FLERE KJØPER DREKTIGE PURKER TERMOGRAFERING AVSLØRER BRANNFARE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FLERE KJØPER DREKTIGE PURKER TERMOGRAFERING AVSLØRER BRANNFARE"

Transkript

1 fagblad for svineproduksjon // 47. årgang Nummer 7 // 2012 // DEBATT OM REKRUTTERING S.19 // BEDRE SPANSK SKINKE S.29 // FÅR ULIKT FÔRFORBRUK S.11 FLERE KJØPER DREKTIGE PURKER TERMOGRAFERING AVSLØRER BRANNFARE s. 22 s. 24

2 Alle unger hos purka Purka kan ikke tilfredsstille ungenes vekstpotensial Smågriskrybbe glidebeslag. Rustfritt stål. Enkel betjening. Gi Nuklospray Yoghurt fra dag 1. Små mengder gir store resultater. Start med 2 dl. pr. kull/dag og øk etter hvert. Etter 3 uker blandes spegrisfôr i yoghurten. Praktiske resultater hos norske svineprodusenter har gitt flere fravente og 0,5 1 kg. økt fravenningsvekt. Grisemor For mange unger i kullet? Mambo blander frisk melkeerstatning med en eller to timers mellomrom. Arbeidsbesparende fôring av inntil 14 grisunger. Utviklet for Sprayfo spegrismelk. Ta vare på flere grisunger bruk Mambo grisemor og Sprayfo spegrismelk. Spegrismelk Den optimale melkeerstatning. Bedrer fôropptaket og øker fravenningsvekt. Sprayfo har mikro fettpartikler kapslet i protein. Sprayfo er lettoppløselig. Spegrismelk inneholder 50% skummetmelkpulver Nærmeste forhandler på Restløs våtfôring til gris Ta del i suksessen med restløs fôring til gris! Sammen med BIG DUTCHMAN som er en av de ledende på området, skreddersyr vi løsninger for nettopp din besetning. Se også for våre løsninger til gris. Øst 2634 Fåvang Tlf ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no Bygg 2634 Fåvang Tlf bygg@fjossystemer.no svin 7/2012 2

3 8883_0 Inhouse NO Unn gården din skadeoppgjør slik det burde være. Det aller viktigste med en forsikring er det som skjer etter at en skade er skjedd. Hvordan du blir møtt av forsikringsselskapet, hvor smidig det fungerer og hvor raskt du kan få i gang driften igjen. Det gjelder uavhengig av om du driver med melkeproduksjon, gris eller korn. Vi kaller det skadeoppgjør slik det burde være. Ta kontakt med en av våre landbruksspesialister, så får du vite mer svin 7/2012

4 innhold nr. 7/ årgang avl og semin data Kundene er stort sett fornøyd...20 Enda bedre spansk skinke...29 Ingrisnyheter for avlsbesetningene (Ingrisweb)...40 debatt/kommentarer Rekrutteringsstrategi...19 Diverse fôring og stel grisebørsen Kjøttmarkedet Leder Verden Økonomi Positiv til termografering av gården...24 Her er de farlige fallgruvene...27 Studietur til Kina med Svin...30 «Godgrisen» girer ned...38 Like grisehus, men forskjellig fôrforbruk...11 Slaktevekta er viktig...13 Förutnytting hos slaktegris...14 Dieperioden: Fri tilgang eller kontrollert opptrapping?...16 Økte fôrpriser og dårlig salg svekker lønnsomheten (grisebørsen)...22 Overproduksjon eller sviktende salg? (direktøren direkte) Makt fra bord til jord (leder)...5 En tankevekker (leder)...5 Gryntende stillhet...34 Stadig flere griser i Mexico...36 (se Grisebørsen side 22) Forside: Kornhøsten her hjemme er over for denne gang. Tørke i USA og økte priser internasjonalt gir økte fôrpriser. Dette, sammen med svakt salg og overskuddspress, svekker lønnsomheten i svineproduksjonen. [Foto: Tore Mælumsæter] fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter Telefon: e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Mai Liss Grimsrud e-post: mai-liss.grimsrud@norsvin.no Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: e-post: arne-henrik@oae-as.no Produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 9 tidsskrifter Pris: kr 610, for medlemmer kr 710, for ikke-medlemmer kr 355, for studenter/elever Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss. Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når Svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Adm. direktør Olav Eik-Nes / organisasjonssjef Asbjørn Schjerve / Informasjonssjef Wenche Helseth / Overveterinær Peer Ola Hofmo / Avlssjef Bjarne Holm Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Fag- og seminsjef Målfrid Narum / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre 08:00 16:00 (15:30) lør søn 08:00 12:00

5 leder vi mener: «Maktforholdene også i kjøttindustrien kan fort endre seg grunnleggende» tore mælumsæter Ansvarlig redaktør Makt fra bord til jord Dagligvaregigantene suger til seg stadig mer makt. De kjemper seg stadig nærmere jorda, og går motsatt vei av det bøndene gjorde på 30-tallet og utover. Det må altså være interessant det bøndene gjorde den gang og i dag. Alle har lov til å kjempe for interessene sine. Men ingen bonde bør være i tvil om at dette ene og alene handler om å skaffe seg makt i markedet. Det er en interessekamp, på samme måte som det var bøndenes totale maktesløshet som tvang dem sammen for å starte sin egen næringsmiddelindustri for snart 90 år siden, etter hvert med egne varemerker. De var lei av å stå med lua i hånda. Nå har Rema 1000 blitt eneeier i Norsk Kylling. Rema har også tatt et jafs av kjøttindustrien ved å ha Nordfjord kjøtt som eget varemerke. Og Norges største dagligvarekjede, Norgesgruppen, har slått kloa i den største varestrømmen på frukt og grøntsiden på en måte som går helt ned til røttene av frukttrærne. Også det skjedde som et resultat av at Rema og Hakon ville ha større kontroll over verdikjeden og kastet ut Gartnerhallen. Produsentene holdt på å falle ut av markedet, snudde seg rundt for å få en avtale med Norgesgruppen, som dermed satt med svært gode kort på hånda. Bama ble kvitt en brysom konkurrent, og produktstrømmen i den grønne verdikjeden kunne rasjonaliseres. Det siste er at Norgesgruppen nylig åpnet et ferskvareanlegg for sine butikker på Hærland i tett samarbeid med Nortura. Hvorfor ta opp dette? Ikke av annen grunn enn at maktforholdene også i kjøttindustrien fort kan endre seg grunnleggende. Det har tatt lang tid å bygge opp en bondestyrt industri som har fått tyngde og makt i markedet. Men denne posisjonen kan raskt forvitre, rett og slett fordi interessene som er tjent med at nettopp det skal skje er så sterke. For tida er de også på offensiven forretningsmessig og politisk. En tankevekker Kvaliteten i el-anleggene våre er slett ikke så bra som vi liker å tro. Det gjelder ikke bare eldre anlegg, men også helt nye. Derfor er det veldig bra at det nå gjennomføres et større pilotprosjekt med termografering av 20 grisehus i Vestfold med tanke på å kartlegge tilstanden. Alle vil kunne dra nytte av erfaringene herfra. Men den som leser reportasjene i denne utgaven av Svin må konkludere med at vi står overfor utfordringer som må løses på et mer overordnet og generelt plan. Sertifiserings- og kontrollsystemene fungerer åpenbart ikke så godt som vi tror. Svake punkter som eventuelt måtte avdekkes på noen grisegårder i Vestfold er ikke enestående for dette fylket. Det er all grunn til å tro at situasjonen i Vestfold ikke skiller seg vesentlig fra andre deler av landet. Det er heller ikke bare svineproduksjonslokaler som er utfordringen her, men hele bygningsmassen i landbruket. Også vanlige folks eneboliger ser ut til å trenge et løft når det gjelder sikkerhet. Svært mange feil gjøres av installatører som er medlemmer i anerkjente bransjeorgansiasjoner. Det skjer neppe av vond vilje, men kanskje skorter det på kunnskaper og redskaper til å gjøre en enda bedre jobb. Både den enkelte forsikringskunde, landbruket og samfunnet som sådan fortjener bedre sikkerhet for pengene. 5 svin 7/2012

