Leders tale til årsmøtet i NFL 1. juni Gode kolleger i fjørfebransjen og gode venner i årsmøtet i Norsk Fjørfelag.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Leders tale til årsmøtet i NFL 1. juni 2012. Gode kolleger i fjørfebransjen og gode venner i årsmøtet i Norsk Fjørfelag."

Transkript

1 Leders tale til årsmøtet 1. juni 2012 Gode kolleger i fjørfebransjen og gode venner i årsmøtet i Norsk Fjørfelag. Vi har grunn til å være stolte av våre produksjoner, våre produkter og vår organisasjon. Fjørfeet er i vekst i Norge. For første gang produseres det nå mer kyllingkjøtt enn storfekjøtt her i landet. Kalkun er mer populært enn tidligere, og veksten i eggmarkedet er godt over befolkningsveksten. Ingen andre dyreslag opplever tilsvarende rift om å fylle på norske bord til hverdag og fest. Forbrukerne vil ha våre produkter. Og ikke minst gjør varemottakerne en solid innsats for å fylle opp butikkhyllene med egg og lekre, velsmakende, lettvinte retter å lage av hvitt kjøtt. Så langt er det meste såre vel. Men, ja det er noen men. Og det er ved noen alvorlige sider ved norske fjørfeproduksjon. Vekst er ikke det samme som suksess. I hvert fall ikke når det bare er mellomleddene som kan glede seg over å ta ut gevinsten. Hva får de bønder som leverer stadig mer av de varene forbrukerne ønsker å kjøpe og spise? Et populært produkt, går det an å ta ut bedre marginer på. Hvor smertegrensen går før forbrukeren sier nei takk, dette er blitt for dyrt, er alltid en kinkig spørsmål. Utfordringen er at kjedene styrer dette, og økt fortjeneste kommer kun i lommene til noen få milliardærfamilier. Tenk om begjæret om egen gevinst kunne vært styrt ut fra ønske om å tjene gode penger på norsk kvalitetsmat i overskuelig framtid. I så fall må bøndene også få mer enn til salt i brødet. Problemet er velkjent verden rundt; det er råvareprodusenten som får dårligst betalt. Alle mellomleddene bruker gangetabellen når marginen deres skal dekke kostnader og hva de selv mener er en grei fortjeneste. Derfor blir alle produkter vesentlig dyrere i sluttmarkedet selv om råvareprisen nesten ikke endres. I media og på Facebook har vi lest at i 1985 fikk bonden betalt kroner 2,85 per liter melk. I butikken kostet den kr 5,79 literen. I 2010 fikk bonden kroner 4,43 per liter. I butikken er prisen øtke til kr 15,11 literen. I 1985 fikk bonden betalt kr 30,65 per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet kr 90,13 per kilo. I 2010 fikk bonden betalt kr 33,38 per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet 187,68 per kilo. For egg har vi samme leksa. De siste 10 årene har eggprodusentene fått økt sin avregningspris med ca. 30 prosent, mens forbrukerprisen har økt over 50 %. Problemet er at mens bonden har fått drøye 3 kroner mer for kiloen, har mellomleddene sørget for at butikkprisen er økt fire ganger så mye med ca. 12 kroner. Forstemmende er det å kikke tilbake på statistikkene fra egen kyllingproduksjon. DBII var, da jeg startet i 2000, omtrent på øre det samme som da sønnen min tok over gården i Hvor har det blitt av muligheten til lønnsutvikling som resten av samfunnet har fått på disse 11 årene? Økte kostnader har spist opp alt. De beste årene hadde jeg da konsesjonsgrensen i 2003 ble økt fra til kyllinger. Etter kyllinggrepet med virkning fra 2007, har det vært rett og slett elendig. Finanskrigen i 2008 førte til økte priser på kraftfôret. Himmelveksten forsvant, og med overproduksjon, lageroppbygging og reduksjonen for Nortura- produsentene i flere år, tapte kyllingbøndene i forhold til alle, helt fram til i fjor sommer. Da kom et løft, men ikke tilstrekkelig til at det Side 1

