Svinebønder i klemma. side

Transkript

1 Svinebønder i klemma side 11

2 Sprayfo smågrismelk+ Grisemor For mange unger i kullet? Mambo blander frisk melkeerstatning med en eller to timers mellomrom. Arbeidsbesparende fôring av inntil 14 grisunger. Utviklet for Sprayfo smågrismelk pluss. Ta vare på flere grisunger - bruk Mambo grisemor og Sprayfo smågrismelk. Flere som overlever! Sprayfo fremmer en aktiv immunitet. Bedrer fôropptaket og øker fravenningsvekten. Automix Hjelp etternølerne frem med Mambo Automix. Fukter smågrisfôret til en passe grøt. Henges på innredningen. Sensorkontroll i krybben sikrer friskt fôr. Enkel justering. Ideelt som tilskudd i fødebingen. Hjelp etternølerne frem med Automix. Kadavervogn Rustfritt stål Ny modell kadavervogn. Bredde: 45 cm Staldren Et effektivt tørrdesinfeksjonsmiddel til storfe, gris, sau, geit og hest Staldren Staldren Staldren Staldren Staldren Staldren Staldren Staldren Staldren støver ikke, absoberer fukt og reduserer sjenerende lukt ved at det binder ammoniakk. etser ikke på gulv og innredning. minsker luftfuktighet og dermed risiko for luftsmitte. lett å spre og kan brukes mens dyrene er i binge eller bås. er dokumentert ikke giftig, dvs. verken hudirriterende eller helseskadelig for dyr og mennesker. reduserer livsbetingelsene kraftig for flue- og loppelarver. er ph-nøytralt og dermed meget skånsomt overfor omgivelsene, fremmer et giftfritt miljø. er effektivt bakteriedrepende, og har dokumentert virkning mot f.eks. e-coli bakterier, salmonella, capylobacter, tarmbrann Type A, aspergillus og stafylokokker. brukes også til kjæledyr fra hamsteren på barneværelse til hesten i stallen. Vanligvis brukes det gram Staldren pr. m². Første uke med nye dyr eller ved problembinger spres det tre ganger ukentlig, og deretter en til to ganger om uken. Som hovedregel er Staldren effektivt så lenge det kan ses (rød farge). Nyhet Schurr børste til gris Sikker, ren og hygienisk Tekniske spesifikasjoner: 60 rotasjoner pr. minutt. Vekt: 110 kg. Motor: 230 V Strømforbruk: 0,30 kw Nærmeste forhandler på 2 svin 7/2009

3 fagkonsulentene: e r f a r i n g - k u n n s k a p - f l e k s i b i l i t e t - k v a l i t e t - u t v a l g NRF49-RUDI NY: Hans Wold (Øst) Ola Rognlien (Øst) Kristian Hotvedt (Sør) Harald Borre (Sør) Kjetil Olsen (Vest) Einar Myhr (Midt) fagkompetanse; svin Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov! -ta kontakt for prosjektering og tilbud; F O R M E R I N F O, S E V Å R W E B : f j o s s y s t e m e r. n o Øst 2634 Fåvang Tlf: ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf: sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf: vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no BYGG 2634 Fåvang Tlf: bygg@fjossystemer.no I-mek - Kompetanse - Løsninger - Produkter - Montering - Service - Optimalisering Ventilasjon Med korrekt styring av temperatur og luftfuktighet etter forhåndsbestemte verdier oppnås bedre trivsel og mindre risiko for sykdommer i besetningen. Vifter for kanalog veggmontasje Alle typer friskluftinntak Reguleringsutstyr Optimalt miljø reduserer problemene med kondens og korrosjon. Ta kontakt med en av våre spesialister på svin svin 7/2009 3

4 i n n h o l d N R. 7 / Å R G A N G Avl og semin Genetikk som påvirker rånesmak kartlegges 8 Avlsmålet for yorkshire oppgraderes 33 Funksjonalitet må inn i avlsverdien 34 Fint å komme sammen 35 Bygg og inventar To sløyfer med dusjanlegg 36 Diverse Fôring og stell Helse Stolt som en trønder [styremedlemmets sak] 6 To tanker i hodet samtidig [direktøren direkte] 10 svinejournalen gram i tilvekst på smågrisen 18 Taper 100 gram tilvekst per dag 20 Slik gjør Haugland det 21 Åpner for noe egenmedisinering 6 Opplevde utbrudd av smittsom lunge- og brysthinnebetennelse 22 Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse et økende problem? 24 APP i nabolandene 25 I disse svineinfluensatider 28 Stadig nye trusler mot svinehelsa 29 Kan man sikre seg ved hjelp av testing av dyr? 31 Risikoanalyse kort bakgrunn 31 Internasjonalt Svineord i Mexico 26 Leder Økonomi, data og driftsledelse Svinekjøttprisen må opp [leder] 5 Nye trusler mot svinehelsa [leder] 5 Bonden i skvis 11 Vi tærer på egenkapitalen nå 13 Grisingsprosenten; nøkkelfaktoren som varierer 16 Hold styr på drektighetskontrollen [ingris aktuelt] 38 Forside: FORDAMPER: Alle andre plusser på økte kostnader i fakturaene sine. Salgsinntektene våre greier ikke å holde tritt med utviklingen, og da går det ut over gardsbedriftens egenkapital, konstaterer Mari Østbye på Eidsvoll. [Foto: Tore Mælumsæter] Fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: Telefaks: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Mai Liss Grimsrud Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: Telefaks: e-post: arne-henrik@oae-as.no Layout og produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 10 Pris: kr 560, for medlemmer kr 660, for ikke-medlemmer kr 330, for studenter/elever Postgirokonto: Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss! Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Administrerende direktør Rolf Ole Tomter / Organisasjonssjef Asbjørn Schjerve / Informasjonssjef Wenche Helseth / Overveterinær Peer Ola Hofmo / Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Fag- og seminsjef Målfrid Narum / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre (1530) lør søn