6 diverse Tre nye cand. pig er Kadavervogn Rustfritt stål Bredde: 45 cm. TRE NYE: Sjur Lauvdal, Marnadal, Vest-Agder (foran f.v.), Anja Iren Midtbø, Gvarv, Telemark, og Hans Jørgen Gamkinn, Gran, Oppland, kunne smykke seg med tittelen cand. pig i september. Bak Norsvinskolerektor Dyre Johan Haug. [foto: Tore Mælumsæter] Nærmeste forhandler på www. husdyrsystemer.no styrelederens sak Det er de siste årene blitt mer og mer vanlig at inspektørene kommer på garden. Det er så mange som ønsker å sjekke at det vi holder på med er riktig. Inspektørene kommer! Riktig i forhold til et eller annet regelverk som de har med seg under armen. Landbruket har i likhet med alle former for bedrifter og arbeidsplasser pålegg om rutiner og dokumentasjon som skal være på plass. Som selvstendig arbeidsgiver, og ofte med aleneansvar for gården, kan dette møtet med inspektørene ofte oppleves mer personlig. Det er ingen å skylde på. Det er du som ikke har ryddet. Ikke har du holdt orden i permen, kontrollert rekkverk, trapper, skiftet lysrør, tatt vare på dokumentasjon, sett syke dyr tidsnok, osv osv. For mange oppleves frykten for å feile større enn gleden ved å lykkes. Samfunnet legger press på oss. Toneangivende politikere og media vil i tiden fremover bunte oss sammen. Vi må bli mer effektive. Tåle mer konkurranse. Slutte å klage. Tar vi alt dette innover oss kan det fort gjøre noe med oss. Men vi har en indre visshet om at det vi gjør er viktig. Vi produserer mat. Ikke først og fremst for oss selv, men for folk i byene. Ofte mener de at de ikke trenger bønder. Men mat vil de ha. Willy Finnbakk Styreleder Norsvin La oss derfor ikke la oss skremme av tanken på motgang. I denne kampen mener vi at vi har rett. Norske svineprodusenter har mye å være stolte av. Egen produksjon og utvikling av gården. Hele veien på jakt etter nye løsninger og bedre resultater, uansett hva som skjer utover høsten og vinteren. Reis deg og rett opp ryggen. Delta i debattene om landbrukets rolle i samfunnet. Kjenn hvor godt det er å stå oppreist med rak rygg. svin 7/2012 6

7 WEDA - kanskje det eneste restfôringsanlegget som er aktuelt for deg? Alltid Alltid ferskt ferskt fôr fôr gir gir bedre bedre appetitt appetitt og og dyrehelse. Selvvaskende anlegg anlegg holder holder bakteriene borte. borte. Rask Rask fôrblanding, rask rask utfôring utfôring og og unik unik hygieneløsning i i anlegget anlegget sikrer sikrer at at næringsstoffene i i fôret fôret ikke ikke brytes brytes ned. ned. WEDA WEDA gir gir økt økt trivsel trivsel og og lønnsomhet. WEDA fôringssystemer er kjent for kvalitet Driftssikkerhet Driftssikkerhet og og meget meget lang lang levetid levetid Hurtig Hurtig transport transport av av store store fôrmengder fôrmengder over over lange lange avstander avstander Anlegget Anlegget vasker vasker seg seg selv selv med med såpe såpe og og desinfeksjonsvæske desinfeksjonsvæske Både Både dyr dyr og og arbeidsfolk arbeidsfolk trives trives langt langt bedre bedre med med et et fôringssystem fôringssystem som som holder holder hva hva det det lover. lover. Og Og det det lønner lønner seg seg fra fra første første dag. dag. Vi Vi har har referanser referanser som som har har brukt brukt WEDA-anlegg WEDA-anlegg Prøv et fôringssystem i 20 år med non-stop fôring. Prøv et fôringssystem i 20 år med non-stop fôring. fra WEDA du også! fra WEDA du også! BYGG MONTASJE AS BYGG & MONTASJE AS 2012 ROALD KVERME ROALD KVERME Daglig leder Daglig leder P.B Bryne P.B Tlf: Bryne Tlf: Epost: 901 roald@rkbygg.no Epost: roald@rkbygg.no Ventilasjon Ventilasjon Innredning Innredning Weda Weda fôringsanlegg fôringsanlegg 7 svin 7/2012

8 Diverse USA-tørke gir dyrere fôr Vil deregulere konsesjonsgrensene Høyres næringspolitiske talsmann Svein Flåtten vil deregulere kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser for landbruksproduksjon. I en gjestekommentar i bladet Kjøttbransjen etter at landet fikk ny landbruksminister, skriver blant annet Flåtten dette; «Vi ønsker en tydeligere produksjonsprofil i innretningen på budsjettstøtten og i øvrige virkemidler. Vi mener budsjettstøtten bør gjøres mer produksjonsavhengig og mindre arealavhengig, så langt mulig innenfor internasjonalt regelverk. Det mener vi vil kunne føre til økt lønnsomhet og dermed samlet sett et mer levedyktig landbruk. Derfor ønsker også Høyre en deregulering når det gjelder kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser for produksjon. Slik deregulering vil kunne bidra til at produksjonskapasitet utnyttes på en bedre og mer optimal måte og gir økt lønnsomhet», skriver Svein Flåtten. Hvis tørken i USA får de konsekvensene som det ser ut til, må svineprodusenter og andre husdyrprodusenter belage seg på dyrere fôr. Det store spørsmålet er da om økte korn, mais og soyapriser vil følges av økte noteringspriser på for eksempel svinekjøtt. Hvis ikke, vil mange produsenter kunne komme i en lei knipe. Men fôr er ikke bare fôr. Det som fungerer godt et sted, fungerer ikke hos en annen. Hyologisk skriver også at ny kunnskap antyder at unggriser med fordel kan fôres med mindre råprotein enn tidligere antatt. Grisen bruker en god del av energien sin på å omdanne overskudd av aminosyrer som de har fått i fôret framfor å gi tilvekst. Og lavere innhold av ulike aminosyrer kan naturligvis gi litt billigere fôr. DYRERE: Blant annet har tørken i USA gitt høyere priser på korn, mais og soya. Bildet viser soyatresking i Minnesota, og det er tatt før årets sesong. (Foto: TM) Frykter økt import av bearbeidet mat Aktører i matbransjen frykter at regjeringens beslutning om økt tollvern for viktige matvarer kan øke importen av bearbeidete matvarer, såkalte RÅK-varer. ØKT LØNNSOMHET: «En deregulering kan bidra til at produksjonskapasitet utnyttes på en bedre og mer optimal måte og gir økt lønnsomhet», mener Høyres Svein Flåtten. (Foto: tomas@icu.no) Det er mange snarveier inn i det norske markedet via RÅK-ordningen. Denne ordningen er i dag mer omfattende enn hva den generelle oppfatningen er, sier Orkla ASAs kommunikasjonsdirektør Håkon Mageli til Nationen. Også direktøren i Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund (KLF) mener at økt tollvern kan føre til at produkter vil gå inn under andre tollposisjoner enn i dag. Fra nyttår har regjeringen varslet en omlegging fra kronetoll til prosenttoll på enkelte oster, storfe og lammekjøtt. Tollsatsene har stått fast på samme kronebeløp siden RÅK-varer er industrielt bearbeidete jordbruksvarer. svin 7/2012 8