2 er lønnsomt å investere 5 millioner kroner i et nytt kyllinghus. Akkurat det ønsker varemottakerne, for veksten er større en produksjonskapasiteten. Mitt svar er enkelt; legg på avregningsprisen til bonden så det blir en lønnsom investere, slik at han får et hederlig vederlag for arbeidet. Og instruer kjedene til at 2 kroner mer per kylling til bonden, ikke skal bety 10 kroner mer for kyllingen i butikken. Kostnadene på transport, slakting, foredling, pakking, markedsføring og butikkenes arbeid med salget øker ikke med 5 øre fordi bonden får bedre betalt. De siste 8 kronene forbrukeren må betale, er ren netto fordel på mellomleddene. Sånn kan det ikke fortsette. Jeg kunne sagt det samme om kalkun, and og egg. Denne problemstillingen opplever vi etter hvert eneste jordbruksoppgjør. Noen øre opp på målprisen blir til flere kroner i sluttmarkedet. Her må myndighetene snart gjøre noe med adgangen til å sette forbrukerprisen opp uansvarlig mye. Staten bestemmer gjennom jordbruksforhandlingene maksimalprisen bonden kan få. I samme åndedrett burde staten satt maksimalpris på matvarene til forbrukerne. I hvert fall for de norske varene som omfattes av jordbruksforhandlingene. Mye kunne også vært sagt om tallmaterialet jordbruksforhandlingene bygger på. Gjennomsnittsbesetningene med egg og kylling har de senere årene vært preget av en håpløs sammensetning, med mange eldre små besetninger, i forhold til virkeligheten. Kritikken mot referansebruket med egg har hjulpet høner begynner å nærme seg det normale for situasjonen etter omstillingen, hvor de fleste har satset videre med konsesjonsbesetninger med 7500 høner. For kylling er det fortsatt fullstendig feil tallmateriale. Det er blitt noe bedre siden i fjor, men kyllinger per år harmonerer dårlig med næringens egne tall om en gjennomsnittsbesetning på ca kyllinger. Konsekvensen av små eldre besetninger, med gamle nedbetalte hus, er feil tall for finanskostnadene i forhold at de fleste husene er bygd for kyllinger etter Synd at Budsjettnemnda ikke tar ønskene om mer riktig sammensetning av referansebrukene på alvor. Næringens ferske tall viser at det er dårlig lønnsomhet i kylling, mens kylling og planteproduksjon er mest lukrativt blant de 28 ulike referansebrukene. Vi kjenner oss ikke igjen den talløvelsen til Budsjettnemnda. Fjørfelaget støtter fullt bruddet i årets jordbruksforhandlinger. Etter et par år med forarbeid og behandlingen av den nye landbruksmeldingen, er det satt en del klare ambisiøse mål for selvforsynsgraden; et landbruk over hele landet og fokus på viktige verdier som jordvern, miljø og bevaringen av kulturlandskap. Kritikken om manglende signaler om nødvendige og økte rammer for å nå målene, har blitt avvist av de tre regjeringspartiene med henvisning til at det hører hjemme i jordbruksforhandlingene. Så kom statens tilbud til bøndene. Helt uten signaler om nødvendige økninger, for å gjennomføre ambisjonene var det nødvendig å avvise tilbudet. Det gjelder ikke kroner og ører i år, men dreier seg om framtidens landbrukspolitikk. Fagre ord lever ingen av, og det dekker i hvert fall ikke økte kostnader. Mens en rørlegger eller elektriker koster kroner timen, kan vi ikke fortsette med usle kroner timen til bonden som skal dekke både arbeidsvederlag og egenkapitalfinansiering! Og da tar bonden all risiko, i tilfelle dårlig vær ødelegger avlingen, noe går galt i produksjonen eller overproduksjon fører til at omsetningsavgiften tar det som skulle vært nettoen. Statsminister Jens Stoltenberg må ta ansvaret for opprøret regjeringen velfortjent fikk. Uten støtten fra bygdefolk landet rundt blir det umulig å vinne valget neste år for de rødgrønne. Det kan de takke seg selv for. Stoltenberg mangler visjoner og evnen til å satse på den framtiden som han og flertallet i Stortinget, vedtok i april, da landbruksmeldingen ble behandlet. Fakta viser at landbruket koster samfunnet stadig mindre når vi ser helheten i statsbudsjettene. Tar vi med synkende kroneverdi i tillegg, er det forstemmende å høre Trygve Hegnars hakk i plata om subsieringen av landbruket. Vi vet at det er forbrukerne som blir subsisert. Rene distriktspolitiske hensyn hører egentlig hjemme i Kommunaldepartementets budsjett, og miljøtiltakene i Miljøverndepartementet. Side 2

3 Politikk har mer enn noen gang opptatt Fjørfelaget og meg hele det siste året. Det begynte med Rema 1000 og deres famøse eggkartonger. Midt i sluttspurten på den vanskelige omstillingen, kom kravet fra Rema 1000 om ensidig salg av kun egg fra frittgående høner. Flere andre butikker har tatt samme taktikk, med fromme ønsker om å fremstå som velmenende dyrevernerne. Det faktum at de to lovlige produksjonsformene med miljøinnredning og frittgående er likeverdig, preller av kjedenes salgstaktikere startet med inneblink for omstillingen for eggproduksjonen i Norge. Riktignok brukte staten og faglagene i jordbruket vel kroner, av bøndenes egne omsetningsavgiftspenger, til utkjøp av 13 produsenter for å være sikker på at ingen høner var i de ulovlige, gamle, nakne trehønersburene. Alt så bra ut til det plutselig ble mispass mellom produksjonskapasitet og etterspørsel etter egg fra frittgående høner. Vi har tidligere i dag diskutert omfanget, og hva vi kan gjøre med det faktum at kjedemakta truer fram en ny runde med omstilling. Eller i verste fall nyetableringer med frittgående høner. Akkurat det trenger vi minst av alt, i en tid hvor prognosene viser at overproduksjon truer fra vinteren og utover i Optimisme er bra, men når for mange vil satse på eggproduksjon, blir det feil. De som bygger nå for 5 millioner kroner, får en svært dårlig start med unødvendig høy omsetningsavgift som tar av overskuddet. Samtidig vil alle andre eggprodusenter like mye etter som omsetningsavgiften rammer hver kilo produsert like mye. Nå må alle gode krefter bøndene selv, varemottakerne og finansinstitusjoner bidra til å stagge investeringslysten til sluttmarkedet trenger flere egg. Med den veksten vi for tiden opplever i eggforbruket, er det rom for 7 10 nye produsenter årlig. Men kommer det 30 på en gang, blir det en dyr opplevelse og erfaring for alle eggprodusenter. Innovasjon Norge, bankene, markedsregulator Nortura og de private varemottakerne, derimot, klarer seg umerket. Vi landet omstilling til 19,5 i stil. Jeg tillater meg å gi bladet vårt, Fjørfe, og Fjørfelaget mye av æren for at det gikk så smertefritt. Informasjon om status og fakta om utviklingen har Fjørfe brakt fra måned til måned. I mine øyne har rapportene våre om klekketall fra rugeriene og leveringsavtalene fra livkyllingprodusentene vært bedre enn prognosene og oversikten til markedsregulator Nortura. Samspillet mellom Nortura og de private varemottakerne står det respekt av. Vi kunne brått fått en overetablering med fokus på egen markedssituasjon og posisjonering. Takk til alle gode krefter for at vi sammen jobbet for at næringen kom ut av omstillingen med markedsbalanse mellom produksjon og etterspørsel. I desember fikk gjorde Nortura et meget viktig valg da de bestemte strukturen for kyllingslakteriene sine. Det gleder meg stort at fornuften seiret i Trøndelag, og at all kylling i framtiden blir slaktet på Støren. Det tjener både Norsk Kylling og Nortura på i det lange løp. Det gjelder å få ned enhetskostnadene på slaktingen, og så får de to aktørene slåss i sluttmarkedet om forbrukernes gunst. Fornuftige fellesløsninger må til for våre lille produksjon når vi snakket om antall produsenter. Jeg har i så måte et klart ønske i så måte; la oss få felles effektivitetskontroller for egg, kylling og kalkun. En ny, vanskelig landing gjennomføres i disse dager. I morgen vil få mer kjennskap til detaljene rundt et helt nytt regime for bransjegodkjenning av kyllingproduksjonen. I hovedtrekk betyr dette at kyllingprodusentene får i realiteten to valg; enten følger de opp de kravene som stilles, og kan i framtiden få øke produksjonen fra 34 til 36 kilo levende vekt per kvadratmeter. Eller de kan like gjerne gi seg. De som ikke følger opp KSL, og i tillegg sliter med dårlig strøkvalitet og høye tråputepoeng, vil rett og slett tape penger på kyllingene. Norge får Europas strengeste regler når EU- direktivet for kylling innføres i Igjen skal vi være best i klassen, og bedre enn alle andre når det gjelder hva myndighetene oppfatter som god dyrevelferd. Fjørfelaget støtter forslaget, men det er først og fremst fordi alternativet ikke var til å leve med. Det er et tankekors, at mens EU allerede i 2007 vedtok at de fra 2010 skulle stramme inn reglene for antall Side 3

4 kyllinger per kvadratmeter, fra kilo levendevekt til 39 kilo levendevekt per kvadratmeter, har norske myndigheter brukt fire år på å finne fram til mye strengere regler for de samme kyllingrasene, i helt identiske kyllinghus med samme teknologi for fôring, vanntilførsel, ventilasjon og klimastyring. Kunnskapsnivået om norsk kyllingproduksjon er ikke imponerende, og dessverre preget av fordommer og myter. Industrilandbruk, sier mange når de hører om konsesjonsgrensen på kyllinger i året. De vet ikke hva de snakker om. Vi driver et småbrukerlandbruk med fjørfe i Norge. Gå til Sverige, Finland og Danmark og se selv. I siste nummer av svenskenes fagblad Fjäderfä, forteller en kyllingprodusent om et nytt hus svært likt de vi bygger i Norge rent teknisk og utseende. Forskjellen er at hans hus er 40 x 150 m, altså kvadratmeter, mens vi snakker om nye hus på kvadratmeter. Han har et hus fra før på kvadratmeter, og han produserer nesten 1,5 millioner kyllinger i året. Og han er ikke noen spesielt stor produsent! Øk konsesjonsgrensene, sier bønder som har kapasitet til et ekstra innsett. De ser kortsiktig på muligheten for bedre avkastning på investeringen i et litt større hus enn nødvendig. Jeg vil sterkt advare mot å røre konsesjonsgrensene. Det vil garantert føre til overproduksjon, og dermed dårlige totaløkonomi i lang tid, til markedet igjen kommer i balanse med produksjonen. Vi trenger jo flere nye hus for å dekke etterspørselen. Bedre å fylle opp de vi har, svarer de bøndene som har muligheten. Ja, det er riktig, men da må det bli etableringsforbud til kapasiteten er utnyttet og varemottakerne må pålegges å fase inn forsiktig for å unngå overproduksjon. Det vil neppe dagens regjering tillate. En blå- blå regjerning vil ikke øke konsesjonsgrensen, de vil trolig fjerner dem fullstendig! Da blir det kaos og elendig økonomi frem til nok produsenter har gitt opp tror jeg. Fjørfelaget har i flere år arbeidet for en løsning som gir mer fleksibilitet mellom markedet og produksjonskapasiteten. En viktig seier var det da Bondelaget i fjor sa OK til saldo på konsesjonsgrensen med inntil 15 % avvik over tre år. Først i år sa Nortura ja til forslaget som gjør at en bonde kan ta med seg det han ikke fikk produsert i år inn i de neste to årene. Lovverket, gir i dag, kun adgang til å korrigere seg ned igjen etter overproduksjon året før. Med denne helt udramatiske endringen, vil svingningene kunne løses mye mer smidig. I år kunne flere produsenter økt sin produksjon for å ta igjen for reduksjonen på innsettene på starten av De kan sågar produsere opptil 15 % - altså kyllinger, forutsatt de korrigerer dette de neste to årene. Med de erfaringene vi har om byggeboom, hver gang de åpnes for etableringer, vil det mest sannsynlig bli behov for reduksjoner igjen om et par år. Det er kun kyllingbøndene selv som blør når det er overproduksjon, og med saldoen i orden kan de også få gevinsten når markedet igjen svinger oppover. Vi har imidlertid igjen en utfordring: Politikerne. Statens Landbruksforvaltning sa allerede i 2007 av dette var forvaltbart, men vil politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet bli med på denne fornuftige ordningen? Det bør de. Kyllinggrepet må kunne følges opp med helt andre regler enn for de andre dyreslagene, som har sikkerhetsnettet med målpriser, omsetningsloven og markedsreguleringen. Vilje og kunnskap er viktig i politikken. Vi har de siste årene opplevd at maktpersoner i byråkratiet og topper i politikken har fordommer om fjørfeproduksjonen, og kyllinger spesielt. Det gjelder ikke minst i dialogen mellom næringen, departementet og Mattilsynet om EU- direktivet, og fjorårets risikobaserte undersøkelse av dyrevelferden i kyllingproduksjonen. Allerede opptakten bar preg av at her er det ille, og i presentasjonen av undersøkelsen virket enkelte byråkrater tilfreds med at de fant det de forventet. Selv om de kunne sagt det helt annerledes og positivt. Fjørfelaget beklager sterkt at så mange som 132 av 152 bønder i undersøkelsen hadde et eller flere avvik. Det gjør noe med omdømmet vårt når Mattilsynet påpeker 88 % avvik. Vi har tydelig sagt at dette var ikke godt nok, selv om det var den fjerdedelen av produsentene med størst risiko for avvik, som ble sjekket. Side 4

5 Likevel; Mattilsynet kunne sagt at de var fornøyd med at hele 88 % av sjekkpunktene hos kyllingbøndene var i orden. Med 18 sjekkpunkter i hver besetning, var det nemlig kun 317 avvik, som tilsvarer 11,6 % avvik i hele undersøkelsen. Dessuten sorterte ikke Mattilsynet mellom avvik som påvirker dyrehelsa, og avvik som går på rutiner hvor dyrene ikke lider på grunn av avviket. Jeg var tydelig i debatten på Dagsnytt 18, med statsråden og dyrevernalliansen, om at vi skal sørge for bedre dyrevelferd i framtida. Etter at nye regler for tråputer ble kjent, har møllene og produsentene i Rogaland virkelig gjort hva de kan for å forbedre seg. Fra å ha de største utfordringene, er de nå på nivå med resten av landet på dette punktet. Bra! Allerede til høsten kan vi derfor vise til klar forbedring på dyrevelferden, slik jeg lovte i studio i februar. Det nye bransjereglementet, som vi skal snakke om i morgen, forutsetter dessuten at alle de 18 sjekkpunktene Mattilsynet gjennomførte, må være i orden for å få øke produksjonen til 36 kilo levendevekt per kvadratmeter. Det handler om små justeringer på rutiner og å ha orden i papirene sine. Jeg er overbevist om at innen 2014 har de aller fleste produsentene alt dette i orden. Utad har jeg det siste året representert bøndene og næringen i medienes fokus på både omstillingen, kartongene til Rema 1000 og nå sist - dyrevelferdsundersøkelsen. Det har jeg gjort med stor trygghet, og med en samlet bransje i ryggen. I oppkjøringen til de utfordringer som 2012 kunne gitt næringen, ble det etablert et fantastisk samarbeidsklima mellom alle aktørene; produsentene gjennom Fjørfelaget, Nortura og KLF, varemottakerne gjennom markedsregulator Nortura og - på vegne av de private varemottakerne; KLF, landbrukspolitisk med Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke, og ikke minst, vårt flotte faglige miljø i Animalia. Gjennom felles samlinger har vi over bordet drøftet faglige utfordringer og blitt enig om status og framdrift. Med god støtte fra kommunikasjonsfolkene har vi forberedt oss på mediekjøret, og fordelt oppgavene. Fjørfelaget har fått hovedrollen på vegne av produsentene og næringen med god faglig støtte fra Animalia. I mange år har jeg hamret løs på referansebrukene, Budsjettnemnda og tallene i jordbruksforhandlingene. Virkelighetens økonomi, hos den enkelte bonde, oppleves på en helt annen måte. Artig var det derfor å høre vår delegasjonsleder, generalsekretæren i Norges Bondelag, Per Skorge, i fjor sommer, i Landbruks- og matdepartementet, legge fram ferske tall basert på dagens avregningspriser på kylling, volumet i konsesjonsbesetningen og finanskostnadene til renter og avdrag på hva et nytt kyllinghus koster, og hva ulike husstørrelser bygd de siste 15 årene koster. Alle regnestykkene ga røde negative tall, når vi kom til bunnlinjen for vederlag til arbeid. Dugnadsbøndene med kylling betalte senest for et år siden for å forsyne norske forbrukere med mat! Overraskelsen var stor på andre siden av bordet hvor statsråden med sitt hoff av byråkrater, fikk servert virkeligheten. Heldigvis er økonomien vesentlig bedre i dag, men fortsatt er det langt igjen til næringen utnytter de 10 % referanseprisen kan økes i året. I løpet av et år kan nemlig referanseprisen økes med nesten 3 kroner kiloen. Det vil i så fall gi kyllingbøndene et vederlag per time de kan han være fornøyd med. Nationen fortalte sist uke fakta om utviklingen av avregningspriser de siste fem årene. Svineprodusentene har fått 24,3 % mer, storfe betales med 20 % mer, mens kylling kun har økt 16,5 %. Det dekker ikke kostnadsutviklingen, og som Nationen skrev; kylling blir stadig billigere i Norge, målt mot storfe og svin, mens tendensen er den motsatte i Europa. Før Prior og Gilde slo seg sammen i Nortura hadde Fjørfelaget en helt annen rolle. Sterke krefter anført av enkeltpersoner, ville holde Norsk Fjørfelag utenfor. Vi så at fjørfeet ville nærmest forsvinne i debatten, da Prior ble en del av Nortura. Vi spurte ingen, men grep mulighet til å sette dagsordenen på vegne fjørfebøndene. Jeg må innrømme at det har vært noen tøffe tak, men mest av alt har det vært en spennende og god prosess. Selv om vi ikke er noen samvirkebedrift, men kun en rent faglig interesseorganisasjon for produsenter av egg og hvitt kjøtt, fikk vi for fire år siden komme som gjester til Side 5