5 l e d e r Svinekjøttprisen må opp Det må være rom for å øke prisene på matråvarer i et høykostland som Norge. Fram til i sommer har også Nortura strukket seg temmelig langt for å holde produsentprisene oppe. I ettertid ser en kanskje at en har strukket seg litt for langt, samtidig som en over tid har bygd opp et system med litt for lange linjer og litt for stor avstand mellom eiere og administrasjon. Det er mange som blør for dette i dag, og vår oppgave er ikke å strø salt i såret. En mer langsiktig og bærekraftig strategi må meisles ut, og mange jobber nå nettopp med dette. Alle, ikke minst svinekjøttprodusenter, er tjent med at kjøttkonsernet kommer seg velberget og styrket gjennom krisen. Akkumulert på årsbasis ligger engrosprisen på svinekjøtt nå 60 øre under målprisen, men det er som kjent ikke den produsentene lever av. Som vi dokumenterer i en annen artikkel i denne utgaven av Svin, så er gapet mellom engrosprisen og det bonden faktisk får utbetalt atskillig større enn dette når underpris og avgifter er trukket fra. I tillegg har fôrprisene løpt løpsk, noe vi har skrevet utallige artikler om i Svin, og også andre variable og faste kostnader øker i primærproduksjonen. Arbeidsvederlaget i næringa damper vekk. Vi ser at landbruksministeren retter søkelyset mot dagligvarebransjen når det gjelder marginer og prispåslag i butikkene. Mens aktørene i bransjen har bygd seg opp den ene millionformuen etter den andre, for ikke å si milliardformuer, så opplever vi at stadig flere enkeltprodusenter nå tærer på oppspart kapital for å holde hjulene i gang. Mange jobber mer eller mindre gratis. Også i sekundærleddet, slakte- og foredlingsindustrien, er konkurransen hard og marginene små. På sikt er ikke dette bærekraftig for noen. Derfor må en lykkes med å rydde grundig i alle kroker, slik at det igjen blir mulig å holde tritt med den generelle kostnadsutviklingen uten å måtte tære på oppspart kapital. «En må lykkes i ryddeprosessen, slik at det igjen blir mulig å holde tritt med kostnadsutviklingen uten å måtte tære på oppspart kapital» Nye trusler mot svinehelsa Helsa til norske griser er svært god i internasjonal sammenheng. Men helsesituasjonen er under stadig press, og derfor bruker vi mange sider på temaet i denne utgaven av bladet. Nye trusler vil gi utbrudd av nye sjukdommer. Det er om å gjøre å være best mulig forberedt kunnskapsmessig, praktisk og mentalt. Slik er også tankegangen bak den nye medisinavtalen mellom veterinær og dyreeier som KSL snart sender ut til husdyrprodusentene. Etter vårt syn må det være fornuftig at en åpner for at dyreeier kan utføre noe egenmedisinering i besetningen på klart definerte vilkår. Dette er et følsomt område, og vi trenger et regime som tåler åpenhet og innsyn. Det vil styrke respekten for reglene. Nå må myndighetene følge opp dette, og sørge for at det snarest mulig kommer på plass et sentralt medisinregister som pålegger alle veterinærer å rapportere hva som blir brukt. Det betyr at nødvendige midler må bevilges til datasystemer som håndterer slike registreringer i praksis fra 1. januar svin 7/2009 5

6 h e l s e Ny medisinsavtale i KSL Åpner for noe egenmedisinering Nå kan veterinær og dyreeier inngå medisineringsavtale som åpner for at dyreeieren kan utføre noe egenmedisinering i besetningen. KSL-Standarden er nå revidert og vil bli sendt ut til alle husdyrprodusenter i begynnelsen av oktober. Den største endringen er at veterinær og dyreeier nå kan inngå en medisineringsavtale. Under klart definert forutsetninger gir en medisineringsavtale dyreier anledning til å utføre noe egenmedisin i besetningen. All medisinsk behandling er fortsatt veterinærens ansvar, og dyreeieren har ingen rett til å kreve å få behandle egne dyr. Loven åpner imidlertid for at eieren på bestemte vilkår og etter avtale med veterinær kan behandle egne dyr. Diagnosen skal være stilt av veterinær, ved klinisk undersøkelse av dyret eller etter telefonkonsultasjon. Forutsetningen for å få mulighet til å foreta delegert medisinsk behandling er blant annet at ; Det foreligger en skriftlig avtale (medisineringsavtale) mellom dyreeier og avtaleveterinær. Denne avtalen vil maksimalt gjelde i 30 dager, og dyreeier skal føre medisinregnskap på godkjent skjema. Avtaleperioden avsluttes med en kontroll av veterinær og en evaluering av gjennomført medisinering. Det er utarbeidet en plan for forebyggende helsetiltak Dyreeier skal ha fått tilstrekkelig opplæring i bruk og oppbevaring av medisin. Første slaktedato skal være oppført på helsekortet og behandlet gris over 50 kg skal være tydelig merket. All medisinbruk føres på helsekort og skal innrapporteres i Ingris når det blir lagt til rette for det. KLARE KRAV: Det stilles klare krav til svineprodusenter og veterinærer som inngår avtale om medisineringsavtale som åpner for at dyreeieren kan utføre noe egenmedisinering i egen besetning. [Foto: TM] styremedlemmets sak Stolt som en trønder Willy Finnbakk styremedlem norsvin Setningen stod i en mail som lå på pc en min en dag. Fylkeslaget i Trøndelag arbeider med et prosjekt som skal stimulere til et godt og faglig miljø blant svineprodusentene. For å opprettholde og utvikle gode og aktive svineområder er miljøfaktoren viktig. Gode miljøer skapes av positive, aktive og trygge tillitsvalgte som vil noe. «Me må ha det litt gøy», er en av mange standardkommentarer fra en ikke helt ukjent fylkesleder på Sørlandet. To av de minste fylkeslagene i landet finner ofte sammen og har hovedfokus på fag og mye moro. Vi finner dem over hele landet. Ildsjelene som tar ansvar for at sitt lokallag eller fylkeslag skal fungere. Være en samlingsplass hvor mennesket svineprodusenten møtes. Det er oppmuntrende og nesten litt rørende når en kommer på besøk i en del små lag. Vi venter med å begynne til siste mann er kommet. Alle vet om hverandre og har en forklaring på hvorfor en eller annen ikke kunne komme. Husker selv da jeg som ny og ung svinebonde ble aktiv i det lokale svineavlslaget i Time. Det betydde mye å møte lune og vennlige kommentarer og smil fra de etablerte produsentene. De hadde forventning om at nå skulle vi drikke kaffi, spise wienerbrød og snakke sammen. Kjekke og mindre kjekke ting både i og utenfor grisehuset var temaet. Alltid med en innleder til debatt. Det var godt å få oppmuntring og anerkjennelse. Dele sorger og bekymringer, og kjenne trygghet i et miljø og fellesskap. Disse faglige og sosialt sterke miljøene ønsker vi å ta vare på rundt i hele landet. Og vi ønsker å utvikle dem. Skape begeistring rundt det som skjer når svineprodusenter møtes. Derfor har styret satt ned en begeistringskomité som skal se på hvordan vi organiserer lagsapparatet i Norsvin fremover. Har vi den riktige organiseringen for å skape flere entusiastiske og begeistrede ledere og svineprodusenter? 6 svin 7/2009

7 Bli leverandør til Prima Jæren! Bli leverandør til Prima Jæren! Vi har gode priser på Vi har alle gode dyreslag priser på alle dyreslag Vi i Prima Jæren er opptatt av kvalitet. Det betyr i praksis Vi Prima at Jæren dyrene er som opptatt kommer av kvalitet. til oss skal Det ha betyr kort Vi i Prima Jæren er opptatt av kvalitet. Det betyr i transporttid, praksis at dyrene og når som de kommer til møter oss skal de ha en kort bedrift transporttid, med fokus og på når dyrehelse de kommer og velferd. møter de en bed- praksis at dyrene som kommer til oss skal ha kort transporttid, og når de kommer møter de en bedrift med fokus på dyrehelse og velferd. rift med fokus på dyrehelse og velferd. Vi er opptatt av at både gamle og nye produsenter skal Vi er møtes opptatt med av at åpne både armer gamle og og få et nye solid produsenter Vi er opptatt av at både gamle og nye produsenter oppgjør. skal møtes Vi med er ikke åpne bare armer best på og kvalitet få solid og smak, skal møtes med åpne armer og få et solid men oppgjør. også Vi på er totaløkonomi. ikke bare best på kvalitet og smak, oppgjør. Vi er ikke bare best på kvalitet og smak, men også på totaløkonomi. men også på totaløkonomi. Vi har stort behov for foringskalver og smågris til markedets Vi har stort beste behov priser. for foringskalver og smågris til Vi har stort behov for foringskalver og smågris til markedets beste priser. markedets beste priser. Prima Jæren AS Næringsvegen Nærbø Prima Jæren AS Næringsvegen Nærbø Prima Jæren AS Næringsvegen Nærbø Svinefôr fra Norgesfôr gir fordeler for alle Optimal råvarebruk Balansert næringsstoffinnhold God smak Stabil fôrkvalitet BONDENS TRYGGE VALG «Jeg er veldig godt fornøyd med Svin Die og Svin Junior. Purkene funger godt med fin kullstørrelse og god tilvekst på smågrisen» sier Arild Olav Sagvold på Stiklestad. BiT: BiT: BiT: Svin Junior Svin Junior Mild Svin Ung Svin Die Svin Drektig svin 7/2009 7

