Tatt av politi - fulgt opp av utekontakt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tatt av politi - fulgt opp av utekontakt"

Transkript

1 Tatt av politi - fulgt opp av utekontakt Av: Mariell Berg Huse, Utekontakten bydel Nordstrand (2015) I februar 2014 hadde politiet i Bergen aksjoner mot videregående skoler i byen. Til sammen ble rundt 40 ungdommer tatt for bruk, besittelse og/eller salg av hasj. Disse ungdommene fikk tilbud om påtaleunnlatelse mot at de forpliktet seg til oppfølging av Utekontakten og deres program Tidlig ute 1 (Christophersen 2014). Over natten hadde Utekontakten i Bergen fått 40 nye ungdommer de skulle følge opp. Flere andre oppsøkende tjenester i Norge 2 har også gitt tilbud om oppfølging av ungdommer på bakgrunn av påtaleunnlatelse. Min erfaring er knyttet til en mellomstor utekontakt i Oslo. Ved jevne mellomrom har vi fått forespørsler fra politiet om individuell oppfølging av ungdom. For oss har avgjørelser knyttet til slike forespørsler vært vanskelige. Vanskelig fordi vi tror vi har noe å bidra med, samtidig som vi ser at det å følge opp ungdom på bestilling fra andre kan kollidere med verdigrunnlag, premisser og selve oppdraget for oppsøkende tjenester. For utekontakter består arbeid med ungdom tradisjonelt sett av oppsøkende arbeid, kartlegging, samtaler og aktiviteter som skal fremme endring av uønsket atferd eller belastende livssituasjon. En viktig forutsetning for kontakten er at den er frivillig fra ungdommenes side. Min påstand er at disse forholdene kan bli utfordret ved å tilby oppfølging av ungdom med påtaleunnlatelse. Blant annet fordi vi beveger oss inn på et område som tradisjonelt sett kjennetegnes av straff, kontroll og begrenset frivillighet. I tillegg kan en slik oppfølging føre til kursendring fra og selv definere hvem en skal tilby oppfølgingsinnsatser, til i økende grad å skulle gjennomføre oppfølgingsarbeid på oppdrag fra andre instanser. Før man sier ja til slike oppfølginger bør vi diskutere og bli bevisst på hvilke utfordringer og effekter en slik oppfølging kan ha. 1 Tidlig Ute er et rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak i samarbeid med Bergen kommune, Helse Bergen, Bergensklinikkene, Kriminalomsorgen, NAV, Barne-, ungdoms- og familietaten (Bufetat) og Hordaland politidistrikt. Deltakerne i prosjektet får et alternativ til vanlig straffereaksjon i form av individuell tilrettelagt oppfølging (Bergen kommune.no) 2 Utekontakten i bydel St.hanshaugen (Halvårsrapport 2010) og Utekontakten i Ski (Andersen 2013) 1

2 Påtaleunnlatelse En påtaleunnlatelse innebærer en skyldkonstatering, en erkjennelse fra ungdommen om lovbruddet som er begått. Det er en måte å gjøre opp et pådratt straffeansvar. Det er en strafferettslig reaksjon og må ikke forveksles med at forholdet henlegges (Justis- og politidepartementet 2011). Hovedregelen er at lovbrudd skal påtales, og for å kunne gjøre et unntak skal det foreligge særlige grunner for at påtalemyndigheten ikke påtaler handlingen. Ung alder kan være en av disse grunnene. Denne reaksjonen brukes blant annet for å unngå den belastningen en straffesak vil kunne innebære for en ungdom. Avhengig av påtaleunnlatelsens vilkår vil den kunne sikre ungdommen en bedre oppfølging enn bøter, og legge til rette for en rehabiliterende prosess (ibid). Påtaleunnlatelse kan innebære ungdomskontrakter med ulikt innhold, eksempelvis deltakelse i ulike rusprogram som ut av tåka 3 og andre program som legger til rette for individuell oppfølging som tidlig ute. Ved forespørsel om å følge opp en ungdom med påtaleunnlatelse, betyr det at ungdommen har fått tilbud om dette og har takket ja til oppfølging av utekontakten. Vi kan og vil Med sin brede kontaktflate i ungdomsmiljøet er utekontakten i en gunstig posisjon til å utvikle variert og ulik kompetanse, både relasjonelt, metodisk og teoretisk. Gjennom daglige samtaler med ungdom tilegner de fleste feltarbeidere seg viktig kunnskap om endringsarbeid, konflikthåndtering og rusbruk. I tillegg har vi god oversikt over lokale fritidstilbud og aktuelle hjelpetjenester. Mange ungdommer vil komme styrket ut av et oppfølgingsløp hos utekontakten selv med bakgrunn i en påtaleunnlatelse. Måten ansatte i utekontakten møter ungdom, det at tjenesten er fleksibel og kan tilpasse seg den unges behov, gjør at ungdom ofte vil oppleve større eierskap og få mer støtte til eget endringsarbeid. Engasjement gjennom samtaler vil kunne spille positivt inn på motivasjon for endring og kan være drivstoff på veien mot målet. Erfaringsmessig er en av grunnene til at unge ofte sier ja til oppfølging fra utekontakten, nettopp troen på at vi kan bidra positivt. De kjenner noen vi har jobbet med, eller de har hørt rykter i ungdomsmiljøet. Å bli fulgt opp av utekontakten vil for mange kunne oppleves som mindre stigmatiserende enn å være i kontakt med det ordinære straffesystemet. Arbeid mot marginalisering og 3 Ut av tåka tilbyr hasjavvenning, og baserer seg på den svenske psykologen Thomas Lundqvists metode, hasjavvenningsprogrammet (HAP). Prosjektet er støttet økonomisk av Helsedirektoratet, gjennom Fylkesmannen i Oslo og Akershus (Uteseksjonen.no). 2

3 ekskludering er en viktig oppgave i oppsøkende arbeid. Det kan derfor oppleves som vanskelig å argumentere mot utekontaktens deltagelse i gjennomføringen av ungdomskontrakt. Spesielt når dette er en oppgave vi opplever at vi mestrer og som vi tror er gunstig og effektfull for ungdommen. Oppfølging er viktig, men hvem skal definere behovet? Det har de siste årene pågått en diskusjon i det oppsøkende fagmiljøet om innhold og innretning av utekontaktenes oppfølgingsarbeid. Et spørsmål som har vært mye diskutert er om utekontaktene bør sende ungdom videre så hurtig som mulig, eller selv drive oppfølging og sette inn tiltak for ungdom man møter gjennom det oppsøkende arbeidet. Feltarbeider Kihama Whelan (2011) beskriver praksisen som varierende fra tjenestested til tjenestested. Ulikhetene er mest markerte mellom store utekontakter som ofte raskt formidler ungdom videre, og mindre tjenester som selv yter flere av tiltakene som settes inn. Min erfaring er at egeninnsats i oppfølgingsarbeidet styrker tilliten mellom oppsøkere og ungdom. Det gir forebyggende gevinster som er en støtte for det øvrige oppsøkende arbeidet. Jeg tror vi er tjent med oppsøkende tjenester som er i stand til selv å gi faglig god oppfølging til lokale ungdommer, samtidig som en kontinuerlig vurderer videreformidling til andre som kan yte annen hjelp. I mange tilfeller mottar ungdom støtte og hjelp fra både utekontakten og andre tjenester parallelt. Det at utekontakten tilbyr egne tiltak, og at noen av dem er langvarige, gjør imidlertid at tjenesten vil ha mindre tid til å jobbe oppsøkende. Dette får igjen en ekstra dimensjon når vi i tillegg påtar oss oppfølginger fra andre tjenester. Mellom tvang og frivillighet Oppsøkende sosialt arbeid med ungdom baserer seg tradisjonelt på frivillighet. Utgangspunktet for å bygge en relasjon er at ungdommen selv ønsker og har noen positive forventninger til kontakten (Erdal 2006). Min erfaring er at ungdom opplever å bli tatt på alvor, de får reell medbestemmelse når de blir spurt og får velge om de vil samarbeide og snakke med utekontakten. Hvis utekontakten har kommet i kontakt med ungdommer på bakgrunn av eget oppsøkende arbeid, kan ungdommene når som helst bryte kontakten uten å oppleve negative sanksjoner. Et viktig premiss ved oppsøkende arbeid er vektleggingen av den unges autonomi. De unge er involvert i alle avgjørelser, og man handler ikke «over hodet» på ungdommen. Ungdom trekker frem at relasjon og personlige trekk ved feltarbeideren er avgjørende for hjelpen de får. Egenskaper som å være ærlig, engasjert og 3

4 utadvendt trekkes frem som positivt (Erdal 2006). Andersson (2013) skriver at det å stole på feltarbeideren har stor betydning med tanke på å få mennesker til å forandre livet sitt. Sammenlignet med praktiseringen av frivillighet i oppsøkende arbeid, er frivilligheten i straffesystemet i stor grad begrenset. Dersom kontrakten inngått mellom påtalemyndighet, ungdom og utekontakt brytes, må tjenestestedet gi en tilbakemelding på dette. Dette er altså ikke en organisering av oppfølgingsarbeidet der ungdom kan komme og gå som de ønsker, slik det i utgangspunktet er i oppsøkende arbeid. Vi er tydelige på å informere om frivilligheten til ungdom vi kommer i kontakt med gjennom oppsøkende arbeid. For disse ungdommene kan det være vanskelig og brått skulle forholde seg til utekontakten, som noe de må være i kontakt med, eksempelvis på bakgrunn av påtaleunnlatelse. Trolig vil de kunne oppleve tjenesten mer kontrollerende, ved at utekontakten må rapportere eventuelle oppfølgingsbrudd videre til rettsapparatet. For ungdom som ikke kjenner til utekontakten, spiller det nye kontraktsforholdet og en innskrenket praktisering av frivillighetsprinsippet kanskje en mindre rolle. I ungdomskontraktsaker får ungdommen presentert et tilbud om påtaleunnlatelse, mot at de forplikter seg til engasjement i oppfølging fra for eksempel en ansatt ved utekontakten. De unge står fritt til å velge mellom oppfølging eller en annen type straff. Sett i et slikt perspektiv kan det argumenteres for at oppfølgingsarbeidet er basert på et frivillig valg og aktivt samtykke fra de unge. I landsforeningen for oppsøkende sosialt arbeids kommunale veileder fremheves det at hvis ungdom inngår i avtaler for å tilfredsstille foreldre, skole eller politi, kan medvirkningen og frivilligheten i mindre grad tolkes som reell. Dette kan gjøre den oppsøkende tjenesten med på tiltak som kan defineres som indirekte utøvelse av tvang. Dette er uheldig og slike tiltak bør da utføres i regi av foreldrene, barnevernet eller politiet (Kommunal veileder 2012). Målforskyvning Vi har sett at utekontaktenes medvirkning i gjennomføringen av ungdomskontrakt rører ved grunnleggende verdier i oppsøkende arbeid, som frivillighet og brukermedvirkning. Denne nye praksisen reiser spørsmål om hvor grensen går for utekontaktens oppgaver. Hva må en oppsøkende tjeneste gjøre, hva bør de gjøre og hva kan de gjøre? Et hovedmål for oppsøkende arbeid med ungdom er at man på et tidligst mulig tidspunkt skal kontakte og etablere tillit til 4

5 ungdom som ikke nås av andre hjelpeinstanser (Erdal 2006). Dette vil i mange tilfeller være unge mennesker som er svært marginalisert, ofte levekårsutsatte unge som av ulike årsaker har begrenset kontakt med øvrig hjelpeapparat. Utekontaktene etablerer kontakt med disse unge gjennom systematisk oppsøkende arbeid og prioriterer å sette inn innsatser ovenfor de mest utsatte i gruppene. Dersom de oppsøkende tjenestene i stadig større grad sier ja til oppfølginger på bestilling fra andre, vil det over tid være en fare for at det vil påvirke sammensetningen av målgruppen utekontakten arbeider med. De unge som blir tatt for lovbrudd som kan igjen leder til påtaleunnlatelse, er ikke nødvendigvis de mest utsatte unge med størst behov for utekontaktens støtte. Mange av disse har allerede store nettverk og ressurssterke familier som kan mobiliseres av andre. Ungdommene som ble tatt i den store politiaksjonen i Bergen var en sammensatt gruppe hvor mange av de unge kom fra hjem med god økonomi og høy sosial status. Majoriteten i denne gruppen var ikke ungdom i marginen, slik målgruppen til oppsøkende tjenester tradisjonelt har vært. Det er nærliggende å tro at de fleste som ble tatt her er ungdom som vil klare seg godt, også uten systematisk oppfølging fra utekontakten. Selv om eksempelet fra Bergen omhandlet ungdom med ressurser, betyr ikke det at alle henvendelser om påtaleunnlatelse er slik. Likevel er det et viktig poeng at en kraftig økning av slike saker, vil gå ut over noen og noe hvis en stor andel av tiden kan bli brukt på oppfølginger av ungdom som allerede er fanget opp av andre deler av hjelpeapparatet. I forlengelsen av dette er det grunn til å spørre om det vil forringe resultatet av det lokalt forebyggende arbeidet på lengre sikt. Trolig vil påtalemyndigheten gjøre en vurdering av hvilke saker det er hensiktsmessig med oppfølging fra utekontakten. Jeg frykter likevel at det etter hvert som vi påtar oss oppfølginger som påtaleunnlatelse, kan danne seg en ny praksis. Dersom innvendinger knyttet til denne oppgaven ikke blir diskutert, kan praksisen lede til uønskede oppgave- og målgruppeforskyvninger for utekontakten. Det er nok ingen myndigheter eller lokale planleggere som ønsker at igangsetting av ungdomskontrakter skal fjerne ressurser fra andre levekårsutsatte og marginaliserte unge. Etter min oppfatning bør utekontaktens oppfølging av ungdom med påtaleunnlatelse vurderes og diskuteres grundig fra gang til gang. For å hindre at man etter en politiaksjon på videregående skoler risikerer å måtte følge opp 40 ungdommer. Et uventet og stort tilfang av nye arbeidsoppgaver vil nødvendigvis gå ut over det ordinære oppsøkende arbeid, utekontaktens fleksibilitet og tilbudet til andre ungdomsgrupper. Utekontaktens fremste styrker er at de står for en stor andel av den innsatsen det offentlige 5

6 retter mot ungdom i ytterkanten av samfunnet. For å kunne beholde fokuset på de mest utsatte og opprinnelige målgruppene, er det avgjørende at oppsøkende tjenester er varsomme med å gjøre arbeidsoppgaver andre deler av hjelpeapparatet kan ivareta. Fra eksperter i oppsøkende sosialt arbeid til lokalsamfunnets tusenkunstner Det er store krav til samarbeid og samordning mellom forebyggende tjenester, og mange barn og unge har behov for tiltak og tjenester fra flere instanser (Henningsen, Gotaas og Feiring 2008). Den økte satsingen på tidlig intervensjonsarbeid rettet mot ungdom, kan være med på å forsterke forventninger om at utekontakten skal bidra som en av flere aktører i oppfølgingsarbeid av ungdom med påtaleunnlatelse. Henningsen, Gotaas og Feiring (2008) advarer mot at dette kan påvirke utekontaktens tradisjon med å respektere ungdoms autonomi. Noen ganger påtar vi oss oppgaver som vi ikke nødvendigvis opplever som kjerneoppgaver, og det kan være ulike grunner til dette. Det kan være at vi anser dem som viktige, samtidig som det også kan handle om å tilfredsstille andre tjenester. Dette som et ledd i å få tverrfaglig samarbeid og fleksible lokale løsninger, som sannsynligvis vil være gunstig for ungdommene på sikt. Jeg mener vi da bør være oppmerksomme på at dette kan føre til at tjenesten får et større generalistpreg, og at vår spisskompetanse kan bli svekket. Slik jeg ser det, er det viktig både for ungdommen og de ulike tjenestene, at hjelperne er spesialister på hvert sitt felt. Ulikheten mellom tjenestene tror jeg er med på å fange opp flere ungdommer totalt, enn om alle jobber samordnet og likt. Et nytt fokus på å følge opp ungdom med påtaleunnlatelser, og økt press på å utføre oppdragsbasert oppfølging utgjør en stor del av hverdagen til mange oppsøkende tjenester. Det jeg frykter ved å inngå slike oppfølginger er at utekontaktens verdigrunnlag og arbeidsmetodikk uthules, at ungdommene skal oppleve kontakten som tvangspreget og hvordan kombinasjonen av hjelp og straff skal praktiseres. Jeg er engstelig for at det skal gå inflasjon i slike oppfølginger, at utekontakten blir institusjonalisert som oppfølgertjeneste ved påtaleunnlatelser, noe som igjen kan føre til uønskede målforskyvninger hos utekontakten. Utekontakten er en forebyggende aktør, og kan ved oppfølging av ungdom med påtaleunnlatelse også tillegges oppgaver og roller som kontrollør og straffegjennomfører. Dersom utekontaktene ukritisk tar på seg slike nye arbeidsoppgaver, kan det over tid undergrave deres tillit i ungdomsmiljøene og dermed vanskeliggjøre oppgaven med tidlig hjelp til de mest utsatte unge. Vi går fra å være eksperter i oppsøkende arbeid til å bli 6

7 lokalsamfunnets tusenkunstner. Frivillighetens verdi Utekontaktene er i en særegen posisjon når det gjelder tillit og relasjonsbygging. Vi er primært en tjeneste for ungdom som ikke nås av det øvrige hjelpeapparatet og/eller som synes det er vanskelig å forholde seg til det. Generelt er utekontaktene rause med å gi ungdommene vi kommer i kontakt med nye sjanser. Det er en viktig del av jobben vår. Selv om fleksibiliteten i møte med de unge er en av våre sterke sider, bør vi være forsiktig så vi ikke strekker den for langt. Jeg er ikke i tvil om at mange ungdommer vil komme styrket ut av en ungdomskontraktbasert oppfølging med utekontakten. Kanskje mer styrket enn om de hadde fått andre reaksjoner, eller oppfølging fra andre tjenester. Det er likevel ikke alltid nok å basere større kursendringer på antagelser om kortsiktige individuelle effekter alene. I iveren etter å hjelpe er det viktig at vi stopper opp og diskuterer de grunnleggende verdiene og premissene for oppsøkende sosialt arbeid, og utfordringene ved en eventuell målforskyvning samtidig som vi diskuterer de konkrete henvendelsene. Slik jeg ser det bør ikke utekontakttjenesten bli en tjeneste som ungdom må ha kontakt med fordi man har gjort noe ulovlig. Utekontakten bør fortsatt være en tjeneste for utsatte mennesker som ikke nås av det øvrige hjelpeapparatet. Ungdommene kan ha kontakt fordi de vil og fordi de opplever at de ansatte kan hjelpe dem i deres streben etter et godt liv. Referanser Andersen, Frida Frykten for å bli tatt er kanskje ikke så stor som den burde være. Oblad.no ( ) 7

8 Andersson, Bjørn Finding ways to the hard to reach considerations on the content and concept of outreach work. European journal of social work. 16: Routhledge Taylor & Francis Group. Bergen kommune Tidlig ute - Alternativ til straff for unge som blir pågrepet av politiet for narkotikarelatert kriminalitet ( ) Bydel St.hanshaugen Halvårsrapport Utekontakten ( ) Christophersen, Rune Skutle kan få tilbud om påtaleunnlatelse. Bergenstidende.no ( ) Erdal, Børge Rollen som oppsøkende sosialarbeider. I Ute: Inne, redigert av Børge Erdal. Oslo: Gyldendal Akademisk. Henningsen, Erik og Nora Gotaas, i samarbeid med Marte Feiring «Møter med ungdom i velferdstatens frontlinje». NIBR-rapport 2008:2. Justis- og politidepartementet Prop. 135 L ( ) Endringer i straffeloven, straffeprosessloven,straffegjennomføringsloven, konfliktrådsloven m.fl. (barn og straff). Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid Kommunal veileder. Pedersen, Henning «Oppfølgingsarbeid i oppsøkende tjenester. En diskursanalytisk tilnærming». Masteroppgave i sosialt arbeid. Høgskolen i Oslo, avdeling for samfunnsfag. Uteseksjonen, Velferdsetaten Oslo kommune Ut av tåka. Statusrapport for hasjavvenning i Oslo kommune. Skriftserie 02/2012 Uteseksjonen i Oslo. Whelan, Kihama «Videreformidling eller oppfølging noen paradokser i oppsøkende sosialt arbeid». Rus & Samfunn nr. 3/

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. UTESEKSJONEN 2017 MÅLGRUPPE Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. OVERORDNET MÅL Uteseksjonens overordnede målsetting er tidlig identifisering av negativ

Detaljer

UTEKONTAKTEN I BERGEN

UTEKONTAKTEN I BERGEN UTEKONTAKTEN I BERGEN UTE ETTER NYE MULIG- HETER MENNESKESYN, VIRKSOMHETSIDÉ OG VISJON MENNESKESYN Utekontakten jobber ut fra et positivt og helhetlig syn på mennesket, hvor individ og samfunn kontinuerlig

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET Saksfremlegg Saksnr.: 10/4139-6 Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET 2010-2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: :::

Detaljer

Uteseksjonen. Hasjavvenning i Oslo. Malin Rørendal Fagkonsulent Uteseksjonen i Oslo Malin.rorendal@vel.oslo.kommune.no Tlf.

Uteseksjonen. Hasjavvenning i Oslo. Malin Rørendal Fagkonsulent Uteseksjonen i Oslo Malin.rorendal@vel.oslo.kommune.no Tlf. Uteseksjonen Hasjavvenning i Oslo Malin Rørendal Fagkonsulent Uteseksjonen i Oslo Malin.rorendal@vel.oslo.kommune.no Tlf. 951 30 687 Hvordan jobber vi med HAP i Oslo? Uteseksjonen og bydelene Tilnærming

Detaljer

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. UTESEKSJONEN 2015 MÅLGRUPPE Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. OVERORDNET MÅL Uteseksjonens overordnede målsetting er tidlig identifisering av negativ

Detaljer

Nyansatt i utekontakt: Faser i utekontaktarbeid Metodikk i utekontaktarbeid Konfidensialitet ulike hensyn

Nyansatt i utekontakt: Faser i utekontaktarbeid Metodikk i utekontaktarbeid Konfidensialitet ulike hensyn Nyansatt i utekontakt: Faser i utekontaktarbeid Metodikk i utekontaktarbeid Konfidensialitet ulike hensyn Børge Erdal, institusjonssjef Uteseksjonen i Oslo borge.erdal@rme.oslo.kommune.no Utekontaktenes

Detaljer

Slik jobber politiet med risikoutsatt ungdom

Slik jobber politiet med risikoutsatt ungdom OSLO POLITIDISTRIKT Slik jobber politiet med risikoutsatt ungdom ACTIS konferanse 12.12.18 Politibetjent Hans Magnus Gjerlaug, Enhet Øst, Oslo politidistrikt 13.12.2018 Side 1 Oslo Sør og Enhet Øst - Tidligere

Detaljer

Ut av tåka arbeid med hasjavvenning i Oslo 12.02.13

Ut av tåka arbeid med hasjavvenning i Oslo 12.02.13 Ut av tåka arbeid med hasjavvenning i Oslo 12.02.13 Malin Rørendal Prosjektleder Ut av tåka Malin.rorendal@vel.oslo.kommune.no Håvard Haugstvedt Lena Moen http://uteseksjonen.no/ut-av-taka Ut av tåka Uteseksjonen

Detaljer

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND Gruppebasert hasjavvenningskurs Individuelt hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringssamtaler Bevisstgjøringskurs i fengsel Undervisning/veiledning Årlig seminar

Detaljer

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Ida Haukli, Tone Refstie, Emma Skjæveland 1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Bruken av aktiviteter er et benyttet tiltak i arbeid med barn og unge. Vi har valgt å løse denne

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Fagdag 7. mai. Uteseksjonen

Fagdag 7. mai. Uteseksjonen Fagdag 7. mai Sentrumstiltakene: Uteseksjonen Børge Erdal, seksjonsleder borge.erdal@vel.oslo.kommune.no 1 UTESEKSJONEN Sentrums- og storbyavdelingen i (Oslo kommune). Gatebasert oppsøkende sosialt og

Detaljer

Høringsuttalelse fra Politiets Kriminalitetsforebyggende Forum (PKF) høring om økt bruk av konfliktråd.

Høringsuttalelse fra Politiets Kriminalitetsforebyggende Forum (PKF) høring om økt bruk av konfliktråd. Justis- og beredskapsdepartementet Eidsvoll Verk 18.03.2011 Høringsuttalelse fra Politiets Kriminalitetsforebyggende Forum (PKF) høring om økt bruk av konfliktråd. Det vises til høringsbrev av 19.12.2011

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Formålet med utredningen:

Formålet med utredningen: Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom Seminar om forebygging for politiforebyggere og SLT-kooridinatorer Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse Quality Værnes Airport Hotell i Stjørdal,

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Evalueringsrapport - Ungdomskontakten i Verdal kommune

Evalueringsrapport - Ungdomskontakten i Verdal kommune Evalueringsrapport - Ungdomskontakten i Verdal kommune Innhold Hva er Ungdomskontakten? 1 Hvorfor Ungdomskontakt?... 3 Evaluering og vurdering av ungdomskontakten. 3 Gjennomføring av evaluering.. 4 Vurdering

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

UNGDOMSOPPFØLGING OG UNGDOMSSTRAFF. JaneHeggheim Ungdomskoordinator Konfliktrådet Sogn og Fjordane

UNGDOMSOPPFØLGING OG UNGDOMSSTRAFF. JaneHeggheim Ungdomskoordinator Konfliktrådet Sogn og Fjordane UNGDOMSOPPFØLGING OG UNGDOMSSTRAFF JaneHeggheim Ungdomskoordinator Konfliktrådet Sogn og Fjordane MÅLGRUPPE Ungdom 15-18 år for ungdomsoppfølging er: Unge lovbrytarar som har begått ein eller fleire kriminelle

Detaljer

NAV Grünerløkka sosialtjeneste Ungdomsarbeid og bolig

NAV Grünerløkka sosialtjeneste Ungdomsarbeid og bolig NAV Grünerløkka Innlegg på Husbankens programsamling 26. september 2012 NAV Grünerløkka sosialtjeneste Ungdomsarbeid og bolig Hanne Aspelien & Ailin Strømsholm Organisasjon NAV-kommune 2012 Sosialsjef

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID Saksfremlegg Saksnr.: 09/4424-4 Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: :::

Detaljer

HVORDAN KARTLEGGE. når man ikke finner brukeren?

HVORDAN KARTLEGGE. når man ikke finner brukeren? HVORDAN KARTLEGGE når man ikke finner brukeren? FAGARTIKKEL Av: Katrin Øien, KoRus - Midt Da Ungdata-undersøkelsen viste at 5 prosent av guttene svarte bekreftende på spørsmål om utføring av seksuelle

Detaljer

Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen. Kirkens Sosialtjeneste

Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen. Kirkens Sosialtjeneste Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen Kirkens Sosialtjeneste Om Bokn Bufellesskap Målgruppe Individuell oppfølging, mestring og vekst Målsetting Metode-systematisk arbeidsmodell Vårt særpreg Faste

Detaljer

ROM TIL Å SNAKKE. Ungdom, konflikt og mangfold. Røde Kors

ROM TIL Å SNAKKE. Ungdom, konflikt og mangfold. Røde Kors ROM TIL Å SNAKKE Ungdom, konflikt og mangfold Røde Kors Gatemegling sin historie Konfliktrådets prosjekt fra 1998 Hoveddelen av saker var alternativ til straff i mindre lovbrudd utført av ungdom Ville

Detaljer

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam 15-24 i Øvre Eiker kommune Bakgrunn for etableringen av Ressursteam 15-24 Stort frafall i skole/utdanning

Detaljer

SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid

SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid Oslo, 2012 Av Trine Hjelde, SaLTo-koordinator, Oslo sentrum Visjon og Målgruppe Visjon: Oslo skal være en trygg by med trygge skoler

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Et bilde av ungdom i Norge i dag Over 10 % av norsk ungdom er utenfor arbeid og utdanning (neet) Hver tredje elev i vgo er utenfor utdanning Det er ca. 40000

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET n n -. _ I «f -, _ I -n s Til kommunene på Helgeland v/ordfører og rådmann. /ééä 7 M OSJØCII ' dcii 30. apr1 12014. ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET Konfliktrådet på Helgeland

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran 01.06.2012 RAKALAUV BARNEHAGE SA BARNEHAGENS VISJON 2012-2015. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran Innledning: I 2007 utarbeidet ansatte i Rakalauv Barnehage visjonen, «I modige Rakalauv

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Marianne Ihle Ungdomskontakten PKF

Marianne Ihle Ungdomskontakten PKF Marianne Ihle Ungdomskontakten PKF 11.03.2015 Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler 5 ungdomsskoler 1 videregående skole SLT kommune fra 2006 Politiet: «Stort problem» Ungdomskontakten: «Vi ser svært lite

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Årsmelding 2014 Felles Ansvar

Årsmelding 2014 Felles Ansvar Årsmelding 2014 Felles Ansvar Felles Ansvar i Salten 2014 Felles Ansvar i Salten ble etablert som permanent tiltak 1.7.2008. Tiltaket har som hovedoppgave å koordinere, samt følge opp ungdom som har begått

Detaljer

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Funksjonsnedsettelse og funksjonshemming Fra institusjon til familiebaserte tjenester Familiens rettigheter Støttekontakt Pleiepenger Plass i barnebolig Statlig

Detaljer

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag? Valgrådet vedtok 14.januar følgende spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor har du svart ja til å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker? Jeg tror mennesker trenger et sted å

Detaljer

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag Til Ordfører og Rådmann i kommunen Deres ref. Vår ref Vår dato 2014/7539-19 17. november 2014 Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag Konfliktrådet i

Detaljer

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge Justisdepartementet v/embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) Erland Løkken Direktør KRISINO 2011 5. gang 2500 virksomheter

Detaljer

Motiverende intervju i rus- og kriminalitetsforebyggende

Motiverende intervju i rus- og kriminalitetsforebyggende Motiverende intervju i rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Politioverbetjent Tor Erik Rønne Forebyggende- og mangfoldskoordinator tor.erik.ronne@politiet.no Tlf 48887308 MI i politiet En målrettet

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Hundvåg bydel

Handlingsplan mot mobbing. Hundvåg bydel Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2019-2022 Handlingsplan mot mobbing Kapittel 9A i opplæringsloven gir alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Bakgrunn Innvandrerungdom ruser seg mindre enn norsk ungdom (Bergengen, 2009). Varsler om

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Ida van der Eynden og Marianne Ihle SLT-koordinator og Ungdomskontakt TIUR RINGSAKER KOMMUNE 21.MARS 2018

Ida van der Eynden og Marianne Ihle SLT-koordinator og Ungdomskontakt TIUR RINGSAKER KOMMUNE 21.MARS 2018 Ida van der Eynden og Marianne Ihle SLT-koordinator og Ungdomskontakt TIUR RINGSAKER KOMMUNE 21.MARS 2018 Ringsaker kommune Innlandets største kommune 34 151 innbyggere 1280 km 2 Norges største hyttekommune

Detaljer

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus 7. nasjonale konferanse: Fri tid for alle! Elisabeth Larsen 11. mai 2009 Doktorgradsprosjekt: Hjelpetiltak i barnevernet

Detaljer

Rapporten «Denne saken er større enn seg selv" Hovedrapporten er offentlig Vedlegg: 6 vedlegg som er unntatt offentlig innsyn, 1 vedlegg med navn på

Rapporten «Denne saken er større enn seg selv Hovedrapporten er offentlig Vedlegg: 6 vedlegg som er unntatt offentlig innsyn, 1 vedlegg med navn på «Idasaken» Tilsynet Fylkesmannen i Hordaland, Rogaland og Troms dannet 12.2.2016 et felles tilsynsteam ledet av fylkeslege Helga Arianson Innhentet sakkyndig vurdering fra spesialist i klinisk psykologi

Detaljer

Erfaringer fra konfliktrådet i Buskerud

Erfaringer fra konfliktrådet i Buskerud Erfaringer fra konfliktrådet i Buskerud Konfliktrådet Det kongelige justis- og beredskapsdepartement Sivilavdelingen Sekretariatet for konfliktrådene Lov om konfliktrådsbehandling 1 Konfliktrådet skal

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående

Detaljer

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Ringsaker kommune Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester 4.. (.5. 0 " Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester 0 Byrådens sak Byrådens sak nr.: 6/2012 Vår ref. (saksnr.): 201105879-13 Vedtaksdato: 19.03.2012 Arkivkode: 914 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Diakonisatsingen i Bærum. Svein Erik Tøndel Andersen Kirkevergen i Bærum

Diakonisatsingen i Bærum. Svein Erik Tøndel Andersen Kirkevergen i Bærum Diakonisatsingen i Bærum Svein Erik Tøndel Andersen Kirkevergen i Bærum Den norske kirke i Bærum 10 sokn i Bærum: o Bryn 9.000 o Grinilund 3.600 o Haslum 9.200 o Helgerud 7.300 o Høvik 12.500 Fra krise

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato /TRH 08/54 JGC KRÅD viser til høringsbrev , vedlagt NOU 2008:15.

Deres ref. Vår ref. Dato /TRH 08/54 JGC KRÅD viser til høringsbrev , vedlagt NOU 2008:15. The Norwegian National Crime Prevention Council Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 200502517/TRH 08/54 JGC 5.02.2009 HØRING NOU 2008: 15 OM BARN OG STRAFF

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: X31 &20 Arkivsaksnr.: 16/43

Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: X31 &20 Arkivsaksnr.: 16/43 Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: X31 &20 Arkivsaksnr.: 16/43 HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg:

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009

PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009 PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009 Til: Oppvekstrådgiver Fra: Rektor Tidsrom: 1.1.2009-31.12.2009 Bakgrunn: Lynghaug skole opprettet 1.1.09 en 1. årig prosjektstilling som elevveileder ved skolen.

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no 1 Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 9200/16 Arkivsaksnr.: 16/ HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 9200/16 Arkivsaksnr.: 16/ HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT Saksframlegg Ark.: Lnr.: 9200/16 Arkivsaksnr.: 16/1730-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT Vedlegg: Høringsbrev fra

Detaljer

VIRKSOMHETSSTRATEGI

VIRKSOMHETSSTRATEGI VIRKSOMHETSSTRATEGI 2019-2025 Forord Samfunnsoppdrag Styringspyramide Sekretariatet for konfliktrådene er en statlig etat med et bredt samfunnsoppdrag innen konflikthåndtering og kriminalitetsforebygging.

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

«På vei til førerkort» SaLTo Groruddalen

«På vei til førerkort» SaLTo Groruddalen «På vei til førerkort» SaLTo Groruddalen Oslo Sammen Lager vi et Trygt Oslo Bydel Alna Bydel Bjerke Bydel Grorud Bydel Stovner Oslo Groruddalen Stovner Bydel Alna Bydel Bjerke Bydel Grorud Oslo Sammen

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: 17.02.12 HØRING-ØKT BRUK AV KONFLIKTRÅD INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Hundvåg bydel

Handlingsplan mot mobbing. Hundvåg bydel Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2019-2022 Handlingsplan mot mobbing Kapittel 9A i opplæringsloven gir alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

INNLEDNING. Jaren, 4. august 2011. Arne Skogsbakken Rådmann

INNLEDNING. Jaren, 4. august 2011. Arne Skogsbakken Rådmann INNLEDNING Vi i Gran prosessen har hatt sitt utgangspunkt i behovet for å utarbeide en ny arbeidsgiverpolitikk i Gran kommune. Ambisjonene har imidlertid vært større enn bare å utvikle en arbeidsgiverpolitikk.

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00 www.moella.no se mulighetene din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet avgjørende øyeblikk

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Nore og Uvdal

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Nore og Uvdal Natteravnene i Nore og Uvdal Side 1 av 6 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Nore og Uvdal Revidert 11. oktober 2016 Natteravnene i Nore og Uvdal Side 2 av 6 Retningslinjer Innholdsfortegnelse

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid Retningslinjer om rusforebyggende ID UTS.F.2.5 Versjon 1.00 Gyldig fra 06.08.2014 Forfatter Tone Vangen Verifisert Godkjent Øystein Johannessen Side 1 av5 Retningslinjer om rusforebyggende og håndtering

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL Som en del av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet (SLT) for barn og unge i Gjesdal er det utarbeidet en strategi

Detaljer

TRU - prosjektet ( )

TRU - prosjektet ( ) TRU - prosjektet (2015-17) Tilgjengelig rusbehandling for ungdom Hentet fra Arbeids- og inkluderingsdept. hjemmeside "Te ka slags nøtte?" 2017 Ståle Sårheim, prosjektleder Rusteamet Ruspoliklinikk ved

Detaljer

Marginalisert ungdom Mye å tjene mye å tape

Marginalisert ungdom Mye å tjene mye å tape Marginalisert ungdom Mye å tjene mye å tape Kommunal 10, 13.oktober 2010 Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse Formålet med utredningen: Bidra til å fremme kunnskap om: helhetlig ressursinnsats overfor marginalisert

Detaljer