9 diverse Dramatisk grensehandel Nordmenn handler nå dagligvarer i Sverige for halve årsomsetningen til ICA Norge. MANGE: Robuste purker kan få mange kull, og det kan være god økonomi, mener dansk produsent. Robuste purker gull verdt Den danske svineprodusenten Per Rosenkrantz Fuglesang påstår at han tjener det samme på å lage 28 grisunger som andre gjør ved å lage 35. Hemmeligheten er robuste purker som holder lengre. Purkene våre er virkelig sterke og robuste, og de får mange kull. Vi må snu purkekortet, for mange av dem får opp til 10 kull uten problemer, og det er det god økonomi i. Dessuten ligger vi godt under landsgjennomsnittet i medisinforbruk, og sliter ikke med bogsår, sier han til Hyologisk. Det går fram av tall fra Statistisk Sentralbyrå. Grensehandelen er rekordstor. Av en total grensehandel på 11,7 milliarder kroner de fire siste kvartalene utgjør dagligvarer rundt åtte milliarder kroner. På denne måten har butikkene på svensk side av grensen blitt den femte største «dagligvarekjeden» i Norge, skriver Dagligvarehandelen. Direktør Thomas Angell i Virke sier til bladet at det er grunn til å tro at grensehandelen vil vokse ytterligere så lenge avgifts- og prisforskjellene er så store. Han mener derfor vi må nærme oss svensk avgiftsnivå. Rosenkrantz Fuglesang mener at dansk landbruk sjøl er skyld i problemene som kommer i kjølvannet av avl for mange levende fødte. Han mener det høyner dødeligheten hos purker og smågriser, og sier at hans grisunger ikke trenger det ekstra som en ellers må kjøpe av tilskudd. Det sparer en også mange penger på å slippe, sier han. 23,8 avvente i Sverige I 2011 økte antall avvente per årspurke med med 0,4 til 23,8 i Sverige. Det viser resultatene fra den svenske grisekontrollen PigWin. Til sammen ligger det purker fra 140 besetninger bak tallet. Men spennet mellom den beste og svakeste fjerdedelen er også her stort, fra 26,3 til 19,8. Antall levendefødte per kull var 13,1, mens antall avvente var 10,7. Dietida er 33,6 dager. Omløpsprosenten var 7,7, og grisingsprosenten 84,6. Framgang for slaktegrisene Svenske slaktegriser har vist framgang i Gjennomsnittlig tilvekst i gram per dag økte fra 889 til 903 i PigWins tall. Omtrent 12 prosent av de svenske slaktegrisene ligger bak disse tallene. Men den beste fjerdedelen av produsentene hadde 985 gram i tilvekst per dag, mens den svakeste fjerdedelen lå på 815 gram. Dødeligheten har gått litt ned (til 1,8 prosent), og kjøttprosenten har økt fra 57,9 til 58,2. NY «KJEDE»: Butikkene på svensk side av grensa har nå blitt vår femte største «dagligvarekjede». Dette bildet viser imidlertid en handlekurv som fylles på norsk side av grensa. (Foto: Matprat) 9 svin 7/2012

10 hjøttmarked direktøren direkte Overproduksjon eller sviktende salg? Siste markedsprognose viser at det vil bli produsert 5400 tonn for mye svinekjøtt til neste år. Prognosen forutsetter at produksjonen av svinekjøtt øker med to prosent i forhold til i år, og at det forventes en vekst i engrossalget på én prosent. Olav Eik-nes adm. direktør Norsvin Med bakgrunn i en meget svak salgs- og forbruksutvikling de siste fem årene, er det grunn til bekymring når en med dette volum må ty til regulering som det viktigste verktøyet. Det er all grunn til å spørre seg om dette er resultatet av for stor produksjon (overproduksjonsproblem), eller sviktende salg. Ser vi tilbake de siste 10 årene er det enda større grunn til bekymring for framtida. Forbruksutviklingen av svinekjøtt per forbruker har nærmest stått uendret de siste 10 årene med ca. én prosent vekst per år i gjennomsnitt. Konkurrenten kylling har i samme periode hatt nærmere sju prosent vekst i gjennomsnitt per år. I tillegg har forbrukernes kjøpekraft utviklet seg til å bli større enn noen gang. Dessverre må vi derfor konstatere at den langsiktige konkurransekraften til norsk svinekjøttproduksjon er svekket disse årene. Store investeringer i produktkvalitet Skal vi klare å snu utviklingen er det viktig å analysere og være ærlig på hva årsaken er til den manglende salgsutviklingen av svinekjøtt de siste 10 årene. Sett fra et råvaresynspunkt har det aldri før blitt brukt så store ressurser til å forbedre denne. Det er aldri tidligere blitt investert så mye i utviklingsarbeidet i avl, fôring og industriell teknologi i slakte- og foredlingsindustrien for å forbedre råvaren svinekjøtt som nettopp de ti siste åra. Det er svært få dyrearter som legger så store ressurser i avlsarbeidet for å bedre slakte- og kjøttkvaliteten som for gris. I tillegg til det norske svineprodusenter investerer i form av millioner av kroner hvert år, så betyr også vektlegging av kjøttkvalitet i avlen at vi reduserer framgangen for andre viktige økonomiske produksjonsegenskaper. Målet med dette har vært og er å styrke norsk svinekjøtts konkurranseevne i sluttmarkedet. En vet selvsagt ikke hva situasjonen ville vært uten dette utviklingsarbeidet, men det er en mager trøst. Det er kanskje et håp i dette at Rema nå med Reitan i spissen sier at de vil legge mer vekt på økt kvalitet og ikke bare pris i morgendagens strategi for å tilfredsstille kundene sine. Men da er det viktig at den samlede kjøttindustrien trykker på for å få fram kunnskap om svinekjøttets gode kvalitetsegenskaper. Industrien må synliggjøre alle investeringer og alt utviklingsarbeid som gjøres for å bedre kvaliteten. Dette må gjøres i tillegg til offensiv produktutvikling og markedsføring. Kortsiktig medisin Det er kortsiktig medisin å kun regulere seg ut av et problem. Det er denne medisinen som en i for stor grad har benyttet seg av historisk. Den virker, men er ikke alene en langsiktig og robust strategi for å øke salget av svinekjøtt i det norske markedet. På vegne av norske svineprodusenter ser vi derfor fram til det viktige arbeidet som Nortura nå har initiert for å se nærmere på hva som må til for å snu den uheldige utviklingstrenden vi ser for salg og forbruk av svinekjøtt i det norske markedet! svin 7/

11 föring OG Stell Like grisehus og samme fôrleverandør Men forskjellig fôrforbruk Svin har sammenlignet to slaktegrisprodusenter med nesten identiske grisehus, samme type fôringsanlegg og hvor begge bruker miljøfôr fra samme leverandør. Forskjellen i fôrforbruk er 0,2 fôrenheter per kg tilvekst. Erling Mysen frilansjournalist Lars Magne Rustad i Brandbu og Harald Finden i Ringsaker har slaktegrisbesetninger ved henholdsvis Randsfjorden og Mjøsa. Både grisehusene og fôringa er omtrent lik, men likevel skiller det mye i fôrforbruk. Finden har litt under 2,7 FEg per kg tilvekst, mens Rustad har i underkant av 2,9. I kostnader i regnskapet utgjør dette om lag kr per år i Findens favør. Forskjellen i dekningsbidrag per år blir imidlertid bare rundt en tredjedel av dette. Like hus, ulik opptørking Lars Magne Rustad på Lysen Vestre i Brandbu bygde slaktegrishus høsten Huset er satt opp med betongelementer (2,80 takhøyde), pustende himling, våtforingsanlegg og tverrtro slaktegrisbinger der det er plass til 12 i bingen. Huset er delt på langs med to slakteavdelinger. Det er 30 binger i avdelingen (inkl. sykebinge). Samme type hus, bygd av samme leverandør og samme høst, har også Harald Finden på Kise Østre i Ringsaker. Forskjellen er at Finden har litt mindre grisehus, eller to færre binger per avdeling enn Rustad. Finden har også loftsventiler i stedet for pustende himling, pluss at han har lagt inn vannbåren varme i grisehuset. Det siste gjør at opptørking etter vask går fort og effektivt. Her bruker Rustad varmeovner som han setter inn etter vask. VIL NED: Lars Magne Rustad fra Brandbu vil gjerne komme ned mot 2,7 i fôrforbruk. Samme type miljøfôr Begge to kjøper miljøfôr fra Miljøfôr Norge på Hamar. Miljøfôret inneholder 0,33 fôrenheter per kg. Det brukes fra 70 til 82 prosent miljøfôr sammen med miljøkomplett kraftfôr. Her kjøper de fra ulik leverandør. Finden får fra Felleskjøpet, men I SKOGKANTEN: Grisehuset på Lysen Vestre er plassert i skogkanten litt bortenfor gårdstunet. SÅVIDT UNDER: Harald Finden i Ringsaker klarer et fôrforbruk såvidt i underkant av 2,7 FEg per kilo tilvekst. [foto: Tore Mælumsæter] Rustad får fra Norgesfôr Hadeland. En forskjell er likevel at Finden har isolert tank og får fôr ca. to ganger i uka. Rustad har uisolert tank på 34 m 3 i isolert rom og får fôret en gang i uka (litt dyrere frakt til Rustad). Ellers er startfôringa noe ulik. Begge starter med 70 prosent miljøfôr, men 11 svin 7/2012