8 a v l o g s e m i n Genetikk som påvirker råne Genetikk og avl er lansert som kanskje den mest realistiske metoden til å redusere rånesmak på kjøtt fra ukastrert hanngris. Det er funnet klare raseforskjeller mellom duroc og landsvin for flere av de genene som ser ut til å ha effekt på androstenonnivået. Maren Moe, forsker Norsvin Produksjon av ukastrert hanngris er gunstig for kjøttproduksjonen fordi hanngris har bedre fôrutnyttelse og slaktekvalitet sammenlignet med kastrater. Ukastrert hanngris gir derimot en uønsket lukt og smak på kjøttet, kalt rånesmak, noe som gjør dem uønsket for kjøttproduksjon. På grunn av dette er det i de aller fleste land vanlig praksis å kastrere alle hanngriser til kjøttproduksjon, noe som ikke er heldig verken økonomisk eller dyrevernsmessig. I Norge vil kastrering sannsynligvis bli forbudt i nær framtid og det er derfor nødvendig med alternative metoder for å redusere rånesmak. Med bakgrunn i dette startet Norsvin prosjektet «Genetics of boar taint» hvor det nylig ble avlagt en doktorgrad. Kompleks genetikk Rånesmak er primært forårsaket av høye nivåer av androstenon og/eller skatol i fett. Androstenon er et feromon som produseres i testikkel og degraderes i lever, og nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Genetikk og avl har blitt foreslått som den mest realistiske metoden for å redusere rånesmak. Ufordelaktige sammenhenger mellom rånesmakskomponenter og reproduksjonsegenskaper kan imidlertid påvirke fruktbarheten til grisene. Før man starter seleksjon er det derfor viktig å forstå den komplekse genetikken som kontrollerer rånesmak. Aksepterte grenseverdier Det har blitt foreslått aksept-grenser på ca 1 μg/g for androstenon og ca 0,2 μg/g for skatol basert på internasjonale forbrukertester. Basert på disse grenseverdiene vil så mange som 85 % av norske duroc-råner og 39 % av norske landsvinråner bli utsortert pga for høyt androstenon. Hhv 15 % og 26 % av duroc- og landsvin-råner vil bli utsortert pga for høye skatolverdier. Androstenon er vist å være svært arvelig med arvegrader på rundt 0,55 for både norsk landsvin og duroc. Siden vi ikke kan registrere nivået før grisen er kjønnsmoden, er det ikke mulig å selektere råner på et tilstrekkelig tidlig tidspunkt. Bruk av genetiske markører i markør-assistert seleksjon kan imidlertid være løsningen. Genetiske faktorer påvirker også akkumuleringen av skatol i fett og nedbrytningen i lever. Ved å finne gener som er knyttet til nivåforskjeller av androstenon og skatol, kan vi ved hjelp av en enkel gentest finne ut om en råne har ønskede genvarianter før den selekteres til videre avl. Det er stor forskjell på nivå av androstenon mellom ulike raser. Blant annet har duroc høyere nivå enn landsvin, og det er renrasede råner fra disse to norske populasjonene som ble studert i dette prosjektet. Raseforskjeller Da dette prosjektet startet hadde svært få gener blitt identifisert i sammenheng med rånesmak og det var derfor ønskelig å få en bedre oversikt over genetikken som er involvert i regulering av nivå av androstenon og skatol. Først ble det gjort omfattende studier av genuttrykk i testikkel og lever fra råner med ekstremt høyt og lavt nivå av androstenon. DNA fra disse rånene ble studert opp mot uttrykk av ca gener. Dette ga oss mulighet til å identifisere mange nye gener som påvirker nivå av androstenon i fett. I testikkel fant vi gener som er involvert i produksjon og nedbrytning av hormoner, mens i lever fant vi gener som er involvert i ulike former for nedbrytning. I tillegg fant vi mange gener som fungerer som regulatoriske faktorer, både gener som regulerer andre gener og gener som regulerer tilgjengelighet av aktive hormoner. Denne siste gruppen av gener er spesielt interessant fordi mengden av androstenon som akkumuleres i fett vil være avhengig av mengden av tilgjengelig androstenon i blodet. Det ble funnet klare raseforskjeller mellom duroc og landsvin for flere av de genene som ser ut til å ha effekt på androstenonnivået. Testosteron og østrogen Ufordelaktige sammenhenger mellom rånesmakskomponenter og reproduksjonsegenskaper er en av hovedutfordringene i avl mot rånesmak. I norske populasjoner har det blitt funnet veldig høye sammenhenger mellom nivå av rånesmak og nivå av testosteron og østrogener. Sammenligninger mellom mutasjoner i arvestoffet (SNPer) fra kandidatgener og nivå av rånesmakskomponenter og reproduksjonsegenskaper ble undersøkt for å se om det fantes mutasjoner som ga lavt nivå av rånesmak uten å ha uheldig innvirkning på nivå av f. eks. testosteron og østrogener. Mutasjoner i nesten 300 gener ble testet i over 2800 råner, og vi fant at mutasjoner i seks gener hadde sammenheng med nivå av rånesmakskomponenter uten å ha signifikant innvirkning på nivå av de andre hormonene. Dette kan tyde på at det finnes mutasjoner som er egnet til bruk i praktisk avl, men før disse implementeres er det viktig å undersøke effekten av disse opp mot andre egenskaper i avlsmålet. Effekten av disse mutasjonene forklarer kun en del av den genetiske variasjonen bak rånesmak og tyder på at det også finnes andre mutasjoner som påvirker rånesmak og disse mutasjonene gjenstår å identifiseres. Ledende norsk forskning Før implementering av genetiske markører i avlsarbeidet er det viktig å forstå funksjonen til genene for å unngå uheldige effekter på andre egenskaper. Gener uttrykkes i celler som proteiner og vi brukte ulike metoder for å studere proteiner i celler fra testikkel og lever. Vi studerte uttrykket av noen valgte proteiner i råner med ekstreme androstenonnivåer i fett. Videre ble effekten av hormoner på ekspresjon av et protein som er involvert i nedbrytning av androstenon karakterisert. Da prosjektet startet var det begrenset informasjon tilgjengelig om genetikken bak rånesmak og resultatene fra denne avhandlingen er viktige steg mot å forstå det komplekse genetiske systemet som kontrollerer denne egenskapen. Norsvin er med sin satsning ledende i verden på dette området. Sekvensering av grisegenomet er straks ferdig og gir et høyt antall tilgjengelige mutasjoner. Dette vil bli utnyttet i videre studier for å identifisere flere genetiske markører til bruk i avlsarbeidet. 8 svin 7/2009

