Nasjonalt senter for vanninfrastruktur. Februar 2019

Transkript

1 Nasjonalt senter for vanninfrastruktur Februar 2019

2 2018 Nasjonalt senter for vanninfrastruktur 2017 Nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur 2014 Nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi

3 Hvorfor trenger vi et Nasjonalt senter for vanninfrastruktur? Hva skal senteret bli? Eierstruktur hele verdikjeden er med Finansiering bred mobilisering fra stat, kommuner og private Prosjektering det faglige innholdet Veien videre - tidsplan

4 Hvorfor trenger vi et senter for vanninfrastruktur? Store investeringsbehov i vann- og avløpsinfrastruktur de kommende tiårene Over 400 kommuner, mange små ressurssvake enheter på bestiller/byggherresiden. Vanskelig å samle til felles framstøt. Neppe store endringer framover Leverandør/entreprenørsiden også mange og små. Utviklingsenhetene er ofte i utlandet Det trengs sammensatt kompetanse/mange fag. Utfordring å få disse til å finne hverandre Ny teknologi/nye produkter vil endre markedets behov Vannbransjen trenger et kraftsenter som kan dra fram teknologisk utvikling innen vanninfrastruktur generelt, og på ledningsnett spesielt

5 Vi trenger kompetanse OG kapasitet! Viktig å ha robuste fagmiljøer med et bredt spekter av kunnskap, kompetanse og nettverk Stort generasjonsskifte i vannbransjen Dagens mange små utdannings- og opplæringsmiljøer klarer ikke å svare tilfredsstillende på det samlede nasjonale behov for kompetanse, og det er nødvendig å utvikle flere utdanningsarenaer på for å styrke fagmiljøene i bransjen. Flere av dagens utdanninger har for liten tilknytning til FoU Vi trenger flere kompetente folk på alle nivåer i alle deler av bransjen. Det må utdannes og rekrutteres mange nye medarbeidere i årene framover for å kunne ta tak i etterslepet

6 Store investeringsbehov store muligheter for leverandørene > 200 mrd i oppgraderingsbehov og vedlikeholdsetterslep på ledningsnettet fram mot 2040 Vil kreve tilgang på flere kompetente medarbeidere på alle nivåer i verdikjeden: anleggseiere, rådgivere, leverandører: Oversikt/status på anlegg Kunne omforme dette til planer og budsjetter Gjennomføre byggearbeidene Kompetansesenteret kan følgelig bidra til at investeringer i infrastruktur kommer tidligere!

7 Hva skal Senter for vanninfrastruktur bli? Vi skal etablere et ledningsnett på et treningsfelt med mulighet til å øve på ledningsnett-oppgaver. Med tilhørende kurslokaler, demonstrasjonslokaler mm. Vi skal kunne drive praktisk opplæring i oppgaver tilknyttet et ledningsnett med tilhørende teknologi Vi skal ha mulighet for produktdemonstrasjon i tilknytning til testfeltet Tomt sentralt plassert på Campus Ås (NMBU)

8 Kompetansebehov kartlagt av to arbeidsgrupper i 2017 er grunnlag for videre prosjektering Gruppe 1 : Anlegg i drift Gruppe 2 : Nyanlegg inkl. NoDig Prosjektering: Oslo VAV

9 Hva skal Senter for vanninfrastruktur bli? Kursing for planlegging, bygging og drift av vanninfrastruktur Demonstrasjon og testing av ny teknologi og nye løsninger innen No- Dig, rørinspeksjon, leggemetoder med videre Undervisning på alle relevante nivåer Fullskala laboratorium for innovasjon og forskning innen vanninfrastruktur

10 Det etableres et hovedbygg (900 m2) med kurslokaler og VA-infrastruktur for helårs drift Lokaler til kurs og undervisning Kontor og garderober Kumgrav med inngang for ledningsnett utenfra Demo/lab Pukkseng Lager 2. etasje over deler av lokalet Grønt tak

11 Senteret vil benytte VA-fasiliteter i nærområdet i kurs og undervisning samarbeid med Ås kommune Senter VA år Ny VA Fullskala testfelt Integrert i senteret 5 km fra senteret

12 Fullskala testfelt en integrert del av senteret - Graving - Legging av rør - Boring (?)

13 Senteret skal ha nytte for hele vannbransjen Kommuner kurs for ansatte - nyanlegg, drift og vedlikehold av VA-infrastruktur Kurstilbydere Norsk Vann, Rørinspeksjon Norge og andre med betydelig kursportefølje Leverandører demonstrasjon og utvikling av eksisterende og nye løsninger Entreprenører utvikling av teknologi og metoder for mer effektivt anleggsarbeid Universiteter og høgskoler kurs og masteroppgaver for studenter, prosjektarbeid Fagutdanning kurs og praksis for videregående skoler i regionen Forskningsinstitutter prosjekter og utvikling av kunnskap innen vann, miljø og teknologi Rådgivere utvikle praktisk kompetanse gjennom senterets ulike tilbud Senteret vil bringe aktørene sammen det vil skapes en møteplass En arena for nytenkning og teknologiutvikling Bygge ned fordommer mellom faggrupper koble det praktiske og det teoretiske

14 Senteret skal involvere og mobilisere hele verdikjeden Utdanningsinstitusjonene Forskning, innovasjon og utvikling Entreprenørene Produsenter, leverandører og grossister Rådgivende ingeniører Eierne av infrastrukturen

15 Senteret får en bred forankring på eiersiden der følgende er invitert: Offentlige eiere: 60% 5 mill. 2,5 mill. 20 mill. Fredrikstad Sandnes Drammen Bærum Tromsø Stavanger Kristiansand Bergen Trondheim Oslo Utdanningsinstitusjonene Forskning, innovasjon og utvikling Entreprenørene Produsenter, leverandører og grossister Rådgivende ingeniører Eierne av infrastrukturen Private eiere: 40% ~15 mill.

16 Senteret får oppmerksomhet og støtte fra flere hold

17 Finansieringsbehov utbygging og etablering Finansieringsbehovet er basert på kalkylegrunnlag utarbeidet januar 2018 (Sweco) Det er planlagt oppført et bygg på 700 m2 (900 m2) Det vil etableres infrastruktur under og over bakken slik at senteret kan levere på de forventninger og den forretningsmodell som ligger til grunn for etableringen Alle beløp ex mva

18 Finansieringsbehov samlet sett Elementer Beløp (kr) Kommentar Investeringer i bygg og anlegg 36 mill. Fra grovprosjektering (SWECO) Prisstigning 2 mill. 3%/år - 2 år Driftskapital mill. Som prosjekt Driftskapital mill. Som prosjekt/selskap Sum finansieringsbehov 44 mill. Alle beløp ex mva

19 Finansiering status 1 Bevilget via Kunnskapsdepartementet og stilles til rådighet for NMBU øremerket for Nasjonalt senter for vanninfrastruktur 2 VASK bevilget 5 mill.kr. (10 kommuner á 500 ) og Norsk Vann 2,5 mill.kr. i etableringsstøtte 3 - Eiere går inn med minimum 500 i etableringsstøtte (utover andel aksjekapital) generelt prinsipp - RIN 500 og MEF 500 bekreftet - Bidrag fra enkeltbedrifter basert på modell for etableringsstøtte og gjenytelser - Leverandører, entreprenører, grossister, andre - I første omgang aktører som bidro i prosjektfasen - Deretter går man bredere ut mot en rekke private aktører

20 Finansiering bransjen har sammen løftet prosjektet dit vi er i dag Prosjektprioritering 2016 Totalt 1 mill. mobilisert i 2016

21 Finansiering videre mobilisering fra de private Etableringsstøtte kan gis som kapital og eventuelt gjennom leveranser av produkter/tjenester knyttet til etablering og utvikling av kompetansesenteret Tilskuddet kan fordeles over flere år - Kapital , 2020 og Naturalier Avtaler tilpasses hva som er hensiktsmessig for den enkelte bidragsyter

22 Bidragsnivå alle vil få anledning til å være med! Ingen enkeltaktør skal kunne dominere senteret Bidragsverdi er et uttrykk for kapitalinnskudd og/eller prosjektpris/verdi for de naturalier som leveres vederlagsfritt til senteret Basert på uttrykt interesse så langt antas det at behovet for utstyr og komponenter i sin helhet doneres av leverandørene Nivå Bidrag (kr) ' 2 500' 3 250' 4 100' 5 <100'

23 Involvering og bruk av senteret når det er i drift Leverandørene vil bidra med kompetanse og innsikt i senterets kursvirksomhet og ved undervisning av studenter Leverandørene vil tilbys eksponeringsmuligheter for utstyr, løsninger og tilhørende kompetanse på senteret. Her vil det utarbeides en meny med tilhørende prisliste som en del av driftsgrunnlaget for kompetansesenteret: - I showroom innendørs - På demo-felt utendørs - På skjermer innendørs Etter en oppstartsperiode budsjetteres det årlig med 2500 kursdøgn og ca 500 studenter innom senteret som del av sin undervisning (NMBU, HiØ, HiOA)

24 Finansiering fra de private next steps Tilpasse bidragsmodeller til den enkelte bedrift kapital/naturalier, bidragsnivå, gjenytelser I første omgang dialog med aktører som går inn med 1 mill. og 500 Bekreftelse fra bedriftene Pressemelding og markering flagge hovedsponsorer Videre mobilisering fram mot fullfinansiering

25 Tre faser i organisasjonsutvikling av senteret Prosjektfase Selskapsetablering Bygg og utvikling Oppstart og drift - Regulering/planarbeid - Prosjektering - Finansiering - Allokering av eiere - Juridisk/økonomiske avklaringer - Informasjon - Forberede rekruttering - Prosjektering forts.. - Etablere selskap, stiftelse og eierutvikling - Kontrahere entreprenører - Avtaler med leverandører av naturalia - Ansette daglig ledelse - Utvikle senterets innhold og tj.tilbud - Lede byggeprosjekt - Ferdigstille fase 1 aktiviteter - Markedsføring - Etablere driftsøkonomi - Planlegge fase 2 aktiviteter - Komplettere organisasjon - Avtale med brukere

26 Framdriftsplan