12 HOS BEGGE: Det er tverrtrobinger med plastinnredning og plass til 12 i bingen både hos både Rustad og Finden. Finden har trolig mykest overgang til miljøfôr. Jeg setter fôringsanlegget på 70 % reduksjon og trapper opp på seks-sju dager, forteller Finden. Samtidig gir han Format vekst 120 tørrfôr manuelt ved siden av. Mengden er omtrent den han reduserer i våtfôr. Rustad har også forsiktig opptrapping, og den tilpasses om smågrisen kommer fra produsent med våtfôr eller tørrfôr. For øvrig prøver begge å fôre hardt i starten, men restriktivt på slutten. Både Finden og Rustad har toppfôring som stopper på 3,05 FEg per gris per dag. Dette skjer ved ca 90 kg. En forskjell er imidlertid at Finden fôrer tre ganger om dagen, mens Rustad fôrer fire. Ulike slakterier/slaktevekt En forskjell hos Rustad/Finden er slakteri, rasekrysning og slaktevekt. Rustad leverer til Fatland. Han får smågriser med landsvinkrysninger og noe hampshire. Smågrisen fylles opp i løpet av to uker. Ca. to tredjedeler av smågrisen kommer fra samme leverandør, resten er fra ulike. Finden leverer til Nortura. Han får Noroc smågriser fra to-tre satellitter i en purkering, og all smågrisen kommer på ei uke. Snitt smågrisvekt ved innsett er nesten den samme, eller ca. en kilo høyere hos Rustad. Slaktevekta er imidlertid forskjellig. Her ligger Rustad på 84,0 kilo i snitt, mens Finden har to og en halv kilo lavere vekt. Kanskje lavere slaktevekt kan være en vei å gå, undrer Rustad, men samtidig har Fatland et system der høy slaktevekt premieres i puljetillegg. Begge slakter normalt ut på tre uker, men Rustad kan strekke det over fire uker. 1 utslaktingspulja hos Rustad er det normalt 90 griser. Finden slakter noe færre, 50 til 75 griser. Rådgiver på besøk Rustad har også hatt rådgivere på besøk for å få hjelp. Vi har hatt danske Erik Jensen her. Han hadde fokus på at vi måtte få opp temperaturen til et høyere nivå etter vask før vi startet ventilasjonsanlegget. Vi skulle også vaske rørgater, tak, vegger mer nøye. Samtidig forandret vi rutinen hvor vi setter inn smågrisen først. Vi setter nå inn de første smågriskullene ved ytterveggen og de siste ved innervegg, forteller Rustad. (Finden fyller opp avdelingene fra ene enden) Ellers hadde Jensen fokus på våtfôrtanken og reinhold av denne. Rustad vasker denne en gang i uka. Jensen besøkte gården i Brandbu i fjor, og Rustad tror at resultatene kan ha blitt litt bedre etter dette, men ikke mye. Jeg har hatt ei pulje ned mot 2,8, men i snitt ligger vi nok tett oppunder 2,9 sier Rustad. Samtidig ligger Findens registreringer litt under 2,7. Jeg har tall som varierer fra 2,65 til 2,71 for ulike innsett, opplyser Finden. Finden bruker i utgangspunktet tallene fra våtforingsanlegget i beregningene. Begge har samme type Datamix våtfôringsanlegg. Vi kalibrerer av og til våtforingsanlegget, men det har ikke vært mye å justere. Vekter og tall stemmer veldig bra, sier Finden. Rustad bruker også tallene fra våtfôringsanlegget, men justerer dem opp mot virkelige tall fra fôrleverandør. Det kan være litt avvik, men de slår begge veier slik at tallene fra fôringsanlegget stemmer godt i gjennomsnitt, sier Rustad. Rustad Finden Fôrforbruk ca. 2,88 2,68 Slaktevekt 84,0 81,5 Kjøttprosent 61,4 61,4 Smågrisvekt ca Ant gris innsett Ant puljer pr år 3,0 3,25 Dødelighet ca. 1,5 1,0 Dager til slakt? svin 7/

13 fôring OG Stell TETTERE: Noe tettere belegg kan gi noe høyere fôrforbruk, tror Terje Iversen i Nortura. Slaktevekta er viktig LITT FØR: Kanskje kan de starte sluttfôringa litt tidligere, tror fagkonsulent Anders Øfsti i Norsvin.[foto: Tore Mælumsæter] Svin har spurt rådgiver Rolf Gunnar Husveg i Fatland, tilførselsleder Terje Nilsen i Nortura og fagkonsulent Anders Øfsti i Norsvin om hva de tror kan være forskjellen? Erling Mysen frilansjournalist Det er viktig å starte med om fôregistreringene er sammenlignbare. Det kan bli feil å bruke talla fra fôringsanlegget. Disse må korrigeres mot virkelige tall fra fôrleverandør, sier Husveg. Ellers tror begge at slaktevekt har mest å si for fôrforbruk. Det er ikke lønnsomt å ha høyere snittvekt enn 82 kg, heller ikke for Rustad. I dag når det er overproduksjon er det spesielt lite gunstig, sier Nilsen. Det er ikke sikkert det er lønnsomt for Rustad å gå ned i slaktevekt, men høyere slaktevekt betyr høyere fôrforbruk, sier Husveg. Begge mener også at litt høyere smågrisvekt inn betyr litt høyere fôrforbruk, men en kilo forskjell blir marginalt. Jeg har tro på fôrregimet Finden har i starten, sier Nilsen. Ellers kan smågrisleverandør og rase også påvirke fôrforbruk. Begge tror også at et noe tettere belegg med gris hos Rustad gir høyere fôrforbruk. Ventilasjon og klima er generelt viktig i slaktegrishus, og viktigere jo tettere belegget er, sier Husveg. Ellers synes de Findens tall er gode. I Ingris er snittet 2,76 (slaktevekt 80,4). I Danmark er gjennomsnittet på 2,85 (lavere slaktevekt enn Norge). I kal kylene for bygging av slaktegrishus ligger det normalt på 2,7 i fôrforbruk. Fôrforbruket er viktig, men hva dekningsbidraget ender på til slutt er viktigst, sier Husveg i Fatland. Annerledes sluttfôring Norsvins Anders Øfsti har også sett på tallene hos disse besetningene. Han anbefaler Rustad å regne på antall dager fram til slakt (tilvekst). Da kan vi gi mer eksakte råd. Ellers registrerer han at begge har restriktiv sluttfôring. Kanskje begge er litt for forsiktige. Trolig kan de starte sluttfôringa litt tidligere, tror Øfsti. Rustad kan vurdere å starte utslakting ei uke før, og la det gå over fire uker i stedet for tre. Studerer tallene for første utslaktingspulje. Hva forteller de? spør Øfsti. Han tror også Rustad med fordel kan sortere gris med landsvin/ hampshirekrysninger i ulike binger. Disse kan så få ulik sluttfôring. Det kan være samme fôrkurve (mer enn 3,05), men en kan kjøre reduksjon på hampshirekrysningene, råder Anders Øfsti. NOTIS Nortura øker igjen De store Norturaslakteriene økte slaktingen av gris i første halvår, unntatt Tønsberganlegget. Også Furuseth hadde økt griseslaktingen med åtte prosent i forhold til første halvår i fjor, men Fatlandgruppen måtte notere seg for tilbakegang. Fatlands anlegg på Jæren hadde imidlertid en pen utvikling. De øvrige KLF-slakteriene opplevde også tilbakegang. 13 svin 7/2012

14 fôring OG Stell Fôrutnytting hos slaktegris Fôrutnyttinga hos slakte grisen har stått på stedet hvil i mange år, mens andre viktige produksjonsegenskaper i svineproduksjonen har vist stor framgang. Hva kan fôrprodusenten og du som slaktegrisprodusent gjøre for å bedre fôrutnyttinga? Kari Ljøkjel Felleskjøpet Fôrutvikling Effektiviteten i slaktegrisproduksjonen har nær sammenheng med fôrforbruk. InGris-statistikken viser at gjennomsnittlig fôrutnytting i norske slaktegrisbesetninger ligger stabilt på rundt 2,7 FEn/kg tilvekst (Figur 1). Men det er stor spredning mellom de beste og de dårligste produsentene (Figur 2). Når det er så store forskjeller i oppnådd fôrutnytting, betyr det at potensialet for forbedring er til stede for mange. Ved å forbedre fôrutnyttinga med 0,1 FEn/kg tilvekst vil en slaktegrisprodusent som produserer opp til konsesjon kunne øke dekningsbidraget sitt med ca kr/år. Hva påvirker fôrutnyttinga? Felleskjøpet Fôrutvikling har siden oppstarten i 1993 gjennomført over Notis Bogsår må holdes rene 70 forsøk med slaktegris, der vi har testet ulike fôrtyper og registrert sentrale produksjonsparametre som tilvekst, fôrutnytting og kjøttprosent. En systematisk gjennomgang av tall fra dette materialet viser at bl.a. kjønn, rasekrysning, fôringsregime, råvarebruk, tilsettingsstoffer, næringsstoffsammensetning, partikkelfordeling, varmebehandling av fôret og temperaturen i slaktegrisavdelinga har betydning. Hva kan fôrprodusenten gjøre? Bruk av velegnede og økonomisk fornuftige råvarer er fôrprodusentens ansvar, og vi bruker råvarekunnskapen for å komponere et så optimalt fôr som mulig, som både ivaretar produksjonsresultatene, lønnsomheten og dyras helse. Vi vet at marine råvarer er gunstige for å oppnå god fôrutnytting, men pris og risiko for usmak i ferdige produkt legger begrensninger på bruken. Noen råvarer oppnår bedre fordøyelighet ved ekstra varmebehandling, mens det for andre råvarer har minimal effekt. Grovfôrmalt fôr og høgt fiberinnhold kan bety redusert fôrutnytting, men er gunstig for forebygging av magesår, og vi må ta ansvar for begge deler. Fôrprodusentene ønsker også å gi råd om bruken av fôret, slik at du som produsent bruker den blandinga som gir best lønnsomhet i din besetning. I Svin 4/2012 hadde undertegnede en artikkel om behandling av bogsår. Grønnsåpevask ble anbefalt for å unngå infisering av såret. Vi har mottatt en henvendelse som peker på at grønnsåpens høye ph kan være uheldig for sårhelingen. Vi har lagt fram problemstillingen for Norges veterinærhøyskole (NVH) og bedt om en avklaring. NVH har svart bekreftende på at grønnsåpe nå er så å si helt ute av bruk på NVH. Vi fastholder at det er viktig å holde såret rent for å hindre infeksjon, men anbefaler at det helst benyttes midler med mer hudvennlig ph (4,5-6). Oddbjørn Kjelvik, Bente Fredriksen og Eli Maria Stenklev Riktig forhold mellom energi og lysin i kraftfôret er viktig, og vil være ulikt i forskjellige besetninger. Hva kan du som produsent gjøre? Temperaturen i slaktegrisavdelinga synes å ha betydning for fôrutnyttinga. I forsøkshuset vårt, Stamsædgården på Klepp i Rogaland, har vi gjort daglige temperaturregistreringer i alle innsettene. Temperaturen er ganske høg når smågrisen kommer inn i slaktegrisavdelinga, og så reguleres den nedover etter hvert som grisene vokser. Årstidsvariasjoner og andre forhold gjør imidlertid at det er en vis forskjell mellom innsettene, og vi har nå sett at i denne avdelinga oppnår vi best fôrutnytting når gjennomsnittstemperaturen for hele perioden ligger på mellom 16 og 18 C (Figur 3). Det å opprettholde en optimal temperatur i bingene til slaktegrisen har en viss kostnad, men bør vurderes i forhold til kostnadene ved å «varme opp eller avkjøle grisen med økt fôrforbruk». Det er forskjeller mellom purker og kastrater både når det gjelder tilvekst, kjøttprosent og fôrutnytting. Er du opptatt av fôrkostnadene og samtidig har mulighet til å fôre purker og kastrater noe ulikt, kan det være penger å spare ved å fôre kastratene restriktivt, mens purkene ser ut til å tåle appetittfôring godt (Figur 4). Har du kontroll? Registreringer i egen besetning er absolutt det viktigste redskapet for å oppnå lavere fôrforbruk for enkeltprodusenten. Kunnskap om tilvekst, fôrforbruk og kjøttprosent i egen besetning er en forutsetning for å kunne iverksette lønnsomme tiltak med hensyn på fôrforbruket. Dialogen med rådgiverne vil også bli bedre med konkrete tall å vise til. Greier du å redusere fôrforbruket fra 2,9 til 2,7 FEn/kg tilvekst? Er en etterlengtet ferie med hele familien den gulrota som motiverer deg? Med rundt kr i sparte fôrkostnader kan drømmen bli virkelighet! svin 7/

15 fôring OG Stell KAN SPARE: «Hvis du får det til kan det være penger å spare på å fôre kastratene restriktivt, mens purkene ser ut til å tåle appetittfôring godt», skriver artikkelforfatteren. [foto: Petter Nyeng] Figur 1. Gjennomsnittlig fôrforbruk i norske slaktegrisbesetninger fra 1999 og fram til i dag. Tall fra InGris-statistikk. Figur 2. Fordeling av slaktegrisbesetninger på bakgrunn av registrert fôrforbruk. Tall fra InGris-statistikk. 3,0 FEn/kg tilvekst 25 Prosentvis fordeling av avdelinger , ,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 2,9 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 Figur 3. Gjennomsnittlig fôrforbruk i innsett med optimal (13 forsøk), for lav (6 forsøk) og for høg gjennomsnittstemperatur (6 forsøk). Figur 4. Fôrutnytting hos purker og kastrater på appetittfôring og restriktiv fôring. Forsøk i perioden ,0 2,5 FEn/kg tilvekst 3,0 2,8 Fôrutnytting (FEn/kg tilvekst) Kastrater Purker 2,0 2,6 1,5 1,0 2,4 0,5 2,2 0,0 Kaldere ºC ,0 Appetittfôring Normfôring 15 svin 7/2012

16 fôring OG Stell Fôringsstrategi i dieperioden: Fri tilgang eller kontrollert opptrapping? Melkeproduksjon har høy prioritet i dieperioden. Eter purka for lite, vil hun mobilisere kroppsreserver for å dekke energibehovet til melkeproduksjon. Fôringsstrategien er derfor viktig for spedgristilveksten og minst mulig vekttap hos purka. Signe Lovise Thingnes, prosjektleder Norsvin Tore Framstad, Nortura Anne Stine Ekker, Felleskjøpet Fôrutvikling Ann Helen Gaustad, forsker Norsvin Sammenligning av fôringsstrategier I denne studien ble data fra 150 LY-purker samlet inn i løpet av tre puljer med grisinger. Alle purkene ble fôret med Felleskjøpets Format Die Super (1,12 FEn/kg). I første pulje ble alle purkene trappet opp likt de første ni dagene av dieperioden, deretter fikk halvparten fri fôrtilgang (var alltid litt rester igjen i troa etter fôring), mens den andre halvparten ble oppjustert i fôrstyrke annenhver dag frem til man antok at maksimalt fôropptak var nådd (vurdert av produsent). I løpet av dieperioden ble følgende registret hos hver enkelt purke: // Daglig fôropptak // Vekt av purke dagen etter grising, tre uker etter grising og ved avvenning // Spekktykkelse hos purke like før grising og ved avvenning // Kullvekt ved fødsel, tre uker etter grising og ved avvenning // Antall levendefødte, dødfødte og avvente grisunger Det ble også undersøkt om purkene viste tegn på matleihet i løpet av dieperioden. Ei purke ble regnet som matlei hvis hun hadde hatt et «dropp» i fôropptak på mer enn tre kilo over tre eller flere sammenhengende dager. Flere ble matleie ved fri fôrtilgang Resultatene fra forsøket viste at det ikke var noen forskjell mellom de to gruppene i totalt fôropptak i dieperioden. Purkene som hadde fri tilgang på fôr de siste ukene av dieperioden, hadde imidlertid lavere fôropptak i den fjerde uka, sammenlignet med gruppa som gikk på kontrollert opptrapping (Figur 1). I tillegg var det flere tilfeller av matleie purker i denne gruppen (51%) sam- Til tross for gradvis opptrapping i ni dager i den første pulja, var det mange av purkene som ble matleie når de så fikk fri tilgang på fôr. I de to neste puljene ble derfor alle purkene gradvis opptrappet de første to ukene, før halvparten fikk fri fôrtilgang, mens resten fortsatte på gradvis opptrapping. Purkene ble tilfeldig fordelt mellom de to fôringsstrategiene, men det ble sørget for at det var tilnærmet likt antall av 1. kullspurker og 2. kullspurker i hver gruppe. VIKTIG: Purkas kullnummer er ikke uviktig når fôropptak, vekttap, spekktap og kulltilvekst skal vurderes. svin 7/

17 fôring OG Stell menlignet med gruppen av purker som ble gradvis opptrappet (25 %). Matleihet ble også påvirket av purkas kullnummer, uavhengig av fôringsstrategi. Det var flere tilfeller av matleihet blant 1. kullspurker (53 %) enn hos 2.kullspurker (32 %) og eldre purker (33 %). Samlet sett hadde matleie purker lavere fôropptak og høyere vekttap i dieperioden enn de purkene som beholdt appetitten. Purkas kullnummer viktigere enn valg av fôringsstrategi Vi fant ingen signifikante forskjeller mellom de to fôringsstrategiene når det gjaldt samlet vekttap, spekktap, kulltilvekst eller antall avvente grisunger. Purkas kullnummer derimot påvirket både fôropptaket, vekttapet, spekktapet og kulltilveksten. Førstekullspurkene hadde lavere fôropptak de siste ukene av dieperioden sammenlignet med 2. kullspurker og eldre purker, og opptaket hos 2. kullspurkene var også lavere enn hos eldre purker (Figur 2). Figur 1. Gjennomsnittlig daglig fôropptak (FEn) fordelt på fôringsstrategi. Figur 2. Gjennomsnittlig daglig fôropptak (FEn) fordelt på kullnummer. Dette viser at yngre purker har lavere fôropptakskapasitet enn eldre purker, og det bør man ta hensyn til i egen produksjon. Første- og andrekullspurkene hadde også større vekttap i dieperioden sammenlignet med eldre purker. I denne undersøkelsen mistet 1. kullspurkene i gjennomsnitt 39 kg (18 %), 2. kullspurkene 38 kg (15 %) og eldre purker 30kg (10 %) av egen kroppsvekt i løpet av dieperioden. Førstekullspurkene (5,4 mm) og andrekullspurkene (4,4 mm) hadde også et større spekktap sammenlignet med den eldste gruppen (2,9 mm). Andrekullspurker og eldre purker hadde flere levendefødte enn førstekullspurkene, men det var ingen signifikante forskjeller mellom antall avvente. Førstekullspurkene hadde derimot en lavere gjennomsnittlig avvenningsvekt (112 kg), enn andrekullspurkene (122 kg) og de eldre purkene (125 kg). Uavhengig av fôringsstrategi og kullnummer viste undersøkelsen at det er en positiv sammenheng mellom purkas fôropptak og kulltilveksten i løpet av dieperioden, og at et høyt fôropptak reduserer vekttapet. Opptrapping gir bedre oversikt Selv om valg av fôringsstrategi ikke påvirket vekttap, spekktap, avvenningsvekter eller totalt fôropptak, viser allikevel undersøkelsen at det blir flere matleie purker og større individuelle variasjoner i gruppa med fri tilgang på fôr, og dette gjør at opptrappingsstrategien er å foretrekke. Gradvis opptrapping gir bedre kontroll over den enkelte purkas appetitt og tendens til matleihet kan oppdages og forhindres. Purkas kullnummer har mye å si for fôropptak, vekttap og spekktap i dieperioden. Det er derfor viktig å ha ekstra fokus på yngre purker, slik at de ikke forsvinner ut av produksjonen i for ung alder. Artikkelens bakgrunn Artikkelen er en kortfattet oppsummering av: Thingnes, S.L., et al., Ad libitum versus step-up feeding during late lactation: The effect on feed consumption, body composition and production performance in dry fed loose housed sows. Livestock Science (2012), livsci Forfatterene ønsker å takke Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Norsvin for midler til forsøket, og Nortura, Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Fôrutvikling for alle bidrag. En stor takk rettes også til svineprodusentene Erik Larsen og Håvard Ringnes for at de lot oss gjennomføre forsøket i besetningene deres og for all praktisk assistanse. Takk til Marit Glærum, Pål Odnæs, Eli Berven og avlskonsulentene som hjalp til med datainnsamlingen. 17 svin 7/2012

18 MED FOKUS PÅ GRIS VI GIR DEG INNTIL ,- I INNBYTTE! Kvalitetsinnredning for norske forhold» Ny, kraftigere plastplank» GP-innredning kan også leveres med rustfrie stolper» Ferdige elementer fra fabrikk. Rask montering» Enkelt å kundetilpasse Det er kun hos A-K maskiner du får Markedets beste rist» God gjødselgjennomgang» Lang levetid» Kan leveres med integrert gjødselluke» Leveres på mål Datamix DM 6000 Restløs» Kan styre alle tekniske installasjoner i en moderne griseproduksjon» Oversiktelig og avansert PC-datastyring» Nøyaktig og sikker utforing» Enkel ombygging av eksisterende anlegg» Kan også brukes på andre fabrikat OPPGRADERINGSKAMPANJE! DM 5000 oppgradering fra Kr ,- Vi har gode erfaringer med Skiold Restløs fôring i Norge! Skiold skivemøller og utstyr for hjemmemaling» Optimal struktur på fôret til alle dyregrupper» Alltid ferskt fôr fra kontrollerbare råvarer» Reduserte fôrkostnader» Stor kapasitet» Kan male kornet direkte til våtfôrtank / tørrmixer» Kan styres automatisk fra fôrings anlegg, også mht valg av struktur på kornet (grovt til purker, fint til slaktegris)» Lang holdbarhetstid på alle slitedeler» Lavt strømforbruk» Leverer komplette systemer med mølle, renseri og skruer alt styres av ditt Datamixanlegg Er hjemmemaling lønnsomt for deg? Ta kontakt for en diskusjon om økonomien i din produksjon! A-K MASKINER LEVERER DET DU TRENGER FOR EN EFFEKTIV GRISEPRODUKSJON svin 7/

