Rapport Rammeverk for utvikling av miljøteknologi
|
|
- Signe Thorsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport Rammeverk for utvikling av miljøteknologi
2 Econ-rapport nr , Prosjekt nr. 5Z ISSN: , ISBN EMA/mbh, RAR, 16. februar 2010 Offentlig Rammeverk for utvikling av miljøteknologi Utarbeidet for Miljøverndepartementet Econ Pöyry Pöyry AS, Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: , Faks: ,
3 Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 1 SUMMARY AND CONCLUSIONS INNLEDNING Bakgrunn Problemstilling Tilnærming og metode MÅL OG VIRKEMIDLER Regjeringens målsetting Offentlig støtte er nødvendig for å nå målene Generelle barrierer mot investering i FoU er høyere for miljøteknologi Miljøkostnader er ikke internalisert i markedet Støtte til det nye Utfordringer med offentlig støtte Prioritering mellom miljøteknologier Valg av virkemidler Analyse av innovasjonssystemet Virkemidler langs verdikjeden Ulike tilbudssidevirkemidler Inkrementell eller radikal innovasjon Forutsigbare rammebetingelser som virkemiddel Utvikle egen teknologi eller ta i bruk andres? Samspill mellom virkemidler KOMPARATIVE INTERNASJONALE ERFARINGER: HVA KAN NORGE LÆRE? Innledning FoU statistikk EUs rammeverk Sentrale aktører og overordnet politikk Virkemiddelapparat på nasjonalt nivå Hva har vi lært av landgjennomgangene? SPISSEDE SATSNINGER I NORGE Innledning Hensikt med analysen Tilnærming og struktur Avklare mål og gjøre gapanalyse Fremskrive sektorvise behov Tilbakeskrive fra klimamål Balansere lang og kort sikt Gapanalyse Områder med særlig potensial Miljøteknologiområder der norske aktører har fortrinn Prioriteringsfaktorer Analyse av innovasjonssystemet Trender i innovasjon av miljøteknologi Faktorer i innovasjonssystemet Virkemidler og samarbeid Valg av virkemidler Samarbeid på tvers av aktører... 63
4 4.6 Et eksempel Identifisere mål og gjøre gapanalyse Rensning av avløpsvann som et potensielt satsningsområde i Norge? Analyse av innovasjonssystemet Strategi og virkemidler REFERANSER... 69
5 Sammendrag og konklusjoner Resymé Rapporten drøfter prinsipielle spørsmål knyttet til offentlig støtte til utvikling av miljøteknologi, og presenterer resultatene av en studie av fem utvalgte land hvor formålet har vært å kartlegge hvordan offentlig støtte til miljøteknologi begrunnes og legges opp. Til slutt foreslår vi et rammeverk for identifisering, prioritering og satsing på særskilte områder innen miljøteknologi i Norge. Bakgrunn Regjeringen arbeider med en nasjonal strategi for miljøteknologi. Denne rapporten, som er utarbeidet for Miljøverndepartementet, har til hensikt å ytterligere utdype, bygge ut og supplere kunnskapsgrunnlaget, og da spesielt knyttet til begrunnelsen for og utformingen av virkemidler for å fremme miljøteknologi. Problemstilling I utredningen har vi vektlagt følgende problemstillinger: Hvorfor og hvordan bør offentlige myndigheter støtte utvikling av miljøteknologi? Hvordan har myndighetene begrunnet og utformet virkemidler med sikte på å støtte miljøteknologi i fem utvalgte land? Hvordan kan et rammeverk for identifisering, prioritering og satsing på utvalgte områder innen miljøteknologi utformes? Konklusjoner og tilrådinger Grunnlaget for offentlig støtte til miljøteknologi Offentlig støtte til teknologiutvikling begrunnes som regel i ulike former for markedseller styringssvikt. Analysen skiller mellom tre begrunnelser for offentlig støtte til utvikling av miljøteknologi. Den første er en generell markedssvikt som gjelder alle teknologier og er knyttet til at de bedriftene som investerer i ny teknologi og kunnskap, ikke får den fulle nytten av den kunnskapsspredningen som innsatsen gir opphav til. Uten offentlig støtte blir derfor investeringer i teknologiutvikling for lav. Den andre begrunnelsen går utover det som følger av de generelle argumentene om kunnskapsspredning. Verdien av miljøteknologi er knyttet til de reduksjoner av skadelige miljøvirkninger som anvendelse teknologien gir, virkninger som ikke blir reflektert i markeder og priser uten offentlige miljøreguleringer. Dersom dagens og fremtidige miljøreguleringer hadde sikret at miljøkostnadene ville bli reflektert i fremtidige priser og etterspørsel, ville det ikke foreligge noen miljøpolitisk begrunnelse for å støtte miljøteknologi særskilt. Dette er imidlertid ikke tilfellet. Å få til optimale miljø- og klimareguleringer er en svært komplisert og tidkrevende prosess, og vi kan ikke sies å være der i dag. Vi har for eksempel 1
6 ennå ikke fått etablert globale klimareguleringer som sikrer at utslippskostnadene fullt ut blir reflektert i energiprisene eller i andre priser som påvirkes av energiprisene. Den sterke avhengigheten av fremtidige offentlige reguleringer gjør dessuten at aktører som skal utvikle miljøteknologi, stilles overfor en usikkerhet som ikke i samme grad gjelder andre teknologiområder. Avhengigheten av vedvarende (og usikre) offentlige reguleringer kombinert med at det kan ta lang tid før en får utformet nasjonale og globale reguleringer som internaliserer miljøkostnadene fullt ut, gjør at incentivene til å investere i miljøteknologi blir enda lavere og finansieringsproblemene enda større enn for andre teknologiområder, sammenlignet med det som er ønskelig sett fra samfunnets side. Støtte til miljøteknologi får dermed en miljøpolitisk tilleggsbegrunnelse. Den tredje begrunnelsen gjelder alle teknologiområder som representerer noe nytt. Det kan være krevende for nye aktører å inntre i et marked der etablerte modeller og teknologier allerede besitter markedsposisjoner og nettverk og ikke nødvendigvis har interesse av at nye alternative løsninger lykkes i markedet. Innenfor miljøteknologiområdet bør en som et utgangspunkt, i forbindelse med offentlig støtte og tiltak tilstrebe teknologinøytralitet. Dette prinsippet begrunnes tradisjonelt med konkurransemessige hensyn og dels ut fra at myndighetene har begrensede muligheter til å plukke ut de teknologiene som på sikt viser seg å vinne fram i konkurransen. Det kan imidlertid være grunn til å nyansere diskusjonen om teknologinøytralitet noe: For det første er det viktig å skille mellom teknologinøytralitet ex ante og ex post. Støtteordninger bør være teknologinøytrale ex ante i den forstand at en ikke før en strukturert seleksjonsprosess tar til prioriterer et miljøteknologiområde eller en enkeltteknologi fremfor et annet. Samtidig vil det være lite hensiktsmessig å spre støtten tynt ut på alle teknologier og teknologiområder. Stordriftsfordeler tiliser at prioriteringer må til gjennom en seleksjonsprosess, slik at noen teknologier eller teknologiområder vinner fram og en får en sammensetning av støtten som ikke er teknologinøytral ex post. For det andre er det realiteten slik at prioriteringer og valg foretas på alle nivåer, i form av forskningsbevilgninger og gjennom virkemiddelapparatet. Dersom beslutninger og prioriteringer ikke er basert på tilstrekkelig informasjon og uavhengighet, vil det være en risiko for at de ikke fanger opp teknologiområdene med størst potensial eller at valgene preges av sterke interesser. For det tredje er en sentral utfordring å muliggjøre utnyttelse av potensial og plukke de lavthengende fruktene samtidig som man åpner for radikal innovasjon utenfor og på tvers av eksisterende sektorer. I tillegg til en viss grad av frie forskningsmidler innebærer dette et behov for målsettinger og virkemidler på tvers av sektorer og strukturer. Studier viser at miljøteknologi typisk er bransjeoverskridende og det kan et kan ligge barrierer for radikal innovasjon i måten myndigheter og virkemiddelapparatet er organisert. For det fjerde er det viktig å skille mellom miljøteknologiområder og enkeltteknologier. Myndighetenes informasjonsproblem er langt mindre når det gjelder å velge mellom miljøteknologiområder enn det er i forhold til å plukke ut enkeltteknologier. 2
7 De operasjonelle implikasjonene av dette er at: Myndighetene bør være forsiktige med å gi særlige preferanser til enkeltteknologier, men konsentrere seg om å prioritere mellom ulike miljøteknologiområder. I prioriteringen mellom miljøteknologiområder bør myndighetene tilstrebe en politikk som er nøytral ex ante. De ulike miljøteknologiområdene som vurderes, bør testes mot et felles sett med kriterier og baseres på noen tydelige målsettinger, slik at en sikrer mest mulig uavhengighet av særinteresser i seleksjonsprosessen. I det settet av kriterier som teknologiområder skal testes mot, vil næringspolitiske hensyn ha sin naturlige plass. Prioriteringsprosesser bør utformes slik at de evner å fange opp muligheter som ligger utenfor eller på tvers av eksisterende sektorer. Virkemidler bør koordineres på tvers av sektorer for å sikre at nye muligheter ikke faller mellom stoler i virkemiddelapparatet. Erfaringer fra andre land Vi har gått igjennom politikk og praksis for miljøteknologiutvikling i fem land, samt EU. De fem landene er Sverige, Danmark, Nederland, UK og Canada. Fra landstudiene 1 kan vi trekke ut følgende generelle observasjoner: Støtte av miljøteknologi begrunnes både miljøpolitisk og næringspolitisk Alle landene ser utvikling av miljøteknologi som helt sentralt for å nå de miljøpolitiske målsettingene. Alle ser miljøteknologi som et viktig næringspolitisk satsingsområde, basert på en forventer sterk vekst i markedene for miljøteknologier fremover. Ansvaret for miljøteknologi er gjennomgående delt mellom departementer med ansvar for miljøspørsmål og departementer med ansvar for næringsutvikling. I noen land også med andre departementer med ansvar for innovasjon eller andre områder der miljøteknologi kan spille en vesentlig rolle. Både i generelle policydokumenter og i metodene som noen av landene har utviklet, legges det vekt både på næringspolitiske hensyn og teknologiområdenes bidrag til en bærekraftig utvikling. Utviklingen av miljøteknologi skjer på områder hvor landet allerede har komparative fortrinn som eksisterende kompetansemiljøer og/eller geografiske forhold. Enkelte land har utviklet ny metodikk for å systematisere arbeidet med å prioritere mellom ulike miljøteknologiområder I Storbritannia er det utviklet et metodisk rammeverk som brukes til å prioritere mellom miljøteknologiområder. Metoden er formalistisk og transparent, og alle relevante teknologier blir vurdert ut fra et sett med kriterier. Kriteriene som anvendes omfatter blant annet teknologiområdets betydning for at Storbritannia skal kunne nå sine miljømål, teknologienes modenhetsgrad og markedspotensial, 1 Landstudiene er dokumentert i et eget notat Econ Pöyry
8 og Storbritannias egen forskningskompetanse vurdert i et internasjonalt perspektiv. Metoden brukes i fordelingen av midlene fra The Carbon Trust. Nederland tok i 2001 i bruk såkalt transisjonstilnærming i utformingen av energiog miljøpolitikken. Transisjon henviser til overgangen til en bærekraftig energiforsyning innen 50 år, som er den politiske målsettingen. Metoden bygger på en vurdering av at systeminnovasjon er nødvendig for å løse de fundamentale miljøspørsmålene. Med systeminnovasjon menes langsiktige prosesser som inkluderer tekniske, økonomiske, kulturelle og institusjonelle endringer. 2 Energisektoren er inndelt i sju tema, og fagpersoner og akademikere har identifisert ulike realistiske veier å gå for å nå målet om bærekraftig energi innen 50 år. Det blir utført demonstrasjon og testing av teknologi innen feltet, og disse er med på å sikre at det endelige målet blir klarere og mer oppnåelig. Flere land har identifisert et behov for bedre koordinering av virkemidler og samarbeid mellom ulike aktører Flere av landene har strukturert samarbeid mellom myndigheter og næringsliv i sine prioriteringsprosesser. I Danmark har man utviklet en modell for koordinering av FoU-midler langs verdikjeden for utvalgte miljøteknologiområder. Hensikten er å gi en bedre oversikt per område over ulike bevilgninger fra ulike instanser på ulike stadier i verdikjeden. I Sverige er det utviklet en finansieringsguide for miljøteknologibedrifter, og i Storbritannia er det utviklet et fundmap for bedrifter som ønsker å søke støtte til FoU. I Canada har en gjennomført omfattende utredninger, såkalte Business Cases, hvor man ser på hva slags teknologi som mangler for å gjøre kanadisk næringsliv mer miljøvennlig. Disse utredingene er et samarbeid mellom industri, myndigheter og akademia, og leder til prioriteringer av de mest aktuelle teknologiene og teknologiområdene. I Sverige samler Clean Water Offer aktører med kompetanse om alt Sverige kan tilby av miljøteknologi innenfor vann og avløp. I samarbeid kan aktørene dermed tilby komplette vann- og avløpssystemer. Gode erfaringer med dette samarbeidet er en grunn til at det nå jobbes med å etablere et tilsvarende initiativ innen avfall og gjenvinning. De fleste landene har særlig fokus på små- og mellomstore bedrifter I Nederland blir SMB spesielt oppfordret til å søke støtte i generelle programmer, i tillegg til at det finnes egne program for SMB. 90 prosent av bedriftene som mottar støtte i Canada er SMB. I Sverige er 80 prosent av miljøteknologibedriftene mindre bedrifter, og størsteparten av virkemidlene rettes mot SMB. 2 Kern og Howlett 2009 Implementing transition management as policy reforms: a case study of the Dutch energy sector p.6 4
9 I Storbritannia er det opprettet egne fond og kompetansestøtte til SMB hos Carbon Trust og Knowledge Transfer Networks. Flere land har virkemidler forbeholdt miljøteknologi for demonstrasjon og testing EU sitt Competitiveness and Innovation Framework Programme (CIP), inneholder et eget program Eco-innovation som er forbeholdt miljøteknologi, og som støtter pilotprosjekt. I Canada støttes miljøteknologi blant annet gjennom to typer fond rettet spesielt mot miljøteknologi i utviklings- og demonstrasjonsfasen og rettet mot annen generasjon biodrivstoff i kommersialiserings- og markedsutviklingsfasen. Filosofien bak disse fondene er at det er særlig i demonstrasjons og uttestingsfasen at særskilt offentlig støtte til enkeltteknologier en nødvendig fordi grunnforskning og anvendt forskning i stor grad støttes av det offentlige og industrien, kommersialisering og markedsinngang støttes av industrien og banker, men at det er et gap i finansiering av utvikling og demonstrasjon. I Danmark har regjeringen invester i anlegg for testing av vindmølleteknologi. I Sverige gir støtteordningen Demo Miljö økonomisk støtte til SMB som ønsker å selge miljøtekniske løsninger innenfor bærekraftig byutvikling og fornybar energi til samarbeidsland. Rammeverk for identifisering, prioritering og satsning på utvalgte områder innen miljøteknologi For å sikre at prioriteringene gjøres på et best mulig informativt og uavhengig grunnlag er det hensiktsmessig å utvikle et robust og transparent rammeverk, tilsvarende det som er gjort i flere av de landene vi har sett på. Det er viktig at rammeverket som etableres a priori er nøytralt, med andre ord at ingen miljøteknologiområder i utgangspunktet prioriteres foran andre, men at de teknologiområdene som skårer best i forhold til de fastsatte kriteriene får prioritet, ex post. For en fornuftig allokering av ressursene, må prosessen frem mot beslutning inkludere mange aktører, og samtidig være mest mulig løsrevet fra spesifikke teknologiske løsninger og særinteresser. Vi foreslår at prioriteringer av offentlig støtte til miljøteknologi legges opp etter et skjema vist i figuren nedenfor: Identifisere mål og gjøre gapanalyse Potensielle satsinger i Norge Analyse av innovasjonssystemet Strategi og virkemidler 7 globale trender Lang sikt Kort sikt Veien dit Forutsetninger i Norge Utvikling/ tilpasning/ overføring Bruk av Porters diamantmodell Marked Faktorforhold Konkurranse Koblinger/ klynger Myndigheter Forutsetninger for å lykkes Virkemidler Samarbeid 5
10 Identifisere mål og gjøre gapanalyse Det første steget omfatter identifisering av overordnede mål og klargjøring av teknologiutviklingsbehov gjennom gapanalyser. Målidentifikasjonen er en myndighetsoppgave, men en kan med fordel trekke inn internasjonale ressurser for å sikre det faglig grunnlaget samtidig som en viss uavhengighet ivaretas. I identifiseringen av mål er det viktig å ta hensyn til både sektorvise behov og mer overordnede målsettinger løsrevet fra eksisterende sektorer. Potensielle satsninger i Norge Analysen av teknologiområder med særlige fortrinn i Norge og prioritering kan bygge på Porters diamantmodell for forståelse av sterke næringsklynger, kombinert med en vurdering av miljøteknologiområdenes klima/miljøeffekt. Porters diamantmodell er nyttig for å kartlegge de faktorene som er av betydning for teknologiområdenes potensial på en strukturert måte og sammenfatter de faktorene som særpreger konkurransedyktige næringsmiljøer. De fem faktorene i Porters modell finner vi igjen i en rekke innovasjonsanalyser og består av marked, innsatsfaktorer, koblinger, konkurranseforhold og myndigheter. I dette tilfellet anvendes modellen for å identifisere miljøteknologiområder der Norge har komparative fortrinn, se Menon (2009). Analyse av innovasjonssystemet For de teknologiområdene som man ønsker å prioritere, bør innovasjonssystemet gjennomgås på en systematisk måte, med sikte på å få kartlagt hva som kan gjøres for å styrke innovasjonssystemet ytterligere. Også her anvendes de fem faktorene fra Porters modell i en analyse av innovasjonssystemet. Hvilke faktorer som skårer høyt og hvilke som bør underbygges for å komplettere diamanten, vil variere fra teknologiområde til teknologiområde, blant annet avhengig av teknologiområdets modenhetsgrad, betydning av stordriftsfordeler, hjemmemarkedets betydning og egenskaper ved det eksisterende næringsmiljøet. I denne analysen er de ulike næringsaktørenes innspill viktige for å forstå hva som skal til for å underbygge utviklingen og overkomme barrierer. Strategi og virkemidler Når analysen av innovasjonssystemet er gjort, må en gjennomgå og velge virkemidler som bygger på den foregående analysen om hva som skal til for å styrke innovasjonssystemet ytterligere. Virkemidlene kan ta form av nye reguleringer eller pålegg, nye finansieringsformer, støtte til demonstrasjon, informasjon eller samarbeid. Hvilke tiltak som bør gjøres vil være avhengig av egenskapene ved de aktuelle innovasjonssystemene som kan knyttes til de teknologiområdene man ønsker å prioritere. Myndigheter bør invitere næringsaktører til å bidra i oppfølgingen av de enkelte spissede satsingene, men bør også utvikle verktøy som fremmer koordinering av virkemiddelbruk langs verdikjeden og på tvers av offentlige etater. Samordning og samarbeid Radikal innovasjon sprenger grenser mellom næringer og sektorer. Store deler av virkemiddelapparatet er bransjespesifikt. Mange av løsningene og fortrinnene for norsk utvikling av miljøteknologi kan ligge i systemiske tilnærminger. Ansvar for ulike sider av en løsning er ofte allokert på tvers av fagdepartement. Koordinering av innsats på tvers av områder er nødvendig. Det er også viktig å sikre konsistens i virkemiddelbruk langs hele verdikjeden. 6
11 Summary and conclusions Summary This report discusses principles and approaches for public support toward the development of clean technology. The study also presents the results of five country case studies in the rationale, approach, and organisation of public support for clean technology development in the case countries. Finally, we propose a framework for identifying, prioritising and supporting clean technology development in Norway. Background The Norwegian Government is working on a national strategy for clean technology. This report, which was commissioned by the Norwegian Ministry of the Environment, aims to expand, develop and supplement the existing knowledge base, especially with regards to the rationale behind and the design of policy instruments used to promote clean technology. Key issues In this study, we have specifically concentrated on the following issues: For what reasons and in which way can public authorities support the development of clean technology? How do authorities in five case countries justify and design the actual policy instruments aimed at promoting clean technology development? What could a Norwegian framework for identifying, prioritising and supporting selected areas of clean technology look like? Conclusions and recommendations The rationale behind public support for clean technology The rationale for the use of public support is normally based on the existence of various forms of market or government failure. Our analysis presents three such justifications for public support to the development of clean technology: The first reason is a general market failure which affects all technologies and has to do with the fact that those enterprises that invest in new technology and knowledge usually do not reap the full benefit of the knowledge dissemination originating from their efforts. Consequently, without public support investment in technology development will tend to be insufficient. The second reason goes beyond what follows from the general arguments related to knowledge dissemination. The value of clean technology depends on the reductions in the harmful environmental effects resulting from the use of these technologies, effects which will not be reflected in markets and prices without public regulation. If present and future environmental regulations ensured that environmental costs are reflected in future prices and demand, considerations of environmental policy would not be an argument in favour of special support to clean technology. This is, however, not the case. To arrive at a set of optimal 7
12 environmental and climate-related regulations is an extremely complicated and time-consuming process, and we are not nearly there yet. We have, for example, not yet managed to establish global climate regulations which ensure that the costs for emissions are fully reflected in energy prices or other prices which are influenced by energy prices. Moreover, the high dependence on future developments in public regulations means that actors which want to develop clean technology are facing a degree of uncertainty that does not apply to other technological areas to the same extent. This dependence on permanent (and uncertain) public regulations in combination with the fact that it might take a long time to design and implement national and global regulations which fully internalize environmental costs means that in the case of clean technology, incentives to invest are even smaller and potential financing problems even larger than for other areas of technology, compared with what would have been desirable from the point of view of the public good. With that, considerations of environmental policy do indeed become an additional argument in favour of public support to clean technology. The third line of reasoning applies to all areas of technology that represent something new. It is potentially very demanding for new actors to enter a market where established models and technologies own market positions and networks and are not necessarily interested in seeing new alternative solutions succeed in the market. Within the area of clean technology, technology neutrality should be the governing principle. This is both to avoid distorting competition, and based on the experience that authorities are unfit to pick out those technologies which will be successful in competition in the long run. There are, however, some reasons to look at the discussion around technology neutrality in a more nuanced way: Firstly, it is important to distinguish between technology neutrality ex ante and ex post. Support schemes should be technology neutral ex ante in the sense that no area of clean technology or individual technology should be prioritized in relation to others before a structured selection process has taken place. At the same time, it is not efficient to spread support thinly over all technologies and technology areas. In order to achieve economies of scale, prioritizations have to be made through a selection process, so that some technologies or technology areas come out as winners and the final composition of support schemes does not end up being technology neutral ex post. Secondly, in reality, prioritizations and choices are being made all the time, on all levels, in the shape of the allocation of research grants and through different policy instruments. If decisions and prioritizations are not based on sufficiently good information and the principle of independence, there will be a risk that the technology areas with the biggest potential will go unrecognized, or that choices will be influenced by special interests. Thirdly, a central challenge is to create a situation where it is possible to exploit existing potential and pick the low-hanging fruit, while also opening up possibilities for radical innovation outside of and across existing sectors. In addition to a certain amount of free (i.e., non sector-specific) research funds, this entails a need for targets and instruments that can be applied across sectors and structures. Studies show that clean technology typically encompasses different 8
13 sectors and industries, and the way the authorities and the system of policy instruments are organized might present barriers to radical innovation. Fourthly, it is important to distinguish between areas of clean technology and individual technologies. The authorities challenges in collecting sufficient background information are much smaller when it comes to choosing between different areas of clean technologies than in relation to picking individual technologies. The operational implications of this are that: The authorities should be wary of expressing special preferences for individual technologies, and rather concentrate on prioritizing between different areas of clean technology. When prioritizing between areas of clean technology, the authorities should aspire to a policy which is neutral ex ante. The different areas of clean technology being assessed should be tested against a common set of criteria based on clear objectives, so that maximum independence from special interests is ensured during the selection process. Considerations regarding business and industry policy will have a natural place in the set of criteria that technology areas will be tested against. Prioritization processes should be designed in such a way that they manage to seize opportunities which lie outside of or across existing sectors. Policy instruments should be coordinated across sectors to ensure that new opportunities do not fall between two stools in the system of policy instruments. Experiences from other countries The study reviewed policy and practical experience/implementation for the development of clean technology in five countries and the EU. The five countries in question are Sweden, Denmark, the Netherlands, the UK and Canada. The following general observations result from the country-specific studies 3 : Subsidies for clean technology are justified by considerations related to both environmental and business and industry policy All countries view the development of clean technology as crucially important to their efforts to reach their environmental and climate policy goals. They also regard clean technology as an important area of their business and industry policy that they need to concentrate on, based on the expectation of strong future growth in the markets for clean technology. The responsibility for clean technology is, without exception, divided between ministries responsible for environmental issues and ministries with responsibility for industrial and commercial development. In some countries, other ministries with responsibility for innovation or other areas where clean technology plays an important role are also involved. General policy documents as well as the methods that some of the countries have developed reflect that importance is given both to considerations of business and 3 The results of the country studies are documented in detail in a separate memo: Pöyry [Norwegian only] 9
14 industry policy and to the contributions that the individual technology areas make to sustainable development. Development of clean technology takes place in areas where the country in question already has a competitive advantage such as existing centres of competence and/or certain geographical conditions. Some countries have developed a new methodology for the systematization of their efforts to prioritize between different areas of clean technology In the UK, a methodological framework has been developed which is used to prioritize between areas of clean technology. The method is formalistic and transparent, and all relevant technologies are assessed against the same set of criteria. Those criteria include, amongst others, how much a technology area is likely to contribute to the UK s reaching its environment and climate targets, the technology s degree of maturity and its market potential, and the UK s own research competence rated in an international perspective. The method is used in the allocation of funds from The Carbon Trust. In 2001, the Netherlands started to use a so-called transition approach in the design of their energy and environmental policy. Transition refers to the transition process to a sustainable energy supply within 50 years, which is the country s policy target. The method is based on the belief that systemic innovation is necessary to resolve the fundamental environmental questions. Systemic innovation here means long-term processes which include technical, economic, cultural and institutional change.4 The energy sector is divided into 7 thematic areas, and professionals and academics have identified a number of different realistic ways to reach the goal of a sustainable energy supply within 50 years. Demonstrations and testing of technology within this field are taking place, and these contribute to ensuring that the final goal is clarified and comes closer within reach. Several of the countries have identified a need for better coordination of policy instruments and cooperation between different actors Several of the countries studied are using forms of structured cooperation between the authorities and the business and industry sector in their prioritization processes. In Denmark, a model for the coordination of R&D funding along the value chain has been developed for selected areas of clean technology. The idea is to achieve a better overview over the different grants from different authorities at different stages of the value chain for each individual area. Sweden has developed a financing guide for cleantech enterprises, while the UK has designed a fundmap for enterprises that wish to apply for subsidies for R&D. In Canada comprehensive assessments, so-called Business Cases, have been carried out, with a view to finding out which kind of technologies are necessary in order to make Canadian industry more environmentally and climate friendly. 4 Kern og Howlett 2009 Implementing transition management as policy reforms: a case study of the Dutch energy sector p.6 10
15 These assessments are the results of cooperation between industry, the authorities and academia, and eventually result in the prioritization of the most interesting technologies and technology areas. In Sweden, Clean Water Offer brings together actors with competence regarding everything Sweden has to offer in the area of clean technology concerning water and sewerage. In a joint effort, the actors can now offer complete water and sewerage systems. Due to the positive experiences from this initiative, there are now plans for a similar set-up within waste and recycling. Most countries have a special focus on SMEs In the Netherlands, SMEs are specifically encouraged to apply for funds from general support programs, in addition to the fact that there are programs which are specially tailored to SMEs. 90% of all enterprises which receive funding in Canada are SMEs. In Sweden, 80% of cleantech enterprises are relatively small enterprises, and the majority of policy instruments are targeted at SMEs. In the UK, there are special funds and competency centres for SMEs at Carbon Trust and Knowledge Transfer Networks. Several countries have policy instruments exclusively reserved for clean technology for demonstration and testing The EU s Competitiveness and Innovation Framework Programme (CIP) includes a separate programme called Eco-innovation which is exclusively reserved for clean technology and supports pilot projects. In Canada, one way of supporting clean technology is through two types of funds aimed especially at clean technology in the development and demonstration phase and at second-generation biofuels in the commercialization and market development phase. The philosophy behind these funds is that specific public support for individual technologies is especially necessary in the demonstration and testing phase, since basic research and applied research are to a large degree supported by the state and industry, commercialization and market entry by industry and banks, while there is a gap in the financing for development and demonstration. In Denmark, the Government has invested into testing facilities for windmill technology. In Sweden, the subsidy scheme Demo Miljö offers financial support to SMEs wishing to sell cleantech solutions within sustainable city development and renewable energy to partner countries. Framework for identifying, prioritising and supporting clean technology development in Norway To ensure that decisions regarding prioritization are made on a well-informed and independent basis, it makes sense to develop a robust and transparent framework, similar to what has already been implemented in several of the countries we have looked at. It is important that the framework which is established a priori is neutral, meaning that no technological areas are given preference to start with, but that those 11
16 technology areas with the best scores in relation to the established criteria are prioritized ex post. For a sensible allocation of resources, the process leading to a decision needs to include a large number of actors, while being as independent as possible from specific technological solutions and special interests. We suggest that the prioritization process for state support to clean technology should be designed according to a system like the one shown in the figure below: Identify targets and carry out gap analysis Potential areas of commitment in Norway Analysis of the innovation system Strategy and instruments 7 global trends Long-term Short-term How to get there Conditions in Norway Development/ adjustment/transfer Use of Porter s diamond model (Menon) Market Factor conditions Competition Connections/ clusters Authorities Prerequisites for success Instruments Cooperation Identify targets and carry out a gap analysis The first step consists of the identification of general targets and the clarification of technology development needs through gap analyses. The identification of targets is the responsibility of the authorities, but would benefit from the inclusion of international resources to ensure quality control of the technical basis and a certain degree of independence/objectivity. In the identification of targets, it is important to consider both sector-specific needs and more general objectives that are independent of existing sectors. Potential areas of commitment in Norway The analysis of technology areas with particular competitive advantages in Norway and prioritizations can be based on Porter s diamond model for an understanding of successful industry clusters, combined with an assessment of the climaterelated/environmental effect of the individual areas of clean technology. Porter s diamond model is useful in charting the factors which are relevant for the technology areas potential in a structured way, and summarizes those factors which characterize competitive industrial environments. The five factors in Porter s model can be found again in a series of innovation analyses and consist of demand conditions (market), factor conditions, related and supporting industries, firm strategy/structure/rivalry, and authorities/government. In this particular case, the model is used to identify areas of clean technology where Norway has a competitive advantage, see Menon (2009). Analysis of the innovation system For those technology areas that one wishes to prioritize, there should be a systematic assessment of the innovation system, with the intent of charting what can be done to further strengthen this system. Also here the five factors from Porter s model are used in an analysis of the innovation system. Which factors score highly and which need to be strengthened in order to complete the diamond will vary between the different 12
17 technology areas, depending on, amongst other factors, the degree of maturity the technology area has reached, the importance of economies of scale, the significance of the home market/domestic market and the specific characteristics of the existing industrial environment. In this analysis, it is important to get the input of the different industrial actors in order to be able to understand what is needed to support development and overcome barriers. Strategy and instruments Once the analysis of the innovation system has been carried out, it is necessary to go through the list of available instruments and choose measures based on the previous analysis of what is needed to strengthen the innovation system further. These instruments might be new regulations or requirements, new forms of financing, support for demonstration, information or cooperation. Which steps should be taken will depend on the characteristics of the innovation systems in question associated with the technology areas to be prioritized. The authorities should invite industry actors to contribute to the follow-up of the individual efforts to support certain areas, but should also develop tools that promote the coordination of instrument use along the value chain and across different government departments. Coordination and cooperation Radical innovation cuts across industries and sectors. Large parts of the system of policy instruments are industry-specific. Many of the solutions and competitive advantages for Norwegian development of clean technologies might lie in systemic approaches. The responsibility for different aspects of one solution is often allocated to different ministries. Coordination of efforts across different areas is necessary. It is also important to ensure consistency in the use of instrument along the whole value chain. 13
18 14
19 Innledning Bakgrunn Utvikling av miljøteknologi og økt innovasjon med sikte på mer miljøvennlig og bærekraftig produksjon og forbruk har kommet høyt opp på dagsorden både i Norge og internasjonalt. De utfordringene som verden står overfor, ikke minst på klimaområdet, er av en slik karakter at det er grunn til å spørre om det er mulig å utvikle mer effektive offentlige strategier og virkemidler som kan bidra til en raskere og mer målrettet teknologiutvikling og innovasjonsaktivitet på miljøområdet. For å fremme utviklingen av norsk miljøteknologi arbeider Regjeringen med en nasjonal strategi for miljøteknologi. Dette arbeidet ledes av Nærings- og handelsdepartementet og Miljøverndepartementet, med bidrag fra et strategisk råd bestående av representanter fra bedrifter, kunnskapsmiljøer, arbeidslivsorganisasjoner og miljøbevegelse. Arbeidet med den nasjonale strategien har allerede pågått en stund, og det finnes eller er under arbeid flere utredninger som drøfter ulike problemstillinger knyttet til utvikling av miljøteknologi. I denne rapporten har vi hatt til hensikt å ytterligere utdype, bygge ut og supplere kunnskapsgrunnlaget, og da spesielt knyttet til bruken av tilbudssidevirkemidler for å fremme miljøteknologi. Problemstilling Analysen skal danne grunnlag for identifikasjon og prioritering av tiltak på tilbudssiden som kan fremme miljøteknologi i Norge. Vi har lagt vekt på å besvare følgende spørsmål: Hvorfor og hvordan bør offentlige myndigheter støtte utvikling av miljøteknologi? Hvordan har myndighetene begrunnet og utformet virkemidler med sikte på å støtte miljøteknologi i fem utvalgte land? Hvordan kan et rammeverk for identifisering, prioritering og satsing på utvalgte områder innen miljøteknologi utformes? Oppdragsgiver har også identifisert en mulig fase to der identifiserte tiltak ytterligere konkretiseres. Tilnærming og metode Ulike fagdisipliner har forskjellige innganger til hva som er hensiktsmessige virkemidler. Økonomene analyserer virkemidler i forhold til teknologiutviking og innovasjon med utgangspunkt i velferdsøkonomiske modeller og resonnementer. Generell offentlig støtte til FoU og innovasjon kan ifølge denne modellen begrunnes med at den samfunnsøkonomiske verdien av slik aktivitet er større for samfunnet enn for enkeltaktøren. Uten offentlig støtte ville FoU aktiviteten bli for liten. Økonomene er imidlertid mer usikker på om det er fornuftig å gi særlige preferanser eller fortrinn til enkelte teknologier eller teknologiområder. Et alternativ til den samfunnsøkonomiske 15
20 tilnærmingen til innovasjoner er mer tverrfaglige studier i innovasjonssystemer, hvor man bl.a. er opptatt av å forstå hvilken betydning institusjonelle forhold, samarbeidsrelasjoner og interaksjon mellom interessegrupper har for teknologiutvikling og innovasjon. Videre er en statsvitenskaplig innfallsvinkel til politikkutforming og ulike aktørers rolle viktig for å forklare og forstå teknologiutvikling. For myndighetenes arbeid med å utarbeide en nasjonal strategi for miljøteknologi er det viktig å ha en best mulig forståelse for ulike innfallsvinkler til spørsmålet om hvordan myndighetene best bør legge til rette for og stimulere til utvikling av miljøteknologi og innovasjon. Denne utredningen er et ledd i dette arbeidet. I samråd med oppdragsgiver har vi organisert arbeidet i to hoveddeler, Del A og Del B som vi har kalt A: Faktabase og analytisk rammeverk. Det sentrale arbeidet i første del av analysen er dels en gjennomgang og drøfting av begrunnelsen for offentlige virkemidler for å fremme miljøteknologi og innovasjon i kapittel 2 og dels en empirisk kartlegging av en del utvalgte lands politikk og valg av virkemidler på dette området i kapittel 3. Vi vil i den kvalitative og empiriske gjennomgangen særlig fokusere på tilbudssidevirkemidler og virkemidler i demonstrasjons- og utprøvingsfasen. Vi vil også komme inn på ulike tilnærminger til spissede satsninger på utvalgte miljøteknologiområder. B: Strategi for spissede satsninger. I andre del av analysen er hovedspørsmålet hvordan Norge eventuelt kan identifisere, prioritere og gjennomføre såkalte spissede satsninger. Med spissede satsninger vil vi her mene et fokusert opplegg for støtte av utvalgte teknologiområder i regi av myndighetene. I dette arbeidet har Econ Pöyry samarbeidet med Menon som har et parallelt prosjekt for Statens Forurensningstilsyn som skal se på hva som kjennetegner teknologiområder/teknologier som har særlig gode forutsetninger for å lykkes. Resultatene fra denne analysen er presentert i kapittel 4. 16
21 Mål og virkemidler Regjeringens målsetting I Regjeringens strategiarbeid for miljøteknologi jobbes det med et tentativt mål om at Norge skal være en sentral leverandør av miljøteknologiske løsninger gjennom å legge til rette for utvikling av internasjonalt konkurransedyktige norske miljøteknologinæringer og nasjonale og internasjonale markeder for miljøteknologi. 5 I arbeidet med en strategi for utvikling av miljøteknologi skal det vurderes om det er behov for spissede satsinger på områder som er særskilt lovende for Norge eller der utfordringene er særskilt store. Gjennom strategiarbeidet er det også identifisert syv trender som kan illustrere både utfordringer som må løses og områder der fremtidens markeder for miljøteknologi antas å vokse frem. Trendene knytter seg både til reduserte utslipp av drivhusgasser og ressursknapphet. Noen av disse kan være: Behovet for mer ren energi og økt energieffektivisering Behovet for miljøvennlige transportløsninger Bærekraftig tilvirkning og forvaltning av bygg og konstruksjoner Knapphet på rent vann Behovet for redusert utvinning og bruk av fossile energikilder Behov for overvåking av miljøstatus og miljøtiltak Behov for helhetlige konsepter for eksempel i byer Strategiarbeidet tar blant annet utgangspunkt i at det globalt er et økende marked for miljøteknologi, og signaliserer at det er viktig for norske bedrifters konkurranseevne å kunne posisjonere seg i dette markedet. Offentlig støtte er nødvendig for å nå målene Offentlige virkemidler begrunnes som regel i ulike former for markeds- eller styringssvikt, som begrenser samfunnets evne til å oppnå maksimal verdiskaping. For all teknologiutvikling finnes det flere slike hindringer som gjør at bedrifter investerer mindre i FoU enn hva som er samfunnsøkonomisk optimalt. Vi kan skille mellom tre typer begrunnelse for offentlig støtte til utvikling av miljøteknologi. 5 I arbeidet med en nasjonal strategi for miljøteknologi legges det til grunn at miljøteknologi forstås som alle teknologier som direkte eller indirekte forbedrer miljøet. Det dreier seg både om teknologier som begrenser forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen. Med teknologi forstås både kunnskap og fysiske innretninger. Denne forståelsen av miljøteknologi er i overensstemmelse med EUs og OECDs definisjon av miljøteknologi fra
22 Den første er generell for all teknologiutvikling og begrunnes i markedssvikt knyttet til positive eksternaliteter knyttet til kunnskapsspredning, koordineringssvikt og manglende finansieringsmuligheter. Denne begrunnelsen er relevant for miljøteknologi og forsterket av politisk risiko og mangelen på sektordefinering innenfor bedrifter som utvikler miljøteknologi. Det andre argumentet er spesifikt for miljøteknologi og knytter seg til at kostnader forbundet med miljøskader og klimaeffekter ikke er fullt ut internalisert i markedet. Hverken dagens CO 2 -avgifter, forventninger om fremtidig utvikling i CO 2 -avgiftene og kvotepriser, eller regulering av miljøgifter er i dag på et nivå tilstrekkelig for å utløse ønsket FoU-innsats på klima- og miljøvennlige teknologier. Den tredje typen argumentasjon handler om særlig støtte til det nye. Klima- og miljøutfordringene kan i denne sammenhengen ses på som å kreve radikale endringer i en del løsninger og til en viss grad erstatte tradisjonelle teknologier. Analyser av innovasjonsprosesser peker på risikoen for fastlåsing i eksisterende spor at nye aktører i markedet vil kunne motarbeides av eksisterende dominerende aktører som kan ha interesse av å skape inngangsbarrierer. Generelle barrierer mot investering i FoU er høyere for miljøteknologi Kunnskapslekkasjer: Til tross for at investeringer i FoU er viktig for å styrke bedriftens konkurranseevne og legge grunnlag for teknologiutvikling, finnes flere barrierer, eller former for markedssvikt, som bidrar til at bedrifter som regel investerer mindre i FoU enn hva som er samfunnsøkonomisk optimalt. Den viktigste markedssvikten for teknologiutvikling er knyttet til kunnskapslekkasjer, det vil si at de bedriftene som investerer i ny teknologi og kunnskap, ikke selv får det fulle utbyttet av investeringen. Kunnskap kan lekke til konkurrerende bedrifter, til kunder, leverandører eller til konsumentene i form av billigere og bedre produkter. Kunnskapslekkasjen skjer via en rekke kanaler, for eksempel gjennom mobilitet blant arbeidstakere, omtale i media eller på andre uformelle måter. Dermed vil andre få tilgang på mer og mer av den kunnskapen som en enkelt bedrift har tilegnet seg gjennom investeringer i et FoUprosjekt. Juridiske ordninger som patenter og opphavsrettigheter bidrar til å sikre at verdien av en ny prosess eller nytt produkt beholdes av den som står for utviklingskostnadene i en viss periode. Empirisk forskning viser imidlertid at patenter og opphavsrettigheter ikke klarer å tette kunnskapslekkasjene fullt ut. Kunnskapslekkasjer er positive for samfunnet, men fører altså til at bedriftenes investeringer i kunnskapsutvikling blir mindre enn ønskelig. Det skjer kunnskapsspredning mellom land på samme måte som mellom bedrifter innen et land (se for eksempel Keller, 2002). Hvis nasjonale myndigheter ikke tar hensyn til ikke tilsiktet kunnskapsoverføring mellom land ved utforming av politikken for teknologiutvikling, kan vi snakke om en global markedssvikt som gjør at doseringen av politikken for teknologiutvikling kan bli for svak, se Golombek og Hoel (2009). Samtidig kan FoU-investeringer betraktes som en grunnlagsinvestering for å kunne hevde seg i den generelle konkurransen i markedet. Selv om resultatene av FoU i en bedrift kan utnyttes av andre bedrifter, er ikke denne sekundære utnyttelsen gratis. For raskt å kunne utnytte oppfinnelser gjort av andre, trenger bedriften egen forskningskompetanse. Det betyr at det kan ligge i bedriftenes egen interesse å øke innsatsen på FoU utover det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt på kort sikt, men om dette 18
Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor
Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Bakgrunn for Horisont 2020 Oppbygning Prosjekttyper Muligheter
DetaljerBaltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives
Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.
DetaljerPublic roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no
Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation
DetaljerISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning
ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 Kvalitetsverktøy i utvikling og forandring Krav - kapittel 4 til
DetaljerClimate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from
Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya
DetaljerThe building blocks of a biogas strategy
The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment
DetaljerInnovasjonsvennlig anskaffelse
UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON360/460 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Exam: ECON360/460 - Resource allocation and economic policy Eksamensdag: Fredag 2. november
DetaljerEuropean Crime Prevention Network (EUCPN)
European Crime Prevention Network (EUCPN) The EUCPN was set up by Council Decision 2001/427/JHA in May 2001 to promote crime prevention activity in EU Member States. Its principal activity is information
DetaljerSlope-Intercept Formula
LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept
DetaljerIssues and challenges in compilation of activity accounts
1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics
Detaljer6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter
6 December 2011 DG CLIMA 1 Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter Context of 80-95% reduction 2 Keeping average global temperature increase below 2 C confirmed as global objective (UNFCCC-
DetaljerFME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla
FME-enes rolle i den norske energiforskningen Avdelingsdirektør Rune Volla Når vi nå markerer åtte år med FME Har FME-ordningen gitt merverdi og i så fall hvorfor? Hvilken rolle har sentrene tatt? Våre
DetaljerSTILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD
FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte
DetaljerUnit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3
Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL
DetaljerNORSI Kappe workshop - introduction
NORSI Kappe workshop - introduction Aim of workshop Main aim: Kick-starting the work of the dissertation «kappe» Other aims: Learn from each other Test a modell for an intensive workshop Discussion feedback
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:
DetaljerParis avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?
Oluf NAVN, Langhelle, tittel Dr. Polit., Professor Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland? 22. februar 2018 Hva må gjøres PARISAVTALEN
DetaljerInnovasjon i H Kort om innovasjonsteori. Till Christopher Lech Internasjonal stab, Forskningsrådet.
Innovasjon i H2020 Till Christopher Lech Internasjonal stab, Forskningsrådet 1. Kort om innovasjonsteori Grunnforskning Anvendt forskning Innovasjon Verdiskaping 1 Systemisk innovasjonsmodell Five-Year
DetaljerVisjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen
Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable
Detaljer«Nett for enhver pris»
Norges energidager 2015 «Nett for enhver pris» Fri flyt av energi - den femte frihet eller -landeplage? Petter Støa SINTEF Energi Brussel Vi er norske, men skal og må agere i Europa Teknologi for et bedre
DetaljerRapporterer norske selskaper integrert?
Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei
DetaljerEmneevaluering GEOV272 V17
Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom
DetaljerNKS-programmet Status i B-delen
NKS-programmet Status i B-delen NKS Styrelsesmøtet 9.11.2006 Ole Harbitz NKS-B ressursfordeling: Ressursfordeling splittet på land: Ressursfordeling splittet på land og fagområde: Evalueringskriterier
DetaljerGeneralization of age-structured models in theory and practice
Generalization of age-structured models in theory and practice Stein Ivar Steinshamn, stein.steinshamn@snf.no 25.10.11 www.snf.no Outline How age-structured models can be generalized. What this generalization
DetaljerKjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning
Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa
DetaljerDynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27
Dynamic Programming Longest Common Subsequence Class 27 Protein a protein is a complex molecule composed of long single-strand chains of amino acid molecules there are 20 amino acids that make up proteins
DetaljerHaugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas
Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG
DetaljerDatabases 1. Extended Relational Algebra
Databases 1 Extended Relational Algebra Relational Algebra What is an Algebra? Mathematical system consisting of: Operands --- variables or values from which new values can be constructed. Operators ---
DetaljerQuality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes
Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Erik Hagaseth Haug Erik.haug@inn.no Twitter: @karrierevalg We have a lot of the ingredients already A
DetaljerEndelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)
Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker
Detaljer5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding
5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to
DetaljerHONSEL process monitoring
6 DMSD has stood for process monitoring in fastening technology for more than 25 years. HONSEL re- rivet processing back in 990. DMSD 2G has been continuously improved and optimised since this time. All
DetaljerAndrew Gendreau, Olga Rosenbaum, Anthony Taylor, Kenneth Wong, Karl Dusen
Andrew Gendreau, Olga Rosenbaum, Anthony Taylor, Kenneth Wong, Karl Dusen The Process Goal Definition Data Collection Data Preprocessing EDA Choice of Variables Choice of Method(s) Performance Evaluation
DetaljerPETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016
1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER
DetaljerSAMMENDRAG.
SAMMENDRAG Om undersøkelsen KS ønsker å bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt kommunesektorens bruk av sosiale medier 1 gjennom en grundig kartlegging av dagens bruk og erfaringer, samt en vurdering
Detaljer2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS
2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 3A September 23, 2005 SEE, PAGE 8A Businesses seek flexibility. It helps them compete in a fast-paced,
DetaljerCapturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation
Capturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation Avanserte Marine Operasjoner - Fra operasjon til skip og utstyr Dag McGeorge Ålesund, 1 Contents Introduction - Cheaper,
DetaljerFamilieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner
Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene
DetaljerNeural Network. Sensors Sorter
CSC 302 1.5 Neural Networks Simple Neural Nets for Pattern Recognition 1 Apple-Banana Sorter Neural Network Sensors Sorter Apples Bananas 2 Prototype Vectors Measurement vector p = [shape, texture, weight]
Detaljer- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?
Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer
DetaljerDagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview
DetaljerProsjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities
Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Nordisk Adressemøte / Nordic Address Forum, Stockholm 9-10 May 2017 Elin Strandheim,
DetaljerHan Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)
Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:
DetaljerCOUNTRY REPORT- NORWAY
COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.
DetaljerWestern Alaska CDQ Program. State of Alaska Department of Community & Economic Development
Western Alaska State of Alaska Department of Community & Economic Development The CDQ program was formally approved in 1992 by the North Pacific Fishery Management Council and implemented by Governor
Detaljer... Annita Fjuk DESIGN THINKING
............ Annita Fjuk DESIGN THINKING Digitalisering Digitalisering er å ta i bruk mulighetene digitale teknologier gir til å forbedre, fornye og skape nytt. Her kan vi skrive en quote Derfor handler
DetaljerForecast Methodology September LightCounting Market Research Notes
Forecast Methodology September 2015 LightCounting Market Research Notes Vladimir Market Kozlov Forecast Methodology, September, September, 2015 2015 1 Summary In summary, the key assump=on of our forecast
DetaljerWhat's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid
Pris kr. 490,- Påmelding til Tone på tj@kph.no Frist: 10. januar 2019 DET ER UTFORDRENDE Å FÅ AVGRENSET OG SATT MÅL FOR DIGITALISERINGSPROSJEKTER SOM GIR VERDI FOR VIRKSOMHETEN. SINTEF HELGELAND OG ARCTIC
DetaljerThe Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting
The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting and supplementing their action, while fully respecting
DetaljerEN Skriving for kommunikasjon og tenkning
EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435
DetaljerRisikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger
Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer
DetaljerDen europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,
Den europeiske byggenæringen blir digital hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, 30.04.2019 Agenda 1. 2. CEN-veileder til ISO 19650 del 1 og 2 3. EFCA Guide Oppdragsgivers krav til BIMleveranser og prosess.
DetaljerUtvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)
Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene
DetaljerCEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO
CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).
DetaljerEksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 22.11.2012 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er
DetaljerEmnedesign for læring: Et systemperspektiv
1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed
DetaljerSRP s 4th Nordic Awards Methodology 2018
SRP s 4th Nordic Awards Methodology 2018 Stockholm 13 September 2018 Awards Methodology 2018 The methodology outlines the criteria by which SRP judges the activity of Manufacturers, Providers and Service
DetaljerSFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.
Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)
DetaljerEUROPEAN UNIVERSITIES
Høyere utdanning på EUs politiske agenda: EUROPEAN UNIVERSITIES Svein Hullstein, internasjonalisering, Enhet for lederstøtte European Education Area - by 2025 A continent where spending time in another
DetaljerTrust in the Personal Data Economy. Nina Chung Mathiesen Digital Consulting
Trust in the Personal Data Economy Nina Chung Mathiesen Digital Consulting Why does trust matter? 97% of Europeans would be happy for their personal data to be used to inform, make recommendations or add
DetaljerTor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU
Tor Haakon Bakken SINTEF Energi og NTNU Plan for lynforedrag Energi-indikatorer Vannforbruk Sammenligning stort, smått og vind Multi-kriterieanalyse Sammenligning mellom prosjekter og teknologier Verktøy
DetaljerSIU Retningslinjer for VET mobilitet
SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7
DetaljerEducation 436. September 14, 2011
Education 436 September 14, 2011 Outline Review of Class 2 The Program Planning Process: The Basics The Program Planning Process: Putting Theory into Action Working with Program Assistants The Program
DetaljerKROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.
KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt
DetaljerThe exam consists of 2 problems. Both must be answered. English
The exam consists of 2 problems. Both must be answered. English Problem 1 (60%) Consider two polluting firms, 1 and 2, each of which emits Q units of pollution so that a total of 2Q units are released
DetaljerMidler til innovativ utdanning
Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder
DetaljerAssessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools
Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON20 Forbruker, bedrift og marked, høsten 2004 Exam: ECON20 - Consumer behavior, firm behavior and markets, autumn 2004 Eksamensdag: Onsdag 24. november
DetaljerFakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet
Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN
DetaljerFinansieringsmuligheter i EU - noen eksempler
Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler Frode Braadland EU rådgiver Innovasjon Norge Agder Eyde-nettverket, 23.03.2010 Finansieringsmuligheter i EU 3 virkemidler for næringslivet Eco-innovation Intelligent
DetaljerHar vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren?
Odd Arild Lehne, Advisor Innovation Projects, Oslo Medtech Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren? Oslo Medtech facts & figures Founded
DetaljerRisikofokus - også på de områdene du er ekspert
Risikofokus - også på de områdene du er ekspert - hvordan kan dette se ut i praksis? - Ingen er for gammel til å begå nye dumheter Nytt i ISO 9001:2015 Vokabular Kontekst Dokumentasjonskrav Lederskap Stategi-politikk-mål
DetaljerForskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA
Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,
DetaljerVekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019
Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019 Finanssektoren har en sentral rolle i samfunnet ved at den skal finansiere økonomiske aktiviteter for
DetaljerEU Energi, SET-plan. Beate Kristiansen, Spesialrådgiver/EU NCP Energi
EU Energi, SET-plan Beate Kristiansen, Spesialrådgiver/EU NCP Energi Drivere innen energiområdet Klare mål 3*20 i 2020 : 20 % fornybarandel i energimiksen 20 % energieffektivisering 20 % lavere klimagassutslipp
DetaljerSamarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund
Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH
DetaljerErfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor. Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway
Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway Smidig metodikk brukt riktig kan gi store effekter. Her >30%
DetaljerINTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik
INTPART INTPART-Conference 2019 Survey 2018, Key Results Torill Iversen Wanvik INTPART Scope of the survey 65 projects, 2015-2017 Different outset, different countries Different needs Different activities
DetaljerTjenestekjøp i offentlig sektor
Virke, rundebordskonferanse, 5. februar 2013: Tjenestekjøp i offentlig sektor Hvor godt er lederskapet knyttet til disse kontraktsrelasjonene? Roar Jakobsen (roar.jakobs@gmail.com) Noen forskningsresultater
DetaljerWÄRTSILÄ MARINE SOLUTION POWER CONVERSION INNOVATIVE LAV- OG NULLUTSLIPPSLØSNINGER OG UTFORDRINGER MED Å FÅ DISSE INN I MARKEDET.
INNOVATIVE LAV- OG NULLUTSLIPPSLØSNINGER OG UTFORDRINGER MED Å FÅ DISSE INN I MARKEDET. WÄRTSILÄ MARINE SOLUTION POWER CONVERSION INGVE SØRFONN 1 THE FUTURE IS NOW! 2 FROM PRODUCT TO ECOSYSTEM 3 READY
DetaljerFIRST LEGO League. Härnösand 2012
FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Exam: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Eksamensdag: 1. juni 2011 Sensur
DetaljerThe Research Council of Norway, grants and levels of research
1 The Research Council of Norway, grants and levels of research Thomas Stang - Special adviser Department for Regional Innovation and Development, The Research Council of Norway Eye Care for the Future
Detaljer0:7 0:2 0:1 0:3 0:5 0:2 0:1 0:4 0:5 P = 0:56 0:28 0:16 0:38 0:39 0:23
UTKAST ENGLISH VERSION EKSAMEN I: MOT100A STOKASTISKE PROSESSER VARIGHET: 4 TIMER DATO: 16. februar 2006 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator; Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag): Rottman: Matematisk
DetaljerEksamensoppgave i GEOG Befolkning, miljø og ressurser
Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG 1007 - Befolkning, miljø og ressurser Faglig kontakt under eksamen: Jørund Aasetre Tlf.: 93 21 11 39 Eksamensdato: 01.12.2014 Eksamenstid: 6 timer Studiepoeng:
DetaljerNorwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth
Norwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth Eventyret kan fortsette om vi vil Hvert år bidrar sjømatnæringen med 61 milliarder kroner til den norske økonomien, og den har en sysselsetting på i underkant
DetaljerUtvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel
Utvikling av skills for å møte fremtidens behov Janicke Rasmussen, PhD Dean Master janicke.rasmussen@bi.no Tel 46410433 Skills project results Background for the project: A clear candidate profile is defined
DetaljerGIS - BASED STORMWATER MASTER PLANNING: SIMPLIFYING STORMWATER PROGRAM MANAGEMENT. Gregory V. Murphy, PE, ARCSA AP Jonathan A. Villines, EIT, CFM
GIS - BASED STORMWATER MASTER PLANNING: SIMPLIFYING STORMWATER PROGRAM MANAGEMENT Gregory V. Murphy, PE, ARCSA AP Jonathan A. Villines, EIT, CFM ABOUT AURORA 3 rd most populous city in Colorado (54 th
DetaljerKortreist kvalitet - muligheter og utfordringer for ledelse. Nettverkssamling Oslo Lars Wang, insam as
Kortreist kvalitet - muligheter og utfordringer for ledelse Nettverkssamling Oslo 22.01.19 Lars Wang, insam as Dagsorden i Davos i dag Det har aldri vært et mer presserende behov for samarbeid om å løse
DetaljerHvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø
Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø 14.02.2018 Hvilke beslutninger har du tatt i dag? Planlegge eller effektuere? Effectuation; måten ekspertgründeren
Detaljerplease register via stads-self-service within the registration period announced here: Student Hub
Fundamental Environmental Risk Environmental Risk Regulation Management and Planning Om kurset Subject Activitytype Teaching language Registration Learning outcomes/ assessment criteria Miljø biologi /
DetaljerKurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår
Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.
Detaljer04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden
Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren
DetaljerFM kompetanseutvikling i Statoil
FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM FM konferansen Oslo, 13 Oktober 2011 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06 Erick Beltran Ingenierio
DetaljerNORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth
NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program
DetaljerBedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019
Bedriftenes møteplass Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019 2 Investorer avskyr klimarisiko 3 NORDEA ENABLES TRANSITION TOWARDS A SUSTAINABLE FUTURE Kilde: Dagens Næringsliv, Financial Times, The Guardian
Detaljer