AVGJØRELSE 26. juni 2014 Sak VM 13/182. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AVGJØRELSE 26. juni 2014 Sak VM 13/182. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:"

Transkript

1 AVGJØRELSE 26. juni 2014 Sak VM 13/182 Klager: easygroup IP Licensing Ltd Representert ved: Tandbergs Patentkontor AS Innklagede: Easybring AS Representert ved: Advokatfirmaet Grette DA Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Lill Anita Grimstad, Toril Melander Stene og Tove Aas Helge Utreder: Margrethe Lunde har kommet frem til følgende

2 Avgjørelse 1 Kort fremstilling av saken 2 Saken gjelder klage over Patentstyrets avgjørelse av 27. september 2013, der Patentstyret opprettholdt etter innsigelse, beslutningen om å gi kombinert merke Easybring vern i Norge. Merket ble registrert den 15. september 2011 med registreringsnummer , for følgende tjenester: Klasse 38: Telekommunikasjonsvirksomhet. Klasse 39: Transportvirksomhet; innpakning og lagring av varer; organisering av reiser. Klasse 42: Vitenskapelige og teknologiske tjenester og forskning og utvikling relatert dertil; industriell analyse og forskning; design og utvikling av datamaskiner og dataprogrammer. 3 Under henvisning til varemerkeloven 16 bokstav a, jf. 4 første ledd, innleverte klager, easygroup IP Licensing Ltd, innsigelse basert på sine eldre varemerker, registrert for varer og tjenester i klassene 16, 39 og Klagen innkom 27. november Patentstyret har den 16. desember 2013 vurdert klagen og ikke funnet det klart at den vil føre frem. Klagen ble deretter oversendt Klagenemnda for videre behandling jf. varemerkeloven 51 annet ledd. 5 Grunnene for Patentstyrets vedtak er oppsummert som følger: - Patentstyret er av den oppfatning at innehavers merke, sett i forhold til de aktuelle varene, vil henvende seg til både profesjonelle aktører og den vanlige sluttbrukeren. - Innsigelsen er begrunnet med at bruk av innehavers merke vil krenke en annens rett, fordi det er egnet til å forveksles med registrering nr , ordmerket easybus, registrering nr , ordmerket easybuss, registrering nr , kombinert merke easyinternetcafé the cheapest way to get online og registrering nr , ordmerket EASYJET. - Patentstyret legger til grunn at det foreligger tjenesteoverlapping i klasse 39, dette gjelder alle registreringene med unntak av nr , easyinternettcafé the cheapest way to get online. - Innsigers registreringer er registrert for blant annet reisereservasjon og reisebooking fremskaffet ved hjelp av verdensveven og informasjonstjenester fremskaffet online fra en computer, database eller internett i klasse 39, og leasing av tilgangstid til en computer database i klasse 42. Patentstyret kan ikke se det som avgjørende at de aktuelle tjenestene kan delvis ha samme omsetningskrets eller at de er tilstrekkelig komplementære med telekommunikasjonsvirksomhet i klasse 38 i innehavers registrering. Så å si alle tjenester som tilbys på internett har samme omsetningskrets og alle tjenestene som tilbys på internett er avhengig av tjenesten telekommunikasjonsvirksomhet. Tjenestene er 2

3 forskjellig ut fra både art, bruksmåte og de er ikke i konkurranse med hverandre. Patentstyret kan heller ikke se at det er vanlig at samme tilbyder står bak tjenestene i klasse 38 og de nevnte tjenestene i klasse 39 og 42, og kan dermed ikke se at det foreligger tjenester av samme eller lignende slag. - Innsigers registreringer nr , easybus, nr , easybuss, og nr , easyinternettcafé the cheapest way to get online, er registrert for programmeringstjenester og design og utvikling av software og hardware i klasse 42. Dette er identiske tjenester som innehavers tjenester design og utvikling av datamaskiner og dataprogrammer i samme klasse. Innsigers registreringer nr , easybus, nr , easybuss, er i tillegg registrert for vitenskapelige og teknologiske tjenester og forskning og design vedrørende de forannevnte, industriell analyse og forskning i klasse 42, som anses identisk med de resterende tjenestene i klasse 42 under innehavers registrering. - Det foreligger dermed tjenester av samme eller lignende slag i klassene 39 og 42, og andre tjenester i forhold til klasse De aktuelle merkenes felleselement er EASY. Det engelske ordet EASY betyr blant annet lett, lettvint, trygt, enkel, ukomplisert, jf. EASY med sitt generelle betydningsinnhold oppfattes som svakt, nær beskrivende for de aktuelle tjenestene. Innsigers fullmektig har i denne sammenheng vist til dokumentasjon som skal vise bruk av merket EASYJET. Det er ikke mulig ut fra denne dokumentasjonen å konkludere med at EASY alene har fått et styrket særpreg i sammenstillingen EASYJET. Det er ikke vist noen dokumentasjon på at EASYBUSS eller easyinternettcafé the cheapest way to get online, er tatt i bruk i Norge. - Merkene har visse visuelle likhetstrekk ved at alle har EASY som merkeelement. Dette er det innledende elementet i innsigers merke, mens det første elementet i innehavers merke er et figurelement, nemlig en løpende strekfigur. Merkene skiller seg fra hverandre ved at innsigers merker i tillegg har ordene JET, BUS, BUSS og InternetCafé the cheapest way to get online, og innehavers merke har ordet BRING i sin sammenstilling. Disse forskjellene sammen med innehavers logo medfører at merkene fremstår som tilstrekkelig visuelt forskjellige. - Det antas at merkene vil bli uttalt med samme antall stavelser EA_SY BRING og EA_SY JET/BUS/BUSS. Det innledende elementet vil medføre at merkene vil gi et lignende fonetisk inntrykk selv om det også foreligger forskjeller i den avsluttende delen av merkene. Det foreligger større fonetisk avstand til merket easyinternettcafé the cheapest way to get online. - Merkene skaper etter Patentstyrets syn forskjellige forestillingsbilder. Innsigers merker gir forestilling om enkel/lett/trygg transport av mennesker enten ved fly eller ved buss, eller en enkel/ukomplisert internettkafé. Innehavers merke skaper et forestillingsbilde av en enkel/trygg budbringertjeneste, noe som forsterkes av logoen. 3

4 - Patentstyret har etter en helhetsvurdering kommet til at det ikke foreligger fare for forveksling. 6 Klager har for Klagenemnda i korte trekk gjort gjeldende: - Innsigelsen er basert på i alt 15 registreringer, nemlig easybus; easybuss; easyjetholidays.com; easyjetholidays; easyjetparking; easyjetgolfservices; easyjetvilllas; easyjetahares4me; easyjetlounges; easyjet.com come on, let s fly!, easyjetexperiences; easyjethotels; easyjet og InternetCafé the cheapest way to get online. Patentstyret har imidlertid bare vurdert risiko for forveksling mellom innehavers merke EASYBRING og 4 av klagers påberopte registreringer. - Det anføres også at Patentstyret ikke har foretatt en selvstendig vurdering av problemstillingen knyttet til merkefamilier. Patentstyret har bare uttalt at klager har vist til «ordmerkeregistreringer som alle er registrert uten fremleggelse av bruksdokumentasjon», og at det ikke er vist noen dokumentasjon på at EASYBUSS eller InternetCafé the cheapest way to get online, er tatt i bruk i Norge. - Denne begrunnelsen sier imidlertid ingenting om verneomfanget for klagers registreringer, og er heller ikke et tilfredsstillende grunnlag for å forstå hvilke kriterier Patentstyret benytter i vurderingen av spørsmålet om merkefamilier. - Videre bemerkes at deler av dokumentasjonen, jfr. side 14 i brevet som spesielt gjaldt Norge, og viste antall unike besøkere fra Norge til nettsidene easyjet.com; easyjet.fr; easyjet.de; easyjet.it og easyjet.es, med etterfølgende billettkjøp, har blitt utelatt i avgjørelsesgrunnlaget. - Det vises igjen til at i perioden 5. januar juli 2010 ble det foretatt i alt besøk fra norske IP adresser til easyjet.com; easyjet.de og easyjet.es; easyjet.fr samt easyjet.it. - Easyjet solgte flybilletter til personer med norske IP adresser. Dersom man legger til grunn en gjennomsnittspris på kr per billett, vil omsetningen være ca. 15 millioner kroner i en relativ kort periode. - Det er heller ikke tatt hensyn til det faktum at nyhetsartiklene om Easyjet fra nyhetsbyrået Reuters, omtalt i klagers brev, formidles til alle norske mediehus, som videreformidler dem til norske lesere, slik at dette også er relevant for Norge. - Vareidentiteten tilsier en streng vurdering av kjennetegnene. - Det vises til at klagen gjelder transport og teknologiske tjenester som ikke merkes på samme måte som dagligdagse varer som kjøpes på butikk. Forbrukernes erindring av tjenestenes opprinnelse, identifisert gjennom varemerket, avhenger således av forbrukernes evne til å huske de verbale elementene i merkene; de som kan uttales. Forbrukerne vil i slike 4

5 sammenhenger ikke nødvendigvis huske, og heller ikke legge merke til de visuelle og dekorative aspekter ved merkene. - Det er således slik at de fonetiske likhetene ved merkene i denne saken i stor grad vil oppveie for det faktum at det er visse visuelle forskjeller grunnet den løpende strekfiguren i innehavers merke. - EASY-elementet i alle klagers merker og EASY i EASYBRING er identiske. De har også til felles at de sammenstiller adjektivet EASY med verb eller substantiver, som ikke er naturlig å stille sammen. - Merkene easybus, easybuss og EASYJET har semantiske likheter med EASYBRING ved at de henspiller på forestillingen om enkle transporttjenester. Enkel frakt av varer og personer (EASYBRING) og enkel frakt av varer og personer med fly eller buss (EASYJET og EASYBUS merker). Patentstyret har også lagt dette til grunn når det sier at begge gir et forestillingsbilde som har med transport av ting å gjøre. Når Patentstyret likevel uttaler at merkene har forskjellig forestillingsbilde skyldes det at Patentstyret har oversett at fly (JET) brukes for å frakte både varer og mennesker. - Det bemerkes at det er indirekte forvekselbarhet som påberopes, den som tilsier at forbrukerne vil tro at det er en forbindelse mellom merkene og/eller merkehaverne. - Det anføres også at klager allerede har dokumentert at EASYJET har blitt brukt i et betydelig omfang i Norge, og andre land, og det er videre klart at EASYJET er et velkjent flyselskap i Norge. - På denne bakgrunn anføres det at dersom Patentstyret skulle ha rett i at EASY er svakt, er det klart at elementet EASY utvilsomt har styrket sitt særpreg gjennom bruk av EASYJET og øvrige EASY- kjennetegn, herunder markedsføringen av EASYJET og andre merker i Norge og i hele verden. Et simpelt søk på internett via Google gir 4,6 millioner treff. - EASYJET er et sterkt og velkjent kjennetegn i Norge og dette særpreget vil smitte over på de andre merkene tilhørende easygroup slik at forbrukerne kommer til å tro at andre kjennetegn brukt i forbindelse med transporttjenester, slik som EASYBRING, har en forbindelse med klagers merker, eller EASYJET. - Klager anfører at han innehar 14 registreringer i Norge som gjelder transporttjenester i klasse 39 og 3 som gjelder teknologitjenester i klasse 42. I samtlige merker brukes elementet EASY i enstavelsesordkombinasjoner, i likhet med EASYBRING. - EASY-elementet i registreringene verken beskriver eller henspiller på tjenestene registreringene gjelder. - Det må legges til grunn en presumpsjon om at EASY-elementet i de påberopte registreringene har en normal grad av iboende særpreg. 5

6 7 Innklagede har for Klagenemnda i korte trekk gjort gjeldende: - Klagen er basert på 15 tidligere varemerkeregisteringer. Felles for disse er at prefikset EASY er kombinert med ulike ordelementer. - Merkene må anses som svake merker med begrenset vern. - Klager kan ikke hevde en enerett til EASY elementet og klager må dermed tåle at andre bruker og registrerer varemerker som tar opp i seg dette elementet. - Det må foretas en normal forvekselbarhetsvurdering der spørsmålet er om det foreligger forvekselbarhet mellom EASYBRING og ett eller flere av klagers forskjellige varemerker. - Det bestrides at klagers varemerker er innarbeidet. - Innarbeidelse av et merke, vil ikke gi andre varemerker et bredere vern. Det vil kun være tilfellet der familieelementet anses innarbeidet i seg selv, altså dersom EASY har oppnådd en sekundær betydning. Det bestrides at det er tilfellet i foreliggende sak, særlig under henvisning til at det i all hovedsak er EASYJET- merket klager viser bruk av. De øvrige merker kan ikke sies å være brukt i et slikt omfang at en ikke uvesentlig del av omsetningskretsen kjenner til disse merkene. - Av klagers 15 varemerkeregistreringer, som danner grunnlaget for klagen, er det kun 3 registreringer som tar opp i seg EASY-elementet som prefiks alene. - Det foreligger ikke dokumentasjon på at EASY er godt kjent i markedet som felleselement i klagers merkefamilie. Klager har kun innlevert dokumentasjon på bruk av merket EASYJET. - Tillegget av BRING og figurelementet av strekfiguren er tilstrekkelig til å skille Easybring sitt varemerke fra enhver av klagers påberopte registreringer. EASY er et svakt merkeelement, og klager må derfor finne seg i at andre næringsdrivende benytter det samme svake element i sitt varemerke. - Elementet BRING gir merket et annet betydningsinnhold enn EASYJET. - Det er ikke tjenestelikhet hva gjelder klasse 38. Når det gjelder klasse 42, er det kun tjenestelikhet mellom EASYBRING og klagers varemerkeregistrering nr (InternetCafé the cheapest way to get online). - R 215/2008-1, som gjaldt Easygroups innsigelse mot registrering av EASY TRAVEL, har begrenset overføringsverdi. 6

7 - EASY angir tjenestenes beskaffenhet, nemlig enkelt. EASY inngår i 132 gyldige varemerkeregistreringer. - Klagers henvisning til T-460/09, må bero på en misforståelse av avgjørelsens innhold. 8 Klagenemnda skal uttale: 9 Klagenemnda har kommet til samme resultat som Patentstyret. 10 Spørsmålet om hvorvidt to varemerker er egnet til å forveksles med hverandre, skal avgjøres ut fra en helhetsvurdering der både vareslagslikheten og kjennetegnslikheten blir vektlagt, jf. varemerkeloven 16 bokstav a og 4 første ledd. De to elementene kan ikke vurderes separat, jf. Høyesteretts dom i Rt COSMEA og Annen avdelings avgjørelse 6747, CONDIS, samt EU-domstolens avgjørelser i sakene C-251/95 Sabèl/Puma og C-39/97 Canon/ Metro-Goldwyn-Mayer. 11 Med unntak av registrering nr , kombinert merke easyinternetcafé the cheapest way to get online, omfatter klagers varemerker tjenester i klasse 39. Det foreligger dermed tjenesteidentitet mellom disse tjenestene og innklagedes tjenesteangivelse i klasse Innklagedes registrering er videre registrert for telekommunikasjonsvirksomhet i klasse 38, mens klagers registreringer er registrert for blant annet reisereservasjon og reisebooking fremskaffet ved hjelp av verdensveven og informasjonstjenester fremskaffet online fra en computer, database eller internet i klasse 39, og leasing av tilgangstid til en computer database i klasse 42. Klagenemnda er av den oppfatning av at det ikke foreligger noe fellesskap i bruk og formål. Tjenestene henvender seg til forskjellig omsetningskrets og det vil ikke foreligge noen konkurranse mellom de aktuelle tjenestene. Det vil derfor ikke foreligge tjenesteidentitet mellom klagers tjenester i klasse 39 og 42 og innklagedes tjenester i klasse Klagers registreringer nr , easybus, nr , easybuss, og nr , easyinternettcafé the cheapest way to get online, er registrert for programmeringstjenester og design og utvikling av software og hardware i klasse 42. Dette er identiske tjenester som innklagedes tjenester design og utvikling av datamaskiner og dataprogrammer i samme klasse. Klagers registreringer nr , easybus og nr , easybuss, er i tillegg registrert for vitenskapelige og teknologiske tjenester og forskning og design vedrørende de forannevnte, industriell analyse og forskning i klasse 42. Disse tjenestene er identiske med de resterende tjenestene i klasse 42 omfattet av innklagedes registrering. 14 Oppsummert vil det foreligge tjenestelikhet mellom innklagedes registrering og klagers registreringer for klassene 39 og 42. Det foreligger videre ikke tjenestelikhet mellom innklagedes registrering og klagers registreringer for klasse 38. 7

8 15 Det avgjørende i forvekselbarhetsvurderingen er således hvorvidt det foreligger tilstrekkelig merkelikhet til at det vil oppstå en fare for forveksling. 16 Når det gjelder forvekslingsfare må denne vurderes ut fra gjennomsnittsforbrukerens oppfatning av varemerkene. Spørsmålet er om en ikke ubetydelig del av omsetningskretsen for de varer det gjelder, kan komme til å ta feil av kjennetegnene (direkte forveksling), eller komme til å tro at det foreligger en kommersiell forbindelse mellom de to kjennetegnenes innehavere (indirekte forveksling), jf. Rt SØTT + SALT, samt de ovenfor nevnte EU-domstolavgjørelsene, Sabèl/Puma og Canon/Metro Goldwyn-Mayer. 17 Gjennomsnittsforbrukeren for tjenester i klasse 39 og 42 vil være både den alminnelige sluttbruker og profesjonelle næringsdrivende. Gjennomsnittsforbrukeren vil normalt oppfatte merkene som en helhet, uten å undersøke detaljer eller analysere merkenes enkelte deler. Han/hun må anses å være alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velinformert. Det må imidlertid tas hensyn til at gjennomsnittsforbrukeren normalt ikke vil ha mulighet til å sammenligne merkene, men må stole på det ufullstendige bildet han har av dem i erindringen, jf. EU-domstolens avgjørelse i sak C-334/05 P Shaker og C-342/97 Lloyd v. Klijsen. 18 Ved vurderingen av kjennetegnslikheten må det blant annet legges vekt på graden av visuell, fonetisk og begrepsmessig likhet. Det må også tas hensyn til at omsetningskretsens oppmerksomhetsnivå kan variere, alt etter hvilke kategorier av varer eller tjenester det er snakk om og hvordan de omsettes. 19 Klagen er begrunnet med at bruk av merket EASYBRING er egnet til å forveksles med 15 av klagers registreringer. Foruten ordmerket EASYJET, består 11 av registreringene av sammensatte ord eller uttrykk der EASYJET utgjør første del av merket. Merkene består videre av beskrivende elementer. Klagenemnda legger til grunn at ordmerket EASYJET er det av de 12 motholdene som ligger nærmest innklagedes merke. Det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i denne registreringen ved vurderingen av forvekselbarhet. Klagenemnda hensyntar også de andre påberopte registreringshindringene, men det er vanskelig å se at mothold som ligger fjernere fra innklagedes merke kan stille saken i et annet lys. 20 Kjennetegnene som skal vurderes er: mot EASYJET EasyBus 8

9 EasyBuss 21 Klager hevder å ha opparbeidet rettigheter til en merkefamilie bygget opp rundt ordet EASY, og som en følge av dette vil risikoen for forveksling øke i forhold til innklagedes merke. 22 EU-domstolen har lagt til grunn at dersom det er snakk om en merkefamilie kan risikoen for forveksling oppstå når det søkte merket har likheter med de eldre varemerkene og gjennomsnittsforbrukeren tror at det søkte merket tilhører den samme familien. I EU-domstolens avgjørelse i sak C-234/06 P BAINBRIDGE premiss 63 uttales følgende..når der er tale om en familie eller serie av varemærker, består risikoen for forveksling nærmere bestemt i, at forbrugeren kan tage fejl med hensyn til herkomsten eller oprindelsen af de varer eller tjenesteydelser, der er omfattet af et varemærke, som er søgt registrert, og med urette antage, at dette varemærke udgør en del av denne familie eller serie af varemærker 23 To vilkår må være oppfylt for at en familie av merker kan få betydning i en helhetsvurdering, se EU-rettens avgjørelse i sak T-194/03 premiss 125 og utover. Dette er også fulgt opp i senere EU-praksis, blant annet EU-rettens avgjørelse i sak T-344/09 COSMOBELLZA/COSMOPOLITAN premiss 85 og utover. 24 De ulike merkene som hevdes å tilhøre en serie eller en familie må være dokumentert tatt i bruk, og de må alle ha fellestrekk som knytter merkene sammen. I tillegg må det yngste merket, her innklagedes, ligne de eldste merkene som tilhører en serie eller familie av merker. 25 Klagenemnda vil først ta stilling til om klager har benyttet oppbygningen med EASY(ord) i et slikt omfang og på en slik måte at det er tale om en merkefamilie. 26 Klager har fremlagt dokumentasjon som viser bruk av merket EASYJET. Videre viser klager til nettsiden altomlondon, hvor merket EasyBus markedsføres. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som viser bruk av klagers resterende merker i Norge. 27 På bakgrunn av den fremlagte dokumentasjon legger Klagenemnda til grunn at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at klager har ervervet rettigheter i Norge til en merkefamilie bygget på elementet EASY. Med unntak av merket EASYJET og EasyBus, er det ikke fremlagt noe materiale som viser bruk av klagers resterende varemerker. 9

10 28 I henhold til rettspraksis må den konkrete forvekselbarhetsvurderingen skje i lys av hvor særpreget det eldste merket er. Et merke med stor grad av særpreg, enten iboende særpreg eller gjennom bruk, vil ha en større beskyttelsessfære enn et merke med mindre særpreg, jf. EU-domstolens uttalelser i C-251/95 Sabel/Puma premiss 24 og C-39/97 Canon/Metro-Goldwyn-Mayer premiss Felleselementet i klagers merker er det engelske ordet EASY. Klagenemnda mener at gjennomsnittsforbrukeren umiddelbart og direkte vil oppfatte betydningen av ordet EASY, som på norsk betyr lett, lettvint, enkel. EASY vil signalisere at tjenesten er enkel eller lettvint å bruke. Merkeelementet vil dermed inneha en liten grad av særpreg. 30 Klager hevder at elementet EASY har styrket sitt særpreg gjennom bruk av merket EASYJET og øvrige EASY-kjennetegn, jf. varemerkeloven 14 tredje ledd annet punktum. Det er fremlagt dokumentasjon som viser solgte flybilletter til norske IP adresser, antall norske internettbesøk til nettsider for EASYJET, diverse andre internettsider og nyhetsartikler. Det vises videre til at Easyjet omsatte flybilletter for ca. 15 millioner kroner i en relativt kort periode. 31 Klagenemnda har vurdert den fremlagte dokumentasjonen, men har ikke funnet å kunne tillegge den avgjørende betydning. Den fremlagte dokumentasjon på bruk er for marginal til å underbygge styrket særpreg av merket EASYJET eller noen av klagers andre registreringer. Det er ikke fremlagt omsetningstall, forholdstall som viser markedsandel eller markedsføringskostnader. Videre er den fremlagte Google-listen med eksempler på omtale av EASYJET på norske nettsider datert i november 2013, altså om lag to år etter at innklagede innleverte sin varemerkesøknad. Opplysningene vil derfor ha begrenset verdi. Den innleverte dokumentasjon gir etter dette ingen indikasjon på at merket EASYJET eller noen av klagers andre registreringer har styrket sitt særpreg gjennom bruk, jf. varemerkeloven 14 tredje ledd annet punktum. 32 Klagers registreringer har EASY som første element i merkene, mens innklagers merke starter med en figur. Denne figuren er særpreget og må anses å ha adskillende evne. Selv om innklagedes kombinerte merke EASYBRING og klagers ordmerker EASYJET, Easybus, Easybuss og kombinert merke easyinternettcafé the cheapest way to get online har elementet EASY felles, vil det dermed også foreligge klare visuelle forskjeller mellom merkene. Klagers merker inneholder i tillegg til elementet EASY, ordene JET, BUS, BUSS og InternetCafé the cheapest way to get online. Innklagedes merke har elementet BRING som andre element. På bakgrunn av ovennevnte og på bakgrunn av at elementet EASY vil ha en lav grad av særpreg, er Klagenemnda av den oppfatning at merkene fremstår visuelt og fonetisk tilstrekkelig forskjellige. 33 Når det gjelder betydningsinnholdet til alle de aktuelle merkene, er Klagenemnda av den oppfatning at disse har visse likheter ved at de gir assosiasjoner til en enkel transport, enten av personer via fly eller buss, eller av pakker og gods. Allikevel mener Klagenemnda at denne likheten vil ha mindre vekt enn de fonetiske og visuelle forskjellene. 34 Etter en helhetsvurdering finner Klagenemnda at merkene ikke er egnet til å 10

11 forveksles, jf. varemerkeloven 16 bokstav a. Det er i denne vurdering særlig vektlagt at det foreligger klare visuelle og fonetiske forskjeller mellom merkene, og videre at merkeelementet EASY er å anse som svakt med liten grad av særpreg. Klagenemnda mener at gjennomsnittsforbrukeren ikke vil tro at det foreligger en kommersiell forbindelse mellom EASYBRING og klagers merker, når de benyttes for identiske og likeartede tjenester. 35 Mot denne bakgrunn finner Klagenemnda at det kombinerte merket EASYBRING, registrering nr , ikke er egnet til å forveksles med klagers merker, jf. varemerkeloven 16 bokstav a, jf. 4 første ledd. På dette grunnlag stemmer vi for følgende 11

12 Slutning Patentstyrets avgjørelse stadfestes. Lill Anita Grimstad Toril Melander Stene Tove Aas Helge (sign.) (sign.) (sign.) 12