19 debatt/kommentarer //DEBATT// Rekrutteringsstrategi I en interessant artikkel i Svin nr 6, 2012 drøfter Seilen og Haandlykken ulike rekrutteringsstrategier. Konklusjonene ser ut til å være: // Utfordringene rundt innkjøpsrekruttering er få // Det hevdes at 80 prosent av besetningene som satser på egenrekruttering ikke lykkes // Det slås fast at prisen på avlsdyr er «riktig», selv om interessen rundt egenrekruttering er økende. // Egenrekruttering etter sikksakkmetoden vil gi «stor variasjon i kjøttprosent, tilvekst og generell appetitt» // Kravene etter helse- og hygienereglementet er så strenge at avlspyramiden fortjener navnet «helsepyramiden». // Egenrekruttering er plasskrevende. Vi mener dette bildet fortjener en nyansering, og savner dokumentasjon på en del av påstandene som fremsettes. Egenrekruttering er selvsagt kun et alternativ for dem som har plass til innkjøpsrekruttering ved kjøp av småpurker. Vi savner dokumentasjon på hvordan egenrekruttering etter sikksakk-prinsippet er mer plasskrevende enn innkjøpsrekruttering. Riktignok opptar oppfôring av rekruttpurker plass, men vi mener dette er mer lønnsomt enn å fôre frem slaktegris på samme plassen. Rekruttering ved innkjøp av drektige er etter vår vurdering kun aktuelt ved oppstart og i spesielle situasjoner. Etterlevelsen av helse- og hygienereglementet er beskrevet, og det er gledelig at forfatterne fremstiller denne som god. Det bør derfor ikke være et problem for Norsvin å gjøre revisjonsrapportene fra besetningsgjennomgangen tilgjengelige på nett, slik at kjøperne kan danne seg et bilde av den faktiske tilstanden. Dette mener vi vil være et godt tiltak for å styrke tilliten til avlsbesetningssystemet, da det dessverre også har vært tilfeller av smittespredning via avlspyramiden. Forhold som antall solgte småpurker per kull kunne også vært tilgjengelig for kjøpere for å kunne danne seg et bilde av hvilken kvalitet den enkelte av formeringsbesetningene leverer. Vi mener at sikksakk-metoden er den mest velegnede for besetninger som ønsker å rekruttere egne avlsdyr. Vi regner med at forfatterne kan dokumentere at egenrekruttering gir større variasjon i «generell appetitt, kjøttprosent og tilvekst» som det hevdes. Fordelen med sikksakk rekruttering er mulighet for større utvalg av kandidater til rekruttering, samt mulighet for å lukke besetningen for å minimere smitterisikoen. I tillegg er dette rimeligere enn innkjøp. Disse fordelene må for den enkelte veies opp mot ulempene, og vil gi ulikt svar for den enkelte bruksbesetning. En og samme rekrutteringsstrategi er ikke nødvendigvis rett for alle besetninger, og forhold som økonomi, helsemessig risiko og kvalitet på innkjøpte ungpurker vil for de fleste bruksbesetninger være utslagsgivende for hva man velger. Dersom det er en frykt for at egenrekruttering vil ta over som dominerende rekrutteringsform, er det disse forholdene det bør fokuseres på, og ikke skremselspropaganda om ulempene ved egenrekruttering. Møt egenrekruttering som rekrutteringsform mer offensivt, og sørg for at kvalitet og pris gjør innkjøp av purker til et godt alternativ. Nils Terkelsen Peder Skåre FRYKT: «Dersom det er en frykt for at egenrekruttering vil ta over som dominerende rekrutteringsform, er det disse forholdene det bør fokuseres på, og ikke skremselspropaganda om ulempene ved egenrekruttering», skriver Nils Terkelsen (t.v.) og Peder Skåre. 19 svin 7/2012

20 avl OG Semin Driver formeringsbesetning Kundene er stort sett fornøyd Det er stort sett god stemning hos kundene. Det var atskillig mer negativitet for et par år siden da prisene var lavere, sier Arvid Varhaug. Tore Mælumsæter Varhaug, Rogaland Inger-Lise og Arvid har drevet formeringsbesetning på Jæren i mange år. De har et tjuetalls kunder fra Hjelmeland i nordøst til bygdene sør for Egersund, men de fleste er i nærområdene i Hå og Time. De selger LY-purker, og rekrutterer alt landsvinet sjøl. De produserer livdyr for salg på anslagsvis 150 årspurker. I tillegg er det melkeproduksjon med fullt påsett og ei kvote på 500 tonn på garden. Sjøl om det er mjølkerobot i kufjøset er det nok å henge fingrene i. Det var nydyrking og grasslått da Svin var på besøk. De driver en gard til også, og leier litt jord. God kontakt viktig Hvordan er kundene fornøyd med livdyra som dere leverer? Stort sett veldig bra. Jeg føler at vi har et godt forhold til kundene våre, og det har vi hatt lenge. Det er lite klaging, og jeg har aldri hatt bråk med noen. Hvis det dukker opp et eller annet så diskuterer vi det, og blir så og si alltid enige, sier Arvid. Han står for all grisekjøringa sjøl, både smågriser og livdyr for salg. Slaktedyra kjøres opp til veien der slaktebilen henter dem. Sjøl om jeg bruker ganske mye tid på dyrekjøring så er dette veldig viktig. Det er ikke bare å hive av dyra og reise igjen. Det bør være tid til en kaffekopp og en prat om grisene og hvordan det går. Ofte prater vi om helt andre ting også, sier Arvid. Inger-Lise og Arvid deler på ansvaret for å følge med på brunst og inseminering og det andre som skal gjøres i grisehuset. Men det er Inger-Lise som fører Ingris. Det er stort sett nok kunder å produsere til. Svineproduksjonen er såpass intensiv i disse områdene at det er marked for mange LY-purker. Fikk «Rogalandssjuken» Da de startet for tjue år siden kjøpte de inn livdyr. Men de slet med «Rogalandssjuke», og hadde litt problemer i starten med opptil 50 prosent omløp. Veterinærer møtte problemet allerede på 80-tallet. Men det avgrenset seg stort sett til Rogaland, derav navnet. Purkene fikk flytninger fra vulva og børbetennelse i forbindelse med brunst, slik at det ble reproduksjonsproblemer. Det ble aldri funnet noe agens, men sjukdommen forsvant etter hvert av seg sjøl på midten av 90-tallet. HOLDER STILEN: Etter hvert som garden er bygd ut har de holdt fast ved stilen på de toetasjes driftsbygningene. svin 7/

21 I TALLE: Gjeldpurkene koser seg i halmtalla. Nesten ingen av purkene i halmtalla blir solgt. De slaktes etter grising. Lettere smågrisfôring Fornøyd med resultatene i grisehuset? Ja, stort sett. Vi kunne sikkert fått enda bedre resultater om vi hadde brukt mer tid i grisehuset, men slik kabalen er her så blir det vanskelig å rekke over mer. I gjennomsnitt har vi ligget på avvente de siste åra, forteller Inger-Lise og Arvid. Ingristallene viser om lag 25 avvente, 13 levendefødte og en tapsprosent på 13,7. Den synes Varhaug er litt for høy. Grisingsprosenten er 89 inkludert drektige ungpurker. REN RASE: Hadde vi hatt hybridpurker hadde nok resultatene vært enda bedre, men vi er fornøyd med å ha avvente i gjennomsnitt på årspurkene, sier Inger-Lise og Arvid. Hadde vi hatt hybridpurker hadde det kanskje vært enklere å få litt bedre resultater, men det har vi som sagt ikke. Hva er de største utfordringene i produksjonen? MANGE KUNDER: Et tjuetalls kunder kjøper LY-purker fra formeringsbesetningen til Inger-Lise og Arvid. Det er å ha faste rutiner på alle arbeidsoppdrag og følge opp dem. Ellers er det lett å miste kontrollen. Vi har hatt manuell fôring av smågrisene i alle år, tre ganger om dagen pluss en runde til. Det blir ganske mye arbeid, og vi ser fram til å få automatisert denne fôringa. Vi er i gang med det nå. Ellers går det på våtfôring. Vi skal også skifte ut noe av innredningen. God stemning Hvordan synes du den generelle stemningen er når du er på farten ute hos kundene? Egentlig er det en ganske optimistisk stemning. Det var mye dårligere stemning for et par år siden da prisene var enda lavere. Nå er det ikke så mye negativt å høre, synes Arvid. FATLAND GRATULERER 24,1 avv./årsp. i gjennomsnitt er fantastisk BRA! Velg Fatland og bli med på Ingris sammen med de beste produsentene. Fatland Oslo Fatland Ølen Fatland Jæren Rolf Gunnar Husveg, Produsentrådgiver husveg@fatland.no - mobil Er du klar for Fatland i 2012? Klar? Til Fatland 21 svin 7/2012

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler

Detaljer

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: 1. Logge seg inn i Helsegris som produsent 2. Godta vilkårene for å bruke Helsegris 3. Oppdatere kontaktinformasjonen 4. Kommer alltid til meny/forsiden

Detaljer

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter. ÅRSMELDING 2015 Lederen har ordet Hei alle Vestfolds svineprodusenter. Det går som kjent opp og ned i vår næring når det gjelder økonomi. Og det siste året har det vært hyggeligere å være svineprodusent

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema Nabotreff! Spørreskjema Spørreskjema består av del A og del B. Del A er utgangspunkt for diskusjon i grupper. Del B er et individuelt spørreskjema hvor vi ønsker å kartlegge hva DU har behov og interesser

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon 1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og

Detaljer

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Sjømatdagene 22.1 23.1.2013 Edgar Henriksen Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig pris og dårlig lønnsomhet.

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 14.11.2014 Vår referanse: 14/54847 Deres dato: 22.09.2014 Deres referanse: 14/1029 Høringsuttalelse - endring

Detaljer

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra!

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra! ÅRSMELDING 2012 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nå har jeg vært leder for Norsvin Vestfold i ett år, og det har vært spennende, utfordrende og lærerikt. Å skulle ta over etter Anne

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere

Detaljer

SLIK BRUKER DU TIDA BEDRE. Slik bruker du tida bedre

SLIK BRUKER DU TIDA BEDRE. Slik bruker du tida bedre Slik bruker du tida bedre 2016 1 2016 Miniforetak AS Send gjerne denne guiden til andre, eller del den i sosiale medier men pass på ikke å endre noe av innholdet før du gjør det. miniforetak.no 2 Evnen

Detaljer

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen Hanngris fôring, drift og miljø Bente Fredriksen HANNGRIS - FÔRING, DRIFT OG MILJØ Animalia UMB NVH Nortura, Rudshøgda Norgesfôr Prosjektledere: Bente Fredriksen og Nils Petter Kjos Hovedmål: å evaluere

Detaljer

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Fôring av Hampshire Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Laget i samarbeid med: I dagens griseproduksjon må man tenke mer profesjonelt

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka!

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka! 3 Bedekning Obligatoriske registreringer Individnummer Bedekningsdato Bedekningstype Rånens avlsnummer Hensikt Alt av slektskap i alle avlsverdiberegninger og stamtavler hentes fra bedekningsopplysningene;

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din Steg for steg Sånn tar du backup av Macen din «Being too busy to worry about backup is like being too busy driving a car to put on a seatbelt.» For de fleste fungerer Macen som et arkiv, fullt av bilder,

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk L a n d b r u k e t s Utredningskontor Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Hanne Eldby Torbjørn Tufte RAPPORT 1 28 Forord Landbrukets evne til å forsyne det norske markedet med rødt kjøtt

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html Sivu 1/6 Innhold 2 kart (spillebrett), 2 gjennomsiktige plastark (som legges oppå spillebrettene), Sjekkometer, 28 sjekkometerkort, 18 utstyrskort, 210 terrengbrikker, 2 tusjpenner. Hvem vinner? I Discovery

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

50 årspurker er gjennomsnittet. side

50 årspurker er gjennomsnittet. side 5 21 5 årspurker er gjennomsnittet side 8 Alle grisungene hos purka Flere fravente Større fravenningsvekt Purka kan ikke tilfredsstille ungenes vekstpotensial Grisungene har behov for tilleggsfôr Ei purke

Detaljer

Comfort fødebinge: Første prototype. Pilotbingen i Australia, Sydney. Glærums gård på Hamar.

Comfort fødebinge: Første prototype. Pilotbingen i Australia, Sydney. Glærums gård på Hamar. Comfort fødebinge: Comfort fødebinge er en fødebinge for løsgående purker designet av Prof. Inger Lise Andersen (professor i etology, NMBU, Norge), og videreutviklet i samarbeid med Fjøssystemer Sør and

Detaljer

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Jesper Halvårsplan høsten 2009 Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon

Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon Til Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Hamar 17.03.2019 Deres ref. 18/1379-1 Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon Norsvin SA har

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Notat 2008 17 Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Tittel Forfatter Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2008 Antall sider 17 ISBN 978-82-7077-725-9 ISSN 0805-9691 Emneord: fiksering,

Detaljer

Pusegutten. Bryne den 13. september 2010 Oddveig Hebnes

Pusegutten. Bryne den 13. september 2010 Oddveig Hebnes Katteboken om Pusegutt 2007-2010 Om denne boken Denne boken handler om Pusegutt, pusen jeg fikk av min datter og svigersønn da jeg hadde mistet min kjære gamlepus i trafikkdød. Sorgen over Pus var stor,

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Fremtidig behov for ingeniører 2016 Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

Hva er dette... Har arbeidsgiver virkelig lov å spørre om...

Hva er dette... Har arbeidsgiver virkelig lov å spørre om... Know your rights! Hva er dette... Arbeidsforholdene i Norge er stort sett ryddige, men det finnes enkelte som utnytter at ansatte kan lite om egne rettigheter. Det er særlig unge arbeidstagere som er lett

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. 1 Et styringssystem sørger for minimal energibruk når du er hjemme, og effektivt energibruk når du ikke er tilstede. Hva er

Detaljer

PROFFENES FØRSTEVALG

PROFFENES FØRSTEVALG P R O F F PROFFENES FØRSTEVALG EN ARBEIDSDAG MED SJØSPRØYT De som har den norske naturen som arbeidsplass ville ikke byttet det bort for noe annet i verden. Naturen gir mye glede og store verdier, men

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

VIRVELNYTT. Utgave nr: 49. Infohefte for:

VIRVELNYTT. Utgave nr: 49. Infohefte for: Utgave nr: 49 VIRVELNYTT Infohefte for: 1 Redaktør: Elisabeth H Johansen. Smidsrødvn 47 b, 3120 Nøtterøy Tlf: 33320290 / 99249727 FAX: 33320064 E-post: elisabeth@skjaeret.no Hjemmeside: www.ryggmargsbrokk.org/tevebu

Detaljer

Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett

Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett 1. Avtalen 2. Partene 3. Priser 4. Avtaleinngåelse 5. Ordrebekreftelse 6. Betaling 7. Levering m.v. 8. Risikoen for varen 9. Angrerett

Detaljer

Acrylicon med Microban

Acrylicon med Microban -because the world is a tough place Acrylicon med Microban et gjennombrudd i bakteriebekjempelse og hindring av krysspredning av bakterier Industrigulv -because the world is a tough place Dine største

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer Skjøstad

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra møte for vurdering

Detaljer

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Dato: 10/1643-13 24.03.2011 Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Saken gjaldt en mann som klaget på at han hadde fått dårligere lønn og lønnsutvikling enn hans yngre kollega, og mente at det skyldtes

Detaljer

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Undersøkelse om inkasso og betaling Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge forbrukernes

Detaljer

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal

Detaljer

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Nr. 3 2011 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Energikilde så ren at du kan drikke den! Strømselgere på butikksentre Gavedryss på Askøy Kr. 100 000,- i støtte utdelt

Detaljer

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Kjedemakt og forbrukermakt Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Når 5 millioner forbrukere gjennom 100 000 forbrukere får årlig råd og støtte på tlf, e-post, besøk 40 000 unike besøkende hver uke på

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014

Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014 Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014 Innledning: I 2013 avdekket Mattilsynet at noen produsenter hadde blandet svinekjøtt i kjøttprodukter der dette ikke var deklarert. Det ble også

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Introduksjon til friskhjulet

Introduksjon til friskhjulet Introduksjon til friskhjulet Hvor kommer nakkeplagene fra? Og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller, kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter

Detaljer

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn]

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] INNHOLD Innhold... 2 sammendrag... 3 Bakgrunnsinformasjon... 4 1 Interessenter og rammevilkår... 5 2 Anskaffelser og praksis... 6 3 E-handelsløsning...

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset Superpurka www.strandunikorn.no IDEAL Super Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer