skal gje innsikt i sentrale sosiolingvistiske tema, som talemålsvariasjon, språkkontakt, språkleg identitet og språkhaldningar. Disiplinen skal skape forståing av språket som samfunnsfenomen og tilhøvet mellom språksamfunn og språkbrukar. Det vert lagt stor vekt på samanhengane mellom dei ulike delane

12 side 12 av 32 av emnet. Læringsutbyte/resultat Etter å ha studert emnet skal studentane kunne - lese og omsetje kjend norrøn prosatekst med hjelp av ordbok - gjere greie for hovudtrekk i norrøn fonologi og grammatikk - gjere greie for sentrale trekk ved språkhistorie og moderne dialektar - trekkje linjer frå norrønt språk til moderne norsk - bruke kunnskapane til å analysere og kommentere språkleg materiale i form av kjende norrøne tekstar og dialektprøver - drøfte ulike synsmåtar og analysemåtar i tilknyting til temaa i emnet - gjere greie for sentrale trekk ved sosial språkleg variasjon og sosiolingvistisk teori - trekkje linjer mellom dei ulike temaa i emnet - skrive både bokmål og nynorsk korrekt og godt Regel om overgangsordning i høve til gammalt NOSP102 er teken ut. Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar EXFAC00SK Språk og kommunikasjon. Undervisning og omfang Emnet har felles undervisning med NOSP103, men noko av undervisninga der er ikkje pensumrelevant for NOSP103-L. Førelesingar: om lag 34 timar. Førelesingsmengda redusert proporsjonalt med reduksjonen på NOSP103. Nynorskseminaret skilt ut frå oppgåveseminaret.

13 side 13 av 32 Oppgåveseminar: om lag 34 timar for studenten, med lærar til stades om lag halve tida. Nynorskseminar: 12 timar for studenten, med lærar til stades om lag halve tida. Skriftleg tilbakemelding på obligatorisk innleveringsoppgåve. Obligatoriske arbeidskrav Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar / 1. september. Ei kort innleveringsoppgåve på nynorsk etter at nynorskseminaret er avslutta. Oppgåvesvaret skal ikkje vere lengre enn 350 ord. Dersom studenten ikkje har levert eit tilstrekkeleg godt svar, må oppgåva leverast på nytt i klart betra stand. Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Den obligatoriske oppgåva er gyldig i eitt semester etter det semesteret ho vart gjennomført. Eksamenen er ei skriftleg prøve (skuleeksamen) på 4 timar. Eksamenen skal skrivast på nynorsk. Det er høve til å ta eksamen i vårsemesteret dersom obligatoriske arbeidskrav er innfridde i det føregåande haustsemesteret. Lengda på eksamenen redusert frå 6 til 4 timar, slik at omfanget vert proporsjonalt med eksamenen på NOSP103. Norrøn ordbok og norrønt bøyingsskjema er tillatne hjelpemiddel på den skriftlege prøva. Ved fastsetjinga av karakter vert det lagt stor vekt på om studenten skriv korrekt og godt.

14 side 14 av 32 Karakterskala Karakterskala A-F. Læremiddelomtale Undervisningsstad Pensumet tilsvarer om lag 650 sider av normal vanskegrad. Instituttet fastset pensumet. Bergen. Regel om overgangsordning i høve til gammalt NOSP102 er teken ut. Emneevaluering Kontaktinformasjon Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no 11/8 NODI201: Endring i emneplan (vedtakssak) I sak 2010/8602 fremgår det at Utvalg for undervisning og internasjonalisering (UUI) ved LLE behandlet en sak om endring i emneplanen for Fagdidaktikk i nordisk for integrert lektorutdanning -NODI201, på møtet 7. februar Revisjonen gjaldt hovedsakelig endring i obligatorisk aktivitet og læringsutbytte. Det fremgår av saken at det i emneplanen for NODI201 ble vist til skolebesøk. Det er ikke skolebesøk på 200-nivå på integrert lektorutdanning, jf. studieplanen for integrert lektorutdanning med master i nordisk. Det var derfor nødvendig å fatte et vedtak om å endre emneplanen. Denne saken ble meldt til Det humanistiske fakultet i januar I påvente av vedtak i saken, og etter avtale med fakultetet, ble informasjonen om obligatorisk aktivitet oppdatert fra og med våren Vedtak fra UUI i sak 11/11: Emneplanendring på NODI201 ble som følger: UUI vedtar dei foreslåtte endringane i emneplanen for NODI201. Vedlegg: Emneplan for NODI201 Gjeldande frå våren 2011 Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk NODI201 Fagdidaktikk i nordisk for integrert lektorutdanning Didactics of Norwegian language and literature

15 side 15 av 32 Studiepoeng 5 Undervisningssemester Vårsemesteret. Det sjette semesteret i lektorutdanningsprogrammet for studentar som tek nordisk som fag I. Undervisningsspråk Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukt. Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Bachelor Opptak til integrert lektorutdanning ved HF-fakultetet Emnet har to hovudområde: Språkutvikling og tekstforståing: kompetanse og danning Lesing, litteraturdidaktikk og teksthistorie Studiet skal vidareutvikle den fagdidaktiske kunnskapen studenten har frå 100-nivå og saman med djupare fagkunnskap, pedagogikk og praksis leggje grunnlag for djupare refleksjon og praktisk dugleik i undervisning i norskfaget i skulen. Emnet skal bidra til at studenten utviklar ein faglæraridentitet der han tek heile sin faglege basiskomptanse i språk og litteratur i bruk som ressurs i undervisninga. Læringsutbyte/resultat Etter å ha studert emnet skal studentane: Vise innsikt i tekstforståing, leseprosessar og språkutvikling Kunne bruke fagkunnskap, erfaring frå eiga undervisning og teoretiske perspektiv i pensumlitteraturen til å reflektere over norskundervisning og elevane si læring i faget Kunne lage undervisningsopplegg der arbeidsformer og arbeidsmateriale heng saman med innsikt i grunnleggjande fagforståing og i innsikt i læringsprosessar i norskfaget Vise innsikt i korleis norskfagleg kunnskap kan utviklast på ulike måtar i høve til ulike elevgrupper, på ulike nivå og i ulike skuleslag og studieprogram. Vise innsikt i eigen faglærarrolle, korleis fagkunnskapen kan nyttast i kommunikasjon med elevar og gjennom iscenesetjing av læringssituasjonar og tilrettelegging for læring.

16 side 16 av 32 Krav til forkunnskapar Minimum 60 studiepoeng i norskfaglege emne på 100- nivå i språk og litteratur inkludert 5 studiepoeng nordisk fagdidaktikk. Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Førelesingar: 12 timar fordelt på seks veker (ein dobbelttime i veka) Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september. Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer For å kunne gå opp til eksamen må studentane ha lagt fram eit fagleg innlegg. Spesifikasjonane vert fastsette i undervisningsplanen for kurset. Studentar som er utanlands i semesteret får eit alternativt opplegg for obligatorisk aktivitet etter avtale med faglærer. Eksamensforma er sju dagars heimeeksamen med oppgjeve emne, ca. sju sider. Retningsliner for oppgåva vert gitt i studiet. Instituttet avgjer målforma på eksamen ved loddtrekning. For skriftleg eksamen kunngjer instituttet målform seinast ei veke før eksamen. Som ved alle skriftlege eksamenar i nordiskfaget vert rett og god språkføring vektlagd. Studentar som er utanlands i semesteret har same eksamen som dei andre studentane med mindre det finst kompatible fagdidaktikkeiningar der dei er. Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F der F er stryk. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium gjev framlegg om spesifisert pensumliste i emnet. Pensum for NODI 201 utgjer om lag 400 sider av normal vanskegrad. Bergen

17 side 17 av 32 Emneevaluering Kontaktinformasjon Studentane skal evaluere undervisinga i tråd med instituttet sine retningsliner og UiB sitt kvalitetsikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Tlf: Forslag til vedtak: Emneplanen for NODI201 vedtas uten merknader. 11/9 Emneplanendring - NORMAU651, Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling (vedtakssak) I sak 2011/2389 oversendt til Det humanistiske fakultet 15. februar 2011 fremgår det at Utvalg for undervisning og internasjonalisering (UUI) ved LLE behandlet en sak om endring i emneplanen for fellesemnet Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling, NORMAU651 på møtet 7. februar Det ble også gjort noen justeringer i studieplanen for Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i norsk. Undervisningssemesteret for emnet NORMAU651 ble endret fra semester til semeseter, slik at arbeidet med fellesemne går inn i arbeidet med masteroppgaven. Denne endringen skal også gjelde for studentene som ble tatt opp på programmet høsten Justeringene i emneplanen kommer som resultat av drøftelser i de relevante fagmiljøene, og er i samsvar med tilsvarende justeringer som er gjort for masterstudiet i engelsk. Bakgrunnen for endringene blir forklart nærmere i brev fra fagdidaktiker i norsk, Endre Brunstad: Til UUI-møtet 7. februar 2011 Endring i NORMAU651 og studieplan for Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i norsk Brev frå Endre Brunstad Emnet NORMAU 651, "Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling", er eit obligatorisk kurs i studiet Erfaringsbasert master i undervisning. Det viser seg at det praktiske opplegget som har vore skissert i emneplanen, bryt med ein del intensjonar og formalitetar som gjeld programmet som heilskap, og at det difor er trong for nokre justeringar. Då Utdanningsutvalet 13. januar 2010 vedtok hovudskissene for det erfaringsbaserte masterstudiet, fylgde ein innstillinga frå ei arbeidsgruppe som kom med ein rapport om 18. desember, jf. vedlegg, og der er det spesifisert at kurset "Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling" går inn som del av arbeidet med masteroppgåva, og at det i omfang svarar til 15 studiepoeng.

18 side 18 av 32 I den eksisterande studieplanen og i emneplanen for NORMAU651 bryt ein med desse intensjonane. Der går det sistnemnde kurset inn som ekstraarbeid medan studentane skal ta ulike fagspesifikke kurs, og det skal vere avslutta før arbeidet med masteroppgåva tek til. I og med at NORMAU svarar til 15 studiepoeng, vil ein her få eit arbeidskrav på til saman 135 studiepoeng, i og med at kurset skal føregå samtidig som ein tek 60 studiepoeng fagkurs og før ein byrjar på 60 studiepoeng-masteroppgåve. Ein må med andre ord heimle kurset "Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling" i arbeidet med masteroppgåva, og det vil seie at arbeidet med NORMAU må gå inn i det eine semesteret for masteroppgåvearbeidet. Dei justeringane som er gjorde i den vedlagde emneplanen kjem som resultat av drøftingar i dei relevante fagmiljøa, og dei er i harmoni med tilsvarande justeringar som er gjorde for masterstudiet i engelsk. Det er òg gjorde nokre justeringar i studieplanen. Endre Brunstad Vedtak fra UUI i sak 12/11: Emneplanendring på NORMAU651 ble som følger: UUI vedtar dei foreslåtte endringane i emneplanen for NORMAU651 og studieplan for Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i norsk. Det ble presisert i sak 2011/2389 at Senter for etter og vidareutdanning (SEVU) får kopi av endringsvedtaket til informasjon. Vedlegg 1 til sak 11/9: Vedtatt i UUI 7. februar Oversendt fakultetet 15. februar 2011 Emneplan for NORMAU651 gjeldande frå hausten 2011 Emnekode Emnenamn Studiepoeng Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald NORMAU651 Fellesemne: Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling Emnet inngår som obligatorisk del av arbeidet med masteroppgåva, og svarar i omfang til 15 studiepoeng. Gjennomgåande emne i studiet frå 2. til og med 5. semesteret. Norsk. Dansk og svenska kan òg verte nytta. Master Opptak til masterstudiet i undervisning med fordjuping i nordisk ved Det humanistiske fakultet. Studiet skal danne grunnlag et for studentane si forståing for faget, fagdidaktiske utfordringar og profesjonsutvikling, og

19 side 19 av 32 førebu problemstillingar og tilnærmingar som kan utviklast vidare i ei masteroppgåve. Emnet skal avsluttast med ei prosjektskisse for masteroppgåva. Emnet inngår som innleiande del av masteroppgåva. utan studiepoeng.. Studenten skal leggje opp eit individuelt pensum og på bakgrunn av dette skrive ei prosjektskisse som førebur masteroppgåva. Studenten får rettleiing undervegs og skal leggje arbeidet fram på prosjektseminar. Ein føreset at studenten òg er med på drøftingar av planane til medstudentar. Læringsutbyte/resultat Studenten skal kunne reflektere over eigen praksis i skulefaget i lys av teoretiske perspektiv og nyare forsking kunne reflektere over eigen profesjonsidentitet som norsklærar/engelsklærar utvikle kunnskap om krav til masteroppgåva, form og innhald kunne orientere seg i forsking på område som er relevante for oppgåva kunne samle inn relevant forskingsmateriale meistre akademisk skrivedugleik presentere og diskutere prosjektplanar Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Opptak til Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i norsk eller engelsk Ettersom studiet har eiga finansiering, er omfanget av undervisninga til ein kvar tid avhengig av tilførte midlar. Det omfanget som er omtalt her, kan difor verte redusert om finansieringa ikkje strekkjer til. Undervisninga i fellesemnet vil vere knytt til fagsamlingar i løpet av semesteret. Ordinær undervisning har eit omfang på om lag 24 timar, og i tillegg kjem arbeidsseminar og nettbasert arbeid på om lag 24 timar. Frammøte til samlingane er obligatorisk. Konkretisering av dei obligatoriske kursoppgåvene går fram av semesterplanen. Vurderingsformar Ei rettleidd prosjektskisse til masteroppgåva med eit omfang på ord. Rettleiing frå ein faglærar er obligatorisk. Prosjektskissa skal ha ei overordna problemformulering og klår

20 side 20 av 32 avgrensing av temaet, gjerne òg arbeidshypotesar. Det skal gjerast greie for relevant metode/modell, kjelder og mogeleg datagrunnlag. Prosjektskissa skal dokumentere kjennskap til relevant faglitteratur og ha eit utkast til bibliografi. Det skal skisserast ein framdriftsplan for masteroppgåva. Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Ved sensur av emnet nyttar ein stått/ikkje stått Studentane pliktar å skaffe seg kjennskap til den faglitteraturen som deltaking i undervisning, obligatoriske aktivitetar og prosjektskisseskriving krev. Den ferdig innleverte prosjektskissa skal ha ei litteraturliste som speglar det teoretiske, metodiske og faghistoriske grunnlaget for masterprosjektet. Bergen Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@lle.uib.no Vedlegg 2 til sak 11/9: Vedtatt i UUI 7. februar Oversendt fakultetet 15. februar 2011 Studieplan for Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i norsk. Gjeldande frå hausten 2011 Namn på Studieplan for Erfaringsbasert master i undervisning studieprogrammet med fordjuping i nordisk Studiepoeng 120 Undervisningsspråk Norsk. Dansk og svensk kan og bli nytta Studienivå Master Opptakskrav Søkjarane må ha allmennlærarutdanning med minst 60 studiepoeng i norsk/ nordisk, eventuelt ein bachelorgrad der det inngår minst 60 studiepoeng i norsk/nordisk og praktisk pedagogisk utdanning eller tilsvarande. Krav til opptak er vidare minst to års relevant undervisningserfaring frå skulen. Undervisning og omfang Opptakskrav er i høve til 5 i Forskrift om krav til mastergrad Ettersom studiet har eiga finansiering, er omfanget av undervisninga til ein kvar tid avhengig av tilførte midlar. Det omfanget som er omtalt her, kan difor verte redusert om finansieringa ikkje strekkjer til.

21 side 21 av 32 Studiet er organisert som eit deltidsstudium der ein føreset at det vert avlagt eksamen i 15 studiepoeng pr. semester. Normert studietid er 3,5-4 år. Undervisninga er organisert som kombinasjon av nettkommunikasjon og samlingar. Det vert tre samlingar à to dagar i semestret Sjå elles opplegg for einskilde emne i studiet. Mål og innhald Masterstudiet i undervisning med fordjuping i nordisk språk og litteratur er eit toårig studium der målet er å vidareutdanne allmennlærarar for mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskulen og for oppgåver i den vidaregåande skulen. Gjennom masterstudiet skal studentane tileigne seg teoretisk og erfaringsbasert kunnskap og dugleik som kan bidra til å utvikle deira kompetanse for å undervise i norsk i grunnskulen. Studiet har ei innretning som er relatert til praksis i skulen, og det er ei overordna målsetjing å kunne byggje bru mellom erfaringskunnskap frå norskfaget i skulen, den forskingsbaserte disiplinkunnskapen i nordiskfaget og den fagdidaktiske kunnskapen. Alle emne i studiet skal bidra til auka dugleik og refleksjon i høve til å undervise faget og kunne leggje til rette for at elevar kan lære i faget. Studiet er praksisnært og masteroppgåva skal vere fagdidaktisk. Programmet har tre delar: fellesemne, fag/ fagdidaktiske emne og masteroppgåve. 1. Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling fellesemne som tilsvarar 15 studiepoeng inngår utan studiepoeng ( semester) 2. Faglige/ fagdidaktiske emne på 200 og 300 nivå, 45 stp. 3. Vitskapleg metode og vurderingsteori, fellesemne 15 stp. 4. Forskingsbasert, fagdidaktisk masteroppgåve 60 stp Studiet vil gi ei innføring i vitskapelege arbeidsmåtar og forskingsmetodar knytte til masterfaget, og inneheld trening i sjølvstendig arbeid med faglege oppgåver. Studiet skal dessutan gi ei grunnleggjande forståing av norskfaget i ein samfunnsmessig og kulturell samanheng. I studiet vert det lagt vekt på å utvikle kompetanse til vidare fagleg og profesjonell utvikling, slik at studentane kan bidra til å vidareutvikle norskfaget. Såleis er det eit mål å fremje

22 side 22 av 32 kritisk refleksjon og samtalekulturar kring fag, undervisning og læring. Studentane skal gjennom det faglege innhaldet få møte fordjupingsemne både innanfor nordisk språk og litteratur og fagdidaktikk slik at dei kan få eit teoretisk grunnlag for å gå vidare med masteroppgåvene. Fordjupingsemna er forskingsbaserte. Læringsutbyte/ resultat: A) Fagleg kunnskap Studentane skal ha tileigna seg ein høg fagkompetanse innanfor språk og litteratur ha utvikla ein fagdidaktisk kompetanse som gir innsikt i norskfaglege problemstillingar relevante for arbeid som norsklærarar ha kjennskap til teoriar om språk, språklæring og kommunikasjon ha innsikt i litteraturteori og litterær metode, og kunne bruke slik kunnskap i eiga tolking og i undervisning kunne diskutere og presentere grunnleggjande problemstillingar knytt til norskfagets danningspotensial og samfunnsoppdrag kunne planleggje og gjennomføre eit norskfagleg masterprosjekt på ein sjølvstendig og systematisk måte i tråd med gjeldande forskingsetiske normer B) Tilrettelegging for elevars læring i faget Studentane skal kunne undersøkje læring i eige klasserom i norskundervisninga ved hjelp av fagkunnskap og fagdidaktisk teori og presentere refleksjon over dette. kunne vurdere læremiddel og arbeidsformer i norsk i høve til alle dei ulike emna i skulefaget, og kunne grunngi val og vurderingar i høve til eige fagsyn. Obligatoriske emne og spesialisering I programmet inngår obligatoriske emne i språk (15 studiepoeng), litteratur (15 studiepoeng), fagdidaktikk (15 studiepoeng) og innføring i teori og metode (15 studiepoeng). I tillegg kjem masteroppgåva på 60 studiepoeng. Emnet Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling er eit obligatorisk emne som strekkjer seg

23 side 23 av 32 frå 2. til og med 5. semester. Prosjektskissa for masteroppgåva skal vere stått i dette emnet før sjølve arbeidet med masteroppgåva tek til. Rekkjefølgje for emne i studiet Studiet er organisert som eit deltidsstudium der føresetnaden er at studentane tek 15 studiepoeng i kvart semester Masterstudiet med fordjuping i nordisk har følgjande emne: 1 semester( haust): NORMAU 642 : Litteraturteori og metode for master i undervisning med norsk (15 stp.) 2. semester ( vår): NORMAU641: Språkkunnskap for erfaringsbasert master i undervisning (15 stp) 3. semester( haust): NORMAU 643: Nordisk fagdidaktikk for master i undervisning (15 stp.) 4. semester ( vår) fellesemne: Vitskapeleg metode og erfaringsdeling (15 stp.) Gjennomgåande semester, fellesemne: NORMAU 651: Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling (15 stp. av NORMAU 650) semester: NORMAU 650: Erfaringsbasert masteroppgåve i undervisning ( norsk) (60 stp.) Undervisnings -metodar: Undervisninga er forskingsbasert og omhandlar det teoretiske grunnlaget for faget, så vel som fagets metodar. Studenten skal gjennom studiet få møte ulike undervisningsmetodar, t.d. førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåver, skriveoppgåver, rettleiing og praktisk bruk av digitale verkty. For nærmare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane. Ein viktig del av arbeidet i studiet vil skje gjennom nettbasert kommunikasjon Eit gjennomgåande trekk ved undervisninga skal vere å kombinere tileigning av fagleg kunnskap med kompetanse i å kunne leggje til rette for elevars læring og utvikling. I tillegg til den undervisninga som vert tilbydd, vert

24 side 24 av 32 Obligatoriske aktivitetar: studentane oppmoda om også sjølve å organisere eigne kollokviegrupper og skrivegrupper. Frammøte til samlingane er obligatorisk. For å få godkjent masteroppgåveprosjektet må studenten skrive ei prosjektskisse på 5 10 sider som vert godkjend av rettleiaren og lagt fram og forsvart av studenten på eit seminar. Prosjektskissa skal vere godkjent i samband med fellesemnet Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling som vert avslutta i fjerde semester av studiet. Vurderingsformer: Karakterskala eller greidd/ikkje greidd Det er obligatorisk med rettleiing på masteroppgåva, og studenten må skrive kontrakt med ein rettleiar i løpet av det siste semesteret før arbeidet med sjølve masteroppgåva tek til. I studiet inngår varierte vurderingsformer: For nærmare informasjon om vurderingsformer, sjå emneplanane for dei einskilde emna. Masteroppgåva vert etterfylgd av ein munnleg eksamen. Fagemne og masteroppgåva blir vurderte etter karakterskalaen A-F. Fellesemnet Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling blir vurdert som stått / ikkje stått. Obligatoriske aktivitetar vert vurderte med godkjent/ ikkje godkjent. Krav til progresjon i studiet Oppnådd kompetanse for vidare studium Yrkesvegar Evaluering Programansvarleg Emna i kursdelen må vere gjennomførte og greidde, og gjennomsnittskarakteren på dei fire emna i kursdelen må ikkje vere dårlegare enn C for at studenten skal kunne ta til med skriving av sjølve masteroppgåva i det femte semesteret av studiet. Prosjektskissa knytt til fellesemnet Prosesjon, refleksjon og erfaringsdeling må også vere greidd før arbeidet med sjølve masteroppgåva tek til. Studentane vil etter fullført toårig masterstudium få lektorkompetanse. Fullført og greidd studium kvalifiserer til tittelen lektor i norsk med høve til å undervise i trinnet i grunnskulen og i vidaregåande utdanning. Studiet kvalifiserer òg for arbeid med norskfaglege tekstar og arbeidsoppgåver i andre samanhengar. I tillegg vil studiet kvalifisere for doktorgradsstudium ved relevante program. Evaluering blir gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem. Det kan nyttast ulike evalueringsformer. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium. Det humanistiske fakultetet. Universitetet i Bergen.

25 side 25 av 32 Administrativt ansvarleg (institutt/senter og person) Forslag til vedtak: Emneplanen for NORMAU651 vedtas uten merknader. 11/10 Brev fra programstyret for adjunkt- og lektorutdanning vedrørende oppfølging av frafallsrapporten (vedtakssak) Det humanistiske fakultet mottok 2. februar 2011 brev fra Programstyret for adjunkt- og lektorutdanning vedrørende oppfølging av frafallsrapporten. Her blir Det humanistiske fakultet og de ulike fagmiljøene (fagdidaktikk og pedagogikk) bedt om å komme med tilbakemelding på tiltak i lys av frafallsanalysen til Programstyret innen 17. mars Dette gjelder både tiltak generelt, men også på syv spesifiserte punkter, se vedlagte brev: Det psykologiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det humanistiske fakultet Institutt for pedagogikk Referanse Dato 2010/13245-HILLU Brev fra programstyrtet for adjunkt- og lektorutdanning vedrørende oppfølging av frafallsrapporten På møte i programstyret for adjunkt- og lektorutdanning den 24. januar ga fakultetene muntlig tilbakemelding på hva som er tenkt gjort i lys av frafallsrapporten. Programstyret gjorde følgende vedtak: Fakultetene bes etter behandling i sine respektive LU- utvalg komme med en skriftlig tilbakemelding til programstyret innen Programstyret vil i henhold til fakultetenes tiltak, gjøre vedtak om tiltak som Programstyret har det koordinerende ansvaret for. Programstyret sender brev til fakultetene med forespørsel om tilbakemelding på konkrete tiltak i lys av frafallsanalysen. I tråd med vedtaket ønsker programstyret en skriftlig tilbakemelding fra fakultetene og de ulike fagmiljøene (fagdidaktikk og pedagogikk) vedrørende tiltak generelt, men ber spesielt om tilbakemelding på følgende punkter:

26 side 26 av Tiltak for å få til en tettere individuell oppfølging av hver student 2. Tiltak for å sikre en fast kontaktperson ved fakultetene 3. Tiltak for å styrke posisjonen til den integrerte lektor/adjunktutdanningen i fagmiljøene. 4. Tiltak for å unngå reduserte emner 5. Tiltak for å lage samarbeid opprette fellesemner mellom fagdidaktikk og pedagogikk 6. Tiltak for å styrke samarbeid med skolene i planlegging av skoleerfaring og av praksis 7. Tiltak for å gjøre pedagogikk- og fagdidaktikkemner mer relevant i forhold til skolen Det gjøres oppmerksom på at programstyret også ønsker tilbakemelding på tiltak som ikke står nevnt ovenfor. Kari Smith programstyreleder Hilde Hjertager Lund programkoordinator Kopi: Eli Neshavn Høie Hege Sygna Frode Randal Ronald Worley Inger Marie Hatløy Det samfunnsvitenskaplige fakultet Forslag til vedtak: Oppfølging av frafallsrapporten På møte i Programstyret for adjunkt- og lektorutdanning den ble det gjort vedtak om at respektive underutvalg på fakultetsnivå skulle gi tilbakemelding om eventuelle tiltak i lys av frafallsrapporten. Programstyret ønsker tilbakemelding på sju spesifikke punkter: 1. Tiltak for å få til en tettere individuell oppfølging av hver student 2. Tiltak for å sikre en fast kontaktperson ved fakultetene 3. Tiltak for å styrke posisjonen til den integrerte lektor/adjunktutdanningen i fagmiljøene. 4. Tiltak for å unngå reduserte emner

27 side 27 av Tiltak for å lage samarbeid opprette fellesemner mellom fagdidaktikk og pedagogikk 6. Tiltak for å styrke samarbeid med skolene i planlegging av skoleerfaring og av praksis 7. Tiltak for å gjøre pedagogikk- og fagdidaktikkemner mer relevant i forhold til skolen PUHF kommenterer de aktuelle punktene enkeltvis: 1. Ideelt sett kan det være ønskelig med mentorordninger for å sikre individuell oppfølging av hver enkelt student. Det er imidlertid særlige utfordringer knyttet til en slik ordning, da ikke minst med tanke på ressurssituasjonen. En annen utfordring ligger i studiemodellen, der studentene i det integrerte løpet møter fagdidaktikk som emne først i sitt 3. semester. Ifølge frafallsrapporten faller de fleste studentene av i overgangen mellom 2. og 3. semester. Det vil være svært krevende å ha individuell oppfølging av studenter før man møter gjeldende studentgruppe i undervisningssammenheng. Studenter bør imidlertid oppfordres til å oppsøke ansatte i deres treffetid, uavhengig av hvilket studienivå de befinner seg på. Man bør vurdere tiltak for å gjøre treffetidsordningen mer kjent for studentene. Mastergradsstudentene på det integrerte løpet vil være en stor ressurs for begynnerstudentene med tanke på erfaringsoverføring. Mentorordninger kan også vurderes på studentnivå, da eventuelt som en fadderordning. Her kan også vurderes organiserte kollokviegrupper for studenter på det integrerte løpet under ledelse av mastergradsstudenter innenfor samme studieløp. Et argument mot det siste tiltaket er at mastergradsstudentene allerede har en presset studiesituasjon der undervisning, arbeid med mastergradsavhandling og praksis løper parallelt. 2. Det er svært viktig at lærerutdanningene har en velfungerende administrativ støttefunksjon. Denne funksjonen ligger hos administrativ koordinator som har lærerutdanningen som sitt viktigste ansvarsområde. Administrativ koordinator fungerer da også som fast kontaktperson ved fakultetene. Det er primært her denne støttefunksjonen ligger. Sett fra de ansattes side fungerer denne ordningen godt. Man kan eventuelt vurdere tiltak for å gjøre det mer kjent for studentene at administrativ koordinator også fungerer som deres faste kontaktperson. 3. Frafallsrapporten dokumenterer at den integrerte lektor/adjunktutdanningen har blitt omtalt i uheldige ordelag i kommunikasjon mellom enkelte vitenskapelig ansatte og studenter. Dette har bidratt til å skape uro og usikkerhet hos studentene og er svært uheldig og kritikkverdig. Gode kommunikasjonslinjer mellom fagdidaktikere og vitenskapelig ansatte i studiefagene kan bidra til å forebygge dette. Det må her understrekes at den integrerte lektorutdanningen på HF er et studieløp som må vurderes på sine egne premisser, som et profesjonsstudium som leder fram til fullverdig mastergradskompetanse innenfor de respektive fag. Den integrerte lektorutdanningen er videre en viktig rekrutteringsarena for mastergradsstudenter, både når det gjelder prosjekter med fagdidaktisk vinkling og andre relevante vinklinger. I en situasjon der høgskolene med sin GLU-utdanning ( årstrinn) har begynt å utdanne faglærere i en tofagsmodell, kan det ha svært negative følger om universitetene ikke videreutvikler sin egen lærerutdanning. Denne nye konkurransesituasjonen bør gjøres kjent i fagmiljøene. 4. Ifølge Frafallsrapporten har studenter ytret misnøye med at de møter reduserte emner i sine respektive fagstudium. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan man kan unngå denne problematikken i gjeldende ressurssituasjon. Her finnes ikke ressurser til å tilby egne fagemner til studentene på det integrerte programmet, og