6 representantskapet i Norges Bondelag. Noen angret nok på det, da undertegnede talte fjørfeets sak, og satte dagsorden for næringen med størst vekst. For to år siden ble vi for første gang invitert til Norsk Landbrukssamvirkes årlige temakonferanse i januar, hvor de fleste toneangivende aktører innen landbruket og mange politikere deltar. Fjørfelaget har nå fått sine naturlige plasser der norsk landbrukspolitikk utformes og diskuteres. Omsetningsloven regulerer hvem som skal være markedsregulator, og jordbruksforhandlingene har sine lovmessige aktører, med blant annet Budsjettnemnda og faglagene. Bransjerådene og Rådet for førtidsslakting av høner tilhører varemottakerne. Sånn er det bare, men nå er dialogen der, og vi får sjansen til å delta i forberedende møter med aktørene når aktuelle saker dukker opp. Dialogen med administrasjonen i Nortura og KLF, samt deres tillitsvalgte i produsentmiljøene, er spesielt viktig. Det gjelder ikke minst forberedelsene til jordbruksforhandlingene. De private varemottakerne er viktige for norsk landbruk. Konkurranse er sunt, og det faktum at de private driver effektivt pirrer de mer tungdrevne samvirkene. Samtidig må vi aldri glemme at uten sterke samvirker som Nortura, Tine og Felleskjøpet, vil hverdagen for den norske bonden bli en helt annen. De er gjennom lovgiving gitt rollen som markedsregulatorer, og dermed er samvirkebedriftene garantister, for at alle bønder i hele landet, får levert alt han eller hun produserer. Mottaksplikten og tollvernet er sikkerheten norske bønder har, for omsetningen fra et aktivt landbruk i hele Norge. KLF har en annen agenda enn Nortura når det gjelder fokuset på effektiv drift og resultatet på bunnlinjen. Aksjeeierne til de private varemottakene deler overskuddet i sine selskaper. Nortura eies og drives av bøndene med best mulig pris til bonden som drivkraft. De private vil, helt naturlig, betale minst mulig for råvarene. Det gir best margin og fortjeneste. Samtidig vet de, at skal de lykkes, må de friste bøndene med bedre betingelser enn det tradisjonelle, og for mange ansett som det mer trygge, samvirket. Denne drakampen om råvarene har fått en ny dimensjon i vår bransje etter at Rema 1000 kjøpte Norsk Kylling. Nå styrer de hele verdikjeden fra rugeri til forbruker. Foreløpig har vi ikke sett så mye til endringer, men det er grunn til å være skeptisk hvis hoveddelen av norsk landbruk blir vertikalt integrert i de store matvarekjedene. Kyllinggrepet viser hvor vanskelig det kan være å styrke økonomien for bøndene når markedet og produksjonen kommer i ubalanse. Kjøperne utnytter overproduksjonen og holder prisene nede, men er ikke særlig villig å betale mer når det blir litt manko. Hele det norsk landbruk må lære av hvordan kyllinggrepet fungerer, eller snarer ikke fungerer. Jeg har blitt en mer bevisst samvirkemann de siste årene. Samtidig skryter jeg gjerne av dyktige ledere og driften til blant annet Cardinal Foods Ski, Jærkylling og Norsk Kylling. Vi trenger begge deler, men uten et sterkt nok samvirke, til å sette standarden for prisen til bonden, frykter jeg at vi får enda vanskeligere tider for norske bønder. Dette er min siste tale som leder i Norsk Fjørfelag. Mye spennende og utfordrende har skjedd i lagets 128 årige historie. Rammebetingelsen har endret seg dramatisk. Avlsarbeidet forsvant i På 60- talet tok varemottakerne over rådgivingstjenesten, og går vi tilbake til tallet, var det nettopp Fjørfelaget som sto i spissen da Norske Eggcentraler ble etablert. I dag framstår vi først og fremst som en faglig og politiske interesseorganisasjon for fjørfebøndene - og den rollen må vi dyrke videre. Målet må være at alle de profesjonelle produsentene av egg, kylling, kalkun og and vil være medlem i Norsk Fjørfelag. Hvorfor skal de være medlem i fjørelaget? Her er mine klare 10 anbefalinger: Side 6

7 Fjørfelaget setter, i en hver sammenheng, bonden i sentrum, og er til for produsentene uansett hvem de leverer varene til. Fjørfelaget er fjørfebøndene viktigste politiske talsrør, men er partipolitisk uavhengig. Fjørfelaget har innflytelse gjennom dialog med alle aktørene i bransjen. Fjørfelaget er aktivt med i forberedelsene til jordbruksforhandlingene både lokalt og sentralt. Fjørfelaget arrangerer selv, eller i samarbeid med andre, årlig fagkonferanser og møter. Fjørfelaget representerer norske produsenter årlig i nordiske fagmøter, og holder seg à jour med utviklingen i næringen i nabolandene. Medlemskap i Norsk Fjørfelag gir automatisk abonnement på fagbladet Fjørfe. Fjørfe leses av alle fagpersoner i bransjen og tar i mot stoff fra alle aktørene. Fjørfe skriver om aktuelle saker for næringen og den enkelte bonde. Fjørfe er à jour med ferske statistikker for produksjonene. I tiden som kommer, er det mange viktige saker og utfordringer som venter. Fjørfelaget vil være en viktig aktør på vegne av medlemmene sine. Mye taler for at det blir et politisk linjeskifte neste år, med de spenninger det kan bety for norsk landbruk. Fôrkvalitet er et tilbakevendende tema, og på vegne av produsentene vil vi være med på utviklingsprosjekter og stille krav til møllene. Den største utfordringen i øyeblikket er at egg med stor sannsynlighet forsvinner ut av markedsordningen slik vi kjenner den i dag. Fjørfelaget har vært klare på at i omstillingsfasen fram til 2012 har markedsreguleringen med bruk av omsetningsavgift for å styre markedsbalansen vært kanskje det viktigste verkstøyet vi har hatt for å lande slik vi gjorde. Fjørfelaget ser helt klart at kyllinggrepet er høyrisiko, og jeg vil advare sterkt mot at egg tas helt ut av gul boks og gis til markedskreftene. Volummodellen vi har kjenner fra storfe er etter mitt skjønn den beste løsningen. La oss ta debatten allerede nå om hvilken vei vi skal gå. Dyrevelferd opptar ikke bare oss produsenter. Myndighetene og forbrukerne har skyhøye forventninger til at vi skal levere topp kvalitet, men helst uten at det koster noe. Ammoniakk står på dagsordenen, og skulle EUs innspill for å trygge industriarbeiderne med maksimum 5 ppm få gjennomslag, kan vi legge ned norsk landbruk. Sammen står alle organisasjonene som arbeider med husdyr, og igjen med Norges Bondelag som fanefører, i en viktig kamp for landbruket. Ammoniakkdebatten er viktig for både røkterne og dyra. Det er bra at vi gjør hva vi kan for å få optimale forhold i husdyrrommene. Utfordrende blir det imidlertid når lovmakerne ikke skjønner at det er forskjell på industri og naturlige prosesser med husdyrgjødsla. Jeg har ofte vært svært kritisk til Norges Bondelag for manglende forståelse og vilje til å se og gjørte noe med fjørfenæringens utfordringer. De siste par årene har det skjedd store endringer. Bondelaget har det siste året lagt mye tid og kunnskap til grunn i dialogene næringen har hatt med myndighetene. Jeg føler virkelig at nå blir fjørfeet tatt på alvor som en viktig del av norsk landbrukspolitikk. Det gleder oss alle når både bondelagslederen og landbruks- og matministeren sier at vi må produsere det forbrukerne vil ha av mat. I det siste representantskapsmøtet i Bondelaget skrøt jeg av det gode samarbeidet og hjelpen egg- og kyllingprodusentene har fått fra ledelsen og administrasjonen i forberedelsene og gjennomføringen av lobbyvirksomheten vår i departementet. Egentlig skulle det bare mangle, men slik har det altså ikke vært. Desto mer gledelig er at vi nå tas på alvor i alle deler av landbruket. Til slutt vil jeg benytte anledning til å takke for åtte lærerike og spennende år i Norsk Fjørfelag. Jeg har lært mange interessante og kunnskapsrike personer å kjenne. Mange av dere føler jeg har blitt mine venner, og de fleste føler jeg har blitt gode bekjente i et nyttig nettverk til glede for fjørfenæringen. Jeg vil spesielt for rette en takk for det positive samarbeidet med våre ansatte. Oraklet Dagfinn er som et leksikon for bransjen, og har gitt meg mye nyttig lærdom. Side 7

