Samandrag... 3 Innleiing Førande dokument Spesialisert rusbehandlingstilbod i Helse Førde... 7

Transkript

1 Rusplan Mars

2 Samandrag... 3 Innleiing... 4 Pasientar med rusmisbruksproblem... 4 Førande dokument... 5 Lovverk... 5 Regional plan... 5 Opptrappingsplan for rusfeltet (St. prp )... 6 Veileder IS-1505 Vurdering av henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (utgjeve )... 7 Veiledaren beskriver behandling av henvisningar til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Samtidig blr det gjeve rettleiing om korleis den faglige handsaminga kan skje i samsvar med gjeldande faglige og rettslige rammer. Et mål er å bidra til likeverdig behandling i hele landet Styringsdokument for Helse Førde (vedteke av styret i Helse Vest den )... 7 Spesialisert rusbehandlingstilbod i Helse Førde... 7 Organisering... 7 Behandlingsformer og kompetanse... 8 Tverrfagleg spesialisert vurdering og rusbehandling i Helse Førde Barn og unge Poliklinisk behandling Avrusing, poliklinisk behandling, akuttilbod og døgnbasert stabilisering Døgnbehandling i eige føretak Planlagd døgnbehandling i eige føretak Samla trong for institusjonsplassar i Helse Førde Planlagde institusjonstilbod ( ): Døgnbehandling utanfor eige føretak Vurdering av og koordinering av institusjonsplassar Økonomi Samarbeid med andre sentrale aktørar Behandlingstilbod somatisk sektor og samarbeid mellom klinikkane Samarbeid med kommunane Samarbeid med private organisasjonar Det frivillige rusvernet Inn på tunet (grøn omsorg) Utfordringar og tiltak Arbeidsgruppe Samla plan for Rusbehandling i Helse Førde

3 Samandrag Regional plan legg opp til at rusavhengige skal ha dei naudsynte behandlingstilboda lokalt i eige føretaksområde. Med fleire lokale tiltak vil samhandlinga kunne bli betre på tvers av spesialisthelsetenesta og med kommunane. Alle helseføretaksområda skal ifølgje planen ha polikliniske tenester, legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og døgntilbod inkludert avrusing i eige føretak. Hovudutfordringa til Helse Førde blir å gjennomføre krava som Helse Vest/regional plan stiller til føretaket. Konkret gjeld dette mellom anna: Polikliniske tenester Generelt er det eit krav at tal polikliniske konsultasjonar skal auke og tal sengeopphald skal reduserast. Innan rusomsorga vil dette vere det eit heilt naudsynt verkemiddel for å kunne tilby god hjelp i eige heimmiljø samstundes som ein får kontroll på utgiftene til rusbehandling. For å få til dette må tal konsultasjonar aukast monaleg ved hjelp av ekstra personellressursar og ei generell auke i tal konsultasjonar per behandlar. Avrusing Avrusing bør i større grad enn tidlegare skje i eigen heim og i samarbeid med kommune og spesialisthelseteneste. I tillegg må Helse Førde opprette institusjonsplassar for avrusing i eige føretak. Det blir føreslått at det blir oppretta 3 plassar ved Psykiatrisk klinikk, avdeling Tronvik post 6 til dette føremål. Legemiddelassistert rehabilitering Likt med avrusing skal LAR i større grad skje i eigen heim og i forpliktande samarbeid med involverte aktørar. Spesialkonsulentane i Helse Førde har erfaring og tradisjon for denne type arbeid. Det må og opprettast institusjonsplassar som kan handtere ulike type oppgåver i høve denne gruppa. Plassane inngår som ein del av Helse Førde sitt totaltilbod innan institusjonsplassar for rus. Institusjonsplassar Helse Førde har ikkje tidlegare hatt eigne institusjonsplassar for rus i eige føretak. Det skal realiserast 25 institusjonsplassar og 9 dagplassar i Helse Førde, derav 10 ved post 3 ved Nordfjord psykiatrisenter, 15 ved Psykiatrisk klinikk, avdeling Tronvik post 6 og 9 dagplassar knytt til Tronvik. Målet er å bli mest mogeleg sjølvforsynt med institusjonstenester i eige føretak Tilbakehalding med tvang etter lov om sosiale tenester 6.2, 6.2a og 6.3 Alle føretak skal kunne tilby denne type behandling. Omfanget tilseier at det ikkje er aktuelt for Helse Førde å opprette eigne plassar eller postar til dette. Det vil bli lagt opp til ein form for frivillig tvang. Dersom ein ikkje lukkast med å halde pasientar under tvang i eigne institusjonar må ein nytte plassar elles i Helse Vest. Medisinske avdelingar Intoks og avrusing der det er alvorlege fare for liv og helse må ivaretakast av somatiske/medisinske avdelingar. Det er viktig med tett og godt samarbeid mellom det spesialiserte rustilbodet og dei medisinske avdelingane. Samarbeid med kommunane og andre aktørar Nasjonale føringar er at meir av rusbehandlinga skal skje i eigen heim og fokuset på rusbehandling i institusjon reduserast. For å få til dette er det viktig med haldningsendring både hjå pasient, nettverk, kommunane og spesialisthelsetenesta. Arbeidet med å få ei samanhengande behandlingskjede kan ikkje undervurderast. 3

4 Kompetanse og forsking Vidareutvikling av eksisterande tenester, og utvikling av nye, fordrar stor grad av tverrfagleg kompetanse. Det må arbeidast aktivt med kompetanseheving hjå dei som skal rekrutterast inn i dei nye institusjonstilboda. Vidare er det ein suksessfaktor å få inn psykolog og legekompetanse i tilboda. Desse bør ha spesiell kompetanse på rus og/eller få høve til å bygge slik formell kompetanse. Økonomi Finansiering av dei ulike tiltaka vil truleg skje gjennom omfordeling (frå budsjett for gjestepasientar), midlar frå Opptrappingsplan for rus, intern flytting av personalressursar og auka rammer frå eigar. Mesteparten av utgiftene vil vere knytt til oppretting og drift av institusjonsplassar. Innleiing Pasientar med rusmisbruksproblem Rusmiddelavhengige er den pasientgruppa med høgast sjuklegheit og dødelegheit. Det blir anslått at ca. 10 % av befolkninga har rusrelaterte helseproblem. I Noreg er det mellom sprøytemisbrukara, i tillegg til at det er ei stor gruppe menneske som både har psykiske problem og rusmiddelproblem. Alkoholforbruket i den norske befolkninga aukar. Forsking viser at det er ein sterk samanheng mellom totalforbruket av alkohol og omfanget av sjukdom, skader og ulykker. WHO har rapportert at det er sammenheng mellom alkoholforbruk og over 60 ulike diagnosar. Pasientar med rusproblem tilhører lite homogene grupper, og de har ofte samansatte helseproblem kombinert med rusproblem. Det er ei klar underdiagnostisering av rusproblem i pasientpopulasjonen og dermed underbehandling. Berre ca. 2 % skrives ut av sjukehus med rusrelatert diagnose, mens det reelle talet er minst 10 %. Innan psykisk helsevern er talet langt større og ein reknar med at ca. 25% av alle innlagte i psykiatriske institusjonar har eit rusproblem av eit omfang som forringar livskvaliteten i vesentleg grad. Om lag 13% har rus som hovuddiagnose. Med rusreforma ble ansvaret for fylkeskommunale tiltak for rusmiddelmisbrukarar overført til staten ved de regionale helseføretaka frå 1. januar Ansvaret for tenestene ble samtidig endra frå å være heimla etter sosialtjenestelova til å bli definert som spesialisthelsetjeneste i henhold til spesialisthelsetjenestelova. Tenestene fikk i loven betegninga tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Det betyr at tenestene både har et sosialfaglig og helsefaglig innhald. Tverrfaglig spesialisert behandling omfattar avrusing, akutt behandling, utredning og spesialisert behandling (poliklinisk eller institusjon), institusjonsplass der rusmiddelavhengige kan holdast tilbake utan eige samtykke (tvang) og legemiddelassistert rehabilitering. Denne planen er Helse Førde sin lokale langtidsplan for rus og skisserer opp hovudlinjene for korleis vi vil satse i årene framover i forhold til pasientar med et rusproblem, både innan somatikk og psykiatri. Forutan eigne delplanar har Helse Bergen sin lokale rusplan vore ein viktig bidragsytar for planarbeidet. 4

5 Den vidare oppfølginga av de ulike tiltaka i planen vil også skje i tett samarbeid med private aktørar og førstelinjetenesta. Førande dokument Lovverk Lov om spesialisthelsetenester m.m. av 2. juli, 1999 Lov om sosiale tenester av 13. desember, 1991 Lov om pasientrettar av 2. juli, 1999 Regional plan Regional plan for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk ble vedtatt juni Planen legg opp til at rusavhengige skal ha dei naudsynte behandlingstilboda lokalt i eige føretaksområde. Med fleire lokale tiltak vil samhandlinga kunne bli betre på tvers av spesialisthelsetenesta og med kommunane. Alle helseføretaksområda skal ifølgje planen ha polikliniske tenester, legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og døgntilbod inkludert avrusing i eige føretak. Planen identifiserte følgjande hovudutfordringar: For at sørgje for ansvaret skal være oppfylt, må tilstrekkelig spesialisert tverrfaglig behandling til rusmiddelmisbrukarar være sikra. Det må sikres nødvendig kompetanse og kapasitet til vurdering og utredning av behandlingsbehov Avrusningstilboda må styrkes både fagleg og kapasitetsmessig Det må sikres tilstrekkelig kapasitet til å ta imot rusmiddelmisbrukarar etter vedtak om å halde tilbake ved tvang Det må sikres institusjonstilbod som er egna til å ta imot domfelte etter straffegjennomføringsloven 12 Tjenestetilboda må være samanhengande og fullstendig og må ytes i nært samarbeid med kommunane Psykiatriske, somatiske og rusfaglige tenester må samordnast, slik at alle aktuelle behov kan dekkes på ein god måte Det må leggast til rette for god ressursnytting og samordnande pasientløp Det må fokuserast meir på pårørande problematikk i heile behandlingsnettverket rusmiddelmisbrukarar må sikres reelle pasientrettar, inklusiv rett til fritt val av behandlingsstad Behandlingsresultata må bli betre gjennom kunnskapsutvikling, samordning og jamleg evaluering Det må leggast til rett for rapportering regionalt og nasjonalt Det må skaffast kunnskap om utfordringar i et lengre perspektiv 5

6 Opptrappingsplan for rusfeltet (St. prp ) I statsbudsjettet ble opptrappingsplan for rusfeltet lagt fram. Overordna mål er å redusere de negative konsekvensane som rusmiddelbruk har for einskildpersonar og for samfunnet. For personar som allereie har utviklet rusmiddelproblem skal tenestene i stat og kommune være innretta slik at de er tilpasset den enkelte brukars behov. Tilbod i det ordinære tjenesteapparatet er betre enn særtiltak, ikkje minst fordi personar med rusmiddelproblem ofte har samansette problem. Rusreforma var ei viktig systemreform for rusfeltet. Med den overtok staten ved de regionale helseføretaka ansvaret for behandlingstilbodet for personar med rusmiddelproblem. Tiltaka i denne planen handlar om å gi reforma et innhald som fungerer på ei god måte for brukarane. Til det trengs det ei opprustning av kapasiteten i kommunar og spesialisthelsetjeneste og av kvaliteten på det samla arbeidet på feltet. De fem hovedmåla i opptrappingsplanen tar utgangspunkt i hovedutfordringar på rusområdet: 1: Tydeleg folkehelseperspektiv- meir og betre førebygging 2: Betre kvalitet og auka kompetanse: Det er behov for å styrke forsking på rus og undervisning, og for å sikre at kunnskap blir gjort kjent og tatt i bruk. De som jobbar i rusfeltet må få betre kompetanse, rekruttere fleire og arbeide systematisk for betre kvalitet i tenestene. Det er også behov for betre dokumentasjon og kvalitetssikra statistikk. 3: Meir tilgjengelige tenester og økt sosial inkludering: Tilby hjelp så tidlig som mulig og sørgje for at tenestene er tilgjengelige når det er behov for dei. Det er derfor behov for å auke tal behandlingsplassar på alle nivå. Alle rusmiddelavhengige skal møtast med det utgangspunktet at de har behov for akutt hjelp. Rusmiddelavhengige må sikres tilgang til raskare hjelp på alle nivå. Målet må være at de som ønskjer det får tilbod om hjelp utan unødig opphald. Dei som er kome i gang med behandling, gjennom for eksempel avrusing, må sikrast vidare oppfølging med ei gang. Oppfølging, rehabilitering og inkludering skal integrerast i den enkelte sitt behandlingsopplegg. 4: Forpliktande samhandling: Meir og betre samhandling på hele rusfeltet, både på individnivå og på systemnivå. Særlig er det behov for at instansar som arbeider med barn og ungdom får betre system for samordning. 5: Auka brukarmedverknad og betre ivaretaking av barn og pårørande: Sikre at brukarar får innflytelse over eige tjenestetilbod og at barn og pårørande blir betre ivaretatt. Særlig viktig er betre oppfølging og hjelp til barn og søsken av personar med rusmiddelproblem. OT prp nr 53 ( ) (Ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med psykisk lidingar eller rusmiddelavhengigheit og justeringar etter rusreforma) Departementet har fastsett i forskriftene at barn og unge med psykiske lidingar og unge rusmiddelavhengige får rett til vurdering av spesialisthelsetjenesta innan 10 virkedager, og at fristen for å oppfylle retten til nødvendig helsehjelp for disse gruppene maksimalt kan settes til 65 virkedager (90 kalenderdagar som er ca. 3 månader). Disse særskilte fristreglene vil bli 6

7 gjort gjeldande for barn og unge med psykiske lidingar eller rusmiddelavhengige inntil de fyller 23 år. Maksimalfristen innebærer at ingen rettighetspasientar under 23 år med psykiske lidingar eller rusmiddelavhengige skal vente meir enn 65 virkedager på helsehjelp. Dei skal fortsatt få ei individuell vurdering, og dei som trenger raskare hjelp skal få det. Ein nasjonal veileder som utarbeidast av Sosial- og helsedirektoratet skal understøtte ei meir einsarta forståing av kriteria i prioriteringsforskrifta og forbetre kvaliteten på den individuelle vurderinga. Veileder IS-1505 Vurdering av henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (utgjeve ) Veiledaren beskriver behandling av henvisningar til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Samtidig blr det gjeve rettleiing om korleis den faglige handsaminga kan skje i samsvar med gjeldande faglige og rettslige rammer. Et mål er å bidra til likeverdig behandling i hele landet. Veiledaren er ei del av arbeidet knytt til samarbeidsprosjektet "Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesta". Her samarbeider Sosial- og helsedirektoratet med de regionale helseføretaka om å utvikle veiledarar for nærmare 30 fagområde innanfor spesialisthelsetjenesta. Den primære målgruppa for veiledaren er dei som utfører eller deltar i vurderinga av henvisningar til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I praksis vil dette dreie seg om de vurderingsinstansane helseføretaka har utpekt. Sekundært er Veiledaren nyttig for sosialsenter/nav og leger i førstelinetenesta, samt tilsette i spesialisthelsetjenesta. Styringsdokument for Helse Førde (vedteke av styret i Helse Vest den ) Helse Førde blir pålagt å styrke kvaliteten og kapasiteten på tenestene, forsterke forpliktande samhandling i behandlingskjeda internt i spesialisthelsetenesta og eksternt mot kommunane. Forsking og kompetanse på rusfeltet skal og styrkjast. Spesialisert rusbehandlingstilbod i Helse Førde Organisering Rusområdet i Helse Førde er i dag organisert som ein del av psykisk helsevern. Ut frå at rustenesta i løpet av eit til to år vil gje ein monaleg breiare spekter av tenester er det mogeleg at ein bør sjå på organisering på nytt når ein har gjort seg erfaringar med tilbodet. Sjølv om rustenesta er ein integrert del av psykisk helsevern, er tverrfagleg spesialisert rusbehandling eit eige fagfelt som krev spesiell utgreiings- og behandlingskompetanse. Dette gjeld m.a. spørsmål som kartlegging av tilstand, behandlingstrong, høveleg behandling og kunnskap om dei ulike institusjonsplassane. 7

8 Ansvaret for å finne rett institusjonsplass når det er aktuelt, ligg til ruskoordinator og avdelingssjef for Psykiatrisk klinikk i samarbeid med spesialkonsulentane ved poliklinikkane. Behandlingsformer og kompetanse Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk inneberer at helseføretaka har ansvar for avrusing, utredning og behandling. Tenestene skal innehalde både helse- og sosialfaglege tilbod. Tenesta bør ha kompetanse til: Kartlegge rusrelatert problematikk, sosial fungering og psykisk og fysisk tilstand. Vurdere motivasjon og relasjonar til familie og anna nettverk Vurdere kognitivt funksjonsnivå og nytte resultat frå relevante screening og testverktøy. Gjennomføre medisinsk vurdering av pasienten sin fysisk allmenntilstand og ev somatiske tilleggslidingar, under dette også kompetanse til å nytte analyser frå laboratorium og ev andre spesialistutredningar. Gjennomføre differensial diagnostiske vurderingar, stille diagnose og tilrå adekvate behandlingstilbod. Mange av behandlingsmetodane i psykisk helsevern kan brukast i rusfeltet. Det er naturleg å bygge vidare på den omfattande kompetansen til spesialkonsulentane, og erfaringa psykisk helsevern har opparbeidd seg frå institusjonsopphald for personar med rusproblem. Rusfeltet har òg eigne behandlingsmetodar tilpassa rusbehandling. Fleire av metodane så som kognitiv behandling, endringsfokusert rådgjeving, familiebehandling, 12-trinns behandlingsmodell og LAR har vist dokumentert effekt. Systematisering av kunnskap, behandlingsmetodar og erfaring vert viktige satsingsområde i den faglege oppfølginga. Utviklinga av rusfeltet og det daglege arbeidet må som i psykisk helsevern elles, skje i nært samarbeid med kommunane. Arbeidet føreset utvikling av systematiske samarbeidsformer med gjensidig bindande samarbeidsavtaler. I den oppbyggingsfasen av institusjonsbehandling som Hele Førde er inne i, er det nødvendig å bygge alliansar innan forsking, utvikling, rådgjeving og rettleiing med etablerte behandlingsmiljø/universitet. Helse Førde skal ha eit nært samarbeid både med kompetansesenteret til Bergensklinikkane og det regionale kompetansesenteret for spesialisert rusforsking (KORFOR). Når det gjeld fysisk aktivitet som behandlingsmetode har Psykisk helsevern starta eit samarbeid med KORFOR og kompetansesenteret. Tverrfagleg spesialisert vurdering og rusbehandling i Helse Førde. Tilvising Sosialtenesta, fastlege/allmennpraktiserande lege, privatpraktiserande legespesialist, andre deler av spesialisthelsetenesta m. fl. som har rett til å tilvise til spesialisthelsetenesta, kan tilvise til tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Vurderingane vert i Helse Førde utført av spesialkonsulentane/ ruskonsulentane i deira tverrfaglege team ved Vaksenpsykiatrisk poliklinikk i Førde, Florø, ISP-Sogndal og NPS-Nordfjordeid. Desse definerast som vurderingseiningar/utgreiingseiningar. 8

9 Det blir vurdert om vedkommande har rett til nødvendig helsehjelp, om dette er ei sak for poliklinisk behandling, om innlegging i sengeavdeling i eige DPS er aktuelt, eller om vedkomande treng plass i rusinstitusjon. Dersom dette siste er tilfelle, skal ruskoordinator og avdelingssjef ved Psykiatrisk klinikk i Førde kontaktast for vurdering og ev formidling til høveleg institusjon. Frist for vurdering Etter pasientrettigheitslova 2-2 har pasient som vert tilvist sjukehus eller spesialistpoliklinikk rett til å få helsetilstanden vurdert innan 30 virkedagar (6 veker) frå tilvisinga er motteken. Denne vurderingsretten inneber rett til vurdering med omsyn til vidare undersøking og behandling. Paragraf 2-2 har ikkje innarbeidd ein ressurs- eller kapasitetsavgrensing i høve pasientens vurderingsrett, og vurderingsretten gjeld uavhengig av om det kan ligge føre alvorleg/livstrugande sjukdom eller ikkje. Om det ligg føre alvorleg/ livstrugande sjukdom kan dette tilseie at vurderinga må gjerast raskare enn innan 30 virkedagar. Helse- og omsorgsdepartementet har overfor dei regionale helseføretaka sett som krav at ventetid for vurdering innan psykisk helsevern for barn, og unge under 23 år ikkje skal overstige 10 virkedagar. Rett til nødvendig helsehjelp Pasientrettighetslova 2-1 gjev pasientane rett til nødvendig helsehjelp frå spesialisthelsetenesta. Dei materielle vilkåra for rett til nødvendig helsehjelp er nærare fastlagde i Forskrift om prioritering av helsetenester, rett til nødvendig helsehjelp frå spesialisthelsetenesta, rett til behandling i utlandet og om dispensasjons- og klagenemnd Frist for nødvendig helsehjelp Dei pasientane som har rett til nødvendig helsehjelp har rett til å få fastsett ein frist for når medisinsk forsvarlegheit krev at spesialisthelsetenesta seinast yter helsehjelp. Denne fristen skal fastsetjast av spesialisthelsetenesta sjølv, ut frå ei individuell vurdering av den enkelte pasient. Det vil seie at fristen kan variere frå pasient til pasient innafor same diagnose, men den skal fastsetjast slik at pasienten seinast får helsehjelp innan den tid medisinsk forsvarlegheit krev. Vurdering av frist for nødvendig helsehjelp utførast i Helse Førde av dei same vurderingseiningar/utgreiingseiningar som nemnt over. Dersom pasienten ikkje fyller krava for Rett til nødvendig helsehjelp skal sjukehuset opplyse om rettar og rett til å be om fornya vurdering av tilvisinga, også retten til å klage. Oppsplitting av tilvisingsperiodar, frist for nødvendig helsehjelp Når pasienten ventar på poliklinisk utgreiing er poliklinikk registrert behandlingsnivå for tilvisinga. Dersom pasienten er gjeve rett til helsehjelp skal pasienten gjevast ein frist for siste forsvarlege dato for denne helsehjelpen. Etter at pasienten er utgreidd og avgjerd om behandling er teken skal behandlingsnivå i tilvisinga endrast til dag eller døgn om behandlinga skal skje på eitt av desse omsorgsnivåa. Dette inneber at om ein pasient er vurdert og det er vedteke å tilby behandling på nivå 1; dvs poliklinisk behandling, i påvente av behandling på nivå 3 (døgnbehandling) - så skal det ikkje settast ny frist når behandlingsnivå endrast til f.eks. døgnbehandling. ( Rundskriv frå Sosial og helsedepartementet I-16/2005 s. 16). 9

10 Legemiddelassistert rehabilitering Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har vore ei spesialisert behandlingsform, knytt til nokre senter i landet. I Helse Vest er det Bergensklinikkane og LAR Rogaland i Stavanger som forvaltar denne kompetansen. Desse tiltaka er under sterk endring nasjonalt, og i Regional plan blir det føreslege at legemiddelassistert behandling blir ein del av basistenestene i helseføretaket. Helse Førde hadde i 2008 oversikt over 22 pasientar som treng eit tilbod, og talet er i vekst. Legemiddelassistert rehabilitering ( LAR ), skal vere integrert både organisatorisk og fagleg i tverrfagleg spesialisert rusbehandling i Helse Førde. Tilbakehalding Dette gjeld sosialtenestelova (LOST) sine reglar om tilbakehalding i institusjon. 6-2 a gjeld gravide misbrukarar, og 6-3 gjeld tilbakehald på grunnlag av eige samtykke. Helse Vest meinar at dette bør vere tiltak som kan gjennomførast i det enkelte helseføretak som ei basisteneste. For at ein institusjon skal få status til å ta imot personar med vedtak om tilbakehalding, må Helse Vest ha peike ut/godkjent institusjonen for denne type oppgåver. (Detaljar kring godkjente rusinstitusjonar finn ein i Regional rusplan). Innlåsing og tvang er relative omgrep. Tilbakehald kan skje gjennom gode strukturar, høg personaltettleik, fotfølgjing, eller rein innlåsing. Det siste synest lite aktuelt i distriktspsykiatriske sentra. I kontakt med Fylkesnemnda for sosiale saker for Sogn og Fjordane blir det opplyst at nemnda hadde 1 sak med vedtak om tilbakehalding i 2006 og 1 i Det er naturleg at tilbakehald for gravide og frivillig tilbakehald kan skje ved alle sengepostane i Helse Førde, og særleg ved dei meir spesialiserte rusinstitusjonane. Nærleik til heimemiljø og nettverk vert vurdert som viktig for/ og av pasientane slik at ein reknar med at motivasjonen for hjelp og behandling i desse tilfella er god. Det vil ikkje vere naturleg eller kostnadseffektivt at eit lite føretak som Helse Førde etablerer nokon form for sterkavdeling for tilbakehald. Ved gjentekne mislukka forsøk på tilbakehald av same person lyt ein nytte tenester i andre føretak. Barn og unge Det er ei sentral målsetting å styrke behandlingstilbodet til unge menneske med ei psykisk liding og et alvorlig rusproblem. Dette står sentralt i oppdragsdokument frå regjeringa og sist synliggjort gjennom endring i lov om pasientrettar ved at de under 23 år skal få særlige ventetidsgarantiar. Også i opptrappingsplan for rusfeltet (St. prp ) er barn og unge ei av de prioriterte målgruppene. I opptrappingsplanen er det slege fast at barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar (BUP) har eit behandlingsansvar for barn og unge med vanskar i høve rusmiddel. Det blir peika på at det er få ungdomar som blir vist til BUP pga misbruksproblematikk. Vidare er det viktig at BUP og Ungdomsavdeling for psykisk helsevern (UPH) utviklar rusbehandlingskompetanse. Helse Førde har ei relativt godt utbygd poliklinisk teneste innanfor barn og ungdom. For å fange opp barn og unge med etablert eller byrjande rusproblem er det viktig med vidare utvikling av generell ruskompetanse hjå dei tilsette. Vidare er det viktig at einskilde tilsette på BUP utviklar eller har spesifikk kompetanse på rus. BUP møter og mange barn der foreldra har rusproblem. Det er viktig at BUP har kompetanse til å sjå desse barna, og at det er gode samhandlingsrutinar med vaksenpsykiatrien. 10

11 Poliklinisk behandling Polikliniske tenester kombinert med kottids døgntilbod ved behov, vil utgjere det sentrale tilbodet for personar med rusrelaterte vanskar. Kompetansen til spesialkonsulentane skal primært vere kartlegging, diagnostisering og behandling av avhengige og anna misbrukproblematikk. Det er også nødvendig med kompetanse innan psykiatri og somatikk. Vidare må dei ha god oversikt over det kommunale hjelpeapparatet og ulike tenester i spesialisthelsetenesta. Ein vurderer det slik at det er ei god løysing at spesialkonsulentane i Helse Førde er organiserte som ein del av det tverrfaglege teamet på dei psykiatriske poliklinikkane. På den måten får spesialkonsulentane tilgang på nødvendig spisskompetanse og ein sikrar at alle pasientane får heilskapleg, tverrfagleg behandling. Tenestene dekker alle fasar i eit poliklinisk behandlingsopplegg, frå vurdering, utgreiing, diagnostikk og behandling for kort tid, eller over fleire år. Samarbeid med, og rettleiing til kommunane er ein del av oppdraget, Iitillegg til samarbeid med pårørande. Rusfeltet krev stor fleksibilitet kva gjeld oppfølging av pasientgruppen. Det er difor nødvendig at poliklinisk arbeid innafor feltet inneber eit stort innslag av ambulant teneste for oppfølging, påminning, samarbeid med andre saman med aktuell kommune. Dette er i tråd med DPS rettleiaren som har lagt vekt både på ambulant teneste og samarbeid/rettleiing i kommunane. Vidare er tiltaket mellom anna beskrive i regional plan og styringsdokument for Helse Førde Per 2008 er det 7,5 årsverk som spesialkonsulentar (rus) i Helse Førde. Desse er knytte til dei vaksenpsykiatriske poliklinikkane med 4 ved psykiatrisk klinikk ( 2 i Førde, 2 i Florø), 2 ved Nordfjord psykiatrisenter og 1,5 ved Indre Sogn psykiatrisenter Ei ambulant teneste er vanlegvis meir tidkrevjande enn polikliniske samtaler på eit kontor, og ein kjem lett i konflikt med det generelle kravet om oppfylling av måltal. Det vert likevel vurdert slik at effektiv behandling hos denne gruppa krev høg grad av fleksibilitet hjå behandlar, og kan av denne grunn ta noko lengre tid per konsultasjon. Eit mål er at tal konsultasjonar aukar både som følgje ei generell auka av tal konsultasjonar per årsverk, samstundes som det settast inn ekstra personalressursar. Avrusing, poliklinisk behandling, akuttilbod og døgnbasert stabilisering Det meste av avrusinga skjer ved at pasienten sjølv trapper ned bruken av eller sluttar med rusmidlet, enten fordi han eller hun ikkje har tilgang på rusmidlet eller fordi pasienten har bestemt seg for dette. Avrusing kan også skje poliklinisk enten med rettleiing frå primærhelsetenesta eller poliklinikk. Det er ønskelig å auke tal polikliniske avrusingar, sjølv om det ikkje alltid er tilstrekkelig og/eller mogeleg å gjennomføre. Det bør som hovudregel tenkast at ei avrusing skal begynne og/eller avsluttes poliklinisk. Innlegging i den fasen kor det er mest behov for skjerming/avrusing på institusjon vil kunne være nødvendig som et enkelståande tiltak utan vidare behandling i spesialisthelsetenesta, eller som et ledd i annan oppfølging/behandling i regi av 1.lina/spesialisthelsetenesta. Det vil da være viktig med god koordinering mellom 1. og 2. linje, slik at pasienten kan overførast direkte frå avrusing til vidare behandling. 11

12 Behandling av intoks og avrusing der det er fare for komplikasjonar, skjer ved dei akuttmedisinske/medisinske avdelingane. I 2006 vart det gjort ei teljing av registrerte intoks (2005 tal) som synte 252 registrerte innleggingar. Fordelinga var 181 relatert til alkohol, 61 multiple stoff, 3 opiata og 7 sedativa. Dette er truleg for låge tal sidan mange kan ha bli lagt inn med andre diagnosar. I brev frå Helse Vest datert blir følgjande einingar i Helse Førde utpeika som ansvarleg for akutt behandling av rusmiddelmisbruk: - Somatisk akuttmottak, Førde Sentralsjukehus - Somatisk akuttmottak, Nordfjord sjukehus - Somatisk akuttmottak, Lærdal sjukehus Døgnbehandling i eige føretak Døgnbehandling av ruspasientar skjer regelmessig som ein del av ordinær behandling ved sengeavdelingane i psykisk helsevern. Dette gjeld hovudsakleg dei med dobbeltdiagnose, men også dei med rusdiagnose åleine. Oppteljingar som vart gjort i 2005, 2006 og 2008 syner at om lag 25% av dei som til ei kvar tid er innlagde i sengepostar i psykisk helsevern i Helse Førde har rus som hovud- eller bi-diagnose. Om lag 13% har rus som hovuddiagnose. Tala må nyttast med varsemd og det er ikkje alle i denne gruppa som ville ha profilert på eit reint institusjonstilbod innan rus. Føretaket har ikkje hatt eigen rein rusinstitusjon, men ved Psykiatrisk klinikk, avdeling Tronvik har omlag 10 av plassane vore nytta til ruspasientar sidan sommaren /hausten Planlagd døgnbehandling i eige føretak Samla trong for institusjonsplassar i Helse Førde Liggetida i private institusjonar har auka monaleg siste åra utan påviselege faglege grunnar. Forutan dei økonomiske konsekvensane fører det til at ein allereie knapp ressurs (institusjonsplassar) blir enno knappare ved at pasientstaumen går for sakte. Det bør vere eit naturleg krav at liggetida må ned. Forutan interne tiltak i Helse Førde er det naturleg å samarbeide tett med Helse Vest om dette. Dersom ein lukkast her vil også behovet i Helse Vest for fleire institusjonsplassar bli redusert. I 2008 nytta 72 pasientar frå Helse Førde sitt opptaksområde seg av rusinstitusjonar utanfor eige føretaksområde. Dersom ein reknar dette om til heilårsdrift får ein følgjande oppsett: - Gjestepasientplassar: 38 pasientar x 191 dagar/snitt/ 364 dagar i eit år= 20 senger - Avtaleplassar: 34 pasientar x 65 dagar/snitt/364 dagar i eit år= 6 senger Totalt utgjer dette 26 senger med heilårsdrift og 100% belegg. Det må forventast at ein del av pasientane enno vil søke seg ut av eige føretaksområde, sjølv om føretaket bygger opp eit eige tilbod. Psykiatrisk klinikk, avdeling Tronvik post 6, har nytta inntil 10 plassar til rusbehandling. Fullt belegg er monaleg lågare og utgjer ca. 6-8 plassar. 12

13 Ca 25% av klinikken og DPSane sine pasientar har rus som hovud- eller bi-diagnose og ca. 13% har rus som hovuddiagnose. Dersom ein trekker frå tilbodet frå Tronvik vil ein få eit tal på ca 8-10 plassar som til ein kvar tid er oppteken av pasientar med rus som hovudproblem. I tillegg til dette kjem plassar til avrusing, abstinensbehandling og plassar til utgreiing/behandling. Desse har fram til no blitt ivareteke av medisinske avdelingar, bruk av plassar i psykisk helsevern og utanfor eige føretak. Det blir av den grunn ikkje korrekt å telje dei med ein gang til. Ukjente mørketal som at einskilde ikkje har nytta seg av tilbod pga lang avstand og ein generell auke i bruk av rusmiddel i samfunnet er ikkje teke med i oversikten. Ut frå 2008 nivå kan ein anslå behovet for institusjonsplassar til ca 40 plassar. Dersom ein klarar å redusere gjennomsnittleg liggetid til 2007 nivå vil ein redusere talet til ca. 34 plassar. Fagleg sett meinar ein at dette er eit realistisk mål. Vidare vil det vere gode faglege og rasjonelle grunnar til at psykisk helsevern fortsetter å behandle pasientar med hovudsakleg rusrelaterte problem. Nasjonale føringar tilrår at meir av rusbehandlinga skal skje i eigen bustad/kommune i tett samarbeid mellom brukar, kommune og dei polikliniske spesialisthelse tenestene. Sjølv om rusmisbruk generelt er eit aukande problem i samfunnet er det ut frå dei ovanfor nemnde føresetnadene grunn til å tru at behov for institusjonsplassar vil stabilisere seg. På grunnlag av ovanfor nemnde moment legg planen opp til at det blir realisert 34 institusjonsplassar for rusmisbrukarar i Helse Førde. Tilbodet skal vere differensiert og svare til pasientane sine behov. (For nærare detaljar kring ulike scenario og utrekningsmodellar syner ein til kort omtale i Rapport Etablering av nytt tverrfagleg spesialisert behandlingstilbod for rusmiddelavhengige ) Planlagde institusjonstilbod ( ): Nordfjord psykiatrisenter, post 3. Det er under bygging eigen ruspost med 10 sengeplassar knytt opp mot Nordfjord psykiatrisenter (post 3). Posten er ønskt etablert med same struktur og personaltettleik som i dei andre to (psykisk helse) sengepostane ved senteret, dvs ein pleiefaktor på 2 som svarar til 20 årsverk for miljøterapeutar/arbeidarar, overlege, LIS, psykologspesialist og sosionomstilling og støttetenester. Totalt ca 25 årsverk Målgruppa er rusmisbrukarar, med behov for institusjonsopphald (primært) under 40 år. (Samla plan for rusbehandling i Helse Førde har auka den til 40 år pga pasientgrunnlaget er for lite med 30 år som øvre grense). Det vil vere eigne plassar for kvinner og menn. Posten har heile føretaket som opptaksområde og er planlagd bygd ferdig seinhausten Rapporten som skisserar dimensjonering, fagleg innhald og drift er ikkje endeleg vedteken. Vidare er ikkje tiltak sett i samanheng med rapport om nytt behandlingstilbod innan TSB i Helse Førde. Samla plan for rusbehandling Helse Førde føreset difor at planane for post 3 ved Nordfjord psykiatrisenter blir gjennomgått på nytt i løpet av våren/sommaren Driftsbudsjett blir så fremja og vedteken i samband med budsjettprosess

14 Tronvik Rapport etablering av nytt tverrfagleg behandlingstilbod innan spesialisert rusbehandling i Helse Førde føreslår å etablere 24 differensierte behandlingsplassar lokalisert til Tronvik. Ilag med tilbodet på Eid (10 plassar) skal det dekke Helse Førde sitt behov for institusjonsplassar og i tillegg kan ein truleg gje tilbod om LAR behandling til pasientar frå Helse Bergen (6 plassar) Avrusing - 3 plassar Medisinsk avrusing må skje ved somatiske akuttmottak som tidlegare pga behov for spesialiset medisinsk kompetanse. Den avrusinga som kan skje ved Tronvik er sosial avrusing etter periodar med stort forbruk og som ledd ein av kortvarig rehabilitering. Pleiefaktor er sett til Seinabstinens/stabiliseringssenger 4 plassar. Avdelingsstrukturen tek sikte på høg grad av tilgjengelegheit hjå personale, stabile rammer og aktivitetstilbod. Døgnbehandling 8 plassar Behandlinga vil vere miljøterapi, kartleggingsarbeid, individuell og gruppeterapi. Det vil vere gradvise overgangar mellom stabiliseringssengene og ordinær døgnbehandling. Pleiefaktoren vil vere om lag 1.8. Dagbehandling Treningsbustader/overgangsbustader 5 plassar For pasientar som har avslutta døgnopphald, men med behov for vidare behandling i skjerma miljø. Pasientane bur på hybel lokalisert på Tronvik og har ansvar for eigen fritid og forpleiing på ettermiddagane. På dagtid deltek dei i fellesaktivitetar og den øvrige behandlinga som blir gjeve i regi av døgnavdelinga. Familiebehandling 4 plassar Målgruppa er par/familiar som ikkje har behov for døgnbehandling og som mottar same tilbod som nemnt over under treningsbustadane. Tilbodet vil kunne fylle ei manglande nisje i Helse Vest sitt opptaksområde. Bemanning Drift av tilbodet vil krevje 26.5 årsverk som miljøterapeutar/arbeidarar. I tillegg kjem 0,9 årsverk som overlege, LIS stilling, 2 psykologar og 1.6 sosionomstillingar. I høve dagens bemanning på post 6, Tronvik svarar det til ein styrking på totalt 7,6 årsverk. Døgnbehandling utanfor eige føretak Helse Førde har pga manglande tilbod i eige føretaksområde, og fritt sjukehusval, hatt tradisjon for at pasientane blir behandla utanfor eige føretaksområde og med store innslag av private aktørar. Prognosen for 2008 syner at vi har hatt 72 pasientar innlagt på institusjonar utanfor eige føretaksområde. Av desse vart det nytta 38 gjestepasientplassar og 34 avtaleplassar i Helse Vest. Eit fellestrekk for avtaleplassane/ pasientane er at dei har ein relativt kort liggetid (65 dagar i snitt). Pasientar som vi kjøper plass til hadde i 2008 ei liggetid på 191 dagar i snitt. Til samanlikning var gjennomsnittleg liggetid i 2007 på

15 dagar. Liggetider medfører at ein gjestepasientplass i snitt behandlar under to pasientar per år. Til samanlikning vil ei seng ved NPS og ISP ha hatt 11 pasientar i snitt i løpet av eit år (gjennomsnittleg liggetid 34 døgn i 2008) Utgiftene per gjestepasient var i snitt i 2007 ca ,- kr medan snittprisen per pasient i 2008 var ,-. Per år kostar ei seng/plass ca ,- Vurdering av og koordinering av institusjonsplassar Det å ha et koordinerande ansvar og ansvaret for gjestepasientoppgjøret for rus utan å ha kontroll med inntak og vurdering, og gjennom dette bruk av de tilgjengelige ressursane er ei krevjande oppgåve. Det er vanskelig å få ei oversikt over om vi bruker de samla ressursane til tverrfaglig spesialisert behandling på ei optimal måte. Dette inneberer blant anna om rett pasient får tilbod om rett behandling, om ulike behandlingstiltak blir sett i verk i rett tid, og om ulike tiltak er koordinerte og korrekt dimensjonert. Det blir for eksempel stilt spørsmål om det brukast for mye ressursar på døgnbehandling som går ut over ei auke i poliklinisk, ambulant og dagbehandling Dei siste åra har vi og sett ein utvikling der opphalda på rusinstitusjonar har auka monaleg. Dette er ei utvikling som går på tvers av den vi ser innan andre fagdisiplinar. Trongen for institusjonsplassar (utover eige tilbod) vert dekka ved å bruke eller kjøpe plassar som Helse Vest, ev. andre regionale helseføretak har avtale med. Kostnadane for kjøp av eksterne plassar vert dekka av Psykisk Helsevern. Utgiftene har auka monaleg siste åra og er ein trussel mot budsjettbalansen til Psykisk helsevern. Frå og med hausten 2008 vart vurdering og formidling av kva som ev er høveleg institusjonsplass gjort av rusmiddelkoordinator og avdelingssjef ved psykiatrisk klinikk, i nært samarbeid og samråd med dei lokale spesialkonsulentane. Det er ein uttalt (og realistisk) målsetting at liggetida skal ned. Økonomi Finansiering av dei ulike tiltaka vil delvis måtte skje gjennom omfordeling av budsjett for gjestepasientar (sparde midlar), midlar frå Opptrappingsplan for rus, intern flytting ressursar og auka rammer frå Helse Vest. Realisering av planen vil måtte tilpassast dei rammene som blir stilt til rådvelde. Eksisterande tilbod er dei polikliniske stillingane, 10 senger ved post 6 Tronvik, bruk av senger i psykisk helsevern, avtaleplassar og bruk av gjestepasientplassar. Hovudutfordringa vil vere å finne økonomisk rom til å realisere dei nye tilboda. Konkret gjeld dette drift av post 3 ved Nordfjord psykiatrisenter, med sine nye årsverk og Tronvik som har behov for nye årsverk. Dersom alle foreslåtte stillingar blir realisert vil det medføre ei auke av brutto lønsutgifter på om lag 23 millionar årleg. I tillegg kjem andre utgifter for å drifte postane. 15

16 Samarbeid med andre sentrale aktørar Behandlingstilbod somatisk sektor og samarbeid mellom klinikkane. Bruk av alkohol og tobakk, underernæring/ overvekt og mangel på fysisk aktivitet blant pasientar i somatiske og psykiatriske avdelingar representerer eit vanleg og alvorleg helseproblem. Samtidig er dette et område der strukturerte intervensjonar har dokumentert effekt både på pasientløp og på frekvens av re- innleggingar Internt i Helse Førde er det gjort gjensidige avtalar mellom Psykisk helsevern og somatiske sengepostar. Som før nemnt har ikkje føretaket eigne postar for avrusing og intoks - problematikk og her nyttar ein somatiske sengepostar som samarbeider med psykisk helsevern om desse pasientane. Somatiske sengepostar har tilsyn frå psykisk helsevern til pasientar med psykiatriske problemstillingar som akuttinnlegging pga rus og sjølvmordvurderingar. Samarbeid med kommunane I opptrappingsplan for rusfeltet er det stort fokus på kva som er kommunanes oppgåver i forhold til rusfeltet, samt grenseoppgangar mot og samarbeid med spesialisthelsetjenesta. Kommunane er grunnpillaren i velferdtilbodet, og et godt og heilskapleg tilbod er nødvendig for at brukarane skal få ei god rehabilitering. Fleire evalueringar viser at det er behov for langt betre oppfølging i kommunane. Gode kommunale tenester og god samhandling med andre instansar er ein føresetnad for å oppnå betre effekt av innsatsen i spesialisthelsetjenesta og andre instansar. Rusreforma tydeliggjorde behovet for ansvarsdeling mellom kommunane og spesialisthelsetjenesta, og at prinsippet om lågaste effektive omsorgsnivå ikkje er kome langt nok innan rustenestene. Det er store forskjellar mellom kommunane når det gjelder ressursinnsats og omfang av tenestetilbod. Behovet for å styrke kommunalt arbeid for rehabilitering av rusmiddelavhengige må sjåast i sammenheng med styrking av kommuneøkonomien. Ei statlig tilskotordning for rusmiddeltiltak i kommunane skal stimulere til forsøks- og utviklingsarbeid, og det skal gjevast tilskot til utvikling av LAR og lågterskelhelsetilbod. Grenseoppgangen mellom 1. og 2. linje tenesta ansvarsområde er eit særleg viktig område å få avklart. Dette gjelder mellom anna i forhold til akutt avrusing og i forhold til slitne rusmisbrukarar som ikkje nødvendigvis trenger behandling, men meir omsorg og tilrettelagt bustad og aktivitetar. Det er ei utfordring å få til samanhengande tenester slik at pasientane skal oppleve kontinuitet i tenestene som de mottar frå ulike nivå/instansar. Helse Førde har generelt gode samarbeidsrelasjonar med kommunane og legg stor vekt på dette arbeidet. Innan psykisk helsevern og rusfeltet har ein eksempelvis utvikla rammeavtaler for samarbeid, faste utedagar, ambulante tenester og rettleiing. Treningskontaktprosjektet og aktiv på dagtid har og auka livskvaliteten til mange av våre brukarar. Det er og starta opp eit samarbeidsprosjekt i Førde (BUSAT), mellom Helse Førde, Førde kommune og Høgskulen i 16

17 Sogn og Fjordane, for å gje betre oppfølging av pasientar med rus og/eller psykiske lidingar i eigen bustad. Samarbeid med private organisasjonar Rusbehandling (spesielt døgnopphald) har tradisjonelt vorte utført av private organisasjonar. Tiltaka i Helse Vest sine planar vil redusere bruken monaleg, men likevel vil truleg bruken av private institusjonar i mange år framover vere avhengig av samarbeid med desse institusjonane. Helse Førde ønskjer at Helse Vest får til ei samarbeidsavtale med de private institusjonane Samarbeidsavtalene bør også innehalde ei konkretisering av korleis det faglige og administrative samarbeidet skal gå føre seg. Det frivillige rusvernet For Sogn og Fjordane gjeld dette i særleg grad Rusettervernet i Sogn og Fjordane som er ein eigen registrert organisasjon. Rusettervernet er pådrivar og aktør for oppretting og vedlikehald av gruppeverksemd for personar med rusmiddelproblematikk og eigne grupper for pårørande. Rusettervernet har fast tilsett sekretær. Inn på tunet (grøn omsorg) I regional rusplan er ein utfordra til å skape alternative behandlingsopplegg (side 28) Grøn omsorg/ Inn på tunet er tiltak der pasientane blir teke med på gjeremål på gardsbruket (eller anna primærnæring) Sogn og Fjordane er eit av dei fylka i landet som har flest Inn på tunet tilbod og det kan vere fornuftig å utnytte den kapasiteten og kompetansen ytterlegare. Utfordringar og tiltak Førande dokument legg opp til at rusavhengige skal ha dei naudsynte behandlingstilboda lokalt i eige føretaksområde. Med fleire lokale tiltak vil samhandlinga kunne bli betre på tvers av spesialisthelsetenesta og med kommunane. Alle helseføretaksområda skal ifølgje planen ha polikliniske tenester, legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og døgntilbod inkludert avrusing i eige føretak. Hovudutfordringa til Helse Førde blir å gjennomføre dei krava som Helse Vest/regional plan stiller til føretaket. Konkret gjeld dette mellom anna: Polikliniske tenester Generelt er det eit krav at tal polikliniske konsultasjonar skal auke og tal sengeopphald skal reduserast. Innan rusomsorga vil dette vere det eit heilt naudsynt verkemiddel for å kunne tilby god hjelp i eige heimmiljø samstundes som ein får kontroll på utgiftene til rusbehandling. For å få til dette må tal konsultasjonar aukast monaleg ved hjelp av ekstra personellressursar og ei generell auke i tal konsultasjonar per behandlar. Avrusing Avrusing skal i større grad enn tidlegare skje i eigen heim og i samarbeid med kommune og spesialisthelseteneste. I tillegg må Helse Førde opprette institusjonsplassar for avrusing i eige føretak. Det blir føreslått at det blir oppretta 3 plassar ved Psykiatrisk klinikk, avdeling Tronvik post 6 til dette føremål. Legemiddelassistert rehabilitering Likt med avrusing skal LAR i større grad skje i eigen heim og i forpliktande samarbeid 17

18 med involverte aktørar. Spesialkonsulentane i Helse Førde har erfaring og tradisjon for denne type arbeid. Det må og opprettast institusjonsplassar som kan handtere denne type oppgåver. Plassane inngår som ein del av Helse Førde sitt totaltilbod innan institusjonsplassar for rus. Institusjonsplassar Helse Førde har ikkje tidlegare hatt eigne institusjonsplassar for rus i eige føretak. Det skal realiserast 25 institusjonsplassar og 9 dagplassar i Helse Førde. Derav 10 ved post 3 Nordfjord psykiatrisenter, 15 ved Psykiatrisk klinikk, avdeling Tronvik post 6 og 9 dagplassar knytt til Tronvik. Målet er å bli mest mogeleg sjølvforsynt med institusjonstenester i eige føretak Tilbakehalding med tvang etter lov om sosiale tenester 6.2, 6.2a og 6.3 Alle føretak skal kunne tilby denne type behandling. Omfanget tilseier at det ikkje er aktuelt for Helse Førde å opprette eigne plassar eller postar til dette. Det vil bli lagt opp til ein form for frivillig tvang. Meir konkret at dersom ein ikkje lukkast med å halde pasientar under tvang i eigne institusjonar må ein nytte plassar elles i Helse Vest. Medisinske avdelingar Intoks og avrusing der det er alvorlege fare for liv og helse må ivaretakast av somatiske/medisinske avdelingar. Det er viktig med tett og godt samarbeid mellom det spesialiserte rustilbodet og dei medisinske avdelingane. Samarbeid med kommunane og andre aktørar Nasjonale føringar er at meir av rusbehandlinga skal skje i eigen heim og fokuset på rusbehandling i institusjon reduserast. For å få til dette er det viktig med haldningsendring både hjå pasient, nettverk, kommunane og spesialisthelsetenesta. Arbeidet med å få ei samanhengande behandlingskjede må prioriterast. Kompetanse og forsking Vidareutvikling av eksisterande tenester og utvikling av nye fordrar stor grad av tverrfagleg kompetanse. Det må arbeidast aktivt med kompetanseheving hjå dei som skal rekrutterast inn i dei nye institusjonstilboda. Vidare er det ein suksessfaktor å få inn psykolog og legekompetanse i tilboda. Desse bør ha spesiell kompetanse på rus og/eller få høve til å bygge slik formell kompetanse. Økonomi Mesteparten av utgiftene vil vere knytt til oppretting og drift av institusjonsplassar. Oppretting og drift av post 6 på Tronvik ligg som eiga sak til styret i mars Drift av post 3 ved Nordfjord psykiatrisenter vil bli framlagt for styret i løpet av hausten Arbeidsgruppe Samla plan for Rusbehandling i Helse Førde - Administrasjonssjef Øyvin Myrmel, Sekretær og leiar - Administrasjonssjef Otto Drage, medlem - Koordinator rusbehandling, Harald Munkvold, medlem - Spesialkonsulent Elin Lysne, medlem - Brukarrepresentant Gerd Bjørkedal, Mental helse 18