9 a v l o g s e m i n smak kartlegges Prosjektet i korte trekk: Prosjektet «Genetics of boar taint» ble startet i Prosjektleder er forsker Eli Grindflek i Norsvin. Hovedmålet med prosjektet er å forstå den komplekse genetikken som fører til at enkelte råner får rånesmak, og å bruke denne kunnskapen i den praktiske avlen for å redusere rånesmak hos Norsvins griser. I tillegg til Eli Grindflek har Marianne H.S. Hansen, Hanne Henriksen og undertegnede jobbet på den molekylærgenetiske delen, mens Torunn Aasmundstad og Håvard Tajet har vært involvert i kvantitativgenetiske analyser. BEST Å SLIPPE: Mange forbrukere reagerer negativt på svinekjøtt fra ukastrert hanngris. Derfor blir ikke slikt kjøtt servert de fleste forbrukere i dag. Men både økonomisk og dyrevernmessig hadde det vært best å slippe kastrering. Ny kunnskap kan åpne nye dører. Bank. Forsikring. Og deg. svin 7/2009 9

10 d i v e r s e direk tøren direkte Rolf Ole Tomter adm. direktør norsvin To tanker i hodet samtidig...! Jeg satt på kontoret en morgentime her for en fjorten dagers tid siden rett før jeg skulle inn i to påfølgende styremøter; først i Norsvin International og deretter i Norsvin. Med ett ringte telefonen. Det var en dyktig og engasjert kvinnelig svineprodusent fra Trøndelag som ringte. Hun presenterte seg som varamedlem til Norsvin-styret, hvilket jeg jo var godt klar over. Hun spurte hvordan det sto til «der ne på Norsvin». Jeg svarte som sant var, at jeg var dypt konsentrert om de to forestående styremøter og behandlingen av det vi på pent kaller for et utfordrende regnskapsresultat for 1. halvår i dette Norsvin-konsernet vårt. «Ja vel, det kan jeg forstå at du er», sa hun. «Men nå vil jeg snakke med deg om ting som er litt tettere innpå dagliglivet til oss vanlige svineprodusenter, jeg!» Jeg kvakk til i stolen og tenkte først ett sekund at «I herrens navn», er det noe som er mer viktig enn resultatet i Norsvin-konsernet, da? Og her sitter jeg og attpåtil er ansvarlig for det hele! Men jeg summet meg raskt og lyttet med interesse til hva hun ville snakke med meg om; forhold som påvirker den daglige dont i grisefjøsa over hele Norge, hos Norsvins egne eiere! Etterpå har jeg tenkt mye på den samtalen og hva den så betimelig minnet meg på. Norsvin må evne å jobbe med minst to tanker i hodet samtidig! Dette er veldig spissformulert, for i Norsvin svirrer det i sum flere tusen kloke tanker rundt i hodene blant alle ansatte og tillitsvalgte, tanker som flere av dem attpåtil har med gris å gjøre. Poenget er at vi i én og samme organisasjon skal være tydelig tilstede på den nasjonale arena i forhold til økonomiske og praktiske rammebetingelser for eierne våre (som vi snart med rette kan kalle medlemma våre), samtidig som vi skal være suksessfullt tilstede på den internasjonale arena i salg og markedsføring av vår genetikk i verdensklasse! Nå har vi i august vært gledelig ute i media og fått god og velfortjent omtale av vår internasjonale satsning. Rett nok skjedde dette i en tid hvor hovedmarkedet for vår satsning, USA-markedet, preges av en negativ «heterosiseffekt» i krysningen mellom finanskrise og svineinfluensa. Dette betyr avventende kunder i USA, kunder som opplever et svinekjøttmarked i bortimot total kollaps, med påfølgende utsatte salgsinntekter fra en kundeportefølje som etter hvert er svært så anstendig. Samtidig opplever dere, eierne våre, en økonomi hjemme på den enkelte gård som er mer presset enn noen gang. Det skjer til tross for at svinekjøttmarkedet er i tilnærmet balanse. Reduserte avregningspriser på grunn av marginpress i kjøttindustrien, samt stadig økende kraftfôrpriser, setter bonden i en enorm skvis. Dette belyses for øvrig nøyere i dette bladet. Styret har tatt både de nasjonale og de internasjonale utfordringer på alvor. Det jobbes hardt både mot faglaga og ellers for å skape forståelse for at nå er det svært tøffe tider for de norske svineprodusentene. Samtidig opplever jeg at styret også gir kloke og ansvarlige styringssignaler til administrasjonen knyttet til de internasjonale utfordringer vi står overfor. Like fullt er vi avhengige av aktive eiere og tillitsvalgte som hele tiden inspirerer oss og passer på at vi har tilstrekkelig fokus på det vi egentlig er til for, nemlig å skape konkurransekraft for våre eiere. Den siste setningen er rett og slett en beskrivelse av hvorfor Norsvin er til, med andre ord Norsvins MISJON. Vi vet alle at vår internasjonale satsning kun er til for å styrke eiernes konkurransekraft, men samtidig er det så mange ting på hjemmebane som også må skjøttes og jobbes med fra Norsvins side. Og det var nettopp slik varamedlemmet fra Trøndelag så fint inspirerte og passet på meg en tidlig onsdag morgen her for en tid tilbake! Takk, kjære du! 10 svin 7/2009

11 ø k o n o m i, d a t a o g d r i f t s l e d e l s e Bonden i skvis Svinebonden blir sittende igjen med regninga etter at kostnadene i tur og orden lempes over på ham. Utviklingen er langt verre enn hva som kommer fram i jordbruksavtalesammenheng. Asbjørn Schjerve organisasjonssjef i Norsvin Svinenæringa er en volumproduksjon med små marginer, der kun noen øre i kostnadsvekst gir store utslag på bunnlinjen. Norsvin har sett på de siste tre års utvikling når det gjelder kraftfôrpris og utbetalingspris. Utfordringen er at verken kraftfôrprisen eller utbetalingsprisen på svinekjøtt avtales i jordbruksavtalen, og at flere dekker sine kostnader før bonden må ta til takke med resten. Kraftfôreksplosjon Å sammenligne utviklingen i kraftfôrpris kan være en krevende øvelse. Både innhold og prispolitikk varierer gjennom år og mellom aktører. For å forenkle bildet har vi tatt utgangspunkt i Svins Grisebørs og pris per FEn for FORMAT Norm fra FK Agri, ut fra stabile leveringsforhold. Figur 1 viser utviklingen måned for måned siden 2007, der prisene f.o.m. august i 2009 er en prognose. Grisebørsen i Svin viser at prisen har økt med 54 øre per FEn i løpet av to år. Benyttes 4,3 FEn for å produsere én kilo med svinekjøtt, tilsvarer dette kr 2,32 i økte fôrkostnader per kilo kjøtt. Dette er kraftfôret til både produksjon av smågris, fôr til purka og slaktegrisen. Mye kan imidlertid tyde på at kostnadsveksten er enda større, siden prisen på både smågrisfôr og diefôr har økt mer enn slaktegrisfôr. Spørsmålet rundt utviklingen av kraftfôrprisen vil ofte være et spørsmål om hvem som «spiser av lasset». Tabell 1 viser er en sterk forenkling av bildet, og viser utviklingen av målpris på bygg minus prisnedskrivning, omregnet til kalenderår og sett opp mot de årlige kraftfôrprisene i Grisebørsen. Fra 2007 til 2009 har forskjellen økt med 21 øre per kilo. Vi vet selvsagt at norsk korn inn i svineblandinga utgjør cirka 65 prosent av innholdet, og at både havre og hvete er med i denne andelen. Prisutviklingen på de andre ingrediensene i fôret, kraftfôrindustriens effektivisering og marginer gjør også at tallene ikke forteller den hele og fulle sannhet. Store tilleggsytelser Fra Grisebørsen har vi hentet gjennomsnittlig utbetalingspris (inkl. Noroc-tillegg). Vi har lagt til tilleggsytelsene vi har benyttet i Norsvins dekningsbidragskalkyler, som for øyeblikket gir 13 øre per kilo i tillegg for rett innmelding, 142 øre i kombinert- Forts. neste side I KLEMMA: Økte fôrpriser og oppgjørspriser som ikke følger etter setter mange svineprodusenter i økonomisk klemme, mener svineprodusent Mari Østbye på Eidsvoll, her sammen med datter Marte Lauten Østbye (6). [Foto: TM] svin 7/

12 ø k o n o m i, d a t a O G d r i f t s l e d e l s e tillegg, og 84 øre i puljetillegg. I tillegg har vi så tatt med Norturas etterbetaling for det enkelte år, samt årsbonus for antall leverte slaktegris. Etterbetalingen var 50 øre per kilo i I årsbonus har vi regnet med 20 kroner per gris, gjeldende fra 1/4-08 (utgjør 19 øre pr. kg i 2008 og 26 øre i 2009). Vi ser av tabell 2 at selve grunnprisen til bonde har økt med 97 øre fram til 1. halvår i år, og at bonden netto får utbetalt 98 øre mer. Det er imidlertid verdt å merke seg at tilleggsytelser og årsbonus har vært relativt større i ren smågrisproduksjon. Figur 14 3,2 3,1 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2, Mer til slakteri Vi har også sett på hvordan avstanden mellom engrosprisen og prisen til bonde har endret seg. Her har vi benyttet Nortura Totalmarked sine oversikter over prisavvik i forhold til målpris, trukket ut omsetningsavgift og andre avgifter, omregnet til kalenderårene. Det er viktig ikke å legge stor vekt på selve differansen, men på utviklingen av den. I virkeligheten vil verdien på biproduktene (hode, labber, lever m.m.) komme i tillegg. Den reelle differansen skal dekke slakterienes kostnader (inntransport, slakting, med mer), samt krav til avkastning. Disse tallene er ikke offentlige. tabell 14Utviklingen i kraftfôrpris og byggpris Kraftfôrpris, Kr/FEn slaktegrisfôr 2,51 2,77 3,05 Målpris bygg minus prisnedskrivning 1,48 1,69 1,81 Differanse 1,03 1,08 1,24 tabell 24Utvikling i utbetalingsprisen, kr per kg i kombinert halvår 2009 Gjennomsnittlig utbetaling per kg kjøtt 19,63 20,62 20,61 Tilleggsytelser (kombitillegg, pulje mm.) 2,15 2,39 2,39 Etterbetaling 0, Årsbonus 0 0,19 0,26 Sum utbetaling per kg kjøtt 22,28 23,20 23,26 tabell 34Utviklingen i forskjell mellom «engrospris» og pris til bonde 1.halvår 2009 Målpris 26,22 26,545 27,96 Underpris 0,15 0,09 1,07 = «Engrospris» 26,07 26,46 26,89 Omsetningsavgift 1,52 0,31 0,60 Kjøttkontr., Mattilsyn & Forskningsavg 0,96 0,95 0,94 Sum utbetaling per kg kjøtt (tabell 2) 22,28 23,20 23,26 = Differanse 1,31 2,00 2,09 Figur 24Dekningsbidrag i kombinert, inkl. produksjonstillegg jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des Faste kostn. + rente (12.500) Forenkler man bildet slik som tabell 3 viser, har avstanden mellom engrospris og pris til bonde økt med 77 øre per kg fra 2007 og fram til første halvår i år. Holder vi omsetningsavgiften utenom (nedgang på 92 øre) er faktisk differansen redusert med 15 øre i perioden. Vi vet så at prisen ble redusert med 58 øre per kg fra 1. juli i år, grunnet 38 øre i økte slaktekostnader og 20 i redusert biproduktsverdi. Fordelt på hele 2009 vil dette gi 29 øre i nedgang. Holder vi omsetningsavgifta utenom og tar med denne endringen, vil denne differansen i løpet av 2 år øke med 14 øre per kg svinekjøtt. Vi ser av tabell 3 at Jordbruksavtalen hadde målprisøkning på 174 øre per kg for perioden. Prisen på engrosleddet økte imidlertid bare 82 øre, da markedet ikke ville betale målprisøkningen. Prisen til bonde økte altså med 98 øre, med ble plutselig justert ned med 58 øre i sommer. Press fra begge kanter Den store utfordringen for svineprodusentene er åpenbart at kostnadsveksten i resten av verdikjeden (slakteri- og fôrindustrien) er langt større enn effektivitetsøkningen de har. Denne merkostnaden dyttes over på bonden. Regnestykkene over viser altså at merkostnadene med dyrere kraftfôr i løpet av to år tilsvarer 232 øre per kilo kjøtt. Ut fra tabell 2 ser en samtidig at netto utbetaling til bonden har økt med 98 øre fra 2007 til 1. halvår i år. Nedgangen i prisen på 58 øre fra 1/7 i år gjør at denne økningen blir redusert til kun 69 øre når snittet for hele 2009 beregnes. Med økte fôrpriser tilsvarende 232 øre og 69 øre i prisvekst for kjøtt har altså situasjonen for bonden forverret seg med netto 163 øre per kg kjøtt i løpet av de to årene fra 2007 til Regnestykket blir svært alvorlig når vi vet at en kombinertbesetning på konsesjonsgrensenivå produserer ca kg svinekjøtt i året. Denne bonden tjener nå ca kroner mindre, tilsvarende ca 2700 kroner mindre i dekningsbidrag per årspurke for Dette vil bli ytterligere (ca 500 kroner) redusert i 2010, da prisnedgangen vi fikk i sommer vil gjelde hele året. Lavt arbeidsvederlag Norsvins DB-kalkyler viser at lønnsomhetsnivået for en kombinertbesetning med normal produksjon vil komme på ca kroner i år. Figur 2 viser utviklingen de siste tre årene. Figuren stemmer svært bra med regnestykket over. Det er verdt å merke seg at dette er gjennomsnittstall, og at det enkelte års effektivitet ligger til grunn. I årets kalkyler benyttes 20 års avskrivning og 6 prosent rentekrav på en investering på kroner per årspurke i kombinert. Med dette nivået vil de faste kostnadene og rentekrav til sammen kreve kroner. Med et utgangspunkt på kroner i DB blir det da kun 1200 kroner igjen i arbeidsvederlag per årspurke i svin 7/2009

13 ø k o n o m i, d a t a O G d r i f t s l e d e l s e Vi tærer på egenkapitalen nå Jeg har vært med i svineproduksjonen siden 1992 og har opplevd flere opp- og nedturer. Men nå er det annerledes. Mange sliter sjøl om markedet er greit og renta er rekordlav, sier Mari Østbye i Eidsvoll. Tore Mælumsæter Eidsvoll, Akershus IKKE BLÅRUSS: Vi er ikke blåruss akkurat, vi som fortsatt produserer norsk mat. Inntektene må opp om næringa skal beholde livskraften. Det tror jeg ikke at jeg er alene om å mene, sier Mari Østbye i Eidsvoll. [Foto: TM] Hun bruker seg sjøl som eksempel. Ja, jeg føler meg klemt mellom inntekts- og utgiftssida. Vi hadde en periode i fjor også hvor vi måtte bruke sparekontoen for å holde tritt med regningsbunken. Ved siste momsoppgjør var driftskredittkontoen tom, og da skreller det fort av litt på egenkapitalen. Med såpass stor omsetning som vi har her så er det ikke tosifrete beløp vi snakker om, sier Mari Østbye. Det betyr at arbeidsbetalinga er borte? Ja, det er helt sikkert. Da er det litt frustrerende å oppleve at alle andre øker sine timesatser for å dekke opp økte kostnader. I fjor hadde vi til sammen arbeidstimer her på garden. Vi har en polakk som sto for om lag 2000 arbeidstimer. Mannen min, Ole Lauten, og pappa Anders er med i drifta på full tid sammen med meg. Og pappa er pensjonist og jobber i praksis gratis. Justert for noen pensjons- og trygdepoeng så er i praksis lønnsinntekta vår borte. Slik kan det ikke gå veldig lenge, og jeg tror ikke vi er alene om å oppleve det slik, sier hun. Når produksjonsmålene For drifta og produksjonen går som den skal. Produksjonsmålene som ble satt da den nye fødeavdelingen ble bygd i 2006 er nådd, og vel så det. Det drives lukket kombinert svineproduksjon på garden, og alle avlsdyra produseres sjøl. Produksjonen har ligget på cirka 250 kull i året, og halvparten av grisungene er fôret opp på Østby mens den andre halvparten er solgt. I år planlegger de å produsere om lag 800 slaktegriser. Vi ser at etterspørselen etter smågriser har vært god, og med de mjølprisene vi har nå er det ikke så fristende lenger å fôre fram like mange slaktegriser som før. Heldigvis er det rom for litt fleksibilitet i bygningene våre, så vi kan ha smågriser på vent. Hvorfor driver dere lukket produksjon med egen rekruttering? Vi opplevde litt ustabile livdyrleveranser før vi bygde ut ny fødeavdeling i Etter at vi fikk bygd ny fødeavdeling (14 x 4 = 56 fødebinger) så ble det frigjort plass i den gamle. Dermed fikk vi plass til rekruttering. Den nye fødeavdelingen i 2006 ble bygd helt uten tilskudd eller rentestøtte fra myndig- svin 7/

14 ø k o n o m i, d a t a O G d r i f t s l e d e l s e hetene. Svinekjøtt har ikke vært prioritert i Akershus. For spesielt interesserte Hvor intensivt driver dere? Vi har hatt tre ukers puljedrift fram til nå, men det er vi i ferd med å forandre. Vi ønsker oss litt flere pauser, og legger om til seks ukers puljedrift. Vi trives med å kunne ha arbeidsplassen hjemme på garden begge to. Men jeg synes det er litt betenkelig at norsk matproduksjon må basere seg på trassige og kanskje litt virkelighetsfjerne personer som oss. Vi er ikke blåruss akkurat. Nå tærer vi på egenkapitalen. Slik sett kan en si at dette er ei næring for spesielt interesserte. Det burde jo ikke være slik? spør Østbye. GÅR OPP: Kostnader til fôr og andre innsatsfaktorer går opp hele tida, men salgsinntektene våre holder ikke følge i det hele tatt. I fjor, da jordbruksavtalen ble presentert som historisk god, tapte vi penger på oppgjøret. Ting har ikke bedret seg, sier Mari, og blar i regningsbunken som bekrefter kostnadsveksten. [Foto: TM] STOR PRODUKSJON: Det er stor produksjon og en omsetning på en halv million kroner i måneden på garden Østby i Eidsvoll. Like fullt tæres det nå på egenkapitalen. [Foto: TM] 14 svin 7/2009

15 a v l O G S e m i n Ta vare på alle grisungene! Pluss Faktor, melkeerstatning til smågris Det hender at superpurka får flere unger enn hun har spener til, slik at den svakeste ikke får nok melk. Overtallige grisunger fra flere purker kan samles i egen binge og gis melkeerstatning. Dette vil også gi bedre fôring til ungene som er igjen sammen med mora. Pluss Faktor kan brukes som supplement til alle grisungene eller erstatte all melkefôring etter råmelksperioden. OKTAN Trondheim - Foto: Vera Gjersøe Pluss Faktor kan brukes både i Mamina, Mambo og andre automater og til manuell fôring. Pluss Faktor får du i FK butikken. Fatland er Norges største private kjøttbedrift, og en av de største næringsmiddelbedrifter i Norge. Vi selger kjøttvarer under Skjeggerødmerket, og vi har en stor produksjon av EMV direkte til dagligvarekjedene i Norge. Omsetningen er over 2 milliarder, og vi er 550 ansatte på avdelingene i Ølen, Oslo, Sandefjord og Hommersåk. Vi arbeider i en moderne, lønnsom og trivelig bedrift, og har ca 5000 dyktige bønder som leverer slakt og livdyr til oss. FATLAND WANTED GRIS Vi holder smågrisprisen oppe! Samtidig med prisnedgang på smågris, øker vi puljetilleggene med kr 30,- Vi betaler godt! Velg Fatland du også! Fatland det lønner seg! Fatland Ølen Fatland Oslo Fatland Jæren Rolf Gunnar Husveg, Produsentrådgiver husveg@fatland.no Mobil/direkte svin 7/

16 ø k o n o m i, d a t a O G d r i f t s l e d e l s e Grisingsprosenten: Nøkkelfaktoren som varierer Høy grisingsprosent er nødvendig for å oppnå gode resultater i smågrisproduksjon. Grisingsprosenten varierer mellom enkeltbesetninger, besetningstyper og landsdeler. Solveig Kongsrud Ingris administrasjonen Norsvin Sesongvariasjon Det er kjent at brunst og drektighet påvirkes av årstiden, og at fruktbarhetsresultatene er forskjellige ved blant annet ulik rase og alder hos purkene. I perioden fra juli til og med september har purkene ofte lenger intervall fra avvenning til brunst, og brunsten er gjerne noe svakere. Denne naturlige sesongvariasjonen gjør at det kan være ekstra utfordrende å få purkene drektige i denne perioden. Dette er med på å skape årvisse svingninger i grisingsprosenten. Noen svineprodusenter opplever fra tid til annen puljer med unormalt mye omløp og lav grisingsprosent. Naturlig nok kommer det derfor spørsmål om det samme har skjedd hos andre, og om hvordan grisingsprosenten utvikler seg. Med bakgrunn i data rapportert inn til Ingris sentralt lager kan vi regne på hvordan grisingsprosenten utvikler seg over tid for ulike grupper besetninger. Slike Grisingsprosenten den viktigste faktoren For å lykkes i smågrisproduksjonen og oppnå gode produksjonsresultater er vi avhengige av en god grisingsprosent. Dette er den enkeltfaktoren som har mest å si for å klare å avvenne mange grisunger per årspurke. Det hjelper lite å ha store kull hvis det går lang tid mellom kullene, eller en må ha mange forsøk for å få purkene drektige. Lav grisingsprosent fører igjen til mange tomdager og færre kull per årspurke. Ingris-resultatene for 2008 viser at det er stor variasjon mellom besetningene når det gjelder grisingsprosent. Den beste tredjedelen av besetningene rangert etter beregna avvente per årspurke hadde 84,7, men den dårligste tredjedelen hadde grisingsprosent på 71,9. Når vi ser på resultater fra enkeltbesetninger svinger grisingsprosenten fra under 50 til tett oppunder 100. Et bilde av drektighetsresultatene Med våre vanligste puljedriftssystemer, med langt intervall mellom puljene, er det ofte lite aktuelt å bedekke ei purke som løper om på nytt. De fleste bedekker så mange purker at de er sikre på å ha nok, eller supplerer med kjøp av drektige purker om nødvendig. I Ingris registreres et omløp først når ei purke bedekkes på nytt, slik at omløpsprosenten alene sier for lite om drektighetsresultatene. Grisingsprosenten er andelen purker som griser av de purkene som er bedekt en drektighetslengde tidligere, og gir et fullstendig bilde på drektighetsresultatene i besetningen. I nøkkeltallet Grisingsprosent inkl. solgt drektig teller purker som er solgt drektige som ei grising, slik dette skal gi riktige drektighetsresultater i besetninger som selger drektige purker. Figur 14 Grisingsprosent inkl. solgt drektige for alle besetninger i Ingris i perioden Alle besetninger 84 Grisingsprosent inkl. solgt drektig Figur 24 Grisingsprosent inkl. solgt drektige for ulike besetningstyper i perioden Besetningstyper 84 Grisingsprosent inkl. solgt drektig Foredling L Bruks Formering Purkeringer Figur 34 Grisingsprosent inkl. solgt drektige for ulike landsdeler i perioden Regioner 84 Grisingsprosent inkl. solgt drektig Østlandet Vestlandet Tr.lag/Møre&Romsd. Nord-Norge 16 svin 7/2009

17 ø k o n o m i, d a t a O G d r i f t s l e d e l s e plutselige utslag i drektighetsresultatene i enkeltbesetninger skyldes som oftest uheldige lokale forhold med for lite fokus fra røkter rundt brunst og bedekning, sjukdom, dårlig miljø, driftsledelse, sammenblanding av dyr, uheldig sædtransport og oppbevaring, eller mykotoksiner i fôr eller halm Når vi ser på resultatene fra alle norske besetninger i Ingris de siste par årene og deler inn i kvartaler, ser vi at grisingsprosenten varierer gjennom året (Figur 1). Grisingsprosenten er høyest i 3. kvartal (resultatet av bedekninger i perioden mars, april og mai), og er ikke overraskende lavest i 4. kvartal (resultatet av bedekninger i juni, juli og august). Grisingsprosenten for 1. kvartal for inneværende år (resultatet av bedekninger september, oktober og november 2008) ser ut til å ligge på nivå med sett de to foregående årene. Det er fortsatt er mange besetninger som ikke har sendt inn data til sentralt lager og resultatene vil kunne endres etter hvert som vi får inn mer data og må derfor kun betraktes som foreløpige. Regionale forskjeller I Ingris statistikken for 2008 er det ganske store forskjeller i grisingsprosent mellom de ulike fylkene, slik at det ser ut til å kunne være en viss geografisk variasjon i grisingsprosenten. Når vi samler data fra alle typer besetninger og grupperer besetningene i geografiske områder, er det ganske gjennomgående forskjeller i grisingsprosent på 1-2 prosentpoeng mellom ulike landsdeler (figur 3). Jevnt over ligger Østlandet med en høyest grisingsprosent og Vestlandet lavest. Mange har vært spent på hvordan fjorårets vanskelige innhøstingsforhold mange steder i landet og faren for mykotoksiner kunne påvirke drektighetsresultatene. I det store og hele ser det ut til at grisingsprosenten er på normalt nivå bortsett fra utslaget i vinter hos avlsbesetningene. Forskjell mellom besetningstyper Når vi deler vi inn resultatene etter ulike besetningstyper ser det ut til at variasjonen gjennom året er noe forskjelling for de ulike gruppene. Bruksbesetningene, som representerer den største datamengden, har tilnærmet samme variasjon som alle besetninger under ett (Figur 2). Dette er også den besetningstypen med minst årstidsvariasjon. I bruksbesetningene er det mest hybridpurker, og disse purkene er kjent for å ha noe bedre fruktbarhetsresultater enn landsvinpurker. Foredlings- og formeringsbesetningene ser ut å ha noe annerledes og større utslag enn bruksbesetningene (Figur 2). I perioder ligger grisingsprosenten i disse besetningene over bruksbesetningene, og i andre perioder under. Dette er avlsbesetninger med landsvinpurker og svært høy andel ungpurker som muligens er mer følsomme og uforutsigbare. Begge gruppene av avlsbesetninger har en svært lav grisingsprosent siste kvartal i har foredlingsbesetningene også lav grisingsprosent for første kvartal, mens i 2. kvartal ser resultatet til å være på vei opp mot det normale. I formeringsbesetningene steg grisisngsprosenten til vanlig nivå alt fra 1. kvartal i år. Purkeringene har for det meste hybridpurker og navene er spesialisert på reproduksjon. I grove trekk har de samme grisingsprosent som bruksbesetningene, men fra 3. kvartal 2008 og utover ligger de noe under bruksbesetningene. VIKTIG: Lav grisingsprosent fører til mange tomdager og færre kull per årspurke. [Foto: TM] svin 7/

18 f ô r i n g O G S t e l l 553 gram i tilvekst på smågrisen Antall avvente smågris er et godt grunnlag for lønnsom smågrisproduksjon. Men hvor mye grisen vokser fram til salg er også veldig vesentlig. Knut Haugland i Bø i Telemark får til begge deler. Erling Mysen Bø i Telemark Det er skuronntid, og en rugåker vaier i vinden ved innkjørselen til Haugland gård. Der står også treskeren klar, men været er grått og vått. En håpløs høst, og jeg har 450 mål å treske, sukker Knut Haugland. Vått er det også innendørs på Haugland gård i Bø. Knut har nettopp startet vaskeroboten. En smart arbeidskar. Vi er fire satellitter som samarbeider om den, forteller telemarksbonden. I det andre grisehuset nærmer det seg avvenning. Knut kan vise fram det ene fine kullet etter det andre. I snitt siste to år har han hatt 11,2 avvente per kull. På det beste har han hatt over 12, men ei pulje på 9,5 drar ned snittet. Totalt blir det solgt cirka 3800 smågriser årlig fra satellittbesetningen i Bø. I tillegg til store kull har Knut også god tilvekst på smågrisen. Fra avvenning til salg vokser den over halvkiloen per dag. Og Knut har nøyaktige tall på alt. Den beste pulja de siste to årene hadde over 600 gram i tilvekst, og den laveste 502 gram, forteller Knut. I snitt blir det 553 gram. Knut har fem års erfaring som smågrisprodusent. FS-binger Bingene er vesentlige for å få god tilvekst, mener telemarksbonden. Han har binger der smågrisen går igjen fram til salg. De måler 2,15 x 3,40 i den nyeste avdelingen, og er noe mindre og med troa ut på rist i den eldste ombygde avdelingen. Jeg ser ikke forskjell i resultater mellom avdelingene, men det er mer måking og arbeid i bingene der troa går ut på rist, sier Knut. Han mener en binge bør ha troplass til at alle kan spise samtidig. Det vil si ei tro som bør være 2,40 lang og ikke går ut på rista. Troa må heller ikke være for høy, slik at smågrisen kommer til så tidlig som mulig. En må bygge et grisehus og binger som fungerer så bra at en kan gå i grisehuset med «hendene i lomma», sier Knut. Med det mener han at en kan gå i grisehuset bare for å observere uten at det hele tiden er noe som absolutt må gjøres. Nå er jeg veldig nøye med vasking mellom hvert innsett, og bruker også såpe ved vasking, sier telemarksbonden. Men med gulvvarme og epoxybelegg på gulvet tørker bingene fort opp. Svenske binger og lamper Bingene til Haugland har svensk profil med et lite smågrishjørne. Det er kun 0,65 m 2. Det er stort nok i starten, og med gulvvarme tror jeg ikke hjørnet trenger være større. Store smågrishjørner er ingen ulempe bortsett fra at det betyr unødig store og dyre binger, mener Haugland. Han har tak over hjørnene i plexiglass og er fornøyd med det. Men det må uansett være lamper i smågrishjørnene. Lampene brukes hele døgnet i minst ei uke, og deretter nattestid to til tre uker. Knut kan skru av og på alle på en gang, eller han kan koble ut/inn én og én binge med smart nedsunket stikkontakt i arbeidshøyde over hver binge. Ekstrabinger og mambo Dette er en av de mest lønnsomme bingene, sier Knut og peker på en helt tom binge. Som satellitt får han 53 purker hver åttende uke, men avdelingen har 56 binger. I en av ekstrabingene står en mambo. Jeg driver med kullutjevning hele tiden, ikke bare de første dagene, forteller Knut. Han har en egen filosofi rundt dette. For eksempel plasserer han små grisunger på små purker med små spener. Et par uker etter grising tar han også i bruk bingen med mambo. Jeg vet det er kontroversielt, men det fungerer hos meg, forklarer Knut. Han tar alltid de største grisungene i kullet og flytter over på mamboen. Jeg har også egen binge for grisunger som henger etter. Det er utrolig å se hvordan de kan få en ny start når de får jevnbyrdige kamerater, sier Knut. Aller helst ville han hatt ei ammepurke til disse, men system med ammepurke fungerer aldri for en satellitt. Fôring seks ganger og ph-styring Hos Knut får grisen ofte mat. Ved grising får de imidlertid mat bare én gang daglig. Men ei uke etter grising er jeg opp i fire fôringer, forteller Knut. Det er våtfôring som gjelder. Men i tillegg gir Haugland tørt smågrisfôr i troa manuelt en gang daglig. Det starter jeg med allerede etter ei uke, opplyser Knut. Tre uker etter grising øker han så til fem fôringer hver dag i tillegg den med smågrisfôr. Ved avvenning får smågrisen fôr fem ganger daglig, og kun våtfôring. Første tre døgn kjøres veldig vått fôr (18 % tørrstoff). Så økes tørrstoffinholdet til %. Den kanskje viktigste jobben jeg gjør hver eneste dag er justering av fôringa. Hos smågrisen skal det være helt tomt 18 svin 7/2009

19 f ô r i n g O G S t e l l JERN I SMÅGRISHJØRNET: Haugland gir en neve tørt jerntilskudd pluss smågrisfôr i smågrishjørnet. i troa etter en halvtime. Det er viktig for å holde oppe appetitten. Hos purkene skal det derimot være igjen litt fôr. Det er for at smågrisen skal finne litt mat i troa. Haugland har også den filosofien at grisen skal ha det beste fôret, og mener det blir feil å sparer kroner på et rimelig fôr. Purkene får diefôr, mens smågrisen får Kvikk 1 og Kvikk 2 (etter 18 kg). Kvikk 1 gis også som en neve inn i smågrishjørnet i dietida. I fjor investerte Knut i ph-styring til våtfôringsanlegget. Det vil si en enhet som tilsetter syre, og som sørger for at ph i fôret er stabilt. I purkefôret vil det si en ph på 4,5, og 4,2 i smågrisfôret. Fôrforbruket gikk ned etter å ha satt inn ph-styring, mener Knut. I følge egne Knut Haugland Knut Haugland (48) Svineprodusent Haugland i Bø, Telemark, gift med Aslaug (jobber på vinmonopolet i Bø). Satellitt i Nøffen purkering, får 53 purker hver 8 uke. Leder Norsvin Telemark. Overtok gården i 1992, startet med slaktegris i 1998, smågrisproduksjon/satelitt i Utdannelse: Landbruksskole og cand pig. Tidligere yrker: musiker, blikkenslager, kokk og maskinselger. MAMBO: Store smågriser som er flyttet til binge med mambo. HAUGLAND: Gården Haugland. Foran det ombygde slaktegrishuset fra Bak ligger grisehuset fra svin 7/

20 f ô r i n g O G S t e l l FS-BINGEN: Bingene hos Haugland måler 2,15 x 3.40, og har 2,20 lang og 12 cm høy tro. Det er ingen fiksering ved grising. Haugland har også binger som er 3,20 lange og tro ut på rista. alder til tre dager før avvenning fortsettes med tørt jerntilskudd. Deretter er det avvenningstorv (uten jern) fram til ei uke etter avvenning. Forts. fra forrige side registreringer er nedgangen ca 0,1 FEg per kilo tilvekst for smågrisen. Ny strategi for jern Jerntildeling er også noe Haugland har eksperimentert med. Nylig startet han med tørt jerntilskudd når smågrisen er ei uke gammel. Dagens jernstrategi er som følger: Grisungene får pasta innen 12 til 18 timer. Så får de en neve jerntorv i smågrishjørnet første uka etter grising. Fra de er én til tre uker suppleres jerntorven med tørt jerntilskudd. Begge deler gis inne i smågrishjørnet. Fra tre ukers Registrer tilvekst Spesielt hos Haugland er at de har tall for alt de gjør og har gjort. Resultat for alle puljene har Knut samlet på et eget regneark på PC n med ei kolonne for hver pulje. Registreringer er uhyre viktig for å kunne bli bedre, sier Knut (se egen reportasje side 21). ph-styring TRO FOR SMÅGRIS: Det er viktig at smågrisen tidlig lærer seg å spise i troa sammen med mora, mener Haugland. Firma Link-Fog AS er mest kjent for sine epoxygulv, men selger også ph styring. Jeg tror vi har solgt slike anlegg i Norge, og Knut Haugland var en av de første kundene, opplyser Bengt Lindqvist i Link-Fog. Det koster ca kroner å montere ph-styring på våtfôringsanlegget. Taper 100 gram i tilvekst per dag Per Anders Siljan i Porsgrunn er satellitt i samme purkering som Knut Haugland. Han får omtrent samme antall purker hver åttende uke. Avvenningsvekt er også den samme som Knut Haugland, eller ca kilo. Men fram til salg vokser smågrisen til Siljan 100 gram mindre per døgn enn smågrisen til Haugland. Fôret er også det samme, men det er tørrfôring og appetitt hos Siljan. Forskjellen ligger mest i bingetype og system, tror både Per Anders og Knut. Etter avvenning flytter Siljan smågrisen til åtte store tallebinger. Her går grisen på flistalle fram til salg. Det er særlig i starten rett etter flytting jeg taper tilvekst. Jeg bruker kroner mer i fôr og kroner mer i flis per år enn Knut på å levere samme antall smågriser. Jeg har rimeligere huskostnader, men det forsvarer ikke forskjellen, opplyser Per Anders. Rådgivere som har vært der synes både smågrishuset og smågrisen ser veldig trivelig ut. De har likevel ingen oppskrift for å få den til å vokse bedre. Nå tenker Siljan å forlate linjen med smågris på talle. Jeg har byggeplaner, og det betyr FS-binger av omtrent samme type som Haugland, sier Per Anders. Bingene vil trolig måle 2,10 x 3,60 og med 2,40 lang tro. SILJAN: Gården Siljan med grisehuset. Planen er å bygge om pluss å forlenge grisehuset mot høyere. SATSER PÅ GRIS: Per Anders Siljan er satellitt og smågrisprodusent i Telemark. Per Anders har nettopp tatt over svineproduksjon etter faren Sverre. 20 svin 7/2009