8 Vår daglige leder Pål imponerer meg stadig mer. Jeg har fulgt bygutten fra han kom inn som skribent i Fjørfe, og framover til i dag, hvor han med stor faglig innsikt er en ihuga idealist og forkjemper for norsk fjørfe. Vår redaktør Karianne har mye praktisk erfaring som livkyllingoppdretter og kjenner bransjen bedre enn de fleste. Nå har hun blitt en dyktig bladfyk med sans for både ord, foto og presentasjonsform. Jeg tillater meg, Tone Margrete, å fortelle at du imponerte oss da du i godt voksen alder skulle begynne i en helt fremmed og ny bransje. Pågangsmotet og erfaringene fra andre bransjer har du tatt med deg, og du er en kløpper til å selge annonser og organisere. Uten støtten og samarbeidet i styret ville det ikke vært mulig å fronte Fjørfelaget. Takk til dere alle som har vært med i styret disse årene. En ekstra takk til deg, Nils, for grundig voksenopplæring av en kyllingprodusent i det meste om høner og egg. Takk til alle dere som har gitt meg tillit gjennom årsmøtene. Takk for innsatsen hver enkelt av dere gjør i lokallag eller som enkeltprodusenter for fjørfenæringen. En stor takk vil jeg på vegne av Fjørfelaget, og meg selv, gi til familien, og spesielt min kone, Anne, som tålmodig har latt meg hamre løs på pc- en og til tider bruke ufattelig mye tid på møter og telefonsamtaler gjennom disse årene. Til slutt vil jeg ønske årsmøtet i Norsk Fjørfelag lykke til med de videre forhandlinger om våre veivalg for framtida. Til dere som fortsetter i styret og nå tar over ansvaret, lykke til med jobben til beste for næringen vår. Takk for oppmerksomheten. Side 8

Markedsmekanismer for en markedsregulator

Markedsmekanismer for en markedsregulator Markedsmekanismer for en markedsregulator Formålet med markedsbalanseringen Å sikre avsetning for bonden sine råvarer til forutsigbar og stabil pris. Markedsreguleringen er ikke til for å redusere risiko

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Styreleder David Koht-Norbyes tale til årsmøtet i Norsk Fjørfelag, Stavanger 28. mai 2011

Styreleder David Koht-Norbyes tale til årsmøtet i Norsk Fjørfelag, Stavanger 28. mai 2011 Styreleder David Koht-Norbyes tale til årsmøtet i Norsk Fjørfelag, Stavanger 28. mai 2011 Gode kolleger i Norsk Fjørfelag. Et år går så uendelig fort. For fjørfelaget har det vært et hektisk år, samtidig

Detaljer

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 Norsk Fjørfelag Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 4.3-2014 Fjørfenæringen i Norge Fjørfenæringen i Norge er meget effektiv og representerer en vesentlig del av matproduksjonen og verdiskapningen

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? når Norge er: våtere kaldere brattere mer avsides og dyrere enn andre land Økt norsk matproduksjon Mat er

Detaljer

Jordbruksforhandlinger

Jordbruksforhandlinger Jordbruksforhandlinger Hva betyr de for landbrukets organisasjoner? 22. juni 2018 Anders J. Huus Forhandlingsretten Det forhandles om inntektsmuligheter Ikke garantert inntekt! Hovedavtalen av 1950 Forhandler

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2016- Innspill fra Norsk Fjørfelag NFL ønsker at markedsreguleringsordningen opprettholdes og at markedsregulator bør ha anledning til å bruke mer nyanserte og produksjonsregulerende

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Slaktekylling. Disposisjon 29.10.2012. Steinkjer 18. oktober 2012

Slaktekylling. Disposisjon 29.10.2012. Steinkjer 18. oktober 2012 Slaktekylling Steinkjer 18. oktober 2012 Magne Trondmo Nortura SA Disposisjon «Kyllinglandskapet» Markedet Økonomien i kyllingproduksjonen «Jeg vil starte med kylling» Hvem lykkes i kyllingproduksjonen?

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?

Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet? Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet? Mottaks- og forsyningsplikt Framtidige utfordringer

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

Muligheter for norske bønder fram mot 2030 ! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012?

Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012? Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012? Agrovisjon 2007 av Per Magnus Breen Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) Innhold Bakgrunn Hva skal eller kan gjøres før 2012? Valg av driftsform

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Samvirke, trenger vi det? 1

Samvirke, trenger vi det? 1 Samvirke, trenger vi det? 1 TINEs historie 1854 Meieridrift settes i gang i Norge/samvirke i fjellet 1856 Rausjødalen Meieri etableres, med 40 andelshavere 1860 Tekniske nyvinninger og meieriskoler 1881

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Hva vil forbrukerne ha?

Hva vil forbrukerne ha? Hva vil forbrukerne ha? Unni Kjærnes Forbruksforskningsinstituttet SIFO Høyskolen i Oslo og Akershus - Hvem og hva er «norske forbrukere»? - Ønsker, forventninger og krav holdninger og handlinger - Hvilke

Detaljer

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem

Detaljer

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011 4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen

Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Landbruks- og matdepartementet Statsråd: Sylvi Listhaug KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saksnr: 14/1029 Dato: 12. desember 2014 Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine-

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Jordbruksforhandlinger NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Forhandlingsretten - Hovedavtalen av 1950 Det forhandles om inntektsmuligheter, ikke garantert inntekt! Forhandler om: - administrerte priser

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam

Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam 03.04.2017 Nortura markedsregulator på kjøtt og egg Hensikten med markedregulering Sikre avsetning for bonden sine produkt til en forutsigbar og stabil

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Årsmøtet i Norsk Fjørfelag 2012

Årsmøtet i Norsk Fjørfelag 2012 Årsmøtet i Norsk Fjørfelag 2012 Daglig leder Pål Grønbeck, avtroppende styreleder David Koth-Norby og nyvalgt styreleder Jan Arne Broen. Foto: KFI Av Karianne Fuglerud Ingerø, NFL Årsmøtet i Norsk Fjørfelag

Detaljer

Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent

Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent Hvordan blir de nye beleggsgrensene? (25 kg/kvm) Produsenter som ikke

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Markedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk

Markedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk Markedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena 14.11.18 Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk Hvorfor har vi markedsregulering? Politiske argumenter Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

ÅRSMELDING 2011 NORSK FJØRFELAG Fjørfe 04-12 211

ÅRSMELDING 2011 NORSK FJØRFELAG Fjørfe 04-12 211 ÅRSMELDING 2011 Norsk FJØRFELAG 21 Fra årsmøtet i Norsk Fjørfelag i Stavanger 2011. Foto: KFI Årsmeldingen er skrevet for perioden 1.1.2011 til 31.12.2011. I tillegg innleder vi med å beskrive situasjonen

Detaljer

Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening

Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening Lederprogrammet del 1 Formålet med våre butikker: Vi ønsker å drive spennende, attraktive og lønnsomme butikker som blir foretrukket av kundene Hva driver

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Møter. Vår største arena for endringsarbeid

Møter. Vår største arena for endringsarbeid Møter Vår største arena for endringsarbeid OBS Denne presentasjonen tok kun for seg små deler av faktorene som beskrives mer nøye i heftet dere fikk på samlingen: God Samhandling barn og unge. Møter vår

Detaljer

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater BECCLE - Bergen Senter for Konkurransepolitikk 10. Oktober 2012 Oversikt Diversjon og tolkningen av diversjonstall Bruk av diversjonsanalyser

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» «Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» Referansebruk og kraftfôr Norsk fjørfelags fagdag 1. Juni 2012 Ellen Henrikke Aalerud Agenda: besvare

Detaljer

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)? Norges Bondelag notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.08.2015 15-695 Utarbeidet av Eli Reistad Til Kopi til Markedsbalanseringsutvalget - høringsnotat 1. Bakgrunn, frister og framdrift Et utvalg oppnevnt

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer