Naturkart for Hvalstad

Transkript

1 KART I BAKPERMEN! Naturkart for Hvalstad Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med ut og se på den varierte naturen på Hvalstad Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

2 Innhold Biologisk mangfold...3 Naturkartene...3 Hva er et vegetasjonskart?...3 Post 1 Gråor- heggeskog...4 Post 2 Mjødurt i fukteng...6 Post 3 Åkerkant...7 Post 4 Gammel hagemark med edelløvtrær Post 5 Liten dam Post 6 Kantvegetasjon...12 Post 7 Åkerholme Post 8 Rik eng Post 9 Bjerkeallé Post 10 Styvingstrær Vegetasjonskart med natursti Treslag i området Ordforklaring Jordstengel - underjordisk del av stengel (ikke rot). Kjertel - et lite organ som skiller ut stoffer. Kjertelhår - hår med klebrig, ofte kuleformet spiss. Sambu - både hann- og hunnblomster på samme plante. Særbu - hannblomster på noen planter. Hunnblomster på andre. Kronblad Begerblad Pollenbærer Blad Stengel Takk En stor takk til alle som har bidratt i arbeidet med dette heftet! En spesiell takk til Hilde Friis Solås som har vært initiativtaker til våre naturkart, Gjermund Andersen og Elen M. Søreide Lie for faglig og administrativ hjelp og til David Keeping som har gjort layout. Vi takker også Hvalstad skole for deres hjelp, og landbrukskontoret i Asker og Bærum for finansiell støtte. Redaksjon Tekst og foto: Catrine Curle (hvis ikke annen er nevnt) Kartutarbeidelse: Jan Häusler Layout: David Keeping Kilder Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Gederaas, L., Salvesen, I. & Viken, Å. (red) Norsk svarteliste Artsdatabanken. Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) Norsk rødliste Artsdatabanken. Lid, J. & Lid, D. T Norsk flora. 7. Utgave ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget. Mossberg, B., Stenberg, L Gyldendals store nordiske flora. Norsk utgave. Gyldendal Norsk Forlag Skard, O Ville vekster: røtter i kulturhistorien. Landbruksforlaget, Oslo. Nettsider: dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

3 Biologisk mangfold Vi vil vise deg noe av den store variasjonen som finnes selv i dette lille området. I Norge finnes det så mye som ulike dyre- og plantearter. Allikevel er dette bare en liten del av alle artene som finnes i verden. På slutten av 2010 kom det en ny norsk rødliste. Dette er en liste over plante- og dyrearter som er sårbare eller står i fare for å bli utryddet. Rødlista forteller oss at de største truslene mot disse artene er arealendringer som skogbruk og menneskers utbygging. Det forsvinner et lite stykke Norge hver dag! Arter forsvinner ikke alltid med en gang selv om man ødelegger store deler av leveområdet. Men etter en tid kan artene likevel dø ut. Det er farlig å være få. Når det er få individer igjen av en art skal det bare en tilfeldighet til for at den dør ut. Det er også viktig at de områdene som er igjen er sammenhengende. Da kan dyr og planter av samme art holde kontakten med hverandre og formere seg. Men hva kan så du gjøre? Hvorfor forteller vi dette til deg? Fordi du betyr noe! Fordi hver og en av oss har et ansvar for hvordan det går med naturen vår. Vi ønsker å dele naturgleden med deg fordi: Det vi er glad i det har vi lyst til å verne om! Naturkartene Naturvernforbundet i Oslo og Akershus har så langt laget 17 naturkart for områder i Oslo. Flere er underveis. DU kan laste ned heftene fra våre hjemmesider: Heftene inneholder informasjon som er bygd opp rundt et vegetasjonskart som finnes i bakpermen. Hva er et vegetasjonskart? Er ikke skog bare skog? Kan det være noe system i hvor ulike typer skog finnes? Alle ville planter lever i en stadig konkurranse med hverandre. De må konkurrere om vann og næringsstoffer til røttene sine og om å få lys til bladene sine. Den planten som er best tilpasset miljøet på voksestedet, vil vinne denne kampen. Hvilke planter som vokser i et område bestemmes av økologiske faktorer. Økologiske faktorer er f. eks. vanntilgang, klima, snødekke, berggrunn, jordsmonn og næring, og ikke minst dyr og andre planter. De plantene som vokser et sted er de som utnytter og tåler de økologiske faktorene best på akkurat det stedet. I områder som har fått utvikle seg gjennom noen hundre år, er det derfor langt fra tilfeldig hvilke planter som vokser hvor. Planter som har noenlunde samme krav til miljøet, og samtidig er tilpasset hverandres tilstedeværelse, vil vokse på samme sted. De danner det vi kaller et plantesamfunn eller en vegetasjonstype. Det er disse du kan finne igjen på vegetasjonskartet. Vegetasjonskartet kan for eksempel fortelle deg hvor du finner blåbær! Vegetasjon varierer, men ikke alltid etter skarpe grenser. Det er derfor ikke sikkert du ser noe tydelig skille akkurat der streken går på kartet. Men tenker du på områdene samlet, vil du nok se at det er forskjell på dem. Giftig/ Spiselig Noen av plantene vi finner underveis er spiselige og også veldig gode. Men vær oppmerksom! IKKE SPIS noe FØR du er HELT sikker på hva det er og at det er spiselig! Mange planter som er giftige kan ligne på spiselige planter. ISBN: Plukking Det kommer andre etter deg! Ikke plukk plantene på postene! 3

4 Post 1 Gråor-heggeskog Denne typen skog finner vi ofte langs bekker og elver der jorda til tider utsettes for flom. Gråorheggeskogen er frodig med gråor og hegg som de vanligste trærne. Strutseving, bekkeblom og hvitveis er arter vi ofte finner i denne vegetasjonstypen. Gråor Alnus incana 3 20 m. Blomstrer april mai. Vi finner den ofte langs bekkeleier og grøfter slik som her. Barken er gråaktig og ofte glatt. Bladene er spisse og dobbelt sagtannede. Treet kan ta opp nitrogen ved hjelp av bakterier som finnes i knoller på røttene. Trærne feller bladene om høsten, mens de er fortsatt er grønne. Oreraklene er blant de første blomster om våren. Hunnraklene blir til orekongler når de modnes. Engsnelle Equisetum pratense cm. Denne planten har noen bladskudd og skudd for å kunne formere seg. Grenene sitter i krans oppover stengelen. Hegg Prunus padus 3 14 m. Blomstrer mai juni med hvite vellluktende blomster i lange, hengende klaser. Vokser på fuktig jord. Heggspinnmøll spiser enkelte år opp alle bladene på trærne. De spinndekkede trærne får et spøkelsesaktig utseende, men i løpet av sommeren danner den nye blader. 4

5 Skogsivaks Scirpus sylvaticus cm. Blomstrer juni juli. Vokser på fuktig våt, næringsrik jord langs bekkeleier, dammer og grøfter. Tilhører starrfamilien. Korsknapp Glechoma hederacea 5 15 cm. Blomstrer april juni. Denne finner du gjerne langs veikanter. Tilhører leppeblomstfamilien. Støvknappene danner et kors. Den kan danne lange krypende skudd som danner røtter og gir opphav til nye planter. Vårkål Ranunkulus ficaria 5 25 cm. Blomstrer april mai. Blad hjerteformete, kjøttfulle og rundtannede. Blomster med smale og gule kronblader. Den har vært brukt til C-vitaminkilde i vårknipa. Men OBS! Dette kan være farlig da den inneholder adskillige giftstoffer! Kratthumleblom Geum urbanum cm. Blomstrer juni august. Vokser på frisk mold eller mineraljord, gjerne i kratt, som navnet tilsier. Deler av rota har blitt brukt som erstatning for kryddernellik. Frukten har et langt nebb med krok som lett fester seg til klær og pels slik at frøene spres. Hvitveis Anemone nemorosa 8 30 cm. Blomstrer april mai. Vokser på litt fuktig jord i løv- og barskog, kratt, skogog veikanter. Stengelen er ofte purpurfarget. Tre blader på stengelen. Kronbladene er hvite, av og til rødfiolett. Pollenknappene er gule. 5

6 Post 2 Mjødurt i fukteng I området her er elven demmet litt opp. Det blir fuktig og det dannes en liten dam. Fukteng er naturlig våte engsamfunn eller halvnaturlige enger. Uansett er det fuktig på grunn av lite avrenning. Vanlige arter er mjødurt, bekkeblom og sløke. Mjødurt Filipendula ulmaria cm. Blomstrer juni august. Vokser på fuktig våt moldjord. Blomstene har hvitgule begerblad og sitter i tett lang kvast. Tilhører rosefamilien. Sterk lukt. Som navnet sier, ble denne planten tidligere tilsatt mjød. Den har dessuten hatt betydning i utviklingen av aspirin. 6 Stornesle Urtica dioica cm. Blomstrer juli august. Blir vanligvis bare kalt brennesle på grunn av brennhårene som finnes på hele planten. Planten vokser på åpen, næringsrik jord og danner ofte tette bestander. Særbu. Stornesle inneholder vitamin A og C og er rik på mineraler. Unge skudd kan plukkes om våren og brukes til neslesuppe og stuinger. Prøv da vel! Skogsvinerot Stachys sylvatica cm. Blomstrer juni august. Stengel mykt håret. Hjerteformete blader. Blomstene sitter i kranser. Nederst er kransene skilt. Øverst er de formet som et aks. Krone purpurrød med hvite merker på underleppen. Planten lukter sterkt og vondt. Den har derfor vært brukt i midler mot lopper, lus og møll.

7 Selje Salix caprea 3 15 m. Blomstrer april mai. Særbu. Hannraklene er lodne og kalles ofte gåsunger. Bladene er blankt mørkegrønne over, og blekgrønne og hårete under. Trærne har vært brukt til fletting og til styving. Om våren kan du lage seljefløyter av greinene. Få hjelp av en voksen. Bekkeblom Caltha palustris cm. Blomstrer april juni. Noen steder kalles denne også soleiehov. Vanlig på våt, næringsrik jord. Den er lett å få øye på langs bekker og tjern tidlig på våren med sine skarpt gule kronblad. Frøene har flyteorgan slik at de kan spres med vann. Hele planten er giftig! Kilde: Wikipedia Post 3 Åkerkant Småsalamander Triturus vulgaris 7 10 cm. I 2004 ble det observert småsalamander i dammen her. I Norge har vi to salamanderarter, småsalamander og storsalamander. Begge står oppført i Norsk rødliste. Småsalamanderen er brun, olivenbrun, grå eller svarte med mørk strek gjennom øyet. De lever i dammer og tjern i skog, myr eller kulturlandskapet. Skarlagen vårbeger Sarcoscypha. Dette er en av de tidligste soppene på våren. Ytre del er hvitaktig og indre del er skarlagenfarget. Den lever på delvis nedgravde greiner av løvtrær i fuktig miljø. Mørkkongslys Verbascum nigrum cm. Blomstrer juli-september. Opprett, rødbrun stengel. Nedre blader eggerunde med hjerteformet bladgrunn. Blomster gule, sjelden hvite. Støvtråder fiolette. Vanlig i veikanter, åkerkanter og bryn. 7

8 Moskuskattost Malva moschata cm. Blomstrer juli september. Opprett stengel, blader med 5 7 fliker. Rosenrøde eller hvite blomster. Svak moskusduft. Gammel, forvillet prydplante som nå er vanlig i veikanter, beitemark, bryn og skogkanter. Mellomvalurt Symphytum x uplandicum cm. Blomstrer juni august. Blomsterkrone fiolett, rød eller blå. Stengel med stive hår. Bladstilk med vinger. Ganske vanlig på kulturjord. Variabel, fertil hybrid. Åkertistel Cirsium arvense cm. Blomstrer juli-september. Stengel uten vinger. Kurver eggerunde med lyst rødfiolette, duftende blomster. Behåring, bladform, torner etc er meget variabelt. Vokser i åker, veikanter, hogstfelt og andre åpne steder ofte i mengder. Strandvindel Calystegia sepium 2 3 m. Blomstrer juli-september. Krypende plante med hvite blomsterkroner. Bladene er spisse, bladgrunnen med V-formet innskjæring. Vanlig på sandstrender og som ugress i kulturlandskap. Også dyrket. 8 Fredløs Lysimachia vulgaris cm. Blomstrer juni-august. Gule blomster i spredte samlinger i bladhjørnene. Stengel opprett og rødbrun. Lansettformede blader, 3 4 i krans. Om høsten tørker stengelen og blir stående gjennom vinteren. Frøene blir ristet ut av kapselen ved hjelp av vinden. Vokser i grøfter og veikanter og fuktige steder. Planten kan brukes til farging. Fredløs ligner på den dyrkede slektningen fagerfredløs. Hvitsteinkløver Melilotus albus cm. Blomstrer juli-september. Blomster hvite, blader trekopla. Dette er en vanlig plante å finne langs veikantene.

9 Bringebærblomst Bringebær Rubus idaeus 0,5 2 m Blomstrer juni juli. Bringebær vokser på åpen nitrogenholdig jord, på hogstfelt, i veikanter og kratt. Grenene har torner som beskytter planten mot beiting. Tilhører rosefamilien. Frukten er en sammensatt steinfukt som modnes om høsten og er røde og søte. Her er det bare å plukke! Bladene kan tørkes og brukes til te. Dyrespor Det er ikke alltid så lett å se pattedyr når man er ute i naturen. De er flinke til å gjemme seg! Det er hender allikevel at man kan finne spor etter dyr. Det kan være spor i snøen om vinteren, ekskrementer fra f. eks elg eller rådyr, beitemerker på trær og busker eller bitemerker på nøtter og kongler. Noen ganger kan vi også finne hi. På bildet ser dere spor etter museganger. Musene lever under snøen om vinteren, og om våren kan dere se rester av gangene i gresset. Kanskje er dere så heldige å se en levende mus også? Fremmede arter Fremmede arter er planter og dyr som kommer fra et annet sted i verden. Der de kommer fra har de naturlige fiender. Det har de ikke alltid når de kommer til nye steder. Derfor kan de bli mange og konkurrere ut de artene som hører naturlig hjemme der de sprer seg. De aller fleste artene utgjør ingen trussel, men en del arter sprer seg ganske aggressivt. Eksempler på slike arter er kjempebjørnekjeks, brunsnegl, platanlønn og kanadagullris. Artsdatabanken har gitt ut den såkalte svartelisten. Der finner du en oversikt over innførte arter som man anser som en trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge. Brunsnegl Arion lusitanicus. Denne arten blir også kalt Iberiaskogsnegl, mordersnegl og kannibalsnegl. Snegler bidrar til nedbrytning og resirkulering av plantemateriale i naturen, og er derfor en viktig del av økosystemet. Brunsneglen derimot hører ikke naturlig hjemme i Norge og har derfor ikke så mange naturlige fiender. Den formerer seg raskt og anses å være en trussel mot de naturlige artene som lever her. Den er på svartelisten. Kanadagullris Solidago canadensis cm. Blomstrer september oktober. Forvillet eller plantet på frisk åpen jord. Planten er innført som prydplante og sprer seg i tette bestander som skygger ut andre arter. Frøene har hvite hår som hjelper den å spre seg med vinden. 9

10 Post 4 Gammel hagemark med edelløvtrær Dette området er inngjerdet og brukt som beite. I motsetning til beiteområdene rundt, dominerer løvtrær her. Løvskog med mange varmekrevende treslag som alm, ask, eik, bøk og lønn, kaller vi edelløvskog. Her finner vi ikke bøk, men de andre edelløvtrærne vokser her. I tillegg finner vi morell og hassel. Kanskje finner du hasselnøtter å smake på? Disse fire plantene hører til konvallfamilien. Alle fire er giftige! Kan dere se noen likhetstrekk? Storkonvall Polygonatum multiflorum cm. Blomstrer mai juni. Ganske vanlig på frisk og kalkholdig jord i løvskog og gjengroende beitemark. Stengel rund med blad i to rekker. Blomster i knipper på 2 5. Runde blåsvarte bær. Giftig! Kranskonvall Polygonatum verticillatum cm. Blomstrer juni juli. Ganske vanlig på skyggefull kalkholdig jord i urterik skog, lunder, høystaudeeng og oppgitt slåttemark. Stengel opprett med 3 8 smale blader i krans. Grønne hengende blomster. Bær først røde, senere rødsvarte. Giftig! Morell Prunus avium 5 20 m. Blomstrer i mai. Avlangeovale blader. Bladstilk med to røde kjertler helt oppe ved bladplata. Hvite blomster, røde spiselige frukter på høsten. Hassel Corylus avellana 2 6 m. Blomstrer (rakler) allerede februar april. Bladene er hårete, avrundete, sagtannede og tilspissede. Røde kjertelhår på bladstilken. Du kjenner sikkert til hasselnøtter? Se om du finner! Sommereik Quercus robur. Stamme med grå, sprukken bark. Kan få stammeomkrets på inntil 10 m og bli veldig gamle. Blader med 2 4 par ulike store lapper. Nøtter med skål ved grunnen. Eik er det treet i Norge som har flest arter knyttet til seg. Man regner med at minst 1500 arter av lav, mose, sopp og insekter er knyttet til eika. Derfor er det viktig å ta særlig godt vare på de som er gamle og grove. Liljekonvall Convallaria majalis cm. Blomstrer i mai-juni. Vanlig i eikebakker, urterik blandingsskog og lunder. Oftest to lansettformede blader. Kantete stengel med 6 12 klokkeformede hvite blomster som henger på en side. Lukter godt! Danner røde bær om høsten. Giftig! Maiblom Maianthemum bifolium 5 20 cm. Blomstrer mai juni. Vanlig på fuktig, litt skyggefull og mager jord. Opprett stengel med to blader. Velluktende hvite blomster. Bærene blir røde når de modnes. Giftig! Trollbær Actaea spicata cm. Blomstrer i mai juni. Ganske vanlig på skyggefull og kalkholdig jord i frodig skog, edelløvskog, bekker og rasmark. Store flikete blader. Hvite blomster. Svarte bær. Svært giftig! Skjellrot Lathraea squamaria cm. Blomstrer april mai. Rotparasitt, særlig på hassel. Denne kan du finne tidlig om våren på skyggefull og næringsrik moldjord. Stenglene er tykke og rødlige og de lyserøde blomstene sitter på en side. 10

11 Post 5 Liten dam Ved denne dammen vokser mange av de samme artene som ved post 1. Her finner du for eksempel bekkeblom, vårkål og skogsivaks. I tillegg finner du disse artene: Firblad Paris quadrifolia cm. Blomstrer mai juni. Ganske vanlig i fuktig jord i lunder, sumpskog, bekkekløfter og kløfter. Litt illeluktende. Opprett stengel med fire blader i krans. En blomst med grønne kron- og begerblad. Blåsvart bær. Giftig! Maigull Chrysosplenium alternifolium 5 15 cm. Blomstrer april juni. Vokser på fuktige og skyggefulle steder i bekker, kildedrag og grøfter. Stengelen er trekantet. De øverste bladene er gule. Vendelrot Valeriana sambucifolia ssp. procurrens cm. Blomstrer mai-juli. Blad med 3 5 par småblad og stort endesmåblad. Kronen 5 6 mm lang. Må ha det ganske fuktig, men kan ikke vokse nede i vannet. Blomsterstand glissen med tette kvaster. Gulldusk Lysimachia thyrsiflora cm. Blomstrer juni juli. Vanlig på fuktig mark i edelløvskog, kratt og kildedrag. Opprett rødbrun stengel. To og to blader motsatt. Gule blomster i klaser fra bladhjørnene. Bekkekarse Cardamine amara cm. Blomstrer mai juni. Vanlig på våt, næringsrik jord i kildedrag og skogsbekker. Kronblad hvite. Tilhører korsblomstfamilien. Alle blomster i denne familien har fire kronblader. Frøene dannes i en skulpe. Hos bekkekarsen sprekker den opp og sprer frøene eksplosivt. Planten smaker bittert. 11

12 Post 6 Kantvegetasjon Langs stien mellom åkeren og hagemarkskogen vokser et frodig utvalg av planter. Fordi jordsmonnet her er kalkrikt, er de fleste av artene som vokser her tilpasset kalkholdig jord. De artene som vokser i stien og nærmest åkeren er mer nitrogenelskende. Kan du tenke deg hvorfor? Geitrams Chamerion augustifolium cm. Blomstrer sent, som navnet tilsier, i juli august. Vokser på åpen, næringsrik mark, gjerne på hogstfelt, brannfelt og veikanter. Kan danne tette bestander. Rett, ugreinet og tettbladet stengel. Kronblad rødfiolett. De nederste blomstene blomstrer først. På høsten dannes kapsler med mange frø. Frøene har lange hvite dunhår som hjelper dem å spres med vinden. 12 Groblad Plantago major cm. Blomstrer juni september. Bladene er eggeformede til elliptiske. Et blomsteraks i midten men mange uanselige blomster. Vanlig på åpen, mager, slitt og hardtrampet jord ofte i veikanter og småveier. Her finner du den på den opptråkkede stien. Arten er spredd med mennesker fra Europa. Indianerne kalte den hvite manns fotspor. I folkemedisinen har groblad vært brukt til å hele sår, altså gamledagers plaster. Balderbrå Tripleurospermum perforatum cm. Blomstrer juni oktober. Vanlig i åker og veikanter. Liker det nitrogenrikt, noe som tyder på at det gjødsles på åkeren. Lange trådsmale bladfliker. Hvite tungekroner. Slåpetorn Prunus spinosa 1 4 m. Blomstrer i mai. Vanlig i bryn, kratt, kanter og åkerholmer. Denne busken danner et nærmest ugjennomtrengelig kratt med torner og utstående greiner. Blomstrer før bladene springer ut. Hvite blomster uten duft. Frukten er kulerund, blådoggete. Smaker beskt, men aromatisk etter frost. Engsmelle Silene vulgaris cm. Vanlig på næringsrik jord i skrenter, bryn og veikanter. Planten er blågrønn med lansettformede blader. Begeret er oppblåst med lilla nerver. Kronbladene hvite. Det sies at hvis man holder i toppen av begeret og slår det mot hånden, smeller den. Kanskje derav navnet?

13 Post 6 forts. Nebb med frø Blodstorkenebb Geranium sanguineum cm. Blomstrer juni juli. Liker seg på kalkrik grunn. Stengelen er vanligvis rød. Vokser ofte i tuer. Blomster med karminrøde kronblad. Delfrukten ser ut som et langt nebb på 3 4 cm. Hele planten blir intenst rød om høsten. Skogstorkenebb Geranium sylvaticum cm. Blomstrer mai juli. Vanlig på frisk fuktig, næringsrik jord. Etter avblomstringen dannes en lang delfrukt som ser ut som et nebb, derav navnet storkenebb. Når frøene er modne sprekker nebbet opp og frøene slynges ut. Smart, ikke sant? Post 7 Åkerholme Kulturlandskap er landskap som er påvirket av menneskers aktivitet gjennom tidene. Det er særlig jordbruket som har hatt stor betydning i å forme kulturlandskapet, men også beiting og skogsdrift. I kulturlandskapet kan det av og til stå igjen en liten øy som ikke lar seg dyrke. Dette kaller vi en åkerholme. I likhet med kantvegetasjonen i kulturlandskapet, er åkerholmer ofte spennende å utforske. Hva slags arter finner vi her? Stormaure Galium mollugo ssp. erectum cm. Blomstrer juni juli. Vanlig på beitemark og veikanter. Firkantet stengel med oppsvulmede ledd. 6 8 spisseblader i krans. Bladene har litt innrullede kanter. Hvite, små blomster. Tjæreblom Viscaria vulgaris cm. Opprett stengel med blomster samlet i aks på toppen. Smale blader i rosett ved grunnen og i par oppover stengelen. Blomstene har langt mørkerødt beger og rødfiolette kronblader. Karakteristisk er at den har mørke, klebrige områder på stengelen. 13

14 Post 7 forts. Hundekjeks Anthriscus sylvestris cm. Blomstrer mai juli. Flerårig. Stengelen er hul og kantete. Kronbladene er hvite. Ser du hvordan blomstene sitter sammen i skjerm? Det er typisk for skjermplantefamilien som denne tilhører. Men pass på, denne familien består av mange giftige planter! Tunbalderbrå Lepidotheca suaveolens 5 30 cm. Blomstrer juli september. Vanlig i veikanter, på gårdsplasser og åkrer. Tåler mye tråkk. Mange blader med trådsmale fliker. Gulgrønne korger uten tungekroner (som midten på en prestekrage). Nært beslektet med kamilleblom og har blitt brukt tilsvarende innen urtemedisin. Markjordbær Fragaria vesca 5 20 cm. Blomstrer mai juli. Blader trekoplede. Kronblader hvite. Visste du at jordbæret ikke er et bær, men en oppsvulmet blomsterbunn? De små prikkene er smånøtter som kan bli til nye jordbærplanter. Jordbærplantene kan også formere seg med utløpere som danner kloner av morplanten. Markjordbær smaker søtt og godt. Finn et strå og træ dem på! Post 8 Rik eng Marianøkleblom Primula veris cm. Blomstrer i april mai. Trives der det er lyst og åpent med lav vegetasjon. Bladene sitter i rosett ved grunnen. Opprett blomsterskaft med 4 30 blomster i toppen. Begeret er klokkeformet og grønt, mens kronbladene er gule med oransje flekker. Blomstene finnes i to varianter, en med lang griffel og en med kort. Det er for å hindre selvpollinering. Lukter godt. Sagnet sier at Jomfru Maria mistet sine nøkler ned på jorden. Der Engelen fant dem, vokste det marianøkleblom. På den smale stripen mellom skogen og veien vokser mange næringskrevende arter. Hvis du ser godt etter finner du helt sikkert mye spennede! Hagtorn Cratagus laevigata 1 6 m. Blomstrer mai juni. Liten busk som finnes i åpen løvskog, bryn og veikanter. Bladene har 3 7 avlange fliker med få store spisser i enden. Dette kan skille den fra andre arter som ligner. Hvite blomster. Røde, eggerunde frukter. Disse spises av fugler, som dermed sprer frøene. Timotei Phleum pratense cm. Blomstrer juni september. Vanlig gress på all slags kulturmark, ofte dyrket som fôr. Tett aks i toppen. Hundegras Dactylis glomerata cm. Blomstrer juni juli. Vanlig på åpen jord, grasmark, veikanter, skråninger og kratt. Vokser i tuer. Grågrønnlig. Mange småaks sitter tett sammen i toppen. 14

15 Post 8 forts. Knollmjødurt Filipendula vulgaris cm. Blomstrer mai juni. Trives i kalkholdig jord på steinete naturbeite, tørrenger og åkerkanter. Knoller på røttene. Stengel med få blader. Blomster med hvite kronblad, rødlige i knopp. Engsoleie Ranunculus acris cm. Blomstrer mai september. Vokser i enger, kratt, åpen skog og ved bekker. Gule blomster. Mange kaller den for smørblomst. Tveskjeggveronica Veronica chamaedrys 5 35 cm. Blomstrer mai juli. Vokser på beitemark, plen, eng og veigrøfter. Stengelen er håret på to sider (tve-skjegg). Kronbladene er blå med mørke årer, hvit i midten. Engsyre Rumex acetosa cm. Blomstrer mai juli. Vanlig i vei- og åkerkanter og på eng. Stilken er opprett og myk. De nederste bladene er pilformede. Har tidligere vært brukt som medisinplante. Bladene smaker syrlig, men inneholder oksalsyre og bør inntas i små mengder. Rødknapp Knautia arvensis cm. Vanlig på beitemark, tørreng og veikanter. Stivhåret stengel. Nedre stengelblad hele eller spredt tannete, øvre med dype fliker. Blekfiolette blomster i korg. Ligner på blåknapp, men skilles lett ved å se på bladene. Nøttene har et søtt vedheng som maurene liker. Dette er en tilpasning for å få maur til å spre frøene! Post 9 Bjerkeallé med erteblomster Hengebjerk Betula pendula 8 25m. Blomstrer april juni. Hvite stammer med svarte felter. Bark på eldre stammer er grovt ru og oppsprukket nede. Rakler som sprer pollen før løvsprett. Kan brukes til garnfarging. Garnet får da en klar gul farge. Langs gårdsveien er det plantet bjerketrær på begge sider en bjerkeallé. Mellom bjerkene finner vi mange ulike planter og insekter. Akkurat her er det mange ulike arter av erteblomstfamilien. Felles for erteblomstene er at de har en symbiose med nitrogenfikserende bakterier. Bakteriene sitter i knoller på røttene og hjelper erteblomstene å ta opp nitrogen. Til gjengjeld får bakteriene vann og mineraler fra planten. Alle erteblomster har dessuten fem kronblader. Den store ytre kalles seil, de to på siden kalles vinger, og de to nedre er sammenvokst og danner en kjøl. Sneglebelg Medicago lupulina 5 40 cm. Blomstrer mai september. Vanlig i veikanter, grustak og brakkåker. Legg merke til at den har blomstringstid gjennom hele sommeren. Ligner en liggende kløver. Kronblader gule. Belgen er vridd som et sneglehus. 15

16 16

17 Post 9 forts. Rødkløver Trifolium pratense cm. Blomstrer mai september. Vanlig i veikanter, åkerkanter og beitemark. Også dyrket som fôrplante. Blomster mørk rosa. Bladene er avlange, ofte med en lys flekk oppå. Gulflatbelg Lathyrus pratensis cm. Blomstrer juni-juli. Vanlig på næringsrik jord i gjenvoksende eng, veikanter, beitemark, havstrand. Den har klengetråd på bladene og kantet stengel gule blomster i klaser. Gulflatbelg er en næringsrik fôrplante, men smaker bittert. Derfor er ikke husdyr så glad i den. Hvitkløver Trifolium repens cm. Blomstrer juni august. Vanlig i plener, på eng og veikanter. Blomster hvite. Blekbrune etter blomstring. Alle plantene i kløverslekten har 3-koplede blader derav slektsnavnet trifolium som betyr tre blader. Av og til skjer en mutasjon hos hvitkløver. Se om du finner er firkløver det skal bety lykke! Tiriltunge Lotus corniculatus. Blomstrer juni august. Vanlig på tørr mark. Stenglene ligger ofte utover langs bakken. 4 7 blomster sammen. Gule med litt rødt ytterst. Post 10 Styvingstrær Tidligere var det vanlig å skjære ned greiner på løvtrær for å bruke det til fôr. Styvingstrær, ble disse kalt. De fleste trær ble brukt til dette, med noen unntak. Trærne ble som regel kuttet hvert fjerde til syvende år. Ask Fraxinus exelsior m. Blomstrer i mai. Får løv sent om våren. Vokser frisk fuktig næringsrik moldjord. Dette treet kan du lett kjenne igjen om vinteren på de mørke knoppene. Bladene er sammensatt parvis på egen stilk, 4 7 par. Asken har nøtter med vinger som ofte sitter på treet om vinteren. 17

18 Treslag i området Treslagene i området vokser naturlig i Norge. Vil du lære mer om treslag i Norge og hvor de opprinnelig kommer fra? Se Naturkart for St. Hanshaugen. Se Bilder: Hilde Friis Solås Alm Ulmus glabra. Blad sagtannet, sterkt rue av korte stive hår på oversiden. Bladstilk mindre enn 3 mm lang. Knoppene er spisse og har rustfarget hår. Blomstrer før løvsprett. Vindbestøvet og vindspredd. Bjørk Betula sp. Stort tre, 7 20 m. Hvite stammer med svarte felter. Bladstilk halvparten så lang som bladplate. Rakler som sprer pollen før løvsprett. Kan brukes til garnfarging. Garnet får da en klar gul farge. Ask Fraxinus excelisior. Stort tre, opp til m. Rak stamme og grågrønn bark. Blad ulikefinna med 3 6 par finner. Blomster små og svart-fiolette i tette klaser før løvsprett. Flat nøtt med vingekant. De sorte knoppene gjør den lett å kjenne igjen om vinteren. Hegg Prunus padus Stor busk eller tre. Mørk, bitter bark. Blad bredt lansettforma eller avlange, fint kvasstannete, dunhårete under. Hvite blomster i lang klase. Gran Picea abies. Høyt tre med korte parvise nåler. Sambu. Hunnblomster blir til kongler. Vintergrønn. Gråor Alnus incana. Tre eller stor busk med lysegrå bark, Vinterknopper butte, hårete. Unge kvister korthåret. Blad matte, sagtannete. Spisse eller avrundet. Små frukter som ligner på kongler. Sambu. Lind Tilia cordata. Stort tre opp til m. Myke, hjerteformede blader. Blomsterstand med 4 15 blomster. Lind er løs i veden og lett å arbeide med. Derfor brukes den mye til treskjæring. Selje Salix caprea. Små til store trær, 3 8 m. Blad 5 10 lange, elliptiske til omvendt eggformete. Bladene har tenner eller ujevn kant. Du kan lage seljefløyte av greinene når sevjen stiger opp i treet om våren! Sommereik Quercus robur. Stamme med grå, sprukken bark. Kan få stammeomkrets på inntil 10 og bli veldig gamle. Blader med 2 4 par ulike store lapper. Nøtter med skål ved grunnen. Spisslønn Acer platanoides Stort tre, opp til 10 20m. Blad håndfliket. Frukten er fin å sette på nesen! 18