Innhold Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2007

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTDEND Avd. Lover og sentrale forskrifter mv. Nr Utgitt 11. januar 2008

2 nnhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2007 Des. 14. Lov nr. 98 om endr. i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt Des. 14. Lov nr. 99 om endr. i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver Des. 14. Lov nr. 100 om endr. i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift Des. 14. Lov nr. 101 om endr. i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane Des. 14. Lov nr. 102 om endr. i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift Des. 14. Lov nr. 103 om endr. i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) Des. 14. Lov nr. 104 om endr. i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard Des. 14. Lov nr. 105 om endr. i lov 29. november 1996 nr. 69 om skattlegging av personer på Jan Mayen Des. 14. Lov nr. 106 om endr. i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd Des. 14. Lov nr. 107 om endr. i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) Des. 14. Lov nr. 108 om endr. i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv Des. 14. Lov nr. 109 om endr. i lov 10. desember 2004 nr. 77 om endringer i skatte- og Des. avgiftslovgivningen mv Lov nr. 110 om endr. i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) Des. 14. Lov nr. 111 om endr. i lov 15. desember 2006 nr. 73 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift Des. 14. Lov nr. 112 om endr. i lov 15. desember 2006 nr. 77 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning Des. 14. Lov nr. 113 om endr. i lov 15. desember 2006 nr. 85 om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav Des. 14. Lov nr. 114 om endr. i lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak 164 om endringer i andre lover Des. 14. Lov nr. 115 om endr. i opplæringslova Des. 14. Lov nr. 116 om studentsamskipnader Des. 14. Lov nr. 117 om endr. i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler Nov. Nov. Des. 30. krafttr. av lov 29. juni 2007 nr. 71 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) (Nr. 1347) Delvis ikrafttr. av lov 1. desember 2006 nr. 65 om endringer i barnevernloven og sosialtjenesteloven mv. (saksbehandlingsregler for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker mv.) (Nr. 1348) Deleg. av myndighet til Skattedirektoratet til å fastsette retningslinjer til utfylling og gjennomføring av dokumentasjonsplikten etter ligningsloven 4 12 nr. 2 og nr. 5 (Nr. 1356) Des. 7. krafts. av lovendringar 29. juni 2007 som følgje av reorganiseringa av skatteetaten (Nr. 1370) Des. 7. krafttr. av lovendringer 15. desember 2006 som følge av reorganiseringen av skatteetaten (Nr. 1371) Des. 7. Opph. av midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) (Nr. 1395) Des. 14. krafts. av lov 29. juni 2007 nr. 80 om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter m.m. (gjennomføring av Den europeiske patentkonvensjonen) (Nr. 1415) Des. 14. Overgangsregler til lov 29. juni 2007 nr. 80 om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 Des. Des. om patenter m.m. (gjennomføring av Den europeiske patentkonvensjonen) (Nr. 1416) Deleg. av myndighet til Nærings- og handelsdepartementet etter lov om målenheter, måling og normaltid 4, 7, 10 og 30 (Nr. 1419) krafttr. av lov 14. desember 2007 nr. 103 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) (Nr. 1421) Des. 14. Endr. i forskrift om ikrafttreden av og delegering etter folkeregisterloven (Nr. 1437) Des. 14. krafttr. av lov 14. desember 2007 nr. 115 om endringer i opplæringslova (Nr. 1438) Des. 14. krafttr. av lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader (Nr. 1439)

3 Des. 14. krafttr. av lov 14. desember 2007 nr. 117 om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (Nr. 1440) Des. 14. Deleg. av myndighet til Skattedirektoratet etter ligningsloven 4 4 nr. 8 og 4 9 nr. 8 (Nr. 1445) Kunngjøring av stortingsvedtak 2007 Nov. 28. Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008 (Nr. 1380) Nov. 28. Vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2008 (Nr. 1381) Nov. 28. Vedtak om CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2008 (Nr. 1382) Nov. 28. Vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2008 (Nr. 1383) Nov. 28. Vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2008 (Nr. 1384) Nov. 28. Vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2008 (Nr. 1385) Nov. 28. Vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2008 (Nr. 1386) Nov. 28. Vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2008 (Nr. 1387) Des. 5. Vedtak om formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2008 (Nr. 1448) Des. 5. Vedtak om avgift av kol som blir utført frå Svalbard for budsjetterminen 2008 (Nr. 1449) Forskrifter 2007 Nov. 28. Forskrift om regulering av fisket etter reker i NAFO-området i 2008 (Nr. 1333) Nov. 30. Forskrift om unntak fra aksjeloven 8 10 og allmennaksjeloven 8 10 (Nr. 1336) Nov. 29. Forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner (Nr. 1346) Nov. 30. Forskrift om overgangsbestemmelser til lov 1. desember 2006 nr. 65 om endringer i barnevernloven og sosialtjenesteloven mv. (saksbehandlingsregler for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker mv.) (Nr. 1349) Nov. 30. Forskrift om overgangsordning for alminnelige medlemsutvalg i fylkesnemndene for sosiale saker (Nr. 1351) Des. 4. Forskrift om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere passasjerene om identiteten til det flyselskapet som skal utføre en flyreise (svartelistingsforskriften) (Nr. 1353) Des. 4. Forskrift om ligningsmyndigheter og skatteoppkrever for Svalbard (Nr. 1354) Des. 6. Forskrift om innsendelse av flaggemeldinger, offentliggjøring av flaggemeldinger og meldepliktige handler, samt delegering av myndighet til å unnta fra språkkrav etter verdipapirhandelloven (Nr. 1359) Nov. 23. Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med utbrudd av munn- og klauvsjuke i Det forente kongerike (Nr. 1362) Des. 7. Forskrift om oppgaveplikt for kontrollerte transaksjoner og mellomværender (Nr. 1368) Des. 7. Forskrift om dokumentasjon av prisfastsettelsen ved kontrollerte transaksjoner og overføringer (Nr. 1369) Sept. 27. Forskrift om adgang til å gå opp til eksamen mv. som privatist ved Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) (Nr. 1379) Des. 7. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister (Norsk pasientregisterforskriften) (Nr. 1389) Des. 7. Forskrift om gjennomføring av forordning (EF) nr. 653/2007 av 13. juni 2007 om bruken av et felles europeisk format for sikkerhetssertifikater og søknadsdokumenter i samsvar med artikkel 10 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF og om gyldigheten av sikkerhetssertifikater utstedt i henhold til direktiv 2001/14/EF (Nr. 1392) Des. 12. Forskrift om regulering av fisket etter sjøtunge i EU-sonen i 2008 (Nr. 1406) Des. 12. Forskrift om regulering av fisket etter uer og forbud mot fiske med torsketrål og fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i nærmere bestemte områder i Norges økonomiske sone i 2008 (Nr. 1410) Des. 13. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom (Nr. 1412) Des. 14. Forskrift til patentloven (patentforskriften) (Nr. 1417) Des. 14. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i register over svangerskapsavbrudd (abortregisterforskriften) (Nr. 1418) Des. 14. Forskrift om sommertid (Nr. 1420) Des. 13. Forskrift om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62 N i 2008 (Nr. 1429) Des. 14. Forskrift om forbud mot fiske og fangst av brugde, pigghå og håbrann i 2008 (Nr. 1441)

4 Des. 14. Forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2008 (Nr. 1444) Des. 12. Forskrift om regulering av fisket etter rødspette i Nordsjøen og Skagerrak i 2008 (Nr. 1450) Des. 12. Forskrift om regulering av fisket etter reker i Nordsjøen og Skagerrak i 2008 (Nr. 1451) Des. 14. Forskrift om kvoter i jakt på kystsel i 2008 (Nr. 1454) Des. 14. Forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2008 (Nr. 1455) Des. 17. Forskrift om skadeforsikringsselskapers kapitalforvaltning (Nr. 1456) Des. 17. Forskrift om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning (Nr. 1457) Des. 17. Forskrift om regulering av fisket etter reker ved Øst-Grønland i 2008 (Nr. 1458) Des. 18. Forskrift om norsk farmakopé (Nr. 1462) Des. 18. Forskrift om overgangsregler ved behandling av klage- og endringssaker etter merverdiavgiftsloven i forbindelse med reorganiseringen av skatteetaten (Nr. 1471) Des. 18. Forskrift om forbud mot å fiske blåkveite i fiskevernsonen ved Svalbard i 2008 (Nr. 1488) Des. 18. Forskrift om forbud mot å fiske blåkveite i Svalbards territorialfarvann og indre farvann i 2008 (Nr. 1489) Des. 18. Forskrift om forbud mot å fiske lodde i fiskevernsonen ved Svalbard i 2008 (Nr. 1490) Des. 18. Forskrift om forbud mot å fiske lodde i Svalbards territorialfarvann og indre farvann i 2008 (Nr. 1491) Des. 18. Forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i fiskevernsonen ved Svalbard i Des (Nr. 1492) Forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i Svalbards territorialfarvann og indre farvann i 2008 (Nr. 1493) Des. 18. Forskrift om regulering av fisket etter torsk i fiskevernsonen ved Svalbard i 2008 (Nr. 1494) Des. 18. Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2008 (Nr. 1495) Des. 18. Forskrift om takseringsregler til bruk ved ligningen av utenlandske artister for inntektsåret 2008 etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. (Nr. 1496) Des. 19. Forskrift om renter ved forsinket betaling (Nr. 1498) Endringsforskrifter 2007 Nov. 29. Endr. i forskrift om opplysningsplikt, bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon i konkurransesaker og forskrift om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen m.v. (Nr. 1334) Nov. 29. Endr. i forskrift om krav til melding og utfylling av kontrolliste ved fartøyers transport av farlig eller forurensende last. (Nr. 1335) Nov. 30. Endr. i forskrift om lov om barneverntjenesters anvendelse på Svalbard (Nr. 1350) Des. 3. Endr. i forskrift om anvendelse av det kvantum av torsk som er satt av til distriktskvote i 2007 (Nr. 1352) Des. 4. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56 (Nr. 1355) Des. 6. Endr. i forskrifter gitt med hjemmel i lov 7. juni 1968 nr. 4 om gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd (Nr. 1358) Des. 6. Endr. i forskrift om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten) Sept. (Nr. 1360) Endr. i Diakonissehjemmets Høgskoles forskrifter som følge av endring av navn til Haraldsplass diakonale høgskole (Nr. 1361) Des. 3. Endr. i forskrift om kvotefaktor i fisket etter norsk vårgytende sild i 2007 (Nr. 1363) Des. 4. Endr. i forskrift om fartøykvoter i fangst av kongekrabbe øst for 26 Ø i (Nr. 1364) Des. 6. Endr. i forskrift om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter (Nr. 1365) Des. 6. Endr. i forskrift om gjennomføring av skulemjølkordninga (Nr. 1366) Des. 6. Endr. i forskrift om prisnedskrivning ved salg av kasein til industriformål (Nr. 1367) Des. 7. Endr. i forskrift om miljørettet helsevern (Nr. 1372) Des. 10. Endr. i forskrift om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse (Nr. 1373) Des. 10. Endr. i forskrift om dokumentavgift (Nr. 1374) Nov. 30. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2007 (Nr. 1388)

5 Des. 7. Endr. i forskrift om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog (høyhastighetsforskriften) (Nr. 1390) Des. 7. Endr. i forskrift om samtrafikkevnen i det konvensjonelle jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) (Nr. 1391) Des. 7. Endr. i forskrift om skatt til Svalbard (Nr. 1393) Des. 7. Endr. forskrift om anvendelse av det kvantum av torsk som er satt av til distriktskvote i 2007 (Nr. 1394) Des. 10. Endr. i forskrift om særavgifter (Nr. 1396) Des. 10. Endr. i forskrift (Nr. 117) om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven (Nr. 1397) Des. 10. Endr. i forskrift om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll (Nr. 1398) Des. 10. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2007 (Nr. 1399) Des. 11. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler mv. i næringsmidler og fôrvarer (Nr. 1400) Des. 11. Endr. i forskrift om begrensning av lønnsoppgaveplikten (Nr. 1401) Des. 11. Endr. i forskrift om anvendelse av det kvantum av torsk som er satt av til distriktskvote i 2007 (Nr. 1402) Des. 11. Endr. i forskrift (Nr. 22) om regnskapsplikt og bokføring for næringsdrivende i fiske og fangst som går inn under bestemmelsene i merverdiavgiftsloven (Nr. 1403) Des. 11. Endr. i forskrift (Nr. 35) om legitimasjonsregler for omsetning av varer og tjenester til bruk i utlandet m.v. (Nr. 1404) Des. 11. Endr. i forskrift (Nr. 45 2) om regler om søknad om særskilt avgiftsavregning etter havari m.v. i fiske for fiskere som nytter årsoppgave (Nr. 1405) Nov. 21. Endr. i forskrift for graden Philosophiae doctor (Phd) ved Universitetet i Agder (Nr. 1407) Des. 11. Endr. i forskrift om næringsmidler beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon (Nr. 1408) Des. 12. Endr. i forskrift om anvendelse av det kvantum av torsk som er satt av til distriktskvote i 2007 (Nr. 1409) Des. 12. Endr. i forskrift om varers opprinnelse mv ved bruk av tollpreferansesystemet for utviklingsland (Generalized System of Preferences GSP) (Nr. 1411) Des. 13. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) (Nr. 1413) Des. 6. Endr. i forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven (Nr. 1422) Des. 7. Endr. i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (Nr. 1423) Des. 7. Endr. i forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling (Nr. 1424) Des. 10. Endr. i forskrift om adgang til å permittere utover begrensningen i lønnspliktloven samt adgang til å utvide dagpengeperioden for samme tidsrom (Nr. 1425) Des. 10. Endr. i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (Nr. 1426) Des. 11. Endr. i forskrift om prisnedskrivingstilskudd, matkorntilskudd og prisutjevningsbeløp på kraftfôr under markedsordningen for korn (Nr. 1427) Des. 12. Endr. i forskrift om opptak til universiteter og høyskoler (Nr. 1428) Des. 14. Endr. i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) (Nr. 1430) Des. 14. Endr. i forskrift til sameloven (lov 12. juni 1987 nr. 56) om forvaltningsområdet for samisk språk (Nr. 1431) Des. 14. Endr. i forskrift om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten (Nr. 1432) Des. 14. Endr. i forskrift om ligningsbehandlingen ved særfradrag etter skatteloven 6 82 og 6 83 (Nr. 1433) Des. 14. Endr. i forskrift om utskriving, betaling og avregning av terminskatt m.v. (Nr. 1434) Des. 14. Endr. i forskrift om delegering av myndighet til å treffe avgjørelse om ettergivelse og nedsettelse av skatte- og avgiftskrav, forsinkelsesrenter og innfordringsutgifter på billighetsgrunnlag (Nr. 1442) Des. 14. Endr. i forskrift om arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk mv. (Nr. 1443) Des. 17. Endr. i forskrift om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1592/2002 av15. juli 2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå mv., samt forordning (EF) nr. 488/2005 om avgifter og gebyrer pålagt av Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA-forskriften) (nr. 1446) Des. 17. Endr. i forskrift om regulativ for erleggelse av avgift for godkjennelse av og tilsyn med elektriske sterkstrømanlegg (Nr. 1447)

6 Des. 14. Endr. i forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler (Nr. 1452) Des. 14. Endr. i forskrift om fibermerking av tekstilprodukter (Nr. 1453) Des. 17. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2007 (Nr. 1459) Des. 17. Endr. i forskrift om inkassosatsen (Nr. 1460) Des. 17. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her Des. (utlendingsforskriften) (Nr. 1461) Endr. i forskrift om adgang til å innsende datautskrift som erstatning for ligningsskjema (Nr. 1463) Des. 18. Endr.i forskrift om forhåndsutfylt selvangivelse (Nr. 1465) Des. 18. Endr. i forskrift om selvangivelsesfritak for visse grupper skattytere (Nr. 1466) Des. 18. Endr. i forskrift om leveringsfrist for selvangivelse på papir (Nr. 1467) Des. 18. Endr. i retningslinjer for utlevering av skattelisteopplysninger fra likningskontorene (Nr. 1468) Des. 18. Endr. i retningslinjer for offentliggjøring av skattelister på nternett (Nr. 1469) Des. 18. Endr. i instruks om anmeldelse til påtalemyndigheten for overtredelse av ligningsloven kapittel 12, folketrygdloven 24 4 femte ledd, merverdiavgiftsloven 72 og investeringsavgiftsloven 7 første ledd (Nr. 1470) Des. 18. Endr. i forskrift (Nr. 9) om fritak for merverdiavgift m.v. ved omsetning og innførsel av fiskefartøyer under 15 meter største lengde (Nr. 1472) Des. 18. Endr. i forskrift (Nr. 13) etter lov om merverdiavgift om registrering av offentlige institusjoner i et særskilt avgiftsmanntall (Nr. 1473) Des. 18. Endr. i forskrift (Nr. 16) etter lov om merverdiavgift om gjennomføringen av avgiftsfritaket for tidsskrifter (Nr. 1474) Des. 18. Endr. i forskrift (Nr. 24) vedrørende omsetning av varer og tjenester til bruk i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen (Nr. 1475) Des. 18. Endr. i forskrift (Nr. 26) om avregning av inngående avgift for samvirkeforetak m.v. (Nr. 1476) Des. 18. Endr. i forskrift (Nr. 41) om frivillig registrering av skogsveiforeninger (Nr. 1477) Des. 18. Endr. i forskrift (Nr. 45) om tilbakebetaling av merverdiavgift ved havari m.v. i fiske (Nr. 1478) Des. 18. Endr. i forskrift (Nr. 59) om frivillig registrering av bortforpaktere av landbrukseiendom (Nr. 1479) Des. 18. Endr. i forskrift (Nr. 79) om avregning av inngående avgift overfor hjemmeprodusenter av håndverks- og husflidsarbeider (Nr. 1480) Des. 18. Endr. i forskrift om frivillig registrering av utbygger av vann- og avløpsanlegg (Nr. 1481) Des. Des. 18. Endr. i forskrift (Nr. 117) om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven (Nr. 1482) Endr. i forskrift (Nr. 122) om levering av årsterminoppgave for registreringspliktig næringsdrivende med liten omsetning (Nr. 1483) Des. 18. Endr. i forskrift om særavgifter (Nr. 1485) Des. 18. Endr. i forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften) kapittel 6 (Nr. 1486) Des. 18. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 1487) Des. Diverse 2007 Des. 19. Endr. i forskrift om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper (Nr. 1497) Opph. av forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med utbrudd av aviær influensa i Canada (Nr. 1357) Des. 14. Opph. av forskrift om sommertid (Nr. 1414) Des. 14. Opph. av forskrift om sikkerhetsstillelse for skatter ved avsetning av gevinst etter skatteloven og ved fondsavsetninger etter distriktsskatteloven (Nr. 1435) Des. 14. Opph. av forskrift om sikkerhetsstillelse ved betinget fritak for skatt (Nr. 1436) Des. Des. 18. Opph. av veiledende retningslinjer om avdelingsvis behandling ved ligningsnemnd og overligningsnemnd som nevnt i ligningsloven 2 4 nr. 2 (Nr. 1464) Opph. av forskrift (Nr. 124) om godtgjøring av investeringsavgift av driftsmidler som gjenutføres etter midlertidig bruk her i landet (Nr. 1484)

7 Rettelser Nr. 11/2007 s (i forskrift 21. november 2007 nr om endring i forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften)) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

8 14. des. Lov nr NORSK LOVTDEND Avd. Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 11. januar 2008 Nr des. Lov nr Lov om endringer i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt Ot.prp.nr.1 ( ), nnst.o.nr.1 ( ) og Besl.O.nr.5 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 6. desember Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt gjøres følgende endringer: 47b nr. 1 skal lyde: 1. Den som får pålegg om å gi opplysninger etter 47a eller bokføringspålegg etter 47d, kan klage over pålegget dersom vedkommende mener at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget. 47c nr. 2 skal lyde: 2. Pålegg til selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon rettes til styret og sendes hvert medlem i rekommandert brev. Tvangsmulkten kan inndrives så vel hos medlemmene av styret som hos selskapet, samvirkeforetaket, foreningen, innretningen eller organisasjonen. Ny 47d skal lyde: 1. Skattekontoret kan pålegge arbeidsgivere og andre som etter loven har plikt til å foreta forskuddstrekk eller utleggstrekk, å oppfylle sin plikt til å innrette bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring. 2. Bokføringspålegg rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon og sendes hvert medlem. 3. Det skal fastsettes en frist for oppfyllelse. Fristen skal være minimum fire uker og ikke lengre enn ett år. Ny 47e skal lyde: 1. Skattekontoret kan ilegge den som ikke har etterkommet bokføringspålegg etter 47d innen den fastsatte fristen, en daglig løpende tvangsmulkt frem til oppfyllelse skjer. Tvangsmulkten skal normalt utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr 1 annet ledd. særlige tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men begrenset oppad til ti rettsgebyr. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige en million kroner c nr. 2, 3, 4 og 5 gjelder tilsvarende for tvangsmulkt ilagt etter denne bestemmelsen. 48 nr. 3 skal lyde: Søksmål om krav etter den lov rettes mot staten som saksøkt. Søksmålet anlegges etter vernetingsreglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partsstilling utøves av skattekontoret der det angrepne vedtak er truffet. Har Riksskattenemnda truffet vedtaket, utøves partsstillingen av Skattedirektoratet. 48 nr. 5 tredje punktum skal lyde: Når endringssak er gjennomført etter ligningsloven 3 11 nr. 4, jf. 8 3 nr. 5, regnes søksmålsfristen fra nytt skatteoppgjør ble sendt skattyteren. Nåværende tredje, fjerde og femte punktum blir fjerde, femte og sjette punktum.

9 14. des. Lov nr Endringene under trer i kraft straks. Endringene under trer i kraft 1. januar Departementet kan gi overgangsbestemmelser. 14. des. Lov nr Lov om endring i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver Ot.prp.nr.1 ( ), nnst.o.nr.1 ( ) og Besl.O.nr.6 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 6. desember Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring: 4 første ledd bokstav b skal lyde: b) Gaver ytet før giverens død til fysiske personer innenfor et årlig fribeløp tilsvarende et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang. Gaver i form av ikke-børsnoterte aksjer, andeler i ansvarlige selskap eller kommandittselskap og andre typer verdipapirer som ikke er notert på børs, samt overføring av fast eiendom, er ikke fritatt for avgiftsplikt etter denne bestemmelsen. Endringen under trer i kraft 1. januar des. Lov nr Lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift Ot.prp.nr.1 ( ), nnst.o.nr.1 ( ) og Besl.O.nr.7 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 6. desember Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer: 46 første ledd tredje punktum skal lyde: Det samme gjelder den som er pålagt bokføringsplikt etter bokføringsloven 2 tredje ledd. 46 annet ledd annet punktum skal lyde: Det samme gjelder den som er pålagt bokføringsplikt etter bokføringsloven 2 tredje ledd. Ny 46 a skal lyde: Avgiftsmyndighetene kan pålegge bokføringspliktige som plikter å sende oppgave over omsetning mv. etter denne lov eller i henhold til bestemmelser gitt med hjemmel i denne lov, å oppfylle sin plikt til å innrette bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring. Bokføringspålegg rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon og sendes hvert medlem. Det skal fastsettes en frist for oppfyllelse. Fristen skal være minimum fire uker og ikke lengre enn ett år. 52 annet ledd skal lyde: Avgiftsmyndighetene kan ilegge den som ikke har etterkommet bokføringspålegg etter 46 a innen den fastsatte fristen, en daglig løpende tvangsmulkt frem til utbedring skjer. Tvangsmulkten skal normalt utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr 1 annet ledd. særlige tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men oppad begrenset til 10 rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige en million kroner. 52 annet ledd blir tredje ledd og skal lyde: Pålegg til selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon rettes til styret og sendes hvert medlem i rekommandert brev. Tvangsmulkten kan inndrives så vel hos medlemmene av styret som hos selskapet, samvirkeforetaket, foreningen, innretningen eller organisasjonen. Merverdiavgiftsloven 54 annet og tredje ledd oppheves. Merverdiavgiftsloven 54 fjerde ledd blir annet ledd. 5 a annet ledd nr. 2 skal lyde: omsetning av romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom,

10 14. des. Lov nr a tredje ledd skal lyde: Tjenester som nevnt i annet ledd nr. 2 omfatter ytelser som etter sin art er unntatt fra loven når ytelsen utgjør et naturlig ledd i hovedytelsen og det ikke kreves særskilt vederlag for ytelsen. 5 b første ledd nr. 10 oppheves. 11 tredje ledd skal lyde: Statlige enheter anses ikke avgiftspliktige når de omsetter tjenester til andre statlige enheter. Det er et vilkår at leverandøren ikke driver økonomisk aktivitet. Unntaket omfatter også omsetning av varer som leveres som naturlig ledd i ytelsen av tjenesten. Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. 14 annet ledd nr. 2 skal lyde: Ved arbeid på, drift eller innleie av fast eiendom som skal dekke boligbehov, fritids-, ferie- eller andre velferdsbehov, herunder løsøre og utstyr til slike eiendommer. Avgiftsplikten etter denne bestemmelse gjelder ikke oppføring og vedlikehold av bedriftskantiner. Endringene under trer i kraft straks. Endringene under trer i kraft 1. januar des. Lov nr Lov om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane Ot.prp.nr.1 ( ), nnst.o.nr.1 ( ) og Besl.O.nr.8 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 6. desember Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endringer: 33 annet ledd nytt siste punktum skal lyde: Kravet i skattelov for byane 4 andre leden om at departementet må samtykke til oppnemning av sakkunnig nemnd, og høve til tidlegare taksering enn kvart tiande år etter siste punktum, skal ikkje gjelda. 8 fjerde ledd skal lyde: Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven 18 5 første leden skal ikkje settast lågare enn kr 0,95/kWh eller høgare enn kr 2,35/kWh av 1/7 av grunnlaget for anlegget si samla produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og dei seks foregåande åra. Har kraftanlegget vært i drift i færre enn sju år, legges gjennomsnittet for desse åra til grunn for utrekninga. Endringen under trer i kraft straks. Endringen under trer i kraft straks og med virkning fra og med eiendomsskatteåret des. Lov nr Lov om endring i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift Ot.prp.nr.1 ( ), nnst.o.nr.1 ( ) og Besl.O.nr.9 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 6. desember Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift gjøres følgende endring: 7 fjerde ledd siste punktum skal lyde: Er retten overtatt med hjemmel i lov til åsetespris, gjelder bestemmelsene i lov 19. juni 1964 nr. 14 om arveavgift 14 fjerde ledd tilsvarende. Endringen under trer i kraft straks.

11 14. des. Lov nr des. Lov nr Lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) Ot.prp.nr.1 ( ), nnst.o.nr.1 ( ) og Besl.O.nr.10 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 6. desember Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer: 3 6 nr. 1 skal lyde: 1. Den som får pålegg om å gi opplysninger eller medvirke til undersøkelse etter kapitlene 4 eller 6, kan klage over pålegget dersom han mener at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget. Tilsvarende gjelder den som får bokføringspålegg etter nr. 2 første punktum skal lyde: Et annet regnskapsår enn kalenderåret kan legges til grunn for ligningen dersom det er gitt unntak i medhold av regnskapsloven 1 7 første ledd annet, tredje eller fjerde punktum. Ny 4 13 skal lyde: Bokføringspålegg Ligningsmyndighetene kan pålegge bokføringspliktig som omfattes av 4 2 nr. 1 å oppfylle sin plikt til å innrette bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring. Bokføringspålegg rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon og sendes hvert medlem. Det skal fastsettes en frist for oppfyllelse. Fristen skal være minimum fire uker og ikke lengre enn ett år skal lyde: Tvangsmulkt 1. Skattedirektoratet og skattekontoret kan ilegge den som ikke har etterkommet plikten til å gi oppgave eller opplysning eller adgang til kontrollundersøkelse m.v. etter kapittel 6, en daglig løpende tvangsmulkt frem til oppfyllelse skjer. Vedtak om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. 2. Skattekontoret kan ilegge den som ikke har etterkommet bokføringspålegg etter 4 13 innen den fastsatte fristen, en daglig løpende tvangsmulkt frem til utbedring skjer. Tvangsmulkten skal normalt utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr 1 annet ledd. særlige tilfelle kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men oppad begrenset til 10 rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige en million kroner. Vedtak om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. 3. Vedtak om tvangsmulkt rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon og sendes hvert medlem i rekommandert brev. Tvangsmulkten kan inndrives så vel hos medlemmene av styret som hos selskapet, samvirkeforetaket, foreningen, innretningen eller organisasjonen. 4. Vedtak om tvangsmulkt etter nr. 1 og nr. 2 kan påklages til Skattedirektoratet innen 3 uker. 5. Mulkten tilfaller statskassen. 4 2 nr. 2 skal lyde: Departementet kan gi forskrift om hvilke personlige skattytere som skal levere forhåndsutfylt selvangivelse, og om fritak fra plikten til å levere slik selvangivelse. 4 7 nr. 1 til nr. 5 skal lyde: 1. Selvangivelse med vedlegg skal leveres: a) innen utgangen av mai i året etter inntektsåret for selskap mv. som nevnt i skatteloven 2 2 første ledd, og for eier av enkeltpersonforetak, b) innen utgangen av april i året etter inntektsåret for andre skattytere, herunder skattytere som lignes etter Selvangivelsesfristen skal beregnes separat for ektefeller. 3. Godtgjør noen at det av særlige grunner vil skape betydelige vanskeligheter å levere selvangivelse med vedlegg innen fristen, skal skattekontoret etter skriftlig søknad gi utsetting. 4. Skattekontoret kan etter søknad fra regnskapsfører eller revisor som bistår næringsdrivende med utfylling av selvangivelse med vedlegg, gi utsettelse av leveringsfristen for en mindre andel av søkerens klienter. Søknaden må gjelde navngitte skattytere. Utsettelse på dette grunnlag kan ikke gis lengre enn til 30. juni i året etter inntektsåret. 5. Skattedirektoratet kan forlenge fristen etter nr. 1, med unntak for skattyter som lignes etter 2 4, med inntil en måned for grupper av skattytere. 4 7 nåværende nr. 8 til nr. 10 blir nr. 6 til nr. 8.

12 14. des. Lov nr nr. 1 skal lyde: 1. Forhåndsligning etter 4 7 nr. 7 eller nr. 8 skal omfatte skattyterens inntekt i det løpende inntektsår og inntekt og formue i det foregående inntektsår hvis ligningen for dette år ikke er lagt ut etter nr. 3 annet punktum skal lyde: Etter slik erkjennelse faller kravet på skatt og avgift av den oppgitte formue og inntekt bort, hvis det ikke er sendt på etterviselig måte til den som krevde forhåndsligningen, innen 4 uker i tilfelle som nevnt i 4 7 nr. 7 eller innen 3 måneder i tilfelle som nevnt i 4 7 nr annet punktum skal lyde: Tilsvarende gjelder avgjørelse om fastsetting av inntekt og formue fra selskapet, etter krav fra selskap med deltakere som skattlegges etter skatteloven til V 4 4 ny nr. 8 skal lyde: Departementet kan bestemme at deltakere i utenlandske selskaper alene eller i fellesskap skal levere næringsoppgave som omfatter hele selskapets virksomhet. 4 9 ny nr. 8 skal lyde: Departementet kan bestemme at deltakere i utenlandske selskaper alene eller i fellesskap skal levere selskapsoppgave og oppgave over deltakernes formue og inntekt fra selskapet. V Endringene under trer i kraft straks. Endringene under trer i kraft 1. januar Endringen under trer i kraft 1. januar Departementet kan gi overgangsbestemmelser. Endringene under V trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 14. des. Lov nr Lov om endringer i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard Ot.prp.nr.1 ( ), nnst.o.nr.1 ( ) og Besl.O.nr.11 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 6. desember Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard gjøres følgende endringer: 3 1 annet ledd første punktum skal lyde: skatteloven unntas fra anvendelse bestemmelsene om vilkår for skatteplikt til riket, om fordeling av beskatningsretten mellom kommuner, om sambeskatning av ektefeller, om minstefradrag og særfradrag, om skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper og om beregning av personinntekt. 3 1 nytt fjerde ledd skal lyde: For enkeltpersonforetak mv. gjelder følgende: a) Ved fastsettelsen av alminnelig inntekt fra enkeltpersonforetak gis det fradrag for renter på gjeld til finansinstitusjoner og gjeld som knytter seg til mengdegjeldsbrev. Fradrag gis i den utstrekning gjelden ikke overstiger verdien av eiendelene i virksomheten. Ved fastsettelsen av verdien av eiendelene i virksomheten, gjelder skatteloven annet ledd tilsvarende, med unntak av annet ledd bokstav c. b) Skatt av alminnelig inntekt fra enkeltpersonforetak beregnes med en prosentvis fastsatt del av denne inntekten og med samme satser som er fastsatt for lønnsinntekt, jf Slik inntekt inngår ikke ved fastsettelsen av ordinær alminnelig inntekt. Særskilt godtgjørelse etter selskapsloven 2 26 første ledd skattlegges på tilsvarende måte. c) Underskudd i enkeltpersonforetak fremføres til fradrag i senere års inntekt fra enkeltpersonforetak. Når det ved opphør av virksomhet i enkeltpersonforetak er udekket underskudd, kan slikt underskudd kreves avregnet mot alminnelig inntekt ved bruk av en avregningsfaktor på 0, skal lyde: Skattlegging ved lønnstrekk Skatt av lønn, pensjoner og annen ytelse som nevnt i skatteloven 12 2 bokstavene a, b og c beregnes med en prosentvis fastsatt del av ytelsens bruttoverdi, jf Skatten beregnes med en lav sats for inntekt opp til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med en høyere sats for overskytende inntekt. det samlede inntektsgrunnlaget

13 14. des. Lov nr etter forrige punktum inngår også inntekt som nevnt i 3 1 fjerde ledd bokstav b. Det benyttes det grunnbeløp som sist ble fastsatt for inntektsåret. 5 2 første ledd skal lyde: Ved utbetaling av lønn og annen godtgjørelse for arbeid skal arbeidsgiver gjøre fradrag i ytelsens verdi for skatt etter 3 2. Arbeidsgiver trekker skatt med høy sats når samlet utbetaling fra arbeidsgiveren til den ansatte i inntektsåret overstiger 12 ganger folketrygdens grunnbeløp. 5 2 annet ledd skal lyde: Ansatte som sannsynliggjør samlet inntekt over 12 ganger folketrygdens grunnbeløp fra flere arbeidsgivere i inntektsåret, kan kreve at det fastsettes forskuddsskatt etter bestemmelsene i skattebetalingsloven på dette grunnlag. 5 2 nåværende annet til femte ledd blir tredje til sjette ledd. 5 2 nytt syvende ledd skal lyde: Når samlet lønn og annen ytelse som omfattes av 3 2 overstiger 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, skjer avregning og innkreving mv. etter bestemmelsene i skattebetalingsloven, med de unntak og presiseringer som følger av 5 1. Nåværende sjette og syvende ledd blir åttende og niende ledd. 4 2 skal lyde: 4 2. Ligningsmyndigheter Ligningsloven kapittel 2 gjelder tilsvarende med mindre annet er særskilt bestemt eller følger av denne lov. Departementet kan fastsette nærmere regler om organiseringen av ligningsforvaltningen for Svalbard, herunder gi forskrift om oppnevning, sammensetning og organisering av en særskilt skatteklagenemnd. 4 3 første ledd skal lyde: Ved gjennomføring av ligning mv. gjelder ligningsloven kapittel 3 til 12 med mindre annet er særskilt bestemt eller følger av denne lov. ligningsloven unntas fra anvendelse kapittel 5 om regnskapsplikt og 8 5 om særskilt avgjørelsesmyndighet. 4 4 første og annet ledd skal lyde: Selvangivelse skal leveres av personer og selskaper som er skattepliktige til Svalbard for formue eller inntekt som nevnt i 3 1. Skattekontoret kan pålegge andre å levere selvangivelse. Selvangivelse med vedlegg leveres til skattekontoret innen utgangen av februar året etter inntektsåret. For den som skattekontoret pålegger å levere selvangivelse, kan en senere frist fastsettes. 4 5 første ledd skal lyde: Lønnsoppgave leveres til skattekontoret innen utgangen av januar året etter inntektsåret. Andre kontrollopplysninger og ligningsoppgaver som nevnt i ligningsloven kapittel 6 leveres til skattekontoret innen utgangen av februar året etter inntektsåret. 4 6 annet ledd skal lyde: Skattekontoret kan fravike opplysningene i lønnsoppgaven når det er grunn til å anta at de er uriktige. Før opplysningene fravikes, skal arbeidsgiver og arbeidstaker gis en passende frist for uttalelse. 4 7 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir første ledd. 5 1 annet ledd skal lyde: De funksjoner som etter skattebetalingsloven tilligger skatteoppkreveren i kommunen, skal tilligge skatteoppkreveren for Svalbard. 5 3 skal lyde: 5 3. Skatteoppkrever Departementet bestemmer hvilke organer som skal være skatteoppkrever for Svalbard, og kan fastsette nærmere regler om organiseringen av skatteoppkrevingen.

14 14. des. Lov nr første ledd skal lyde: Skattekontoret foretar kontroll av fastsatt lønnstrekk og beregner pensjonsgivende inntekt for kalenderåret. Når lønn og annen ytelse etter 3 2 overstiger 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, skal skattekontoret også beregne årets skatt og trygdeavgift. Fastsettelsen skjer etter skattekontorets skjønn når fristen for levering av lønnsoppgave er oversittet. V Endringene under trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret Endringene under trer i kraft 1. januar Endringen under i 4 6 første ledd første punktum og tredje punktum trer i kraft 1. januar Nytt 4 6 første ledd annet punktum trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret des. Lov nr Lov om endringer i lov 29. november 1996 nr. 69 om skattlegging av personer på Jan Mayen Ot.prp.nr.1 ( ), nnst.o.nr.1 ( ) og Besl.O.nr.12 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 6. desember Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl lov 29. november 1996 nr. 69 om skattlegging av personer på Jan Mayen gjøres følgende endringer: Lovens tittel skal lyde: Lov om skattlegging av personer på Jan Mayen og i Antarktis 1 første punktum skal lyde: Personer som oppholder seg på Jan Mayen eller i de norske bilandene i Antarktis, svarer skatt av inntekt vunnet ved arbeid der etter bestemmelsene om lønnstrekk i lov om skatt til Svalbard. Endringene under trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret des. Lov nr Lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd Ot.prp.nr.1 ( ), nnst.o.nr.1 ( ) og Besl.O.nr.13 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 6. desember Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer: 23 2 fjerde ledd første punktum skal lyde: Det skal betales arbeidsgiveravgift av arbeidsgiveres og det offentliges tilskott til livrente- og pensjonsordninger og arbeidsgiveres tilskott til Overføringsavtalens sikringsordning første ledd nytt annet punktum skal lyde: Som pensjonsgivende inntekt regnes også inntekt som omfattes av lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard 3 1 fjerde ledd b åttende ledd annet punktum skal lyde: Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til kroner per ansatt sjette ledd skal lyde: Det svares også trygdeavgift med mellomsats av alminnelig inntekt fra enkeltpersonforetak og annen inntekt som er omfattet av lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard 3 1 fjerde ledd b. Nåværende sjette ledd blir syvende ledd.

15 14. des. Lov nr Endringen under trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret Endringene under trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret des. Lov nr Lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) Ot.prp.nr.1 ( ), nnst.o.nr.1 ( ) og Besl.O.nr.14 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 6. desember Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: Ny deloverskrift til og ny skal lyde: Skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap ved utflytting Skatteloven 9 3 sjette ledd skal lyde: Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk er fritatt for skatteplikt på nærmere vilkår i Ny 9 13 skal lyde: Skattefritak ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk (1) Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk til personer som er arveberettiget etter lov av 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. kapittel 1 eller 2, er fritatt for skatteplikt når vederlaget ikke overstiger tre fjerdedeler av antatt salgsverdi, og eieren har eid eiendommen i minst ti år når realisasjonen finner sted eller avtales. Gevinstskattefritaket etter første punktum omfatter realisasjon til arveberettiget slektning av selgerens ektefelle. (2) Fritaket gjelder også landbrukseiendom eiet i sameie mellom personer som alle er innenfor familiekretsen som nevnt i første ledd, når eiendommen overdras til en av sameierne eller til annet familiemedlem innenfor kretsen. (3) Fritaket gjelder også ved overdragelse av andel i selskap som nevnt i innenfor familiekretsen som nevnt i første ledd, men bare for den forholdsmessige del av gevinsten som gjelder alminnelig gårdsbruk eller skogbruk som landbruksvirksomheten er basert på. Ved realisasjon etter foregående punktum anses eiertidskravet etter første ledd oppfylt av andelseieren i den grad denne gjennom selskapet eller på annen måte har eiet eiendommen i minst ti år. (4) Fritaket gjelder også for deltakerlignet selskap ved overdragelse av landbrukseiendom eiet av selskapet i minst ti år, hvor alle deltakerne er slektninger som nevnt, og hvor eiendommen overdras til en av deltakerne eller et annet familiemedlem innenfor kretsen. Overdras en landbrukseiendom fra et deltakerlignet selskap etter foregående punktum til en av deltakerne eller til en av deltakernes ektefelle eller til person innenfor familiekretsen, anses forskjellen mellom antatt salgsverdi og vederlaget ikke som skattepliktig utdeling fra selskapet i henhold til første og annet ledd. (5) Ved oppløsning av deltakerlignet selskap i landbruket blir gevinst som skriver seg fra salg av landbrukseiendom som for seg ville vært skattefri for deltakeren etter første ledd, å holde utenfor ved beregning av over- eller underskudd på deltakerens andel. (6) Skattefritaket i første ledd omfatter også melkekvote som realiseres sammen med det alminnelige gårdsbruket. (7) Gjenstår det ved realisasjonen mindre enn fem år av fristen, fritas en femtedel av gevinsten for skattlegging for hvert år eieren har eid eiendommen mer enn fem år. Gjenstående tid avrundes oppover til nærmeste antall hele år. (8) Gevinst ved vern av skog i forbindelse med etablering eller utvidelse av verneområde etter naturvernloven, er fritatt for skatteplikt første ledd bokstav k nytt nr. 5 skal lyde: 5. Overføringsavtalens sikringsordning 5 12 sjette ledd skal lyde: (6) Fordel ved arbeidsgivers premiebetaling til kollektiv livrente fastsettes til det enkelte medlems andel av den årlige premien til ordningen. Fordel etter første punktum regnes ikke som inntekt når det gis fradrag for premiebetalingen etter første ledd bokstav d skal lyde: d. følgende ytelser etter folketrygdloven: 1. stønad ved helsetjenester etter kapittel 5

16 14. des. Lov nr grunnstønad og hjelpestønad etter kapittel 6 3. gravferdsstønad etter stønad etter 10 5, jf attføringsstønad etter engangsstønad ved fødsel eller adopsjon etter stønad til barnetilsyn etter 15 11, 17 9 og utdanningsstønad mv. etter 15 12, 15 13, 16 9, 17 9 og 17 10, 6 45 annet punktum skal lyde: Det gis fradrag for kostnad til sikring av pensjon i offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold og for tilskudd til Overføringsavtalens sikringsordning overskriften skal lyde: Begrensning i skatteplikten/fradragsretten som følge av skatteavtale eller EØS-avtalen skal lyde: Skattlegging etter reglene i til foretas ikke når a) selskapet eller innretningen er omfattet av avtale Norge har inngått med annen stat til unngåelse av dobbeltbeskatning, og selskapets eller innretningens inntekter ikke hovedsakelig er av passiv karakter, eller b) deltakeren dokumenterer at selskapet eller innretningen reelt er etablert i en EØS-stat og driver reell økonomisk virksomhet der, og Norge i medhold av skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra etableringsstaten. Dersom det ikke foreligger slik overenskomst, gjelder tilsvarende når deltakeren legger fram erklæring fra skattemyndighetene i etableringsstaten som bekrefter at dokumentasjonen er riktig første ledd skal lyde: (1) For deltaker som ikke omfattes av første og tredje ledd, er mottatt utbytte ikke skattepliktig i den utstrekning det samlede utbyttet ligger innenfor den samlede inntekten som er skattlagt i medhold av eller er unntatt beskatning etter 2 38 annet ledd, jf. tredje og fjerde ledd første ledd skal lyde: (1) Ved realisasjon av aksje skal aksjens inngangsverdi opp- eller nedreguleres med endring i selskapets beskattede inntekt gjennom deltakerens eiertid. Aksjens inngangsverdi skal også oppreguleres med inntekt som er unntatt beskatning etter 2 38 annet ledd, jf. tredje og fjerde ledd. Det skal kun foretas regulering i år deltakerne skattlegges etter reglene i dette kapittel bokstav b nytt tredje punktum skal lyde: Som personinntekt regnes heller ikke utbetaling fra kollektiv livrente i arbeidsforhold opprettet etter inntektsåret 2006, der premien er tatt til inntekt etter 5 12 sjette ledd og 12 2 første ledd bokstav a første ledd annet punktum skal lyde: Fordel ved arbeidsgivers premie til kollektiv livrente som nevnt i 5 12 sjette ledd tas til inntekt i det året arbeidsgiver innbetaler premien første ledd skal lyde: (1) Eier av kraftverk skal svare skatt til staten på grunnlag av grunnrenteinntekt beregnet ved det enkelte kraftverk og som fastsettes etter bestemmelsene i annet til ellevte ledd. Skatt på grunnrenteinntekt beregnes etter en sats som for det enkelte år vedtas av Stortinget fjerde, femte, sjette og syvende ledd skal lyde: (4) Dersom fradragene i brutto salgsinntekter fører til at grunnrenteinntekten blir negativ, skal differansen beregnet for inntektsår forut for 2007 fremføres til fradrag i neste års grunnrenteinntekt beregnet ved kraftverket. Differansen fremføres med rente fastsatt av departementet i forskrift. Slik negativ grunnrenteinntekt ved et kraftverk kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et annet kraftverk som skattyteren eier, eller i skattyterens øvrige inntekter. (5) Negativ grunnrenteinntekt ved et kraftverk beregnet for inntektsåret 2007 eller senere år kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt etter fradrag for negativ grunnrenteinntekt etter reglene i fjerde ledd første punktum, ved et annet kraftverk skattyteren eier. Dersom beregning av grunnrenteinntekt etter samordning etter foregående punktum blir negativ, kan den negative grunnrenteinntekten fremføres med rente fastsatt av departementet i forskrift, til fradrag i positiv grunnrenteinntekt beregnet for skattyter etter foregående punktum i senere inntektsår. Dersom beregning av grunnrenteinntekt etter samordning og fremføring etter første og annet punktum blir positiv for aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning, jf første ledd, kan selskapets positive grunnrenteinntekt samordnes mot negativ grunnrenteinntekt beregnet for inntekståret etter første punktum og deretter mot negativ grunnrenteinntekt som nevnt i annet punktum i annet selskap som tilhører samme konsern, jf. 10 4, ved utgangen av inntektsåret.

17 14. des. Lov nr (6) Beregnet grunnrenteinntekt for skattyter etter femte ledd fordeles mellom skattyters enkelte kraftverk i samsvar med det enkelte kraftverks forholdsmessige bidrag. Positiv grunnrenteinntekt etter samordning og fremføring etter femte ledd fordeles mellom de kraftverk som har positiv grunnrenteinntekt det aktuelle inntektsår etter størrelsen på de for verkene beregnede positive inntektsbeløp. Negativ grunnrenteinntekt til fremføring etter femte ledd annet, jf. tredje punktum fordeles mellom de kraftverk som har negativ grunnrenteinntekt det aktuelle inntektsår etter størrelsen på de for verkene beregnede negative inntektsbeløp. (7) Endring av grunnrenteinntekt fastsatt etter annet til femte ledd, skal påvirke fordelingen av beregnet positiv grunnrenteinntekt mellom de enkelte kraftverk etter sjette ledd annet punktum med virkning fra 1. januar det året vedtak om endring treffes. Fordeling av negativ grunnrenteinntekt til fremføring etter femte ledd annet, jf. tredje punktum mellom skattyters enkelte kraftverk etter reglene i sjette ledd, fastsettes ved ligningen for det inntektsår det skjer realisasjon mv. av kraftverk som medfører oppgjør eller overføring av negativ grunnrenteinntekt knyttet til vedkommende verk etter reglene i niende ledd eller ved tilsvarende transaksjoner som behandles etter reglene i lovens kapittel 11. Nåværende 18 3 femte ledd blir 18 3 åttende ledd niende ledd skal lyde: (9) Beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt ved realisasjon av kraftverk og fallrettighet fastsettes på følgende måte: a) For overdrager skal det i realisasjonsåret beregnes grunnrenteinntekt tilsvarende vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen, aktiverte kostnader til erverv av vannfall og eventuell negativ grunnrenteinntekt til fremføring, jf. fjerde ledd. Tilsvarende fratrekkes det realiserte kraftverks andel av eventuell negativ grunnrenteinntekt til fremføring, jf. sjette ledd. Positiv differanse etter foregående punktum omfattes av reglene om samordning av grunnrenteinntekt etter femte ledd. Negativ differanse kan tilbakeføres og fradras med tillegg av rente fastsatt av departementet i forskrift i grunnrenteinntekt beregnet for det realiserte kraftverk for samme eller tidligere inntektsår. Negativ differanse som overstiger fradrag for negativ grunnrenteinntekt til fremføring etter første punktum, kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt beregnet for kraftverk skattyter eier for realisasjonsåret. Negativ differanse som ikke nøytraliseres ved fradrag etter foregående punktum, behandles etter reglene i fjerde punktum. b) Kraftverk og fallrettighet kan realiseres uten beskatning som nevnt i dette ledd bokstav a. Slik overdragelse kan bare skje dersom kraftverk og fallrettighet overføres samlet og overtaker viderefører de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Ved slik realisasjon kan negativ grunnrenteinntekt knyttet til kraftverket etter fjerde ledd samt andel negativ grunnrenteinntekt fastsatt for verket etter sjette ledd siste punktum på overdragelsestidspunktet overdras til overtaker. c) Ved bortfall av skattemessig eierskap til kraftverk i forbindelse med hjemfall til staten, gjelder reglene i dette ledd bokstav a tilsvarende. Alternativt kan andel negativ grunnrenteinntekt fastsatt for det hjemfalte kraftverk etter sjette ledd siste punktum overdras særskilt til ny skattepliktig eier uten beskatning som nevnt i dette ledd bokstav a. Vederlag tilsvarende skatteverdien av den negative grunnrenteinntekt som realiseres, behandles ikke som alminnelig inntekt eller som fradragsberettiget kostnad. Skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt som ikke kompenseres etter reglene i denne bokstav kan kreves utbetalt av staten. d) Når kraftverk og fallrettighet overdras til ny eier i løpet av inntektsåret, skal grunnrenteinntekt fastsettes særskilt for overdrager og erverver på grunnlag av den enkeltes forhold. Fradrag for friinntekt etter tredje ledd reduseres forholdsmessig etter hvor stor del av året den enkelte har eid kraftverket. Nåværende 18 3 syvende, åttende og niende ledd blir nytt 18 3 tiende, ellevte og tolvte ledd tredje ledd skal lyde: (3) Fradraget etter første ledd for kostnader settes til gjennomsnittet av summen for hver av de siste fem årenes kostnader for verket som nevnt i 18 3 tredje ledd a nr. 1 og nr. 2, eller de færre årene verket har vært omfattet av reglene i Fradraget for pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket fastsatt etter bestemmelsene i 18 3 for inntektsår til og med 2006 og deretter kraftverkets andel fastsatt etter 18 3 sjette ledd annet punktum, settes til gjennomsnittet av summen av slik skatt for verket for hver av de siste fem årene, eller de færre årene verket har vært omfattet av reglene om beregning av slik inntekt. Kostnader og grunnrenteskatt fra de foregående årene justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret. V Ny skal lyde: Skatteplikt for gevinst på eiendeler mv. ved utflytting av SE-selskap og SCE-selskap Gevinst og tap på eiendel som SE-selskap og SCE-selskap eier på det tidspunkt skatteplikten til riket opphører etter 2 2 første ledd eller da selskapet skal anses som hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale, er skattepliktig eller fradragsberettiget som om eiendelen var realisert siste dag før dette tidspunktet. Tilsvarende skal gevinst og tap på forpliktelse som selskapet har, være skattepliktig eller fradragsberettiget som om gevinsten eller

18 14. des. Lov nr tapet var realisert siste dag før skatteplikten til riket opphører som nevnt. Ved gevinst- og tapsberegningen fastsettes utgangsverdien til markedsverdien på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted. Ny skal lyde: Gevinst og tap på eiendeler og forpliktelser ved utflytting av SE-selskap og SCE-selskap Gevinst og tap på eiendel og forpliktelse som nevnt i tas til inntekt eller fradras siste dag før skatteplikten til riket opphører etter 2 2 første ledd eller da selskapet skal anses som hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale. V 8 11 første ledd bokstav g og ny bokstav h skal lyde: g. aksjer i selskap som nevnt i 8 10, som kun eier eiendeler som nevnt under a f, og aksjer i selskap som nevnt i denne bokstav, h. driftsmidler i virksomhet som nevnt i 8 13 første ledd a og b, unntatt driftsmidler som nevnt i h og i og annen fast eiendom første og annet ledd skal lyde: (1) Selskap innenfor ordningen kan ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide skip eller flyttbare innretninger som nevnt i 8 11 første ledd a og b. Departementet kan likevel gi forskrift om at selskap innenfor ordningen kan drive virksomhet i form av: a. strategisk og kommersiell ledelse av egne og innleide fartøyer, samt fartøyer i konsernforbundet selskap som lignes etter bestemmelsene i 8 10 til 8 20 og poolsamarbeid som nevnt i 8 11 første ledd d b. annen virksomhet med nær tilknytning til sjøtransportvirksomheten som drives av det aktuelle selskapet eller konsernforbundet selskap som lignes etter bestemmelsene i 8 10 til (2) Arbeidsinnsats i selskap innenfor ordningen kan bare gjelde virksomhet som nevnt i første ledd tredje og fjerde ledd samt nye femte til sjuende ledd skal lyde: (3) Ved inntreden skal det foretas et inntektsoppgjør. Utgangsverdien ved dette inntektsoppgjøret settes til summen av kostpris for selskapets finansielle eiendeler og aksjer i selskaper som nevnt i 8 11 første ledd d og g som er fritatt fra beskatning ved realisasjon etter 2 38, skattemessig verdi av øvrige finansaktiva, og markedsverdien av selskapets øvrige eiendeler, fratrukket skattemessig verdi av gjeld. nngangsverdien settes lik selskapets totale egenkapital, korrigert for egenkapitalandelen av netto midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, herunder fremførbart underskudd. Underskudd kan ikke fremføres til fradrag i senere finansinntekt i selskapet. (4) Ved salg av andel i selskap som nevnt i og 10 60, som omfattes av 2 38, til selskap som lignes etter bestemmelsene i 8 10 til 8 20 fra selskap med direkte eller indirekte eierinteresser i det kjøpende selskapet, skal det foretas et inntektsoppgjør slik at en positiv differanse mellom skattemessig verdi og markedsverdi for andelen på salgstidspunktet kommer til beskatning i det kjøpende selskapet. Tilsvarende gjelder når salget skjer fra selskap som slikt selskap har direkte eller indirekte eierinteresser i. nntektsoppgjør etter dette ledd skal ikke foretas ved salg fra selskap som lignes etter bestemmelsene i 8 10 til (5) nntekt etter tredje ledd skal også fastsettes når et fartøy overføres til et selskap innenfor ordningen etter reglene i Det samme gjelder når fartøy er kommet inn i ordningen ved overføring av andel eller aksje i selskap som nevnt i og nntekten skal skattlegges i det mottakende selskapet i transaksjonsåret. (6) Gevinst beregnet etter reglene i de tre foregående ledd føres på gevinst- og tapskonto. (7) Departementet kan gi forskrift om beregning av markedsverdier etter tredje til femte ledd, herunder pålegge selskapene plikt til å fremlegge dokumentasjon av markedsverdi med overskrift skal lyde: Fastsettelse av skattepliktig inntekt for selskap innenfor ordningen (1) Selskap innenfor ordningen er fritatt for skatteplikt på alminnelig inntekt med de unntak som følger av annet til åttende ledd. (2) Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer, gevinster som følge av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter er skattepliktige, med mindre skattefritak følger av Tilsvarende kostnader og tap er fradragsberettiget. Skatteplikten eller fradragsretten gjelder likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i 8 11 første ledd d g. (3) En andel av gevinster som følge av kurssvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital er skattepliktig. En tilsvarende andel kostnader og tap som følge av kurssvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta er fradragsberettiget. Ved beregningen skal eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. (4) Det gis kun fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning.

19 14. des. Lov nr (5) Underskudd fastsatt etter reglene i annet til fjerde ledd kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter 8 14 tredje til femte ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt etter annet til fjerde ledd og sjuende ledd etter reglene i (6) Bestemmelsen i om fradragsbegrensning kommer ikke til anvendelse ved fastsettelse av inntekt som nevnt i annet ledd første punktum for kommandittister og stille deltakere innenfor ordningen. (7) Dersom selskap som nevnt i 8 10 har en egenkapitalandel som utgjør mer enn 70 prosent av summen av gjeld og egenkapital i henhold til balansen ved det regnskapsmessige årsoppgjør, skal den delen av egenkapitalen som overstiger 70 prosent, multiplisert med en normrente, anses som skattepliktig inntekt etter annet ledd første punktum. Eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Aksjer i selskap som nevnt i 8 11 første ledd g skal ikke medtas som en del av selskapets balanseførte kapital ved beregningen foran. Ved verdsettelsen av eierselskapets andeler og aksjer i selskaper som omfattes av 8 11 første ledd e og f som er ført etter egenkapitalmetoden, skal det ikke tas hensyn til slike selskapers balanseførte gjeld. Hvor andeler eller aksjer som nevnt i foregående punktum er ført etter kostmetoden, er det den forholdsmessige andel av dette selskapets balanseførte kapital som skal legges til grunn for beregningen i eierselskapet. Departementet fastsetter normrente i forskrift. (8) Selskap som utarbeider selskapsregnskap etter regnskapsloven 3 9 tredje eller fjerde ledd skal korrigere for elementer i fond for urealiserte gevinster etter aksjeloven 3 3 a eller allmennaksjeloven 3 3 a, i følgende tilfeller: a) ved beregning av forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital etter bestemmelsene i tredje ledd første og annet punktum b) ved beregning av maksimalt rentefradrag etter fjerde ledd c) ved beregning av inntektstillegg etter sjuende ledd første punktum. Ved beregningene som nevnt i bokstav a og b skal det bare korrigeres for elementer i fond for urealiserte gevinster som knytter seg til eiendeler. Ved beregningen som nevnt i bokstav c skal det ikke korrigeres for elementer i fond for urealiserte gevinster som knytter seg til eiendeler som ikke medtas som en del av selskapets balanseførte kapital. (9) Selskap som ikke har ført foreslått utbytte etter aksjeloven 8 2 eller allmennaksjeloven 8 2 som gjeld i regnskapet, skal medregne foreslått utbytte som gjeld ved beregning av inntektstillegg etter sjuende ledd første punktum. (10) Departementet kan gi overgangsbestemmelser til bestemmelsene i 8 15 tredje ledd om skatteplikt for valutagevinst og om fradragsrett for valutatap, herunder gi bestemmelser om at kurssvingninger på valuta før 1. januar 2000 ikke får innvirkning på beregningen av gevinst eller tap ved skattleggingen. (11) Departementet kan gi overgangsregler til bestemmelsene i tredje ledd om skattemessig behandling av gevinster og tap på langsiktige valutaposter omfattet av skatteloven 14 5 femte ledd som er påløpt men ikke realisert per 1. januar første ledd bokstav c oppheves annet ledd skal lyde: (2) Bestemmelsene i 8 14 tredje ledd annet punktum legges til grunn ved fastsettelse av skattemessige verdier etter uttreden fra ordningen. tilfeller der det oppstår en forskjell mellom virkelig verdi og andel skattemessig verdi i selskap som nevnt i 10 40, skal forskjellen føres på en egen konto som kan avregnes i fremtidig andel av overskudd eller underskudd fra samme selskap som skyldes forskjellen. Det samme gjelder aksjer i selskap som nevnt i som omfattes av For aksjer i selskap som nevnt i som ikke omfattes av 2 38, skal regulering av kostpris ved senere realisasjon av aksjen som nevnt i første ledd bare omfatte deltakerens eiertid etter uttreden. Departementet kan gi forskrift om beregning av markedsverdier etter annet punktum, herunder pålegge selskapene å fremlegge dokumentasjon av markedsverdi første og annet ledd skal lyde: (1) Selskaper innenfor ordningen kan yte og motta konsernbidrag forutsatt at vilkårene for å yte og motta konsernbidrag etter 10 4 er oppfylt. Konsernbidrag hvor yter eller mottaker er innenfor ordningen skal ikke være fradragsberettiget for yter eller skattepliktig for mottaker. (2) Konsernbidrag avgitt til selskap som har trådt ut av ordningen er ikke skattepliktig inntekt for mottaker og ikke fradragsberettiget for giver i uttredelsesåret og de to påfølgende årene tredje ledd oppheves nye åttende og niende ledd skal lyde: (8) Positiv netto differanse mellom markedsverdi som er lagt til grunn ved inntredenbeskatning etter skatteloven 8 14 og regnskapsmessig verdi for driftsmiddel, andel i deltakerlignet selskap og aksje i NOKUS-selskap skal anses som midlertidig forskjell etter annet ledd, uten reduksjon for beregnet skatteforpliktelse som knytter seg til differansen. Differansen etter første punktum reduseres forholdsmessig med en andel som tilsvarer den andel av gevinsten ved inntreden som er tatt til beskatning.

20 14. des. Lov nr (9) For selskap som lignes etter bestemmelsene i 8 10 til 8 20 skal avgitt konsernbidrag i sin helhet behandles som utdeling etter tredje ledd. V 2 36 nytt femte, sjette og syvende ledd skal lyde: (5) Fritatt for skatt på formue er forskningsstiftelse som mottar basisbevilgning fra staten, jf. Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Fritaket omfatter formuesskatt på eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det fritatte skattebeløpet etter forrige punktum skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets ikke-økonomiske aktiviteter. (6) Stiftelse som eier aksjer i forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning, jf. femte ledd, er fritatt for formuesskatt på aksjer i forskningsinstituttet. Fritaket er begrenset til et beløp som svarer til en beregnet formuesskatt på eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter. Fritaket er betinget av at et beløp tilsvarende det fritatte skattebeløpet etter forrige punktum overføres fra stiftelsen til forskningsinstituttet og anvendes i instituttets ikke-økonomiske aktiviteter. (7) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i femte og sjette ledd tredje ledd bokstav a skal lyde: a) inntekt eller tap på eierandel i selskap mv. som er hjemmehørende i lavskatteland, jf , og som på tilsvarende vilkår som fastsatt i bokstav b ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, og finansielt instrument med slik eierandel som underliggende objekt, 2 38 femte ledd skal lyde: (5) Første ledd fritar for skatteplikt etter bare dersom skattyter er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet i et EØS-land på tilsvarende vilkår som fastsatt i bokstav b skal lyde: Aksje, grunnfondsbevis og andel i verdipapirfond (1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til kursverdien 1. januar i ligningsåret. (2) kke-børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende. (3) kke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi. (4) Departementet kan a) gi forskrift om beregning av aksjeverdien i annet ledd, og om dokumentasjonskrav etter tredje ledd, b) fastsette skjema til bruk ved beregningen, c) ved forskrift bestemme at ikke-børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, verdsettes som bestemt i første ledd, d) ved forskrift gi bestemmelser om samordning av verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper mellom forskjellige likningskontorer og skattefogdkontorer. (5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi. (6) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret første ledd første punktum skal lyde: For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs første ledd ny bokstav n skal lyde: n. fordel ved statsministerens privatbruk av statens statsministerbolig. Fritaket gjelder bare så lenge statsministeren med sin husstand disponerer egen, privat bolig i tillegg, og ikke har skattepliktig utleieinntekt av denne etter 7 2 første ledd. Er fritaksvilkårene ikke oppfylt, fastsetter Skattedirektoratet verdien av privatbruken annet ledd fjerde punktum skal lyde: Fradrag kan enten gis med inntil kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn fjerde ledd annet punktum skal lyde: Fradrag kan samlet gis med inntil kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året. 7 2 første ledd bokstav c skal lyde: hele eller en større del av boligen leies ut for inntil kroner i inntektsåret.

21 14. des. Lov nr nytt siste punktum skal lyde: Ved utleie mindre enn halve inntektsåret gis det ikke fradrag for vedlikeholdskostnader. 8 1 femte ledd første punktum skal lyde: (5) Ved fastsettelsen av årets positive, alminnelige inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekt fra slik virksomhet, gis produsenten et jordbruksfradrag på inntil kroner per driftsenhet per år. 8 1 femte ledd tredje punktum skal lyde: For inntekt over kroner gis i tillegg et fradrag på 32 prosent av inntekten opp til samlet fradrag på kroner. 8 1 syvende ledd skal lyde: (7) Ved fastsettelsen av årets positive, næringsinntekt fra skiferproduksjon i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, gis produsenten et inntektsfradrag på inntil kroner per år. For inntekt over kroner gis i tillegg et fradrag på 32 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på kroner. Fradraget kan bare kreves av skiferdriver som har drevet virksomhet over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig. Ektefeller kan til sammen ikke kreve mer enn ett fradrag. Dersom fordelen av fradraget sammen med fordel av eventuell annen støtte etter EØS-reglene om bagatellmessig støtte overstiger kroner, skal fradraget reduseres slik at den samlede støtten ikke overskrider kroner. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd. 8 1 åttende ledd skal lyde: (8) Fradrag etter 8 1 femte, sjette eller syvende ledd kan til sammen ikke overskride kroner første ledd første punktum skal lyde: Personlig skattyter som har alminnelig skatteplikt til Norge for mottatt utbytte, gis fradrag for skjerming i fastsatt alminnelig inntekt første ledd skal lyde: (1) Gevinst ved realisasjon av aksje regnes som skattepliktig inntekt, jf. 5 20, 5 30 og kapittel 9. Ubenyttet skjerming, jf , kan føres til fradrag i fastsatt alminnelig inntekt. Fradraget kan ikke være større enn gevinsten ved realisasjon av aksjen nytt fjerde ledd skal lyde: For enkeltpersonforetak beregnes ikke personinntekt av gevinst ved realisasjon av tomt fra alminnelig jordbruk eller skogbruk, når gevinsten ikke overstiger kroner i inntektsåret. Dette omfatter gevinst som går inn under 9 3 åttende ledd bokstav a, eller samme ledd bokstav d for så vidt gjelder vederlag bestemt av tomteverdi nytt femte og sjette ledd skal lyde: (5) For driftsmiddel tilhørende skattytere som er skattepliktige til riket etter skatteloven 2 1 eller 2 2, eller som anses hjemmehørende i en annen EØS-stat etter skatteavtale, gjelder bestemmelsene i til og med følgende unntak: a. nntaksverdi etter første ledd beregnes ut fra eierens anskaffelsesverdi og maksimale saldoavskrivninger etter bestemmelsene i over skattyters eiertid frem til 1. januar i inntaksåret. b. Avskrivning etter inntak i norsk beskatningsområde beregnes etter bestemmelsene i til Avskrivning beregnes forholdsmessig for den del av inntaks- og uttaksår som driftsmidlet er i norsk beskatningsområde. c. kke-varige og ubetydelig driftsmidler, jf annet ledd, kan bare fradragsføres i anskaffelsesåret. (6) Bestemmelsene i og gjelder ikke for driftsmiddel tilhørende skattytere som er skattepliktige til riket etter skatteloven 2 1 eller 2 2, eller som anses hjemmehørende i en annen EØS-stat etter skatteavtale skal lyde: Opphavsmann til åndsverk (herunder patentert oppfinnelse) kan, når personinntekten i det sist forløpne året i vesentlig grad overstiger personinntekten i de to forutgående årene, kreve å få den samlede personinntekten for disse tre årene fordelt med like stort beløp hvert år. Fordelingen av inntekt etter første punktum legges til grunn for beregning av toppskatt etter Stortingets årlige skattevedtak, for beregning av pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven 3 15, og for beregning av trygdeavgift etter folketrygdloven Endring av ligningen skal i tilfelle foretas for de to forutgående årene. Kravet må fremsettes innen den fristen som gjelder for innlevering av selvangivelsen første og annet ledd skal lyde: (1) Hvis alminnelig inntekt, fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter med tillegg etter tredje ledd, ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget, skal det ikke utlignes skatt eller trygdeavgift for skattyter som a) har rett til særfradrag etter 6 81 første og annet ledd og som ikke er mottakere av tidsbegrenset uførestønad,

22 14. des. Lov nr b) mottar overgangsstønad etter 15 7, 16 7 eller 17 6 i folketrygdloven, c) mottar pensjon etter 16 7 eller 17 5 i folketrygdloven, d) er fylt 64 år og mottar avtalefestet pensjon (AFP), eller e) er født i 1947 eller tidligere og som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av departementet, eller tilsvarende avtalefestet pensjon hvor dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part, eller i tariffavtale godkjent av departementet. Det samme gjelder tilsvarende avtalefestet pensjon i det kommunale tariffområdet. (2) Hvis alminnelig inntekt, fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter med tillegg etter tredje ledd, overstiger de fastsatte grensebeløpene, skal summen av a) inntektsskatt til kommunen, b) inntektsskatt til fylkeskommunen, c) fellesskatt til staten, d) trygdeavgift, ikke utgjøre mer enn 55 prosent av overstigende beløp. Ved anvendelsen av dette ledd tas det ikke hensyn til lovbestemte fradrag i skatt første ledd skal lyde: (1) Hvis skattyters samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80 prosent av alminnelig inntekt fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter 10 42, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over kroner kan likevel ikke nedsettes under 0,8 prosent av den overskytende formue annet ledd ny bokstav c skal lyde: c) Driftsstøtte til produksjon av ny vannkraft tillegges brutto salgsinntekter tiende ledd skal lyde: (10) Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under kva, fastsettes ikke grunnrenteinntekt. V 5 12 nytt syvende ledd skal lyde: Departementet gir forskrift om verdsettelsen av fordelen ved fri eller rimelig bolig på tjenestested i utlandet og utfyllende regler om avgrensning av skatteplikten. V 6 46 nytt femte ledd skal lyde: Fradrag etter første, annet og fjerde ledd gis bare hvis arbeidsgiver har avtale med det selskapet mv. der pensjonsordningen er tegnet, om at dette ukrevet innberetter opplysninger om utbetalinger fra pensjonsordningen til ligningsmyndighetene i henhold til ligningsloven. X Endringen under trer i kraft straks. Endringene under trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret Endringene under trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret Endringene under V trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007 for selskaper som opphører å være skattemessig hjemmehørende i riket etter skatteloven 2 2 eller skatteavtale med annen stat etter 4. oktober Endringene under V trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007, likevel slik at for selskaper som trer ut av ordningen 1. januar 2007, skal 8 17 gjelde slik den gjaldt for inntektsåret 2006, og slik at inntektsoppgjør etter 8 14 fjerde ledd skal foretas ved salg av andel fra og med 5. oktober Endringene under V trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret Endringen under V trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008, men likevel slik at det frem til utgangen av inntektsåret 2010 bare skal fastsettes fordel for skattytere som sendes ut til eller tildeles nytt tjenestested i utlandet etter 31. desember Endringen under V trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. X Ved ikrafttredelse av endringene under V 8 14, 8 15 og 8 17 gjelder følgende overgangsregler: (1) For selskaper som er lignet etter den særskilte beskatningsordningen i henhold til skatteloven 8 10 til 8 20 for inntektsåret 2006, og som for inntektsåret 2007 fortsatt skal lignes etter den særskilte beskatningsordningen, skal det foretas et inntektsoppgjør per 1. januar Utgangsverdien ved dette inntektsoppgjøret fastsettes til summen av kostpris for selskapets finansielle eiendeler og aksjer i selskaper som nevnt i 8 11 første ledd d og g som ville vært fritatt fra beskatning ved realisasjon etter 2 38, skattemessig verdi av øvrige finansaktiva, og

23 14. des. Lov nr regnskapsmessig verdi per 31. desember 2006 av selskapets øvrige eiendeler, fratrukket skattemessig verdi av gjeld. nngangsverdien fastsettes til saldoen på kontoen for tilbakeholdt skattlagt inntekt i selskapet ved uttredelsesårets begynnelse, tillagt tidligere innbetalt aksjekapital og overkurs. Departementet kan gi forskrift om justering av regnskapsmessige verdier etter annet punktum. (2) Minst to tredjedeler av gevinst beregnet etter første ledd skal føres på en egen oppgjørskonto, som skal inntektsføres med minst 10 prosent per år, fra og med inntektsåret (3) nntil en tredjedel av skattebeløp knyttet til gevinst beregnet etter første ledd kan avsettes på fond for miljøtiltak mv. Gevinst knyttet til skattebeløp som ikke avsettes på fond for miljøtiltak mv. skal føres på oppgjørskontoen etter annet ledd. Departementet kan gi forskrift om hva midler på fond for miljøtiltak mv. kan brukes til, om frist for når avsetningen må være anvendt til formålet, og om beskatning når midlene på fondet ikke er anvendt som forutsatt ved fristens utløp. (4) Tap beregnet etter første ledd kan fremføres til fradrag i fremtidig finansinntekt i den utstrekning tapet ligger innenfor fremførbart finansunderskudd per 31. desember (5) Gevinst som er betinget skattefri etter tredje ledd skal anses som midlertidig forskjell etter skatteloven 10 5 annet ledd. Det skal gjøres fradrag for bokført utsatt skatteforpliktelse knyttet til inntekten. (6) Ved uttreden av rederiskatteordningen skal eventuell gjenstående ubeskattet gevinst etter annet og tredje ledd tas til inntekt i uttredelsesåret. (7) For selskap som har gjenstående ubeskattet gevinst etter annet eller tredje ledd, kan inntektsføring etter skatteloven 10 5 annet ledd unnlates innenfor et beløp lik samlet netto regnskapsmessig resultat før skatt for inntektsårene fra og med Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om beregningen av samlet netto regnskapsmessig resultat før skatt etter foregående punktum. (8) For selskaper som ikke er lignet etter den særskilte beskatningsordningen i henhold til skatteloven 8 10 til 8 20 for inntektsåret 2006, og som trer inn i ordningen med virkning fra inntektsåret 2007 eller 2008, skal det ved inntektsoppgjøret etter skatteloven 8 14 tredje ledd legges til grunn regnskapsmessige verdier for driftsmidler og andeler i selskaper som nevnt i og Gevinster ved salg av driftsmidler og andeler i selskaper som nevnt i og 10 60, herunder salg av driftsmidler fra underliggende selskap som nevnt i skatteloven og 10 60, skal være skattepliktige ved realisasjon innen 3 år etter inntreden. Det samme gjelder urealisert gevinst på driftsmidler og andeler i selskaper som nevnt i skatteloven og ved uttreden av rederiskatteordningen innen 3 år. Ved gevinstberegningen skal den verdien som er lagt til grunn ved inntredenbeskatningen utgjøre inngangsverdien. Departementet kan gi forskrift om justering av regnskapsmessige verdier etter første punktum. Departementet kan også gi nærmere regler om beskatning ved realisasjon eller uttreden etter annet og tredje punktum. (9) Underskudd fastsatt etter reglene i skatteloven 8 15 annet til fjerde ledd kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter annet, tredje og åttende ledd. X Ved ikrafttredelse av endringene under V 18 3 tiende ledd gjelder følgende overgangsregler: (1) For kraftverk med generatorer som 1. januar 2008 har en samlet påstemplet merkeytelse mellom kva og kva som er satt i drift før 1. januar 2008, kan det kreves fastsatt grunnrenteinntekt for de forutgående inntektsår kraftverket har vært i drift. Reglene i skatteloven 18 3 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer. Negativ grunnrenteinntekt til fremføring pr. 1. januar 2004, inngår i beregning av grunnrenteinntekt for senere driftsår etter foregående punktum og tilordnes eier av kraftverket pr. 1. januar Negativ grunnrenteinntekt til fremføring pr. 1. januar 2008 fastsatt etter denne overgangsregel, kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt etter skatteloven 18 3 fjerde ledd fra og med inntektsåret (2) Beregning av grunnrenteinntekt med krav om fastsetting etter denne overgangsregel må fremsettes innen selvangivelsesfristen for inntektsåret (3) Departementet kan gi nærmere regler om utfylling og gjennomføring av denne overgangsregel i forskrift. 14. des. Lov nr Lov om endringer i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Ot.prp.nr.1 ( ), nnst.o.nr.1 ( ) og Besl.O.nr.15 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 6. desember Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. gjøres følgende endringer:

24 14. des. Lov nr annet ledd skal lyde: Det ytes ikke kompensasjon: 1. Når det foreligger fradrag for inngående merverdiavgift etter bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kapittel V. 2. For merverdiavgift på anskaffelser som nevnt i merverdiavgiftsloven 22 første ledd. 3. For merverdiavgift på anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie. 4. Når virksomheter som nevnt i 2 første ledd bokstav a og b driver økonomisk aktivitet og denne aktiviteten kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget. 10 skal lyde: Foreldelsesfristen for krav om kompensasjon er sammenfallende, jf. 6 tredje ledd, med fristen for å sende inn oppgave for sjette periode påfølgende år. For virksomheter som nevnt i 2 bokstav a er foreldelsesfristen sammenfallende med fristen for å sende inn oppgave for neste periode. Foreldelsesfristen etter første og annet ledd begynner å løpe den datoen kompensasjonsbeløpet er eller skulle ha vært registrert i regnskapssystemet etter bestemmelsene i 6 fjerde ledd. Foreldelse avbrytes kun ved innsendelse av kompensasjonsoppgave etter bestemmelsene i denne lov. 15 fjerde ledd skal lyde: For utbetaling av kompensasjon etter 9 skal rentesatsen tilsvare satsen fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 3 første ledd første punktum. For tilbakebetaling av for mye utbetalt kompensasjon etter 11 skal rentesatsen tilsvare den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar det aktuelle året tillagt ett prosentpoeng. Endringene under trer i kraft 1. januar des. Lov nr Lov om endringer i lov 10. desember 2004 nr. 77 om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. Ot.prp.nr.1 ( ), nnst.o.nr.1 ( ) og Besl.O.nr.16 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 6. desember Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl lov 10. desember 2004 nr. 77 om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. gjøres følgende endringer: XX. Overgangsregler. Avvikling av reglene om beregnet personinntekt for aksjonærer: Nytt annet ledd skal lyde: (2) Skattyter kan kreve at det ikke skal beregnes personinntekt av inntekter fra annet selskap enn aksjeselskap og allmennaksjeselskap, hvor aksjeeie gir grunnlag for identifikasjon etter skatteloven annet ledd, slik denne lød frem til 1. januar Krav om endring av ligning må fremsettes innen utløpet av Under XX. Overgangsregler. Fastsettelse av aksjens skjermingsgrunnlag og inngangsverdi: Annet ledd skal lyde: (2) Skattyter kan kreve at utbytte som er utdelt til annen aksjonær, og som er kommet til fradrag ved RSK-reguleringen på skattyters hånd, skal legges til ved fastsettelsen av aksjens skjermingsgrunnlag og inngangsverdi. Fristen for å fremsette krav etter denne bestemmelse er 30. april Nåværende annet til femte ledd blir tredje til sjette ledd. Under XX. Overgangsregler. Ved ikrafttredelsen av endringen under XV gjelder følgende overgangsregel: Nytt annet ledd skal lyde: Ved endring av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets ligning for inntektsåret 2005 eller tidligere, der endringen medfører at aksjonærens skattepliktige utbytte endres, kan aksjonæren kreve at aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag oppreguleres med virkning fra 1. januar det året endringsvedtaket treffes. Oppregulering etter

25 14. des. Lov nr denne bestemmelsen kan kun kreves av aksjonærer som har eid aksjen i hele perioden fra og med 1. januar i selskapets ligningsår, til og med 1. januar det året ligningen ble endret. Ved oppregulering av inngangsverdien skal det tas hensyn til samtlige endringer i endringsvedtaket. Endringene under trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret Endringen under trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret des. Lov nr Lov om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) Ot.prp.nr.1 ( ), nnst.o.nr.1 ( ) og Besl.O.nr.17 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 6. desember Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer: Ny 5 13a skal lyde: 5 13a. Bokføringspålegg Skattekontoret kan pålegge arbeidsgivere og andre som etter loven har plikt til å foreta forskuddstrekk eller utleggstrekk, å oppfylle sin plikt til å innrette bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt i, eller i medhold av lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring. Bokføringspålegg rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon og sendes hvert medlem. Det skal fastsettes en frist for oppfyllelse. Fristen skal være minimum fire uker og ikke lengre enn ett år første ledd skal lyde: (1) Den som får bokføringspålegg etter 5 13a eller pålegg om å gi opplysninger etter 5 14, kan klage over pålegget dersom vedkommende mener at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget skal lyde: Tvangsmulkt (1) Skattedirektoratet og skattekontoret kan ilegge den som ikke har etterkommet plikten til å gi opplysninger etter 5 14 en daglig løpende tvangsmulkt frem til oppfyllelse skjer. (2) Skattekontoret kan ilegge den som ikke har etterkommet bokføringspålegg etter 5 13a innen den fastsatte fristen en daglig løpende tvangsmulkt frem til utbedring skjer. Tvangsmulkten skal normalt utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr 1 annet ledd. særlige tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men oppad begrenset til 10 rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige en million kroner. (3) Vedtak om tvangsmulkt rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon, og sendes hvert medlem i rekommandert brev. Tvangsmulkten kan inndrives så vel hos medlemmene av styret som hos selskapet, samvirkeforetaket, foreningen, innretningen eller organisasjonen. (4) Vedtak om tvangsmulkt etter første og annet ledd kan påklages til Skattedirektoratet innen 3 uker. (5) Mulkten tilfaller statskassen. Overskriften i skal lyde: Skatte- og avgiftskrav ved vedtak om endring mv. og egenretting første ledd skal lyde: (1) Når det er betalt for mye skatt eller avgift og når det ellers oppstår tilgodebeløp, skal beløpet og renter etter 11 4 utbetales til den skatte- eller avgiftspliktige så snart som mulig, og senest tre uker etter at vedtaket som medførte tilbakebetaling ble truffet, når ikke annet er bestemt i lov eller forskrift. Utbetalingen skal også omfatte renter som er betalt av refusjonsbeløpet. Renter som er påløpt, men ikke betalt, bortfaller nytt annet ledd skal lyde: (2) For tilgodebeløp som oppstår ved egenretting av tidligere levert oppgave regnes fristen fra skatte- og avgiftsmyndighetene har godkjent beløpet til utbetaling annet ledd blir tredje ledd.

26 14. des. Lov nr fjerde ledd skal lyde: (4) Krav på utbetaling av merverdiavgift til registrerte næringsdrivende etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 24 regnes fristen fra omsetningsoppgaven er mottatt av avgiftsmyndigheten. Overskriften i 11 2 skal lyde: Renter ved vedtak om endring, egenretting, arveavgift betalt etter forfall mv første og annet ledd skal lyde: (1) Det skal beregnes rente av økning i skatt og avgift som fastsettes ved vedtak om endring mv. eller som skyldes at den skatte- og avgiftspliktige selv endrer en tidligere levert oppgave. Det skal ikke beregnes rente ved summarisk endring etter ligningsloven 9 9. (2) Renten er beregnet fra forfallstidspunktet for kravene etter 10 1 til 10 41, fram til det treffes vedtak om endring mv. eller ny endret oppgave kom fram til skatte- og avgiftsmyndighetene, med de unntak som følger av tredje til syvende ledd femte ledd skal lyde: (5) Av for meget utbetalt avgift i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 24 og 26 a fjerde ledd, beregnes renten fra beløpet ble utbetalt og fram til det treffes vedtak om endring mv. eller melding om egenretting av tidligere levert oppgave kom fram til skatte- og avgiftsmyndighetene syvende ledd skal lyde: (7) Er det foretatt innbetalinger til dekning av skatte- og avgiftskravet før det er truffet vedtak om endring mv. eller før melding om egenretting av tidligere levert oppgave er kommet fram til skatte- og avgiftsmyndighetene, beregnes renten fram til betalingstidspunktet. Overskriften i 11 3 skal lyde: Rentegodtgjørelse ved forsinket utbetaling 11 3 første ledd skal lyde: (1) Ved utbetaling av skatt eller avgift senere enn forfallstidspunktet i 10 60, skal det ytes rentegodtgjørelse for tiden fra forfallstidspunktet fram til utbetaling skjer. Overskriften i 11 4 skal lyde: Rentegodtgjørelse ved utbetaling etter vedtak om endring mv. og egenretting 11 4 første ledd skal lyde: (1) Ved utbetaling av for mye betalt skatt eller avgift som følge av vedtak om endring mv. eller ved egenretting av tidligere levert oppgave, skal det ytes rentegodtgjørelse fra betaling fant sted fram til forfallstidspunktet i tredje ledd skal lyde: (3) Ved utbetaling av merverdiavgift som tidligere ikke er innbetalt, ytes renter fra tre uker etter fristen for innlevering av oppgave for vedkommende termin, jf. lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 31, 31a, 33 og tredje ledd blir fjerde ledd og skal lyde: (4) Ved utbetaling i andre tilfeller enn omhandlet i første ledd kan det ytes rentegodtgjørelse når særlige forhold tilsier det. Departementet kan i forskrift bestemme at rentegodtgjørelse skal ytes i andre tilfeller selv om det ikke foreligger særlige forhold tredje ledd tredje og fjerde punktum skal lyde: Det skal være ett skatteutvalg for hvert skattekontor. Departementet kan gi forskrift om oppnevning og organisering av skatteutvalgene skal lyde: (1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft loven til forskjellig tid for krav som nevnt i 1 1 annet og tredje ledd. Kongen kan videre sette i kraft de enkelte deler av 19 3 til forskjellig tid. (2) Lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) oppheves fra den tid Kongen bestemmer skal lyde: Departementet kan gi overgangsbestemmelser nr. 8 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift første avsnitt skal lyde: 24 tredje ledd oppheves nr. 8 annet avsnitt skal lyde:

27 14. des. Lov nr a fjerde ledd skal lyde: Dersom det i strid med første ledd er refundert avgift eller avgift er utbetalt med et for stort beløp, kan det uriktig refunderte beløp kreves tilbakebetalt nr. 8 tredje avsnitt skal lyde: 27 annet ledd tredje punktum, 34 til 38, 59 og 59 a oppheves. Nåværende 19 3 annet til syvende avsnitt blir fjerde til niende avsnitt nr. 11 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltningen (ligningsloven) gjøres følgende endringer: 11 1 nr. 1 annet punktum skal lyde: Tilsvarende gjelder avgjørelse om fastsetting av inntekt og formue fra selskapet, etter krav fra selskap med deltakere som skattlegges etter skatteloven til 10 48, avgjørelser som nevnt i ligningsloven 10 6 og 10 8 etter krav fra den oppgavepliktige og avgjørelser som nevnt i nr. 2 skal lyde: Søksmålet anlegges etter vernetingsreglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partstilling utøves av skattekontoret der det angrepne forvaltningsvedtak er truffet. Har Riksskattenemnda truffet vedtaket, utøves partsstillingen av Skattedirektoratet nr. 4 nytt tredje punktum skal lyde: Når endringssak er gjennomført etter 3 11 nr. 4, jf. 8 3 nr. 5, regnes søksmålsfristen fra nytt skatteoppgjør ble sendt skattyteren. Nåværende tredje og fjerde punktum blir fjerde og femte punktum. Endringene under trer i kraft straks Departementet kan gi overgangsbestemmelser. 14. des. Lov nr Lov om endringer i lov 15. desember 2006 nr. 73 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift Ot.prp.nr.1 ( ), nnst.o.nr.1 ( ) og Besl.O.nr.18 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 6. desember Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl lov 15. desember 2006 nr. 73 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer: 56 første ledd første punktum skal lyde: Forhøyelse etter 54 og fastsettelse etter 55 kan endres av skattekontoret og Skattedirektoratet. 61 første ledd skal lyde: Søksmål mot staten anlegges etter vernetingsreglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partsstilling utøves av det skattekontoret som har truffet vedtak i første instans. Departementet kan gi instruks om utøvelsen av statens partsstilling generelt og i enkeltsaker. Departementet kan i enkeltsak eller i grupper av saker overta utøvelsen av partsstillingen eller overføre den til annen avgiftsmyndighet. Endringene under trer i kraft straks. Departementet kan gi overgangsbestemmelser. 14. des. Lov nr Lov om endringer i lov 15. desember 2006 nr. 77 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning Ot.prp.nr.1 ( ), nnst.o.nr.1 ( ) og Besl.O.nr.19 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 6. desember Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl lov 15. desember 2006 nr. 77 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres følgende endringer:

28 14. des. Lov nr nr. 3, 5, 6 og 7 oppheves nr. 1 første punktum oppheves nr. 2 oppheves. Endringene under trer i kraft straks. 14. des. Lov nr Lov om endringer i lov 15. desember 2006 nr. 85 om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav Ot.prp.nr.1 ( ), nnst.o.nr.1 ( ) og Besl.O.nr.20 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 6. desember Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl lov 15. desember 2006 nr. 85 om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer: 5 16 første ledd oppheves første ledd tredje punktum skal lyde: Søksmål i saker hvor skattekontoret er innkrevingsmyndighet, skal anlegges etter vernetingsreglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Endringene under trer i kraft straks. 14. des. Lov nr Lov om endringer i lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak 164 om endringer i andre lover Ot.prp.nr.1 ( ), nnst.o.nr.1 ( ) og Besl.O.nr.21 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 6. desember Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak 164 om endringer i andre lover gjøres følgende endringer: 1. Endring i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 52 annet ledd oppheves. 2. Endring i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 10 6 nr. 2 oppheves. 3. Endring i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) 5 16 annet ledd oppheves. Endringene under trer i kraft straks. 14. des. Lov nr Lov om endringer i opplæringslova Ot.prp.nr.2 ( ), nnst.o.nr.14 ( ) og Besl.O.nr.4 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 6. desember Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa blir det gjort følgende endringer: 13 2 skal lyde: Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernlova Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernlova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her. Fylkeskommunen der institusjonen ligg har rett til refusjon av utgifter til

29 14. des. Lov nr opplæringa frå fylkeskommunen der barnet eller den unge er busett på det tidspunktet det blir gjort vedtak om plassering, etter satsar fastsett av departementet. Ansvaret omfattar barn og unge i institusjonar i fylkeskommunen som den statlege regionale barnevernmyndigheita har ansvaret for etter barnevernlova 5 1, og barn og unge i private og kommunale institusjonar som er godkjende etter barnevernlova 5 8. Dersom opplæringa skjer i institusjonen, skal institusjonen sørgje for nødvendige lokale til formålet. Departementet gir forskrifter om refusjon av utgifter til opplæring av barn og unge frå andre fylkeskommunar. Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer. 14. des. Lov nr Lov om studentsamskipnader Ot.prp.nr.71 ( ), nnst.o.nr.11 ( ) og Besl.O.nr.3 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 6. desember Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl Følgende lov oppheves: Lov 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader. 1. Virkeområde Denne lov gjelder for studentsamskipnader, studenter og institusjoner som omfattes av universitets- og høyskoleloven. Departementet kan fastsette forskrift for studentsamskipnad for norske studenter i utlandet. den utstrekning forskrift ikke er fastsatt, kan slik studentsamskipnad velge å fravike bestemmelser i denne lov. 2. Virksomhetsform En studentsamskipnad er et eget rettssubjekt. Bare studentsamskipnaden er overfor kreditorene ansvarlig for sine forpliktelser. Styret plikter å melde studentsamskipnaden til Foretaksregisteret før den trer i virksomhet. Aksjeloven 2 20 første og annet ledd gjelder tilsvarende. Departementet beslutter om studentsamskipnader skal opprettes, legges ned eller slås sammen. 3. Studentsamskipnadens oppgaver og organisering En studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested. En studentsamskipnad skal tilby tjenester til studenter. begrenset omfang kan en studentsamskipnad også tilby tjenester til andre enn studenter. Denne aktiviteten skal holdes regnskapsmessig atskilt fra studentsamskipnadens øvrige virksomhet. nntekter fra denne aktiviteten skal dekke ekstraomkostningene aktiviteten innebærer, herunder en rimelig andel av felleskostnadene. Departementet kan fastsette nærmere regler i forskrift. Med student forstås i denne lov personer med studierett ved universitet eller høyskole, som betaler semesteravgift. Studentgrupper som departementet i forskrift etter 10 kan gi fritak fra krav om betaling av semesteravgift regnes også som studenter. For å utføre sin virksomhet kan en studentsamskipnad stifte eller delta i selskap. Eier en studentsamskipnad så mange aksjer eller andeler i et selskap at de representerer flertallet av stemmene i dette, anses studentsamskipnaden som morselskap og selskapet som datterselskap. Mor- og datterselskap utgjør til sammen et konsern, jf. selskapsloven Utdanningsinstitusjonens plikt til tilknytning til studentsamskipnad Alle institusjoner som omfattes av universitets- og høyskoleloven skal være tilknyttet en studentsamskipnad. Departementet avgjør hvilken studentsamskipnad den enkelte institusjon skal være tilknyttet. For institusjoner som er omfattet av universitets- og høyskoleloven før 1. august 2008, kan departementet gi fritak fra kravet om tilknytning til en studentsamskipnad, når institusjonen har andre tilfredsstillende velferdsordninger og hensynet til studentsamskipnadsstrukturen tilsier det. 5. Utdanningsinstitusjonens ansvar for studentenes velferd Utdanningsinstitusjonen har det overordnete ansvar for studentenes læringsmiljø. Utdanningsinstitusjonens ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnaden, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre det helhetlige læringsmiljø ved utdanningsinstitusjonen. Samskipnadsstyrets leder eller den styret gir fullmakt, kan møte med tale- og forslagsrett under utdanningsinstitusjonens behandling av saker som berører studentsamskipnadens arbeid. Utdanningsinstitusjonen har plikt til å stille egnede lokaler til rådighet for studentsamskipnaden («fri stasjon»). Utdanningsinstitusjonen kan også stille egnede lokaler til rådighet til studentrettede tiltak som drives i regi av andre enn studentsamskipnaden, dersom det vil komme studentsamskipnaden og studentvelferden på stedet til gode. Departementet fastsetter forskrift med nærmere regler om utdanningsinstitusjonenes ansvar for studentvelferden, om «fri stasjon» og om samarbeidet med studentsamskipnaden.

30 14. des. Lov nr Studentsamskipnadens ledelse styret En studentsamskipnad skal ha et styre, som er studentsamskipnadens øverste myndighet. Styret representerer studentsamskipnaden utad og har ansvaret for at studentsamskipnaden blir forvaltet tilfredsstillende. Studentene skal være representert i styret. Dersom de ønsker det, kan studentene velge å ha flertall av stemmene i styret. Utdanningsinstitusjonen skal være representert i styret. Dersom flere utdanningsinstitusjoner er tilknyttet samme studentsamskipnad, velges en eller flere felles representanter fra utdanningsinstitusjonene. Forvaltningsloven 6 første ledd bokstav e gjelder ikke for utdanningsinstitusjonens representanter i studentsamskipnadens styre når utdanningsinstitusjonens organer behandler saker som angår studentsamskipnaden. Aksjeloven 6 4 om de ansattes styrerepresentasjon gjelder tilsvarende for studentsamskipnader. Daglig leder i studentsamskipnaden er styrets sekretær og har tale- og forslagsrett i styret. Daglig leder kan ikke være medlem av styret. For styret og daglig leder i en studentsamskipnad gjelder reglene i aksjeloven 6 1 til 6 34 så langt de passer. Dersom de ordinære regler om styreansvar, konkurs osv. skulle tilsi at oppbud skal begjæres, er dette styrets og styremedlemmenes ansvar, jf. aksjeloven Departementet fastsetter nærmere regler om styret, styremedlemmer og om vedtekter for studentsamskipnaden i forskrift. 7. Regnskap m.v. Studentsamskipnaden har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Årsberetningens innhold kan begrenses til opplysninger som nevnt i regnskapsloven 3 3 andre ledd og femte til syvende ledd. Årsregnskapet og årsmeldingen skal sendes de organer som velger eller oppnevner styrets medlemmer samt Riksrevisjonen og departementet. 8. Revisjon m.v. Revisor velges av styret. Valg av revisor krever godkjenning av departementet. Om revisors kvalifikasjoner og habilitet gjelder revisorloven 2 1, 2 2 og 4 1 til 4 7. Departementet kan gi revisor pålegg og instrukser med hensyn til revisjonen, men disse må ikke medføre innskrenkning av vedkommendes rettigheter eller plikter etter lov eller forskrifter. 9. Ansvar for styremedlemmer m.fl. Styremedlemmer som forsettlig eller uaktsomt volder studentsamskipnaden tap, svarer en for alle og alle for en for skaden, jf. 5 3 og 2 3 nr. 3, jf. nr. 1 i skadeserstatningsloven. Tilsvarende gjelder for andre som har verv i studentsamskipnaden og for daglig leder. 10. Semesteravgift Alle studenter skal betale en semesteravgift til studentsamskipnaden. En student kan ikke tilpliktes å betale semesteravgift til mer enn én studentsamskipnad for samme tidsrom. Den som ikke betaler semesteravgiften, får ikke adgang til eksamen ved utdanningsinstitusjonen. Styret fastsetter hvor stor semesteravgiften skal være. Alle vedtak som vedrører fastsettelse og økning av semesteravgiften skal godkjennes av departementet. Sammen med semesteravgiften kan det kreves inn bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid. Bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid skal være frivillig. Vedkommende utdanningsinstitusjon har ansvar for å kreve inn semesteravgift og bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid etter forskrift gitt av departementet. Dersom studentene ikke gis adgang til å reservere seg mot innbetaling av bidrag til internasjonalt hjelpearbeid i forbindelse med innbetalingen, skal de kunne kreve refusjon i ettertid. Departementet fastsetter nærmere regler om betaling og innkreving samt fritak fra krav om betaling av semesteravgift i forskrift. 11. Forholdet til annen lovgivning Forvaltningsloven gjelder ikke for studentsamskipnadene. Departementet kan i forskrift bestemme at deler av studentsamskipnadenes virksomhet skal være omfattet av forvaltningsloven. 12. Departementets tilsyn Studentsamskipnaden og selskaper som er omfattet av denne lovs 3 fjerde ledd, står under tilsyn av departementet. Departementet fastsetter nærmere regler om tilsynet i forskrift. 13. Riksrevisjonens kontroll Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i studentsamskipnadene og heleide datterselskaper etter riksrevisjonsloven og instruks fastsatt av Stortinget.

31 28. nov. Nr Sluttbestemmelser Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader. Kongen kan gi nærmere overgangsregler. 14. des. Lov nr Lov om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler Ot.prp.nr.67 ( ), nnst.o.nr.4 ( ) og Besl.O.nr.2 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 8. november og 6. desember Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler gjøres følgende endringer: 1 1 skal lyde: 1 1. Lovens formål Denne lov har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler a) tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå. b) utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. c) formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. 1 5 skal lyde: 1 5. Faglig frihet og ansvar (1) Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. nstitusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper. (2) Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov. (3) Universiteter og høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om a) læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet b) individuelle ansettelser eller utnevnelser. (4) Den som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov. (5) Den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale. (6) Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde. Styret kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som følger av lov eller i medhold av lov. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 28. nov. Nr Forskrift om regulering av fisket etter reker i NAFO-området i 2008 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 28. november 2007 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 4, 5, 9 og 45 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 20 og 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr Kunngjort 4. desember 2007 kl Virkeområde Denne forskriften gjelder for fiske i internasjonalt farvann i området nord for 35 N og vest for en linje trukket langs meridianen 42 V til posisjon 59 N 42 V og derfra langs meridianen 44 V til Grønlands kyst (NAFOområdet).

32 28. nov. Nr Forskriftens 5 og 6 gjelder også i området vest av 37 V. Med underområder (divisions) menes de inndelinger av NAFO-området som hver er beskrevet med et tall fra 1 6 med tillegg av en eller flere bokstaver (eks. 3M eller 3NO). 2. Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande reker i NAFO-området i Fiske i underområde 3L Uten hinder av forbudet i 2 kan to norske fartøy fiske 284 tonn reker i underområde 3L. Adgangen til å delta tilfaller de to fartøyene som først melder seg aktiv i underområde 3L. Hvert fartøy gis en fartøykvote på 142 tonn. Fisket i underområde 3L kan kun utøves av ett fartøy om gangen. Før fartøyet går inn i underområde 3L må det innhentes særskilt tillatelse fra Fiskeridirektoratet. Fisket i underområde 3L kan kun utøves på dypere vann enn 200 meter. Fartøy som fisker i underområde 3L skal daglig sende melding til Fiskeridirektoratet om fangstkvantum spesifisert på fiskearter. Det er forbudt å fiske i underområde 3L i perioden fra 1. april til 30. juni. 4. Fiske i underområde 3M Uten hinder av forbudet i 2 kan 32 norske fartøy fiske reker i totalt fiskedøgn i underområde 3M. Med antall fiskedøgn menes antall døgn i underområde 3M inklusive dato for ankomst- og utgangsmelding. perioden fra 1. juni til 31. desember er det forbudt å fiske reker i et område innenfor underområde 3M, avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. Nord 47 55'0 Vest 45 00'0 2. Nord 47 30'0 Vest 44 15'0 3. Nord 46 55'0 Vest 44 15'0 4. Nord 46 35'0 Vest 44 30'0 5. Nord 46 35'0 Vest 45 40'0 6. Nord 47 30'0 Vest 45 40'0 7. Nord 47 55'0 Vest 45 00'0 Maksimalt 15 fartøy kan delta i fisket i underområde 3M samtidig. 5. Påmelding og tillatelse For å kunne delta i fisket må fartøyene sende skriftlig melding til Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet notifiserer fartøyene fortløpende etter hvert som de ønsker å starte fisket inntil det er notifisert 32 fartøy. ngen fartøy kan delta uten skriftlig tillatelse fra Fiskeridirektoratet. 6. Observatør Deltakende fartøy må ha om bord observatør godkjent av Fiskeridirektoratet. Fartøyene kan pålegges å gå til land for å hente observatør. Etter tillatelse fra Fiskeridirektoratet kan observatørdekningen reduseres til 25 % av tiden fartøyet oppholder seg i området dersom fartøyet sender daglige fangstmeldinger elektronisk i henhold til vedlegg. Elektroniske meldinger skal være autentisert på en måte som er godkjent av Fiskeridirektoratet. Fartøyene plikter å dekke alle kostnader ved å ha observatør om bord, herunder utgifter til lønn, transport for observatører og renter ved for sen betaling. Fiskeridirektoratet kan ved manglende betaling nekte fartøyet videre deltakelse i fisket. Før fisket kan starte i 2008 må fartøyet ha betalt alle kostnader ved å ha observatør om bord i 2007, herunder utgifter til lønn, transport for observatører og renter ved for sen betaling. 7. Stopp i fisket Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når det totalt er fisket 284 tonn reker i underområde 3L. Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når det totalt er fisket i fiskedøgn i underområde 3M. 8. NAFO-reguleringer Deltakende fartøy skal følge regler fastsatt i eller i medhold av Konvensjonen om fiske i NAFO-området. 9. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 53 eller lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 10. krafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder til og med 31. desember 2008.

33 29. nov. Nr Vedlegg 1. Daglig fangstmelding (CAX) Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt nnhold: Meldingstype TM P CAX, Fangstmelding Meldingsnummer RN P Serienummer for meldingen i inneværende år Radiokallesignal RC P Fartøyets radiokallesignal Fartøynavn NA V Fartøyets navn Registreringsmerke XR V Fartøyets registreringsnummer Fangstområde RA P NAFO-underområde der fangsten er tatt Posisjon lengde LA 1 PP Posisjon lengde på meldingstidspunktet Posisjon bredde LO P 1 Posisjon bredde på meldingstidspunktet Fangst CA P Fangst siden forrige COE- eller CAXmelding fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt Utkast RJ P Utkast siden forrige COE- eller CAXmelding fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt Fangst under minstemål US P Fangst under minstemål siden forrige COE- eller CAX-melding fordelt på fiskesort i kilo rund vekt. Parvis angitt Meldingsdato DA P Dato meldingen er sendt i UTC (ÅÅÅÅMMDD) Meldingstid T P Tidspunkt når meldingen er sendt i UTC (TTMM) 1 Valgfritt for fartøy underlagt satellittsporing. 29. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om opplysningsplikt, bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon i konkurransesaker og forskrift om prosessuelle konkurranseregler i EØSavtalen m.v. Hjemmel: Fastsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet 29. november 2007 med hjemmel i lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) 24 femte ledd, 25 femte ledd, jf. delegeringsvedtak 16. april 2004 nr. 631 og lov 5. mars 2004 nr. 11 om gjennomføring og kontroll med EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven) 5 og 11 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 16. april 2004 nr Kunngjort 4. desember 2007 kl forskrift 22. desember 2005 nr om opplysningsplikt, bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon i konkurransesaker gjøres følgende endringer: 6 annet ledd skal lyde: Ved bevissikring som nevnt i første ledd skal Konkurransetilsynet opplyse om at tingrettens beslutning kan påankes av enhver som beslutningen rammer, jf. straffeprosessloven 377. Videre skal det opplyses om at anken ikke har oppsettende virkning, jf. konkurranseloven 25 annet ledd fjerde punktum. Konkurransetilsynet skal også opplyse om at ankefristen er to uker, jf. straffeprosessloven 379. Merknadene til 6 siste avsnitt skal lyde: Av 6 annet ledd første punktum følger at det skal opplyses om at tingrettens beslutning kan påankes av enhver som beslutningen rammer, jf. straffeprosessloven 377. Konkurransetilsynet skal videre opplyse om at anken ikke har oppsettende virkning, jf. 6 annet ledd annet punktum. Sistnevnte følger også av konkurranseloven 25 annet ledd fjerde punktum, men er tatt inn i forskriften av informasjonshensyn. Endelig følger det av 6 annet ledd tredje punktum at Konkurransetilsynet skal opplyse om at ankefristen er to uker, jf. straffeprosessloven 379. Bestemmelsen i 6 annet ledd svarer til 3 tredje ledd i forskriften fra forskrift 4. desember 1992 nr. 966 om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen m.v. gjøres følgende endring:

34 30. nov. Nr Del kapittel avsnitt V artikkel 14 nr. 4 skal lyde: 4. Personer som innkalles, skal enten møte personlig eller være representert ved en stedfortreder. Foretak og sammenslutninger av foretak kan også være representert ved en representant med behørig fullmakt utpekt blant det fast ansatte personale. Endringene trer i kraft 1. januar nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om krav til melding og utfylling av kontrolliste ved fartøyers transport av farlig eller forurensende last Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 29. november 2007 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. 11 nr. 1. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg X nr. 55a (direktiv 2002/59/EF). Kunngjort 4. desember 2007 kl forskrift 16. juni 1999 nr. 727 om krav til melding og utfylling av kontrolliste ved fartøyers transport av farlig eller forurensende last gjøres følgende endring: 2 4 tredje ledd skal lyde: Kystverket fører kontroll med at vilkårene for unntak er oppfylt og opprettholder en oppdatert liste over skip og rederier som er omfattet. En oppdatert liste skal videresendes til EFTAs Overvåkningsorgan. Endringen trer i kraft straks. 30. nov. Nr Forskrift om unntak fra aksjeloven 8 10 og allmennaksjeloven 8 10 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet 30. november 2007 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) 8 10 annet ledd og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) 8 10 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 17. juli 1998 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX nr. 2 (direktiv 77/91/EØF). Kunngjort 4. desember 2007 kl Kapittel 1. nnledende bestemmelser 1. Forskriftens virkeområde Denne forskriften gjelder unntak fra forbudet i aksjeloven 8 10 og allmennaksjeloven Ulovlig finansiell bistand Har selskapet ytet finansiell bistand i strid med reglene i denne forskriften, er disposisjonen ugyldig etter bestemmelsene i aksjeloven 8 11 og allmennaksjeloven Kapittel 2. Adgang til å yte finansiell bistand til ansattes erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap 3. Virkeområde Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. 4. Adgang til å yte finansiell bistand til ansattes aksjeerverv Et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap kan uten hinder av aksjeloven 8 10 og allmennaksjeloven 8 10 yte finansiell bistand til eller for selskapets ansatte eller ansatte i selskapets morselskap i forbindelse med de ansattes erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap, dersom kravene i 5 til 7 er oppfylt. Likestilt med aksjer er rett til å erverve aksjer. Med finansiell bistand menes å stille midler til rådighet, yte lån eller stille sikkerhet. 5. Generell ordning Tilbudet om finansiell bistand skal gis de ansatte på like vilkår. Tilbudet må omfatte alle som har vært ansatt i selskapet sammenhengende i minst 12 måneder. Selskapet kan likevel fastsette en lavere grense for ansettelsestid. 6. Den finansielle bistandens størrelse Den finansielle bistanden skal, på det tidspunktet den ytes, ligge innenfor rammen av de midler som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte.

35 29. nov. Nr Den finansielle bistanden i forbindelse med ervervet må for den enkelte ansatte ikke overstige 20 prosent av netto utbetalt årslønn etter forskuddstrekk. Beløpet kan likevel ikke overstige folketrygdens grunnbeløp (G). 7. Sikkerhetsstillelse Betryggende sikkerhet skal stilles fra det tidspunkt den finansielle bistanden ytes. Dersom sikkerhet stilles i form av trekk i den ansattes lønn, skal trekk skje ved hvert tidspunkt lønn utbetales, og hvert trekk skal være forholdsvis like stort. Trekk i lønn kan skje i inntil 24 måneder. Selskapet skal i avtale med den ansatte sikre seg retten til å gjøre opp det resterende beløpet senest i siste avlønning dersom den ansatte slutter i sin stilling i selskapet før hele beløpet er betalt tilbake, og sikre seg rett til å gjøre trekk i lønnen i oppsigelsesperioden. Kapittel 3. Eiendomsselskapers adgang til å stille sikkerhet ved erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap 8. Virkeområde Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder aksjeselskaper. 9. Adgang til å stille sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap Et aksjeselskap kan uten hinder av aksjeloven 8 10 stille sikkerhet i form av pant i fast eiendom i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap dersom kravene i 10 til 12 er oppfylt. Med pant i fast eiendom menes avtalepant i fast eiendom etter lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant 2 1 til Krav til selskapet som skal stille sikkerhet Selskapet som skal stille sikkerhet må, på det tidspunkt sikkerheten etableres, oppfylle følgende krav: 1) Selskapet må være et eiendomsselskap. Med eiendomsselskap menes selskap hvis virksomhet utelukkende består i å eie fast eiendom og drift av denne. Selskapet kan likevel i tillegg eie aksjer eller andeler i andre eiendomsselskaper. 2) Selskapet må ikke ha andre kreditorer enn den som finansierer ervervet. Selskapet kan likevel ha kreditorer med krav som knytter seg til den løpende driften av selskapet, eller som har betryggende sikkerhet for sitt krav, eller som skriftlig samtykker i slik sikkerhetsstillelse som nevnt i 9. 3) Selskapet må ikke ha andre ansatte enn daglig leder. 11. Krav til kjøper Kjøper må som følge av ervervet være direkte eller indirekte eier av samtlige aksjer i selskapet som skal stille sikkerhet. Kjøper må etter ervervet være et selskap som omfattes av aksjeloven 8 7 (3) nr Krav til disposisjonene Ervervet og sikkerhetsstillelsen skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Kapittel 4. krafttredelse. Oppheving av tidligere forskrift. 13. krafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 18. desember 1998 nr om aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers adgang til å yte finansiell bistand til ansattes erverv av aksjer. 29. nov. Nr Forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner Hjemmel: Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 29. november 2007 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. Kunngjort 7. desember 2007 kl Kapittel 1. nnledende bestemmelser 1. Formål Formålet med tilskuddsordningene er å legge til rette for barn og ungdoms deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjonene. Tilskuddsordningene skal stimulere organisasjonene til engasjement og medansvar nasjonalt og/eller internasjonalt, og sikre organisasjonene som arena for medbestemmelse og demokrati. 2. Organisasjoner som omfattes av forskriften Tilskudd kan gis til frivillige landsomfattende organisasjoner som ved sine vedtekter: a) kan vise til at organisasjonen arbeider for barn og ungdom med spørsmål som gjelder barn og ungdom, og har barn og ungdom som deltakere i sine aktiviteter, b) ikke er i strid med norsk lovgivning, og kan vise til at et eventuelt overskudd tilfaller organisasjonen eller andre samfunnsnyttige formål, c) ikke skaper hindre for full deltakelse for barn og ungdom fra alle samfunnsgrupper, uavhengig av kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, og d) kan vise til at barn og ungdom gis formell innflytelse over arbeidet i organisasjonen.

36 29. nov. Nr Organisasjonene skal ha en barne- og ungdomsrettet, ideell (ikke-kommersiell) målsetning og fremme formålet etter 1. Selvstendige organisasjoner av barn og ungdom prioriteres. Tilskudd gis ikke til: a) interesseorganisasjoner for barn og ungdom i utdanning, b) idretts- og gymnastikkorganisasjoner, c) organisasjoner som har forretningsdrift som formål eller som tjener utenforstående kommersielle interesser, d) organisasjoner med ulovlig eller støtende formål, herunder rasistiske organisasjoner og/eller organisasjoner som diskriminerer mennesker, samt spilleklubber med pengeinnsats, eller e) organisasjoner som fremmer negative holdninger til mennesker på basis av kjønn, etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering. Partipolitiske ungdomsorganisasjoner omfattes ikke av denne forskrift hva gjelder tildeling av nasjonal grunnstøtte, da utmåling av nasjonal grunnstøtte til disse organisasjonene baseres på moderpartiets stemmetall ved siste stortingsvalg. Partipolitiske ungdomsorganisasjoner kan motta internasjonal grunnstøtte etter reglene i denne forskrift, jf. kapittel 5. Forskriften gjelder da fullt ut. 3. Tilskuddsformer Denne forskrift inneholder bestemmelser om følgende former for tilskudd: a) grunnstøtte til nasjonalt arbeid, jf. kapittel 3, b) grunnstøtte til internasjonalt arbeid, jf. kapittel 5, c) etablerings- og uttrappingstilskudd, jf. kapittel Opplysningsplikt Tilskuddsordningene er basert på tillitsforhold mellom tilskuddsmyndighetene og organisasjonene. Organisasjonene plikter uoppfordret og løpende å gi tilskuddsmyndighetene alle opplysninger som har betydning for vedkommende organisasjonssøknad og tilskudd, enten dette er utbetalt eller ikke. Sentrale medlemsregistre kan ikke kreves utlevert, men tilskuddsmyndighetene, deres representanter og Riksrevisjonen skal, når det kreves, få innsyn. Kapittel 2. Definisjoner 5. Generelle definisjoner denne forskrift menes med: a) departementet, Barne- og likestillingsdepartementet, b) organisasjon, barne- og ungdomsorganisasjon som går inn under forskriften, når ikke annet fremgår av sammenhengen, c) selvstendig organisasjon, en organisasjon med suverent landsmøte som har fullmakt til å fatte endelig vedtak i alle saker, d) sentralstyre, det organet som er valgt av landsmøtet og er organisasjonens øverste styre mellom landsmøter og ev. representative landsstyremøter, e) barne- og ungdomsstruktur, en egen enhet som har ideologiske og/eller organisatoriske bindinger til en hovedeller moderorganisasjon, f) grunnlagsår, det kalenderår som er grunnlag for opplysninger om antall medlemmer, lokallag, fylker etc. i søknad om tilskudd, g) søknadsår, det kalenderår søknadsfristen utløper, dvs. året etter grunnlagsåret, h) tilskuddsår, det kalenderår søknaden gjelder og tilskudd utbetales for, dvs. året etter søknadsåret. 6. Tellende medlem Med tellende medlem menes en person som pr. 31. desember i grunnlagsåret er under fylte 26 år og individuelt og frivillig har meldt seg inn i en organisasjon. Medlemmet skal ha betalt årskontingent for grunnlagsåret. 7. Medlem Med medlem menes en person som pr. 31. desember i grunnlagsåret er medlem i en organisasjon og har demokratiske rettigheter i organisasjonen. Et tellende medlem skal regnes som medlem. 8. Årskontingent Med årskontingent menes et beløp som blir betalt for inntil ett kalenderårs medlemskap i en organisasjon. Ved innbetaling må det komme klart frem hvilket år og hvem årskontingenten gjelder for. Kontingent kan ikke være betalt tidligere enn et halvår før grunnlagsåret, og skal betales for ett år av gangen. Ved nyinnmelding i siste halvår, kan likevel kontingent for innmeldingsåret og første hele medlemsår betales samtidig. Departementet kan fastsette en minstesats for medlemskontingent. 9. Tellende lokallag Med tellende lokallag menes lag som pr. 31. desember i grunnlagsåret er en selvstendig enhet i organisasjonen, har vedtekter, minst fem tellende medlemmer og eget styre valgt av og blant medlemmene. Valg av styre kan ikke avholdes sjeldnere enn hvert annet år. Organisasjoner som har lokallag der bare tre medlemmer eller færre er gamle nok til å ha lik rett til innflytelse i organisasjonen, jf. 13 b), har dispensasjon fra kravet om eget styre valgt av og

37 29. nov. Nr blant medlemmene. Tellende lokallag skal ha en selvstendig økonomi, og det må være sendt årsrapport for grunnlagsåret til sentralleddet, jf. 10 og 26. Fylkeslag som fungerer som lokallag regnes som tellende lokallag. Arbeidsgrupper, underavdelinger o.l. som er tilknyttet et lokallag, regnes ikke som egne, tellende lokallag. 10. Årsrapport Med årsrapport menes et enkelt standardisert skjema innsendt til sentralleddet fra det enkelte lokallag. Rapporten skal være for det enkelte grunnlagsår, datert og signert av lederen for lokallaget, eller av to av styrets medlemmer. Rapporten skal inneholde opplysninger om lagets navn, kommune- og fylkestilhørighet, dato for valg av styre, styrets funksjonsperiode, navn og adresse på styrets medlemmer pr. 31. desember i grunnlagsåret. Kravet til signatur er ikke til hinder for at organisasjonen bruker elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å autentisere avsender og innholdet av rapportene. 11. Definisjoner og krav vedrørende kurs Med kurs menes en aktivitet som har et pedagogisk innhold som er i samsvar med forskriftens formål. Årsmøter, styremøter og andre vedtektsfestede møter regnes ikke som kurs. Kurs skal vedtas av sentralleddet i organisasjonen, som også skal være faglig og økonomisk ansvarlig for kurset. Den tekniske siden av kurset kan likevel overlates til andre enn sentralleddet. Det pedagogiske innholdet på kurset må ha en varighet på minst 10 klokketimer. Det skal være program med pedagogisk innhold i minst 4 klokketimer i gjennomsnitt pr. kursdag. Kurs skal gå over minimum 2 kursdager og det gis uttelling for maksimum 7 kursdager. Kursdeltakerne må være til stede minst 75 % av kurstiden for å kunne medregnes. På hvert kurs må det være minst 10 deltakere, og ikke mer enn 100 deltakere. Deltakerne må ha bostedsadresse i minst 3 fylker eller være tilknyttet minst 5 lokallag. Hver deltaker kan kun regnes som tilknyttet ett lokallag. På hvert kurs skal det være minst én kursleder, som ikke regnes som kursdeltaker. Kurs kan arrangeres i fellesskap med andre organisasjoner. Dersom et kurs går over et årsskifte, skal alle deltakerdagene for dette kurset telle med i grunnlagsåret for kursets sluttdato. Kapittel 3. Nasjonal grunnstøtte 12. nnholdet i nasjonal grunnstøtte Nasjonal grunnstøtte består av basistilskudd, jf. 13 og 14, samt et variabelt tilskudd basert på grunnpoeng og bonuspoeng, jf. 16. Organisasjoner som oppfyller kriteriene i 14 annet ledd vil få sitt tilskudd utmålt skjønnsmessig. 13. Kriterier for å motta basistilskudd For å kunne motta basistilskudd, må organisasjonen ha: a) egne vedtekter som klargjør formål, selvstendighet, organisasjonsform og oppbygging for sentralledd og lokalledd, eventuelt også regionalledd dersom organisasjonen har det. sentralleddet må det finnes minst én ansatt som har ansvaret for barne- og ungdomsarbeidet, om ikke Fordelingsutvalget finner det forsvarlig å dispensere, b) en demokratisk oppbygging som sikrer alle tellende medlemmer som har fylt 15 år lik møterett, tale- og forslagsrett, stemmerett og rett til å la seg velge som representant, c) et landsmøte minst hvert fjerde år. Representanter med rett til å stemme på landsmøtet skal være valgt av og blant medlemmene i organisasjonens lokale og/eller regionale ledd. Den valgte, sittende sentralledelsen og representanter valgt av og blant de ansatte kan også møte med stemmerett på landsmøtet, d) en sentralledelse valgt av landsmøtet, som har den daglige og/eller øverste ledelse av organisasjonen mellom landsmøtene, e) eget styre for barne- og ungdomsarbeidet. Dette gjelder ikke for organisasjoner der tellende medlemmer utgjør minst 50 % av det totale antallet medlemmer, eller dersom det er en barne- og ungdomsstruktur som står som søker, f) sentralt medlemsregister (jf. 25), g) minst 700 tellende medlemmer (jf. 6), h) minst 5 tellende lokallag (jf. 9), i) tellende lokallag i minst 5 fylker og j) eget budsjett, årsregnskap og årsmelding. Organisasjoner som beskrevet i punkt e) må ha årsmelding for barneog ungdomsarbeidet. 14. Kriterier for å motta tilskudd for mindre organisasjoner Organisasjoner som av særlige grunner, fortrinnsvis sitt rekrutteringsgrunnlag, ikke oppfyller kravene til antall medlemmer, antall tellende lokallag og/eller geografisk utbredelse i 13 g) til i), må oppfylle kravene i 13 a) til f), samt 13 j). Organisasjonene må i tillegg ha: a) minst 100 tellende medlemmer, jf. 6, og b) minst to tellende lokallag i ulike fylker, jf. 9.

38 29. nov. Nr Fordelingsutvalget kan i særskilte tilfelle der det på grunn av organisasjonens rekrutteringsgrunnlag er sannsynlig at den aldri vil oppfylle kravet i første ledd punkt a), gjøre unntak fra kravet til antall tellende medlemmer. Slike organisasjoner vil få sitt tilskudd utmålt skjønnsmessig, jf. 16 sjette ledd. 15. Basistilskuddets størrelse Departementet fastsetter størrelsen på basistilskuddet for hvert tilskuddsår. Basistilskuddet bør ikke settes lavere enn tre ganger grunnbeløpet i Folketrygden (G). 16. Vekting og poengberegning for variable utmålingskriterier Organisasjoner som oppfyller kriteriene for å motta basistilskudd, jf. 13 og 14, kan i tillegg motta et variabelt tilskudd. Det variable tilskuddet består av et kronebeløp som regnes ut på bakgrunn av organisasjonens grunnpoeng og bonuspoeng. Grunnpoeng beregnes på bakgrunn av: a) Antall tellende medlemmer, etter følgende poengberegning: 1 til og med 1 999: 5 poeng per medlem, til og med 4 999: 3 poeng per medlem, til og med 9 999: 2 poeng per medlem, til og med : 1 poeng per medlem, og over: 0,5 poeng per medlem. b) Antall tellende lokallag, etter følgende poengberegning: 1 til og med 299: 50 poeng per lokallag, 300 til og med 599: 30 poeng per lokallag, 600 og over: 10 poeng per lokallag. c) Antall deltakerdager, som er antall deltakere på kurs ganget med antall kursdager: Det gis kun uttelling for deltakere som i grunnlagsåret var tellende medlemmer av organisasjonen. For antall deltakerdager på kurs får organisasjonen følgende poengberegning: 1 til og med 499 deltakerdager: 8 poeng pr. deltakerdag 500 til og med 999 deltakerdager: 4 poeng pr. deltakerdag til og med deltakerdager: 2 poeng pr. deltakerdag til og med deltakerdager: 1 poeng pr. deltakerdag For flere enn deltakerdager: 0,5 poeng pr. deltakerdag. Poeng basert på deltakerdager på kurs kan utgjøre maksimalt 50 % av en organisasjons bruttopoeng. Bonuspoeng beregnes på bakgrunn av: a) Minimum 40 % av hvert kjønn i sentralledelsen = 10 % av grunnpoengene. b) Mer enn 50 % medlemmer i sentralledelsen under 27 år pr. 31. desember i grunnlagsåret = 20 % av grunnpoengene. For å få bonuspoeng etter dette kriteriet må de medlemmene i sentralledelsen som er under 27 år per 31. desember i grunnlagsåret ha vært tellende medlem da de ble valgt inn i sentralledelsen. c) Minimum 50 % tellende medlemmer av det totale antallet medlemmer = 60 % av grunnpoengene. d) Selvstendighet, jf. 5 c), der minimum 50 % av organisasjonens totale antall medlemmer er tellende medlemmer = 20 % av grunnpoengene. Organisasjoner som mottar tilskudd etter 14 første ledd, og hvor organisasjonen retter seg mot en målgruppe med en diagnose som har en vesentlig overhyppighet hos ett kjønn og som derfor ikke vil kunne oppfylle utmålingskriteriet etter tredje ledd bokstav a), vil få beregnet bonuspoeng tilsvarende 10 % av grunnpoengene. Den enkelte organisasjons grunnpoeng (GP) slås sammen med organisasjonens bonuspoeng (BP) og utgjør til sammen organisasjonens totale poeng (TP): GP + BP = TP. Ved utmåling av tilskudd tar Fordelingsutvalget utgangspunkt i totalsummen for grunnstøtte til nasjonalt arbeid, jf. 39 c). Av totalsummen reserveres midler til dekning av basistilskuddet. Restsummen divideres med summen av totalpoeng, hvoretter fremkommer kroneverdien for ett totalpoeng. Det variable tilskuddet for en organisasjon fremkommer således ved at kronebeløpet per totalpoeng multipliseres med organisasjonens totale poengsum (TP). For organisasjoner med færre enn 100 tellende medlemmer, jf. 14 annet ledd, utmåles tilskuddet skjønnsmessig. Fordelingsutvalget utmåler tilskuddet under hensyn til: a) størrelsen av den disponible sum, b) de søknader som er innkommet for tilskuddsåret, c) antall tellende medlemmer, d) antall tellende lokallag og fylker med tellende lokallag, e) grad av demokrati og selvstendighet i barne- og ungdomsarbeidet, f) regnskap for barne- og ungdomsarbeidet for grunnlagsåret, g) budsjett og arbeidsplan for barne- og ungdomsarbeidet for tilskuddsåret og h) siste godkjente årsmelding. Kapittel 4. Etableringstilskudd og uttrappingstilskudd

39 29. nov. Nr Kriterier for å motta etableringstilskudd Nye barne- og ungdomsorganisasjoner og -strukturer, som ikke har mottatt tilskudd de siste fem år, kan søke om etableringstilskudd. For å motta etableringstilskudd må en organisasjon ha: a) egne vedtekter, b) demokratisk oppbygging, c) landsmøte og eget styre, d) sentralt medlemsregister, e) budsjett mv., jf. 13, f) minst 300 tellende medlemmer, jf. 6, g) lokallagsbasert virksomhet og h) nasjonal karakter. Organisasjoner kan motta etableringstilskudd på bakgrunn av dokumentasjon fra søknadsåret. For små organisasjoner, jf. 14, kan Fordelingsutvalget dispensere fra kravet til antall medlemmer. 18. Utmåling av etableringstilskudd For organisasjoner som mottar etableringstilskudd, jf. 17, fastsettes tilskuddet skjønnsmessig. Fordelingsutvalget utmåler tilskuddet under hensyn til: a) størrelsen av den disponible sum, b) de søknader som er innkommet for tilskuddsåret, c) antall tellende medlemmer, d) antall tellende lokallag og fylker med tellende lokallag, e) grad av demokrati og selvstendighet i barne- og ungdomsarbeidet, f) regnskap for barne- og ungdomsarbeidet for grunnlagsåret, g) budsjett og arbeidsplan for barne- og ungdomsarbeidet for tilskuddsåret og h) siste godkjente årsmelding. Etableringstilskudd kan gis i inntil tre år. 19. Uttrappingstilskudd En organisasjon kan søke om uttrappingstilskudd når den har mottatt nasjonal grunnstøtte jf. 13 eller 14 i de tre foregående tilskuddsår, men ikke lenger oppfyller kravene til: a) antall tellende medlemmer, b) antall tellende lokallag, eller c) antall fylker med tellende lokallag. 20. Utmåling av uttrappingstilskudd Uttrappingstilskudd kan gis for inntil tre år og utgjør halvparten av organisasjonens tilskudd foregående tilskuddsår. Kapittel 5. nternasjonal grunnstøtte 21. Hvem som kan gis grunnstøtte til internasjonalt arbeid Fordelingsutvalget kan gi grunnstøtte til internasjonalt arbeid til organisasjoner som oppfyller de generelle inngangskravene under 13 og Poenggivende aktiviteter Organisasjonene gis poeng for deltakelse på internasjonale møter, seminarer, konferanser, studiereiser og delegasjonsreiser utenfor Norge, som gjelder barne- og ungdomsspørsmål. Deltakelse må være organisert eller koordinert av sentralleddet i organisasjonen. nnholdet må ha en internasjonal karakter, og ha deltakelse fra minst ett annet land. Aktiviteter som finner sted i et nordisk land må ha deltakelse fra minst ett land utenom Norden. Det gis bare poeng for deltakere som representerer søkerorganisasjonen, og bare for aktiviteter som er gjennomført i grunnlagsåret. Følgende aktiviteter gir ikke poeng: a) sports- og idrettsaktiviteter, b) aktiviteter som er en del av et utvekslingsprogram eller regnes som ungdomsutveksling, c) aktiviteter der reise- og oppholdskostnader fullt ut dekkes av andre tilskudd til internasjonalt arbeid, og d) gjennomføring eller studier av utviklingsprosjekter i utviklingsland, misjonsprosjekter og lignende aktiviteter. 23. Poengberegning En organisasjon gis følgende poeng for deltakelse i internasjonale aktiviteter som er gjennomført i grunnlagsåret: a) nternasjonal aktivitet som finner sted i Europa, og der deltakerne har hatt minst to overnattinger utenfor Norge: Ett poeng pr. deltaker på aktiviteten. b) nternasjonal aktivitet som finner sted utenfor Europa, og der deltakerne har hatt minst to overnattinger utenfor Norge: Tre poeng pr. deltaker på aktiviteten. Deltakelse på flere aktiviteter under samme reise blir bare godkjent som en aktivitet.

40 29. nov. Nr Den sum som departementet har fastsatt til internasjonal grunnstøtte, jf. 39 d), divideres med organisasjonenes totale antall internasjonale poeng. Derved fremkommer kroneverdien for ett poeng. Grunnstøtten for den enkelte organisasjon utmåles etter antall internasjonale poeng. Den enkelte organisasjon kan ikke motta mer enn 20 % av den totale bevilgning til internasjonal grunnstøtte. Kapittel 6. Dokumentasjonsbestemmelser 24. Generelt om dokumentasjon Organisasjonenes sentralledd har ansvaret for å kunne dokumentere de opplysninger som er oppgitt i søknader om tilskudd. Sentralleddet skal oppbevare dokumentasjonen som beskrevet i i fem år regnet f.o.m. 1. januar i grunnlagsåret. Tilskuddsmyndighetene kan for det enkelte tilskudd stille strengere krav til organisasjonen og revisjonserklæring, jf. 35 tredje ledd. Dokumentasjonsbestemmelsene medfører ikke noen begrensninger i de bestemmelser om dokumentasjon og oppbevaringsplikt mv. som følger av regnskapslovgivningen. 25. Dokumentasjon av medlemstall Som dokumentasjon av medlemstall kreves sentralt medlemsregister. Med sentralt medlemsregister menes en elektronisk eller manuell oversikt over alle medlemmene i organisasjonen, der det skilles mellom tellende og andre medlemmer. Det sentrale medlemsregisteret skal for hver enkelt inneholde følgende opplysninger pr. 31. desember i grunnlagsåret: Navn, adresse, fødselsår og eventuell lokallagstilknytning. Sentralleddet i organisasjonen skal også oppbevare dokumentasjon for alle tellende medlemmers innbetalte årskontingent, både for sentral og lokal innkreving. Ved kontant betaling til sentralleddet skal det føres en egen medlemsliste. Medlemslisten skal være signert av leder og en annen som styret i organisasjonen har gitt fullmakt. Ved lokal innkreving skal det enkelte lokalledd føre liste over tellende medlemmer. Listen skal sendes til sentralleddet sammen med årsrapporten, jf. 10, uansett hvilken innbetalingsform som benyttes. Av listen må det fremgå navn, adresse, fødselsår og om medlemmet har betalt kontingent for grunnlagsåret. Medlemslisten skal signeres av leder av lokallaget eller av to av styrets medlemmer. Kravet til signatur er ikke til hinder for at organisasjonen bruker elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å autentisere avsender og innholdet av dokumentasjonen. Uavhengig av betalingsmåte må opplysninger i tråd med 6 og 8 fremgå av dokumentasjonen. 26. Dokumentasjon av tellende lokallag Som dokumentasjon av tellende lokallag kreves: a) årsrapport for det enkelte grunnlagsår, jf. 10, b) lokallagets vedtekter dersom disse skal oppbevares sentralt, jf. 9. Dersom lokallagets vedtekter skal oppbevares lokalt, må disse oppbevares i tre år regnet fra og med 1. januar i grunnlagsåret. 27. Dokumentasjon av kurs For dokumentasjon av deltakerdager på sentrale kurs kreves: a) kursinvitasjon, b) spesifisert program slik det ble gjennomført, med kursinnhold og tidspunkter for programpostene, c) deltakerlister med navn, adresse, fødselsår, lokallagstilknytning og eventuelt organisasjonstilknytning på alle deltakerne. Deltakerlistene for hvert kurs skal dateres og signeres av kursleder. Av deltakerlistene skal det fremgå at deltakerne har vært tilstede minst 75 % av tiden, d) kort beskrivelse av hvordan sentralleddet er faglig og økonomisk ansvarlig for kurset. 28. Dokumentasjon av sentralstyrets sammensetning Som dokumentasjon av sentralstyrets sammensetning kreves oversikt over navn, kjønn, fødselsår og innvelgingstidspunkt for personer som var medlem av sentralstyret per 31. desember i grunnlagsåret. 29. Dokumentasjon av internasjonale aktiviteter Som dokumentasjon for internasjonale møter, seminarer, konferanser og delegasjonsreiser som gir poeng for grunnstøtte til internasjonalt arbeid, kreves: a) program e.l., b) navn og adresse på deltakerne fra organisasjonen og c) dokumentasjon for at disse har deltatt. Fordelingsutvalget kan, dersom det anser det nødvendig, be om dokumentasjon av ekstern finansiering av internasjonale aktiviteter. Kapittel 7. Søknad. Revisjon 30. Søknad Søknader om tilskudd etter denne forskrift sendes til Fordelingsutvalget på fastsatte skjemaer. Organisasjoner som ikke har mottatt tilskudd for det løpende tilskuddsåret, må fylle ut eget skjema for tilskuddsberettigelse.

41 29. nov. Nr For hvert år som en organisasjon søker nasjonal eller internasjonal grunnstøtte skal den vedlegge: a) Organisasjonens sist vedtatte årsmelding og årsregnskap for grunnlagsåret med revisjonsberetning fra statsautorisert eller registrert revisor, jf. 31 tredje ledd. Tilskudd som er gitt etter forskriften og utbetalt i grunnlagsåret skal være spesifisert i årsregnskapet eller note til dette. b) tilfelle vedtektsendringer skal nye vedtekter oversendes, og endringene markeres tydelig. Dersom de er av betydning i forhold til tilskuddsordningene, skal organisasjonen gi en særskilt skriftlig redegjørelse om dette. c) Relevant revisorerklæring fra statsautorisert eller registrert revisor relatert til søknad om tilskudd, jf. 31. Departementet godkjenner søknadsskjema for den enkelte tilskuddsordning, der det presiseres hvilke vedlegg som må følge med. Søknad skal være datert og signert av to personer: a) den valgte leder for organisasjonen og b) den daglige leder i sentralleddet på søknadstidspunktet, eventuelt en annen som styret har gitt fullmakt til å signere på vegne av organisasjonen. Kravet til signatur er ikke til hinder for at organisasjonen bruker elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å autentisere avsender. Søknadsfrist fastsettes årlig av departementet. Hvis fristen faller på lørdag, søndag eller annen helligdag, forskyves den til nærmeste påfølgende hverdag. Søknader med alle vedlegg må være poststemplet, kvittert mottatt av Fordelingsutvalgets sekretariat eller kommet frem til den elektroniske adresse som Fordelingsutvalget har oppgitt for mottak av elektroniske søknader senest fristdagen. Søknader som innsendes eller innleveres etter fristen, kan avvises. Dersom søknader eller vedlegg ikke er fullstendige, kan Fordelingsutvalget sette en rimelig frist for retting. Pålegget gis skriftlig sammen med en orientering om at dersom tilfredsstillende retting ikke skjer innen fristen, kan vedkommende søknad helt eller delvis avvises, eller avgjøres på det foreliggende ufullstendige grunnlag. Det skriftlige pålegget kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon når mottakeren uttrykkelig har godtatt dette og har oppgitt den elektroniske adressen som skal benyttes for slikt formål. 31. Revisjon Organisasjoner som mottar nasjonal eller internasjonal grunnstøtte, etableringsstøtte eller uttrappingstilskudd skal ha statsautorisert eller registrert revisor. Til revisor kan ikke velges: a) noen som har, eller innenfor de tre siste år før grunnlagsåret har hatt, tillitsverv i organisasjonen, b) noen som er gift med, bor sammen med i ekteskapslignende forhold, eller som i rett opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken er beslektet eller besvogret med noen som er medlem av sentralstyret, eller ansatt i sentralleddet. ngen kan velges til revisor dersom det foreligger andre særlige grunner som er egnet til å svekke tilliten til uavhengigheten som revisor. Revisor skal utføre alt sitt arbeid for organisasjonen i samsvar med god revisjonsskikk. Revisor skal revidere organisasjonens årsregnskap for grunnlagsåret og avgi revisjonsberetning. Revisor skal påse at tilskudd som er gitt etter forskriften og utbetalt i grunnlagsåret, er spesifisert i årsregnskapet eller note til dette. Søknad om nasjonal grunnstøtte, etableringsstøtte eller uttrappingstilskudd skal vedlegges særattestasjon fra revisor. Revisors særattestasjon skal føres på eget skjema, godkjent av departementet. Hvis det foreligger feil eller mangler i det materiale revisor skal bekrefte, må han vurdere om disse er så vesentlige at han ikke kan gi sin bekreftelse. Hvis han ikke kan gi bekreftelse, må han redegjøre for grunnen til dette. Departementet kan fastsette nærmere regler om revisjonsattestasjoner for organisasjonene, herunder om eventuell særattestasjon ved internasjonal grunnstøtte. Kapittel 8. Utbetaling og klage 32. Utbetaling Grunnstøtte utbetales normalt med en foreløpig halvpart i januar i tilskuddsåret og resten i juni i tilskuddsåret. 33. Tilskuddsmottaker Tilskudd utbetales til sentralleddet i organisasjonene. 34. Hva tilskuddet skal benyttes til Grunnstøtten kan kun brukes til organisasjonens driftsutgifter til den sentrale virksomhet for barn og ungdom. Med driftsutgifter menes utgifter til sentral administrasjon, landsmøter, styremøter, sentrale aktiviteter, medlemsblad, ordinære avskrivninger etc. Til driftsutgifter regnes ikke ekstraordinære avskrivninger, avsetninger til fond, nedskrivning av tidligere underskudd, utgifter i forretningsvirksomhet, herunder forlagsvirksomhet etc. Grunnstøtten kan ikke brukes til investeringer i fast eiendom uten at Fordelingsutvalget på forhånd har samtykket til dette. 35. Tilskuddsbrev Når et tilskudd er fastsatt skal Fordelingsutvalget sende et tilskuddsbrev til mottakeren med: a) mottakers navn, adresse, organisasjonsnummer (hvis organisasjonen har det) og bank- eller postgirokontonummer, b) tilskuddsbeløpet og formålet med tilskuddet, c) eventuelle vilkår for bruken av midlene, herunder krav til dokumentasjon, før de kan utbetales,

42 29. nov. Nr d) utbetalingstidspunktet. tilfelle delutbetalinger, anslåtte beløp og tidspunkt for utbetalinger, e) eventuelle forbehold om justering av tilskuddet, f.eks. av hensyn til den totale bevilgningsramme, f) bestemmelse om behandling av eventuelt for mye utbetalt tilskudd, g) forbehold om at betingelsene for å yte tilskuddet er oppfylt hos mottaker, h) krav til eventuell rapportering, regnskap og revisorbekreftelse, i) krav til oppbevaring av regnskapsdata og dokumentasjon av faktiske opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller beregning av tilskuddsbeløp, j) opplysning om eventuell mulighet til å få en etterfølgende begrunnelse, dersom det ikke er gitt en samtidig begrunnelse for vedtaket om tilskudd, k) opplysning om klageadgang, frist og fremgangsmåte ved klage, l) varsel om at kontrolltiltak kan bli gjennomført. tilskuddsbrevet skal det henvises til bevilgningsreglementet 10 annet ledd, og orienteres om hvorvidt organisasjonen er utvalgt til særskilt kontroll etter 37, m) henvisning til den gjeldende forskrift, herunder bestemmelsene om reaksjonsformer dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med forskriften. Ved fordeling av nasjonal eller internasjonal grunnstøtte skal mottakeren snarest mulig sendes en foreløpig oversikt over alle som mottar vedkommende type grunnstøtte, med poengberegning og tilskudd for den enkelte organisasjon. Ved utbetaling av tilskudd anses mottaker å ha akseptert vilkårene i tilsagnsbrevet. Dersom det stilles andre vilkår enn de ovennevnte, må det for slike tilleggsvilkår innhentes en skriftlig aksept fra organisasjonen før utbetaling finner sted. 36. Forholdet til forvaltningsloven. Klageadgang Alle enkeltvedtak som kan påklages skal vedlegges orienterende skriv om klageadgang, frist og fremgangsmåte ved klage. Enkeltvedtak om tilskudd truffet av Fordelingsutvalget kan påklages til departementet, herunder: a) vedtak om innvilgelse av søknad, b) vedtak om avslag på søknad, c) vedtak om avvisning av søknad, d) vedtak om bortfall av tilskudd, e) vedtak om tilbakebetaling av tilskudd, f) vedtak om utelukkelse fra tilskuddsordning, g) vedtak om dispensasjon. Kapittel 9. Kontroll og sanksjoner ved brudd på regelverket 37. Kontroll Fordelingsutvalget skal sørge for nødvendig kontroll med organisasjoner som mottar tilskudd. Fordelingsutvalgets kontroll skal avpasses etter den internkontroll organisasjonen har, og den kontroll som organisasjonens revisor foretar. forbindelse med behandling av søknad om grunnstøtte skal kontrollen rettes mot materialet som inngis ved søknad, herunder revisorattestasjoner. Hvert tilskuddsår skal et utvalg organisasjoner som har mottatt tilskudd trekkes ut for særskilt kontroll. For øvrig foretar Fordelingsutvalget slik kontroll som anses nødvendig. Dersom kontroll er igangsatt og særlige grunner tilsier det, kan organisasjonens plikt til å oppbevare dokumentasjon forlenges ut over fristene på fem år og tre år etter 24, ved skriftlig pålegg fra Fordelingsutvalget. Det skriftlige pålegget kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon når mottakeren uttrykkelig har godtatt dette og har oppgitt den elektroniske adressen som skal benyttes for slikt formål. Fordelingsutvalget utøver kontrollen selv eller ved representant, f.eks. revisor. Omkostningene hos tilskuddsmyndighetene ved kontroll etter denne paragraf dekkes av staten. Ved kontroll plikter organisasjonene å samarbeide med tilskuddsmyndighetene og deres representanter, herunder innhente og systematisere alt materiale som er relevant for vedkommende sak eller saker om tilskudd. Departementet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. bevilgningsreglementet 10 annet ledd og riksrevisjonsloven 12 tredje ledd. Utlånt materiale skal returneres eller makuleres etter kontroll, eventuelt med pålegg om utvidet oppbevaringsplikt for organisasjonen dersom kontrollen tilsier det. 38. Sanksjoner ved brudd på forskriften Dersom en organisasjon eller noen på dens vegne, gir ufullstendige eller ukorrekte opplysninger i forbindelse med søknad om tilskudd, og dette medfører at tilskudd utbetales uberettiget eller med for stort beløp, kan tilskuddet helt eller delvis kreves tilbake. Også den del som i utgangspunktet var berettiget tilskudd kan kreves tilbake. Rente kan fastsettes etter forsinkelsesrenteloven (lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.). Hvis tilskuddet ennå ikke er utbetalt, kan det holdes helt eller delvis tilbake og bortfalle. Dersom det utbetales for høyt tilskudd pga. feil beregninger fra tilskuddsmyndighetenes side, kan den uberettigede del kreves tilbakebetalt.

43 29. nov. Nr Dersom tilskuddet ikke brukes etter forutsetningene, jf. 34, kan tilskuddet helt eller delvis kreves tilbake, eller bli redusert påfølgende år. Tilbakebetalingskrav mot organisasjonen etter de foregående ledd kan ikke reises for utbetalinger foretatt lengre tilbake enn tre år regnet fra 1. januar i det kalenderår kravet fremsettes skriftlig. Erstatningskrav mot enkeltpersoner i organisasjonen kan reises i tillegg til eller i stedet for krav mot organisasjonen når vedkommende enkeltpersoner har opptrådt erstatningsbetingende. For slike krav gjelder de alminnelige bestemmelser om foreldelse av erstatningskrav. En organisasjon som viser klanderverdig opptreden i forhold til tilskuddsordningen, kan helt eller delvis utelukkes fra tilskuddsordningen for ett eller to år etter en nærmere vurdering. Ved denne vurderingen skal det legges vekt på om organisasjonen gjentatte ganger har tilegnet seg eller forsøkt å tilegne seg uberettiget tilskudd, størrelsen på de uberettigede beløp og skyldgraden for øvrig. Vedtak etter denne paragraf om tilbakebetaling, om bortfall og om utelukkelse treffes av Fordelingsutvalget. Fordelingsutvalgets vedtak kan påklages, jf. 36. Kapittel 10. Tilskuddsmyndighetene 39. Departementet Departementet har det overordnede ansvar for tilskuddsordningene og skal bl.a.: a) oppnevne medlemmer til Fordelingsutvalget, b) besørge nødvendig sekretariat for Fordelingsutvalget, c) fastsette de årlige beløpene som Fordelingsutvalget har til fordeling til organisasjonenes nasjonale arbeid, d) fastsette de årlige beløpene som Fordelingsutvalget har til fordeling til organisasjonenes internasjonale arbeid, e) fastsette basistilskuddet for hvert tilskuddsår, f) avgjøre klager over Fordelingsutvalgets vedtak, g) innhente rapporter fra Fordelingsutvalget og sørge for nødvendig oppfølging og kontroll med dets arbeid, h) sørge for nødvendig oppfølging, evaluering og forskning i forhold til tilskuddsordningen, i) fastsette generelle instrukser for Fordelingsutvalget og sekretariatet, og j) endre forskriften når det er påkrevet, og gi uttalelser om tolkingen av denne. 40. Fordelingsutvalget Fordelingsutvalget er et eget forvaltningsorgan. Fordelingsutvalget har et eget sekretariat og er direkte underlagt departementet. Utvalget har syv medlemmer som oppnevnes av departementet. Lederen, nestlederen, to medlemmer og en vararepresentant for disse oppnevnes på fritt grunnlag. Tre medlemmer og to varamedlemmer oppnevnes etter forslag fra organisasjonene, hvorav minst to av de faste medlemmene er tilsluttet Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og etter forslag fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Gjennom sammensetningen skal man sikre at utvalget har juridisk og revisjonsfaglig kompetanse. Lederen tjenestegjør i fire år og de øvrige medlemmene i to år. Fordelingsutvalget er vedtaksført når minst fem deltar, herunder lederen eller nestlederen. Det må dog alltid delta minst tre av de fire som er oppnevnt på fritt grunnlag. Ved stemmelikhet gjør lederens, eventuelt nestlederens, stemme utslaget. Fordelingsutvalget skal bl.a.: a) gi forslag til departementet før dette fastsetter summene for tilskuddsordningene og basisbeløpet, b) sørge for kunngjøring og informasjon om tilskuddsordningene, c) foreta tildeling av tilskudd etter denne forskrift. Fordelingsutvalget kan også, etter godkjenning fra Barne- og likestillingsdepartementet, fordele tilskudd som andre departementer forvalter, etter bestemmelser som vedkommende departement har fastsatt, d) treffe øvrige avgjørelser som er tillagt Fordelingsutvalget etter forskriften, e) forberede klagesaker, treffe endringsvedtak eller oversende sakene til klageinstansen (departementet), f) bistå departementet med evaluering av tilskuddsordningene, og g) gi departementet råd i øvrige spørsmål om tilskuddsordningene. Kapittel 11. krafttredelse og overgangsregler 41. krafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 16. desember 2002 nr om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. 42. Overgangsregler For tilskuddsåret 2008 skal ingen organisasjon motta nasjonal grunnstøtte som avviker ± 10 prosent i forhold til foregående tilskuddsår. Utmålingskriteriet antall deltakerdager på kurs, jf. 16 annet ledd c), vil ikke komme til anvendelse før grunnlagsåret Følgende utmålingskriterier vil ikke komme til anvendelse før grunnlagsåret 2008: a) andel representanter av hvert kjønn i sentralledelsen, jf. 16 tredje ledd a) og b) andel tellende medlemmer i sentralledelsen, jf. 16 tredje ledd b).

44 30. nov. Nr Kravet til en minstesats for medlemskontingent, jf. 8 tredje ledd, vil gjøres gjeldende overfor den enkelte organisasjon første grunnlagsår etter organisasjonens første ordinære landsmøte etter denne forskriftens ikrafttredelse. 30. nov. Nr krafttredelse av lov 29. juni 2007 nr. 71 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 30. november 2007 med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 71 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) del. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 7. desember 2007 kl Lov 29. juni 2007 nr. 71 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) trer i kraft fra 1. januar Reglene om oppgaveplikt i 4 12 nr. 1 og nr. 5, jf. 4 4 nr. 3, skal ha virkning fra og med inntektsåret nov. Nr Delvis ikrafttredelse av lov 1. desember 2006 nr. 65 om endringer i barnevernloven og sosialtjenesteloven mv. (saksbehandlingsregler for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker mv.) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 30. november 2007 med hjemmel i lov 1. desember 2006 nr. 65 om endringer i barnevernloven og sosialtjenesteloven mv. (saksbehandlingsregler for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker mv.) del X første ledd. Fremmet av Barne- og likestillingsdepartementet. Kunngjort 7. desember 2007 kl Lov 1. desember 2006 nr. 65 om endringer i barnevernloven og sosialtjenesteloven mv. (saksbehandlingsregler for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker mv.) kapittel 4 6 annet ledd annet punktum, 4 6 fjerde ledd, 4 9 første ledd annet punktum, 4 9 tredje ledd, 6 9 annet ledd og kapittel V til og med kapittel X, trer i kraft 1. januar nov. Nr Forskrift om overgangsbestemmelser til lov 1. desember 2006 nr. 65 om endringer i barnevernloven og sosialtjenesteloven mv. (saksbehandlingsregler for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker mv.) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 30. november 2007 med hjemmel i lov 1. desember 2006 nr. 65 om endringer i barnevernloven og sosialtjenesteloven mv. (saksbehandlingsregler for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker mv.) del X annet ledd. Fremmet av Barne- og likestillingsdepartementet. Kunngjort 7. desember 2007 kl Endringene i lov 1. desember 2006 nr. 65 om endringer i barnevernloven og sosialtjenesteloven mv. skal gjelde for saker som er brakt inn for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker etter 31. desember Forskriften trer i kraft 1. januar nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om lov om barneverntjenesters anvendelse på Svalbard Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 30. november 2007 med hjemmel i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) 1 2 annet ledd. Fremmet av Barne- og likestillingsdepartementet. Kunngjort 7. desember 2007 kl forskrift 1. september 1995 nr. 772 om lov om barneverntjenesters anvendelse på Svalbard gjøres følgende endring: 3 og 4 skal lyde: 3. Ansvarsfordeling Barneverntjenestens oppgaver etter barnevernloven utføres av Sysselmannen. Departementet kan legge Sysselmannens myndighet til representativt folkevalgt organ. Saker som etter barnevernloven hører under fylkesnemndas myndighetsområde skal fremmes av Sysselmannen eller den som er tillagt myndighet etter første ledd og skal avgjøres av Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Troms og Finnmark. Statlig regional barnevernmyndighet ved region nord har ansvaret for å yte tjenester til barnet i henhold til loven 8 2.

45 4. des. Nr Fylkesmannen i Troms skal føre tilsyn med barneverntjenesten på Svalbard og ellers utføre de oppgaver som følger av barnevernloven 2 3 fjerde ledd. 4. Klage Enkeltvedtak truffet av Sysselmannen eller den som er tillagt myndighet etter 3 første ledd og som etter barnevernloven ikke hører under fylkesnemndas myndighetsområde, kan påklages til fylkesmannen i Troms. Endringen trer i kraft 1. januar nov. Nr Forskrift om overgangsordning for alminnelige medlemsutvalg i fylkesnemndene for sosiale saker Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 30. november 2007 med hjemmel i lov 15. juni 2007 nr. 38 om endringer i domstolloven mv. (valg og uttaking av lekdommere) del X tredje ledd. Fremmet av Barne- og likestillingsdepartementet. Kunngjort 7. desember 2007 kl Endringene i domstolloven ved lov 15. juni 2007 nr. 38 om endringer i domstolloven mv., jf. sosialtjenesteloven 9 2, jf. barnevernloven ny 7 2, skal ikke ha virkning for fylkesnemndenes alminnelige medlemsutvalg valgt for perioden 1. januar 2005 til 1. januar Disse medlemsutvalgene består ut oppnevningsperioden. Nye alminnelige medlemsutvalg i fylkesnemndene skal oppnevnes fra 1. januar 2009 på bakgrunn av utvalgene av meddommere valgt i Forskriften trer i kraft straks og oppheves 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om anvendelse av det kvantum av torsk som er satt av til distriktskvote i 2007 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 3. desember 2007 med hjemmel i forskrift 20. juni 2007 nr. 685 om anvendelse av det kvantum av torsk som er satt av til distriktskvote i Kunngjort 7. desember 2007 kl forskrift 20. juni 2007 nr. 685 om anvendelse av det kvantum av torsk som er satt av til distriktskvote i 2007 gjøres følgende endring: 4 første ledd skal lyde: Hver torsketråler som tildeles distriktskvote, kan fiske og levere inntil 80 tonn. Fra og med 3. desember 2007 kan fartøy som er tildelt kvote for levering i Finnmark fiske et maksimalkvotetillegg på 80 tonn. Endringen trer i kraft straks. 4. des. Nr Forskrift om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere passasjerene om identiteten til det flyselskapet som skal utføre en flyreise (svartelistingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 4. desember 2007 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) 9 1, 10 42, 15 3, 15 4 og 16 1, samt delegeringsvedtak 6. april 2001 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg X nr. 66za (forordning (EF) nr. 2111/2005) og nr. 66zaa (forordning (EF) nr. 473/2006) og nr. 66zab (forordning (EF) nr. 474/2006 endret ved forordning (EF) nr. 910/2006, forordning (EF) nr. 1543/2006, forordning (EF) nr. 235/2007, forordning (EF) nr. 787/2007, forordning (EF) nr. 1043/2007 og forordning (EF) nr. 1400/2007). Kunngjort 7. desember 2007 kl Gjennomføring av forordninger om driftsforbud mv. (1) EØS-avtalen vedlegg X nr. 66za (forordning (EF) nr. 2111/2005 av 14. desember 2005 om etablering av en fellesskapsliste av flyselskaper underlagt driftsforbud innenfor Fellesskapet og om informering av flypassasjerer om identiteten til det flyselskapet som utfører transporten (hovedforordningen)) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg X, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. (2) EØS-avtalen vedlegg X nr. 66zaa (forordning (EF) nr. 473/2006 av 22. mars 2006 om etablering av gjennomføringsregler for fellesskapslisten av flyselskaper som er underlagt driftsforbud innenfor Fellesskapet som referert til i kapittel i forordning (EF) nr. 2111/2005 (gjennomføringsforordningen)) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg X, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. (3) EØS-avtalen vedlegg X nr. 66zab (forordning (EF) nr. 474/2006 av 22. mars 2006 som etablerer en fellesskapsliste som er underlagt driftsforbud innenfor Fellesskapet som referert til i kapittel i forordning (EF) nr. 2111/2005 (svartelisteforordningen)), slik denne er endret ved

46 4. des. Nr forordning (EF) nr. 910/2006 av 20. juni 2006, 2. forordning (EF) nr. 1543/2006 av 12. oktober 2006, 3. forordning (EF) nr. 235/2007 av 5. mars 2007, 4. forordning (EF) nr. 787/2007 av 4. juli 2007, 5. forordning (EF) nr. 1043/2007 av 11. september 2007, og 6. forordning (EF) nr. 1400/2007 av 28. november gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg X, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Under henvisning til EØS-avtalen vedlegg X nr. 66za annet avsnitt bokstav (a) gjelder endringsforordningene nevnt ovenfor som norsk rett selv om de ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. 2. Svalbard Bestemmelsene om informasjon til passasjerer i hovedforordningen kapittel gjelder for alle reiser som innebærer flygninger fra Svalbard til det norske fastland, og for salg av slike reiser på Svalbard. 3. Luftfartstilsynets oppgaver og myndighet (1) Luftfartstilsynet er ansvarlig for å utføre de oppgavene som etter hovedforordningen, gjennomføringsforordningen og svartelisteforordningen er pålagt medlemsstatene, og å føre tilsyn med at de nevnte forordningene, og beslutninger fattet i medhold av forordningene og forskriften her, blir etterlevd. Luftfartstilsynet er særlig ansvarlig for å 1. håndheve driftsforbudene som nevnt i hovedforordningen artikkel 3 nr. 1, 2. anmode om oppdateringer av svartelisten som nevnt i hovedforordningen artikkel 4 nr. 2, 3. oversende informasjon som nevnt i hovedforordningen artikkel 4 nr. 3 og artikkel 6 nr. 3, og i gjennomføringsforordningen artikkel 6 nr. 1, 6 nr. 2, 4. sikre at passasjerene får tilgang til svartelisten på de måtene som er nevnt i hovedforordningen artikkel 9 nr. 2 og 3, 5. ta initiativ til konsultasjoner som nevnt i gjennomføringsforordningen artikkel 3 nr. 1, 6. gi informasjon om gjennomføringstiltak som nevnt i gjennomføringsforordningen artikkel 5, og 7. påse at alle forpliktelser i hovedforordningen kapittel etterleves, jf. luftfartsloven (2) Luftfartstilsynet kan gi pålegg om hvordan pliktene etter hovedforordningen artikkel 11 nr. 4 skal etterleves. pålegget kan det presiseres hvem som har plikt til å etablere nødvendige informasjonssystemer og hvem som skal betale for etableringen. (3) Luftfartstilsynet har myndighet til å endre 1 tredje ledd i denne forskriften ved å gi forskrifter som gjennomfører forordninger som endrer forordning (EF) nr. 474/2006 i tråd med Norges nasjonale forpliktelser etter EØS-avtalen vedlegg X nr. 66zb annet avsnitt bokstav (a). Første punktum gjelder likevel ikke når slike endringer innebærer nasjonale avveininger av politisk karakter. 4. Overgangsregler Reglene om informasjon til passasjerene i hovedforordningens kapittel gjelder for reiser som skal gjennomføres etter at forskriften har trådt i kraft, jf krafttredelse Forskriften trer i kraft fra 14. desember Forordning (EF) nr. 2111/ Oversettelsen i pdf er uoffisiell. Forordning (EF) nr. 473/ Oversettelsen i pdf er uoffisiell. Forordning (EF) nr. 474/ Oversettelsen i pdf er uoffisiell. Forordning (EF) nr. 910/ Oversettelsen i pdf er uoffisiell. Forordning (EF) nr. 1543/ Oversettelsen i pdf er uoffisiell.

47 4. des. Nr Forordning (EF) nr. 235/ Oversettelsen i pdf er uoffisiell. Forordning (EF) nr. 787/ Oversettelsen i pdf er uoffisiell. Forordning (EF) nr. 1043/ Engelsk versjon i Den Europeiske Unions Tidende. Forordning (EF) nr. 1400/ Engelsk versjon i Den Europeiske Unions Tidende. 4. des. Nr Forskrift om ligningsmyndigheter og skatteoppkrever for Svalbard Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 4. desember 2007 med hjemmel i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard 4 2 og 5 3. Kunngjort 7. desember 2007 kl Ligningsmyndigheter for Svalbard Skattekontoret skal ha en kontorenhet lokalisert på Svalbard. Det skal være en egen skatteklagenemnd for Svalbard. Skatteklagenemnda for Svalbard består av tre personer med varamedlemmer som velges av lokalstyret selv i Longyearbyen lokalstyre. To tredjedeler av nemndsmedlemmene skal ha utdannelse innen regnskap, økonomi eller jus, samt yrkeserfaring på disse områdene. Leder velges av nemnda. Skatteklagenemnda treffer avgjørelse skriftlig eller i fulltallig møte. 2. Skatteoppkrever for Svalbard Skattekontoret skal være skatteoppkrever for Svalbard. Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 12. desember 1997 nr om ligningsmyndigheter og skatteoppkrever for Svalbard, og om overgangsregler. 4. des. Nr Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56 Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 4. desember 2007 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) 8 3 første ledd. Kunngjort 7. desember 2007 kl forskrift 7. september 2006 nr til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56 gjøres følgende endring: skal lyde: Fristen etter regnskapsloven 8 3 første ledd første punktum utsettes med én måned dersom innsending foretas elektronisk via Altinn ( ) og dokumentene ikke har mangler som gjør at de ikke kan godkjennes som årsregnskap mv. Fristen etter regnskapsloven 8 3 første ledd annet punktum er tilsvarende 1. mars. Fristene i første ledd gjelder for regnskapsår avsluttet på en dato fra 1. juli 2004 til 30. juni Endringen trer i kraft straks.

48 6. des. Nr des. Nr Delegering av myndighet til Skattedirektoratet til å fastsette retningslinjer til utfylling og gjennomføring av dokumentasjonsplikten etter ligningsloven 4 12 nr. 2 og nr. 5 Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 5. desember 2007 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 4 12 nr. 6. Kunngjort 7. desember 2007 kl Departementets myndighet etter ligningsloven 4 12 nr. 6 til å fastsette retningslinjer til utfylling og gjennomføring av dokumentasjonsplikten som følger av ligningsloven 4 12 nr. 2 og nr. 5, delegeres til Skattedirektoratet. Delegeringen trer i kraft fra 1. januar des. Nr Forskrift om opphevelse av forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med utbrudd av aviær influensa i Canada Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 5. desember 2007 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 23 tredje ledd jf. 19. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg (vedtak 2007/693/EF). Kunngjort 7. desember 2007 kl Opphevelse Forskrift 29. oktober 2007 nr om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med utbrudd av aviær influensa i Canada oppheves. 2. krafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. 6. des. Nr Forskrift om endring i forskrifter gitt med hjemmel i lov 7. juni 1968 nr. 4 om gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 6. desember 2007 med hjemmel i forskrift 9. august 1990 nr. 635 om gjennomføring av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråds resolusjoner om sanksjoner mot rak 4, forskrift 27. november 1992 nr. 879 om sanksjoner mot Liberia 6, forskrift 22. desember 1999 nr om sanksjoner mot Usama bin Laden, Al-Qaida og Taliban 2, forskrift 10. desember 2004 nr om sanksjoner mot Elfenbenskysten 5, forskrift 2. juni 2006 nr. 573 om sanksjoner mot visse grupper, militser og personer som opererer i Darfur-provinsen i Sudan 3, forskrift 15. desember 2006 nr om sanksjoner mot Nord-Korea 3, forskrift 9. februar 2007 nr. 149 om sanksjonar mot ran 3 og forskrift 10. oktober 2003 nr om sanksjoner mot Den demokratiske republikken Kongo 5. Kunngjort 7. desember 2007 kl forskrift 9. august 1990 nr. 635 om gjennomføring av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråds resolusjoner om sanksjoner mot rak gjøres følgende endring: 2 skal lyde: 2. 1 Finansielle midler eller aktiva tilhørende den tidligere irakiske regjering eller dennes statsorganer, selskaper eller virksomheter, skal fryses. Dette gjelder ikke midler som ikke befant seg i Norge per 22. mai Finansielle midler eller aktiva tilhørende høytstående representanter for den tidligere irakiske regjering eller deres nære familiemedlemmer, enheter som eies eller direkte eller indirekte kontrolleres av nevnte personer eller personer som handler på deres vegne eller etter deres instruks, skal fryses. Finansielle midler eller aktiva som er frosset i henhold til første eller annet ledd, og som tilhører personer eller enheter identifisert i henhold til De Forente Nasjoners Sikkerhetsråds resolusjon nr. 1483, skal overføres til Utviklingsfondet for rak. Opplysninger om overføringsmåte fås ved henvendelse til Utenriksdepartementet. Finansielle midler eller aktiva som er omfattet av første eller annet ledd kan ikke være gjenstand for beslag eller midlertidig sikring. Den som et vedtak om frys av midler i medhold av denne paragraf retter seg mot, kan anmode FNs kontaktpunkt om å bli fjernet fra listen i samsvar med FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1730 (2006). 2 Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet 17b nr. 4 får anvendelse. Utenriksdepartementet skal underrettes om tiltak iverksatt etter denne paragraf. 1 Du kan finne en liste med personer som er omtalt i denne paragrafen på FNs hjemmeside 2 Resolusjon 1730 (2006) Vedtatt på Sikkerhetsrådets møte 19. desember 2006.

49 6. des. Nr Fremgangsmåte ved avlisting Sikkerhetsrådet ber Generalsekretæren om at det opprettes et kontaktpunkt i Sekretariatet (del av FN-sekretariatet) som kan ta imot anmodninger om avlisting. Søkere som ønsker å fremsette en anmodning om avlisting, kan gjøre dette som angitt nedenfor gjennom kontaktpunktet, eller via staten de er bosatt i eller er statsborger av. Kontaktpunktet skal ha følgende oppgaver: 1. Motta anmodninger om avlisting fra søkere (enkeltperson eller -personer, grupper, foretak og/eller virksomheter som står på Sanksjonskomiteens lister). 2. Kontrollere om det dreier seg om en ny eller en gjentatt anmodning. 3. Dersom det dreier seg om en gjentatt anmodning og den ikke inneholder nye opplysninger, sende anmodningen tilbake til søker. 4. Bekrefte overfor søker at anmodningen er mottatt, og informere søker om ordinær saksgang ved behandling av anmodningen. 5. Sende anmodningen til de utpekende myndigheter og til myndighetene i den eller de stater som søkeren er statsborger av og er bosatt i, til orientering og eventuelt kommentar. Sistnevnte myndigheter oppfordres til å konsultere de utpekende myndigheter før de eventuelt tilrår avlisting. De kan i den anledning henvende seg til kontaktpunktet, som vil sette dem i forbindelse med den eller de utpekende stater dersom disse gir tillatelse til det. 6. a) Dersom noen av de nevnte myndigheter tilrår avlisting etter en slik konsultasjon, skal vedkommende myndigheter sende sin innstilling, sammen med en redegjørelse, via kontaktpunktet eller direkte til Sanksjonskomiteens leder. Komitélederen sørger deretter for at avlistingsanmodningen blir satt på komiteens saksliste. b) Dersom noen av myndighetene som ble konsultert i forbindelse med avlistingsanmodningen etter punkt 5 ovenfor, gjør innsigelse mot anmodningen, skal kontaktpunktet underrette komiteen om dette og oversende kopi av anmodningen. Komitémedlemmer som sitter inne med opplysninger til støtte for avlistingsanmodningen, oppfordres til å la myndighetene som har vurdert anmodningen i henhold til punkt 5, få del i disse opplysningene. c) Dersom ingen av myndighetene som har vurdert avlistingsanmodningen i henhold til punkt 5 ovenfor, etter en rimelig frist (3 måneder) har kommentarer eller tilkjennegir overfor komiteen at de fortsatt arbeider med anmodningen og trenger mer tid, som må fastsettes nærmere, skal kontaktpunktet underrette samtlige komitémedlemmer om dette og oversende kopi av avlistingsanmodningen. Ethvert komitémedlem kan, etter å ha rådført seg med de utpekende myndigheter, tilrå avlisting ved å sende anmodningen sammen med en redegjørelse til Sanksjonskomiteens leder. (For at saken skal bli satt på komiteens saksliste, kreves det bare at ett komitémedlem tilrår avlisting.) Dersom ingen av komitémedlemmene etter én måned har tilrådd avlisting, anses anmodningen for å være avslått, og komiteens leder skal underrette kontaktpunktet om dette. 7. Kontaktpunktet skal oversende samtlige meddelelser som den mottar fra medlemsstatene, til komiteen til orientering. 8. nformere søker om a) at Sanksjonskomiteen har besluttet å innvilge søknaden om avlisting, eller b) at komiteen har ferdigbehandlet avlistingsanmodningen, og at søker blir stående på komiteens liste. forskrift 27. november 1992 nr. 879 om sanksjoner mot Liberia gjøres følgende endring: 5 skal lyde: Formuesgoder som tilhører eller direkte eller indirekte kontrolleres av tidligere president Charles Taylor, Jewell Howard Taylor og Charles Taylor jr., samt andre personer eller enheter som er listeført av Sanksjonskomiteen for Liberia, 1 skal fryses. Den som fryser et formuesgode skal straks underrette Utenriksdepartementet om dette. 2. Det er forbudt for enhver å stille formuesgoder til rådighet for personer eller enheter som er angitt i nr Nr. 1 og nr. 2 får ikke anvendelse på godskriving av frosne konti av renter eller beløp som er forfalt til betaling før fryspålegget trådte i kraft, 2 under forutsetning av at også slike midler fryses. Utenriksdepartementet skal straks underrettes om eventuell godskriving av frosne konti etter denne bestemmelse. 4. Unntak fra nr. 1 og nr. 2 kan gjøres for anvendelse av frosne formuesgoder til: dekning av vesentlige behov og nødvendige ekstraordinære utgifter i Norge for en person som er angitt i nr. 1 betaling i Norge av skatt, lovpliktige forsikringspremier og avgifter for offentlige tjenester innfrielse av en panteheftelse hvor det aktuelle formuesgodet var gjenstand for pantsettelse før fryspålegget trådte i kraft, 2 og midlene ikke tilgodeser personer eller enheter angitt i nr. 1 oppfyllelse av en dom hvor det aktuelle formuesgodet var søksmålsgjenstand forutsatt at dom har falt før fryspålegget trådte i kraft 2 og formuesgodet ikke tilfaller personer eller enheter angitt i nr. 1 betaling av gebyrer til en finansinstitusjon i Norge til vedlikehold av konti. Utbetalinger i medhold av denne bestemmelse besluttes av Utenriksdepartementet i samråd med Sanksjonskomiteen for Liberia. 5. Den som et vedtak om frys av midler i medhold av denne paragraf retter seg mot, kan anmode FNs kontaktpunkt om å bli fjernet fra listen i samsvar med FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1730 (2006) Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet 17b nr. 4 får anvendelse. 1 Du kan finne en liste med personer som er omtalt i denne paragrafen på FNs hjemmeside 2 Fastsatt 30. mars 2004 nr. 589, kunngjort 2. april Resolusjon 1730 (2006) Vedtatt på Sikkerhetsrådets møte 19. desember Fremgangsmåte ved avlisting

50 6. des. Nr Sikkerhetsrådet ber Generalsekretæren om at det opprettes et kontaktpunkt i Sekretariatet (del av FN-sekretariatet) som kan ta imot anmodninger om avlisting. Søkere som ønsker å fremsette en anmodning om avlisting, kan gjøre dette som angitt nedenfor gjennom kontaktpunktet, eller via staten de er bosatt i eller er statsborger av. Kontaktpunktet skal ha følgende oppgaver: 1. Motta anmodninger om avlisting fra søkere (enkeltperson eller -personer, grupper, foretak og/eller virksomheter som står på Sanksjonskomiteens lister). 2. Kontrollere om det dreier seg om en ny eller en gjentatt anmodning. 3. Dersom det dreier seg om en gjentatt anmodning og den ikke inneholder nye opplysninger, sende anmodningen tilbake til søker. 4. Bekrefte overfor søker at anmodningen er mottatt, og informere søker om ordinær saksgang ved behandling av anmodningen. 5. Sende anmodningen til de utpekende myndigheter og til myndighetene i den eller de stater som søkeren er statsborger av og er bosatt i, til orientering og eventuelt kommentar. Sistnevnte myndigheter oppfordres til å konsultere de utpekende myndigheter før de eventuelt tilrår avlisting. De kan i den anledning henvende seg til kontaktpunktet, som vil sette dem i forbindelse med den eller de utpekende stater dersom disse gir tillatelse til det. 6. a) Dersom noen av de nevnte myndigheter tilrår avlisting etter en slik konsultasjon, skal vedkommende myndigheter sende sin innstilling, sammen med en redegjørelse, via kontaktpunktet eller direkte til Sanksjonskomiteens leder. Komitélederen sørger deretter for at avlistingsanmodningen blir satt på komiteens saksliste. b) Dersom noen av myndighetene som ble konsultert i forbindelse med avlistingsanmodningen etter punkt 5 ovenfor, gjør innsigelse mot anmodningen, skal kontaktpunktet underrette komiteen om dette og oversende kopi av anmodningen. Komitémedlemmer som sitter inne med opplysninger til støtte for avlistingsanmodningen, oppfordres til å la myndighetene som har vurdert anmodningen i henhold til punkt 5, få del i disse opplysningene. c) Dersom ingen av myndighetene som har vurdert avlistingsanmodningen i henhold til punkt 5 ovenfor, etter en rimelig frist (3 måneder) har kommentarer eller tilkjennegir overfor komiteen at de fortsatt arbeider med anmodningen og trenger mer tid, som må fastsettes nærmere, skal kontaktpunktet underrette samtlige komitémedlemmer om dette og oversende kopi av avlistingsanmodningen. Ethvert komitémedlem kan, etter å ha rådført seg med de utpekende myndigheter, tilrå avlisting ved å sende anmodningen sammen med en redegjørelse til Sanksjonskomiteens leder. (For at saken skal bli satt på komiteens saksliste, kreves det bare at ett komitémedlem tilrår avlisting.) Dersom ingen av komitémedlemmene etter én måned har tilrådd avlisting, anses anmodningen for å være avslått, og komiteens leder skal underrette kontaktpunktet om dette. 7. Kontaktpunktet skal oversende samtlige meddelelser som den mottar fra medlemsstatene, til komiteen til orientering. 8. nformere søker om a) at Sanksjonskomiteen har besluttet å innvilge søknaden om avlisting, eller b) at komiteen har ferdigbehandlet avlistingsanmodningen, og at søker blir stående på komiteens liste. forskrift 22. desember 1999 nr om sanksjoner mot Usama bin Laden, Al-Qaida og Taliban gjøres følgende endring: 1 skal lyde: 1. Følgende tiltak gjelder Usama bin Laden, medlemmer av Al-Qaida eller Taliban, eller personer, grupper, foretak eller enheter tilknyttet disse, som navngitt i liste utarbeidet av FNs sanksjonskomité: 1 1. Midler og andre finansielle aktiva eller økonomiske ressurser som befinner seg i Norge og som tilhører disse personer, grupper, foretak eller enheter tilknyttet dem, skal fryses. Dette inkluderer midler som stammer fra eiendom som er eiet eller direkte eller indirekte kontrollert av dem eller personer som opptrer på vegne av disse eller etter deres anvisning. ngen midler, finansielle aktiva eller økonomiske ressurser skal gjøres direkte eller indirekte tilgjengelige til fordel for disse. 2. Det er forbudt for disse personer å reise inn i eller i transitt gjennom norsk territorium. Dette gjelder ikke norske borgere eller dersom innreise eller transitt er nødvendig for å gjennomføre en rettslig forfølgning eller dersom sanksjonskomiteen i den enkelte sak godkjenner innreise eller transitt. 3. Den som et vedtak om frys av midler i medhold av denne paragraf retter seg mot, kan anmode FNs kontaktpunkt om å bli fjernet fra listen i samsvar med FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1730 (2006) a) Det er forbudt for norske rettssubjekter og for enhver som befinner seg på norsk territorium å selge, forsyne eller formidle, direkte eller indirekte, til disse personer, grupper, foretak eller enheter, våpen og annet relatert materiell, herunder ammunisjon, militære kjøretøy, militært og paramilitært utstyr samt tilknyttede reservedeler. Forbudet gjelder også ved bruk av norskregistrert skip eller luftfartøy. b) Det er forbudt for norske rettssubjekter eller for enhver som befinner seg på norsk territorium å selge, forsyne eller formidle, direkte eller indirekte, til disse personer, grupper, foretak eller enheter, teknisk bistand eller militær opplæring. 5. FNs sanksjonskomité kan i enkelttilfeller gjøre unntak fra forbudet i nr. 1 og 2 på grunnlag av humanitære behov, herunder religiøs plikt. forhold til forbudet i nr. 2, kan FNs sanksjonskomité også gjøre unntak på grunnlag av at den aktuelle flygning fremmer diskusjon om en fredelig løsning på konflikten i Afghanistan eller er egnet til å fremme Talibans etterlevelse av Sikkerhetsrådets krav. Søknad om slike unntak fremmes gjennom Utenriksdepartementet. 6. Forbudet i nr. 2 gjelder ikke humanitære flygninger til og fra Afghanistan foretatt av eller på vegne av offentlige institusjoner eller humanitære organisasjoner som figurerer på en liste utarbeidet av sanksjonskomiteen. 7. Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet 17b nr. 4 får anvendelse.

51 6. des. Nr Du kan finne listen over personer eller juridiske enheter som omfattes av sanksjonene på FNs hjemmeside 2 Resolusjon 1730 (2006) Vedtatt på Sikkerhetsrådets møte 19. desember Fremgangsmåte ved avlisting Sikkerhetsrådet ber Generalsekretæren om at det opprettes et kontaktpunkt i Sekretariatet (del av FN-sekretariatet) som kan ta imot anmodninger om avlisting. Søkere som ønsker å fremsette en anmodning om avlisting, kan gjøre dette som angitt nedenfor gjennom kontaktpunktet, eller via staten de er bosatt i eller er statsborger av. Kontaktpunktet skal ha følgende oppgaver: 1. Motta anmodninger om avlisting fra søkere (enkeltperson eller -personer, grupper, foretak og/eller virksomheter som står på Sanksjonskomiteens lister). 2. Kontrollere om det dreier seg om en ny eller en gjentatt anmodning. 3. Dersom det dreier seg om en gjentatt anmodning og den ikke inneholder nye opplysninger, sende anmodningen tilbake til søker. 4. Bekrefte overfor søker at anmodningen er mottatt, og informere søker om ordinær saksgang ved behandling av anmodningen. 5. Sende anmodningen til de utpekende myndigheter og til myndighetene i den eller de stater som søkeren er statsborger av og er bosatt i, til orientering og eventuelt kommentar. Sistnevnte myndigheter oppfordres til å konsultere de utpekende myndigheter før de eventuelt tilrår avlisting. De kan i den anledning henvende seg til kontaktpunktet, som vil sette dem i forbindelse med den eller de utpekende stater dersom disse gir tillatelse til det. 6. a) Dersom noen av de nevnte myndigheter tilrår avlisting etter en slik konsultasjon, skal vedkommende myndigheter sende sin innstilling, sammen med en redegjørelse, via kontaktpunktet eller direkte til Sanksjonskomiteens leder. Komitélederen sørger deretter for at avlistingsanmodningen blir satt på komiteens saksliste. b) Dersom noen av myndighetene som ble konsultert i forbindelse med avlistingsanmodningen etter punkt 5 ovenfor, gjør innsigelse mot anmodningen, skal kontaktpunktet underrette komiteen om dette og oversende kopi av anmodningen. Komitémedlemmer som sitter inne med opplysninger til støtte for avlistingsanmodningen, oppfordres til å la myndighetene som har vurdert anmodningen i henhold til punkt 5, få del i disse opplysningene. c) Dersom ingen av myndighetene som har vurdert avlistingsanmodningen i henhold til punkt 5 ovenfor, etter en rimelig frist (3 måneder) har kommentarer eller tilkjennegir overfor komiteen at de fortsatt arbeider med anmodningen og trenger mer tid, som må fastsettes nærmere, skal kontaktpunktet underrette samtlige komitémedlemmer om dette og oversende kopi av avlistingsanmodningen. Ethvert komitémedlem kan, etter å ha rådført seg med de utpekende myndigheter, tilrå avlisting ved å sende anmodningen sammen med en redegjørelse til Sanksjonskomiteens leder. (For at saken skal bli satt på komiteens saksliste, kreves det bare at ett komitémedlem tilrår avlisting.) Dersom ingen av komitémedlemmene etter én måned har tilrådd avlisting, anses anmodningen for å være avslått, og komiteens leder skal underrette kontaktpunktet om dette. 7. Kontaktpunktet skal oversende samtlige meddelelser som den mottar fra medlemsstatene, til komiteen til orientering. 8. nformere søker om a) at Sanksjonskomiteen har besluttet å innvilge søknaden om avlisting, eller b) at komiteen har ferdigbehandlet avlistingsanmodningen, og at søker blir stående på komiteens liste. V forskrift 10. desember 2004 nr om sanksjoner mot Elfenbenskysten gjøres følgende endring: 3 skal lyde: Formuesgoder som tilhører eller direkte eller indirekte kontrolleres av personer eller enheter som er listeført av Sikkerhetsrådets sanksjonskomité for Elfenbenskysten, 1 skal fryses. Den som fryser et formuesgode skal straks underrette Utenriksdepartementet om dette. 2. Det er forbudt for enhver å stille formuesgoder til rådighet for personer eller enheter som er angitt i nr Unntak fra nr. 1 og nr. 2 kan gjøres for anvendelse av formuesgoder til: dekning av vesentlige behov og nødvendige ekstraordinære utgifter i Norge for personer som er angitt i nr. 1; betaling i Norge av skatt, lovpliktige forsikringspremier og avgifter for offentlige tjenester som er pålagt personer eller enheter angitt i nr. 1; innfrielse av en panteheftelse hvor det aktuelle formuesgodet var gjenstand for pantsettelse før fryspålegget trådte i kraft, og midlene ikke tilgodeser personer eller enheter angitt i nr. 1; oppfyllelse av en dom hvor det aktuelle formuesgodet var søksmålsgjenstand forutsatt at dom har falt før fryspålegget trådte i kraft og formuesgodet ikke tilfaller personer eller enheter angitt i nr. 1. Utbetalinger i medhold av denne bestemmelse besluttes av Utenriksdepartementet i samråd med Sikkerhetsrådets sanksjonskomité for Elfenbenskysten. 4. Den som et vedtak om frys av midler i medhold av denne paragraf retter seg mot, kan anmode FNs kontaktpunkt om å bli fjernet fra listen i samsvar med FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1730 (2006) Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet 17b nr. 4 får anvendelse. 1 Du kan finne en liste med personer og enheter som er omtalt i denne paragrafen på FNs hjemmeside: 2 Resolusjon 1730 (2006) Vedtatt på Sikkerhetsrådets møte 19. desember Fremgangsmåte ved avlisting Sikkerhetsrådet ber Generalsekretæren om at det opprettes et kontaktpunkt i Sekretariatet (del av FN-sekretariatet) som kan ta imot anmodninger om avlisting. Søkere som ønsker å fremsette en anmodning om avlisting, kan gjøre dette som angitt nedenfor gjennom kontaktpunktet, eller via staten de er bosatt i eller er statsborger av.

52 6. des. Nr Kontaktpunktet skal ha følgende oppgaver: 1. Motta anmodninger om avlisting fra søkere (enkeltperson eller -personer, grupper, foretak og/eller virksomheter som står på Sanksjonskomiteens lister). 2. Kontrollere om det dreier seg om en ny eller en gjentatt anmodning. 3. Dersom det dreier seg om en gjentatt anmodning og den ikke inneholder nye opplysninger, sende anmodningen tilbake til søker. 4. Bekrefte overfor søker at anmodningen er mottatt, og informere søker om ordinær saksgang ved behandling av anmodningen. 5. Sende anmodningen til de utpekende myndigheter og til myndighetene i den eller de stater som søkeren er statsborger av og er bosatt i, til orientering og eventuelt kommentar. Sistnevnte myndigheter oppfordres til å konsultere de utpekende myndigheter før de eventuelt tilrår avlisting. De kan i den anledning henvende seg til kontaktpunktet, som vil sette dem i forbindelse med den eller de utpekende stater dersom disse gir tillatelse til det. 6. a) Dersom noen av de nevnte myndigheter tilrår avlisting etter en slik konsultasjon, skal vedkommende myndigheter sende sin innstilling, sammen med en redegjørelse, via kontaktpunktet eller direkte til Sanksjonskomiteens leder. Komitélederen sørger deretter for at avlistingsanmodningen blir satt på komiteens saksliste. b) Dersom noen av myndighetene som ble konsultert i forbindelse med avlistingsanmodningen etter punkt 5 ovenfor, gjør innsigelse mot anmodningen, skal kontaktpunktet underrette komiteen om dette og oversende kopi av anmodningen. Komitémedlemmer som sitter inne med opplysninger til støtte for avlistingsanmodningen, oppfordres til å la myndighetene som har vurdert anmodningen i henhold til punkt 5, få del i disse opplysningene. c) Dersom ingen av myndighetene som har vurdert avlistingsanmodningen i henhold til punkt 5 ovenfor, etter en rimelig frist (3 måneder) har kommentarer eller tilkjennegir overfor komiteen at de fortsatt arbeider med anmodningen og trenger mer tid, som må fastsettes nærmere, skal kontaktpunktet underrette samtlige komitémedlemmer om dette og oversende kopi av avlistingsanmodningen. Ethvert komitémedlem kan, etter å ha rådført seg med de utpekende myndigheter, tilrå avlisting ved å sende anmodningen sammen med en redegjørelse til Sanksjonskomiteens leder. (For at saken skal bli satt på komiteens saksliste, kreves det bare at ett komitémedlem tilrår avlisting.) Dersom ingen av komitémedlemmene etter én måned har tilrådd avlisting, anses anmodningen for å være avslått, og komiteens leder skal underrette kontaktpunktet om dette. 7. Kontaktpunktet skal oversende samtlige meddelelser som den mottar fra medlemsstatene, til komiteen til orientering. 8. nformere søker om a) at Sanksjonskomiteen har besluttet å innvilge søknaden om avlisting, eller b) at komiteen har ferdigbehandlet avlistingsanmodningen, og at søker blir stående på komiteens liste. V forskrift 2. juni 2006 nr. 573 om sanksjoner mot visse grupper, militser og personer som opererer i Darfurprovinsen i Sudan gjøres følgende endring: 2 skal lyde: Formuesgoder som tilhører eller direkte eller indirekte kontrolleres av personer eller enheter som er listeført av Sikkerhetsrådets sanksjonskomité 1 skal fryses. Den som fryser et formuesgode skal straks underrette Utenriksdepartementet om dette. 2. Det er forbudt for enhver å stille formuesgoder til rådighet for personer eller enheter som er angitt i nr Unntak fra nr. 1 og nr. 2 kan gjøres for anvendelse av formuesgoder til: dekning av vesentlige behov og nødvendige ekstraordinære utgifter i Norge for personer som er angitt i nr. 1; betaling i Norge av skatt, lovpliktige forsikringspremier og avgifter for offentlige tjenester som er pålagt personer eller enheter angitt i nr. 1; innfrielse av en panteheftelse hvor det aktuelle formuesgodet var gjenstand for pantsettelse før fryspålegget trådte i kraft, og midlene ikke tilgodeser personer eller enheter angitt i nr. 1; oppfyllelse av en dom hvor det aktuelle formuesgodet var søksmålsgjenstand forutsatt at dom har falt før fryspålegget trådte i kraft og formuesgodet ikke tilfaller personer eller enheter angitt i 3 nr. 1. Utbetalinger i medhold av denne bestemmelse besluttes av Utenriksdepartementet i samråd med Sikkerhetsrådets sanksjonskomité. 4. Den som et vedtak om frys av midler i medhold av denne paragraf retter seg mot, kan anmode FNs kontaktpunkt om å bli fjernet fra listen i samsvar med FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1730 (2006) Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet 17b nr. 4 får anvendelse. 1 Liste med personer som er omfattet av forskriften finnes på FNs hjemmeside: 2 Resolusjon 1730 (2006) Vedtatt på Sikkerhetsrådets møte 19. desember Fremgangsmåte ved avlisting Sikkerhetsrådet ber Generalsekretæren om at det opprettes et kontaktpunkt i Sekretariatet (del av FN-sekretariatet) som kan ta imot anmodninger om avlisting. Søkere som ønsker å fremsette en anmodning om avlisting, kan gjøre dette som angitt nedenfor gjennom kontaktpunktet, eller via staten de er bosatt i eller er statsborger av. Kontaktpunktet skal ha følgende oppgaver: 1. Motta anmodninger om avlisting fra søkere (enkeltperson eller -personer, grupper, foretak og/eller virksomheter som står på Sanksjonskomiteens lister). 2. Kontrollere om det dreier seg om en ny eller en gjentatt anmodning. 3. Dersom det dreier seg om en gjentatt anmodning og den ikke inneholder nye opplysninger, sende anmodningen tilbake til søker. 4. Bekrefte overfor søker at anmodningen er mottatt, og informere søker om ordinær saksgang ved behandling av anmodningen. 5. Sende anmodningen til de utpekende myndigheter og til myndighetene i den eller de stater som søkeren er statsborger av og er bosatt i, til orientering og eventuelt kommentar. Sistnevnte myndigheter oppfordres til å konsultere de utpekende myndigheter før

53 6. des. Nr de eventuelt tilrår avlisting. De kan i den anledning henvende seg til kontaktpunktet, som vil sette dem i forbindelse med den eller de utpekende stater dersom disse gir tillatelse til det. 6. a) Dersom noen av de nevnte myndigheter tilrår avlisting etter en slik konsultasjon, skal vedkommende myndigheter sende sin innstilling, sammen med en redegjørelse, via kontaktpunktet eller direkte til Sanksjonskomiteens leder. Komitélederen sørger deretter for at avlistingsanmodningen blir satt på komiteens saksliste. b) Dersom noen av myndighetene som ble konsultert i forbindelse med avlistingsanmodningen etter punkt 5 ovenfor, gjør innsigelse mot anmodningen, skal kontaktpunktet underrette komiteen om dette og oversende kopi av anmodningen. Komitémedlemmer som sitter inne med opplysninger til støtte for avlistingsanmodningen, oppfordres til å la myndighetene som har vurdert anmodningen i henhold til punkt 5, få del i disse opplysningene. c) Dersom ingen av myndighetene som har vurdert avlistingsanmodningen i henhold til punkt 5 ovenfor, etter en rimelig frist (3 måneder) har kommentarer eller tilkjennegir overfor komiteen at de fortsatt arbeider med anmodningen og trenger mer tid, som må fastsettes nærmere, skal kontaktpunktet underrette samtlige komitémedlemmer om dette og oversende kopi av avlistingsanmodningen. Ethvert komitémedlem kan, etter å ha rådført seg med de utpekende myndigheter, tilrå avlisting ved å sende anmodningen sammen med en redegjørelse til Sanksjonskomiteens leder. (For at saken skal bli satt på komiteens saksliste, kreves det bare at ett komitémedlem tilrår avlisting.) Dersom ingen av komitémedlemmene etter én måned har tilrådd avlisting, anses anmodningen for å være avslått, og komiteens leder skal underrette kontaktpunktet om dette. 7. Kontaktpunktet skal oversende samtlige meddelelser som den mottar fra medlemsstatene, til komiteen til orientering. 8. nformere søker om a) at Sanksjonskomiteen har besluttet å innvilge søknaden om avlisting, eller b) at komiteen har ferdigbehandlet avlistingsanmodningen, og at søker blir stående på komiteens liste. V forskrift 15. desember 2006 nr om sanksjoner mot Nord-Korea gjøres følgende endring: 2 skal lyde: Formuesgoder som tilhører eller direkte eller indirekte kontrolleres av personer eller enheter som er listeført av Sanksjonskomiteen for Nord-Korea eller av Sikkerhetsrådet, skal fryses. Den som fryser et formuesgode skal straks underrette Utenriksdepartementet om dette. 2. Det er forbudt for enhver å stille formuesgoder til rådighet for personer eller enheter som er angitt i nr Nr. 1 og nr. 2 får ikke anvendelse på godskriving av renter eller beløp som er forfalt til betaling før fryspålegget trådte i kraft, under forutsetning av at også slike midler fryses. Utenriksdepartementet skal straks underrettes om eventuell godskriving etter denne bestemmelse. 4. Unntak fra nr. 1 og nr. 2 kan gjøres for anvendelse av formuesgoder til: a) dekning av vesentlige behov og nødvendige ekstraordinære utgifter i Norge for en person som er angitt i nr. 1 b) betaling i Norge av skatt, lovpliktige forsikringspremier og avgifter for offentlige tjenester c) innfrielse av en panteheftelse hvor det aktuelle formuesgodet var gjenstand for pantsettelse før fryspålegget trådte i kraft, og midlene ikke tilgodeser personer eller enheter angitt i nr. 1 d) oppfyllelse av en dom hvor det aktuelle formuesgodet var søksmålsgjenstand forutsatt at dom har falt før fryspålegget trådte i kraft, og formuesgodet ikke tilfaller personer eller enheter angitt i nr. 1 e) betaling av gebyrer til en finansinstitusjon i Norge til vedlikehold av konti. Godkjenning av utbetalinger i medhold av denne bestemmelse besluttes av Utenriksdepartementet i samråd med Sanksjonskomiteen for Nord-Korea. 5. Den som et vedtak om frys av midler i medhold av denne paragraf retter seg mot, kan anmode FNs kontaktpunkt om å bli fjernet fra listen i samsvar med FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1730 (2006) Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet 17b nr. 4 får anvendelse. 1 Resolusjon 1730 (2006) Vedtatt på Sikkerhetsrådets møte 19. desember Fremgangsmåte ved avlisting Sikkerhetsrådet ber Generalsekretæren om at det opprettes et kontaktpunkt i Sekretariatet (del av FN-sekretariatet) som kan ta imot anmodninger om avlisting. Søkere som ønsker å fremsette en anmodning om avlisting, kan gjøre dette som angitt nedenfor gjennom kontaktpunktet, eller via staten de er bosatt i eller er statsborger av. Kontaktpunktet skal ha følgende oppgaver: 1. Motta anmodninger om avlisting fra søkere (enkeltperson eller -personer, grupper, foretak og/eller virksomheter som står på Sanksjonskomiteens lister). 2. Kontrollere om det dreier seg om en ny eller en gjentatt anmodning. 3. Dersom det dreier seg om en gjentatt anmodning og den ikke inneholder nye opplysninger, sende anmodningen tilbake til søker. 4. Bekrefte overfor søker at anmodningen er mottatt, og informere søker om ordinær saksgang ved behandling av anmodningen. 5. Sende anmodningen til de utpekende myndigheter og til myndighetene i den eller de stater som søkeren er statsborger av og er bosatt i, til orientering og eventuelt kommentar. Sistnevnte myndigheter oppfordres til å konsultere de utpekende myndigheter før de eventuelt tilrår avlisting. De kan i den anledning henvende seg til kontaktpunktet, som vil sette dem i forbindelse med den eller de utpekende stater dersom disse gir tillatelse til det. 6. a) Dersom noen av de nevnte myndigheter tilrår avlisting etter en slik konsultasjon, skal vedkommende myndigheter sende sin innstilling, sammen med en redegjørelse, via kontaktpunktet eller direkte til Sanksjonskomiteens leder. Komitélederen sørger deretter for at avlistingsanmodningen blir satt på komiteens saksliste. b) Dersom noen av myndighetene som ble konsultert i forbindelse med avlistingsanmodningen etter punkt 5 ovenfor, gjør innsigelse mot anmodningen, skal kontaktpunktet underrette komiteen om dette og oversende kopi av anmodningen.

54 6. des. Nr Komitémedlemmer som sitter inne med opplysninger til støtte for avlistingsanmodningen, oppfordres til å la myndighetene som har vurdert anmodningen i henhold til punkt 5, få del i disse opplysningene. c) Dersom ingen av myndighetene som har vurdert avlistingsanmodningen i henhold til punkt 5 ovenfor, etter en rimelig frist (3 måneder) har kommentarer eller tilkjennegir overfor komiteen at de fortsatt arbeider med anmodningen og trenger mer tid, som må fastsettes nærmere, skal kontaktpunktet underrette samtlige komitémedlemmer om dette og oversende kopi av avlistingsanmodningen. Ethvert komitémedlem kan, etter å ha rådført seg med de utpekende myndigheter, tilrå avlisting ved å sende anmodningen sammen med en redegjørelse til Sanksjonskomiteens leder. (For at saken skal bli satt på komiteens saksliste, kreves det bare at ett komitémedlem tilrår avlisting.) Dersom ingen av komitémedlemmene etter én måned har tilrådd avlisting, anses anmodningen for å være avslått, og komiteens leder skal underrette kontaktpunktet om dette. 7. Kontaktpunktet skal oversende samtlige meddelelser som den mottar fra medlemsstatene, til komiteen til orientering. 8. nformere søker om a) at Sanksjonskomiteen har besluttet å innvilge søknaden om avlisting, eller b) at komiteen har ferdigbehandlet avlistingsanmodningen, og at søker blir stående på komiteens liste. V forskrift 9. februar 2007 nr. 149 om sanksjonar mot ran blir det gjort følgjande endring: 2 skal lyde: Formuesgode som tilhøyrer eller direkte eller indirekte kontrollerast av personar eller einingar som er listeført i vedlegg 1, samt personane eller einingane angitt av Tryggingsrådet eller av Sanksjonskomiteen, skal frysast. Den som frys eit formuesgode skal straks underrette Utanriksdepartementet 1 om dette. 2. Det er forbode for einkvar å stille formuesgode til rådvelde for personar eller einingar som angitt i nr Nr. 1 og nr. 2 gjeld ikkje for godskriving av renter eller beløp som er forfalle til betaling før fryspålegget tok til å gjelde, under føresetnad av at også slike midlar frysast. Utanriksdepartementet skal straks underrettast om eventuell godskriving etter denne føresegna. 4. Unnatak frå nr. 1 og nr. 2 kan gjerast for bruk av formuesgode til: a) dekking av vesentlege behov og ekstraordinære utgifter i Noreg for ein person som nemnd i nr. 1 b) betaling i Noreg av skatt, lovpliktige forsikringspremiar og avgifter for offentlege tenester c) innfriing av pantehefting kor det aktuelle formuesgodet var gjenstand for pantsetjing før fryspålegget tok til å gjelde, og formuesgodet ikkje tilfell personar eller einingar som nemnd i nr. 1 d) oppfylling av ein dom kor det aktuelle formuesgodet var søksmålsgjenstand føresett at dom har falle før fryspålegget tok til å gjelde, og formuesgodet ikkje tilfell personar eller einingar som angjeve i nr. 1 e) betaling av gebyr til ein finansinstitusjon i Noreg til vedlikehald av konti f) naudsynte aktivitetar som er i direkte samband med gjenstandane til bruk i lettvassreaktorar og lågopprika uran som er omfatta av 1 nr. 1, bokstav b, fyrste alternativ når det inngår i ferdigmonterte brenselselement for slike reaktorar, og dei relevante statane har notifisert dette til Sanksjonskomiteen. 5. Føresegnene i 2 nr. 1 og 2 skal ikkje hindre dei listeførte personane eller einingane frå å utføre forfalle betaling etter kontrakt som var inngått før fryspålegget tok til å gjelde føresett at kontrakten ikkje relaterer seg til dei forbodne gjenstandane, materiellet, utstyret, varene, teknologiane, assistanse, trening, finansiell assistanse, investering, mekling eller tenester som nemnd i 1 nr. 1 og 5, samt at betaling ikkje direkte eller indirekte vert motteke av ein person eller eining som nemnd i vedlegg 1. Godkjenning av utbetalingar i medhald av denne føresegna skal vedtakast av Utanriksdepartementet i samråd med Sanksjonskomiteen for ran. 6. Når det er gjort vedtak om å fryse midlar etter denne paragrafen, kan den vedtaket rettar seg mot be kontaktpunktet i FN om å bli fjerna frå lista i samsvar med resolusjon 1730 (2006) frå Tryggingsrådet Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet 17b nr. 4 skal gjelde. 1 Førespurnader vedrørande 2 rettast til Seksjon for humanitær- og strafferett, Utanriksdepartementet. 2 Resolusjon 1730 (2006) Vedtatt på Sikkerhetsrådets møte 19. desember Fremgangsmåte ved avlisting Sikkerhetsrådet ber Generalsekretæren om at det opprettes et kontaktpunkt i Sekretariatet (del av FN-sekretariatet) som kan ta imot anmodninger om avlisting. Søkere som ønsker å fremsette en anmodning om avlisting, kan gjøre dette som angitt nedenfor gjennom kontaktpunktet, eller via staten de er bosatt i eller er statsborger av. Kontaktpunktet skal ha følgende oppgaver: 1. Motta anmodninger om avlisting fra søkere (enkeltperson eller -personer, grupper, foretak og/eller virksomheter som står på Sanksjonskomiteens lister). 2. Kontrollere om det dreier seg om en ny eller en gjentatt anmodning. 3. Dersom det dreier seg om en gjentatt anmodning og den ikke inneholder nye opplysninger, sende anmodningen tilbake til søker. 4. Bekrefte overfor søker at anmodningen er mottatt, og informere søker om ordinær saksgang ved behandling av anmodningen. 5. Sende anmodningen til de utpekende myndigheter og til myndighetene i den eller de stater som søkeren er statsborger av og er bosatt i, til orientering og eventuelt kommentar. Sistnevnte myndigheter oppfordres til å konsultere de utpekende myndigheter før de eventuelt tilrår avlisting. De kan i den anledning henvende seg til kontaktpunktet, som vil sette dem i forbindelse med den eller de utpekende stater dersom disse gir tillatelse til det. 6. a) Dersom noen av de nevnte myndigheter tilrår avlisting etter en slik konsultasjon, skal vedkommende myndigheter sende sin innstilling, sammen med en redegjørelse, via kontaktpunktet eller direkte til Sanksjonskomiteens leder. Komitélederen sørger deretter for at avlistingsanmodningen blir satt på komiteens saksliste.

55 6. des. Nr b) Dersom noen av myndighetene som ble konsultert i forbindelse med avlistingsanmodningen etter punkt 5 ovenfor, gjør innsigelse mot anmodningen, skal kontaktpunktet underrette komiteen om dette og oversende kopi av anmodningen. Komitémedlemmer som sitter inne med opplysninger til støtte for avlistingsanmodningen, oppfordres til å la myndighetene som har vurdert anmodningen i henhold til punkt 5, få del i disse opplysningene. c) Dersom ingen av myndighetene som har vurdert avlistingsanmodningen i henhold til punkt 5 ovenfor, etter en rimelig frist (3 måneder) har kommentarer eller tilkjennegir overfor komiteen at de fortsatt arbeider med anmodningen og trenger mer tid, som må fastsettes nærmere, skal kontaktpunktet underrette samtlige komitémedlemmer om dette og oversende kopi av avlistingsanmodningen. Ethvert komitémedlem kan, etter å ha rådført seg med de utpekende myndigheter, tilrå avlisting ved å sende anmodningen sammen med en redegjørelse til Sanksjonskomiteens leder. (For at saken skal bli satt på komiteens saksliste, kreves det bare at ett komitémedlem tilrår avlisting.) Dersom ingen av komitémedlemmene etter én måned har tilrådd avlisting, anses anmodningen for å være avslått, og komiteens leder skal underrette kontaktpunktet om dette. 7. Kontaktpunktet skal oversende samtlige meddelelser som den mottar fra medlemsstatene, til komiteen til orientering. 8. nformere søker om a) at Sanksjonskomiteen har besluttet å innvilge søknaden om avlisting, eller b) at komiteen har ferdigbehandlet avlistingsanmodningen, og at søker blir stående på komiteens liste. V forskrift 10. oktober 2003 nr om sanksjoner mot Den demokratiske republikken Kongo gjøres følgende endring: 3 skal lyde: denne paragraf menes med «fryses» forhindring av enhver bevegelse, overføring, endring, bruk av eller handel med midler på enhver måte som vil kunne føre til endring i volum, beløp, plasseringssted, eierskap, besittelse, art, bestemmelse eller andre endringer som vil muliggjøre anvendelse av midlene, herunder investeringsforvaltning. 2. Formuesgoder som tilhører eller direkte eller indirekte kontrolleres av personer som Sikkerhetsrådets sanksjonskomité for Den demokratiske republikken Kongo 1 har fastsatt har brutt medlemsstatenes tiltak for å oppfylle resolusjonens bestemmelser om våpenembargo, skal fryses. Det samme gjelder for formuesgoder som tilhører enheter som eies eller kontrolleres direkte eller indirekte av personene som nevnt. Den som fryser et formuesgode skal straks underrette Utenriksdepartementet om dette. 3. Det er forbudt for enhver å stille formuesgoder til rådighet for personer eller enheter som er angitt i nr Nr. 1 og nr. 2 får ikke anvendelse på godskriving av frosne konti, under forutsetning av at slike godskrevne beløp fryses. Utenriksdepartementet skal straks underrettes om eventuell godskriving av frosne konti etter denne bestemmelse. 5. Unntak fra nr. 2 og nr. 3 kan gjøres for anvendelse av frosne formuesgoder til: dekning av vesentlige behov og nødvendige ekstraordinære utgifter i Norge for en person som er angitt i nr. 2 betaling i Norge av skatt, lovpliktige forsikringspremier og avgifter for offentlige tjenester innfrielse av en panteheftelse hvor det aktuelle formuesgodet var gjenstand for pantsettelse før fryspålegget trådte i kraft, og midlene ikke tilgodeser personer eller enheter angitt i nr. 3 oppfyllelse av en dom hvor det aktuelle formuesgodet var søksmålsgjenstand forutsatt at dom har falt før fryspålegget trådte i kraft og formuesgodet ikke tilfaller personer eller enheter angitt i nr. 3 betaling av gebyrer til en finansinstitusjon i Norge til vedlikehold av konti. Utbetaling i medhold av denne bestemmelse besluttes av Utenriksdepartementet i samråd med Sanksjonskomiteen for Den demokratiske republikken Kongo. 6. Den som et vedtak om frys av midler i medhold av denne paragraf retter seg mot, kan anmode FNs kontaktpunkt om å bli fjernet fra listen i samsvar med FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1730 (2006) Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet 17b nr. 4 får anvendelse. 1 En liste med personer som er omtalt i denne paragrafen finnes på FNs hjemmeside: 2 Resolusjon 1730 (2006) Vedtatt på Sikkerhetsrådets møte 19. desember Fremgangsmåte ved avlisting Sikkerhetsrådet ber Generalsekretæren om at det opprettes et kontaktpunkt i Sekretariatet (del av FN-sekretariatet) som kan ta imot anmodninger om avlisting. Søkere som ønsker å fremsette en anmodning om avlisting, kan gjøre dette som angitt nedenfor gjennom kontaktpunktet, eller via staten de er bosatt i eller er statsborger av. Kontaktpunktet skal ha følgende oppgaver: 1. Motta anmodninger om avlisting fra søkere (enkeltperson eller personer, grupper, foretak og/eller virksomheter som står på Sanksjonskomiteens lister). 2. Kontrollere om det dreier seg om en ny eller en gjentatt anmodning. 3. Dersom det dreier seg om en gjentatt anmodning og den ikke inneholder nye opplysninger, sende anmodningen tilbake til søker. 4. Bekrefte overfor søker at anmodningen er mottatt, og informere søker om ordinær saksgang ved behandling av anmodningen. 5. Sende anmodningen til de utpekende myndigheter og til myndighetene i den eller de stater som søkeren er statsborger av og er bosatt i, til orientering og eventuelt kommentar. Sistnevnte myndigheter oppfordres til å konsultere de utpekende myndigheter før de eventuelt tilrår avlisting. De kan i den anledning henvende seg til kontaktpunktet, som vil sette dem i forbindelse med den eller de utpekende stater dersom disse gir tillatelse til det.

56 6. des. Nr a) Dersom noen av de nevnte myndigheter tilrår avlisting etter en slik konsultasjon, skal vedkommende myndigheter sende sin innstilling, sammen med en redegjørelse, via kontaktpunktet eller direkte til Sanksjonskomiteens leder. Komitélederen sørger deretter for at avlistingsanmodningen blir satt på komiteens saksliste. b) Dersom noen av myndighetene som ble konsultert i forbindelse med avlistingsanmodningen etter punkt 5 ovenfor, gjør innsigelse mot anmodningen, skal kontaktpunktet underrette komiteen om dette og oversende kopi av anmodningen. Komitémedlemmer som sitter inne med opplysninger til støtte for avlistingsanmodningen, oppfordres til å la myndighetene som har vurdert anmodningen i henhold til punkt 5, få del i disse opplysningene. c) Dersom ingen av myndighetene som har vurdert avlistingsanmodningen i henhold til punkt 5 ovenfor, etter en rimelig frist (3 måneder) har kommentarer eller tilkjennegir overfor komiteen at de fortsatt arbeider med anmodningen og trenger mer tid, som må fastsettes nærmere, skal kontaktpunktet underrette samtlige komitémedlemmer om dette og oversende kopi av avlistingsanmodningen. Ethvert komitémedlem kan, etter å ha rådført seg med de utpekende myndigheter, tilrå avlisting ved å sende anmodningen sammen med en redegjørelse til Sanksjonskomiteens leder. (For at saken skal bli satt på komiteens saksliste, kreves det bare at ett komitémedlem tilrår avlisting.) Dersom ingen av komitémedlemmene etter én måned har tilrådd avlisting, anses anmodningen for å være avslått, og komiteens leder skal underrette kontaktpunktet om dette. 7. Kontaktpunktet skal oversende samtlige meddelelser som den mottar fra medlemsstatene, til komiteen til orientering. 8. nformere søker om a) at Sanksjonskomiteen har besluttet å innvilge søknaden om avlisting, eller b) at komiteen har ferdigbehandlet avlistingsanmodningen, og at søker blir stående på komiteens liste. Endringene trer i kraft straks. X 6. des. Nr Forskrift om innsendelse av flaggemeldinger, offentliggjøring av flaggemeldinger og meldepliktige handler, samt delegering av myndighet til å unnta fra språkkrav etter verdipapirhandelloven Hjemmel: Fastsatt av Kredittilsynet 6. desember 2007 med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) 4 2 annet ledd, 4 3 tredje ledd og 5 13 tredje ledd. Kunngjort 7. desember 2007 kl nnsendelse av flaggemeldinger Meldinger nevnt i verdipapirhandelloven 4 2 annet ledd skal gis til regulert marked der aksjene er opptatt til handel og til utstederen av aksjene. 2. Offentliggjøring av meldinger Regulert marked som mottar meldinger etter forskriften 1 og verdipapirhandelloven 4 1 første ledd skal offentliggjøre disse på måten angitt i verdipapirhandelloven Delegering av dispensasjonsmyndighet fra språkkrav Regulert marked der verdipapirene er opptatt til handel kan gjøre unntak fra kravet i verdipapirhandelloven 5 13 første og annet ledd om å gi opplysninger på norsk. Ved vurderingen av om det skal gjøres unntak skal det legges vekt på utstederens aksjonærsammensetning, hvor byrdefullt det fremstår for utstederen å gi opplysninger på norsk i tillegg til andre språk, utstederens arbeidsspråk, og om utstederen før forskriftens ikrafttredelse har hatt dispensasjon. 4. Overgangsregler Dispensasjon fra språkkravet gitt i medhold av forskrift 17. januar 1994 nr annet ledd gjelder frem til 1. juni krafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten) Hjemmel: Fastsatt av Statens legemiddelverk 6. desember 2007 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) 2, jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521 og delegeringsvedtak 23. desember 1999 nr Kunngjort 7. desember 2007 kl forskrift 27. desember 1999 nr om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten) gjøres følgende endring: 4 (urtelisten) tilføyes følgende klassifisering:

57 23. nov. Nr Liste A Klassifi- Latinsk navn o.l. Norsk navn o.l. sering H Argania spinosa oleum Arganolje Liste B Klassifi- Norsk navn o.l. Latinsk navn o.l. sering H Arganolje Argania spinosa oleum Endringen trer i kraft straks. 18. sept. Nr Forskrift om endring i Diakonissehjemmets Høgskoles forskrifter som følge av endring av navn til Haraldsplass diakonale høgskole Hjemmel: Fastsatt av styret ved Diakonissehjemmets Høgskole 18. september 2007 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 8 1. Kunngjort 11. desember 2007 kl følgende forskrifter endres navnet på Diakonissehjemmets Høgskole til Haraldsplass diakonale høgskole: Forskrift 13. februar 2006 nr. 198 om opptak til studier ved Diakonissehjemmets Høgskole. Eksamensforskrift 12. desember 2005 nr ved Diakonissehjemmets Høgskole. Forskrift 29. august 2005 nr om krav til bachelorgrad ved Diakonissehjemmets Høgskole. Endringene trer i kraft 1. januar nov. Nr Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med utbrudd av munn- og klauvsjuke i Det forente kongerike Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 23. november 2007 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 23 tredje ledd jf. 3, 12, 15 og 19. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg (vedtak 2007/554/EF, vedtak 2007/588/EF, vedtak 2007/608/EF, vedtak 2007/663/EF, vedtak 2007/664/EF, vedtak 2007/709/EF og vedtak 2007/746/EF). Kunngjort 11. desember 2007 kl Formål og virkeområde Formålet med denne forskriften er å forebygge spredning av munn- og klauvsjuke. Forskriften gjelder Norge, herunder Svalbard. 2. Forbud mot innførsel Det er forbudt å innføre fra Det forente kongerike: a) levende klauvdyr, samt sæd, ova og embryo fra klauvdyr fra områder i Det forente kongerike som nevnt i vedlegg og, b) kjøtt, kjøttprodukter (inkludert behandlet mage, blære og innvoller), melk, melkeprodukter, huder og skinn, samt animalsk gjødsel fra klauvdyr fra de områder nevnt i vedlegg, og c) andre animalske produkter av klauvdyr enn de omtalt i 4 til 12 som kommer fra eller stammer fra dyr med opprinnelse i de områder som er opplistet i vedlegg og som er produsert etter 15. juli Forbudet gjelder også innførsel av animalske produkter i små kvanta til eget forbruk. 3. Definisjoner denne forskrift menes med: Kjøtt: fersk kjøtt, kvernet kjøtt, mekanisk utbeinet kjøtt og tilberedt kjøtt. 4. Særskilte unntak for kjøtt Forutsatt at kjøttet er klart identifisert og stemplet i henhold til forordning (EF) nr. 854/2004 vedlegg, del, kapittel og etter produksjon er transportert og lagret separat fra kjøtt som ikke kan sendes ut av områder opplistet i vedlegg, er følgende unntatt fra forbudet i 2: a) kjøtt som er nedskåret før 15. juli, eller

58 23. nov. Nr b) kjøtt fra dyr som er oppalet i minst 90 dager før slakt eller siden fødsel og som er holdt og slaktet utenfor områder opplistet i vedlegg og, eller c) kjøtt fra viltlevende dyr mottakelige for munn- og klauvsjuke som er avlivet utenfor områder opplistet i vedlegg og, eller d) kjøtt som oppfyller de særskilte kravene i 5 til 7, eller e) kjøtt fra nedskjæringsvirksomhet fra område i vedlegg såfremt kun kjøtt som oppfyller kravene i 4 bokstav a til d er prosessert samme dag. Rengjøring og desinfeksjon skal ha vært utført etter enhver produksjon av ferskt kjøtt som ikke oppfyller kravene i 4 bokstav a til d. Virksomheten må dessuten være under streng veterinær kontroll og fremgå av liste fra veterinærmyndigheten i Det forente kongerike over virksomheter særskilt godkjent for ovennevnte produksjon. 5. Særskilte unntak for ferskt kjøtt fra klauvdyr og oppdrettsvilt Forutsatt at kravene i 4 første ledd er oppfylt gis det unntak fra forbudet i 2 for kjøtt av klauvdyr eller oppdrettsvilt mottakelig for munn- og klauvsjuke som angitt i kolonne 4 til 7 i vedlegg dersom følgende krav er oppfylt: a) dyrene har vært holdt på en virksomhet innenfor områdene opplistet i kolonne 1 til 3 i vedlegg i minst 90 dager før slakt, eller siden fødsel hvis de er under 90 dager og hvor det ikke har vært utbrudd av munn- og klauvsjuke i ovennevnte periode, b) dyrene har de siste 21 dager før transport til slakteri vært holdt på samme virksomhet, lokalisert innenfor en sirkel med 10 km radius, hvor det ikke er påvist munn- og klauvsjuke de siste 30 dager før transporten, og i ovennevnte periode har vært under tilsyn av kompetent veterinær myndighet. Det samme gjelder for oppdrettsvilt som slaktes på gårdsslakteri, c) ingen dyr mottakelige for munn- og klauvsjuke har vært oppstallet i en virksomhet som angitt i bokstav b i løpet av de siste 21 dager før avsendelse til slakteri eller 21 dager før slaktedato for oppdrettsvilt som slaktes på gårdsslakteri. For svin som sendes til virksomheten fra en smågrisprodusent som oppfyller kravene i bokstav b, kan perioden reduseres til 7 dager, d) dyrene, eller når det gjelder skrotter av oppdrettsvilt slaktet på gårdslakteri, har vært transportert under offentlig kontroll i et transportmiddel som er rengjort og desinfisert før pålasting fra virksomhet som beskrevet i bokstav b og transportert direkte til angitt slakteri, e) dyrene har vært slaktet innen 24 timer etter ankomst til slakteri og slaktet separat fra dyr hvor kjøttet ikke kan sendes ut fra områder som opplistet i vedlegg. 5a. Tilleggskrav for dyr som tillates tatt inn i dyreholdet nevnt i 5 bokstav b Kompetent myndighet kan tillate at det tas inn mottakelige dyr som oppfyller kravene i 5 bokstav a og b i besetninger nevnt i 5 bokstav b dersom: a) dyrene kommer fra en virksomhet hvor det ikke er tatt inn mottakelige dyr i løpet av de siste 21 dagene før transporten; hvis det dreier seg om inntak av smågris, kan denne perioden reduseres til 7 dager før transporten, eller b) dyrene er serologisk undersøkt med negativt resultat for antistoffer mot munn- og klauvsjukevirus innenfor en periode av 10 dager før transporten, eller c) dyrene kommer fra en virksomhet hvor det er foretatt en serologisk undersøkelse av dyrene som, i henhold til testen, skal med 95 % sikkerhet avdekke 5 % forekomst av munn- og klauvsjuke. 6. Særskilte unntak for ferskt kjøtt fra viltlevende vilt Forutsatt at kravene i 4 første ledd er oppfylt gis det unntak fra forbudet i 2 for kjøtt av viltlevende vilt som er angitt med et «+» i kolonne 8 i vedlegg. Viltlevende vilt skal være avlivet i områder hvor det ikke er påvist munnog klauvsjuke minst 90 dager før avliving og i minst 20 km fra områdene som ikke er opplistet i kolonne 1 til 3 i vedlegg. 7. Tilleggskrav for ferskt kjøtt av klauvdyr, oppdrettsvilt og viltlevende vilt For kjøtt etter 5 og 6 stilles følgende tilleggskrav: a) forsendelse av kjøtt skal være godkjent av den kompetente veterinærmyndigheten i Det forente kongerike for avsendervirksomheter. Dyr det refereres til i 5 bokstav d skal være tillatt transportert til slakteri som ikke befinner seg i Surrey og uten kontakt med virksomheter som befinner seg i områder som er opplistet i vedlegg, b) kjøttet skal til enhver tid være identifisert og håndtert, lagret og transportert separat fra kjøtt som ikke kan sendes ut av områder opplistet i vedlegg, c) ved post mortem-undersøkelsen av dyrene som kjøttet stammer fra, utført av offentlig veterinær på slakteriet, eller på et gårdsslakteri som oppfyller kravene i 5 bokstav b når det gjelder undersøkelsen av oppdrettsvilt, eller på et viltkjøttmottak når det gjelder viltlevende vilt, skal det ikke være påvist tegn på munn- og klauvsjuke, d) kjøtt av dyr angitt i kolonne 4 til 8 i vedlegg skal være lagret på virksomhet som angitt i 7 bokstav c de siste 24 timene etter post mortem inspeksjon,

59 23. nov. Nr e) ved påvist munn- og klauvsjuke på en virksomhet angitt i 7 bokstav c er det kun tillatt å sende kjøtt ut fra områdene opplistet i vedlegg etter at alle dyrene i virksomheten er slaktet og etter at alle døde dyr og alt kjøtt er fjernet, og ikke tidligere enn 24 timer etter rengjøring og desinfisering av virksomheten under tilsyn av offentlig veterinær, og f) hvis det på en virksomhet er slaktet mottakelige dyr som kommer fra virksomheter som ligger i områder listet i vedlegg og som ikke oppfyller kravene i 5 og 6, må denne slaktingen ha vært etterfulgt av rengjøring og desinfeksjon av virksomheten under kontroll av offentlig veterinær, g) det skal komme fra godkjent virksomhet som fremgår av liste fra veterinærmyndigheten i Det forente kongerike. 8. Særskilte unntak for kjøttprodukter Forutsatt at kjøttprodukter er klart identifisert og stemplet i henhold til forordning (EF) nr. 854/2004 vedlegg, del, kapittel og etter produksjonen er transportert og lagret separat fra kjøttprodukter som ikke kan sendes ut av områder opplistet i vedlegg, er følgende unntatt fra forbudet i 2: a) kjøttprodukter laget fra kjøtt som omtalt i 4 første ledd bokstav a til d og 7, eller b) kjøttprodukter som er behandlet i henhold til minst ett av de relevante behandlinger for munn- og klauvsjuke i direktiv 2002/99/EF vedlegg del 1. Kjøttproduktet må dessuten komme fra virksomhet som fremgår av liste fra veterinærmyndigheten i Det forente kongerike over virksomheter særskilt godkjent for ovennevnte produksjon. 9. Særskilte unntak for melk Unntatt fra forbudet i 2 er konsummelk fra dyr i områdene opplistet i vedlegg dersom melken er behandlet i henhold til direktiv 2003/85/EF vedlegg X del A. Unntatt fra forbudet i 2 er også melk som ikke er konsummelk eller melk som skal brukes som fôr til dyrearter som er mottakelige for munn- og klauvsjuke, dersom melken er behandlet i henhold til direktiv 2003/85/EF vedlegg X del B. Unntatt fra forbudet i 2 er også melk produsert i virksomhet i områder opplistet i vedlegg dersom følgende vilkår er oppfylt: a) all melk som brukes i virksomheten enten oppfyller vilkårene i første ledd, eller kommer fra dyr oppalet og melket utenfor de områdene som opplistet i vedlegg. Der råmelken kommer fra besetninger utenfor områdene opplistet i vedlegg skal melken ha vært fraktet til virksomheten i transportmiddel som er rengjort og desinfisert før bruk og ikke vært i kontakt med besetninger i områder opplistet i vedlegg som har dyr som er mottakelige for munn- og klauvsjuke, b) virksomheten der melken produseres skal være under streng veterinær kontroll, c) melken skal komme fra godkjent virksomhet som fremgår av liste fra veterinærmyndigheten i Det forente kongerike, og d) melken må være klart identifisert, samt transportert og lagret separat fra melk og melkeprodukter som ikke kan sendes ut av områder som opplistet i vedlegg. 10. Særskilte unntak for melkeprodukter Unntatt fra forbudet i 2 er melkeprodukter, enten til konsum eller ikke, som er: a) produsert før 15. juli 2007, eller b) tilberedt av melk som oppfyller kravene i 9. Unntatt fra forbudet i 2 er også melkeprodukter til konsum som er: a) fremstilt av melk med en ph-verdi på under 7,0 og som har vært varmebehandlet ved en temperatur på minst 72 C i minst 15 sekunder, eller b) produsert av råmelk fra storfe eller småfe som i minst 30 dager før melkingen oppholdt seg i en besetning i områder opplistet i vedlegg som er minst 10 km i avstand fra noe munn- og klauvsjukeutbrudd i løpet av de forutgående 30 dager. Melkeproduktet skal ha gjennomgått en modningsprosess i minst 90 dager med en ph-verdi under 6,0 i hele produktet, samt at skorpen er behandlet med 0,2 % sitronsyre umiddelbart før innpakking. Unntatt fra forbudet i 2 er også melkeprodukter produsert i virksomhet i områder opplistet i vedlegg dersom følgende vilkår er oppfylt: a) all melk brukt i virksomheten enten oppfyller vilkårene i 9 første ledd eller kommer fra dyr utenfor områder opplistet i vedlegg, b) alle melkeprodukter brukt i det endelige produktet, enten oppfyller vilkårene i denne bestemmelsen første eller annet ledd, eller lages av melk som kommer fra dyr utenfor områder opplistet i vedlegg, c) virksomheten er under streng veterinær kontroll, d) melkeproduktene er klart identifisert, samt transportert og lagret separat fra melk og melkeprodukter som ikke kan sendes ut av områder som opplistet i vedlegg, og e) virksomhet der melkeproduktet produseres fremgår av liste fra veterinærmyndigheten i Det forente kongerike over virksomheter særskilt godkjent for ovennevnte produksjon. Unntatt fra forbudet i 2 er også melkeprodukter produsert i virksomhet utenfor områdene opplistet i vedlegg ved bruk av melk som var anskaffet før 15. juli Melkeproduktene må være klart identifisert, samt transportert og lagret separat fra melk og melkeprodukter som ikke kan sendes ut av områder som opplistet i vedlegg.

60 23. nov. Nr Særskilte unntak for sæd, ova og embryo Dersom sæd og embryo kommer fra godkjent virksomhet som fremgår av liste fra veterinærmyndigheten i Det forente kongerike, er følgende unntatt fra forbudet i 2: a) sæd, ova og embryo som er fremstilt før 15. juli 2007, og b) frossen sæd fra storfe og svin og embryo fra storfe som er importert til Det forente kongerike i henhold til kravene i direktiv 88/407/EØF, direktiv 89/556/EØF, direktiv 90/429/EØF og direktiv 92/65/EØF, og som etter innførsel er lagret og transportert separat fra sæd og embryo som ikke kan sendes ut fra områder som er opplistet i vedlegg og, c) frossen sæd og embryo fra storfe, småfe og svin som i minst 90 dager før og under oppsammlingsperioden har oppholdt seg i områder opplistet i vedlegg eller flyttet inn i områder nevnt i vedlegg fra områder utenfor de nevnt i vedlegg de siste 90 dager før oppsamling og som 1. er lagret under godkjente betingelser i minst 30 dager før forsendelse og 2. stammer fra donordyr som er oppstallet i virksomheter som har vært fri for munn- og klauvsjuke i minst 90 dager før og i minst 30 dager etter oppsamling av sæd eller embryo og befinner seg i et område med 10 km radius hvor det ikke har vært noen tilfeller av munn- og klauvsjuke i minst 30 dager før oppsamlingen. 12. Særskilte unntak for huder og skinn Unntatt fra forbudet i 2 er huder eller skinn: a) som er produsert i Det forente kongerike før 15. juli 2007, b) som oppfyller kravene i punkt 2 c eller d av del A i kapittel V i vedlegg V i forordning (EF) nr. 1774/2002, eller c) som er produsert utenfor de områdene som er opplistet i vedlegg i henhold til kravene som fremgår av forordning (EF) nr. 1774/2002, og etter innførsel til områder listet i vedlegg er lagret og transportert atskilt fra huder og skinn som ikke kan sendes ut fra områder som er nevnt i vedlegg, eller d) som er produsert fra dyr som er slaktet for produksjon av kjøtt i henhold til 4 bokstav a til d eller 7. Behandlet hud og skinn skal holdes atskilt fra ubehandlet hud og skinn. 13. Særskilte unntak for andre animalske produkter av klauvdyr Unntatt fra forbudet i 2 første ledd bokstav c er animalske produkter som er: a) varmebehandlet i en hermetisk lukket beholder med Fo-verdi på minst 3,00, b) varmebehandlet slik at kjernetemperaturen har vært minst 70 C, eller c) produsert utenfor de områdene opplistet i vedlegg i henhold til kravene som fremgår av forordning (EF) nr. 1774/2002, og etter innførsel til områder opplistet i vedlegg er lagret og transportert separat fra animalske produkter som ikke kan sendes ut fra områder som er opplistet i vedlegg, eller d) produsert fra dyr som er slaktet for produksjon av kjøtt i henhold til 4 bokstav a til d eller 7 og oppfyller kravene i del A (1) i kapittel til vedlegg V i forordning (EF) nr. 1774/2002 og er lagret og transportert atskilt fra animalske produkter som ikke oppfyller vilkårene i 2 første ledd bokstav b. Likeledes gis det unntak fra forbudet i 2 første ledd bokstav c for: a) blod og blodprodukter, definert i punkt 4 og 5 til vedlegg i forordning (EF) nr. 1774/2002, som har gjennomgått minst en av behandlingene i punkt 3 a ii del A i kapittel V, vedlegg V i forordning (EF) nr. 1774/2002, etterfulgt av en effektivitetstest, eller som er importert til Det forente kongerike i samsvar med del A i kapittel V, vedlegg V i forordning (EF) nr. 1774/2002, b) smult og utsmeltet fett som har gjennomgått varmebehandling i punkt 2 d iv del B i kapittel V, vedlegg V i forordning (EF) nr. 1774/2002, c) tarmer som oppfyller kravene i del A i kapittel 2 i vedlegg til direktiv 92/118/EØF og som er renset, skrapt og deretter enten saltet, bleket eller tørket slik at de er beskyttet mot rekontaminering, d) saueull og hår fra drøvtyggere og svinebust som er blitt vasket eller garvet, samt ubehandlet saueull, ubehandlet hår fra drøvtyggere og ubehandlet svinebust som er forsvarlig tørket og emballert, e) fôr til kjæledyr som oppfyller kravene i punkt 2 til 4 del B i kapittel, vedlegg V i forordning (EF) nr. 1774/2002, f) sammensatte animalske produkter som ikke skal viderebehandles og som ingrediensene av oppfyller de dyrehelsemessige betingelsene i denne forskrift, g) jakttrofeer som oppfyller kravene i punkt 1, 3 eller 4 del A i kapittel V, vedlegg V i forordning (EF) nr. 1774/2002, h) ferdigpakkede animalske produkter som skal brukes i in vitro-diagnostikk eller laboratoriereagenser, i) legemidler som er definert i direktiv 2001/83/EF, medisinsk utstyr fremstilt av inaktivert animalsk vev i henhold til artikkel 1(5)(g) i direktiv 93/42/EØF, veterinære legemidler som definert i direktiv 2001/82/EF og testpreparater som er definert i henhold til direktiv 2001/20/EF. 14. Særskilte unntak for kjøttprodukter, melk, melkeprodukter og andre produkter av klauvdyr Det er unntak fra innførselsforbudet for kjøttprodukter, melk, melkeprodukter og andre produkter av klauvdyr etter 2 første ledd bokstav c, fra de områdene opplistet i vedlegg dersom produktene:

61 23. nov. Nr a) ikke er produsert i Det forente kongerike og har blitt oppbevart i originalemballasje med angivelse av opprinnelseslandet, eller b) er produsert i en godkjent virksomhet som ligger i områdene som opplistet i vedlegg av forbehandlede produkter som ikke stammer fra disse områdene, og som etter innførsel til Det forente kongerike er blitt transportert, lagret og bearbeidet separat fra produktene som ikke kan sendes ut fra områder nevnt i vedlegg. 15. Krav til helsesertifikat Ved innførsel av levende klauvdyr fra Det forente kongerike fra de områdene ikke opplistet i vedlegg og skal det følge med et helsesertifikat som bekrefter at kravene i vedtak 2007/554/EF er oppfylt. Det er krav om at veterinærmyndighetene i Det forente kongerike tre dager før forflytning av dyrene har gitt melding til Mattilsynet. Ved innførsel av frossen storfesæd og storfeembryo, samt svinesæd skal det følge med et helsesertifikat som bekrefter at forsendelsen oppfyller vilkårene i vedtak 2007/554/EF. 16. Krav til offisielt sertifikat Ved innførsel av kjøtt, kjøttprodukter, melk, melkeprodukter, huder og skinn, samt andre animalske produkter fra klauvdyr, skal det følge med et offisielt sertifikat som bekrefter at forsendelsen oppfyller vilkårene i vedtak 2007/554/EF. 17. Særskilte tilfeller der handelsdokument kan erstatte offisielt sertifikat Handelsdokument kan erstatte offisielt sertifikat som nevnt i 16 ved innførsel av: a) kjøttprodukter som oppfyller kravene i 8, og dokumentet samtidig bekrefter at produktet er produsert i en virksomhet som bruker HACCP, har en etterprøvbar prosedyre som sikrer at standarder for behandling er oppfylt og dokumentert, samt at vilkårene for behandling etter 8 første ledd bokstav b er oppfylt. For kjøttprodukter som er hermetisert kan sertifikatet erstattes av et handelsdokument dersom kravene i 8, første ledd bokstav b er oppfylt, b) melk som oppfyller kravene i 9, og dokumentet samtidig bekrefter at produktet er produsert i en virksomhet som bruker HACCP, har en etterprøvbar prosedyre som sikrer at standarder for behandling er oppfylt og dokumentert, samt at oppfyllelse av kravene oppgis i handelsdokumentet. For melk som er hermetisert kan sertifikatet erstattes av et handelsdokument dersom dokumentet samtidig bekrefter at kravene i 9 er oppfylt, c) meieriprodukter som oppfyller kravene i 10, og dokumentet samtidig bekrefter at produktet er produsert i en virksomhet som bruker HACCP, har en etterprøvbar prosedyre som sikrer at standarder for behandling er oppfylt og dokumentert, samt at oppfyllelse av kravene oppgis i handelsdokumentet. For meieriprodukter som er hermetisert kan sertifikatet erstattes av et handelsdokument dersom dokumentet samtidig bekrefter at kravene i 10 er oppfylt, d) huder og skinn som oppfyller punkt 1 b til e i del A i kapittel V i vedlegg V, i forordning (EF) nr. 1774/2002 og dokumentet samtidig bekrefter at kravene i forordningen er oppfylt, e) huder og skinn som oppfyller punkt 2 c eller d del A i kapittel V i vedlegg V, i forordning (EF) nr. 1774/2002 og dokumentet samtidig bekrefter at kravene i forordningen er oppfylt, f) blod og blodprodukter, smult og utsmeltet fett og tarmer og dokumentet samtidig bekrefter at kravene i 13 første ledd bokstav a, b eller c er oppfylt, g) ubehandlet saueull og hår fra drøvtyggere og svinebust som er blitt vasket eller garvet og ubehandlet saueull, ubehandlet hår fra drøvtyggere og ubehandlet svinebust som er forsvarlig tørket og emballert og som er vasket på virksomheten eller stammer fra garving eller oppfyller kravene i punkt 1 og 4 i del A kapittel V vedlegg V i forordning (EF) nr. 1774/2002. Dokumentet må samtidig bekrefte at kravene i forordningen er oppfylt, h) fôr til kjæledyr som oppfyller kravene i 13 annet ledd bokstav e, i) sammensatte produkter som oppfyller kravene i 13 annet ledd bokstav f, og dokumentet samtidig bekrefter at produktet er produsert i en virksomhet som bruker HACCP, har en etterprøvbar prosedyre som sikrer at de forbehandlede ingrediensene oppfyller de dyrehelsemessige kravene i denne forskrift, samt at dette bekreftes i handelsdokumentet, j) ferdigpakkede produkter, som skal brukes i in vitro-diagnostikk, laboratoriereagenser, medisinske produkter eller som medisinsk utstyr i henhold til 13 annet ledd bokstav i og i tillegg tydelig er merket «Kun til in vitro-diagnostisering», «Kun til laboratoriebruk», «medisinsk produkt» eller «medisinsk utstyr» og dokumentet samtidig bekrefter at produktet er produsert i en virksomhet, k) andre animalske produkter av klauvdyr som oppfyller kravene i 13. Handelsdokumentet skal ledsages av en kopi av sertifikat som bekrefter at: a) produktene er fremstilt i henhold til en kontrollerbar produksjonsprosess som er egnet til å destruere munn- og klauvsjukevirus og som i tillegg samsvarer med de relevante kravene som følger av EU-lovgivningen, eller b) produktene er fremstilt av godkjente forbehandlede produkter. Det må ha vært gjennomført tiltak for å unngå en eventuell rekontaminering av munn- og klauvsjukevirus etter behandling. Sertifikatet som nevnt i annet ledd er gyldig i 30 dager og skal angi utløpsdatoen. tillegg skal sertifikatet bekrefte at forsendelsen oppfyller vilkårene i denne forskriften. 18. Forbud mot utførsel av levende klauvdyr Det er forbudt å sende levende klauvdyr til områder nevnt i vedlegg.

62 23. nov. Nr Forebyggende tiltak For klauvdyr sendt fra Det forente kongerike i perioden 15. juli 2007 til 13. september 2007 skal dyrene underkastes formålstjenlig forebyggende tiltak, herunder isolering. 20. Tilsyn og vedtak Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matloven 23 om tilsyn og vedtak. 21. Straffebestemmelser Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven krafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 15. oktober 2007 nr om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med utbrudd av munn- og klauvsjuke i Det forente kongerike. Vedlegg De følgende områder i Det forente kongerike: GRUPPE ADNS-systemet Administrativ enhet England 41 Bracknell Forest 42 Brighton og Hove 49 Southampton by 56 Luton 57 Medway 59 Milton Keynes 63 Reading 66 Slough 67 Southend-on-Sea 70 Swindon 72 Thurrock 75 Vest Bershire 76 Windsor og Maidenhaed 77 Wokingham 135 Portsmouth by 137 Bedfordshire grevskap 138 Buckinghamshire grevskap 139 Cambridgeshire grevskap 145 Øst Sussex grevskap 146 Essex grevskap 147 Gloucestershire grevskap 148 Hampshire grevskap 149 Hertfordshire grevskap 150 Kent 155 Northamptonshire grevskap 158 Oxfordshire grevskap 163 Surrey 164 Warwickshire grevskap 165 Øst Sussex grevskap 166 Wilshire grevskap 168 London Vedlegg De følgende områder i Det forente kongerike: GRUPPE ADNS-systemet Administrativ enhet Øyer som tilhører Skottland 131 Shetlandsøyene 123 Orknøyene 124 Hebridene Skottland 121 Highland 122 Moray

63 23. nov. Nr GRUPPE ADNS-systemet Administrativ enhet 126 Aberdeenshire 128 Aberdeen by 79 Angus 81 Dundee by 80 Clackmannanshire 90 Perth & Kinross 127 Fife 85 Falkirk 88 Midlothian 96 Vest Lothian 129 Edinburgh by 130 Øst Lothian 92 Scottish Borders 94 Stirling 125 Argyll and Bute 83 Øst Dunbartonshire 84 Øst Renfrewshire 86 Glasgow by 87 nverclyde 89 Nord Lanarkshire 91 Renfrewshire 93 Sør Lanarkshire 95 Vest Dunbartonshire 82 Øst Ayrshire 132 Nord Ayrshire 133 Sør Ayrshire 134 Dumfries & Galloway England 141 Cumbria 169 Northumberland 10 Gateshead 16 Newcastle upon Tyne 17 Nord Tyneside 26 Syd Tyneside 29 Sunderland 144 Durham 52 Darlington 55 Hartlepool 58 Middlesbrough 64 Redcar and Cleveland 69 Stockton-on-Tees 151 Lancashire 38 Blackburn med Darwen 39 Blackpool 176 Nord Yorkshire ekskludert Selby 177 Selby Distrikt 78 York 53 Øst Riding av Yorkshire 45 Kingston til Hull by 60 Nordøst Lincolnshire 61 Nord Lincolnshire Vest Yorkshire bestående av: 32 Wakefield Distrikt 11 Kirklees Distrikt 6 Calderdale Distrikt 4 Bradford 13 Leeds Syd Yorkshire bestående av: 1 Barnsley Distrikt 8 Doncaster Distrikt 20 Rotherham Distrikt

64 23. nov. Nr GRUPPE ADNS-systemet Administrativ enhet 24 Sheffield Distrikt Greater Manchester bestående av: 30 Tameside Distrikt 18 Oldham Distrikt 19 Rochdale Distrikt 5 Bury Distrikt 3 Bolton Distrikt 21 Salford Distrikt 31 Trafford Distrikt 15 Manchester Distrikt 27 Stockport Distrikt 34 Wigan Distrikt Merseyside bestående av: 12 Knowsley Distrikt 14 Liverpool Distrikt 23 Sefton Distrikt 28 St. Helens Distrikt 74 Warrington 140 Cheshire grevskap 54 Halton 35 Wirral Distrikt 142 Derbyshire grevskap 44 Derby by 157 Nottinghamshire grevskap 47 Nottingham by 153 Lincolnshire 159 Shropshire 71 Telford and Wrekin 161 Staffordshire grevskap 50 Stoke-on-Trent by 170 Devon grevskap 73 Torbay 136 Plymouth 171 Cornwall provins 143 Dorset grevskap 62 Poole 40 Bournemouth 160 Somerset grevskap 120 Nord Somerset 37 Bath og Nordøst Somerset 43 Bristol by 68 Syd Gloucestershire 51 Herefordshire grevskap 167 Worcestershire grevskap 9 Dudley distrikt 2 Birmingham distrikt 22 Sandwell distrikt 36 Wolverhampton distrikt 33 Walsall district 25 Solihull district 7 Coventry district 152 Liecestershire grevskap 46 Liecester by 65 Rutland 48 Peterborough by 154 Norfolk grevskap 162 Suffolk grevskap 172 sles of Scilly 114 sle of Wight Wales 115 Sir Ynys Môn sle of Anglesey

65 23. nov. Nr GRUPPE ADNS-systemet Administrativ enhet 116 Gwynedd 103 Conwy 108 Sir Ddinbych-Denbigshir 111 Sir Y Fflint-Flintshire 113 Wrecsam-Wrexham 173 North Powys 174 South Powys 118 Sir Ceredigion-Ceredigion 110 Sir Gaerfyrddin Carmarthen 119 Sir Benfro-Pembrokeshire 97 Abertawe-Swansea 102 Castell-Nedd Port Talbot-Neath Port Talbot 105 Pen-y-Bont Ar Ogwr Bridgend 107 Rhondda/Cynon/Taf 99 Bro Morgannwg-The Valee of Glamorgan 98 Bleanau Gwent 112 Tor-Faen Tor Faen 101 Casnewydd Newport 104 Merthyr Tudful-Merthyr Tydfil 100 Caerffili Caerphilly 117 Caerdydd Cardiff 109 Sir Fynwy Monmouthshire Vedlegg Følgende områder opplistet i vedlegg skal ha status som opplistet i vedlegg : GRUPPE ADNS- Administrativ enhet B S/G P FG WG systemet England 42 Brighton og Hove Medway Milton Keynes Thurrock Vest Birkshire Bedfordshire Øst Sussex grevskap Essex grevskap Hertfordshire grevskap Kent Oxfordshire grevskap Wiltshire grevskap Gloucestershire grevskap Cambridgeshire grevskap Northamptonshire grevskap Warwichshire grevskap Swindon Tegnforklaringer: ADNS systemet B S/G P FG WG Kodesystem for rapportering av dyresykdommer som følger av kommisjonsvedtak 2005/176/EF Storfekjøtt Kjøtt av småfe Svinekjøtt Kjøtt av oppdrettvilt mottakelig for munn- og klauvsjuke Kjøtt av vilt mottakelig for munn- og klauvsjuke

66 6. des. Nr des. Nr Forskrift om endring i forskrift om kvotefaktor i fisket etter norsk vårgytende sild i 2007 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 3. desember 2007 med hjemmel i forskrift 22. desember 2006 nr om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i og 8, gitt med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. Kunngjort 11. desember 2007 kl forskrift 26. januar 2007 nr. 98 om kvotefaktor i fisket etter norsk vårgytende sild i 2007 gjøres følgende endringer: 1 nye andre ledd og tredje ledd skal lyde: Faktoren for fartøy med ringnottillatelse, jf. konsesjonsforskriften 4 1, økes 3. desember til 10,6. Ved eventuell stopp i fisket kan fartøy fortsatt fiske innenfor opprinnelig kvotefaktor fastsatt i første ledd. 2 nye andre og tredje ledd skal lyde: Faktoren for fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål, jf. konsesjonsforskriften 2 20, økes 3. desember til 8,25. Ved eventuell stopp i fisket kan fartøy fortsatt fiske innenfor opprinnelig kvotefaktor fastsatt i første ledd. Endringene trer i kraft straks. 4. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om fartøykvoter i fangst av kongekrabbe øst for 26 Ø i Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 4. desember 2007 med hjemmel i forskrift 12. juli 2007 nr. 894 om regulering av og adgang til å delta i fangst av kongekrabbe øst for 26 Ø i 2007/ gitt med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 5. Kunngjort 11. desember 2007 kl forskrift 5. september 2007 nr om fartøykvoter i fangst av kongekrabbe øst for 26 Ø i gjøres følgende endringer: Ny 3 skal lyde: 3. Tilleggskvote Fra og med 4. desember kan fartøy som deltar i gruppe drive fangst innenfor en tilleggskvote på 150 kongekrabber. Fra samme dato kan fartøy som deltar i gruppe drive fangst innenfor en tilleggskvote på 75 kongekrabber. Fangsten vil bli stoppet når totalkvoten er beregnet oppfisket. Ved en eventuell stopp i fangsten vil fartøyene fortsatt kunne drive fangst innenfor opprinnelig fartøykvote fastsatt i henhold til 1 og 2. Nåværende 3 og 4 blir nye 4 og 5. Endringene trer i kraft straks. 6. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter Hjemmel: Fastsatt av Omsetningsrådet 6. desember 2007 med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11. Kunngjort 11. desember 2007 kl forskrift 28. november 1996 nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter gjøres følgende endringer: 14 første ledd skal lyde: Ved salg av kaseinprodukter innenlands kan det gis en godtgjørelse for prisnedskrivning på de ulike kaseinproduktene fastsatt av Omsetningsrådets arbeidsutvalg.

67 7. des. Nr annet ledd skal lyde: Alle oppgaver vedrørende reguleringsvirksomheten skal fremmes for Omsetningsrådet av eller gjennom markedsregulator med mindre annet er bestemt. Oppgaven med regnskap for administrasjonskostnader, reguleringskapasitet, pristap/prisgevinst, transport av reguleringsmelk, skummetmelkpulver til fôr, geitmelk til fôr, smørolje til margarinindustrien, billigslag, kasein, spesialmarkeder og skolemelk sendes inn en gang pr. år. Øvrige oppgaver sendes inn en gang pr. halvår. Med unntak av 12, 14 og 16, som skal spesifiseres pr. halvår, skal oppgavene spesifiseres pr. måned. Alle bevilgningsoppgaver, med unntak av administrasjonsgodtgjørelsen, skal være attestert av statsautorisert revisor etter krav fastsatt av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 23 første ledd nytt annet punktum skal lyde: De øvrige oppgaver innsendes årlig. 23 første ledd nåværende annet og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum. Endringene trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om gjennomføring av skulemjølkordninga Heimel: Fastsett av Omsetningsrådet 6. desember 2007 med heimel i forskrift 28. november 1996 nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 16, jf. lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11. Kunngjort 11. desember 2007 kl forskrift 13. mai 1997 nr om gjennomføring av skulemjølkordninga blir det gjort følgjande endringar: 7 første punktum skal lyde: Oppgåve over salet skal sendast til Omsetningsrådet innan den 15. i påfølgjande månad for overføring av tilskot dersom oppgjer vert gjort for kvar månad, eller halvårsoppgåve innan 31. juli og 31. januar for føregåande halvår, eller 31. januar for årlige oppgåver. 8 blir oppheva. Endringane trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om prisnedskrivning ved salg av kasein til industriformål Hjemmel: Fastsatt av Omsetningsrådets arbeidsutvalg 6. desember 2007 med hjemmel i forskrift 28. november 1996 nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 14, jf. lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 8. Kunngjort 11. desember 2007 kl forskrift 17. mars 2004 nr. 554 om prisnedskrivning ved salg av kasein til industriformål gjøres følgende endringer: 5 overskriften skal lyde: 5. Tilskudd 5 annet ledd skal lyde: Tilskuddet blir vedtatt av omsetningsrådets arbeidsutvalg for hvert halvår. Endringene trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om oppgaveplikt for kontrollerte transaksjoner og mellomværender Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 7. desember 2007 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 4 12 nr. 6. Kunngjort 11. desember 2007 kl

68 7. des. Nr Unntak fra oppgaveplikt etter ligningsloven 4 12 nr. 1 (1) Oppgaveplikten etter ligningsloven 4 12 nr. 1 skal ikke gjelde for selskap eller innretning som: a. i inntektsåret har kontrollerte transaksjoner med en samlet virkelig verdi på mindre enn 10 millioner kroner, og b. ved utgangen av inntektsåret har mindre enn 25 millioner kroner i mellomværender med nærstående selskaper eller innretninger, jf. ligningsloven 4 12 nr. 4. (2) Med kontrollerte transaksjoner forstås transaksjoner og overføringer mellom selskaper eller innretninger som er nærstående etter ligningsloven 4 12 nr. 4 og disposisjoner mellom et fast driftssted og andre deler av foretaket. (3) Med mellomværender forstås alle typer fordringer og gjeld samt garantier. (4) Med fast driftssted forstås en virksomhet som utgjør eller skal regnes som fast driftssted i medhold av bestemmelser i skatteavtaler som Norge har inngått. Når virksomheten ikke omfattes av skatteavtale som Norge har inngått, skal den regnes som fast driftssted når vilkårene i OECDs mønsterskattavtale artikkel 5 er oppfylt. Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2008 og skal ha virkning fra og med inntektsåret des. Nr Forskrift om dokumentasjon av prisfastsettelsen ved kontrollerte transaksjoner og overføringer Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 7. desember 2007 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 4 12 nr. 6. Kunngjort 11. desember 2007 kl Hvem som er omfattet av forskriften Denne forskrift får anvendelse for foretak som etter ligningsloven 4 12 nr. 2, jf. nr. 3 og 5, skal utarbeide og etter krav fra ligningsmyndighetene legge fram skriftlig dokumentasjon for hvordan priser og vilkår er fastsatt i kontrollerte transaksjoner. Plikten til å utarbeide og legge fram dokumentasjon etter ligningsloven 4 12 nr. 2, jf. nr. 3 og 5, skal ikke gjelde for foretak som: a. i inntektsåret har kontrollerte transaksjoner med en samlet virkelig verdi på mindre enn 10 millioner kroner, og b. ved utgangen av inntektsåret har mindre enn 25 millioner kroner i mellomværender med nærstående selskaper eller innretninger, jf. ligningsloven 4 12 nr Definisjoner denne forskrift har følgende uttrykk denne betydning: Kontrollerte transaksjoner: Transaksjoner og overføringer mellom selskaper eller innretninger som er nærstående etter ligningsloven 4 12 nr. 4, samt disposisjoner mellom et fast driftssted og andre deler av foretaket. Armlengdeprinsippet: Prinsippet om at kommersielt og finansielt samkvem mellom nærstående foretak skal være inngått på samme vilkår som om transaksjonen var inngått mellom uavhengige foretak under sammenlignbare forhold og omstendigheter, jf. skatteloven 13 1 og OECDs mønsterskatteavtale artikkel 9 nr. 1. Fast driftssted: En virksomhet som utgjør eller skal regnes som fast driftssted i medhold av bestemmelser i skatteavtaler som Norge har inngått. Når virksomheten ikke omfattes av skatteavtale som Norge har inngått, skal den regnes som fast driftssted når vilkårene i OECDs mønsterskattavtale artikkel 5 er oppfylt. OECDs mønsterskatteavtale: OECDs modelloverenskomst for skattlegging av inntekt og formue (Model Tax Convention on ncome and on Capital) slik den løpende holdes oppdatert og anbefales fulgt av OECDs Råd. OECD-retningslinjene: Retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter vedtatt av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i 1995, med senere vedtatte endringer, publisert i rapporten Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations [C (95) 126/Final]. nterne sammenlignbare transaksjoner: Sammenlignbare transaksjoner som foretaket har inngått med et uavhengig foretak, og som kan anvendes som sammenligningsgrunnlag ved vurderingen av om priser og vilkår anvendt i foretakets kontrollerte transaksjoner er i samsvar med armlengdeprinsippet. Eksterne sammenlignbare transaksjoner: Sammenlignbare transaksjoner inngått mellom uavhengige foretak og som kan anvendes som sammenligningsgrunnlag ved vurderingen av om priser og vilkår anvendt i foretakets kontrollerte transaksjoner er i samsvar med armlengdeprinsippet. 3. Generelle bestemmelser (1) Dokumentasjonen som utarbeides etter ligningsloven 4 12 nr. 2 skal gi grunnlag for å vurdere hvorvidt priser og vilkår i kontrollerte transaksjoner er fastsatt i samsvar med armlengdeprinsippet. (2) Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger, redegjørelser og analyser som omtalt i 4 13 nedenfor. Omfanget av disse opplysninger, redegjørelser og analyser skal tilpasses til den kontrollerte transaksjonens

69 7. des. Nr økonomiske omfang og kompleksitet, og det som er nødvendig for at ligningsmyndighetene skal kunne vurdere om transaksjonens priser og vilkår er i samsvar med armlengdeprinsippet. (3) Dokumentasjonen skal fremstilles på en oversiktlig måte, men det kreves ikke at den følger strukturen i Er dokumentasjonen omfattende, skal den inneholde en sammenfatning av hovedpunkter. 4. Opplysninger om foretaket, konsernet og virksomheten Dokumentasjonen skal inneholde en overordnet og helhetlig beskrivelse av foretaket og det konsernet det inngår i, og den virksomheten som drives. Denne skal inneholde: a. En beskrivelse av konsernets juridiske eierstruktur og de enkelte enhetenes geografiske tilhørighet. b. En beskrivelse av konsernets operasjonelle struktur, herunder de ulike enhetenes viktigste forretningsområder. c. En kortfattet historisk beskrivelse av konsernet, virksomheten og eventuelle tidligere gjennomførte omstruktureringer. d. En beskrivelse av bransjen, herunder viktige konkurransemessige forhold. e. En beskrivelse av vesentlige endringer i foretaket eller konsernet i løpet av inntektsåret, herunder en redegjørelse for omstruktureringer og vesentlige endringer i funksjoner som foretaket utfører, eiendeler det benytter i virksomheten og risikoer det bærer. 5. Opplysninger om finansielle forhold (1) Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om omsetning og driftsresultat i de tre siste år for foretaket og andre foretak i konsernet som foretaket i løpet av inntektsåret har hatt kontrollerte transaksjoner med. (2) Det skal gis en forklaring på eventuelle underskudd som foretaket har hatt i de siste tre inntektsårene. 6. Opplysninger om art og omfang av kontrollerte transaksjoner (1) Dokumentasjonen skal inneholde en beskrivelse av kontrollerte transaksjoner som foretaket har hatt i løpet av inntektsåret. Transaksjonens art og omfang skal spesifiseres i forhold til hvert av de nærstående foretak som foretaket har hatt kontrollerte transaksjoner med. (2) Likeartede eller nært sammenknyttede transaksjoner kan beskrives under ett (aggregert). Det skal redegjøres for hvilke transaksjoner som beskrives aggregert. (3) Transaksjonene skal videre beskrives i forhold til de fem sammenlignbarhetsfaktorene som er nedfelt i OECD-retningslinjene kapittel. Dette er: a. eiendelenes eller tjenestenes karakteristika b. en funksjonsanalyse, jf. 7 c. kontraktsvilkår d. økonomiske omstendigheter (markedsanalyse) e. forretningsstrategier som kan påvirke prissettingen. (4) Det skal redegjøres for eventuelle kostnadsbidragsordninger som foretaket er deltaker i, jf. OECD-retningslinjene kapittel V. 7. Funksjonsanalyse Funksjonsanalysen etter 6 tredje ledd b skal beskrive hvilke funksjoner hver av partene utfører, hvilke eiendeler de tilfører og hvilke risikoer de bærer, samt de respektive funksjoners, eiendelers og risikoers økonomiske betydning i forhold til transaksjonen. 8. Særlig om sentralisert tjenesteyting Ved sentralisert konsernintern tjenesteyting, herunder tjenester av administrativ, teknisk og finansiell karakter, skal det tjenestemottakende foretaket redegjøre for sin forventede nytte av tjenestene. Ved kostnadsbasert fordeling eller -prissetting skal foretaket redegjøre for kostnadsgrunnlag, fordelingsnøkkel og eventuelt fortjenestepåslag. Dersom det ikke er anvendt fortjenestepåslag skal det tjenesteytende foretaket begrunne dette særskilt. 9. Særlige opplysninger om immaterielle verdier Det skal gis en særskilt beskrivelse av konsernets immaterielle verdier som har betydning for vurderingen av foretakets kontrollerte transaksjoner. Beskrivelsen skal omfatte angivelse av eierforhold, utnyttelse, utvikling og vedlikehold av de immaterielle verdier. 10. Opplysninger om valg og anvendelse av prissettingsmetode Dokumentasjonen skal inneholde en redegjørelse for den prissettingsmetode som er anvendt i en kontrollert transaksjon. Det skal redegjøres for hvorfor denne metoden er valgt, og hvorfor prissettingen som bruken av metoden leder til, anses å være i samsvar med armlengdeprinsippet. Det skal videre angis i hvilken utstrekning prissettingsmetoden er forenlig med de metodene som er beskrevet i kapittel og i OECD-retningslinjene. 11. Opplysninger om sammenlignbarhetsanalyse (1) Med mindre annet følger nedenfor, skal dokumentasjonen inneholde en sammenlignbarhetsanalyse, som sammen med opplysningene gitt i medhold av 4 10 og 12 kan danne grunnlag for en vurdering av om priser og vilkår i kontrollerte transaksjoner er i samsvar med armlengdeprinsippet. (2) Ved sammenlignbarhetsanalysen sammenlignes pris og andre vilkår i kontrollerte transaksjoner med pris og andre vilkår i transaksjoner inngått mellom uavhengige parter. Analysen gjennomføres med utgangspunkt i interne og eksterne sammenlignbare transaksjoner, under hensyntagen til sammenlignbarhetsfaktorene som er beskrevet i

70 7. des. Nr OECD-retningslinjene kapittel. Det skal redegjøres for eventuelle justeringer som er foretatt for å forbedre sammenlignbarheten. Det skal også redegjøres for hvilke prinsipper som ligger til grunn for utvelgelsen av sammenlignbare transaksjoner. (3) Dersom det ikke eksisterer interne sammenlignbare transaksjoner, og det er uforholdsmessig vanskelig eller kostnadskrevende å innhente og bearbeide informasjon om eksterne sammenlignbare transaksjoner, skal plikten etter ligningsloven 4 12 nr. 2 anses oppfylt også uten at en sammenlignbarhetsanalyse som nevnt i annet ledd legges fram innen den tidsfrist som der er angitt. Foretaket skal da begrunne hvorfor en slik analyse ikke er utarbeidet, samt redegjøre for hvilke økonomiske vurderinger og analyser som ligger til grunn for prissettingen som faktisk er anvendt og hvorfor denne anses å være i samsvar med armlengdeprinsippet. (4) Foretaket er ikke forpliktet til å utarbeide databaseundersøkelser, jf. likevel 15 annet ledd. Hvis databaseundersøkelser er utarbeidet, skal disse vedlegges dokumentasjonen. 12. Opplysninger om avtaler mv. (1) Dokumentasjonen skal inneholde de avtaler som har betydning for pris og øvrige vilkår i kontrollerte transaksjoner. (2) Avtaler vedrørende prisingen av kontrollerte transaksjoner som foretaket har inngått med myndighetene i andre land skal vedlegges. Det samme gjelder bindende forhåndsuttalelser eller lignende meddelelser som foretaket har innhentet fra utenlandsk skattemyndighet og som angår prising av foretakets kontrollerte transaksjoner. (3) Avtaler vedrørende prisingen av kontrollerte transaksjoner som et annet foretak har inngått med myndighetene i andre land, skal vedlegges når foretaket påberoper seg slike som grunnlag for prisingen av kontrollerte transaksjoner. Det samme gjelder bindende forhåndsuttalelser eller lignende meddelelser som et annet foretak har innhentet fra utenlandsk skattemyndighet, når foretaket påberoper seg slike meddelelser som grunnlag for prisingen av sine kontrollerte transaksjoner. 13. Unntak for uvesentlige transaksjoner (1) Kravene i 4 12 omfatter ikke kontrollerte transaksjoner som er uvesentlige. For uvesentlige transaksjoner skal det bare angis hvilke typer transaksjoner foretaket har hatt og som det selv anser for å være uvesentlige. (2) Transaksjoner anses som uvesentlige når de er enkeltstående, har beskjedent økonomisk omfang og ikke er en del av foretakets kjernevirksomhet. 14. Utarbeidelse og sammenstilling av dokumentasjonen Dokumentasjon i samsvar med 4 13 skal opprettes for hvert inntektsår. Foretaket skal ha rutiner som gjør det mulig å sammenstille og legge fram dokumentasjon for hvert inntektsår innen 45 dager etter at krav fra ligningsmyndighetene er fremsatt, jf. ligningsloven 4 12 nr Framleggelse etter krav fra ligningsmyndighetene (1) Dokumentasjonen skal, etter krav fra ligningsmyndighetene, legges fram, utleveres eller sendes innen 45 dager, jf. ligningsloven 4 12 nr. 2. Fristen etter foregående punktum skal tidligst regnes fra utløpet av selvangivelsesfristen. (2) Når dokumentasjonen etter første ledd ikke inneholder en sammenlignbarhetsanalyse, jf. 11 tredje ledd, kan ligningsmyndighetene etter vurdering av den mottatte dokumentasjon anmode foretaket om å legge fram en sammenlignbarhetsanalyse. Ligningsmyndigheten kan herunder anmode foretaket om å utarbeide en databaseundersøkelse. Ved anmodninger etter dette ledd skal foretaket gis en leveringsfrist på dager. (3) Denne forskrift begrenser ikke ligningsmyndighetenes adgang til å kreve opplysninger i medhold av ligningsloven 4 8 og 4 10, herunder opplysninger til utdyping av beskrivelser og materiale som nevnt i Avsluttende bestemmelser (1) Dokumentasjonen skal utarbeides på norsk, svensk, dansk eller engelsk. (2) Dokumentasjonen skal oppbevares i minst ti år etter utgangen av inntektsåret, jf. ligningsloven 4 12 nr. 2. (3) Foretaket kan velge å utarbeide dokumentasjonen i henhold til EUs Adferdskodeks for internprisingsdokumentasjon (Code of conduct on transfer pricing documentation for associated enterprises in the European Union 2006/C 176/ juli 2006). Opplysningene i 4 13 må i så fall framgå enten av fellesdokumentasjonen eller av den landspesifikke dokumentasjonen. Bestemmelsene i 3 og 12 til og med 16 annet ledd får tilsvarende anvendelse. Forskriften trer i kraft fra 1. januar des. Nr kraftsetjing av lovendringar 29. juni 2007 som følgje av reorganiseringa av skatteetaten Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 7. desember 2007 med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 46 om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter del, lov 29. juni 2007 nr. 47 om endringar i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt del V, lov 29. juni 2007 nr. 50 om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane del, lov 29. juni 2007 nr. 51 om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattelegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. del, lov 29. juni 2007 nr. 53 om endringar i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og

71 7. des. Nr foreldre (barnelova) del, lov 29. juni 2007 nr. 54 om endring i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) del, lov 29. juni 2007 nr. 55 om endring i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) del, lov 29. juni 2007 nr. 56 om endringar i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap del, lov 29. juni 2007 nr. 58 om endringar i lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. del, lov 29. juni 2007 nr. 59 om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) del, lov 29. juni 2007 nr. 60 om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) del V, lov 29. juni 2007 nr. 61 om endringar i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) del, lov 29. juni 2007 nr. 62 om endring i lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser del, lov 29. juni 2007 nr. 63 om endringar i lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn (navneloven) del, lov 29. juni 2007 nr. 64 om endringar i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner m.v. del, lov 29. juni 2007 nr. 65 om endring i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) del, lov 29. juni 2007 nr. 67 om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) del, lov 29. juni 2007 nr. 69 om endring i lov 15. desember 2006 nr. 72 om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver del og lov 29. juni 2007 nr. 70 om endring i lov 15. desember 2006 nr. 85 om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav del. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 11. desember 2007 kl Lov 29. juni 2007 nr. 46 om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter del skal gjelde frå 31. desember Lov 29. juni 2007 nr. 47 om endringar i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt del skal gjelde frå 1. januar Lov 29. juni 2007 nr. 50 om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane del skal gjelde frå 1. januar Lov 29. juni 2007 nr. 51 om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattelegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. del skal gjelde frå 1. januar Lov 29. juni 2007 nr. 53 om endringar i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) del skal gjelde frå 1. januar Lov 29. juni 2007 nr. 54 om endring i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) del skal gjelde frå 1. januar Lov 29. juni 2007 nr. 55 om endring i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) del skal gjelde frå 1. januar Lov 29. juni 2007 nr. 56 om endringar i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap del skal gjelde frå 1. januar Lov 29. juni 2007 nr. 58 om endringar i lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. del skal gjelde frå 1. januar Lov 29. juni 2007 nr. 59 om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) del skal gjelde frå 1. januar Lov 29. juni 2007 nr. 60 om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) del skal gjelde frå 1. januar Lov 29. juni 2007 nr. 61 om endringar i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) del skal gjelde frå 1. januar Lov 29. juni 2007 nr. 62 om endring i lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser del skal gjelde frå 1. januar Lov 29. juni 2007 nr. 63 om endringar i lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn (navneloven) del skal gjelde frå 1. januar Lov 29. juni 2007 nr. 64 om endringar i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner m.v. del skal gjelde frå 1. januar Lov 29. juni 2007 nr. 65 om endring i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) del skal gjelde frå 1. januar Lov 29. juni 2007 nr. 67 om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) del skal gjelde frå 1. januar Lov 29. juni 2007 nr. 69 om endring i lov 15. desember 2006 nr. 72 om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver del tek til å gjelde straks. 19. Lov 29. juni 2007 nr. 70 om endring i lov 15. desember 2006 nr. 85 om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav del tek til å gjelde straks. 7. des. Nr krafttredelse av lovendringer 15. desember 2006 som følge av reorganiseringen av skatteetaten Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 7. desember 2007 med hjemmel i lov 15. desember 2006 nr. 72 om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver del, lov 15. desember 2006 nr. 73 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift del V, lov 15. desember 2006 nr. 74 om endringer i lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering del, lov 15. desember 2006 nr. 77 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning del og lov 15. desember 2006 nr. 85 om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav del V. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 11. desember 2007 kl Lov 15. desember 2006 nr. 72 om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver del skal gjelde fra 1. januar Lov 15. desember 2006 nr. 73 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift del, med unntak av 28 fjerde ledd første punktum, skal gjelde fra 1. januar 2008.

72 7. des. Nr Lov 15. desember 2006 nr. 74 om endringer i lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering del skal gjelde fra 1. januar Lov 15. desember 2006 nr. 77 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning del skal gjelde fra 1. januar Lov 15. desember 2006 nr. 85 om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav del, med unntak av 15 1 tredje ledd, og skal gjelde fra 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om miljørettet helsevern Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 7. desember 2007 med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 1 3 femte ledd, 1 6 første ledd, 4a 1 andre ledd og 4a 4 første og andre ledd. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 11. desember 2007 kl forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern gjøres følgende endringer: Nytt kapittel 3a skal lyde: Kapittel 3a. Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol 11a. Virkeområde Dette kapittel gjelder for virksomheter og eiendommer med innretninger som direkte eller indirekte kan spre legionella via aerosol til omgivelsene, utendørs eller innendørs. nnretninger i forskriften her omfatter blant annet kjøletårn, luftskrubbere, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, VVS-anlegg i sameier og borettslag, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befuktningsanlegg og innendørs fontener. nnretninger som finnes i private boliger eller fritidseiendommer, er ikke omfattet av bestemmelsene, med mindre omgivelsene utenfor boligen eller eiendommen blir berørt. Forskriftens øvrige bestemmelser gjelder tilsvarende. 11b. Nærmere krav til innretningene Virksomheter som nevnt i 11a skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles slik at hele innretningen, alle tilhørende prosesser, og direkte og indirekte virkninger av disse, gir tilfredsstillende beskyttelse mot spredning av Legionella via aerosol. nnretningene skal etterses regelmessig, og det skal på grunnlag av en risikovurdering fastsettes rutiner som sikrer at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende vern mot Legionella. For kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener, skal det minst hver måned utføres mikrobiologisk prøvetaking, med mindre det kan dokumenteres at vekst og spredning av Legionella ikke vil kunne forekomme. 11c. Meldeplikt til kommunen Virksomheter med kjøletårn og luftskrubbere skal melde til kommunen ved første gangs oppstart, ved vesentlige utvidelser eller endringer. 11d. (...) 11e. Utbrudd Ved mistanke om forekomst av legionellose skal det tas mikrobiologiske prøver av alle innretninger som direkte eller indirekte kan ha forårsaket smitten. Slike prøver skal tas forut for rengjøring og desinfeksjon. Omkostninger forbundet med prøvetaking og analysering betales av virksomheten. 14 første ledd siste strekpunkt oppheves. 18 nytt femte ledd skal lyde: Kapittel 3a Krav for å hindre spredning av Legionella via aerosol trer i kraft 1. januar Fra samme dato oppheves midlertidig forskrift 12. juli 2005 nr. 812 om tiltak for å hindre spredning av Legionella via aerosol. For virksomheter som har sendt melding i henhold til midlertidig forskrift, kreves ikke ny melding etter 11c. Endringene trer i kraft 1. januar Merknader til enkelte av bestemmelsene i nytt kapittel 3a i forskrift om miljørettet helsevern

73 7. des. Nr Til 11a Virkeområde Dette nye kapittelet kommer i tillegg til de øvrige bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern. Begrunnelsen for å innta særskilte bestemmelser er behovet for å styrke kravene til innretninger som kan spre legionellaforurenset aerosol til omgivelsene. Kapittel 3a erstatter og opphever midlertidig forskrift 12. juli 2005 nr. 812 om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol som var fastsatt av Sosial- og helsedirektoratet som et hastetiltak sommeren Opplistingen av innretninger i 2. ledd er ikke uttømmende, men gir eksempler på innretninger som omfattes av regelverket. Opplistingen tar utgangspunkt i midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol, og det er ment å videreføre virkeområdet, intensjonen og hovedtrekkene i denne. Som i forskriften for øvrig gjelder i utgangspunktet ikke bestemmelsene for forhold som oppstår i boliger og på fritidseiendommer. Det er et krav om at forhold som omfattes av forskriften må ha innvirkning på flere personer enn den som er ansvarlig for forholdet. Det vises til forskriften 2 og merknader til denne. Med aerosol menes vanndråper som svever i luft. ndirekte spredning av aerosol omfatter spredning av aerosoler fra resipientvann som har blitt tilført legionellaholdig avløpsvann fra industrianlegg. Kjøletårn er anlegg hvor kjøleeffekten baseres på at vanndråper fordamper. Befuktningsanlegg vil være innretninger beregnet for å holde overflater fuktige. Luftskrubbere er en type renseanlegg for luft basert på våtvasking for fjerning av partikler og luktstoffer fra luft-/gassblandinger. Til 11b Nærmere om krav til innretningene Det overordnede kravet i bestemmelsen er at innretningen skal etableres og drives på en slik måte at den gir tilfredsstillende beskyttelse mot vekst og spredning av legionella via aerosol. For å finne spesifiserte krav til drift og vedlikehold av de ulike innretningene må en se hen til den veiledning som til en hver tid gjelder. Slik veiledning gis blant annet i veileder fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Ved etablering av en innretning skal det tilrettelegges for at temperatur- og vannprøver kan tas fra aktuelle steder i anlegget. Det skal foretas en risikovurdering av innretningen som grunnlag for å utarbeide rutiner som sikrer tilfredsstillende beskyttelse mot Legionella. For kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener er det satt krav til regelmessig prøvetaking for å kontrollere den mikrobiologiske tilstanden i innretningen. Mikrobiologisk prøvetaking kan også være aktuelt for andre typer innretninger der risikovurderingen tilsier det, eller det gis anbefalinger om dette i veiledningen. Prøvetaking skal være en del av risikoanalysen, inngå i internkontrollen etter 12 og skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndighet ved forespørsel om dette. Det finnes enkelte luftskrubbere som drives ved betingelser som gjør at det ikke kan dannes vekst av legioneller i systemet. Det kan i fremtiden muligens også bygges kjøletårn med slike manglende vekstvilkår for legioneller. Videre finnes det enkelte befuktningsanlegg og innendørs fontener der det ikke dannes aerosoler. slike tilfeller kan innretningen unntas fra prøvetakingsplikten. Virksomheten må overfor kommunen dokumentere at det ikke vil kunne skje spredning av Legionella. Nasjonalt folkehelseinstitutt gir kommunene råd og veiledning om innretninger som kan unntas fra prøvetakingsplikten. De eksisterende «Retningslinjer fra Sosial- og helsedirektoratet om rengjøring og desinfisering av innretninger som kan overføre Legionella via aerosol m.v.» som ble gitt med hjemmel i den midlertidige forskrift 8 vil bli erstattet av en ny veileder fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Rundskriv S-13/2005 og rundskriv S-16/2005 faller også bort ved fastsetting av kapittel 3a i forskriften. Til 11c Meldeplikt til kommunen Meldingen bør inneholde kortfattet informasjon om virksomheten, innretningen, ansvarsforhold og aktuelle kontaktpersoner. Det skal også foreligge en kort redegjørelse for hvordan forskriftens krav om forebygging av Legionella blir ivaretatt. Forskriftsteksten presiserer at det er ved første gangs oppstart at det skal sendes melding. For virksomheter som for eksempel har kjøletårn i bruk kun i sommerhalvåret, vil det ikke kreves at de sender ny melding ved oppstart hvert år. Det skal imidlertid sendes ny melding dersom gjøres vesentlige utvidelser eller endringer. Virksomheter som tidligere har sendt inn melding til kommunen etter midlertidig forskrift om tiltak for å hindre spredning av Legionella via aerosol, trenger ikke sende ny melding. Badeanlegg og offentlig tilgjengelige boblebad har meldeplikt etter forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu mv. Til 11d Departementet arbeider med å etablere lovgrunnlaget for en egen inspeksjonsordning for meldepliktige virksomheter. Til 11e Utbrudd Nødvendig prøvetaking skal gjøres av kompetent personell, og skal foretas ved alle innretninger som indirekte eller direkte kan ha forårsaket smitte. Ved tvil om hvilke innretninger som er aktuelle for prøver før rengjøring og desinfisering skal gjennomføres treffer kommunen, i samråd med Nasjonalt folkehelseinstitutt, avgjørelse.

74 10. des. Nr Rengjøring omfatter mekanisk renhold, herunder fjerning av slam og biofilm i innretninger hvor dette dannes. Desinfeksjon er kjemisk behandling eller varmebehandling som dreper mikroorganismer. Brudd på denne bestemmelsen straffes i samsvar med lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. Det vises for øvrig til forskriften 17 om straff. 10. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 10. desember 2007 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9 første ledd og 16 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg kap. X nr. 14 (forordning (EF) nr. 703/2007). Kunngjort 11. desember 2007 kl forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse gjøres følgende endringer: hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende endringsforordning: Forordning (EF) nr. 703/ skal lyde: EØS-avtalens vedlegg kap. X nr. 14, forordning (EØF) nr. 2377/90 om fremgangsmåten i Fellesskapet for fastsettelse av grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, med følgende endringsforordninger, gjelder som forskrift med de EØS-tilpasninger som fremgår av vedlegg, protokoll 1 til EØSavtalen og EØS-avtalen for øvrig: Forordning (EØF) nr. 762/92 Forordning (EØF) nr. 675/92 Forordning (EØF) nr. 3093/92 Forordning (EØF) nr. 895/93 Forordning (EØF) nr. 2901/93 Forordning (EØF) nr. 3425/93 Forordning (EØF) nr. 3426/93 Forordning (EF) nr. 955/94 Forordning (EF) nr. 1430/94 Forordning (EF) nr. 2701/94 Forordning (EF) nr. 2703/94 Forordning (EF) nr. 3059/94 Forordning (EF) nr. 1102/95 Forordning (EF) nr. 1441/95 Forordning (EF) nr. 1442/95 Forordning (EF) nr. 1798/95 Forordning (EF) nr. 2796/95 Forordning (EF) nr. 2804/95 Forordning (EF) nr. 281/96 Forordning (EF) nr. 282/96 Forordning (EF) nr. 1140/96 Forordning (EF) nr. 1147/96 Forordning (EF) nr. 1311/96 Forordning (EF) nr. 1312/96 Forordning (EF) nr. 1433/96 Forordning (EF) nr. 1742/96 Forordning (EF) nr. 1798/96 Forordning (EF) nr. 2010/96 Forordning (EF) nr. 2017/96 Forordning (EF) nr. 2034/96 Forordning (EF) nr. 17/97 Forordning (EF) nr. 211/97 Forordning (EF) nr. 270/97 Forordning (EF) nr. 434/97 Forordning (EF) nr. 716/97 Forordning (EF) nr. 748/97 Forordning (EF) nr. 749/97

75 10. des. Nr Forordning (EF) nr. 1836/97 Forordning (EF) nr. 1837/97 Forordning (EF) nr. 1838/97 Forordning (EF) nr. 1850/97 Forordning (EF) nr. 121/98 Forordning (EF) nr. 426/98 Forordning (EF) nr. 613/98 Forordning (EF) nr. 1000/98 Forordning (EF) nr. 1076/98 Forordning (EF) nr. 1191/98 Forordning (EF) nr. 1568/98 Forordning (EF) nr. 1569/98 Forordning (EF) nr. 1570/98 Forordning (EF) nr. 1916/98 Forordning (EF) nr. 1917/98 Forordning (EF) nr. 1958/98 Forordning (EF) nr. 2560/98 Forordning (EF) nr. 2686/98 Forordning (EF) nr. 2692/98 Forordning (EF) nr. 2728/98 Forordning (EF) nr. 508/1999 Forordning (EF) nr. 804/1999 Forordning (EF) nr. 953/1999 Forordning (EF) nr. 954/1999 Forordning (EF) nr. 997/1999 Forordning (EF) nr. 998/1999 Forordning (EF) nr. 1308/1999 Forordning (EF) nr. 1942/1999 Forordning (EF) nr. 1943/1999 Forordning (EF) nr. 1931/1999 Forordning (EF) nr. 2385/1999 Forordning (EF) nr. 2393/1999 Forordning (EF) nr. 2593/1999 Forordning (EF) nr. 2728/1999 Forordning (EF) nr. 2757/1999 Forordning (EF) nr. 2758/1999 Forordning (EF) nr. 1286/2000 Forordning (EF) nr. 1295/2000 Forordning (EF) nr. 1960/2000 Forordning (EF) nr. 2391/2000 Forordning (EF) nr. 2338/2000 Forordning (EF) nr. 2535/2000 Forordning (EF) nr. 2908/2000 Forordning (EF) nr. 749/2001 Forordning (EF) nr. 750/2001 Forordning (EF) nr. 807/2001 Forordning (EF) nr. 1274/2001 Forordning (EF) nr. 1322/2001 Forordning (EF) nr. 1478/2001 Forordning (EF) nr. 1553/2001 Forordning (EF) nr. 1680/2001 Forordning (EF) nr. 2584/2001 Forordning (EF) nr. 1815/2001 Forordning (EF) nr. 1879/2001 Forordning (EF) nr. 2162/2001 Forordning (EF) nr. 77/2002 Forordning (EF) nr. 868/2002 Forordning (EF) nr. 869/2002 Forordning (EF) nr. 1181/2002 Forordning (EF) nr. 1530/2002 Forordning (EF) nr. 1752/2002 Forordning (EF) nr. 1937/2002

76 27. sept. Nr Forordning (EF) nr. 61/2003 Forordning (EF) nr. 544/2003 Forordning (EF) nr. 665/2003 Forordning (EF) nr. 739/2003 Forordning (EF) nr. 1029/2003 Forordning (EF) nr. 1490/2003 Forordning (EF) nr. 1873/2003 Forordning (EF) nr. 2011/2003 Forordning (EF) nr. 2145/2003 Forordning (EF) nr. 324/2004 Forordning (EF) nr. 546/2004 Forordning (EF) nr. 1101/2004 Forordning (EF) nr. 1646/2004 Forordning (EF) nr. 1851/2004 Forordning (EF) nr. 1875/2004 Forordning (EF) nr. 2332/2004 Forordning (EF) nr. 75/2005 Forordning (EF) nr. 712/2005 Forordning (EF) nr. 869/2005 Forordning (EF) nr. 1148/2005 Forordning (EF) nr. 1299/2005 Forordning (EF) nr. 1356/2005 Forordning (EF) nr. 1518/2005 Forordning (EF) nr. 1911/2005 Forordning (EF) nr. 6/2006 Forordning (EF) nr. 205/2006 Forordning (EF) nr. 1055/2006 Forordning (EF) nr. 1231/2006 Forordning (EF) nr. 1451/2006 Forordning (EF) nr. 1805/2006 Forordning (EF) nr. 1831/2006 Forordning (EF) nr. 287/2007 Forordning (EF) nr. 703/2007. Endringene trer i kraft straks. 10. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om dokumentavgift Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 10. desember 2007 med hjemmel i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift og Stortingets avgiftsvedtak. Kunngjort 11. desember 2007 kl forskrift 16. desember 1975 nr. 1 om dokumentavgift gjøres følgende endring: 5 2 oppheves. Endringen trer i kraft 1. januar sept. Nr Forskrift om adgang til å gå opp til eksamen mv. som privatist ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Hjemmel: Fastsatt av styret ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) 27. september 2007 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3 10 tredje ledd. Kunngjort 13. desember 2007 kl

77 27. sept. Nr Kap. 1. Definisjoner 1 1. Med student menes i denne forskrift en person som er tatt opp til et definert studieprogram eller emne ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i samsvar med lov om universiteter og høyskoler 3 6 og Med privatist menes en person som går opp til eksamen etter bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, 3 10, uten å være tatt opp til et studieprogram ved UMB denne forskrift blir det skilt mellom tre hovedtyper vurdering: a. Langsgående vurdering (vurdering underveis i undervisningsperioden) Dette gjelder emner der hele, eller en vesentlig del av, prøvingen skjer underveis i undervisningsperioden, ved bruk av innleveringsoppgaver osv. b. Vurdering i form av avsluttende prøve Dette gjelder emner der prøvingen skjer i form av en avsluttende prøve; skriftlig, muntlig eller på annen måte. c. Særskilt eksamen Dette gjelder emner som normalt har langsgående vurdering, jf. bokstav a, men der det i emnebeskrivelsen er fastsatt at det er anledning til å gå opp til en særskilt, avsluttende prøve, som kommer i stedet for vurdering underveis i undervisningsperioden. Kap. 2. Rettigheter 2 1. Privatistenes rettigheter ved UMB er begrenset til deltakelse i offentlige forelesninger og adgang til å gå opp til eksamen i samsvar med lov om universiteter og høyskoler. Med forelesning menes formidling av kunnskap til den samlede studentgruppen i emnet/emnene, og hvor deltakernes egenaktivitet som hovedregel er begrenset til enkeltspørsmål og kommentarer Det instituttet som har ansvar for emnet/emnene, kan gi privatister adgang til undervisning som ikke er offentlig. Kap. 3. Oppmelding 3 1. Privatister må søke om eksamensadgang, og om å få melde seg opp til eksamen innen fastsatte frister. Dokumentasjon av generell og ev. spesiell studiekompetanse må vedlegges oppmeldingen. Kap. 4. Eksamensavgift 4 1. Privatister må betale eksamensavgift etter følgende sats: i emner med 15 studiepoeng eller mindre: kr 3 000, i emner hvor de faktiske utgifter overstiger normen på kr 3 000,, justeres eksamensavgiften i tråd med merutgiftene. Styret kan endre satsen for eksamensavgiften når kostnadene ved eksamensgjennomføringen endrer seg Eksamensavgiften må være betalt innen fastsatt frist. Privatister som ikke har betalt avgiften innen fristen, har ikke adgang til eksamen. UMB kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i denne paragrafen. Kap. 5. Krav for å gå opp til eksamen 5 1. Privatister har normalt ikke anledning til å ta eksamen i emner som har krav om godkjente øvinger, semesteroppgaver eller andre obligatoriske aktiviteter. Det instituttet privatisten er tilknyttet, avgjør hvorvidt privatisten skal prøves i kunnskaper og ferdigheter på en annen måte, enn hva tilfellet er for studenter som er opptatt til et definert studieprogram eller emne. Privatister som ikke oppfyller fastsatte krav har ikke adgang til eksamen.

78 28. nov. Nr Kap. 6. Registrering m.m Privatister skal registrere seg og betale alle avgifter som kreves for å kunne gå opp til eksamen ved UMB. Privatister som har betalt semesteravgift har rett til studentkort og adgang til de velferdstilbud som gis av Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs), jf i forskrift om studier ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Kap. 7. Vedtaksmyndighet 7 1. saker der vedtaksmyndighet ikke er lagt til universitetsstyret, treffes avgjørelser i henhold til denne forskrift av rektor eller den han/hun gir fullmakt. Kap. 8. Klage 8 1. Klage på vedtak etter denne forskriften sendes Universitetet for miljø- og biovitenskap. Klagefristen er 3 uker, jf. 29 i forvaltningsloven. Kap. 9. Sluttbestemmelser 9 1. krafttredelse Forskriften trer i kraft f.o.m. 1. januar nov. Nr Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008 Hjemmel: Kunngjøring fra Finansdepartementet av stortingsvedtak 28. november 2007 med hjemmel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a. Kunngjort 13. desember 2007 kl Kapittel 1 Generelt 1 1. Vedtakets anvendelsesområde Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue. Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene og fylkeskommunene skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak Forholdet til skattelovgivningen Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket Klasseansettelse Reglene om klasseansettelse i skatteloven 15 4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge Forskuddsutskriving Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven 1, jf. 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov 7. Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat. Kapittel 2 Formuesskatt til staten og kommunene 2 1. Formuesskatt til staten personlig skattyter og dødsbo Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger kroner. Satsen skal være 0,2 % av de første kroner, og 0,4 % av det overskytende beløp. Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven 2 10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger kroner. Satsen skal være 0,2 % av de første kroner, og 0,4 % av det overskytende beløp Formuesskatt til staten upersonlig skattyter Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven 2 36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kap. 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 %. Formue under kroner er skattefri.

79 28. nov. Nr Formuesskatt til kommunene Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven 15 4 skal ha et fradrag i formuen på kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven 2 10, skal fradraget være kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven 4 30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 %. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen. Kapittel 3 nntektsskatt til staten og kommunene, det felleskommunale skattefondet og fylkeskommunene 3 1. Toppskatt Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 % for den delen av inntekten som overstiger kroner, og med 12 % for den delen av inntekten som overstiger kroner i klasse 0, 1 og 2. Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 % av den inntekten som overstiger kroner, og med 12 % for den delen av inntekten som overstiger kroner i klasse 0, 1 og 2. Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven 2 3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv Fellesskatt Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være: For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,80 %. For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,30 % Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven 2 36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 % og til det felleskommunale skattefondet med 0 % av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven 18 3 svares grunnrenteskatt til staten med 30 % Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet Skattyter som nevnt i skatteloven 2 3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 % av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse. Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket 3 2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i 3 1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven til gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd. Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 % eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv. Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 % av inntekten Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven 5 40 fjerde ledd, skal være 45 % Skattefri inntekt nntekt under kroner er skattefri ved beregning av skatt til staten. utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten fastsatt under ett for samtlige aksjonærer utgjør minst 100 kroner nntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 2,65 %. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 12,05 %.

80 28. nov. Nr Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Kapittel 4 Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv Ordinære skatter Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov. Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 %. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse. Av inntekt svares skatt med 28 %, med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket 3 3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse Særskatt Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. 5, skal det svares særskatt med 50 % Terminskatt Terminskatt for inntektsåret 2008 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 % av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt. Kapittel 5 Tonnasjeskatt 5 1. Tonnasjeskatt Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven 8 10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven 8 16, etter følgende satser: 0 kroner for de første nettotonn, deretter 18 kroner pr. dag pr nettotonn opp til nettotonn, deretter 12 kroner pr. dag pr nettotonn opp til nettotonn, deretter 6 kroner pr. dag pr nettotonn. Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven 8 16 første ledd. Kapittel 6 Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv Minstefradrag Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven 6 32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn kroner, og ikke settes høyere enn kroner. Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven 6 32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn kroner, og ikke høyere enn kroner Foreldrefradrag Fradrag beregnet etter skatteloven 6 48 skal ikke settes høyere enn kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil kroner for hvert ytterligere barn Personfradrag Fradrag etter skatteloven 15 4 er kroner i klasse 1 og kroner i klasse Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven 17 1 første ledd skal være kroner for enslige og kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven Kapittel 7 Forskriftskompetanse mv Avrundingsregler og utfyllende regler Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

81 28. nov. Nr Adgang til å fravike reglene i vedtaket Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven 56 nr nov. Nr Vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2008 Hjemmel: Kunngjøring fra Finansdepartementet av stortingsvedtak 28. november 2007 med hjemmel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a og lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 23 2, 23 3 og Kunngjort 13. desember 2007 kl For året 2008 svares folketrygdavgifter etter følgende satser: 1. Arbeidsgiveravgift a) For arbeidsgiveravgift som svares av foretak hjemmehørende på Svalbard er satsen 0 %. Det samme gjelder når andre foretak utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. b) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i sone V, er satsen 0 %. Denne sonen omfatter: Finnmark fylke, kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke. c) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone V, er satsen 5,1 %. Denne sonen omfatter: Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b og kommunen Tromsø, Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø, kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla, Namsos i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke, kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke. d) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone Va, er satsen 7,9 %. Denne sonen omfatter: kommunen Tromsø i Troms fylke, kommunen Bodø i Nordland fylke. e) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone, er satsen 6,4 %. Denne sonen omfatter: kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa i Møre og Romsdal fylke, kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke, kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke. f) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone, er satsen 10,6 %. Denne sonen omfatter: kommunene Meråker, Mosvik, Verran i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll, Sunndal, Sandøy i Møre og Romsdal fylke, Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommunene Flora, Førde, Sogndal, kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Masfjorden, Fedje i Hordaland fylke, kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira, Kvitsøy i Rogaland fylke, kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke, kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje i Telemark fylke, kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nore og Uvdal i Buskerud fylke, kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu i Oppland fylke, kommunen Trysil i Hedmark fylke. g) (1) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone a, er satsen 14,1 %. Denne sonen omfatter: kommunene Frosta, Leksvik i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu, Ørland i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i Møre og Romsdal fylke, kommunene Flora, Førde, Sogndal i Sogn og Fjordane fylke, kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Modalen, Bømlo i Hordaland fylke, kommunene Sauda, Vindafjord, Finnøy i Rogaland fylke, kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke, kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, veland i Aust-Agder fylke,

82 28. nov. Nr kommunene Drangedal, Nome, Hjartdal i Telemark fylke, kommunene Sigdal, Rollag i Buskerud fylke, kommunene Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke, kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes, Åmot i Hedmark fylke. (2) nntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger kroner for foretaket i 2008, er satsen likevel 10,6 %. For veitransportforetak er satsen 10,6 % inntil differansen overstiger kroner for foretaket i Med veitransportforetak menes i foregående punktum virksomhet omfattet av følgende næringskode: 60.2 Annen landtransport, med unntak av (Transport med sporveis- og forstadsbane) og (Transport med taubaner og kabelbaner). (3) Bestemmelsene i annet ledd omfatter ikke foretak som omfattes av helseforetaksloven, statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven 24 5 tredje ledd eller foretak som har krav på støtte med hjemmel i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter. h) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til g, er satsen 14,1 %. Dette området kalles sone. Andre arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone hvis ikke annet følger av dette vedtak. i) (1) En arbeidsgiver anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert. (2) Har foretaket registrerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift. (3) Dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen virksomheten er registrert, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens karakter ikke tillater registrering av underenhet i sonen hvor arbeidet utføres, skal satsen i den sonen hvor arbeidet utføres benyttes på de av arbeidstakerens lønnskostnader som knytter seg til dette arbeidet. Med «hoveddelen» av arbeidet etter første punktum menes mer enn 50 % av det totale antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen. (4) Dersom en virksomhet som nevnt i første ledd eller underenhet som nevnt i annet ledd flyttes fra en sone til en annen, skal satsen i tilflyttingssonen legges til grunn fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato. j) (1) Denne bokstav gjelder foretak som 1. er beskjeftiget i produksjon av stålproduktene opplistet i Annex til kapittel 25B om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte. 2. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende: fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods, fartøy på minst 100 BRT til særlige formål, slepebåt på minst 365 kw, flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnte fartøy. Dette omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over BRT. (2) Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 14,1 % uansett hvor foretaket er hjemmehørende. (3) nntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 14,1 % og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 0 % når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav b, en sats på 5,1 % når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav c, en sats på 7,9 % når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav d, en sats på 6,4 % når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav e, en sats på 10,6 % når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstavene f og g overstiger kroner for foretaket i 2008, er satsene likevel i: sone V: 0 % sone V: 5,1 % sone Va: 7,9 % sone : 6,4 % sone og a: 10,6 %. Bestemmelsen i dette ledd omfatter ikke foretak som har krav på støtte med hjemmel i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter. (4) For foretak med blandet virksomhet som har et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd nr. 1 eller 2 og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften beregnes etter satsene i bokstavene b til f, eventuelt bokstav k, for den del av virksomheten som ikke er omfattet av første ledd nr. 1 og 2.

83 28. nov. Nr k) (1) Denne bokstav gjelder foretak som driver virksomhet innenfor de følgende næringsgrupperingene i sone a eller sone Va: 01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster 01.2 Husdyrhold 01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon 01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager og parkanlegg 01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell Skogbruk Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling Fiske og fangst Fiskeoppdrett og klekkerier 15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer 15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer 15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker 15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer 15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem 15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter 15.7 Produksjon av fôr 51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr Engroshandel med frukt og grønnsaker Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett Engroshandel med fisk og skalldyr nnenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer, hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens artikkel 8. (2) Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når virksomheten drives i en kommune i sone Va: 5,1 %. en kommune i sone a: 10,6 %. (3) For foretak med blandet virksomhet som har et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften beregnes etter satsene i annet ledd for den del av virksomheten som er omfattet av første ledd og etter satsene i bokstavene b til g, eventuelt bokstav j, for den øvrige virksomheten. l) Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstav g annet ledd og bokstav j tredje ledd, kan ikke samlet fordel av bagatellmessig støtte i form av redusert arbeidsgiveravgift og annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige kroner i 2008, jf. forordning (EF) nr. 1998/2006 om bagatellmessig støtte inntatt i EØSavtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 29/2007. For foretak som driver virksomhet innen veitransport må slik samlet støtte ikke overstige kroner i m) Satsen på 14,1 % skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i 4 nedenfor. 2. Trygdeavgift a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven 6 47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven 23 3 annet ledd nr. 1: 3 %. b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven 23 3 annet ledd nr. 2: 7,8 %. c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven 23 3 annet ledd nr. 3: 11,0 %. d) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk samt reindrift som overstiger 7,8 % av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Næringsinntekt i jordbruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i Finansdepartementets forskrift til skatteloven nntekt av skogbruk og reindrift i denne sammenheng omfatter også inntekter som nevnt i forskriften nr. 1 annet ledd og nr Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven 23 9 annet ledd a) kommuner: 0 %. b) fylkeskommuner: 0 %. 4. Forskriftsfullmakt Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven 23 4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i 1.

84 28. nov. Nr nov. Nr Vedtak om CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2008 Hjemmel: Kunngjøring fra Finansdepartementet av stortingsvedtak 28. november 2007 med hjemmel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a og lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Kunngjort 13. desember 2007 kl Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO 2 -avgift til statskassen etter følgende satser: a) for gass 45 øre pr. standardkubikkmeter b) for olje eller kondensat 45 øre pr. liter. Det skal ikke betales CO 2 -avgift etter dette vedtaket for mineralske produkter som omfattes av bokstav b, og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO 2 -avgift på mineralske produkter. 28. nov. Nr Vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2008 Hjemmel: Kunngjøring fra Finansdepartementet av stortingsvedtak 28. november 2007 med hjemmel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a og lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 23 5 annet ledd. Kunngjort 13. desember 2007 kl Med hjemmel i folketrygdloven 23 5 annet ledd fastsettes: 2008 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår: 1. Trygdeavgift over 7,8 % av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret. 2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy. 3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere. 4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere. 5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere. Produktavgiften skal være 2,7 % for Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet. 28. nov. Nr Vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2008 Hjemmel: Kunngjøring fra Finansdepartementet av stortingsvedtak 28. november 2007 med hjemmel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a og lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver. Kunngjort 13. desember 2007 kl Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2008 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket. 2. Fradrag etter arveavgiftsloven 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert. Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag. Fradrag etter arveavgiftsloven 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til kroner pr. år. 3. Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren og foreldre, svares: Av de første kroner intet Av de neste kroner 8 % Av overskytende beløp 20 %

85 28. nov. Nr Av arv og gaver som ikke går inn under 4, svares: Av de første kroner intet Av de neste kroner 10 % Av overskytende beløp 30 % 28. nov. Nr Vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2008 Hjemmel: Kunngjøring fra Finansdepartementet av stortingsvedtak 28. november 2007 med hjemmel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a og lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. Kunngjort 13. desember 2007 kl Fra 1. januar 2008 skal det betales 25 % avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. 2. Fra 1. januar 2008 skal det betales 11,11 % avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov Fra 1. januar 2008 skal det betales 14 % avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt: a) legemidler, b) vann fra vannverk, c) tobakkvarer, d) alkoholholdige drikkevarer. 3. Fra 1. januar 2008 skal det betales 8 % avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for: a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven 6 4, b) tjenester som gjelder persontransport, c) utleie av rom, herunder utleie av konferanse- og møtelokaler mv., i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom, d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband, e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger, f) formidling av tjenester som nevnt i bokstav b og tjenester som nevnt i bokstav c når det gjelder avgiftspliktig utleie. 4. Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten. 28. nov. Nr Vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2008 Hjemmel: Kunngjøring fra Finansdepartementet av stortingsvedtak 28. november 2007 med hjemmel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a. Kunngjort 13. desember 2007 kl Avgift på alkohol (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp: A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 5,89 pr. volumprosent og liter. B) Annen alkoholholdig drikk: 1. med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,84 pr. volumprosent og liter. 2. med alkoholstyrke: a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer, b) over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,63 pr. liter, c) over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 9,93 pr. liter, d) over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 17,20 pr. liter. C) Etanol til teknisk bruk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: samme satser som for tilsvarende alkoholholdig drikk i bokstavene A og B. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten. Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkohol også i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd.

86 28. nov. Nr Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen. Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote. 2. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet, b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, c) fra tilvirkers eller importørs lager: 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser 24, 3. kommer i retur, d) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk, e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk, f) brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved vareproduksjon, g) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, h) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket gjelder kun drikk etter 1 B som er til eget bruk. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 4. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 5. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 6. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på tobakkvarer (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av: a) Sigarer: kr 1,92 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften. b) Sigaretter: kr 1,92 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden. c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,92 pr. gram av pakningens nettovekt. d) Skråtobakk: kr 0,68 pr. gram av pakningens nettovekt. e) Snus: kr 0,68 pr. gram av pakningens nettovekt. f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,0293 pr. stk. av innholdet i pakningen. Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote. 2. Varer som er ment eller som departementet finner er tjenlig som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter 1 for tilsvarende tobakkvare. 3. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet, b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, c) fra/til tilvirkers eller importørs lager: 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser 24, 3. kommer i retur, d) kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager, e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk, f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

87 28. nov. Nr Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 5. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 6. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 7. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i 1 og Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536). Engangsavgift på motorvogner mv. (kap post 71) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen: 1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret, 2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt, 3. når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering, 4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering. 2. Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser: Avgiftsgruppe a: 1. Personbiler, 2. varebiler klasse 1 og 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser: A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO 2 -utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49: kr 34,02 pr. kg av de første kg av egenvekten, kr 74,15 pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten, kr 148,31 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten, kr 172,48 pr. kg av resten (vektavgift), dessuten: kr 123,73 pr. kw av de første 65 kw av motoreffekten, kr 515,53 pr. kw av de neste 25 kw av motoreffekten, kr 1 237,27 pr. kw av de neste 40 kw av motoreffekten, kr 2 577,65 pr. kw av resten (motoreffektavgift), dessuten: kr 41,25 pr. g/km av de første 120 g av CO 2 -utslippet, kr 195,90 pr. g/km av de neste 20 g av CO 2 -utslippet, kr 515,53 pr. g/km av de neste 40 g av CO 2 -utslippet, kr 1 443,48 pr. g/km av resten (utslippsavgift). B. Bensindrevne motorvogner som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO 2 -utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49: kr 34,02 pr. kg av de første kg av egenvekten, kr 74,15 pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten, kr 148,31 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten, kr 172,48 pr. kg av resten (vektavgift), dessuten: kr 123,73 pr. kw av de første 65 kw av motoreffekten, kr 515,53 pr. kw av de neste 25 kw av motoreffekten, kr 1 237,27 pr. kw av de neste 40 kw av motoreffekten, kr 2 577,65 pr. kw av resten (motoreffektavgift), dessuten: kr 13,21 pr. cm 3 av de første cm 3 av slagvolumet, kr 34,59 pr. cm 3 av de neste 600 cm 3 av slagvolumet, kr 81,36 pr. cm 3 av de neste 400 cm 3 av slagvolumet, kr 101,63 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift).

88 28. nov. Nr C. Motorvogner som benytter annet drivstoff enn bensin og som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO 2 -utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49: kr 34,02 pr. kg av de første kg av egenvekten, kr 74,15 pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten, kr 148,31 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten, kr 172,48 pr. kg av resten (vektavgift), dessuten: kr 123,73 pr. kw av de første 65 kw av motoreffekten, kr 515,53 pr. kw av de neste 25 kw av motoreffekten, kr 1 237,27 pr. kw av de neste 40 kw av motoreffekten, kr 2 577,65 pr. kw av resten (motoreffektavgift), dessuten: kr 10,13 pr. cm 3 av de første cm 3 av slagvolumet, kr 26,52 pr. cm 3 av de neste 600 cm 3 av slagvolumet, kr 62,38 pr. cm 3 av de neste 400 cm 3 av slagvolumet, kr 77,91 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift). Avgiftsgruppe b: 1. Varebiler klasse 2 og 2. lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm: 22 % av avgiften under avgiftsgruppe a. Avgiftsgruppe c: Campingbiler: 22 % av avgiften under avgiftsgruppe a. Avgiftsgruppe d: Avgiftsgruppe e: Beltebiler: 36 % av verdiavgiftsgrunnlaget. Avgiftsgruppe f: Motorsykler: kr pr. stk. (stykkavgift), dessuten: kr 0,00 pr. cm 3 av de første 125 cm 3 av slagvolumet, kr 33,68 pr. cm 3 av de neste 775 cm 3 av slagvolumet, kr 73,86 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift), dessuten: kr 0,00 pr. kw av de første 11 kw av motoreffekten, kr 436,42 pr. kw av resten (motoreffektavgift). Avgiftsgruppe g: Beltemotorsykler (snøscootere): kr 13,82 pr. kg av de første 100 kg av egenvekten, kr 27,65 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten, kr 55,27 pr. kg av resten (vektavgift), dessuten: kr 2,89 pr. cm 3 av de første 200 cm 3 av slagvolumet, kr 5,76 pr. cm 3 av de neste 200 cm 3 av slagvolumet, kr 11,51 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift), dessuten: kr 36,86 pr. kw av de første 20 kw av motoreffekten, kr 73,69 pr. kw av neste 20 kw av motoreffekten, kr 147,38 pr. kw av resten (motoreffektavgift).

89 28. nov. Nr Avgiftsgruppe h: Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede: 40 % av avgiften under avgiftsgruppe a. Avgiftsgruppe i: Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre: kr pr. stk. Avgiftsgruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen: 40 % av avgiften under avgiftsgruppe a. 3. Av motorvogner i avgiftsgruppe a c og g j skal det i tillegg til avgiften under 2 svares en vrakpantavgift på kr pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet. 4. Ved beregning av avgift basert på egenvekt, CO 2 -utslipp, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller skal fremkomme i motorvognens norske vognkort. Verdiavgiftsgrunnlag er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien. Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper: 1. Motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet. 2. Motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift. For slike motorvogner inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget. Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk og lignende. 5. Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under. Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning. 6. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift på: 1. motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn, 2. motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, 3. motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, 4. lett pansrete motorvogner til offentlig bruk, 5. motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring, 6. ambulanser, 7. begravelseskjøretøy, 8. beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste, 9. motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke tilfeller hvor batteri under kjøring tilføres strøm ved bruk av en ekstern stempeldrevet forbrenningsmotor, 10. busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på: a) innehaver av løyve etter 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve, b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv., 11. motorvogner som innføres som arvegods, 12. beltevogner til Forsvaret, 13. spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet, 14. motorvogner som til framdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler). Første ledd nr. 1 3 gjelder også vrakpantavgift etter 3. For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres et fradrag etter 2 på kroner. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 % etanol. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

90 28. nov. Nr Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det: 1. innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. 2 avgiftsgruppe h, 2. innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter 6 nr Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring. Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring. 9. Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 10. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 11. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning. 12. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.. Årsavgift (kap post 72) 1. For 2008 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn kg etter følgende satser: 1. Miljødifferensiert avgift a) kr for følgende kjøretøy; personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med kg. b) kr for dieseldrevne kjøretøy under nr. 1 bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter. 2. kr for årsprøvekjennemerker for kjøretøy. 3. kr 995 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg. 4. kr av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge. 5. kr 380 av: a) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede, b) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve, c) motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende, d) kjøretøy som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn, e) motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller, f) motorredskap, g) beltekjøretøy, h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 1, i) mopeder, j) traktorer, k) motorvogner som er 30 år eller eldre. 2. Unntatt fra avgiftsplikt er: a) kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn, b) motorvogn som er registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, c) motorvogn som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, d) kjøretøy registrert til bruk på Svalbard, e) campingtilhengere som er 30 år eller eldre. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

91 28. nov. Nr For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift. Det skal ikke svares avgift for kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging. På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som: 1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall, 2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår. 4. Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i 1 nr. 5 forhøyes avgiften med kr 50. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften. 5. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 6. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 7. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. 8. Departementet kan gi forskrifter om at betalt årsavgift kan refunderes i tilfelle der motorkjøretøy stjeles i løpet av avgiftsåret.. Vektårsavgift (kap post 73) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst kg etter følgende satser (kroner): 1. Vektgradert årsavgift A. Motorkjøretøy Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjæringssystem 2 eller flere aksler kg aksler kg kg kg kg og over aksler kg kg kg kg kg kg og over Minst 4 aksler kg kg kg kg og over B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog) Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjæringssystem aksler kg kg kg kg kg kg kg kg kg og over

92 28. nov. Nr Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjæringssystem aksler kg kg kg kg kg kg kg og over minst 3 aksler kg kg Over kg Minst aksler kg kg kg kg kg kg kg og over Minst aksler kg kg Over kg Minst 3 + minst 3 aksler kg kg Over kg og 2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy Vektklasser Avgasskravnivå kke EURO EURO EURO EURO V EURO V 0-utslipp EURO kg kg kg og over Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå. Departementet kan også gi forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften. 3. Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften. 4. Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt. Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne. 5. Følgende kjøretøy er fritatt fra vektgradert og miljødifferensiert årsavgift: a) traktorer, b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn, c) motorredskaper, d) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere, e) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),

93 28. nov. Nr f) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. 6. Departementet kan gi forskrifter om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering. Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 % av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp. 7. Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 8. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 9. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 10. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. V. Omregistreringsavgift (kap post 75) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp: Registreringsår 2008 og til og eldre kr kr kr kr kr a. Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler. 1. Mopeder Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm 3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler 3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over cm 3 slagvolum b. Personbiler. Busser. Egenvekt (typegodkjent): 1. t.o.m. 800 kg over 800 kg t.o.m kg over kg t.o.m kg over kg c. Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler. Egenvekt (typegodkjent): 1. t.o.m kg over kg t.o.m kg over kg t.o.m kg over kg t.o.m kg over kg t.o.m kg over kg d. Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg. Egenvekt (typegodkjent): 1. over 350 kg t.o.m kg over kg t.o.m kg over kg t.o.m kg over kg t.o.m kg over kg t.o.m kg over kg Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy: 1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge), 2. på ektefelle, 3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte), 4. som er 30 år eller eldre,

94 28. nov. Nr som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen, 6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn, 7. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, 8. som registreres på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, 9. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid), 10. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser, 11. ved fusjon mellom aksjeselskaper, 12. ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny(e) eier(e) er identiske, 13. ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 4. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 5. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. V. Avgift på bensin (kap post 76) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter: a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,28, b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,32, c) for annen bensin: kr 4,32. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO 2 -avgift på mineralske produkter. Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff. 2. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder: a) utføres til utlandet, b) fly, unntatt Forsvarets fly, c) diplomater mv., d) nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet, e) teknisk og medisinsk formål, f) som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet, g) båter og snøscootere i veiløse strøk, h) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser 24, i) reisegods og reiseutstyr, j) motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper, k) bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit), l) NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, m) kommer i retur til registrert virksomhets lager. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

95 28. nov. Nr tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid. 4. Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 5. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 6. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 7. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. V. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap post 77) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til framdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter: a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,30, b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,35, c) for annen mineralolje: kr 3,35. Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO 2 - og svovelavgift på mineralske produkter. 2. Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter 1 første ledd. Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at: a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller b) avgift skal betales ved bruk av merket olje. 3. På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje: 1. følgende motorvogner: a) traktorer, b) motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn, c) motorredskaper, d) tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, e) tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. 2. Til annen bruk enn framdrift av motorvogn. 4. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje: a) som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk, b) for andel av biodiesel i mineraloljen, c) til motorvogner tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land, d) til motorvogner tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. 5. Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 6. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 7. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 8. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på båtmotorer (kap post 71) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer) med kr 143,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike. Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk. Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

96 28. nov. Nr Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som: a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet, b) er nødvendig for Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet, c) fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager: 1. utføres til utlandet, 2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser 24, 3. leveres til bruk i fartøy registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster. Fritaket gjelder likevel ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater, 4. leveres til bruk i fartøy mv. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter, 5. kommer i retur, d) innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser 11 pkt. 10, 12, 13 eller 14 e, e) benyttes i Forsvarets marinefartøy, f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 4. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 5. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 6. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Forbruksavgift på elektrisk kraft (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 10,50 øre pr. kwh på elektrisk kraft som leveres her i landet. En redusert sats på 0,45 øre pr. kwh benyttes for levering av kraft: a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Avgift skal også betales ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Departementet kan gi forskrifter om nærmere avgrensing av avgiftsplikten. 2. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som: a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker, b) er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kva og leveres direkte til sluttbruker, c) er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet, d) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, e) leveres til Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet, f) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, g) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kraft etter 1 annet ledd bokstav a, h) leveres veksthusnæringen, i) leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, j) er produsert i mottrykksanlegg, k) leveres husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord, l) leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft, m) leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

97 28. nov. Nr Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 4. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 5. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 6. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Grunnavgift på fyringsolje mv. (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,845 pr. liter. 2. Unntatt fra avgiftsplikt er: a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly, b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift). 3. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder: 1. utføres til utlandet, 2. skip i utenriks fart, 3. gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart, 4. fiske og fangst i nære farvann, 5. fiske og fangst i fjerne farvann, 6. anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet, 7. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser 24, 8. benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt, 9. innføres som reisegods eller reiseutstyr, 10. verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, 11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, 12. treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien, 13. nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet, 14. kommer i retur til registrert virksomhets lager, 15. til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. 4. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. 5. Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 6. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 7. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 8. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. for budsjetterminen 2008: A 1 nytt annet punktum skal lyde: For treforedlingsindustrien er satsen kr 0,12 pr. liter.

98 28. nov. Nr B 3 nr. 12 skal lyde: 12. sildemel- og fiskemelindustrien, Miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO 2 -avgift på mineralske produkter (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO 2 -avgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser: a) Mineralolje: kr 0,55 pr. liter. For innenriks luftfart er satsen kr 0,65 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,28 pr. liter. b) Bensin: kr 0,82 pr. liter. Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. 2. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder: 1. Generelle fritak for produkter som a) utføres til utlandet, b) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser 24, c) innføres som reisegods og reiseutstyr, d) benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi, e) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, f) selges til eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, g) kommer i retur til registrert virksomhets lager, h) leveres til bruk i sildemel- og fiskemelindustrien og som gir kvotepliktige utslipp etter lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven). 2. Mineralolje til bruk i a) motorvogner tilhørende diplomater mv., b) skip i utenriks fart, c) fiske og fangst i fjerne farvann, d) fiske og fangst i nære farvann, e) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, f) fly i utenriks fart. 3. Bensin til bruk for a) diplomater mv., b) tekniske og medisinske formål, c) motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper, d) bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit), e) fly i utenriks fart. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av: a) biodiesel i mineraloljen, b) bioetanol i bensinen. Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

99 28. nov. Nr Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 5. Departementet kan ved overtredelse av 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid. 6. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 7. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 8. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om CO 2 -avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2008: A 1 første ledd nye bokstaver c og d skal lyde: c) Naturgass: kr 0,48 pr. standardkubikkmeter. d) LPG: kr 0,62 pr. kg. B 2 første ledd ny nr. 4 skal lyde: 4. Gass til a) annen bruk enn oppvarming av bygg, b) veksthusnæringen. Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endring i Stortingets vedtak om CO 2 -avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2008: 2 nr. 1 bokstav h skal lyde: h) leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven). B. Svovelavgift (kap post 71) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på mineralolje som inneholder over 0,05 % vektandel svovel med 7,2 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel. Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. 2. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder: a) utføres til utlandet, b) skip i utenriks fart, c) fiske og fangst i fjerne farvann, d) fly i utenriks fart, e) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser 24, f) reisegods og reiseutstyr, g) utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi, h) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, i) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, j) nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet, k) kommer i retur til registrert virksomhets lager. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen. Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

100 28. nov. Nr Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 5. Departementet kan ved overtredelse av 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid. 6. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 7. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 8. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. C. Avgift på smøreolje mv. (kap post 71) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,72 pr. liter. Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. 2. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder: a) utføres til utlandet, b) utenriks fart, c) fiske og fangst i fjerne farvann, d) anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet, e) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser 24, f) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel, g) fly, unntatt olje til Forsvarets fly, h) råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt, i) omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter, j) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, k) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, l) kommer i retur til registrert virksomhets lager. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 4. Departementet kan ved overtredelse av 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid. 5. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 6. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 7. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på sluttbehandling av avfall (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de satser som framkommer av 2 og 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av disse bestemmelsene. 2. Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall: 1. kr 434 for anlegg a) som oppfyller kravene til dobbel bunn- og sidetetting i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 9 vedlegg punkt , eller b) der det etter en risikovurdering er lempet på kravene til bunn- og sidetetting etter avfallsforskriften vedlegg punkt kr 566 for anlegg som ikke oppfyller kravene i nr. 1.

101 28. nov. Nr Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslipp av følgende stoffer etter følgende satser: Støv HF HCl NO x SO 2 Hg Cd kr 0,638 pr. gram kr 23,56 pr. gram kr 0,113 pr. gram kr 0,0166 pr. gram kr 0,0188 pr. gram kr 30,52 pr. gram kr 58,71 pr. gram Pb Cr Cu Mn As Ni dioksiner kr 70,10 pr. gram kr 41,11 pr. gram kr 0,339 pr. gram kr 105,04 pr. gram kr 10,74 pr. gram kr 10,28 pr. gram kr pr. gram For utslipp av CO 2 skal det betales avgift med kr 60,53 pr. tonn innlevert avfall. 4. Ved innlevering av avfall til sluttbehandling på deponi gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som: a) innleveres til særskilt behandling etter forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 11, b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning, c) består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass, d) er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien, e) består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi. Ved forbrenning av avfall som nevnt i første ledd gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd: a) for hele avgiften dersom avfallet forbrennes særskilt, b) for avgift knyttet til utslipp av CO 2 dersom avfallet forbrennes sammen med annet avfall. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. 5. Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 6. Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet. 7. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 8. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på trikloreten (TR) og tetrakloreten (PER) (kap post 70 og 71) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TR) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TR og PER. Avgift etter første ledd omfatter også TR og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TR er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt. Avgift svares av produktet etter følgende intervaller og satser: nnhold TR/PER kr pr. kg Pst. TR PER 1. Over 0,1 t.o.m. 1 0,59 2. Over 1 t.o.m. 5 2,96 2,96 3. Over 5 t.o.m. 10 5,92 5,92 4. Over 10 t.o.m ,76 17,76 5. Over 30 t.o.m ,51 35,51 6. Over 60 t.o.m ,19 59,19 Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TR/PER. Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. 2. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) utføres til utlandet, b) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser 24, c) gjenvinnes til eget bruk, d) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk, e) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, f) kommer i retur til registrert virksomhets lager. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

102 28. nov. Nr Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 4. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 5. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 6. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlands produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi bestemmelser om at avgift på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser. 2. Avgiften beregnes etter følgende satser: Produkttyper Kjemisk formel Avgiftssats (kr/kg) HFK: HFK-23 CHF HFK-32 CH 2 F HFK-41 CH 3 F 30 HFK-43-10mee C 5 H 2 F HFK-125 C 2 HF5 557 HFK-134 C 2 H 2 F HFK-134a CH 2 FCF HFK-152a C 2 H 4 F 2 28 HFK-143 C 2 H 3 F 3 60 HFK-143a C 2 H 3 F HFK-227ea C 3 HF HFK-236fa C 3 H 2 F HFK-245ca C 3 H 3 F PFK: Perfluormetan CF Perfluoretan C 2 F Perfluorpropan C 3 F Perfluorbutan C 4 F Perfluorcyklobutan c-c 4 F Perfluorpentan C 5 F Perfluorheksan C 6 F Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger beregnes avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent benyttes satsen for produkttypen med høyest sats for hele vekten. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen. 3. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) utføres til utlandet, b) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk, c) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser 24, d) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, e) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet, f) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, g) gjenvinnes, h) kommer i retur til registrert virksomhets lager. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

103 28. nov. Nr Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 5. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 6. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 7. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på utslipp av NO x (kap post 70 og kap post 70) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 15,39 pr. kg utslipp av nitrogenoksider (NO x ) ved energiproduksjon fra følgende kilder: a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kw, b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW, og c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land. For NO x -utslipp ved avgiftspliktig forbrenning av avfall betales avgift etter Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall. Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen. 2. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på utslipp av NO x fra følgende kilder: a) fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn, eller luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn, b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann, c) verneverdige fartøyer, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, d) utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NO X -reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 4. Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet. 5. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 6. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 16,79 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer. 2. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet, b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens virksomhet, c) fra/til tilvirkers eller importørs lager: 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser 24, 3. kommer i retur, d) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk, e) brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer, f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

104 28. nov. Nr Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 4. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 5. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 6. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på: a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff, pr. liter salgsvare: kr 1,68, b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 10,25. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol 1 første ledd bokstav b nr. 2 bokstav a. 2. Unntatt fra avgiftsplikten er varer i pulverform. 3. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet, b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, c) fra tilvirkers eller importørs lager: 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser 24, 3. kommer i retur, d) nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer, e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk, f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. 4. Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 5. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 6. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 7. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i 1 og Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på sukker mv. (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 6,50 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. 2. Avgiftsplikten omfatter: 1. Sukker (roe-/bete- og rørsukker). 2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer. 3. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som: a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet, b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, c) fra tilvirkers eller importørs lager: 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser 24, 3. kommer i retur, d) nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer, e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk, f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, g) nyttes til biavl. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

105 28. nov. Nr Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under 3 bokstav d. 5. Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 6. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 7. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 8. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i 1 og Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgifter på drikkevareemballasje (kap post 70 74) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet: 1. Miljøavgift a) Glass og metall kr 4,74 b) Plast kr 2,86 c) Kartong og papp kr 1,18. Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem. 2. Grunnavgift Engangsemballasje kr 0,97. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. 2. Unntatt fra grunnavgiften er emballasje som inneholder følgende alkohol- og kullsyrefrie drikkevarer: a) melk, melkeprodukter, b) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette, c) varer i pulverform, d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter, e) morsmelkerstatning. For miljøavgiften gjelder bokstavene c og e tilsvarende. 3. Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje: a) med rominnhold på minst 4 liter, b) som selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet, c) som selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, d) som fra registrert virksomhets eller importørs lager: 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser 24, 3. kommer i retur, e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk, f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

106 28. nov. Nr Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 5. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 6. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. 7. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. 8. Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiften i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering. Dokumentavgift (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgiften utgjør 2,5 % av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250. Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr pr. hjemmelsoverføring. 2. Fritatt for avgift er: a) gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet, b) dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner, c) overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, d) egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie, e) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller, f) ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel, g) overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg, h) overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av, i) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver 1 femte ledd. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. 3. Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne. 4. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 5. Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Andre avgiftsvedtak Avgift på frekvenser (kap post 70) 1. Fra 1. januar 2008 skal det betales avgift til statskassen for bruk av frekvenser til drift av annen og tredje generasjons system for mobilkommunikasjon etter følgende satser: UMTS kr pr. tildelt konsesjon, GSM 1800 kr pr. disponert dupleks kanal (2 x 200 khz), GSM 900 kr pr. disponert dupleks kanal (2 x 200 khz), CDMA 450 kr pr. MHz (dupleks) disponert båndbredde. Samferdselsdepartementet kan dersom det er nødvendig av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene endre avgiftsnivået for tildelte frekvenser. Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

107 28. nov. Nr Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2008 kan forestå salg av femsifrede telefonnummer. Prisene fastsettes av Samferdselsdepartementet. nntekter ved tildeling av konsesjoner (kap post 29) 1. For 2008 kan Samferdselsdepartementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for frekvenser. 2. nntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen. 3. Samferdselsdepartementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet. 28. nov. Nr Vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2008 Hjemmel: Kunngjøring fra Finansdepartementet av stortingsvedtak 28. november 2007 med hjemmel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a. Kunngjort 13. desember 2007 kl Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2007, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2008 med følgende endringer: A tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgende endringer: 2 nr. 3 annet ledd skal lyde: Følgende frihandelsavtaler er virksomme pr. 1. januar 2008: Avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, EØS-avtalen Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund Handelsavtalen EF Norge Frihandelsavtalen EFTA Tyrkia Frihandelsavtalen EFTA srael Frihandelsavtalen Norge Færøyene nterim frihandelsavtale EFTA PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet Frihandelsavtalen EFTA Marokko Frihandelsavtalen EFTA Mexico Frihandelsavtalen EFTA Makedonia Frihandelsavtalen EFTA Jordan Frihandelsavtalen EFTA Kroatia Frihandelsavtalen EFTA Singapore Frihandelsavtalen EFTA Chile Frihandelsavtalen EFTA Tunisia Frihandelsavtalen EFTA Sør-Korea Frihandelsavtalen EFTA Libanon Frihandelsavtalen EFTA Egypt. B Tolltariffen gis nye oppdelinger og tollsatsene endres for enkelte landbruksprodukter. Endringene framgår av vedlegg 3 til St.prp.nr.1 ( ) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjettåret å iverksette de tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler som inngås og iverksettes i 2008 mellom EFTA-landene og henholdsvis SACU (Sør-Afrika, Botswana, Namibia, Lesotho og Swaziland), Canada, GCC (Forente arabiske emirater, Bahrain, Saudi Arabia, Oman, Quatar og Kuwait), Thailand, Algerie, Colombia og Peru. Finansdepartementet gis tilsvarende fullmakt til å iverksette bilaterale landbruksavtaler inngått under de nevnte frihandelsavtaler. Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske endringer i tolltariffen. V Departementet gis fullmakt til å iverksette endringer i GSP-ordningen slik som foreslått, samt besørge de nødvendige notifikasjoner.

108 7. des. Nr nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2007 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 30. november 2007 med hjemmel i forskrift 21. desember 2006 nr om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i Kunngjort 13. desember 2007 kl forskrift 21. desember 2006 nr om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2007 gjøres følgende endringer: 6 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Fra og med 30. november 2007 økes tilleggskvoten (maksimalkvoten) av hyse med 50 tonn. 13 andre ledd nytt femte punktum skal lyde: Fra og med 30. november 2007 økes tilleggskvoten (maksimalkvoten) av hyse med 50 tonn. Endringene trer i kraft straks. 7. des. Nr Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister (Norsk pasientregisterforskriften) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 7. desember 2007 med hjemmel i lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) 8 fjerde ledd, jf. tredje ledd, 9 andre ledd, 16 fjerde ledd, 17 tredje ledd, 22 femte ledd og 27 andre ledd og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 37. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 13. desember 2007 kl Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1 1. Etablering av Norsk pasientregister Denne forskriften etablerer Norsk pasientregister. Forskriften gir regler om innsamling og behandling av helseopplysninger i registeret Norsk pasientregisters formål Norsk pasientregister har til hovedformål å danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester, herunder den aktivitetsbaserte finansieringen. tillegg har Norsk pasientregister til formål å: a) bidra til medisinsk og helsefaglig forskning, herunder forskning som kan gi viten om helsetjenester, behandlingseffekter, diagnoser, og sykdommers årsaker, utbredelse og forløp og forebyggende tiltak, b) danne grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre, c) bidra til kunnskap som grunnlag for forebygging av ulykker og skader Forbud mot bruk Opplysningene i Norsk pasientregister kan ikke anvendes til formål som er uforenlig med formål som nevnt i 1 2. Opplysninger skal ikke brukes som grunnlag for enkeltvedtak eller andre individuelle beslutninger eller tiltak rettet mot de registrerte. Opplysninger om enkeltindivider som er fremkommet ved behandling av helseopplysninger etter forskriften, kan ikke brukes i forsikringsøyemed, av påtalemyndighet eller domstol, eller av arbeidsgivere, selv om den registrerte samtykker Databehandlingsansvarlig og databehandler Sosial- og helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig for innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister. En avgrenset organisatorisk enhet innenfor Sosial- og helsedirektoratet, her kalt Norsk pasientregister, er databehandler for registeret. Denne enheten skal blant annet sørge for drift og kvalitetssikring av registeret, tilrettelegging og utlevering av data og statistikk Norsk pasientregisters innhold Norsk pasientregister kan inneholde helseopplysninger om alle som får helsehjelp i spesialisthelsetjenesten i Norge, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2 1a. Helsehjelp omfatter den som diagnostiseres, utredes, behandles mv., jf. pasientrettighetsloven 1 3 bokstav d. Registeret kan i forbindelse med registrering av skader og ulykker inneholde opplysninger fra akuttmottak ved sykehus, legevakter knyttet til sykehus og enkelte kommunale legevakter.

109 7. des. Nr Norsk pasientregister kan inneholde opplysninger om pasienter som mottar behandling i Norge, eller i utlandet etter henvisning fra spesialisthelsetjenesten i Norge Opplysninger i Norsk pasientregister Når det er relevant og nødvendig for å fremme registerets hovedformål skal følgende opplysninger om personer nevnt i 1 5 registreres i Norsk pasientregister uten samtykke fra den opplysningen gjelder: personopplysninger: a) fødselsnummer eller annet entydig identifikasjonsnummer b) bostedskommune. administrative opplysninger: a) om henvisning b) om behandlende institusjon c) om konsultasjon og/eller innleggelse d) om pasientrettigheter e) om dødstidspunkt f) samtykkeadministrative opplysninger for sykdoms- og kvalitetsregistre. medisinske opplysninger: a) fagområde b) diagnose/diagnosekoder c) behandling/prosedyrekoder d) tidspunkt for oppstart og avslutning av behandling e) takst f) opplysninger om bruk av tvang g) rusbruk. sosiale opplysninger: a) boligforhold b) omsorgssituasjon Opplysninger om ulykker og skader Når det er relevant og nødvendig for å fremme registerets formål i 1 2 andre ledd bokstav c, skal følgende opplysninger om ulykker og skader registreres i Norsk pasientregister om personer som nevnt i 1 5, uten samtykke fra den opplysningen gjelder: a) kontaktårsak/skademekanisme/alvorlighetsgrad b) aktivitet på skadetidspunkt c) skadested, skadetidspunkt d) arbeidsgivers bransje Koding og klassifisering av opplysningene i Norsk pasientregister, krav til dokumentasjon Sosial- og helsedirektoratet skal kunne dokumentere hvilke klassifikasjoner og kodeverk som er benyttet ved enhver registrering i registeret. Kapittel 2 Melding av helseopplysninger til Norsk pasientregister, kvalitetskontroll mv Plikt til innsending av opplysninger og forhold til taushetsplikt Helsepersonell registrerer opplysninger som nevnt i 1 6 og 1 7, jf. forskrift om pasientjournal. Helseforetak, offentlige og private helseinstitusjoner, eller annen virksomhet som nevnt i 1 5, skal sørge for å melde inn opplysninger etter 1 6 og 1 7 til Norsk pasientregister. Virksomheten skal sørge for at det finnes rutiner som sikrer dette. Departementet bestemmer hvilke kommunale legevakter som skal rapportere til registeret, jf. 1 5 andre ledd og 1 7. Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysningene som følger av 1 6 og 1 7 meldes inn til Norsk pasientregister Rutiner for innsending mv. nnsending av opplysninger skal følge de rutiner og tidsfrister som til enhver tid er fastsatt av Sosial- og helsedirektoratet. Sosial- og helsedirektoratet kan gi pålegg om bruk av bestemte klassifikasjonssystemer og kodeverk ved registrering av opplysningene, og om bruk av standardiserte meldingsformater ved forsendelsen av opplysningene Avsenders plikter til kvalitetskontroll Avsender skal kontrollere at data som rapporteres er komplette og kvalitetssikret i henhold til gjeldende krav til rapportering.

110 7. des. Nr Mottakers ansvar for kvalitetskontroll Sosial- og helsedirektoratet skal sørge for at helseopplysninger som innsamles og behandles i Norsk pasientregister, er korrekte, relevante og nødvendige for de formål de innsamles for, jf Som ledd i kvalitetskontrollen kan det gjennomføres rutinemessige samkjøringer mot Det sentrale folkeregister, Medisinsk fødselsregister, Kreftregisteret, Meldingssystem for smittsomme sykdommer, Det sentrale tuberkuloseregisteret, System for vaksinasjonskontroll og Dødsårsaksregisteret. Norsk pasientregister kan sammenlikne innsendte opplysninger med avsenders dokumentasjon. Slik kvalitetskontroll skal skje hos avsender og det skal kun gis innsyn i opplysninger som er relevante og nødvendige for et konkret angitt formål. Kvalitetskontroll etter dette ledd skal meldes til Datatilsynet. Dersom innsendingen er mangelfull, skal avsenderen av opplysningene varsles, jf. helseregisterloven 9 andre ledd andre punktum. Ved fortsatt mangelfull innsending kan Helsetilsynet i fylket varsles. Kapittel 3 Behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister 3 1. Statistikk fra Norsk pasientregister Norsk pasientregister kan utarbeide statistikk basert på opplysninger i registeret. Opplysninger i Norsk pasientregister kan videre sammenstilles (kobles) med opplysninger i Det sentrale folkeregister, sosioøkonomiske registre i Statistisk sentralbyrå, Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister, Dødsårsaksregisteret, Meldingssystem for smittsomme sykdommer, Det sentrale tuberkuloseregisteret, System for vaksinasjonskontroll og Reseptregisteret for utarbeidelse av statistikk. Sammenstillingen skal gjøres av den databehandlingsansvarlige for ett av de nevnte registrene eller en virksomhet departementet bestemmer. Resultatet av sammenstillingen skal fremkomme i anonymisert form. Helseopplysninger som mottas for fremstilling av statistikk etter andre ledd, skal slettes så snart statistikkfremstillingen er tilfredsstillende gjennomført Tilrettelegging av avidentifiserte opplysninger i Norsk pasientregister og sammenstilling med andre registre Opplysninger i Norsk pasientregister kan bearbeides og tilrettelegges for uttrykkelig angitte formål innenfor registerets formål, jf Opplysningene skal etter behandlingen være avidentifiserte. Opplysninger i Norsk pasientregister kan for uttrykkelig angitte formål innenfor registerets formål, jf. 1 2, sammenstilles med opplysninger i helseregistre som nevnt i 3 1 andre ledd. Sammenstillingen skal gjøres av den databehandlingsansvarlige for ett av de nevnte registrene eller en virksomhet departementet bestemmer. Sammenstilte helseopplysninger kan ikke lagres før direkte personidentifiserbare kjennetegn (fødselsnummer) er slettet. Opplysningene skal etter behandlingen (herunder sammenstillingen) være avidentifiserte. Utlevering av opplysninger som er bearbeidet og tilrettelagt (herunder sammenstilt) etter denne bestemmelse skjer etter Tilrettelegging og utlevering av opplysninger for aktivitetsbaserte finansieringsordninger Opplysninger nødvendige for drift og utvikling av etablerte aktivitetsbaserte finansieringsordninger innen spesialisthelsetjenesten skal legges til rette av Norsk pasientregister og utleveres til Sosial- og helsedirektoratet for gjennomføring av drift og utvikling. Det skal ikke utleveres opplysninger med direkte personidentifiserbare kjennetegn. Opplysningene som mottas til formål som følger av første ledd skal slettes så snart oppgavene er utført og kan ikke oppbevares lenger enn inntil 5 år etter avsluttet driftsår. Opplysninger som skal benyttes til utredninger av vesentlige endringer eller utvidelser av de aktivitetsbaserte finansieringsordningene, skal bare utleveres i henhold til 3 4, 3 5 og 3 6 i denne forskrift Utlevering av avidentifiserte opplysninger Opplysninger fra Norsk pasientregister som nevnt i 3 2 første ledd, eller sammenstilte opplysninger som nevnt i 3 2 andre ledd, og som er avidentifiserte, skal etter søknad gjøres tilgjengelig for eller utleveres dersom mottaker kan godtgjøre at: opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål innenfor registerets formål, jf. 1 2, opplysningene er relevante og nødvendige for formålet med behandlingen, mottakeren bare skal behandle avidentifiserte opplysninger, behandlingen er ubetenkelig ut fra etiske hensyn, og behandlingen oppfyller vilkårene i personopplysningsloven 8 og 9. Norsk pasientregister kan stille vilkår ved utlevering som er nødvendig for å begrense ulempene behandlingen ellers ville ha for de registrerte. Alle opplysninger som inngår i behandlingen etter denne paragrafen, skal slettes eller tilbakeleveres ved prosjektavslutning. Mottaker av opplysningene har meldeplikt til Datatilsynet, jf. helseregisterloven Utlevering statistiske/anonyme opplysninger Norsk pasientregister skal etter forespørsel fra forvaltningen og forskere utlevere statistiske/anonyme opplysninger fra Norsk pasientregister, eller statistikk over sammenstilte opplysninger etter 3 1, dersom opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål innenfor registerets formål, jf. 1 2.

111 7. des. Nr Utlevering og annen behandling av opplysninger i Norsk pasientregister Norsk pasientregister kan, med mindre annet følger av denne forskrift, bare utlevere personidentifiserbare opplysninger i medhold av helseregisterloven 5, eventuelt i samsvar med vurdering fra en regional komité for medisinsk forskningsetikk og de alminnelige regler om taushetsplikt. Øvrig utlevering av opplysninger som ikke følger av denne forskrift 3 3, 3 4, 3 5 eller 3 7 skal utleveres i henhold til første ledd. Sosial- og helsedirektoratet skal svare på forespørsler om utlevering av personidentifiserbare opplysninger for bruk i uttrykkelig angitte forskningsprosjekter innen 30 dager fra den dagen forespørselen kom inn. Dersom særlige forhold gjør det umulig å svare på forespørselen innen den angitte fristen, kan svaret utsettes inntil det er mulig å gi svar. Sosial- og helsedirektoratet skal i så fall gi et foreløpig svar med opplysninger om grunnen til forsinkelsen og sannsynlig tidspunkt for når svar kan gis Behandling av opplysninger i Norsk pasientregister knyttet til sykdoms- og kvalitetsregistre Norsk pasientregister kan tilrettelegge og utlevere relevante og nødvendige opplysninger til sykdoms- og kvalitetsregistre for etablering og kvalitetskontroll. Sykdoms- og kvalitetsregistre skal ha selvstendig hjemmel for å behandle, herunder sammenstille, opplysninger fra Norsk pasientregister. Sammenstilling med sykdoms- og kvalitetsregistre skal ikke føre til at Norsk pasientregister får flere opplysninger enn det som følger av 1 6 og 1 7. Eventuell kontakt med pasienter ved etablering av sykdoms- eller kvalitetsregistre skal ikke gjøres av Norsk pasientregister. Slik eventuell førstegangskontakt skal gjøres av behandlende institusjon. Dersom et sykdoms- eller kvalitetsregister eller annen institusjon skal kunne ta førstegangskontakt, kreves det dispensasjon fra taushetsplikten jf. helsepersonelloven Frister for utlevering Norsk pasientregister skal utlevere statistiske opplysninger fra Norsk pasientregister i henhold til 3 5 innen 30 dager fra den dagen søknaden kom inn. Norsk pasientregister skal utlevere avidentifiserte opplysninger eller sammenstilte opplysninger i henhold til 3 4, 3 5, 3 6 og 3 7 innen 60 dager fra den dagen søknaden kom inn. Dersom særlige forhold gjør det umulig å effektuere søknaden innen den angitte fristen, kan effektueringen utsettes inntil det er mulig å oppfylle den. Den databehandlingsansvarlige skal i så fall gi et foreløpig svar med opplysninger om forespørselen kan effektueres, om grunnen til forsinkelsen og sannsynlig tidspunkt for når søknaden kan effektueres Kostnader Den databehandlingsansvarlige for Norsk pasientregister kan kreve betaling for behandling og tilrettelegging av opplysninger etter dette kapittel. Betalingen kan ikke overstige de faktiske utgiftene ved slik behandling og tilrettelegging av opplysningene Oversikt over utleveringer Den databehandlingsansvarlige for Norsk pasientregister skal føre oversikt over hvem som får utlevert opplysninger fra Norsk pasientregister og hjemmelsgrunnlaget for utleveringene. Oversikten skal omfatte sammenstillinger, utarbeidet statistikk mv. Oversikten skal oppbevares i minst fem år etter at utlevering har funnet sted nformasjonsstrategi rettet mot brukergrupper For å fremme bruken av data fra Norsk pasientregister og for å bygge opp informasjon og kunnskap, jf. forskriften 1 2, skal Sosial- og helsedirektoratet ha en aktiv informasjonsstrategi og -plan rettet mot så vel helseforvaltningen, helsetjenesten og øvrig forvaltning, som mot forskere innen medisinsk forskning, helsetjenesteforskning og samfunnsforskning. Kapittel 4 Taushetsplikt, informasjonssikkerhet, internkontroll, tilsyn 4 1. Taushetsplikt Enhver som behandler helseopplysninger etter denne forskriften, har taushetsplikt etter helseregisterloven nformasjonssikkerhet Sosial- og helsedirektoratet og Norsk pasientregister skal gjennom planlagte og systematiske tiltak sørge for god informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet, kvalitet og tilgjengelighet ved behandling av helseopplysninger etter forskriften, jf. helseregisterloven 16 flg. Sikkerhetstiltakene skal omfatte tiltak som ikke kan påvirkes eller omgås av ansatte hos Norsk pasientregister, og ikke være begrenset til handlinger den enkelte forutsettes å utføre. Det skal også etableres systemer for logging av elektroniske spor ved all tilgang til registeret. Der behandling av helseopplysningene skjer helt eller delvis med elektroniske hjelpemidler, gjelder bestemmelsene om informasjonssikkerhet i personopplysningsforskriften 2 1 til Kryptering og tilgang til Norsk pasientregister Direkte personidentifiserbare kjennetegn (fødselsnummer) i Norsk pasientregister skal lagres kryptert.

112 7. des. Nr Bare ansatte i den avgrensede organisatoriske enheten, Norsk pasientregister, jf. 1 4 andre ledd, og den som arbeider under Norsk pasientregisters instruksjonsmyndighet, kan gis tilgang til opplysninger i Norsk pasientregister. Tilgang kan bare gis i den grad dette er nødvendig for vedkommendes arbeid. Bare spesielt autoriserte personer som har behov for det i sitt arbeid kan behandle ukrypterte opplysninger i Norsk pasientregister Plikt til internkontroll Sosial- og helsedirektoratet skal etablere internkontroll i samsvar med helseregisterloven 17. De systematiske tiltakene skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse i det omfang det er nødvendig for å etterleve krav gitt i eller i medhold av helseregisterloven. Det skal særlig legges vekt på kravene i helseregisterloven 16. Norsk pasientregister skal behandle opplysninger i samsvar med rutiner Sosial- og helsedirektoratet har oppstilt nternkontrollens innhold nternkontroll innebærer at Sosial- og helsedirektoratet skal ha kunnskap om gjeldende regler om behandling av helseopplysninger, tilstrekkelig og oppdatert dokumentasjon for gjennomføring av rutiner, samt ha denne dokumentasjonen tilgjengelig for dem den måtte angå. nternkontrollen skal blant annet inneholde: a) oversikt over hvordan virksomheten er organisert, b) oversikt over ansvars- og myndighetsforhold, c) oversikt over de krav i og i medhold av helseregisterloven som gjelder for virksomheten, d) rutiner virksomheten følger for å sikre overholdelse av kravene, herunder rutiner for: oppfyllelse av krav om at personidentifiserbare opplysninger bare behandles når dette er nødvendig for å fremme formålet med behandlingen av opplysningene, og i tråd med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt, jf. helseregisterloven 11 og 15, dokumentasjon og kvalitetskontroll av helseopplysningene, jf. 1 8 og 2 4, oppfyllelse av begjæringer om informasjon og innsyn, jf. helseregisterloven 21 til 25, samt forskriften 5 1, hvordan virksomhetene oppfyller bestemmelsene om utlevering av opplysninger fra helseregistre, jf. 3 3 til 3 7, herunder sammenstillinger, oppfyllelse av reglene om meldeplikt til Datatilsynet, jf. helseregisterloven 29, e) rutiner virksomheten følger dersom avvik oppstår og opplysninger om hvem som er ansvarlig, f) rutiner virksomheten følger for å hindre gjentakelse av avvik og opplysninger om hvem som er ansvarlig, g) rutiner for hvordan virksomheten systematisk og regelmessig gjennomgår sin internkontroll for å kontrollere at aktivitetene og resultatene av dem stemmer overens med det system virksomheten har fastlagt, og om det medfører oppfyllelse av helseregisterlovgivningen, h) rutiner for hvordan virksomheten sikrer seg at alle aktuelle og kun gjeldende rutiner blir benyttet, og i) rutiner for hvordan virksomheten sikrer at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å overholde forskriftens krav. Skriftlig dokumentasjon skal minst omfatte dokumentasjon av rutiner som nevnt i første ledd bokstav a til i. Tilsynsmyndighetene kan gi pålegg om skriftlig dokumentasjon ut over dette dersom det anses påkrevd Forsterket tilsyn med Norsk pasientregister Datatilsynet fører tilsyn med Norsk pasientregister, jf. helseregisterloven 31 og personopplysningsloven 42. Norsk pasientregister skal årlig gi Datatilsynet rapport om virksomheten. Kapittel 5 Den registrertes rett til informasjon og innsyn 5 1. Den registrertes rett til informasjon og innsyn Registrerte har rett til informasjon om Norsk pasientregister og innsyn i behandling av helseopplysninger om seg selv i samsvar med helseregisterloven 22 til 25. Registrerte har rett til innsyn i utleveringer som gis i personidentifiserbar form. Er den registrerte mindreårig, gjelder pasientrettighetsloven 3 4 tilsvarende. nnsyn i helseopplysninger om en selv, jf. helseregisterloven 22 andre ledd, skal fortrinnsvis gis gjennom den registrertes sist behandlende lege og helseinstitusjon. nformasjonen skal gis i en forståelig form Frist for å svare på henvendelser om innsyn Begjæringer om innsyn etter 5 1 skal besvares uten ugrunnet opphold og senest innen 30 dager fra den dagen henvendelsen kom inn, jf. helseregisterloven 19. Dersom særlige forhold gjør det umulig å svare på henvendelsen innen 30 dager, kan gjennomføringen utsettes inntil det er mulig å gi svar. Den databehandlingsansvarlige skal i så fall gi et foreløpig svar med opplysninger om grunnen til forsinkelsen og sannsynlig tidspunkt for når svar kan gis. Kapittel 6 Bevaring av helseopplysninger i Norsk pasientregister 6 1. Bevaring av helseopplysninger Opplysninger i Norsk pasientregister skal oppbevares i ubegrenset tid, med mindre annet følger av denne forskriften eller helseregisterloven 26 eller 28.

113 7. des. Nr Bevaring og bruk av opplysninger underlagt tidligere konsesjoner Avidentifiserte opplysninger samlet inn fra perioden 1997 kan bevares i ubegrenset tid, med mindre annet følger av denne forskriften eller helseregisterloven 26 eller 28. De avidentifiserte opplysningene kan brukes i tråd med registerets daværende konsesjon og formål. Kapittel 7 Avsluttende bestemmelser 7 1. Overgangsbestemmelse Det er kun pasienter som behandles etter ikrafttredelse av lov 16. februar 2007 nr. 7 om endring i helseregisterloven (Norsk pasientregister) som skal registreres i det personidentifiserbare Norsk pasientregister. For pasienter som behandles etter lovens ikrafttredelse, men som ble henvist til spesialisthelsetjenesten før lovendringen trådte i kraft, vil henvisningsdata registreres i det personidentifiserbare Norsk pasientregister Pålegg, tvangsmulkt og straff Datatilsynet kan ved brudd på forskriften gi pålegg, jf. helseregisterloven 32, og/eller fastsette tvangsmulkt, jf. helseregisterloven 33. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser fastsatt i denne forskriften 1 3 og 4 1 straffes med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler. Medvirkning straffes på samme måte kraftsetting Forskriften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer Endringer i andre forskrifter Fra forskriftens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre forskrifter: 1. Forskrift 21. desember 2001 nr om innsamling og behandling av helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret (Dødsårsaksregisterforskriften) endres slik: 2 6 første ledd skal lyde: Nasjonalt folkehelseinstitutt skal sørge for at helseopplysninger som innsamles og behandles i Dødsårsaksregisteret er korrekte, relevante og nødvendige for de formål de innsamles for, jf Som ledd i kvalitetskontrollen kan det gjøres rutinemessige samkjøringer mot Det sentrale folkeregister, Medisinsk fødselsregister, Kreftregisteret, Meldingssystemet for smittsomme sykdommer, og Tuberkuloseregisteret og Norsk pasientregister. 3 1 første ledd skal lyde: Opplysninger i Dødsårsaksregisteret kan sammenstilles (kobles) med opplysninger i Medisinsk fødselsregister, Kreftregisteret, Meldingssystem for smittsomme sykdommer, Det sentrale tuberkuloseregisteret, System for vaksinasjonskontroll, Reseptregisteret, og Forsvarets helseregister og Norsk pasientregister, dersom det gjøres av den databehandlingsansvarlige for ett av de nevnte registrene eller en virksomhet departementet bestemmer, og resultatet av sammenstillingen fremkommer i anonymisert form. 2. Forskrift 21. desember 2001 nr om innsamling og behandling av helseopplyninger i kreftregisteret (Kreftregisterforskriften) endres slik: 2 4 første ledd skal lyde: Den databehandlingsansvarlige for Kreftregisteret skal sørge for at helseopplysninger som innsamles og behandles i Kreftregisteret, er korrekte, relevante og nødvendige for de formål de innsamles for, jf Som ledd i kvalitetskontrollen kan det gjøres rutinemessige samkjøringer mot Det sentrale folkeregister, og Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister. 3 1 første ledd skal lyde: Opplysninger i Kreftregisteret kan sammenstilles (kobles) med opplysninger i Medisinsk fødselsregister, Dødsårsaksregisteret, Meldingssystem for smittsomme sykdommer, Det sentrale tuberkuloseregisteret, System for vaksinasjonskontroll, Reseptregisteret, og Forsvarets helseregister og Norsk pasientregister, dersom det gjøres av den databehandlingsansvarlige for ett av de nevnte registrene eller en virksomhet departementet bestemmer, og resultatet av sammenstillingen fremkommer i anonymisert form. 3. Forskrift 21. desember 2001 nr om innsamling og behandling av helseopplysninger i Medisinsk fødselsregister (Medisinsk fødselsregisterforskriften) endres slik: 2 4 første ledd skal lyde: Nasjonalt folkehelseinstitutt skal sørge for at helseopplysninger som innsamles og behandles i Medisinsk fødselsregister, er korrekte, relevante og nødvendige for de formål de innsamles for, jf Som ledd i kvalitetskontrollen kan det gjøres rutinemessige samkjøringer mot Det sentrale folkeregister, og Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister.

114 7. des. Nr første ledd skal lyde: Opplysninger i Medisinsk fødselsregister kan sammenstilles (kobles) med opplysninger i Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret, Meldingssystem for smittsomme sykdommer, Det sentrale tuberkuloseregisteret, System for vaksinasjonskontroll, Reseptregisteret, og Forsvarets helseregister og Norsk pasientregister, dersom det gjøres av den databehandlingsansvarlige for ett av de nevnte registrene eller en virksomhet departementet bestemmer, og resultatet av sammenstillingen fremkommer i anonymisert form. 4. Forskrift 20. juni 2003 nr. 739 om innsamling og behandling av helseopplysninger i System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK-registerforskriften) endres slik: 2 5 første ledd skal lyde: Nasjonalt folkehelseinstitutt skal sørge for at helseopplysninger som behandles i SYSVAK, er korrekte, relevante og nødvendige for de formål de innsamles for, jf Som ledd i kvalitetskontrollen kan det gjøres rutinemessige samkjøringer mot Det sentrale folkeregister og Norsk pasientregister. 3 1 første ledd skal lyde: Opplysninger i SYSVAK kan sammenstilles (kobles) med opplysninger i Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret, Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSS), Tuberkuloseregisteret, Medisinsk fødselsregister, Reseptregisteret, og Forsvarets helseregister og Norsk pasientregister, dersom det gjøres av den databehandlingsansvarlige for ett av de nevnte registrene eller en virksomhet departementet bestemmer, og resultatet av sammenstillingen fremkommer i anonymisert form. 5. Forskrift 20. juni 2003 nr. 740 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSS- og Tuberkuloseregisterforskriften) endres slik: 2 6 andre ledd skal lyde: Som ledd i kvalitetskontrollen kan Nasjonalt folkehelseinstitutt etablere kontakt med lege som har diagnostisert eller behandlet pasienten eller med pasientens fastlege. Som ledd i kvalitetskontrollen kan det gjøres samkjøringer mot Det sentrale folkeregister, Dødsårsaksregisteret, Norsk pasientregister og Rikshospitalets apoteks lister over pasienter som har fått foreskrevet legemidler mot tuberkulose. 4 1 første ledd skal lyde: Opplysninger i MSS- og Tuberkuloseregisteret kan sammenstilles (kobles) med hverandre og med opplysninger i Medisinsk fødselsregister, Dødsårsaksregisteret, Kreftregisteret, System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK), Reseptregisteret, og Forsvarets helseregister og Norsk pasientregister dersom det gjøres av den databehandlingsansvarlige for ett av de nevnte registrene eller en virksomhet departementet bestemmer, og resultatet av sammenstillingen fremkommer i anonymisert form. Merknader til de enkelte kapitler og paragrafer i forskriften Merknadene er en veiledning som utdyper innholdet i de enkelte bestemmelsene i forskriften. Merknadene er i seg selv ikke bindende. Forskriften og veiledningen bør leses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av forskriftens bestemmelser. Til 1 1 Etablering av Norsk pasientregister Forskriften gir hjemmelsgrunnlag for et landsomfattende personidentifiserbart Norsk pasientregister. Registeret ble etablert i 1997 med konsesjon fra Datatilsynet som et avidentifisert register. Stortinget vedtok 16. februar 2007 å etablere Norsk pasientregister som et personidentifiserbart register gjennom en endring i helseregisterloven 8 tredje ledd. Dette innebærer at opplysningene kan registreres uten samtykke fra de registrerte. Bestemmelsen gir hjemmel for etablering av Norsk pasientregister, og gir regler for innsamling og behandling av helseopplysninger i registeret. Hjemmelsgrunnlaget er helseregisterloven 8 fjerde ledd, jf. tredje ledd. Med helseopplysninger menes både personopplysninger, administrative opplysninger og medisinske opplysninger, jf. definisjon i helseregisterloven 2 nr. 1. Når personopplysninger og administrative opplysninger ligger i et helseregister og er knyttet til medisinske opplysninger, vil de anses å være helseopplysninger. Til 1 2 Norsk pasientregisters formål Bestemmelsen angir formålene med Norsk pasientregister. Hovedformålet med registeret er administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenesten. Aktivitetsdata benyttes blant annet til den aktivitetsbaserte finansieringen. Første ledd viderefører formålet med det avidentifiserte pasientregisteret. Det er hovedformålet som er bestemmende for hvilke opplysninger som kan registreres i Norsk pasientregister. Dette innebærer at registeret ikke kan utvides til å inneholde andre opplysninger selv om disse opplysningene ville være relevante og nødvendige for å ivareta for eksempel forskningsformål. Det vises til Ot.prp.nr.49 ( ) side 31. Andre ledd angir hvilke andre formål som de allerede registrerte opplysningene i Norsk pasientregister kan brukes til. bestemmelsens andre ledd bokstav a fremgår det at Norsk pasientregister, ved siden av formålene som nevnt i første ledd, kan bidra til medisinsk og helsefaglig forskning for formål som nevnt. bestemmelsens andre

115 7. des. Nr ledd bokstav b åpnes det for at Norsk pasientregister kan benyttes som grunnlag for etablering og drift av sykdomsog kvalitetsregistre. Sykdoms- og kvalitetsregistre må ha egne bestemmelser om muligheten for å benytte Norsk pasientregister som datagrunnlag for sammenstilling og kvalitetssikring. bestemmelsens bokstav c fremgår det at Norsk pasientregister kan bidra til kunnskap som grunnlag for forebygging av ulykker og skader. Ulykker og skader er nevnt som et eget formål i bokstav c, da dette innebærer innsamling av et eget datasett, jf. 1 7 i tillegg til opplysningene i 1 6. Ulykkes- og skadedata vil gi kunnskap som grunnlag for forebygging av ulykker og skader. Tilleggsdataene i 1 7 kan benyttes til de øvrige formålene som nevnt i 1 2. Formålene for Norsk pasientregister er det redegjort for i Ot.prp.nr.49 ( ) og høringsnotat av 20. september Til 1 3 Forbud mot bruk Bestemmelsen viser til behandling av opplysninger etter kapittel 3 og forbyr bruk av opplysninger i Norsk pasientregister til visse formål. Det heter i første ledd at opplysningene i Norsk pasientregister ikke kan anvendes til formål som er uforenelig med formålet til Norsk pasientregister, slik dette er nevnt i 1 2. Bestemmelsen følger naturlig av helseregisterloven 11 tredje ledd. Spørsmålet om bruk av opplysningene er uforenlig med formål som nevnt i 1 3, må avgjøres konkret. tredje ledd følger det at opplysninger om enkeltindivider som er fremkommet ved behandling av helseopplysninger etter forskriften, ikke kan brukes i forsikringsøyemed, av påtalemyndighet eller domstol, eller av arbeidsgiver selv om den registrerte samtykker. Dette innebærer at Norsk pasientregister ikke kan utlevere opplysninger fra registeret til nevnte instanser. Hensikten med forbudet er videre at ingen skal føle seg presset til å be om innsyn i Norsk pasientregister for så å gi opplysninger videre til for eksempel et forsikringsselskap, som grunnlag for en forsikringsavtale. Ot.prp.nr.74 ( ) (helseforskningsloven) foreslår et lignende formål vedrørende påtalemyndighet og domstol, men med unntak. Forskriften for Norsk pasientregister har ikke et slikt unntak da det vil være mer aktuelt å eventuelt benytte pasientjournal i henhold til helsepersonelloven kapittel 5, og ikke registeret. Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av denne bestemmelsen straffes med hjemmel i 7 2. Til 1 4 Databehandlingsansvarlig og databehandler Det er etter 1 4 Sosial- og helsedirektoratet som er databehandlingsansvarlig for Norsk pasientregister, mens databehandleroppgaven er lagt til en avgrenset organisatorisk enhet innenfor Sosial- og helsedirektoratet som i denne forskriften kalles Norsk pasientregister. Norsk pasientregister er i forskriften både benyttet som navn på registeret og som navn på den enheten som har databehandlerfunksjonen (registerfører). Det følger uttrykkelig av helseregisterloven 13 og 4 3 i denne forskriften at tilgang til registeret kun kan gis ansatte i enheten for Norsk pasientregister i den grad det er nødvendig for vedkommendes arbeid. Øvrige ansatte i Sosial- og helsedirektoratet skal ha utlevert opplysninger i henhold til utleveringsbestemmelsene i kapittel 3 på lik linje med andre fag- og forskningsmiljøer. Databehandler er i helseregisterloven 2 nr. 9 definert som den som behandler helseopplysninger på vegne av den databehandlingsansvarlige. Det følger av helseregisterloven 18 at en databehandler ikke kan behandle helseopplysninger på annen måte enn det som er skriftlig avtalt med den databehandlingsansvarlige. Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til andre for lagring eller bearbeidelse. Det kan ikke gjøres avtaler som er i strid med bestemmelsene i helseregisterloven eller denne forskrift. Det følger av helseregisterloven 29 og 30 at Datatilsynet skal informeres om navn og adresse til eventuell databehandler, og om hvem som har det daglige ansvaret for å oppfylle den databehandlingsansvarliges plikter etter forskriften. Bakgrunnen for at databehandlingsansvarlig- og databehandlerbegrepet ikke benyttes videre i forskriften, men at navnene på de som er databehandlingsansvarlig og databehandler benyttes, er for å gjøre forskriften lettere tilgjengelig for leseren og for bedre å tydeliggjøre ansvarsforholdene. Til 1 5 Norsk pasientregisters innhold Bestemmelsens første ledd angir hvem det kan registreres helseopplysninger om i Norsk pasientregister. Norsk pasientregister kan kun inneholde opplysninger om helsehjelp gitt til pasienter i spesialisthelsetjenesten, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2 1a. Helsehjelp i spesialisthelsetjenesten utført av private spesialister som har avtale med et regionalt helseforetak omfattes av spesialisthelsetjenesteloven 2 1a. Bestemmelsens andre ledd angir at det kan registreres opplysninger fra akuttmottak ved sykehus, legevakter tilknyttet sykehus og enkelte kommunale legevakter i helsetjenesten ved skader og ulykker. Legevakttjeneste er en lovpålagt oppgave i kommunehelsetjenesteloven. Helseregisterloven 9 slår fast at virksomheter som tilbyr eller yter tjenester etter blant annet kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven plikter å utlevere opplysninger som bestemt i forskrift. Departementet kan i henhold til 2 1 bestemme hvilke kommunale legevakter som skal melde til Norsk pasientregister. Bestemmelsens tredje ledd åpner for at Norsk pasientregister kan inneholde opplysninger om pasienter som mottar behandling i utlandet. Vilkåret er at pasienten er henvist fra spesialisthelsetjenesten i Norge. Bakgrunnen er at pasienter som er henvist til behandling i utlandet har betydning for oppfyllelsen av hovedformålet med registeret,

116 7. des. Nr herunder den aktivitetsbaserte finansieringen. Å samle inn opplysninger om pasienter som har fått behandling i utlandet, men som ikke har henvisning fra spesialisthelsetjenesten i Norge, vil være i strid med formålsbestemmelsen i 1 2. Til 1 6 Opplysninger i Norsk pasientregister Det følger av helseregisterloven 8 tredje ledd at Norsk pasientregister kan inneholde personidentifiserbare opplysninger uten at den registrerte har samtykket, i den utstrekning det er nødvendig for å nå formålet med registeret. Det er bare de opplysninger som er relevante for den behandling man har fått som kan og skal registreres i Norsk pasientregister. Et eksempel for å belyse det nærmere; er en kvinne innlagt for en fødsel, er det de medisinske og administrative diagnosene tilknyttet fødselsoppholdet som skal registreres. Andre diagnoser kvinnen har skal ikke registreres, med mindre disse har hatt relevans ved innleggelsen og behandlingen. Videre vil opplysninger etter 1 6 femte ledd som regel bare være relevante i forbindelse med innleggelser/behandling relatert til rus eller psykiatri. Bestemmelsens andre ledd refererer seg til personopplysninger som skal registreres; fødselsnummer og bostedskommune. Registeret kan inneholde annen identifikasjon for personer uten norsk fødselsnummer. de tilfeller hvor barn ikke har personnummer, skal det opplyses enten om mors/omsorgspersons fødselsnummer eller mors/omsorgspersons fødselsdato. Bestemmelsens tredje ledd refererer seg til administrative opplysninger som navn på behandlende institusjon der helsehjelp tilbys og ytes. Tredje ledd bokstav d: «om pasientrettigheter» viser for eksempel om pasienten er en rettighetspasient som har rett til behandling, om det foreligger en individuell plan, frister for behandling med mer. Tredje ledd bokstav f: «samtykkeadministrative opplysninger» vil fremgå der hvor en pasient er forespurt om å delta i et eller flere sykdoms- eller kvalitetsregistre, og har gitt tillatelse til at det eller de aktuelle registrene kan benytte opplysninger fra Norsk pasientregister. Opplysningene som vil fremgå i Norsk pasientregister er administrative på den måte at de ikke sier noe annet enn om pasienten har sagt ja/nei eller om det ikke foreligger svar. Bestemmelsens fjerde ledd refererer seg til medisinske opplysninger. Eksempler på slike data ved siden av tidspunkt for oppstart og avslutning av behandling, er diagnose og diagnosekoder. Bestemmelsens femte ledd gir hjemmel for, i enkelte tilfeller, å registrere om opplysninger boligforhold og omsorgssituasjon. Norsk pasientregister må gi de data som skal til for styring av alle aspekter av de regionale helseforetakenes ansvarsfelt. Norsk pasientregister må derfor være tilpasset ulike sykdomsforløp, noe som innebærer at enkelte sosiale variabler må legges inn i registeret. Det er helt nødvendig at Norsk pasientregister regelmessig kobles mot andre registre for å kunne sikre at spesialisthelsetjenesten klarer å nå målet om å gi helsetjenester av høy kvalitet til hele befolkningen, uavhengig av bosted og sosial bakgrunn. Det er kun de sosiale variablene som er nødvendige for å ivareta hovedformålet som skal kunne registreres i registeret, her spiller blant annet hensynet til de internasjonale forpliktelsene Norge har knyttet til å levere statistikk til EUs overvåkningsorgan for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) inn. Sosiale opplysninger som er nødvendige for administrasjon og styring, og som ikke kan innhentes ved å koble med andre registre, må innhentes av Norsk pasientregister. For psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere er dette informasjon knyttet til boligforhold (herunder hvilke boligforhold pasienten har bodd under de siste fire ukene) og omsorgssituasjon/samlivssituasjon (herunder graviditet, omsorg for barn, hvem pasienten bor sammen med og om barnevernet er koplet inn i et syketilfelle). Det kan ikke gjøres endringer i 1 6 og 1 7 som innebærer at det vil registreres opplysninger som går ut over hovedformålet for registeret. Det må være nødvendig og relevant for hovedformålet for at det skal være mulig å utvide innholdet i 1 6 og 1 7. Dette er hovedgrunnen til at formuleringen «hovedformål» er benyttet, nettopp for ikke å kunne utvide registerdata med opplysninger som hadde vært nyttig til for eksempel forskningsformål. Til 1 7 Opplysninger om ulykker og skader Bestemmelsen omhandler hvilke opplysninger om ulykker og skader som kan registreres i Norsk pasientregister i tillegg til opplysningene som nevnt i 1 6. Bakgrunnen for å ha opplysninger om ulykker og skader i Norsk pasientregister er å etablere en samlet skadestatistikk som gir oss et godt grunnlag for å prioritere og iverksette konkrete tiltak overfor definerte problemstillinger eller målgrupper. Opplysningene inkluderes i NPR fordi registeret allerede vil inneholde alle skader som behandles ved sykehus, hvilket utgjør de fleste ulykker og skader som etter 1 5 skal meldes til registeret, og alle alvorlige skader. De opplysningene som kommer i tillegg til det datasettet som registreres i NPR etter 1 6 er i hovedsak opplysninger av ikke-sensitiv karakter. Opplysninger om skade- og ulykker er nødvendig for skade- og ulykkesforebyggende arbeid, generell planlegging, utarbeidelse av statistikk og helsetjenesteforskning. Data om hvem som skades, hvordan det skjer (opplysninger om selve skadehendelsen og om det for eksempel er bil- eller sykkelulykke), og når det skjer gir viktig grunnlag for å kunne sette inn målrettet og effektiv forebyggende innsats mot ulykker. Ulykker er et stort folkehelseproblem og medfører et betydelig antall skader og drepte hvert år. Ulykkesskader belegger også til enhver tid omtrent ti prosent av alle senger ved norske sykehus. God statistikk, sammen med utvikling av riktige og gode registrerings- og analysemetoder er sentralt for å kunne lykkes i skadeforebyggende arbeid. Registreringen av skadedata i Norsk pasientregister vil videre gi en verdifull mulighet for å se opplysninger om ulike typer skader opp mot påfølgende behandlingsforløp i spesialisthelsetjenesten. Å bidra til kunnskap som kan gi grunnlag for forebygging av skader og ulykker er et av formålene for Norsk pasientregister, jf. 1 2 andre ledd bokstav c.

117 7. des. Nr Opplysningene i 1 7 vil være et «felles minimum datasett» (FMDS). Det er lagt vekt på at datasettet skal være så begrenset som mulig, samtidig som det skal gi grunnlag for god nasjonal statistikk med hovedvekt på å overvåke skadefrekvens og skadetype. Det er bare der opplysninger/variabler er relevante og nødvendige (jf. helseregisterloven 11) at variabelen skal registreres i NPR. For eksempel vil arbeidsgivers bransje bare være relevant i forbindelse med arbeidsulykker. Ulykkes- og skaderegistrering har vært utredet i Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med blant annet KTH (Kompetansesenter for T i helse- og sosialsektoren). Det er i tillegg til FMDS, som er tatt inn i NPR gjennom 1 7, utarbeidet tre «skadespesifikke minimum datasett» (SMDS) for henholdsvis produktrelatert skade, veitrafikkskade og arbeidsskade. Disse er ikke en del av Norsk pasientregister, men vil kunne initieres prosjektbasert. For registrering og innsamling av SMDS vil det måtte søkes om konsesjon i hvert enkelt tilfelle, på lik linje med forskningsprosjekter. Dette vil være tidsbegrensede lokale eller regionale prosjekter. NPR (Sosial- og helsedirektoratet) vil kunne være databehandler for slike prosjekter, men opplysningene må lagres separat fra Norsk pasientregister-databasen. Alle akuttmottak ved somatiske sykehus og legevakter knyttet til sykehus skal melde inn opplysningene i 1 6 og FMDS i 1 7. Det samme gjelder for enkelte kommunale legevakter, jf. 1 5 og 2 1. Til 1 8 Koding og klassifisering av opplysningene i Norsk pasientregister, krav til dokumentasjon Bestemmelsen omhandler koding og klassifisering av opplysninger i Norsk pasientregister og setter krav til dokumentasjon. Sosial- og helsedirektoratet skal ved enhver registrering i Norsk pasientregister kunne dokumentere hvilke kodeverk eller klassifikasjoner som er brukt. Hensikten med bestemmelsen er å lette tilgjengeligheten på opplysningene i Norsk pasientregister. Opplysningene som sendes inn til Norsk pasientregister, registreres der i kodet form. For at innholdet i registeret og de medisinske opplysninger skal bli tilgjengelig og forståelig for dem som skal bruke opplysningene i konkrete forskningsprosjekter mv., må brukerne vite hva de ulike kodene betyr, dvs. den kodete informasjonen må oversettes til norsk språk eller medisinsk terminologi. Til 2 1 Plikt til innsending av opplysninger og forhold til taushetsplikt Det følger av bestemmelsen at helsepersonell er ansvarlig for å registrere opplysninger etter 1 6 og 1 7. Videre skal virksomheten sørge for å melde inn opplysninger og sørge for at det finnes rutiner som sikrer at pliktene til registrering og innmelding av opplysninger oppfylles. Virksomheten må ha utarbeidet systemer som sikrer at helsepersonellet og virksomheten oppfyller sine plikter, jf. helseregisterloven 9 og helsepersonelloven 37. andre ledd fremkommer det at det er departementet som bestemmer hvilke legevakter som skal rapportere til registeret vedrørende ulykker og skader. Med «enkelte kommunale legevakter» er det i første omgang kommunale legevakter i større byer det er planlagt at skal melde inn opplysninger til Norsk pasientregister. Fastleger omfattes ikke av bestemmelsen. Departementet bestemmer hvilke kommunale legevakter som skal melde til registeret. Legevakttjeneste er en lovpålagt oppgave i kommunehelsetjenesteloven. Helseregisterloven 9 slår fast at virksomheter som tilbyr eller yter tjenester etter blant annet kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven plikter å utlevere opplysninger som bestemt i forskrift. Bestemmelsens tredje ledd angir klart at lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinder for å melde opplysninger etter 1 6 og 1 7 til Norsk pasientregister. Helsepersonell er underlagt taushetsplikt etter helsepersonelloven 21, videre er enhver som utfører tjeneste i arbeid for helseinstitusjon etter spesialisthelsetjenesteloven underlagt taushetsplikt, jf Ansatte ved Norsk pasientregister er underlagt taushetsplikt etter 4 1 og helseregisterloven 15. Denne bestemmelsen og 2 2 tilsvarer 2 1 og 2 3 i de andre forskriftene med hjemmel i helseregisterloven 8 tredje ledd der helsepersonell pålegges en meldeplikt. Til 2 2 Rutiner for innsending mv. Det følger av bestemmelsen at opplysninger til Norsk pasientregister skal meldes på den måte som er fastsatt av Sosial- og helsedirektoratet. Det heter i andre ledd at databehandlingsansvarlig kan sette krav om bruk av bestemte klassifikasjoner og kodeverk ved registrering av opplysningene, og gi pålegg om bruk av standardiserte meldingsformater ved forsendelsen av opplysningene, for eksempel for å sørge for sikkerhet ved forsendelsen gjennom eksempelvis kryptering av forsendelsen. Til 2 3 Avsenders plikter til kvalitetskontroll Bestemmelsen pålegger avsender av data å foreta en kvalitetskontroll av de data som rapporteres og å påse at dataene som gis til Norsk pasientregister er komplette. Dette skal gå inn som en del av virksomhetens internkontroll. Til 2 4 Mottakers ansvar for kvalitetskontroll Bestemmelsen fastslår at Sosial- og helsedirektoratet som databehandlingsansvarlig for Norsk pasientregister skal sørge for at helseopplysninger som registreres i registeret, er korrekte, relevante og nødvendige for de formål de innsamles for, jf Andre punktum fastslår at som ledd i kvalitetskontrollen kan det gjennomføres rutinemessige samkjøringer mot Det sentrale folkeregister og de øvrige navngitte helseregistrene. Det kan foretas en nærmere kvalitetskontroll av opplysninger i Norsk pasientregister gjennom at registeret gis anledning til å sammenlikne innsendte opplysninger med innsenders dokumentasjon. Dette kan for eksempel være

118 7. des. Nr pasientjournal, sykepleierapporter eller liknende. Slik kvalitetskontroll kan gjøres av Norsk pasientregister gjennom kompetent helsepersonell som arbeider under registerets instruksjonsmyndighet, jf. helseregisterloven 13. Kvalitetskontroll etter andre ledd kan bare skje hos innsender av opplysningene (sykehuset), hvilket innebærer at opplysninger fra kildedokumentet (pasientjournal eller lignende) ikke skal sendes til registeret. Kvalitetskontroll etter andre ledd skal meldes til Datatilsynet etter helseregisterloven 29. Tredje ledd i forskriften fastslår at dersom meldingsskjema er mangelfullt utfylt, skal avsenderen av skjema varsles. Bestemmelsen er en presisering av helseregisterloven 9 andre ledd andre punktum. Mangelfullt utfylt skjema omfatter også ikke-utfylt skjema. Ved fortsatt mangelfull utfylling av skjema kan Helsetilsynet i fylket varsles. Dersom det må gjøres gjentatte purringer (mer enn to), anses dette å være fortsatt mangelfull utfylling av skjema. Til kapittel 3 om behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister Kapittel 2 gir bestemmelser om Norsk pasientregisters behandling av opplysninger i forbindelse med innsamling, kvalitetskontroll mv., mens kapittel 3 gir regler om videre behandling, herunder tilrettelegging, sammenstilling og utlevering av opplysningene i registeret. Bestemmelsene i 3 1 og 3 2 gir regler om tilrettelegging av opplysninger i Norsk pasientregister og om sammenstilling av opplysninger i Norsk pasientregister med opplysninger fra andre registre, statistikkproduksjon mv. Bestemmelsene i 3 3 til 3 7 gir nærmere regler om utlevering av opplysninger fra registeret ( 3 3 til 3 7) til en mottaker. Mottaker av opplysningene kan være forsker, helsetjeneste, helseforvaltning eller andre som ønsker utlevert opplysninger fra registeret for utføring av oppgaver i tråd med formålene for Norsk pasientregister. Dersom mottaker ønsker statistikk/anonyme opplysninger, kreves det ikke at mottaker har eget hjemmelsgrunnlag, da slike opplysninger faller utenfor helseregisterloven. Norsk pasientregister har plikt til å utlevere slike opplysninger dersom de skal benyttes innenfor formålet, jf Dersom mottaker ønsker utlevert avidentifiserte opplysninger kreves det at vilkårene i 3 4 er oppfylt. Norsk pasientregister skal vurdere om vilkårene er oppfylt før utlevering finner sted. Mottaker av avidentifiserte opplysninger får det nødvendige hjemmelsgrunnlag for å behandle opplysningene ved å sende melding til Datatilsynet. Dersom mottaker ønsker utlevert personidentifiserbare opplysninger, eller utlevering ikke har hjemmel i øvrige utleveringsbestemmelser, kreves det konsesjon fra Datatilsynet, (eventuelt unntak fra konsesjon etter personopplysningsforskriften 7 27), jf Det er alltid et krav om at opplysningene skal benyttes til uttrykkelig angitte formål innenfor registerets formål. Kapittel 3 i forskrift for Norsk pasientregister er formulert noe annerledes enn kapittel 3 i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAKregisterforskriften og kapittel 4 i MSS- og Tuberkuloseregisterforskriften. Datatilsynet har påpekt overfor Helse- og omsorgsdepartementet at behandlingsbestemmelsene i disse forskriftene er vanskelig tilgjengelige, og har ønsket at departementet fjerner uklarheter og presiserer forskriftsteksten. Helse- og omsorgsdepartementet har i denne forskriften søkt å foreta en slik presisering. Blant annet er alle frister samlet i en egen bestemmelse, og vilkårene for utlevering samlet i bestemmelsen for utlevering av avidentifiserte opplysninger i 3 4. Kapitelet er videre bygget opp slik at 3 1 og 3 2 gir bestemmelser for Norsk pasientregisters behandling av opplysninger i eget register og hjemmel for sammenstilling med andre uttrykkelig nevnte registre. 3 3 er en særlig bestemmelse for aktivitetsbasert finansiering, mens 3 4 til 3 7 omhandler utlevering av opplysninger. Frister er samlet i 3 8, kostnader i 3 9 og oversikt over utleveringer i Kapittelet har også i likhet med de øvrige registerforskriftene en bestemmelse i 3 11 om informasjonsstrategi rettet mot brukergrupper. Enkelte av bestemmelsene i kapittel 3 er spesielle for Norsk pasientregister, og gjelder Norsk pasientregisters funksjon i forhold til den aktivitetsbaserte finansieringen ( 3 3) og til sykdoms- og kvalitetsregistre ( 3 7). De øvrige bestemmelsene i kapittel 3 er generelle og skal ha samme innhold og funksjon som bestemmelser i de øvrige forskriftenes behandlingskapitler. merknadene til den enkelte bestemmelse vises det derfor til hvor det samme er regulert i de øvrige registerforskriftene. Direkte tilgang til Norsk pasientregister kan bare gis den som arbeider i registeret. Helseregisterloven 13 slår fast at «Bare den databehandlingsansvarlige, databehandlere og den som arbeider under databehandlers instruksjonsmyndighet, kan gis tilgang til helseopplysninger. Tilgang kan bare gis i den grad dette er nødvendig for vedkommendes arbeid og i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt.» Forskriften 4 3 slår fast at tilgang til registeret kun kan gis personer som er ansatt for drift og utvikling av registeret, så langt det er nødvendig for vedkommendes arbeid. Disse rammene innebærer at tilgang til opplysninger i registeret kun gjelder for ansatte i Sosial- og helsedirektoratet, avdeling Norsk pasientregister som er databehandler/registerfører. For at disse skal kunne samle inn data, sørge for god datakvalitet, sammenstillinger, drift, service og vedlikehold av registeret, må de ha tilgang til registeret. Tilgang til ukryptert personidentifikasjon kan etter 4 3 bare gis spesielt autoriserte personer som har behov for det i sitt arbeid. Øvrige ansatte i Sosial- og helsedirektoratet (som er databehandlingsansvarlig), herunder personer som arbeider med styring og finansiering av spesialisthelsetjenesten, og som ønsker tilgang til opplysninger fra Norsk pasientregister, skal utleveres data etter bestemmelsene i 3 3 til 3 6. Mottakere av NPR-data som er ansatt i Sosial- og helsedirektoratet skal altså i kapittel 3 likestilles med eksterne mottakere, og disse skal oppfylle de samme

119 7. des. Nr kravene til utlevering, herunder eventuell melding til Datatilsynet. Dette systemet gjelder også i de øvrige registerforskriftene etter helseregisterloven 8. Til 3 1 Statistikk fra Norsk pasientregister Bestemmelsen gir hjemmelsgrunnlag for utarbeidelse av statistikk fra Norsk pasientregister og statistikk fra Norsk pasientregister og en eller flere av de nevnte registrene. Adgangen til å koble med andre registre gjør det mulig å fortsatt ha et snevert datasett i Norsk pasientregister, samtidig som registeret kan benyttes som utgangspunkt for statistikk som inneholder variabler utover Norsk pasientregisters datasett. Dette gjelder blant annet i forhold til internasjonale rapporteringsplikter på rusfeltet som forutsetter at det utarbeides jevnlig statistikk som inneholder flere variabler enn de som ligger i Norsk pasientregister alene. De registre 3 1 og 3 2 gir hjemmel for sammenstilling med er Dødsårsaksregisteret, Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister, Meldingssystem for smittsomme sykdommer, Det sentrale tuberkuloseregisteret og System for vaksinasjonskontroll som alle er personidentifiserbare sentrale helseregistre med hjemmel i helseregisterloven 8 tredje ledd. Norsk pasientregister kan også sammenstilles med Reseptregisteret som er et pseudonymt register. tillegg kan Norsk pasientregister sammenstilles med Folkeregisteret og sosioøkonomiske registre i Statistisk sentralbyrå. De opplysningene som vil være mest aktuelle å sammenstille med vil være Folkeregisteret (særlig opplysninger om sivilstand, fødeland, eventuell landbakgrunn/innvandringskategori), Utdanningsregisteret og registre med inntekts- og yrkesopplysninger. De opplysningene som sammenstilles skal være avgrenset, relevant og nødvendig for uttrykkelig angitte formål som er i tråd med formålene for Norsk pasientregister. Bestemmelsen gir hjemmel for kopling med de nevnte hovedregistre, og ikke med eventuelle spesialregistre/kvalitetsregistre tilknyttet disse. Ved sammenstilling gir bestemmelsen hjemmel for Norsk pasientregister å oversende fil til de andre spesifikt nevnte registrene, og tilsvarende hjemmel for de nevnte registrene å oversende fil til Norsk pasientregister. tillegg gir bestemmelsen behandlingsgrunnlag for selve sammenstillingen av registrene. Sammenstilling innebærer at et register tilføres data fra et annet register (med mindre en tiltrodd tredjepart utfører sammenstillingen). Det følger av Ot.prp.nr.5 ( ) side 118 at sammenstilling også omfatter innhenting fra et register til et annet som ikke hadde opplysningen fra før. For å kunne lagre den nye opplysningen må mottakerregisteret kunne inneholde den nye opplysningen, jf. 1 6 og 1 7. Det er et krav at statistikkfremstillingen gjøres av den databehandlingsansvarlige for ett av de nevnte registrene eller i en virksomhet som departementet bestemmer (tiltrodd tredjepart). Det bør fortrinnsvis være det register som har de fleste variablene i sammenstillingen som bør utføre oppgaven. Dersom opplysninger fra Norsk pasientregister skal sammenstilles med opplysninger fra Reseptregisteret, som er pseudonymt, skal koblingen gjennomføres av Reseptregisteret. NPR-data vil da bli pseudonymisert for sammenstilling med pseudonyme Reseptregisterdata. 3 1 gir hjemmel for utarbeidelse av statistikk. Det innebærer at resultatet av behandlingen, herunder sammenstillingen, er anonyme opplysninger. Helseregisterloven 2 nr. 3 definerer anonyme opplysninger som «opplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til enkeltperson». Hvorvidt statistikken eller tabelldataene er tilstrekkelig anonymisert, må vurderes i det enkelte tilfelle. Ved publisering av tabeller på lokalt og regionalt nivå har det i praksis vært lagt til grunn 4 eller 5 enheter. Det innebærer at en ikke oppgir enheter som svarer til færre enn 4 eller 5 personer. tilfeller der statistikken skal inneholde for eksempel mange variabler eller sjeldne diagnoser, vil det ikke alltid være mulig å utlevere statistikk. Eventuelt må geografiske enheter må slås sammen for at det ikke skal være mulig å gjenkjenne personer. Tredje ledd fastslår at helseopplysninger som Norsk pasientregister mottar fra andre registre for fremstilling av statistikk etter første ledd, skal slettes så snart sammenstillingen er tilfredsstillende gjennomført. Bestemmelsen følger naturlig av helseregisterloven 27 første ledd om at helseopplysninger ikke skal lagres lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen av helseopplysningene. Norsk pasientregister skal utlevere statistikk i henhold til 3 5. Bestemmelsen tilsvarer 3 1 i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAK-registerforskriften og 4 1 i MSS- og Tuberkuloseregisterforskriften. Til 3 2 Tilrettelegging av avidentifiserte opplysninger i Norsk pasientregister og sammenstilling med andre registre Bestemmelsen gir i første ledd hjemmel for bearbeiding og tilrettelegging av Norsk pasientregisterdata til avidentifiserte filer. Annet ledd gir hjemmel for sammenstilling av Norsk pasientregisterdata med de andre registrene som er nevnt, for utarbeidelse av avidentifiserte filer. Ved sammenstilling gir bestemmelsen hjemmel for Norsk pasientregister til å oversende data til de andre spesifikt nevnte registrene, og tilsvarende hjemmel for de nevnte registrene å oversende fil til Norsk pasientregister. tillegg gir bestemmelsen hjemmel for selve sammenstillingen av registrene som skal resultere i et avidentifisert datasett. Det er et krav at sammenstillingen gjøres av den databehandlingsansvarlige for ett av de nevnte registrene eller i en virksomhet som departementet bestemmer (tiltrodd tredjepart). Dersom opplysninger fra Norsk pasientregister skal sammenstilles med opplysninger fra Reseptregisteret, som er pseudonymt, skal koblingen gjennomføres av Reseptregisteret. NPR-data vil da bli pseudonymisert for sammenstilling med pseudonyme Reseptregisterdata.

120 7. des. Nr Helseregisterloven 2 nr. 2 definerer avidentifiserte opplysninger som «helseopplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson, og hvor identitet bare kan tilbakeføres ved sammenstilling med de samme opplysninger som tidligere ble fjernet». Avidentifiserte data er anonyme på forskerens hånd. De er imidlertid ikke anonyme hos den instans som beholder en nøkkelfil (også kalt en koblingsbro), som gjør at personidentifikasjon kan tilbakeføres, eller det avidentifiserte datasettet kan tilføres nye opplysninger. Det vises også til merknaden til 3 4. Både Norsk pasientregister og eventuelt register som skal kobles med opplysninger i Norsk pasientregister skal forsikre seg om at behandling (herunder sammenstilling) er i tråd med uttrykkelig angitt formål innenfor registrenes formål. Norsk pasientregister (eller annet register som nevnt i 3 1/tiltrodd tredjepart) må sørge for, og vil være ansvarlig for selve prosessen med å sammenstille, kvalitetssikre og tilrettelegge dataene. Først etter denne prosessen vil dataene være avidentifiserte. annet ledd heter det at sammenstilte helseopplysninger ikke kan lagres med fødselsnummer. De direkte identifiserende opplysninger som mottas for behandlingen slettes så snart sammenstillingen er tilfredsstillende gjennomført slik at det ikke lagres kopier av identifiserende helseopplysninger utenfor Norsk pasientregister-databasen. Norsk pasientregister eller annen instans som foretar sammenstillingen kan beholde nøkkelfil/koblingsbro for sammenstillingen. Utlevering av avidentifiserte opplysninger som tilrettelegges og eventuelt sammenstilles i Norsk pasientregister etter denne bestemmelsen skal skje i henhold til 3 4. Bestemmelsen tilsvarer 3 2 i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAK-registerforskriften og 4 2 i MSS- og Tuberkuloseregisterforskriften. Til 3 3 Tilrettelegging og utlevering av opplysninger for aktivitetsbaserte finansieringsordninger Norsk pasientregister har som hovedformål å benyttes til administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester. Den aktivitetsbaserte finansieringen er et område der det er behov for regelmessig tilgang på opplysninger fra Norsk pasientregister. Denne bestemmelsen regulerer derfor Norsk pasientregisters utlevering av opplysninger for etablerte aktivitetsbaserte finansieringsordninger. Bestemmelsen slår fast at opplysningene tilrettelegges av Norsk pasientregister og utleveres til Sosial- og helsedirektoratet. Forholdet mellom Norsk pasientregister og direktoratet er redegjort for i merknad til 1 4 og generelle merknader til kapittel 3. Det er opplysninger fra registeret som er «nødvendige for drift og utvikling av etablerte aktivitetsbaserte finansieringsordninger», dvs. som er relevante og nødvendige (jf. helseregisterloven 11) for utførelse av de aktuelle oppgavene som kan utleveres. Sekundærbruk (bruk av utleverte opplysninger til andre formål) er ikke tillatt da det krever eget hjemmelsgrunnlag. Sosial- og helsedirektoratet har ansvaret for gjennomføring av de aktivitetsbaserte finansieringsordningene. Ved etableringen av nnsatsstyrt finansiering (SF) i 1997 var det en forutsetning å ha tilgjenglige data om aktiviteten ved norske sykehus og dette er en av hovedårsakene til at Norsk pasientregister ble opprettet samme år. Til SF benyttes delvis det samme datagrunnlaget som ligger til grunn for nasjonal statistikk, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenesten. Dagens SF omfatter somatiske sykehustjenester og noen utvalgte avtalespesialister innenfor somatiske fag. Norsk pasientregister samler inn, kvalitetskontrollerer og tilrettelegger aktivitetsdata for både SF og nasjonal statistikk. En del av tilretteleggingen består i at sykehusopphold DRG-grupperes. Det gjøres for å få en mer oversiktlig beskrivelse av aktiviteten i sykehusene og for å kunne knytte ressursbruk til aktivitet som brukes som grunnlag i finansieringen. arbeidet med drift av dagens finansieringssystem er det behov for at data utleveres fra Norsk pasientregister på oppholdsnivå. Bestemmelsen fastslår at det ikke skal utleveres opplysninger med direkte personidentifiserende kjennetegn. Med dette menes at opplysningene skal avidentifiseres så langt det lar seg gjøre. Finansieringssystemet fordeler inntekter til de regionale helseforetak etter pasientens bosted. Utbetalingene beregnes blant annet basert på informasjon om pasientens kjønn, alder, diagnose og utført prosedyre som sammen med administrativ informasjon om oppholdet (for eksempel overført fra en navngitt institusjon til en annen) gjør at bakveisidentifisering kan være mulig. Det skal kun utleveres opplysninger som er relevante og nødvendige for å ivareta drift, kontroll og mindre tilpasninger av dagens finansieringsordninger, jf. helseregisterloven 11. SF-ordningen vurderes også utvidet til å omfatte større deler av spesialisthelsetjenesten, poliklinikk, rus, rehabilitering og psykisk helsevern. Ved utredning og gjennomføring av større endringer som for eksempel at ordningen utvides til å omfatte andre deler av spesialisthelsetjenester, endringer i logikk som innebærer behov for nye opplysninger om pasienten eller behandlingen skal utlevering skje i henhold 3 4, 3 5 og 3 6. Dersom det bestemmes at SF-ordningen utvides til å gjelde nye områder, vil utleveringene skje i henhold til første ledd. Opplysninger som utleveres for gjennomføring av aktivitetsbaserte finansieringsordninger skal slettes så snart oppgavene er utført. Opplysninger skal uansett ikke oppbevares lenger enn inntil 5 år etter avsluttet driftsår. Det generelle prinsipp om å ikke lagre opplysninger lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen følger av helseregisterloven 27. Dersom det er behov for eldre data for sammenlikningsformål eller lignende, skal opplysningene utleveres i henhold til 3 4, 3 5 eller 3 6.

121 7. des. Nr Til 3 4 Utlevering av avidentifiserte opplysninger Denne bestemmelsen gir regler om utlevering av avidentifiserte opplysninger som er tilrettelagt, sammenstilt eller på annen måte behandlet i Norsk pasientregister etter 3 2. Første ledd gir forskere, eventuelt andre som har oppgaver innen helsetjenesten og helseforvaltningen, adgang til å få utlevert tilrettelagte avidentifiserte data fra Norsk pasientregister (ikke-koblede data). Etter første ledd skal det videre gis tilgang til sammenstilte data fra Norsk pasientregister og ett eller flere av de uttrykkelig angitte registrene i 3 1 annet ledd. Også disse opplysningene skal være avidentifiserte. Bestemmelsen gir hjemmel for Norsk pasientregister å utlevere opplysninger, og mottaker får hjemmelsgrunnlag for behandlingen av opplysningene gjennom melding til Datatilsynet. Dette fremkommer gjennom meldeplikten i tredje ledd. Bestemmelsen er en oppfølging av NOU 1997:26 Tilgang til helseregistre for å sikre tilgang til registerdata. Første ledd oppstiller fem vilkår for at en utlevering av opplysninger til en bestemt bruk (for eksempel i et forskningsprosjekt) skal kunne skje etter bestemmelsen. Alle vilkårene skal være oppfylt for at utlevering kan skje. Mottaker skal overfor Norsk pasientregister godtgjøre at kravene er oppfylt, og Norsk pasientregister skal før utlevering skjer vurdere om vilkårene er oppfylt. Mottaker, for eksempel en forsker har et selvstendig ansvar for å sørge for at behandling av opplysninger skjer i henhold til vilkårene. Dersom Norsk pasientregister avslår en søknad om utlevering av opplysninger, vil et avslag kunne bringes inn for overordnet forvaltningsorgan som er Helse- og omsorgsdepartementet. Det første vilkåret er at mottaker skal behandle opplysningene til et uttrykkelig angitt formål innenfor registerets formål. Det følger av helseregisterloven 11 at enhver behandling av helseopplysninger skal være formålsbestemt. Mottaker av opplysninger fra Norsk pasientregister skal konkret angi det formål opplysningene skal benyttes til. Den databehandlingsansvarlige (mottaker) skal tilstrebe klare og presise formålsangivelser. For eksempel vil «analyser av geografisk fordeling av ressurser til somatisk spesialisthelsetjeneste» være et uttrykkelig angitt formål innenfor registerets formål (helsetjenesteforskning). Formålene for Norsk pasientregister følger av denne forskriften 1 2. Registerets hovedformål er å danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester. Opplysninger som er samlet inn for dette formålet skal også kunne benyttes i medisinsk og helsefaglig forskning og som grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre. Formålene for Norsk pasientregister er videre utdypet i Ot.prp.nr.49 ( ) kapittel 5 og merknadene til 1 2. Dersom en forsker ønsker tilgang til opplysninger fra Norsk pasientregister til andre formål, for eksempel øvrig samfunnsforskning, vil det kreves hjemmelsgrunnlag i konsesjon også for avidentifiserte opplysninger. Videre vil 1 3 om forbud mot bruk fungere som en sperre mot utlevering av opplysninger til formål som er i strid med Norsk pasientregisters formål. Det andre vilkåret er at opplysningene er relevante og nødvendige for formålet med behandlingen av pasientopplysninger. likhet med kravet om formålsbestemthet er det et grunnkrav ved behandling av helseopplysninger at opplysningene som behandles skal være relevante og nødvendige for å nå formålet med behandlingen. Med nødvendig menes at en ikke skal behandle flere opplysninger enn formålet krever. Kravet om at opplysningene skal være relevante setter grense for hvilke opplysninger som kan trekkes med i behandlingen av pasientopplysninger. Det tredje vilkåret krever at mottakeren bare skal behandle avidentifiserte data. Avidentifiserte data er definert i helseregisterloven 2 nr. 2 og er helseopplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson, og hvor identitet bare kan tilbakeføres ved sammenstilling med de samme opplysninger som tidligere ble fjernet. Avidentifiserte opplysninger skal være anonyme på mottakerens hånd. Når det er sammenstilte opplysninger som skal utleveres, vil sammenstillings- og tilretteleggingsinstansen (Norsk pasientregister, annet register som nevnt i 3 1 eller tiltrodd tredjepart) forestå selve prosessen med å sammenstille, kvalitetssikre og tilrettelegge dataene i henhold til 3 2. Sammenstillings- og tilretteleggingsinstansen fjerner fødselsnummer fra helseopplysningene, men beholder en nøkkelfil for sammenstillingen som kan benyttes av denne for å tilbakeføre opplysningene. Først etter at fødselsnummer er fjernet vil dataene være avidentifisert. Opplysningene skal ikke utleveres før de er avidentifiserte. Hvorvidt opplysningene er avidentifiserte eller ikke, må vurderes konkret i forhold til hvert enkelt prosjekt. Dersom mottakeren har egne data, og ber om å få utlevert liknende data, gjelder forskriften 3 6. På samme måte vil en sammenstilling mellom data fra Norsk pasientregister til data (identiteter) mottakeren selv sitter inne med kreve utlevering etter 3 6. Videre dersom en står foran et forskningsprosjekt hvor behovet for data er stort og forutsetter bruk av mange variabler, for eksempel data som yrke, kommune og bydel, slik at opplysningene uten for store ressurser (arbeidsinnsats og kostnader) kan tilbakeføres til et bestemt individ, vil forskriften 3 4 ikke være den rette behandlingsgrunnlaget. At det er en viss teoretisk mulighet for å bakveisidentifisere gjør ikke nødvendigvis at opplysningene ikke lenger anses å være avidentifiserte, men for utleveringer med mange variabler skal registeret som utleverer data foreta en konkret vurdering av om den aktuelle utleveringen er avidentifisert eller ikke. Norsk pasientregister vil bli et register med mange registrerte, og skal vurdere faren for bakveisidentifisering ved utleveringer. Dersom mottaker kan bakveisidentifisere uten for store ressurser, vil forskriften 3 6 være det rette utleveringsbestemmelse. Dersom mottaker selv sitter med nøkkelfil med fødselsnummer for koblingen, vil helseopplysningene være personidentifiserbare og må utleveres i henhold til 3 6.

122 7. des. Nr Utlevering av avidentifiserte data til forskere eller andre mottakere er ikke i strid med helsepersonellovens eller forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt. Avidentifiserte opplysninger er anonyme på mottakerens hånd. Det kreves dermed ikke dispensasjon fra taushetsplikt etter helsepersonelloven 29. Det fjerde vilkåret er at behandlingen av opplysningene blir vurdert som ubetenkelig ut fra etiske hensyn. Ubetenkelig henspiller blant annet på om forskningsprosjektet er berettiget og forsvarlig. Bruk av anonyme opplysninger er unntatt fra fremleggelsesplikten for de regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK). Det er den ansvarlige for prosjektet som er ansvarlig for at behandlingen av opplysningene og bruken av dem er ubetenkelig, men Norsk pasientregister skal også vurdere dette før utlevering av anonyme og avidentifiserte opplysninger fra registeret. Det femte vilkåret er at behandlingen av opplysningene tilfredsstiller kravene i personopplysningsloven 8 og 9. Det er særlig bestemmelsene i 8d og 9h som er aktuelle. 8d krever at behandlingen er nødvendig for å «utføre en oppgave av allmenn interesse» og 9h at «behandlingen er nødvendig for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål, og samfunnets interesse i at behandlingen finner sted klart overstiger ulempene den kan medføre for den enkelte». Datatilsynet og Personvernnemndas praksis vil være relevante for forståelsen av disse vilkårene. Annet ledd slår fast at Norsk pasientregister kan stille vilkår ved utlevering av opplysninger som er nødvendig for å begrense ulempene behandlingen ellers kan medføre for de registrerte. Vilkårene som kan settes til en utlevering skal begrunnes ut fra personvernhensyn. For eksempel kan det stilles som vilkår at antallet variabler begrenses. Personopplysningsloven 35 gir en likelydende mulighet for Datatilsynet til å stille vilkår når det gis konsesjoner, og praksis etter den bestemmelsen vil være relevant også for utlevering etter denne bestemmelse. Det er et krav etter helseregisterloven 27 at opplysninger ikke skal lagres lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen av helseopplysningene. Dette er presisert gjennom 3 4 annet ledd andre punktum ved at avidentifiserte opplysninger som utleveres etter denne bestemmelsen skal slettes ved prosjektavslutning. Både i søknaden om utlevering til Norsk pasientregister og i meldingen til Datatilsynet etter 3 4 tredje ledd skal det opplyses om antatt tidspunkt for prosjektavslutning. Etter tredje ledd får mottakeren av de avidentifiserte opplysningene det nødvendige hjemmelsgrunnlag for den aktuelle behandlingen gjennom melding til Datatilsynet etter helseregisterloven 29. Når mottaker får avidentifiserte data (anonyme på mottakers hånd), er det ikke et krav om dispensasjon fra taushetsplikten etter helsepersonelloven 29. Det vises til omtalen av avidentifiserte opplysninger ovenfor. Bestemmelsen tilsvarer 3 3 (for sammenstilte data) og 3 4 (for ikke-koblede data) i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften og SYSVAKregisterforskriften. Dette er regulert i 4 3 og 4 4 i MSS- og Tuberkuloseregisterforskriften. Til 3 5 Utlevering av statistiske/anonyme opplysninger Bestemmelsen gir Norsk pasientregister en plikt til etter forespørsel å utlevere statistikk eller anonymiserte data. Plikten forutsetter at mottaker skal benytte opplysningene til uttrykkelig angitte formål innenfor registerets formål. Forskere, helsetjeneste/helseforvaltning eller andre brukere av statistikk vil kun få utlevert anonyme opplysninger, og slike opplysninger faller utenfor helseregisterloven og personopplysningsloven. Statistiske opplysninger er ikke underlagt taushetsplikt. Bestemmelsen tilsvarer 3 4 i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAK-registerforskriften og 4 4 i MSS- og Tuberkuloseregisterforskriften. Til 3 6 Utlevering og annen behandling av opplysninger i Norsk pasientregister Det følger av helseregisterloven 5 og personopplysningsloven 33 at behandling av helseopplysninger skal ha rettsgrunnlag/hjemmelsgrunnlag. Hovedregelen er at behandling av sensitive opplysninger (herunder helseopplysninger) skal ha konsesjon fra Datatilsynet. Det kreves imidlertid ikke konsesjon for behandling av helseopplysninger som er regulert i forskrift etter helseregisterloven 6 til 8, herunder denne forskriften. De øvrige utleveringsbestemmelsene i kapittel 3 gir en forenklet tilgang til opplysninger fra Norsk pasientregister når det gjelder etablerte aktivitetsbaserte finansieringsordninger ( 3 3), avidentifiserte opplysninger ( 3 4) og utlevering for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre ( 3 7). At dette er forenklet tilgang understrekes av at mottaker i 3 4 ikke behøver ha konsesjon, men har meldeplikt til Datatilsynet. Denne bestemmelsen slår fast at for utlevering og behandling av personidentifiserbare opplysninger i Norsk pasientregister, gjelder hovedregelen om krav til konsesjon, jf. helseregisterloven 5, jf. personopplysningsloven 33 og 9. Med personidentifiserbare opplysninger menes både opplysninger knyttet til fødselsnummer, og opplysninger som ikke er tilstrekkelig avidentifisert, jf. merknadene til 3 4. Utlevering som ikke har hjemmelsgrunnlag i 3 3, 3 4, 3 5 eller 3 7 skal skje i henhold til 3 6. Dette gjelder for eksempel forskningsprosjekter som innebærer en kobling av data fra Norsk pasientregister med forskerens egne data eller befolkningsbaserte helseundersøkelser (Mor og barn-undersøkelsen, CONOR, HUNT mv.). Også utlevering av pseudonyme opplysninger eller avidentifiserte opplysninger som ikke følger av de øvrige utleveringsbestemmelsene skal skje etter denne bestemmelsen. Dette gjelder for eksempel dersom det vurderes å utlevere opplysninger til forskning på andre formål enn registerets formål, for eksempel samfunnsfaglig forskning. enkelte tilfeller kan konsesjonsplikt etter personopplysningsloven 33 erstattes av en meldeplikt. Det følger av personopplysningsforskriften 7 27 at dersom et prosjekt er tilrådd av et personvernombud og godkjent av en

123 7. des. Nr regional komité for medisinsk forskningsetikk (REK), kreves det melding til Datatilsynet, ikke konsesjon. Dette forenklede systemet med unntak for konsesjon gjelder også for data fra helseregistrene som har egen forskrift, herunder Norsk pasientregister. Behandling av opplysninger skal skje i samsvar med alminnelige regler om taushetsplikt. Forskriften 4 1 og helseregisterloven 15 pålegger enhver som behandler opplysninger etter helseregisterloven taushetsplikt etter både forvaltningsloven og helsepersonelloven. For utlevering av opplysninger som ikke er anonyme på mottakers hånd (dvs. anonyme eller avidentifiserte), skal Sosial- og helsedirektoratet vurdere om det kan gis dispensasjon fra taushetsplikten, jf. helsepersonelloven 29. Der den registrerte har samtykket kreves det ikke dispensasjon fra taushetsplikten. Forskriften angir en egen frist for slike dispensasjoner fra Sosial- og helsedirektoratet. Forskning på identifiserbart humant materiale eller identifiserbare data, skal fremlegges for en regional forskningsetisk komité for medisin til vurdering, mandatet til REK. Det heter i annet punktum at dersom særlige forhold gjør det umulig å svare på forespørselen innen den angitte fristen, kan svaret utsettes inntil det er mulig å gi svar. Sosial- og helsedirektoratet skal i så fall gi et foreløpig svar med opplysninger om grunnen til forsinkelsen og sannsynlig tidspunkt for når søknaden kan effektueres. et slikt foreløpig svar må Sosial- og helsedirektoratet også informere om det er behov for ytterligere opplysninger, dersom det er nødvendig for å gi et positivt svar. Det skal foreligge spesielle og midlertidige forhold i Sosial- og helsedirektoratet for å kunne påberope seg en utsatt levering etter denne bestemmelsen. Lengre saksbehandlingstid enn 30 dager skal ikke være rutine. Denne bestemmelsen viser som nevnt til de generelle reglene for behandling av helseopplysninger, og det systemet som er bygget opp for å sikre etisk og forsvarlig forskning. Regjeringen har lagt frem forslag til ny regulering av medisinsk og helsefaglig forskning gjennom Ot.prp.nr.74 ( ) Om lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven). Behandlingsbestemmelser i forskrifter for helseregistre som skal kunne benyttes til forskning, blant annet denne forskriften, skal revideres etter at et nytt lovgrunnlag for forskning er på plass. Bestemmelsen tilsvarer 3 5 i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAK-registerforskriften og 4 5 i MSS- og Tuberkuloseregisterforskriften. Til 3 7 Behandling av opplysninger fra Norsk pasientregister knyttet til sykdoms- og kvalitetsregistre Vi har i dag enkelte sykdoms- og kvalitetsregistre som gir informasjon om forekomst og behandling av avgrensede sykdommer. Kreftregisteret er det største sykdomsregisteret, andre eksempler på sykdomsregistre er Barnediabetesregisteret og MS-registeret. Nasjonale medisinske kvalitetsregistre er et viktig virkemiddel for å sikre god kvalitet på den medisinske behandlingen. De er nødvendige verktøy i en kunnskapsbasert oppfølging av behandlingsresultater og kvalitetsutvikling, både i den enkelte institusjon og nasjonalt. Eksempler på medisinske kvalitetsregistre er Leddproteseregisteret, Nyrebiopsiregisteret og Hjerteinfarktregisteret. Det er en uttrykt målsetning, blant annet i Nasjonal helseplan for (St.prp.nr.1 ( )) at det skal etableres nasjonale medisinske kvalitetsregistre innenfor de fleste medisinske fagområder. Videre er det fra ulike miljøer fremmet forslag om etablering av nye sykdomsregistre, for eksempel et register for hjerte-karsykdommer som er en av de største folkesykdommene. Norsk pasientregister er i Ot.prp.nr.49 ( ) tillagt en rolle ved etablering og kvalitetssikring av ulike sykdoms- og kvalitetsregistre, blant annet for å gjøre det mindre ressurskrevende å etablere registre, og for å legge til rette for bedre datakvalitet. Det vises til proposisjonens punkt 5.5. som blant annet fremhever at «Sykdoms- og kvalitetsregistre kan ha stor betydning for å sikre pasienter behandling av god kvalitet og utvikle effektive forebyggende tiltak. Norsk pasientregister vil ikke inneholde tilstrekkelig med informasjon til alene å gi grunnlag for økt kunnskap om behandlingsresultater og -kvalitet (...).Norsk pasientregister kan imidlertid, dersom det blir personidentifiserbart, bli et godt virkemiddel både for kvalitetsforbedring og etablering av kvalitetsregistre gjennom at opplysningene kan benyttes til forskning og som datagrunnlag for kvalitetsregistre.» Første ledd gir Norsk pasientregister adgang til å utlevere personidentifiserbare opplysninger til sykdoms- og kvalitetsregistre for etablering og kvalitetssikring av opplysninger i et sykdoms- eller kvalitetsregister. Det er bare registre som har hjemmel (enten i konsesjon eller i forskrift) for å motta opplysninger fra Norsk pasientregister, som kan benytte Norsk pasientregister som datagrunnlag. Bestemmelsen i 3 7 regulerer Norsk pasientregisters funksjon overfor sykdoms- og kvalitetsregistre i forbindelse med etablering og kvalitetssikring av data. Der det er aktuelt å gjøre analyser, utarbeide statistikk og gjennomføre forskningsprosjekter som innebærer en sammenstilling av opplysninger fra det aktuelle registeret og Norsk pasientregister (utover de variablene som er like i Norsk pasientregister og det aktuelle registeret), vil ikke 3 7 gi grunnlag for databehandlingen. Dette vil være mer enn etablering og kvalitetssikring, og er således et annet formål enn det som følger av 1 2 andre ledd bokstav b. Utlevering fra Norsk pasientregister til andre formål enn etablering og kvalitetssikring av opplysninger i det aktuelle registeret skal skje i henhold til 3 4 til 3 6. Denne bestemmelse er ikke til hinder for at nye registre som etableres med hjemmel i helseregisterloven 8 kan få hjemmel for sammenstilling for statistikk og andre formål ved å inntas i listen over registre i 3 1. Andre ledd presiserer at kontakt mellom kvalitetsregistre og Norsk pasientregister ikke skal føre til at Norsk pasientregister får flere opplysninger enn det som følger av 1 6 og 1 7. Sykdoms- og kvalitetsregistre vil

124 7. des. Nr inneholde flere variabler om den aktuelle episode/innleggelse enn Norsk pasientregister, men Norsk pasientregister skal ikke tilføres opplysninger som Norsk pasientregister ikke har hjemmel til å inneholde. Dette er i tråd med forutsetningen om at det ikke skal registreres flere data om den enkelte pasient ved utvidelse av formål og endring av registerform til personidentifiserbart. Variabler som er felles for registrene kan korrigeres i begge registre dersom man ved sammenstilling opp dager feil. Hovedregelen etter helseregisterloven er at registre skal være basert på samtykke fra de registrerte. Ved etablering av sykdoms- og kvalitetsregistre som er samtykkebaserte, skal det innhentes samtykke jf. helseregisterloven 2 nr. 11. Tredje ledd gir regler om etablering av kontakt mellom pasient og sykdoms- eller kvalitetsregister som benytter opplysninger fra Norsk pasientregister til etablering. Tredje ledd gjelder bare samtykkebaserte registre som skal opprette den første kontakten med aktuelle registrerte, og som benytter NPR-data til dette. Tredje ledd slår fast at Norsk pasientregister ikke skal forestå den første kontakten med en aktuell registrert til et sykdoms- eller kvalitetsregister. Det er den institusjon som har behandlet pasienten, og som dermed allerede har vært i kontakt med pasienten om den aktuelle behandlingen, som skal kunne ta kontakt. Kontakten vil ha som formål 1) å innhente samtykke til å delta i et sykdoms- eller kvalitetsregister, eller 2) å innhente samtykke til å motta informasjon og/eller kontaktes av et sykdoms- eller kvalitetsregister. Den institusjon som har behandlet pasienten skal som hovedregel forestå førstegangskontakt med pasienten. Dersom det er urimelig tungvint eller arbeidskrevende at behandlende institusjon tar kontakt, kan enten det aktuelle sykdoms- eller kvalitetsregister, eller en annen institusjon (for eksempel ett sykehus) etablere førstegangskontakt. Da opplysninger om at en person er aktuell for et register innebærer videreformidling av taushetsbelagte opplysninger, krever dette at registeret/institusjonen får dispensasjon fra taushetsplikten jf. helsepersonelloven 29. De samme frister gjelder for dette som etter 3 6 tredje ledd. Senere kontakt mellom kvalitets-/sykdomsregister og en pasient vil håndteres av det aktuelle register i henhold til samtykke fra den registrerte. Bestemmelsen i tredje ledd regulerer kun samtykkebaserte sykdoms- og kvalitetsregistre som etableres ved hjelp av opplysninger fra Norsk pasientregister. Ved bruk av Norsk pasientregister til kvalitetssikring av innholdet i sykdoms- og kvalitetsregister forutsettes det at dette har hjemmel til å bruke Norsk pasientregister til kvalitetssikring. For eksempel følger det av 1 6 bokstav f at Norsk pasientregister kan inneholde samtykkeadministrative bestemmelser, som innebærer at det skal fremkomme om en person har samtykket til å delta i et samtykkebasert sykdoms- eller kvalitetsregister eller ikke. Ved registre som opprettes etter at denne forskriften har trådt i kraft, bør det registreres opplysninger om pasienten ønsker å delta i et kvalitetsregister eller ikke. Men for kvalitetsregistre som allerede er etablert, og man ved hjelp av Norsk pasientregister ser at det er flere pasienter med samme diagnose enn de som fremkommer av kvalitetsregisteret, vil det oppstå et spørsmål om de som ikke er registrert i kvalitetsregisteret har takket nei eller ikke blitt forespurt om å delta. Som nevnt i tredje ledd, vil det som hovedregel være behandlende institusjon som eventuelt må ta kontakt med vedkommende pasient i sistnevnte tilfelle. Til 3 8 Frister for utlevering Bestemmelsen fastsetter frister for utlevering av opplysninger fra Norsk pasientregister. Når det gjelder statistikk fra Norsk pasientregister alene skal opplysninger utleveres senest 30 dager etter forespørsel kom inn. Når det gjelder statistikk fra Norsk pasientregister sammenstilt med et annet register, avidentifiserte data eller personidentifiserbare data, er fristen 60 dager fra den dagen søknaden kom inn. Dersom departementet beslutter at en bestemt virksomhet skal sammenstille og tilrettelegge forskningsdata for eksterne mottakere, må frister og prosedyrer for hvordan dette skal skje nedfelles i en skriftlig avtale mellom institusjonen Sosial- og helsedirektoratet og vedkommende virksomhet, slik at tidsfristen på 60 dager overholdes. En forutsetning for at fristene kan overholdes er at det foreligger en presis søknad. Departementet er kjent med at søknadene om forskningsdata kan være ufullstendige, og at det må gås flere runder før innholdet i en søknad er tilstrekkelig detaljert slik at data kan leveres. sistnevnte tilfeller vil det være vanskelig å levere data innen de gitte frister. slike tilfeller kan leveringen av data utsettes, inntil det er mulig å oppfylle den. Dette følger av tredje ledd. Den databehandlingsansvarlige skal i så fall gi søkeren et foreløpig svar om grunnen til forsinkelsen. Dersom grunnen til at data vanskelig kan leveres, er at søknaden er ufullstendig, skal dette avhjelpes ved kommunikasjon, råd og veiledning fra registerets side. Det skal foreligge spesielle og midlertidige forhold ved registret for å kunne påberope seg en utsatt levering etter tredje ledd. Lengre saksbehandlingstid enn 30/60 dager skal ikke være rutine. Kravet om å overholde fristen må imidlertid ikke gå på bekostning av kvalitet. Bestemmelsens første ledd tilsvarer 3 4 første ledd i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAK-registerforskriften og 4 4 første ledd MSS- og Tuberkuloseregisterforskriften. Denne bestemmelsens andre ledd tilsvarer 3 3 tredje ledd i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAKregisterforskriften og 4 3 tredje ledd i MSS- og Tuberkuloseregisterforskriften. Til 3 9 Kostnader Bestemmelsen gir adgang til å kreve betaling for utførte tjenester med bearbeidede data fra Norsk pasientregister. Det fremgår av annet punktum at betalingen ikke skal overstige de faktiske utgiftene ved behandlingen og tilretteleggingen av opplysningene.

125 7. des. Nr Bestemmelsen tilsvarer 3 7 i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAK-registerforskriften og 4 7 i MSS- og Tuberkuloseregisterforskriften. Til 3 10 Oversikt over utleveringer Bestemmelsen pålegger den databehandlingsansvarlige å føre oversikt over hvem som får utlevert opplysninger fra Norsk pasientregister og hjemmelsgrunnlaget for utleveringene. Sosial- og helsedirektoratet plikter å holde oversikt både over utleveringer av helseopplysninger til et annet register/koblingsinstans, jf. 3 1 og 3 2, utleveringer etter 3 3 for aktivitetsbaserte finansieringsordninger, avidentifiserte helseopplysninger etter 3 4, annen utlevering etter 3 6 og utlevering for etablering eller kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre etter 3 7. Oversikten skal også inneholde oversikt over utlevering av anonyme/statistiske opplysninger etter 3 5. Oversikter over utleveringer skal oppbevares i minst 5 år etter at utlevering har funnet sted. Bestemmelsen tilsvarer 3 8 i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAK-registerforskriften og 4 8 i MSS- og Tuberkuloseregisterforskriften. Til 3 11 nformasjonsstrategi rettet mot brukergrupper Bestemmelsen fastslår at Sosial- og helsedirektoratet skal ha en informasjonsstrategi og -plan rettet mot brukergrupper. Forskriften krever ikke at denne planen skal være skriftlig. nnholdet i kravet går på å ha et bevisst åpent og positivt forhold til å samhandle med ulike forskningsmiljøer og andre brukergrupper. Det er et selvstendig mål at dataene blir brukt i forskningsprosjekter og til planlegging av helsetjenesten. En effektiv bruk av data fra Norsk pasientregister kan best gjennomføres ved at Sosial- og helsedirektoratet informerer om hvilke muligheter Norsk pasientregister gir til kunnskapsoppbygging og -utvikling. Til 4 1 Taushetsplikt Bestemmelsen fastslår at både forvaltningslovens regler og helsepersonellovens regler om taushetsplikt kommer til anvendelse på helseopplysninger som behandles etter forskriften. Dette innebærer blant annet at eventuelle unntak fra taushetsplikten må ha hjemmel i begge lover før utlevering av opplysninger fra registeret kan skje. Taushetsplikten er ikke bare en passiv plikt til å tie, men også en aktiv plikt til å hindre uvedkommende i å få tilgang til taushetsbelagt informasjon. Forsvarlig håndtering og oppbevaring av helseopplysninger er derfor en forutsetning for å kunne etterleve lovbestemt taushetsplikt. Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av denne bestemmelsen straffes med hjemmel i 7 2. Til 4 2 nformasjonssikkerhet Første ledd viser til helseregisterloven 16 flg. Bestemmelsen pålegger Sosial- og helsedirektoratet og Norsk pasientregister å sørge for god informasjonssikkerhet ved behandling av helseopplysninger. Dette omfatter blant annet et ansvar for å sørge for at tilstrekkelig sikkerhetsfaglig kompetanse er tilgjengelig. tillegg til ansvar for sikkerheten i egen organisasjon må Sosial- og helsedirektoratet og Norsk pasientregister også forsikre seg om at informasjonssikkerheten er tilfredsstillende hos kommunikasjonspartnere og leverandører. Begrepet informasjonssikkerhet omfatter: sikring av konfidensialitet, dvs. beskyttelse mot at uvedkommende får innsyn i opplysningene, herunder sikkerhet for at reglene om taushetsplikt overholdes, sikring av integritet, dvs. beskyttelse mot utilsiktet endring av opplysningene, sikring av tilgjengelighet, dvs. sørge for at tilstrekkelige og relevante opplysninger er til stede, sikring av kvalitet, dvs. sørge for at opplysningene er riktige, jf Det forutsettes innført tekniske og organisatoriske hinder av høyeste kvalitet for å hindre misbruk. God informasjonssikkerhet skal oppnås ved hjelp av planlagte og systematiske tiltak. Dette innebærer at anerkjente teknikker og standarder for kvalitetsstyring, internkontroll og informasjonssikkerhet skal legges til grunn ved sikkerhetsarbeidet. De tiltak som etableres, skal være både organisatoriske og tekniske. Sikkerhetstiltakene og selve informasjonssystemet skal kunne dokumenteres. Andre ledd gjelder ved helt eller delvis elektronisk behandling av helseopplysningene. slike tilfeller gjelder personopplysningsforskriften 2 1 til Til 4 3 Kryptering og tilgang til Norsk pasientregister Bestemmelsens første ledd pålegger databehandler å kryptere direkte personidentifiserbare kjennetegn, (i dette tilfellet fødselsnummer eller et annet entydig identifikasjonsnummer der hvor vedkommende ikke har et fødselsnummer) i Norsk pasientregister. Dette betyr i praksis at personidentifiserende kjennetegn ikke skal ligge tilgjengelig i registeret for andre enn spesielt autoriserte personer. Det anses ikke hensiktsmessig å pålegge hvordan kryptering skal skje, da dette kan binde registeret til de teknologiske løsningene vi kjenner i dag og hindre forbedring av den personvernfremmende teknologi. Men det forutsettes at følgende løsninger foreligger for å forhindre misbruk: Fødselsnummer skal ikke kobles til pasientdata, verken i kommunikasjon eller i registeret Fødselsnummer skal ikke lagres, verken i krypteringsløsning eller i selve registeret All kommunikasjon skal krypteres Alle brukere og maskiner skal autentiseres Brannmur skal etableres foran hver maskin i systemet All utlevering krever egen hjemmel

126 7. des. Nr Kun et fåtall spesielt autoriserte medarbeidere kan utløse dekryptering Dekryptering og utlevering forutsetter involvering av kvalitetssikrer i alle trinn Alle prosesser skal logges. Andre ledd angir hvem som kan få tilgang til selve registeret. Det oppstilles et nødvendighetskrav i forhold til vedkommendes arbeid. Kan arbeidet utføres uten tilgang til opplysningene i Norsk pasientregister, er det ikke nødvendig med tilgang til registeret. Videre kan tilgang kun gis når det er i samsvar med gjeldende taushetspliktbestemmelser. Utlevering av opplysninger som skal brukes i tråd med registerets formål, følger av kapittel 3. Tredje ledd viser til at det kun er spesielt autoriserte personer som kan behandle ukrypterte opplysninger i registeret, og det oppstilles et vilkår om at det må være et behov for ukrypterte opplysninger i arbeidet. Til 4 4 Plikt til internkontroll Bestemmelsen pålegger Sosial- og helsedirektoratet og Norsk pasientregister en plikt til å innføre og utøve internkontroll i samsvar med helseregisterloven 17. Tiltakene skal ifølge 17 andre ledd dokumenteres, og dokumentasjonen skal være tilgjengelig for medarbeidere og tilsynsmyndighetene. Norsk pasientregister skal behandle opplysninger i samsvar med rutiner Sosial- og helsedirektoratet har oppstilt. Til 4 5 nternkontrollens innhold Bestemmelsen gir regler om internkontrollens innhold. Formuleringen av bestemmelsen har tatt mønster av internkontrollbestemmelsen i personopplysningsforskriften og de øvrige registerforskriftene. Til 4 6 Forsterket tilsyn med Norsk pasientregister Under Lagtingets behandling av Norsk pasientregister i Stortinget ble det vedtatt at forskriften for Norsk pasientregister bør inneholde bestemmelser om forsterket tilsyn fra Datatilsynets side. Dette fremkommer av nnst.o.nr.40 ( ) hvor det står følgende under pkt. 2.2: «For å styrke befolkningens tillit til at personvernet blir ivaretatt på en så god måte som mulig, mener disse medlemmer at forskriften til Norsk pasientregister bør inneholde bestemmelser om forsterket tilsyn fra Datatilsynets side med Norsk pasientregister.» Departementet vil presisere at Datatilsynet allerede er tilsynsmyndighet og fører tilsyn med at bestemmelsene i helseregisterloven blir fulgt og at feil og mangler blir rettet, jf. helseregisterloven 31 og personopplysningsloven 42. Departementet vil bemerke at det er ulike måter å gjennomføre et forsterket tilsyn på, og det vil være Datatilsynet som fastsetter vilkårene og omfanget av et forsterket tilsyn. Som en del av det forsterkede tilsynet skal Norsk pasientregister årlig rapportere om virksomheten sin til Datatilsynet. En slik rapportering skal blant annet inneholde opplysninger om hvem som har fått utlevert opplysninger fra Norsk pasientregister og hjemmelsgrunnlaget for utleveringene, hvem Norsk pasientregister har sammenstilt opplysninger med for kvalitetskontroll, Norsk pasientregisters statistikkproduksjon, m.m. Til 5 1 Den registrertes rett til informasjon og innsyn Første ledd viser til helseregisterloven 22 til 25. Bestemmelsene gir den registrerte rett til informasjon om helseregistre og rett til innsyn i behandling av helseopplysninger om seg selv. Første ledd andre punktum viser til at den registrerte har rett til innsyn i utleveringer som gis i personidentifiserbar form. Den registrerte kan få opplyst hvem som har fått utlevert hvilke opplysninger, til hvilket formål og hjemmelsgrunnlaget for utleveringene. Utlevering av anonyme og avidentifiserte filer omfattes ikke av innsynsretten da disse ikke vil inneholde personentydige kjennetegn og således ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson. Avidentifiserte opplysninger er etter helseregisterloven 2 nr. 2 anonyme på mottakers hånd. Bruk av opplysninger til kvalitetssikring i registeret og for gjennomføring av den aktivitetsbaserte finansieringen omfattes ikke av innsynsretten. Enhver har rett til generell informasjon om Norsk pasientregister og behandling av helseopplysninger i registeret. Dette følger av helseregisterloven 20 og 21. Videre følger det av helseregisterloven 23 og 24 at Sosial- og helsedirektoratet har en informasjonsplikt overfor den registrerte. Det skal foreligge rutiner ved utlevering av helseopplysninger etter begjæring om innsyn. Dette gjelder først og fremst krav til at den som ber om innsyn legitimerer at han eller hun er den de utgir seg for å være, verifiserer sin påståtte identitet. Dette kan for eksempel gjøres ved at opplysningene fra Norsk pasientregister sendes rekommandert, slik at vedkommende får en plikt til å legitimere seg for å hente ut opplysningene. Det vil i alle tilfeller ikke være tilstrekkelig å oppgi fødselsnummer for å få utlevert opplysninger. Til 6 1 Bevaring av helseopplysninger Det går fram av bestemmelsen at opplysninger i Norsk pasientregister skal bevares i ubegrenset tid, med mindre annet følger av helseregisterloven 26 eller 28. Helseregisterloven 26 regulerer retting av mangelfulle opplysninger. Bestemmelsen pålegger Sosial- og helsedirektoratet et ansvar for at opplysninger som er uriktige eller ufullstendige rettes. Det samme gjelder dersom det er behandlet helseopplysninger etter forskriften som det ikke er adgang til å behandle. Norsk pasientregister kan foreta opprettingen av eget tiltak eller etter begjæring fra den registrerte. Norsk pasientregister skal om mulig sørge for at feilen ikke får betydning for den registrerte. Dersom helseopplysningene er utlevert, skal Norsk pasientregister varsle mottakere av utleverte opplysninger om dette.

127 7. des. Nr Helseregisterloven 28 gir regler om sletting eller sperring av helseopplysninger som føles belastende for den registrerte. Bestemmelsen fastslår at den registrerte kan kreve at helseopplysninger som behandles etter denne forskriften, skal slettes eller sperres, dersom behandling av opplysningene føles sterkt belastende for den registrerte og det ikke finnes sterke allmenne hensyn som tilsier at opplysningene behandles. Krav om sletting eller sperring av slike opplysninger rettes til Sosial- og helsedirektoratet. Datatilsynet kan, etter at Riksarkivaren er hørt, treffe vedtak om at retten til sletting etter første ledd går foran reglene i arkivloven av 4. desember 1992 nr og 18. Hvis dokumentet som inneholdt de slettede opplysningene, gir et åpenbart misvisende bilde etter slettingen, skal hele dokumentet slettes. Til 6 2 Bruk av opplysninger underlagt tidligere konsesjoner For bestemmelsens første ledd gjelder de samme regler som følger av forskriftens 6 1. Andre ledd presiserer at opplysningene bare kan benyttes i tråd med det avidentifiserte registerets konsesjon og formål. overgangen mellom et avidentifisert og et personidentifiserbart register vil det være nødvendig å benytte det avidentifiserte registeret frem til man får komplette data i det personidentifiserbare registeret. Bestemmelsen presiserer at det avidentifiserte registeret ikke har anledning til å inneholde flere opplysninger enn det som fremkommer av daværende konsesjon og formål, selv om det personidentifiserbare registeret har anledning til å inneholde noen flere data om for eksempel skader og ulykker. Til 7 1 overgangsbestemmelse Datoen for ikrafttredelse av lovendringen som gjorde Norsk pasientregister til et personidentifiserbart register oppstiller et rent skille for aktivitetsdata (lov 16. februar 2007 nr. 7 om endring i helseregisterloven (Norsk pasientregister)). For å ta innleggelser som eksempel, så er det kun innleggelser etter at lovendringen trådte i kraft, 16. februar 2007, som kan registreres i det personidentifiserbare registeret. Selv om det er et behandlingsforløp som har sammenheng med innleggelsen, vil ikke dette kunne registreres i Norsk pasientregister såfremt det har skjedd før lovens ikrafttredelse. For eksempel vil ikke polikliniske undersøkelser i forkant av en forestående innleggelse registreres hvis innleggelsen skjer etter lovens ikrafttredelse. Derimot vil det være slik at hvis man legges inn etter lovens ikrafttredelse, men henvisningen ble utferdiget før lovendringen trådte i kraft, vil henvisningsdata kunne registreres i Norsk pasientregister. Ved å ha med henvisningsdata vil man ikke ved overgangen fra et avidentifisert til et personidentifiserbart register miste nødvendige administrative data knyttet til klinisk aktivitet etter ikrafttredelse. Med andre ord forsøker man på denne måten å ta vare på ventelistedata som ellers ville gått tapt, og få en komplett ventelistestatistikk. Til 7 2 Pålegg, tvangsmulkt og straff Første ledd viser til helseregisterloven 32 og 33. Helseregisterloven 32 gir Datatilsynet adgang til å gi pålegg ved brudd på bestemmelser om behandling av helseopplysninger og Helsetilsynet adgang til å gi pålegg dersom det må antas behandlingen av helseopplysningene i tillegg kan ha skadelige følger for pasienter. Helseregisterloven 33 gir Datatilsynet adgang til å fastsette tvangsmulkt. Bestemmelsens andre ledd må sammenholdes med helseregisterloven 34 som gir hjemmel for straff av overtredelser av lovens egne bestemmelser. Videre må bestemmelsen sammenholdes med aktuelle straffebestemmelser i andre lover, for eksempel straffeloven 121 om brudd på taushetsplikt. Brudd på bestemmelsene om utlevering av opplysninger i kapittel 3 sanksjoneres ikke med straff i denne forskrift, men slik utlevering vil samtidig være brudd på taushetsplikten, og således være straffbart i medhold av helseregisterloven 34 og straffeloven 121. Det at enkeltbestemmelser i denne forskrift ikke er belagt med straff i form av bøter eller fengsel, betyr ikke at brudd på bestemmelsen ikke sanksjoneres. For eksempel når det gjelder brudd på krav om informasjonssikkerhet, kryptering og tilgang og internkontroll, 4 2 til 4 5, mener departementet at Datatilsynet er nærmere til å avdekke og sanksjonere brudd på bestemmelsene enn politi- og påtalemyndighet. Helseregisterloven gir også andre sanksjonsmuligheter ved overtredelse av loven eller forskrift i medhold av loven. Den registrerte kan i visse tilfeller kreve erstatning, dersom det er behandlet helseopplysninger i strid med forskriften, jf. helseregisterloven 32, 33 og 35. Til 7 3 kraftsetting Bestemmelsen fastslår at denne forskriften trer i kraft den tid departementet bestemmer. 7. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog (høyhastighetsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 7. desember 2007 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) 4, 5, 6 og 16 og lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar 7. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg X nr. 37a (direktiv 96/48/EF endret ved direktiv 2004/50/EF og direktiv 2007/32/EF). Kunngjort 13. desember 2007 kl

128 7. des. Nr forskrift 10. april 2006 nr. 410 om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog (høyhastighetsforskriften) gjøres følgende endring: Vedlegg V skal lyde: Vedlegg V. Framgangsmåte for verifisering av delsystemer 1. nnledning EF-verifisering er den framgangsmåten der et teknisk kontrollorgan kontrollerer og attesterer at et delsystem er i samsvar med bestemmelsene i direktiv 96/48/EF, i samsvar med andre regler som følger av EØS-avtalen, og at det kan tas i bruk. 2. Stadier Delsystemet kontrolleres ved følgende stadier: samlet utforming, produksjon: oppføring av delsystemet, herunder for eksempel bygge- og anleggsarbeider, framstilling, montering av komponenter, samlet tilpasning, endelig prøving av delsystemet. Når det gjelder prosjekteringsfasen (herunder typeprøvingene) og produksjonsfasen, kan hovedleverandøren (eller produsenten) eller dennes representant som er etablert i EØS-området, søke om innledende vurderinger. så fall fører disse vurderingene til attester for mellomliggende verifisering utstedt av det tekniske kontrollorgan som hovedleverandøren (eller produsenten) har valgt. Organet utarbeider så en «EF-erklæring for mellomliggende samsvar for delsystemet» for de gjeldende fasene. 3. Sertifikat Det tekniske kontrollorganet som er ansvarlig for EF-verifiseringen, utferdiger verifiseringssertifikatet beregnet på oppdragsgiveren eller dennes representant som er etablert i EØS-området, som i sin tur utferdiger EFverifiseringserklæringen beregnet på tilsynsmyndigheten i EØS-staten der delsystemet er anlagt og/eller i drift. Det tekniske kontrollorgan som er ansvarlig for EF-verifiseringen vurderer delsystemets utforming og produksjon. Det tekniske kontrollorgan skal ta hensyn til eventuelle «attester for mellomliggende verifisering» og, for å utstede EF-verifiseringssertifikatet, skal det kontrollere at delsystemet omfattes av relevante attester for mellomliggende verifisering av utforming og produksjon, som er framlagt for hovedleverandøren (eller produsenten), dersom denne har anmodet det tekniske kontrollorgan om dette for begge fasene, eller at det ferdige delsystemet på alle punkter er i samsvar med attesten for mellomliggende verifisering av utforming, som er framlagt for hovedleverandøren (eller produsenten), dersom denne har anmodet det tekniske kontrollorgan om bare prosjekteringsfasen, verifisere at erklæringene omfatter TS-kravene korrekt, og vurdere prosjekterings- og produksjonselementene som ikke omfattes av attestene for mellomliggende verifisering av prosjektering og/eller produksjon som er oversendt hovedleverandøren (eller produsenten). 4. Tekniske data De tekniske dataene som ledsager verifikasjonserklæringen må bestå av følgende: for infrastrukturer: plantegninger, godkjenningsrapporter for jord- og armeringsarbeider, prøvings- og kontrollrapporter for betongarbeider osv., for andre delsystemer: helhetlige og detaljerte tegninger som svarer til utførelsen, elektriske og hydrauliske diagrammer, styrekretsskjemaer, beskrivelser av databehandlingssystemer og automatiske systemer, drifts- og vedlikeholdshåndbøker osv., en liste over delsystemets samtrafikkomponenter, som omhandlet i direktiv 96/48/EF, artikkel 3, kopier av EF-erklæringene om samsvar eller bruksegnethet som skal være utstedt for komponentene i samsvar med direktivets artikkel 13, eventuelt ledsaget av de tilhørende beregninger samt en kopi av rapportene om prøvinger og kontroller foretatt av de tekniske kontrollorganene på grunnlag av de felles tekniske spesifikasjonene, eventuelle attester for mellomliggende verifisering, og i så fall EF-erklæringen om mellomliggende samsvar for delsystemet som ledsager EF-verifiseringssertifikatet, herunder resultatet av det tekniske kontrollorgans verifisering av deres gyldighet, sertifikat fra det tekniske kontrollorgan som er ansvarlig for EF-verifiseringen, ledsaget av tilhørende beregninger og kontrasignert av organet selv, der det bekreftes at prosjektet er i samsvar med direktiv 96/48/EF, og der eksisterende forbehold tatt under utførelsen av arbeidet oppgis, og sertifikatet skal dessuten være ledsaget av inspeksjons- og kontrollrapportene som nevnte organ har utarbeidet som ledd i sin oppgave, som angitt i nr. 5.3 og 5.4.

129 7. des. Nr Tilsyn 5.1. Formålet med EF-tilsynet er å sikre at forpliktelsene som følger av de tekniske dataene er blitt oppfylt i løpet av gjennomføringen av delsystemet Det tekniske kontrollorgan som har ansvar for å kontrollere gjennomføringen, må hele tiden ha adgang til byggeplasser, produksjonsanlegg, lagre og eventuelt prefabrikkerings- eller prøvingsanlegg og i sin alminnelighet til ethvert sted det finner nødvendig for å utføre sin oppgave. Oppdragsgiveren eller dennes representant etablert i EØSområdet skal framlegge eller få framlagt alle nødvendige og relevante dokumenter for dette formål, særlig arbeidsplaner og teknisk dokumentasjon om delsystemet Det tekniske kontrollorgan som har ansvar for å kontrollere gjennomføringen, må med jevne mellomrom foreta kontroller for å sikre samsvar med direktiv 96/48/EF. Organet må ved disse anledningene utstede en kontrollrapport til de som er ansvarlige for gjennomføringen. Organet kan kreve å få være til stede under visse faser av byggearbeidet Det tekniske kontrollorgan kan dessuten foreta uanmeldte besøk på byggeplassen eller produksjonsanleggene. Under slike besøk kan det tekniske kontrollorgan foreta fullstendige eller delvise kontroller. Organet skal framlegge for de som er ansvarlige for gjennomføringen, en inspeksjonsrapport og eventuelt en kontrollrapport. 6. Deponering Alle de tekniske dataene nevnt i nr. 4 skal deponeres hos oppdragsgiveren eller dennes representant etablert i EØS-området som støtte for verifiseringssertifikatet utstedt av det tekniske kontrollorgan som er ansvarlig for verifiseringen av det driftsklare delsystemet. De tekniske dataene må vedlegges EF-verifiseringserklæringen, som oppdragsgiveren sender til tilsynsmyndigheten i vedkommende EØS-stat. Oppdragsgiveren skal oppbevare en kopi av dataene under hele delsystemets levetid. Dataene må sendes til enhver EØS-stat som anmoder om det. 7. Offentliggjøring Hvert tekniske kontrollorgan skal jevnlig offentliggjøre relevante opplysninger om mottatte anmodninger om EF-verifisering, utstedte eller avslåtte attester for mellomliggende verifisering, utstedte eller avslåtte verifiseringssertifikater. 8. Språk De tekniske dataene og korrespondansen i forbindelse med framgangsmåtene for EF-verifisering skal skrives på et offisielt språk i den EØS-stat der oppdragsgiveren eller dennes representant i EØS-området er etablert, eller på et språk som oppdragsgiveren har godtatt. Endringen trer i kraft straks. 7. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om samtrafikkevnen i det konvensjonelle jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 7. desember 2007 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) 4, 5, 6 og 16 og lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar 7. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg X nr. 37d (direktiv 2001/16/EF endret ved direktiv 2004/50/EF og direktiv 2007/32/EF). Kunngjort 13. desember 2007 kl forskrift 10. april 2006 nr. 411 om samtrafikkevnen i det konvensjonelle jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) gjøres følgende endring: Vedlegg V skal lyde: Vedlegg V. Framgangsmåte for verifisering av delsystemer 1. nnledning EF-verifisering er den framgangsmåten der et teknisk kontrollorgan kontrollerer og attesterer at et delsystem er i samsvar med bestemmelsene i direktiv 2001/16/EF, i samsvar med andre regler som følger av EØS-avtalen, og at det kan tas i bruk. 2. Stadier Delsystemet kontrolleres ved følgende stadier:

130 7. des. Nr samlet utforming, produksjon: oppføring av delsystemet, herunder for eksempel bygge- og anleggsarbeider, framstilling, montering av komponenter, samlet tilpasning, endelig prøving av delsystemet. Når det gjelder prosjekteringsfasen (herunder typeprøvingene) og produksjonsfasen, kan hovedleverandøren (eller produsenten) eller dennes representant som er etablert i EØS-området, søke om innledende vurderinger. så fall fører disse vurderingene til attester for mellomliggende verifisering utstedt av det tekniske kontrollorgan som hovedleverandøren (eller produsenten) har valgt. Organet utarbeider så en «EF-erklæring for mellomliggende samsvar for delsystemet» for de gjeldende fasene. 3. Sertifikat Det tekniske kontrollorganet som er ansvarlig for EF-verifiseringen, utferdiger verifiseringssertifikatet beregnet på oppdragsgiveren eller dennes representant som er etablert i EØS-området, som i sin tur utferdiger EFverifiseringserklæringen beregnet på tilsynsmyndigheten i EØS-staten der delsystemet er anlagt og/eller i drift. Det tekniske kontrollorgan som er ansvarlig for EF-verifiseringen vurderer delsystemets utforming og produksjon. Det tekniske kontrollorgan skal ta hensyn til eventuelle «attester for mellomliggende verifisering» og, for å utstede EF-verifiseringssertifikatet, skal det kontrollere at delsystemet omfattes av relevante attester for mellomliggende verifisering av utforming og produksjon, som er framlagt for hovedleverandøren (eller produsenten), dersom denne har anmodet det tekniske kontrollorgan om dette for begge fasene, eller at det ferdige delsystemet på alle punkter er i samsvar med attesten for mellomliggende verifisering av utforming, som er framlagt for hovedleverandøren (eller produsenten), dersom denne har anmodet det tekniske kontrollorgan om bare prosjekteringsfasen, verifisere at erklæringene omfatter TS-kravene korrekt, og vurdere prosjekterings- og produksjonselementene som ikke omfattes av attestene for mellomliggende verifisering av prosjektering og/eller produksjon som er oversendt hovedleverandøren (eller produsenten). 4. Tekniske data De tekniske dataene som ledsager verifikasjonserklæringen må bestå av følgende: for infrastrukturer: plantegninger, godkjenningsrapporter for jord- og armeringsarbeider, prøvings- og kontrollrapporter for betongarbeider osv., for andre delsystemer: helhetlige og detaljerte tegninger som svarer til utførelsen, elektriske og hydrauliske diagrammer, styrekretsskjemaer, beskrivelser av databehandlingssystemer og automatiske systemer, drifts- og vedlikeholdshåndbøker osv., en liste over delsystemets samtrafikkomponenter, som omhandlet i direktiv 2001/16/EF, artikkel 3, kopier av EF-erklæringene om samsvar eller bruksegnethet som skal være utstedt for komponentene i samsvar med direktivets artikkel 13, eventuelt ledsaget av de tilhørende beregninger samt en kopi av rapportene om prøvinger og kontroller foretatt av de tekniske kontrollorganene på grunnlag av de felles tekniske spesifikasjonene, eventuelle attester for mellomliggende verifisering, og i så fall EF-erklæringen om mellomliggende samsvar for delsystemet som ledsager EF-verifiseringssertifikatet, herunder resultatet av det tekniske kontrollorgans verifisering av deres gyldighet, sertifikat fra det tekniske kontrollorgan som er ansvarlig for EF-verifiseringen, ledsaget av tilhørende beregninger og kontrasignert av organet selv, der det bekreftes at prosjektet er i samsvar med direktiv 2001/16/EF, og der eksisterende forbehold tatt under utførelsen av arbeidet oppgis, og sertifikatet skal dessuten være ledsaget av inspeksjons- og kontrollrapportene som nevnte organ har utarbeidet som ledd i sin oppgave, som angitt i nr. 5.3 og Tilsyn 5.1. Formålet med EF-tilsynet er å sikre at forpliktelsene som følger av de tekniske dataene er blitt oppfylt i løpet av gjennomføringen av delsystemet Det tekniske kontrollorgan som har ansvar for å kontrollere gjennomføringen, må hele tiden ha adgang til byggeplasser, produksjonsanlegg, lagre og eventuelt prefabrikkerings- eller prøvingsanlegg og i sin alminnelighet til ethvert sted det finner nødvendig for å utføre sin oppgave. Oppdragsgiveren eller dennes representant etablert i EØSområdet skal framlegge eller få framlagt alle nødvendige og relevante dokumenter for dette formål, særlig arbeidsplaner og teknisk dokumentasjon om delsystemet Det tekniske kontrollorgan som har ansvar for å kontrollere gjennomføringen, må med jevne mellomrom foreta kontroller for å sikre samsvar med direktiv 2001/16/EF. Organet må ved disse anledningene utstede en kontrollrapport til de som er ansvarlige for gjennomføringen. Organet kan kreve å få være til stede under visse faser av byggearbeidet Det tekniske kontrollorgan kan dessuten foreta uanmeldte besøk på byggeplassen eller produksjonsanleggene. Under slike besøk kan det tekniske kontrollorgan foreta fullstendige eller delvise kontroller.

131 7. des. Nr Organet skal framlegge for de som er ansvarlige for gjennomføringen, en inspeksjonsrapport og eventuelt en kontrollrapport. 6. Deponering Alle de tekniske dataene nevnt i nr. 4 skal deponeres hos oppdragsgiveren eller dennes representant etablert i EØS-området som støtte for verifiseringssertifikatet utstedt av det tekniske kontrollorgan som er ansvarlig for verifiseringen av det driftsklare delsystemet. De tekniske dataene må vedlegges EF-verifiseringserklæringen, som oppdragsgiveren sender til tilsynsmyndigheten i vedkommende EØS-stat. Oppdragsgiveren skal oppbevare en kopi av dataene under hele delsystemets levetid. Dataene må sendes til enhver EØS-stat som anmoder om det. 7. Offentliggjøring Hvert teknisk kontrollorgan skal jevnlig offentliggjøre relevante opplysninger om mottatte anmodninger om EF-verifisering, utstedte eller avslåtte attester for mellomliggende verifisering, utstedte eller avslåtte verifiseringssertifikater. 8. Språk De tekniske dataene og korrespondansen i forbindelse med framgangsmåtene for EF-verifisering skal skrives på et offisielt språk i den EØS-stat der oppdragsgiveren eller dennes representant i EØS-området er etablert, eller på et språk som oppdragsgiveren har godtatt. Endringen trer i kraft straks. 7. des. Nr Forskrift om gjennomføring av forordning (EF) nr. 653/2007 av 13. juni 2007 om bruken av et felles europeisk format for sikkerhetssertifikater og søknadsdokumenter i samsvar med artikkel 10 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF og om gyldigheten av sikkerhetssertifikater utstedt i henhold til direktiv 2001/14/EF Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 7. desember 2007 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) 6, 11, 15 og 16, jf. delegeringsvedtak 4. april 1997 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg X nr. 42ea (forordning (EF) nr. 653/2007). Kunngjort 13. desember 2007 kl Gjennomføring av forordning (EF) nr. 653/2007 i norsk rett EØS-avtalen vedlegg X nr. 42ea (forordning (EF) nr. 653/2007) av 13. juni 2007 om bruken av et felles europeisk format for sikkerhetssertifikater og søknadsdokumenter i samsvar med artikkel 10 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF og om gyldigheten av sikkerhetssertifikater utstedt i henhold til direktiv 2001/14/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg X, protokoll 1 i avtalen og avtalen for øvrig. 2. Statens jernbanetilsyn er sikkerhetsmyndighet i henhold til forordningens artikkel 5 og artikkel krafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Forordning (EF) nr. 653/ Oversettelsen i pdf er uoffisiell. 7. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om skatt til Svalbard Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 7. desember 2007 med hjemmel i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard 4 4. Kunngjort 13. desember 2007 kl forskrift 15. desember 1997 nr om skatt til Svalbard gjøres følgende endringer: 1 femte ledd oppheves. 1 sjette og syvende ledd blir femte og sjette ledd. Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

132 10. des. Nr des. Nr Forskrift om endring i forskrift om anvendelse av det kvantum av torsk som er satt av til distriktskvote i 2007 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 7. desember 2007 med hjemmel i forskrift 20. juni 2007 nr. 685 om anvendelse av det kvantum av torsk som er satt av til distriktskvote i Kunngjort 13. desember 2007 kl forskrift 20. juni 2007 nr. 685 om anvendelse av det kvantum av torsk som er satt av til distriktskvote i 2007 gjøres følgende endring: 4 andre og tredje ledd skal lyde: Hvert fartøy med største lengde mellom 15 og 20,99 meter som tildeles distriktskvote, kan fiske og levere inntil 10 tonn. Fra og med 26. november 2007 kan hvert fartøy fiske et maksimalkvotetillegg på 10 tonn. Fra og med 7. desember 2007 økes maksimalkvotetillegget med 10 tonn. Hvert fartøy med største lengde mellom 21 og 27,99 meter som tildeles distriktskvote, kan fiske og levere inntil 15 tonn. Fra og med 26. november 2007 kan hvert fartøy fiske et maksimalkvotetillegg på 15 tonn. Fra og med 7. desember 2007 økes maksimalkvotetillegget med 10 tonn. Endringen trer i kraft straks. 7. des. Nr Vedtak om opphevelse av midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 7. desember 2007 med hjemmel i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) 15. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 13. desember 2007 kl Midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) oppheves med virkning fra 31. desember des. Nr Forskrift om endring i forskrift om særavgifter Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 10. desember 2007 med hjemmel i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og Stortingets avgiftsvedtak. Kunngjort 13. desember 2007 kl forskrift 11. desember 2001 nr om særavgifter gjøres følgende endringer: annet ledd skal lyde: (2) Det gis avgiftsrefusjon etter følgende tabell: Refusjon (øre/l) ved forskjellige rensegrader (%) Pst. svovel i oljen T.o.m. 0,05 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Over 0,05 t.o.m. 0,25 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 7,2 7,2 7,2 0,25 t.o.m. 0,50 0,0 0,0 0,0 7,2 7,2 7,2 7,2 14,4 14,4 0,50 t.o.m. 0,75 0,0 0,0 7,2 7,2 7,2 14,4 14,4 14,4 21,6 0,75 t.o.m. 1,00 0,0 7,2 7,2 14,4 14,4 14,4 21,6 21,6 28,8 1,00 t.o.m. 1,25 7,2 7,2 14,4 14,4 21,6 21,6 28,8 28,8 36,0 1,25 t.o.m. 1,50 7,2 7,2 14,4 21,6 21,6 28,8 28,8 36,0 43,2 1,50 t.o.m. 1,75 7,2 14,4 14,4 21,6 28,8 28,8 36,0 43,2 50,4 1,75 t.o.m. 2,00 7,2 14,4 21,6 28,8 28,8 36,0 43,2 50,4 57,6 2,00 t.o.m. 2,25 7,2 14,4 21,6 28,8 36,0 43,2 50,4 57,6 64,8 2,25 t.o.m. 2,50 14,4 21,6 28,8 36,0 43,2 50,4 57,6 64,8 72,0 2,50 t.o.m. 2,75 14,4 21,6 28,8 36,0 43,2 50,4 57,6 72,0 79,2 2,75 t.o.m. 3,00 14,4 21,6 28,8 43,2 50,4 57,6 64,8 79,2 86,4 3,00 t.o.m. 3,25 14,4 28,8 36,0 43,2 50,4 64,8 72,0 86,4 93,6 3,25 t.o.m. 3,50 14,4 28,8 36,0 50,4 57,6 64,8 79,2 93,6 100,8 3,50 t.o.m. 3,75 21,6 28,8 43,2 50,4 64,8 72,0 86,4 100,8 108,0

133 10. des. Nr Refusjon (øre/l) ved forskjellige rensegrader (%) Pst. svovel i oljen ,75 t.o.m. 4,00 21,6 28,8 43,2 57,6 64,8 79,2 86,4 108,0 115, sjette ledd skal lyde: (6) Regiontollstedet utbetaler tilskudd etter følgende grupper og satser: Bensinforbruk: Tilskudd kr: Under 100 liter 0 kr liter kr liter kr liter kr liter kr liter kr liter og over kr Tilskudd gis årlig. Utbetalingen skjer etterskuddsvis. Ny skal lyde: Avgiftsfritak for mineralolje som leveres til framdrift av skinnegående transportmiddel (1) Registrerte virksomheter kan levere mineralolje uten grunnavgift på fyringsolje mv. når oljen er til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming og belysning av transportmiddelet. (2) Bruker skal ved levering av mineraloljen avgi erklæring til den registrerte virksomheten om at oljen er til bruk som nevnt i første ledd. Den som avgir erklæringen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Den registrerte virksomheten skal oppbevare erklæringen i ti år overskriften skal lyde: Redusert sats for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og fjernvarmeprodusenter annet og nytt tredje ledd skal lyde: (2) Den reduserte satsen gjelder elektrisk kraft som benyttes av bedriften selv, innenfor de deler av bedriften som er registrert under følgende næringshovedområder eller -grupper etter norsk standard for næringskoder SN2002: a) foretak innenfor Statistisk sentralbyrås næringshovedområde C Bergverksdrift og utvinning, b) foretak innenfor Statistisk sentralbyrås næringshovedområde D ndustri, c) arbeidsmarkedsbedrifter innenfor Statistisk sentralbyrås næringsgruppe Sosial- og omsorgstjenester, dersom utøvelsen av virksomheten etter sin art tilsvarer virksomhet som faller innenfor næringshovedområde C eller D, d) fjernvarmeprodusenter innenfor Statistisk sentralbyrås næringsgruppe (3) Bedrifter som er tildelt næringskode etter standard for næringskoder SN2007 har krav på redusert sats når næringskoden etter Statistisk sentralbyrås nøkkel for omkoding ville gitt krav på redusert sats etter annet ledd annet ledd oppheves bokstav c oppheves nåværende bokstav d og e blir bokstav c og d første ledd skal lyde: (1) Registrerte virksomheter kan levere avgiftsbelagte produkter til innretninger på kontinentalsokkelen og spesialskip til oppdrag på kontinentalsokkelen uten grunnavgift på fyringsolje mv., avgift på smøreolje og avgift på bensin overskriften og første ledd skal lyde: Vilkår for fritak (1) Ved levering skal det avgis erklæring til den registrerte virksomheten om at produktene er til bruk som nevnt i 4 4 1, og Slik erklæring skal avgis av den som om bord er ansvarlig for bunkringen eller av rederiet og skal lyde: Redusert sats for treforedlingsindustrien og sildemel- og fiskemelindustrien (1) Det gis refusjon for innbetalt CO 2 -avgift på mineralolje og grunnavgift på fyringsolje mv. på avgiftsbelagte produkter levert til treforedlingsindustrien og sildemel- og fiskemelindustrien. For CO 2 -avgiften gis refusjon for differansen mellom full avgift og den reduserte sats som skal betales etter Stortingets avgiftsvedtak.

134 10. des. Nr (2) Som treforedlingsindustri anses bedrifter innenfor Statistisk sentralbyrås standard SN2002, næringshovedgruppe 21.1 (produksjon av papirmasse, papir og papp). (3) Som sildemelindustri anses bedrifter som produserer sildemel eller sildeolje. Som fiskemelindustri anses bedrifter som produserer fiskemel eller fiskeolje. (4) Det er et vilkår for refusjon for sildemel- og fiskemelindustrien at mineraloljen brukes i forbindelse med produksjon av sildemel/sildeolje eller fiskemel/fiskeolje. (5) Søknad om refusjon sendes månedlig til Tollregion Midt-Norge Fritak for sildemel- og fiskemelindustrien for bruk som gir kvotepliktig utslipp (1) Det gis refusjon for innbetalt CO 2 -avgift på mineralske produkter som leveres til bruk i virksomheter i sildemel- og fiskemelindustrien og som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. (2) Det er et vilkår for fritak at det angis beregnede eller faktiske kvotepliktige utslipp i henhold til godkjent program for beregning og måling av utslipp, jf. klimakvoteforskriften 2 3. (3) Fritak gis med forbehold om at forurensningsmyndighetene fatter vedtak om godkjenning av den årlige utslippsrapporten etter klimakvoteloven 17. Virksomheten skal årlig innen 18. mai oversende forurensningsmyndighetenes vedtak om godkjenning av utslippsrapport til tollregionen. (4) Søknad om refusjon sendes månedlig til Tollregion Midt-Norge. Endringene trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift (Nr. 117) om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 10. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 28a. Kunngjort 13. desember 2007 kl forskrift (Nr. 117) 6. juni 2001 nr. 573 om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven gjøres følgende endring: 1 siste ledd oppheves. Endringen trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll Hjemmel: Fastsatt av Kredittilsynet 10. desember 2007 med hjemmel i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) 4 nr. 2, lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) 2 9b, lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) 4 4 og lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven) 11. Kunngjort 13. desember 2007 kl forskrift 20. juni 1997 nr om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll gjøres følgende endring: 1 1 skal lyde: Forskriften gjelder for 1. Forretningsbanker 2. Sparebanker 3. Skadeforsikringsselskaper 4. Livsforsikringsselskaper 5. Finansieringsforetak, jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner Børser og autoriserte markedsplasser 7. Verdipapirforetak 8. Forvaltningsselskaper for verdipapirfond 9. Private, kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser og pensjonsfond 10. Oppgjørssentraler iht. lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel kapittel 13

135 11. des. Nr Verdipapirregistre 12. E-pengeforetak 13. Forsikringsformidlingsvirksomhet, jf. lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling 14. Eiendomsmeglingsforetak. Endringen trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2007 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 10. desember 2007 med hjemmel i forskrift 15. desember 2006 nr om regulering av fisket etter brisling i Kunngjort 13. desember 2007 kl forskrift 15. desember 2006 nr om regulering av fisket etter brisling i 2007 gjøres følgende endring: 4 første punktum skal lyde: Fartøy som fyller vilkårene i 3 første ledd har en maksimalkvote på tonn. Endringen trer i kraft straks. 11. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om rester av plantevernmidler mv. i næringsmidler og fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 11. desember 2007 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9 og 16, samt delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg kap. X nr. 39 (direktiv 86/363/EØF endret ved direktiv 2007/28/EF) og nr. 54 (direktiv 90/642/EØF endret ved direktiv 2007/28/EF). Kunngjort 13. desember 2007 kl forskrift 21. desember 1993 nr om rester av plantevernmidler mv. i næringsmidler og fôrvarer gjøres følgende endringer: hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen vedlegg, kap. X nr. 39 (direktiv 86/363/EØF) tilføyes: direktiv 2007/28/EF nr. 54 (direktiv 90/642/EØF) tilføyes: direktiv 2007/28/EF. Vedlegg er endret som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens vedlegg kap. X nr. 39 og nr. 54 med tilføyelse av: direktiv 86/363/EØF endret som følge av: direktiv 2007/28/EF direktiv 90/642/EØF endret som følge av: direktiv 2007/28/EF. Endringene trer i kraft straks. 11. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om begrensning av lønnsoppgaveplikten Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 11. desember 2007 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 6 16a, jf Kunngjort 13. desember 2007 kl forskrift 30. desember 1983 nr om begrensning av lønnsoppgaveplikten gjøres følgende endring: 1 tredje ledd første punktum skal lyde: Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skatteloven 2 32 første ledd, er fritatt fra plikten til å sende inn lønnsoppgave når samlet utbetaling til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008.

136 11. des. Nr des. Nr Forskrift om endring i forskrift om anvendelse av det kvantum av torsk som er satt av til distriktskvote i 2007 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 11. desember 2007 med hjemmel i forskrift 20. juni 2007 nr. 685 om anvendelse av det kvantum av torsk som er satt av til distriktskvote i Kunngjort 13. desember 2007 kl forskrift 20. juni 2007 nr. 685 om anvendelse av det kvantum av torsk som er satt av til distriktskvote i 2007 gjøres følgende endring: 4 andre og tredje ledd skal lyde: Hvert fartøy med største lengde mellom 15 og 20,99 meter som tildeles distriktskvote, kan fiske og levere inntil 10 tonn. Fra og med 26. november 2007 kan hvert fartøy fiske et maksimalkvotetillegg på 10 tonn. Fra og med 7. desember 2007 økes maksimalkvotetillegget med 10 tonn. Fra og med 11. desember 2007 økes maksimalkvotetillegget med 20 tonn. Hvert fartøy med største lengde mellom 21 og 27,99 meter som tildeles distriktskvote, kan fiske og levere inntil 15 tonn. Fra og med 26. november 2007 kan hvert fartøy fiske et maksimalkvotetillegg på 15 tonn. Fra og med 7. desember 2007 økes maksimalkvotetillegget med 10 tonn. Fra og med 11. desember 2007 økes maksimalkvotetillegget med 20 tonn. Endringen trer i kraft straks. 11. des. Nr Forskrift om endring i forskrift (Nr. 22) om regnskapsplikt og bokføring for næringsdrivende i fiske og fangst som går inn under bestemmelsene i merverdiavgiftsloven Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 11. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 45, lov 19. juni 1969 nr. 67 om investeringsavgift 7 og delegeringsvedtak 9. juli 1969 nr Kunngjort 13. desember 2007 kl forskrift (Nr. 22) 30. desember 1969 nr om regnskapsplikt og bokføring for næringsdrivende i fiske og fangst som går inn under bestemmelsene i merverdiavgiftsloven gjøres følgende endringer: 12 første ledd skal lyde: Lottfiskere som nevnt i 11 skal registreres i et særskilt manntall. Søknad om slik registrering sendes til skattekontoret. 13 annet ledd skal lyde: Søknad om tilbakebetaling sendes skattekontoret i to eksemplarer sammen med kvitterte regninger. Det ene eksemplar av søknaden sendes tilbake til søkeren sammen med regningene og samtidig anvises tilbakebetalingsbeløpet for utbetaling. Endringene trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift (Nr. 35) om legitimasjonsregler for omsetning av varer og tjenester til bruk i utlandet m.v. Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 11. desember 2007 med hjemmel i forskrift (Nr. 24) 23. februar 1970 nr. 1 vedrørende omsetning av varer og tjenester til bruk i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen. Kunngjort 13. desember 2007 kl forskrift (Nr. 35) 31. juli 1970 nr om legitimasjonsregler for omsetning av varer og tjenester til bruk i utlandet m.v. gjøres følgende endring: fjerde ledd skal lyde: Rederier og flyselskaper som ikke er registrert i avgiftsmanntallet, kan på vilkår som nevnt ovenfor søke betalt avgift refundert av skattekontoret. Sammen med søknaden skal det følge en liste over de enkelte leveranser/uttak, dato for disse, fartøyets navn, eventuelt kjennemerke og den fart fartøyet går i.

137 21. nov. Nr Endringen trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift (Nr. 45 2) om regler om søknad om særskilt avgiftsavregning etter havari m.v. i fiske for fiskere som nytter årsoppgave Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 11. desember 2007 med hjemmel i forskrift (Nr. 45) 30. mars 1971 nr. 1 om tilbakebetaling av merverdiavgift ved havari m.v. i fiske 5. Kunngjort 13. desember 2007 kl forskrift (Nr. 45 2) 30. november 1971 nr om regler om søknad om særskilt avgiftsavregning etter havari m.v. i fiske for fiskere som nytter årsoppgave gjøres følgende endring: 1 første punktum skal lyde: Søknad om særskilt avgiftsavregning etter forlis av fartøy, større redskapstap eller større skade på fartøy, fiskeredskap eller fartøyets varige driftsutstyr skal sendes i 2 eksemplarer til skattekontoret. Endringen trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om regulering av fisket etter sjøtunge i EU-sonen i 2008 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 12. desember 2007 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 4, 5 og 9. Kunngjort 13. desember 2007 kl Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande sjøtunge i EU-sonen i Totalkvote Uten hinder av forbudet i 1 kan norske fartøy som fisker med konvensjonelle redskap fiske og lande inntil 90 tonn sjøtunge i EU-sonen i statistikkområde V. 3. Bifangst for trålfartøy Fartøy som ikke har adgang til å drive et direkte fiske etter sjøtunge i medhold av 2 kan innenfor totalkvoten på 90 tonn fiske og lande sjøtunge som bifangst. 4. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. 5. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 53. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 6. krafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder til og med 31. desember nov. Nr Forskrift om endring i forskrift for graden Philosophiae doctor (Phd) ved Universitetet i Agder Hjemmel: Fastsatt av styret ved Universitetet i Agder 21. november 2007 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3 3 og 3 9. Kunngjort 14. desember 2007 kl forskrift 24. oktober 2002 nr for graden Philosophiae doctor (Phd) ved Universitetet i Agder gjøres følgende endring: 9 pkt. 9.3 skal lyde: Komiteens innstilling skal foreligge innen tre måneder etter at avhandlingen ble innlevert. Fakultetet kan unntaksvis fastsette lengre frist. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den datoen avhandlingen leveres på nytt.

138 12. des. Nr Endringen trer i kraft straks. 11. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om næringsmidler beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 11. desember 2007 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9 første ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg kap. X nr. 54p (direktiv 2007/29/EF). Kunngjort 14. desember 2007 kl forskrift 1. oktober 1998 nr. 949 om næringsmidler beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon gjøres følgende endring: 5 annet ledd skal lyde: Det er ikke tillatt i merking eller markedsføring av produktene å gi opplysninger om hvor rask eller hvor stor vektreduksjon som kan forventes. Endringen trer i kraft straks. 12. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om anvendelse av det kvantum av torsk som er satt av til distriktskvote i 2007 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 12. desember 2007 med hjemmel i forskrift 20. juni 2007 nr. 685 om anvendelse av det kvantum av torsk som er satt av til distriktskvote i Kunngjort 14. desember 2007 kl forskrift 20. juni 2007 nr. 685 om anvendelse av det kvantum av torsk som er satt av til distriktskvote i 2007 gjøres følgende endring: 4 første ledd skal lyde: Hver torsketråler som tildeles distriktskvote, kan fiske og levere inntil 80 tonn. Fra og med 3. desember 2007 kan fartøy som er tildelt kvote for levering i Finnmark fiske et maksimalkvotetillegg på 80 tonn. Fra og med 12. desember 2007 økes maksimalkvotetillegget med 40 tonn for fartøy som er tildelt kvote for levering i Finnmark. Endringen trer i kraft straks. 12. des. Nr Forskrift om regulering av fisket etter uer og forbud mot fiske med torsketrål og fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i nærmere bestemte områder i Norges økonomiske sone i 2008 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 12. desember 2007 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 4. Kunngjort 14. desember 2007 kl Forbud Det er forbudt å fiske uer med trål i Norges økonomiske sone nord for 62 N. Det er forbudt å fiske uer for alle redskapsgrupper i Norges økonomiske sone nord og vest for rette linjer mellom følgende posisjoner: ' N 05 21' Ø (ved NØS ytre grense) ' N 17 30' Ø ' N 18 00' Ø ' N 35 56' Ø (ved NØS ytre grense). 2. Fredningstid Det er forbudt å drive fiske med konvensjonelle redskaper etter uer nord for 62 N i tidsrommet 1. mars til og med 30. juni og 1. september til og med 30. september. Forbudet gjelder ikke for fartøy under 11 meter som fisker med juksa.

139 12. des. Nr Forbud mot fiske med torsketrål og fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål Det er forbudt å fiske med torsketrål (135 mm) og å fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: ' N 06 59' Ø ' N 06 44' Ø ' N 06 00' Ø ' N 06 00' Ø ' N 05 30' Ø ' N 05 30' Ø ' N 06 34,27' Ø ' N 08 00' Ø ' N 08 35' Ø ' N 08 18' Ø ' N 08 09' herifra i rett linje til pkt. 1. Det er forbudt å fiske med torsketrål (120 mm) og å fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: ' N 03 00' Ø ' N 01 15' Ø (ved NØS ytre grense) ' N 00 52' Ø (ved NØS ytre grense) ' N 03 00' Ø herifra i rett linje til pkt Vassild Uten hinder av forbudet i 3 kan fartøy med vassildtråltillatelse fiske etter vassild med flytetrål i perioden 1. mars til og med 31. mai. 5. Bifangst Ved fiske etter andre fiskeslag med stormasket trål i området angitt i 1 er det tillatt å ha inntil 15 % uer i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Ved fiske etter vassild utenfor de stengte områdene angitt i 3 er det tillatt å ha inntil 5 % innblanding av uer i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Ved fiske etter vassild innenfor de stengte områdene angitt i 3 er det ikke tillatt å ha uer eller blåkveite som bifangst. Ved fiske etter vassild innenfor de stengte områdene angitt i 3 er det tillatt å ha kolmule som bifangst. Ved fiske med konvensjonelle redskap er det uten hinder av forbudene i 1 annet ledd og 2 tillatt å ha inntil 15 % bifangst av uer. Bifangsten av uer regnes i rund vekt pr. uke basert på summen av alle sluttsedler/landingssedler undertegnet i tidsrommet fra mandag kl til søndag kl Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. 7. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, straffes i henhold til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 53. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 8. krafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om endring i forskrift om varers opprinnelse mv ved bruk av tollpreferansesystemet for utviklingsland (Generalized System of Preferences GSP) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 12. desember 2007 med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser 2 nr. 3 fjerde ledd, jf. stortingsvedtak 15. juni 1971 og forskrift 3. september 1971 nr. 3 vedrørende systemet med generelle tollpreferanser for import av varer til utviklingsland. Kunngjort 14. desember 2007 kl forskrift 20. februar 1998 nr. 158 om varers opprinnelse mv ved bruk av tollpreferansesystemet for utviklingsland (Generalized System of Preferences GSP) gjøres følgende endringer: 1 nr. 5 skal lyde: 5. tollverdi: verdien av varer fastsatt på grunnlag av de forskrifter som Finansdepartementet har gitt i samsvar med bestemmelsene i Avtalen om gjennomføring av artikkel V i Generalavtalen om tolltariffer og handel (WTO-avtalen om tollverdi),

140 13. des. Nr tredje ledd første punktum skal lyde: Finansdepartementet kan iverksette en ordning der produkter som har opprinnelse i Det Europeiske Fellesskap eller Sveits og som eksporteres til et GSP-land, skal anses å ha opprinnelse i GSP-landet, såfremt produktene blir bearbeidet eller foredlet der ut over de bearbeidingsprosesser som fremgår av 5. 6 første ledd skal lyde: Finansdepartementet kan samtykke i at land tilhørende samme regionale sammenslutning innrømmes unntak fra reglene i 2 etter bestemmelsene nedenfor. 11 første ledd første punktum skal lyde: Finansdepartementet kan gjøre unntak fra opprinnelsesreglene i denne forskrift til fordel for de minst utviklede GSP-land når utviklingen av eksisterende industri eller etableringen av ny industri i vedkommende land tilsier dette. 16 første ledd nr. 2 skal lyde: 2. en fakturaerklæring utferdiget av eksportøren i et GSP-land i samsvar med bestemmelsene i 22, forutsatt at verdien av opprinnelsesproduktene i sendingen ikke overstiger NOK første ledd nr. 2 skal lyde: 2. enhver eksportør i et GSP-land eller Norge for sendinger bestående av en eller flere kolli inneholdende opprinnelsesprodukter hvis verdi ikke overstiger NOK annet punktum skal lyde: Den samlede verdi av varene må ikke overstige NOK for småsendinger eller NOK for varer som utgjør del av den reisendes personlige bagasje. Endringene trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 13. desember 2007 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 5 6 tredje ledd. Kunngjort 14. desember 2007 kl Kapittel. Generelle bestemmelser 1. Stønadsberettiget undersøkelse og behandling Etter folketrygdloven 5 6 ytes det stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege ved følgende tilstander/tilfeller: 1. Sjelden medisinsk tilstand 2. Leppe-kjeve-ganespalte 3. Kreft i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen forøvrig 4. nfeksjonsforebyggende behandling ved særlige medisinske tilstander 5. Sykdommer og anomalier i munn og kjeve 6. Periodontitt 7. Tannutviklingsforstyrrelser 8. Bittanomalier 9. Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon 10. Hyposalivasjon 11. Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer 12. Tannskade ved godkjent yrkesskade 13. Tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade 14. Manglende evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne. Den enkelte tannlege er ansvarlig for å vurdere hvorvidt en bruker har krav på stønad i medhold av folketrygdloven 5 6. Videre er tannlegen ansvarlig for at behandlingen er innenfor rammene av nødvendig og forsvarlig tannbehandling. Tannlegen må kunne dokumentere sine vurderinger, og pasientjournalen skal inneholde alle de opplysninger som er relevante og nødvendige, jf. helsepersonellovgivningen med tilhørende forskrifter. Arbeids- og velferdsdirektoratet gir utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer om hvilke behandlinger og tilstander som omfattes av ordningen under Særlige bestemmelser om takster, stønad og egenandel Stønad til utgifter til undersøkelse og behandling som nevnt i 1 dekkes etter takster fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Stønad til utgifter til behandling etter 1 nr. 1 4, 8, 12 og deler av nr. 13 dekkes etter honorartakstene. Øvrige utgifter til behandling i henhold til 1 dekkes etter refusjonstakstene.

141 13. des. Nr Godkjente egenandeler for behandling/undersøkelse under 1 nr. 5 og 6 inngår i egenandelstak 2-ordningen, jf. folketrygdloven 5 3. Tilsvarende gjelder for egenandeler betalt ved undersøkelse før oppstart av kjeveortopedisk behandling, jf. 1 nr. 8. Utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege i helseforetak dekkes etter forskrift 1. desember 2000 nr Dersom behandlingen/undersøkelsen ikke dekkes etter forskrift 1. desember 2000 nr. 1389, kan det ytes stønad etter bestemmelsene i denne forskriften. Utgifter til tannbehandling ut over honorartakster fastsatt av departementet dekkes ikke. 3. Tannlegens kompetanse Det ytes bare stønad hvis undersøkelsen eller behandlingen er utført av tannlege som har rett til å utøve tannbehandling i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Ved kjeveortopedi må det foreligge henvisning fra annen tannlege eller tannpleier før behandling hos kjeveortoped kan starte. Behandlingen må utføres av kjeveortoped eller av tannlege under spesialistutdanning i kjeveortopedi. Dersom behandlingen utføres av tannlege under spesialistutdanning i kjeveortopedi må behandlingen utføres som en del av opplæringen. Dersom oppgaver delegeres annet personell, jf. helsepersonelloven 4 og 5, forutsettes det at delegerte oppgaver utføres under kjeveortopedens ansvar, tilstedeværelse og fulle oppmerksomhet. Utgifter til implantatforankret tannprotetisk behandling dekkes bare hvis den kirurgiske innsettingen av odontologiske implantater er utført av spesialist i oral kirurgi og oral medisin, spesialist i kjevekirurgi og munnhulesykdommer eller spesialist i periodonti. tillegg må den protetiske delen av behandlingen være utført av spesialist i oral protetikk og bittfysiologi eller av annen tannlege med tilsvarende kompetanse godkjent av Sosial- og helsedirektoratet. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan i særskilte tilfeller gjøre unntak for kravet om spesialkompetanse. Behandlingsoppgaver som krever spesialist- eller tilsvarende kompetanse kan ikke delegeres til annet helsepersonell når behandlingen kreves refundert i medhold av denne bestemmelsen. Utgifter til kjeve- og ansiktsradiologiske undersøkelser ved bruk av CT/MR dekkes bare hvis undersøkelsene er utført av spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi. 4. Stønad ved mislykket behandling Tannlegen er ansvarlig både for tannbehandlingen og for det tanntekniske arbeidet som det kreves stønad for. Dersom behandlingen mislykkes, og dette kan føres tilbake til tannlegen, er ikke ny behandling stønadsberettiget. 5. Stønadskravet Ved krav om stønad til tannbehandling må bruker dokumentere utgifter til behandling med original og kvittert regning fra tannlegen. Regningen må foruten diagnose, takstnummer og dato for de utførte behandlingene, inneholde alle opplysninger som er nødvendige for å avgjøre stønadskravet. Har tannlegen inngått avtale om direkte oppgjør, jf. folketrygdloven 22 2, skal stønaden utbetales direkte til tannlegen. Den delen av honoraret som dekkes gjennom direkte oppgjør kan ikke belastes bruker. Rutiner og retningslinjer for fremsetting av stønadskravet fremgår av oppgjørsavtalen. Arbeids- og velferdsdirektoratet fastsetter nærmere regler og rutiner for elektronisk innsending av stønadskrav. Kapittel. Tilskudd til fellesformål for tannleger 6. Tilskudd til fellesformål for tannleger Til Sykehjelpsordningen for tannleger og til Den norske tannlegeforenings fond til videre- og etterutdanning av tannleger yter folketrygden tilskudd svarende til henholdsvis 1,36 prosent og 0,14 prosent av de utgifter folketrygden har til tannbehandling etter denne forskriften. Tilskuddene innbetales av Arbeids- og velferdsdirektoratet til Den norske tannlegeforening med et passende beløp hver måned og med endelig avregning ved årets utgang. Kapittel. krafttredelse og overgangsbestemmelser 7. krafttredelse og overgangsbestemmelser Forskriften trer i kraft 1. januar Samtidig oppheves forskrift 19. desember 2006 nr om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom. Tannbehandling som er forhåndsgodkjent eller påbegynt før 1. januar 2008 utføres i henhold til regelverket på det tidspunktet behandlingen ble startet opp eller forhåndsgodkjenning gitt. Stønadskravene må likevel fremsettes i henhold til de takster og frister som gjelder på det tidspunktet behandlingen utføres. 13. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet 13. desember 2007 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg kap. XV nr. 12u (forordning (EF) nr. 907/2006). Kunngjort 14. desember 2007 kl

142 14. des. Nr forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) gjøres følgende endringer: 3 10 skal lyde: Vaskemidler gjennomføring av Vaskemiddelforordningen EØS-avtalen vedlegg kapittel XV nr. 12u (forordning (EF) nr. 648/2004 med senere endringer, sist ved forordning (EF) nr. 907/2006) om vaske- og rengjøringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av EØS-avtalens vedlegg kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. All merking i henhold til 3 9 og 3 10 skal være på norsk. vedlegg V A til kapittel 3 i denne forskrift gjengis EØS-avtalen vedlegg kapittel XV nr. 12u (forordning (EF) nr. 648/2004 om vaske- og rengjøringsmidler med senere endringer, sist ved forordning (EF) nr. 907/2006) slik Miljøverndepartementet tolker denne delen av EØS-avtalen med de tilpasninger som følger av vedlegg kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. vedlegg V B til kapittel 3 i denne forskrift gjengis EØS-avtalen vedlegg kapittel XV nr. 12u (forordning (EF) nr. 907/2006 om endring av vedlegg og V til forordning (EF) nr. 648/2004) slik Miljøverndepartementet tolker denne delen av EØS-avtalen med de endringer som følger av vedlegg kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Vedlegg V oppheves. Nye vedlegg V A og vedlegg V B skal lyde: Vedlegg V A. Vaskemiddelforordningen Se her for å lese forordning (EF) nr. 648/2004 med endringer. 0 Oversettelsen i pdf er uoffisiell. Vedlegg V B. Endringer til Vaskemiddelforordningen Vedlegget inneholder endringer i vedlegg og V til forordning (EF) nr. 648/2004. Se her for å lese forordning (EF) nr. 907/ Oversettelsen i pdf er uoffisiell. Endringene trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om opphevelse av forskrift om sommertid Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i log 29. juni 1894 nr. 1 um sams normaltid fyr kongeriket Norig 1 annet ledd, lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard 4 første ledd og lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen 2 første og annet ledd. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg X kap. V nr. 68c (direktiv 2000/84/EF). Kunngjort 14. desember 2007 kl Forskrift 26. oktober 2001 nr oppheves med virkning fra 1. januar des. Nr kraftsetjing av lov 29. juni 2007 nr. 80 om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter m.m. (gjennomføring av Den europeiske patentkonvensjonen) Hjemmel: Fastsett ved kgl.res. 14. desember 2007 med heimel i lov 29. juni 2007 nr. 80 om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter m.m. (gjennomføring av Den europeiske patentkonvensjonen) del. Fremja av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl Lov 29. juni 2007 nr. 80 om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter m.m. (gjennomføring av Den europeiske patentkonvensjonen) trer i kraft 1. januar 2008.

143 14. des. Nr des. Nr Overgangsregler til lov 29. juni 2007 nr. 80 om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter m.m. (gjennomføring av Den europeiske patentkonvensjonen) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 80 om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter m.m. (gjennomføring av Den europeiske patentkonvensjonen) del. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl Endringen i patentloven 39b annet ledd ved lov 29. juni 2007 nr. 80 om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter m.m. (gjennomføring av Den europeiske patentkonvensjonen) gjelder bare der administrativ patentbegrensning begjæres etter 1. januar Endringene i patentloven 52 første ledd annet punktum og 52a ved lov 29. juni 2007 nr. 80 om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter m.m. (gjennomføring av Den europeiske patentkonvensjonen) gjelder bare der stevning inngis etter 1. januar des. Nr Forskrift til patentloven (patentforskriften) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter 1, 3, 3b, 5, 6, 8a, 9, 11, 15a, 28, 31, 34, 38, 49, 52b, 62a, 62b, 66c, 66m, 68 og 69. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl Kapittel 1. Nasjonale patentsøknader 1. Formkrav Søknad om patent leveres på særskilt søknadsskjema. Skjemaet med vedlegg skal utfylles med trykt skrift. Søknaden kan leveres elektronisk i samsvar med forskrift om avgifter til Patentstyret mv Søknadens innhold Søknaden skal inneholde: 1. oppfinnerens navn og adresse, søkerens navn eller foretaksnavn og adresse, og eventuelt også fullmektigens navn eller foretaksnavn og adresse 2. opplysning om hvem som er bemyndiget til å motta meldinger mv. fra Patentstyret på vegne av søkerne hvis patent søkes av flere i fellesskap 3. en kort og saklig tittel på oppfinnelsen 4. en beskrivelse av oppfinnelsen, med tegninger dersom det er nødvendig for å forstå oppfinnelsen 5. en bestemt angivelse av hva som søkes beskyttet ved patentet (patentkrav) 6. et sammendrag som nevnt i opplysning om søknaden omfatter deponert biologisk materiale som nevnt i patentloven 8a 8. opplysning om leverandørland og opprinnelsesland for biologisk materiale som nevnt i patentloven 8b 9. opplysning om innhentet samtykke for bruk av humant biologisk materiale som nevnt i patentloven 8c 10. opplysning om det internasjonale søknadsnummeret og leveringsdag, og eventuell påberopt prioritetsdato ved videreføring av internasjonal søknad etter patentloven en fortegnelse over medfølgende dokumenter. Søknaden skal være signert av søkeren eller dennes fullmektig. Signaturen kan være håndskrevet, trykt, påstemplet eller elektronisk i samsvar med den standard Patentstyret til enhver tid har fastsatt. Dersom patent søkes av en annen enn oppfinneren, skal søknaden inneholde en erklæring fra søkeren om at vedkommende har rett til oppfinnelsen. Erklæringen skal angi grunnlaget for søkerens rett til oppfinnelsen. 3. Leveringsdag Søknaden får leveringsdag selv om vilkårene i 2 ikke er oppfylt dersom den inneholder en beskrivelse av oppfinnelsen og opplysninger som gjør det mulig å identifisere og kontakte søkeren eller dennes fullmektig. Dersom søknaden leveres elektronisk, må den være levert i et format som Patentstyret godtar. Dersom Patentstyret ved fastsettelsen av leveringsdagen finner at deler av beskrivelsen, tegningene eller patentkravene mangler, skal Patentstyret straks varsle søkeren om dette og be om at forholdet rettes innen to måneder fra varslet ble sendt. Søknaden beholder leveringsdagen dersom søkeren innen nevnte frist eller, dersom varsel ikke er sendt, innen to måneder fra en søknad som oppfyller vilkårene i første ledd ble levert: a) leverer det som mangler, b) viser til at delene er inkludert i søknaden ved henvisning til en tidligere søknad, eller c) erklærer at ikke noen del mangler og Patentstyret finner å kunne legge dette til grunn. 4. Basisdokumenter Søknadens basisdokumenter er beskrivelsen av oppfinnelsen med tilhørende tegninger og patentkrav som leveres på norsk senest den dagen søknaden ble eller skal anses levert. Leveres ikke beskrivelsen med tilhørende tegninger

144 14. des. Nr og patentkrav på norsk senest denne dagen, skal den første beskrivelsen med tilhørende patentkrav som deretter leveres på norsk, anses som basisdokumenter i den utstrekning innholdet tydelig fremgår av de dokumentene som forelå ved leveringen av søknaden. 5. Språkkrav Beskrivelse, patentkrav og sammendrag skal være på norsk. Andre dokumenter skal være på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Er søknaden eller andre dokumenter på annet språk, kan Patentstyret be om at søkeren leverer en oversettelse innen en frist som Patentstyret fastsetter. Patentstyret kan kreve at oversettelsen bekreftes av en statsautorisert oversetter. Dersom søkeren leverer en søknad uten prioritet på dansk, svensk eller engelsk, må oversettelse til norsk inngis innen 16 måneder fra søknaden ble levert. Patentstyret kan i det enkelte tilfellet godta annet språk enn de som er nevnt i første ledd. 6. Patentkrav Et patentkrav skal inneholde: 1. en benevnelse på oppfinnelsen 2. en angivelse av den teknikken som oppfinnelsen utgjør noe nytt i forhold til (teknikkens stilling), dersom dette er nødvendig 3. en angivelse av det nye og særegne ved oppfinnelsen. Oppfinnelsen skal så vidt mulig plasseres i en av kategoriene produkter, anordninger, fremgangsmåter og anvendelser. Et patentkrav må ikke inneholde noe som ikke gjelder den oppfinnelsen som er angitt i kravet, eller som er uvesentlig for den eneretten som kreves. 7. Flere patentkrav En søknad kan inneholde flere patentkrav. Patentkravene skal i så fall nummereres. Til et patentkrav kan det knyttes ett eller flere andre krav. Et patentkrav kan være selvstendig eller uselvstendig. Uselvstendige krav er krav som gjelder utføringsformer av en oppfinnelse angitt i et annet patentkrav i søknaden, og som derfor omfatter samtlige kjennetegn i dette kravet. Uselvstendige krav skal innledes med en henvisning til det eller de foregående kravene som det knytter seg til. Antallet selvstendige krav er begrenset til ett selvstendig krav i hver kategori. Flere selvstendige krav innenfor samme kategori kan bare tas med dersom det dreier seg om produkter eller fremgangsmåter med gjensidig avhengighet, forskjellige oppfinneriske anvendelser av et produkt eller alternative løsninger av et spesielt problem. Patentstyret avgjør om oppfinnelser kan tas med i atskilte selvstendige krav innenfor samme kategori. 8. Enhetlighet Ved anvendelsen av patentloven 10 kan en søknad bare omfatte flere oppfinnelser dersom det er en teknisk sammenheng mellom oppfinnelsene. Teknisk sammenheng mellom oppfinnelsene foreligger når ett eller flere like eller tilsvarende tekniske særtrekk er felles for dem. Tekniske særtrekk er de trekk ved hver oppfinnelse som utgjør et bidrag ut over teknikkens stilling. Spørsmålet om det er teknisk sammenheng mellom flere oppfinnelser avgjøres uten hensyn til om de er angitt i særskilte krav eller som alternativer i ett patentkrav. 9. Beskrivelsen Beskrivelsen skal bare inneholde slikt som bidrar til å forstå oppfinnelsen. Biologisk materiale skal beskrives på den måten som Patentstyret fastsetter. For allment tilgjengelig biologisk materiale skal det opplyses hvordan det kan fremskaffes. Beskrivelsen av biologisk materiale som nevnt i patentloven 8a, skal inneholde alle opplysninger av betydning om det biologiske materialets karakteristiske trekk som søkeren har tilgang til. 10. Tegninger Tegninger skal vise de enkeltheter som er nødvendige for å forstå beskrivelsen. 11. Sammendrag Sammendraget skal inneholde en kort sammenfatning av det som fremgår av patentkrav, beskrivelse og tegninger i basisdokumentene. nneholder søknaden tegninger, skal søkeren angi hvilken figur som ønskes publisert sammen med sammendraget. Har ikke søkeren angitt noe om dette velger Patentstyret hvilken figur som skal publiseres. 12. Deponering av biologisk materiale m.m. Deponeringen som nevnt i patentloven 8a første ledd skal skje i samsvar med Budapestkonvensjonen 28. april 1977 nr. 1 om internasjonal anerkjennelse av deponering av mikroorganismer i forbindelse med behandling av patentsaker. Deponeringen skal skje ved en institusjon som er internasjonal deponeringsmyndighet etter konvensjonen, eller hos en institusjon som er godkjent av Det europeiske patentverket. Når en prøve av biologisk materiale er deponert, skal søkeren gi Patentstyret skriftlig opplysning om hvor deponeringen har skjedd og det saksnummeret som denne institusjonen har gitt det deponerte materialet. Opplysningene skal gis senest 16 måneder etter leveringsdagen eller, dersom det er krevd prioritet, den dagen prioritet er krevd fra. Dersom deponert biologisk materiale overføres til en annen internasjonal

145 14. des. Nr deponeringsmyndighet etter regel 5 nr. 1 i gjennomføringsreglene til Budapestkonvensjonen, skal søkeren eller patenthaveren underrette Patentstyret om dette og om det saksnummeret som institusjonen har gitt det deponerte materialet. Ny deponering etter patentloven 8a annet ledd skal skje i samsvar med Budapestkonvensjonen. Søkeren eller patenthaveren skal underrette Patentstyret om den nye deponeringen og om det saksnummeret som denne institusjonen har gitt det deponerte materialet innen fire måneder etter at deponeringen skjedde, eller innen fristen som fremgår av annet ledd. Patentstyret kan kreve kopi av den kvittering deponeringsinstitusjonen har utstedt som bevis for riktigheten av opplysninger som gis etter annet og tredje ledd. Krav etter patentloven 22 åttende ledd om at prøver av biologisk materiale bare skal utleveres til en særlig sakkyndig, må fremsettes overfor Patentstyret senest dagen før søknaden blir tilgjengelig for enhver etter patentloven 22. Kapittel 2. Prioritet 13. Søknadsprioritet Søkeren kan kreve prioritet etter patentloven 6 på grunnlag av den første søknaden som beskriver oppfinnelsen, dersom denne ble levert i en stat som er tilsluttet Pariskonvensjonen 20. mars 1883 nr. 1 angående beskyttelse av den industrielle eiendomsrett eller avtale 15. april 1994 nr. 1 om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO). Det samme gjelder for søknad levert til en regional patentmyndighet dersom dette etter lovgivning i et land som er tilsluttet Pariskonvensjonen eller etter en bilateral eller multilateral avtale inngått mellom stater som er tilsluttet Pariskonvensjonen likestilles med levering av nasjonal søknad. En tidligere søknad som gir grunnlag for prioritet betegnes i forskriften her som prioritetsdokument. Krav om prioritet må tas med i søknaden ved leveringen eller ettersendes innen 16 måneder regnet fra prioritetsdagen. Kravet skal opplyse om hvilken patentmyndighet den påberopte søknaden ble levert til, hvilken dag den ble levert og søknadsnummeret. Dersom søknadsnummeret ikke er kjent, skal nummeret ettersendes så snart søkeren får kjennskap til det. Dersom den tidligere søknaden ikke er tilgjengelig for Patentstyret i et elektronisk register, kan Patentstyret kreve at søkeren innen tre måneder skal levere inn et prioritetsbevis. Prioritetsbeviset skal inneholde opplysninger som nevnt i annet punktum i leddet her, søkerens navn og kopi av søknaden. Prioritetsbeviset skal være bekreftet av myndigheten som den påberopte søknaden ble levert til. Søkeren kan rette eller tilføye et krav om prioritet ved skriftlig melding til Patentstyret innen en tidsfrist på 16 måneder regnet fra prioritetsdagen. Dersom en rettelse eller tilføyelse vil medføre en endring av prioritetsdagen, beregnes fristen på 16 måneder fra den prioritetsdag som vil utløpe først. Ved slikt krav om rettelse eller tilføyelse, må den skriftlige meldingen leveres innen fire måneder regnet fra leveringsdagen her i riket. Det er ikke adgang til rettelser eller tilføyelser når søknaden er blitt tilgjengelig for enhver ved at søkeren har bedt om tidlig kunngjøring. Krav om prioritet kan trekkes tilbake ved skriftlig melding til Patentstyret inntil søknaden er endelig avgjort. 14. Vilkår for søknadsprioritet For at en søknad skal kunne gi grunnlag for prioritet etter patentloven 6, må den være den første som beskriver oppfinnelsen. En senere søknad som beskriver oppfinnelsen gir grunnlag for prioritet dersom følgende vilkår er oppfylt: 1. den er levert til samme patentmyndighet som den første søknaden og av den samme søkeren eller dennes rettsetterfølger 2. den første søknaden er trukket tilbake, henlagt eller avslått uten at den var tilgjengelig for enhver da den senere søknaden ble levert 3. den første søknaden ikke har tjent som grunnlag for noe krav om prioritet 4. den første søknaden ikke danner grunnlag for noen bestående rettighet. 15. Prioritet ved søknad som omfatter flere oppfinnelser Omfatter en søknad flere oppfinnelser, kan søkeren kreve prioritet for én eller flere av oppfinnelsene. Prioritet kan i slike tilfeller påberopes på grunnlag av forskjellige søknader. Dette gjelder selv om de påberopte søknadene er levert i forskjellige stater. Den enkelte søknad må oppfylle vilkårene i Forholdet mellom prioritetsdokumentet og basisdokumentene Prioriteten gjelder bare det som fremgår av prioritetsdokumentet. Prioritetsdokumentet kan ikke påberopes for innføring av nytt innhold som går utover søknadens basisdokumenter. Åpenbare feil eller skrivefeil kan imidlertid rettes med støtte i prioritetsdokumentet. 17. Søknad levert i stat som ikke er tilsluttet Pariskonvensjonen eller WTO Det gis prioritet etter patentloven 6 på grunnlag av en søknad som er levert i en stat som ikke er tilsluttet Pariskonvensjonen eller WTO-avtalen, dersom denne staten gir slik prioritet på grunnlag av patentsøknader som er levert i Norge. Bestemmelsene i kapittelet her gjelder tilsvarende.

146 14. des. Nr Kapittel 3. Bestemmelser om fullmakt 18. Dokumentasjon av fullmakt Dersom søkeren er representert ved fullmektig, skal fullmaktsforholdet enten bekreftes i søknadsskjemaet, som i tilfelle må være underskrevet av søkeren, der søkeren angir fullmektigens navn og postadresse, eller i særskilt dokument, som i tillegg til de nevnte opplysninger skal inneholde oppfinnelsens tittel eller søknadens nummer. Baseres fullmaktsforholdet på en generalfullmakt, skal hver søknad der generalfullmakten påberopes, inneholde en henvisning til denne. Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende når en innsiger, en som krever administrativ overprøving eller en patenthaver som krever administrativ patentbegrensning er representert ved fullmektig, men det skal da vises til patentets nummer i stedet for søknadens nummer. 19. Fullmakt etter patentloven 67 Skal patenthaverens fullmektig ha fullmakt som nevnt i patentloven 67, skal dette fremgå av fullmakten. Kapittel 4. Endring av søknaden 20. Endring av patentkrav Endringer i patentkrav kan skje ved at søkeren leverer nytt eksemplar av samtlige fastholdte krav oppstilt i sammenheng. Patentstyret kan i det enkelte tilfellet unnlate å kreve nye eksemplarer, eller godta at det bare leveres nye eksemplarer av patentkrav som er endret. Endres et patentkrav, skal søkeren angi hvor i basisdokumentene grunnlaget for endringen finnes. Et patentkrav kan ikke endres slik at det omfatter noe som ikke fremgår av basisdokumentene. Etter at Patentstyret har informert søkeren om resultatet av nyhetsgranskingen, kan det ikke i samme søknad tas med krav som angir en oppfinnelse som er uavhengig av oppfinnelser angitt i tidligere leverte krav. Er patentkravene begrenset etter at Patentstyret har gitt søkeren melding om manglende enhetlighet, kan ikke søknaden lenger anses å omfatte den eller de oppfinnelser som ved begrensningen er strøket fra kravene. Endring av kravkategori godtas når teknisk avhengighet er til stede og fremgår av basisdokumentene. 21. Endringer av beskrivelsen og tegninger beskrivelsen med tilhørende tegninger kan søkeren kun foreta endringer eller tillegg som er nødvendige for å oppfylle kravene i patentloven 8. Slike endringer eller tillegg må ikke medføre at patentkravene omfatter noe som ikke fremgår av basisdokumentene. Ved levering av ny beskrivelse skal søkeren avgi en erklæring om hvilke deler av beskrivelsen som ikke stemmer med tidligere levert beskrivelse, samt på hvilken måte endringene som er gjort innebærer noe nytt med hensyn til realiteten. Med mindre særlige grunner tilsier noe annet, skal Patentstyret uten særskilt kontroll godta en slik erklæring. Kapittel 5. Deling og utskilling av søknader 22. Deling av søknaden Søkeren kan kreve en tidligere levert søknad delt i flere selvstendige søknader dersom det i basisdokumentene er beskrevet flere oppfinnelser. Søkeren skal sammen med krav om deling levere nytt søknadsskjema, ny beskrivelse med eventuelle tegninger og nye patentkrav for hver søknad som ikke er en videreføring av den opprinnelige søknaden. Kravet om deling skal angi den opprinnelige søknadens nummer og skal inneholde opplysninger om hvilke oppfinnelser som hver av de nye søknadene skal omfatte. Det skal betales fastsatt avgift for hver ny søknad. Søknaden som regnes som en videreføring av den opprinnelige søknaden beholder sitt opprinnelige søknadsnummer. Hver ny søknad tildeles nytt søknadsnummer og betegnes som avdelt søknad. Avdelt søknad må leveres før den opprinnelige søknaden er endelig avgjort. Den avdelte søknaden kan ikke være identisk med den opprinnelige søknaden. Kravet om deling avslås dersom vilkårene i første og tredje ledd ikke er oppfylt. Gjennomføres deling, gis søkeren melding om dette med opplysning om nummeret på den avdelte søknaden. 23. Avdelt søknad en avdelt søknad skal beskrivelsen med tilhørende tegninger og patentkrav som leveres samtidig med søknaden regnes som basisdokumenter. Etter at basisdokumentene er levert, kan det ikke føyes til elementer fra den opprinnelige søknaden. Andre dokumenter i den opprinnelige søknaden enn basisdokumentene er også dokumenter i den avdelte søknaden dersom de ble levert før delingen fant sted. Avdelt søknad beholder prioriteten fra den opprinnelige søknaden. 24. Utskilling av søknad Er en søknad blitt endret slik at den omfatter en oppfinnelse som ikke fremgår av basisdokumentene, kan søkeren kreve at denne oppfinnelsen skilles ut i en ny søknad. Søkeren skal sammen med kravet om utskilling levere nytt søknadsskjema, ny beskrivelse med eventuelle tegninger og nye patentkrav for hver ny søknad. Søknaden regnes som levert samme dag som det første dokumentet som omfatter oppfinnelsen som ikke fremgikk av den opprinnelige

147 14. des. Nr søknadens basisdokumenter kom inn til Patentstyret. Søknaden tildeles et nytt søknadsnummer. Det skal betales fastsatt avgift for hver utskilt søknad. Ny søknad må leveres før den opprinnelige søknaden er endelig avgjort. Den utskilte søknaden kan ikke være identisk med den opprinnelige søknaden Kravet om utskilling avslås dersom vilkårene i første og annet ledd ikke er oppfylt. 22 femte ledd og 23 første ledd gjelder tilsvarende. Kapittel 6. Rett til innsyn i sakens dokumenter. Utlevering av prøver av biologisk materiale 25. nnsynsrett Ved anvendelsen av patentloven 22 annet ledd første punktum, skal dokumentene gjøres tilgjengelig for enhver dagen etter den dag som har samme tall i måneden som den dag som danner utgangspunktet for beregningen. Har Patentstyret ikke åpent for ekspedisjon denne dagen gjøres søknaden tilgjengelig fra og med første påfølgende åpningsdag. Skal beregningen etter patentloven 22 annet ledd første punktum skje ut fra prioritetsdagen og det er krevd prioritet fra forskjellige dager, skjer beregningen ut fra den tidligste prioritetsdagen. Når søkeren krever at søknaden skal gjøres tilgjengelig for enhver tidligere enn fastsatt i patentloven 22 første eller annet ledd, gjøres søknaden tilgjengelig straks kravet er mottatt, med mindre søkeren angir en senere dato. Eventuelle opplysninger om deponert biologisk materiale etter 12 annet og tredje ledd må gis senest samtidig med at slikt krav fremsettes. Gjøres søknaden tilgjengelig for enhver før patent meddeles, skal sammendraget kunngjøres så snart dets endelige ordlyd er fastlagt. Patentstyret kan kunngjøre også andre deler av søknaden sammen med sammendraget. 26. Utlevering av prøve av biologisk materiale Krav etter patentloven 22 niende ledd om utlevering av prøve av biologisk materiale skal utformes som fastsatt i regel 11 i gjennomføringsreglene til Budapestkonvensjonen. Gjelder kravet prøve av deponert biologisk materiale knyttet til en søknad som ikke er endelig avgjort, må den som krever utlevering, avgi en erklæring hvor vedkommende forplikter seg overfor søkeren til ikke å bruke prøven til annet enn eksperimenter som angår selve oppfinnelsen, og til ikke å la andre få tilgang til prøven før søknaden er endelig avgjort, eller, dersom patent meddeles, før patentet har opphørt. Gjelder kravet prøve av deponert biologisk materiale knyttet til et patent, må den som krever utlevering, avgi en erklæring hvor vedkommende forplikter seg overfor patenthaveren til ikke å anvende prøven til annet enn eksperimenter som angår selve oppfinnelsen og til ikke å la andre få tilgang til prøven før patentet har opphørt. Første og annet punktum i leddet her gjelder tilsvarende for biologisk materiale som er avledet fra prøven, og som har beholdt de karakteristiske trekkene ved materialet som er vesentlige for utøvelsen av oppfinnelsen. Kravet om utlevering skal inneholde en erklæring om at den som krever utlevering påtar seg slike forpliktelser. Kan prøve bare utleveres til en særlig sakkyndig, skal det i kravet om utlevering oppgis hvem som skal brukes som sakkyndig. Patentstyret oppretter en fortegnelse over personer som kan brukes som sakkyndige. Bare personer som er oppført i fortegnelsen, eller som søkeren i det enkelte tilfellet godtar, kan brukes som sakkyndige. Brukes det sakkyndig, skal kravet om utlevering inneholde slik erklæring fra den sakkyndige som nevnt i annet ledd. Annet og tredje ledd får ikke anvendelse når det er nødvendig å deponere avledet biologisk materiale i forbindelse med en senere søknad. Når et krav om utlevering av prøve av biologisk materiale er fremsatt og vilkårene for utlevering er oppfylt, skal Patentstyret avgi en erklæring om det. Patentstyret sender kravet om utlevering og erklæringen til institusjonen der materialet er deponert. Kopi av kravet om utlevering og erklæringen sendes samtidig til patentsøkeren eller patenthaveren. Kan Patentstyret ikke avgi slik erklæring, underrettes den som har krevd utlevering om dette. Kapittel 7. Søknadsbehandlingen 27. Klassifikasjon Søknaden skal klassifiseres i samsvar med det internasjonale patentklassifikasjonssystem. Søknaden kan i tillegg klassifiseres etter et annet klassifiseringssystem. 28. Nyhetsgransking Nyhetsgranskingen skal strekke seg frem til leveringsdagen for søknaden. Dette gjelder også når det er krevd prioritet. Basisdokumentene i en annen søknad er nyhetshindrende etter patentloven 2 annet ledd annet punktum fra leveringsdagen eller fra prioritetsdagen i den utstrekning det er sammenfall mellom basisdokumentene og prioritetsdokumentet. Sammendraget og andre dokumenter i søknaden blir nyhetshindrende fra og med den dag dokumentene blir tilgjengelige for enhver etter patentloven Nyhetsgransking ved internasjonal granskingsmyndighet nnen tre måneder fra den dagen søknaden ble levert eller skal regnes som levert, kan søkeren kreve at Nordisk Patentinstitutt, Det svenske patentverket eller Det europeiske patentverket foretar slik nyhetsgransking som nevnt i patentloven 9 vedrørende søknader uten prioritet som er på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Søkeren skal utpeke den myndighet som skal utføre granskingen.

148 14. des. Nr Er søknaden ikke skrevet på et språk som granskingsmyndigheten godtar, skal en oversettelse av søknaden vedlegges kravet om nyhetsgransking. Kravet om nyhetsgransking regnes som trukket tilbake dersom søknaden og oversettelsen ved utløpet av fristen i første ledd ikke oppfyller de formkravene som gjelder for internasjonale søknader. 30. Uttalelse fra annen granskingsmyndighet Søkes patent på en oppfinnelse som den samme søkeren har søkt om patent på utenfor riket, skal søkeren etter anmodning fra Patentstyret opplyse om hva vedkommende patentmyndighet har uttalt vedrørende nyhetsgranskingen og patenterbarheten. nnen en frist som Patentstyret fastsetter, skal søkeren sende inn: a) kopi av det som vedkommende patentmyndighet har uttalt om nyhetsgranskingen og patenterbarheten for øvrig, eller b) erklæring om at søkeren ennå ikke har mottatt slik uttalelse. Oversitter søkeren den fristen som Patentstyret har fastsatt, henlegges søknaden etter patentloven 15. Dersom søkeren uttrykkelig nekter å sende inn kopi av uttalelse eller erklæring, avslås søknaden etter patentloven Angivelse av publikasjoner Angivelse av publikasjoner skal skje på den måte Patentstyret fastsetter. 32. Modell, prøve e.l. Dersom det er nødvendig for å bedømme en patentsøkt oppfinnelse, kan Patentstyret pålegge søkeren å sende inn modell, prøve e.l. eller å utføre undersøkelser eller forsøk. 33. Utsettelse av meddelelse av patent Skal en søknad imøtekommes før den er gjort tilgjengelig for enhver etter patentloven 22 annet eller tredje ledd, kan Patentstyret etter krav fra søkeren utsette meddelelsen av patent til søknaden er gjort tilgjengelig for enhver. Patentstyret kan ellers ikke utsette meddelelsen av patent etter at beslutning om å imøtekomme søknaden er truffet. Krav om utsatt meddelelse av patent skal leveres i eget skriv. Det kan bare tas hensyn til kravet dersom det er kommet inn til Patentstyret innen to måneder etter at søkeren er underrettet om at patent kan meddeles. Det som er fastsatt i patentloven 20 om betaling av meddelelsesavgift og søknad om fritak for slik avgift gjelder selv om det er krevd utsettelse med patentmeddelelsen. 34. Patentskrift Patentstyret skal utferdige et patentskrift, jf. patentloven 21 tredje ledd, etter at meddelelsesavgift er betalt eller fritak for slik avgift er gitt. Patentskriftet skal inneholde opplysninger om: 1. datoen for meddelelsen av patentet 2. søknads- og patentnummer 3. patentets klassifisering etter det internasjonale patentklassifikasjonssystem 4. navn eller foretaksnavn og adresse til patenthaveren, og eventuelt fullmektigens navn eller foretaksnavn og adresse 5. oppfinnerens navn og adresse 6. oppfinnelsens tittel 7. leveringsdagen for nasjonal søknad 8. søknaden er en internasjonal søknad, og i tilfelle det internasjonale søknadsnummer, den internasjonale leveringsdag og dagen for videreføring etter patentloven 31 eller den dag søknaden anses levert etter patentloven prioritet er krevd, og i tilfelle leveringssted og -dag samt nummer for den søknaden det kreves prioritet fra 10. søknaden er fremkommet ved deling eller utskilling, og i tilfelle den opprinnelige søknadens nummer 11. den institusjon der prøve av biologisk materiale er deponert, og det saksnummer institusjonen har gitt prøven 12. anførte publikasjoner. 35. Protest Dersom Patentstyret før patent er meddelt mottar en protest som er av betydning for vurderingen av søknaden, skal Patentstyret gi søkeren melding om dette. Er det i protesten påberopt annet nyhetshinder enn åpenlys utøvelse, skal Patentstyret umiddelbart undersøke om dette medfører at søkeren bør tilskrives om realiteten i saken. nneholder protesten påstand om åpenlys utøvelse av oppfinnelsen, opptas den som regel til vurdering først etter utløpet av fristen for å nedlegge innsigelse og bare hvis den samme påstand også fremsettes i en innsigelse. Protest mot meddelelse av patent gir ikke partsrettigheter. Kapittel 8. nnsigelse, administrativ patentbegrensning og administrativ overprøving 36. nnsigelsens form og innhold nnsigelse etter patentloven 24 leveres til Patentstyret og skal inneholde: 1. opplysning om innsigerens navn eller foretaksnavn og adresse, samt fullmektigens navn eller foretaksnavn og adresse dersom innsigeren er representert ved fullmektig 2. opplysning om nummeret på det patentet som det reises innsigelse mot

149 14. des. Nr en angivelse av omfanget av innsigelsen og de grunnene som den støttes på, med en angivelse av de kjensgjerningene og bevisene, eksempelvis publikasjoner, som anføres til støtte for innsigelsen. nnsigelsen skal være signert av innsigeren eller dennes fullmektig. 37. Melding om innsigelse Melding fra Patentstyret til patenthaveren om innsigelse skal inneholde opplysning om dato for innsigelsen, navn og adresse til innsigeren og til eventuell fullmektig for innsigeren. 38. Varsel ved fortsatt behandling av innsigelse Dersom innsigelsen trekkes tilbake kan behandlingen av innsigelsen bare fortsette, jf. patentloven 24 syvende ledd, dersom Patentstyret varsler patenthaveren om dette innen to måneder etter at Patentstyret fikk melding om at innsigelsen er trukket. 39. Melding om utfallet av innsigelsessak Patentstyret skal gi patenthaveren og innsigeren melding om utfallet av innsigelsessaken og om klageadgang og klagefrist. 40. Krav om administrativ patentbegrensning Krav om administrativ patentbegrensning etter patentloven 39a leveres til Patentstyret og skal inneholde: 1. opplysning om patenthaverens navn eller foretaksnavn og adresse, samt også fullmektigens navn eller foretaksnavn og adresse dersom patenthaveren er representert ved fullmektig 2. opplysning om nummeret på det patentet som søkes begrenset 3. angivelse av den begrensningen som kreves. Et krav om administrativ patentbegrensning skal være signert av patenthaveren eller dennes fullmektig. Dersom beskrivelsen kreves endret, skal kravet i tillegg inneholde en renskrevet versjon av den beskrivelsen som ønskes inntatt i det nye patentskriftet. Dersom patentkravene kreves endret, skal patenthaveren sammen med kravet levere nye eksemplarer av samtlige fastholdte krav oppstilt i sammenheng. Patentstyret skal avvise krav om administrativ patentbegrensning som er fremsatt av andre enn patenthaveren. 41. Administrativ overprøving Krav om administrativ overprøving etter patentloven 52b leveres til Patentstyret og skal inneholde: 1. opplysning om navn eller foretaksnavn og adresse til den som har levert kravet, samt fullmektigens navn eller foretaksnavn og adresse dersom vedkommende er representert ved fullmektig 2. opplysning om nummeret til patentet som angripes 3. en redegjørelse for grunnlaget for at patentet angripes 4. opplysning om hvilke patentkrav overprøvingen gjelder, alternativt hvilke patentkrav som er uberørt av kravet om overprøving 5. nødvendig dokumentasjon av forhold som påberopes til støtte for kravet. Et krav om administrativ overprøving skal være signert av den som krever overprøving eller dennes fullmektig. 37 og 39 gjelder tilsvarende. 42. Nytt patentskrift Ved endring av patentet etter innsigelse, administrativ patentbegrensning eller administrativ overprøving, skal Patentstyret utgi et nytt patentskrift. Det nye patentskriftet skal inneholde opplysninger som nevnt i 34 samt angi at patentet er endret og hvilken dag beslutningen om endringen ble kunngjort. Kapittel 9. Patentregistret mv. 43. Patentregisteret Patentstyret fører et register over innkomne nasjonale og videreførte internasjonale søknader og over meddelte patenter på grunnlag av slike søknader. For registrering av europeiske patenter som gjelder her i riket i patentregisteret gjelder 45. Opplysningene i registeret om den enkelte søknad er tilgjengelige for enhver når dokumentene i saken er tilgjengelige etter patentloven 22. Registret skal inneholde følgende opplysninger om søknaden og det meddelte patentet: 1. søknadens og patentets nummer 2. klassifisering etter det internasjonale patentklassifikasjonssystem 3. eventuell klassifisering etter andre patentklassifikasjonssystemer 4. ansvarlig saksbehandler i Patentstyret 5. søkerens navn eller foretaksnavn og adresse 6. eventuell fullmektigs navn eller foretaksnavn og adresse 7. oppfinnerens navn og adresse 8. oppfinnelsens tittel 9. om søknaden er en nasjonal eller internasjonal søknad 10. for nasjonal søknad; leveringsdag 11. for videreført internasjonal søknad; internasjonalt søknadsnummer, internasjonal leveringsdag og den dag søknaden ble videreført etter patentloven 31 eller anses levert etter patentloven 38

150 14. des. Nr for europeisk søknad som er omgjort til nasjonal søknad; søknadens nummer og leveringsdag etter den europeiske patentkonvensjonen, samt den dag søknaden er omgjort til nasjonal søknad 13. om prioritet er krevd, og i tilfelle hvor den påberopte tidligere søknad er levert, samt leveringsdag og søknadsnummer for denne søknad 14. om søknaden er en avdelt eller utskilt søknad, og i tilfelle den opprinnelige søknadens nummer 15. om det ved deling av eller utskilling fra en søknad er fremkommet nye søknader, med opplysning om de nye søknadsnumrene 16. den dag dokumentene i saken ble tilgjengelige for enhver etter patentloven mottatte og sendte dokumenter i saken 18. den dag meddelelsen av patentet ble kunngjort 19. andre beslutninger som er truffet i saken og sakens status 20. innbetalte, utestående og eventuelt tilbakebetalte avgifter 21. innbetalt årsavgift eller henstand med betaling av årsavgift 22. tidspunktet patentet er bortfalt fra etter patentloven om patenthaveren har gitt avkall på patentet etter patentloven om krav om at en fristoversittelse ikke skal få virkning og avgjørelse av slikt krav, jf. patentloven 72 annet ledd 25. at det er reist søksmål om ugyldigkjennelse, overføring av et patent eller om tvangslisens 26. at patentet er kjent ugyldig ved dom etter patentloven 52, og utfallet av saken når dommen er rettskraftig 27. at det er tatt utlegg eller arrest i patentet 28. at det er inngitt innsigelse mot patentet og avgjørelse i innsigelsessaken 29. at det er inngitt krav om administrativ begrensning eller opphør av patentet og avgjørelse i slik sak 30. at det er inngitt krav om administrativ overprøving av patentet og avgjørelse i slik sak 31. at en avgjørelse er påklaget til Patentstyrets annen avdeling etter patentloven 26, 39d eller 52e 32. om overdragelse eller lisens 33. om deponering av biologisk materiale som nevnt i om søkerens, innehaverens, fullmektigens eller lisenstakerens navn, foretaksnavn eller adresse er endret 35. om ny fullmektig ved endring i fullmektigforhold. Melding om endringer etter annet ledd nr. 32, 34 og 35 skal leveres på særskilt skjema fastsatt av Patentstyret. 44. Registrering av supplerende beskyttelsessertifikater Patentstyret registrerer supplerende beskyttelsessertifikater og søknader om slike sertifikater i patentregisteret. Opplysningene i registeret skal være tilgjengelig for enhver. Følgende opplysninger føres inn i registeret: 1. søkerens navn eller foretaksnavn og adresse, samt fullmektigens navn eller foretaksnavn og adresse dersom vedkommende er representert ved fullmektig 2. nummer og leveringsdag for søknaden om supplerende beskyttelsessertifikat 3. basispatentets nummer 4. oppfinnelsens tittel 5. det aktive stoffet eller blandingen av aktive stoffer som det søkes om supplerende beskyttelsessertifikat for 6. nummer på og dato for markedsføringstillatelsen, og preparatet som identifiseres i tillatelsen 7. nummer på og dato for den første tillatelse til markedsføring innenfor EØS-området 8. mottatte og sendte dokumenter i saken 9. innbetalte, utestående og eventuelt tilbakebetalte avgifter 10. de beslutninger som er truffet i saken og sakens status 11. dato for utstedelse og kunngjøring av sertifikatet samt sertifikatets nummer 12. sertifikatets gyldighetstid 13. at sertifikatet er bortfalt og grunnen til det. 45. Registrering av europeiske søknader og patenter For europeiske søknader hvor søkeren har levert oversettelse av patentkravene til norsk etter patentloven 66g første ledd, fører Patentstyret et særskilt register. Opplysningene i registeret er tilgjengelig for enhver. Følgende opplysninger skal føres i registeret: 1. søknadens nummer hos Det europeiske patentverket 2. søkerens navn eller foretaksnavn og adresse, samt fullmektigens navn eller foretaksnavn og adresse dersom vedkommende er representert ved fullmektig 3. den dag oversettelse av patentkravene ble levert og den dag dette ble kunngjort 4. den dag en eventuell rettelse av oversettelsen ble levert og den dag dette ble kunngjort 5. søknadens leveringsdag og, dersom søknaden er en avdelt europeisk søknad, datoen for levering av den avdelte søknaden 6. om sakens dokumenter er tilgjengelige for enhver 7. opplysninger svarende til de som er nevnt i 43 annet ledd nr. 7, 8 og 15. Leveres det oversettelse og betales det avgift i samsvar med patentloven 66c første ledd første punktum, føres opplysning om dette inn i registeret over europeiske søknader med angivelse av når oversettelse er levert og avgift er

151 14. des. Nr betalt, samt når Patentstyret har kunngjort dette. Det samme gjelder for rettelse av slik oversettelse som leveres før patentet er registrert etter tredje ledd. Et europeisk patent føres inn i patentregisteret når Det europeiske patentverket har kunngjort sin beslutning om å meddele patent og patenthaver har levert inn oversettelse og betalt avgift i samsvar med patentloven 66c første ledd første punktum. Følgende opplysninger skal føres inn i registeret: 1. den dag Det europeiske patentverket har kunngjort sin beslutning om å meddele patent 2. den dag oversettelse er levert og avgift er betalt, samt den dag Patentstyret har kunngjort at dette har funnet sted 3. søknadens leveringsdag og, dersom søknaden er en avdelt europeisk søknad, datoen for levering av den avdelte søknaden 4. den dag dokumentene i saken ble tilgjengelig for enhver 5. opplysninger som nevnt i 34 nr. 1 til 6 og 8 til 11 og 43 annet ledd nr. 20 til 27, 29 til 32 og 34 til 35. Når Det europeiske patentverket har kunngjort sin beslutning om å oppheve eller endre et europeisk patent som gjelder i Norge, skal opplysning om dette føres inn i patentregisteret med angivelse av datoen for kunngjøringen. Dersom patenthaveren leverer inn oversettelse og betaler avgift i samsvar med patentloven 66c første ledd annet punktum, skal opplysning om dette føres inn i registeret med angivelse av når oversettelse er levert og avgift er betalt, samt når Patentstyret har kunngjort dette. Leveres ikke oversettelse eller betales ikke avgift som nevnt i patentloven 66 første ledd annet punktum innen for fristen etter 59 i forskriften her, skal opplysning om dette føres inn i registeret. Dersom Det europeiske patentverket i medhold av artikkel 112 a i den europeiske patentkonvensjonen har opphevet en beslutning som gjelder et europeisk patent som gjelder i Norge, skal opplysning om dette føres inn i patentregisteret med angivelse av datoen for når beslutningen ble kunngjort. Leveres det en rettelse av oversettelse som nevnt i tredje eller fjerde ledd og fastsatt avgift betales, skal opplysning om dette registreres med angivelse av når rettelse ble levert og avgift ble betalt, samt om når dette ble kunngjort. Kapittel 10. Kunngjøringer 46. Kunngjøring av opplysninger som er tilgjengelige for enhver Kunngjøring etter patentloven 22 fjerde ledd skal inneholde: 1. søknadens nummer 2. søkerens navn eller foretaksnavn og adresse, samt fullmektigens navn eller foretaksnavn og adresse dersom vedkommende er representert ved fullmektig 3. oppfinnerens navn og adresse 4. søknadens klassifisering etter det internasjonale klassifikasjonssystem 5. opplysning om leveringsdag 6. opplysning om internasjonal leveringsdag 7. oppfinnelsens tittel 8. dersom prioritet er krevd; opplysning om tidspunkt og sted for leveringen av den prioritetsbegrunnende søknad samt dens nummer 9. opplysning om dette dersom det er deponert prøve av biologisk materiale 10. opplysning om at søkeren har krevd at prøve av deponert biologisk materiale kun skal utleveres til en særlig sakkyndig. Dersom oversettelsen av beskrivelsen eller patentkravene er endret før utløpet av fristen etter 77 i forskriften her, men etter at dokumentene i saken er blitt tilgjengelige for enhver, skal dette kunngjøres. Slik kunngjøring skal i tillegg inneholde det som er nevnt i første ledd og opplysning om den dato endringen av oversettelsen kom inn til Patentstyret, samt i hvilke nummer av Norsk Patenttidende tidligere kunngjøringer av søknaden etter patentloven 22 fjerde ledd fant sted. 47. Kunngjøring av meddelelse av patent Kunngjøringen av meddelelse av patent etter patentloven 21 skal inneholde de opplysninger som er nevnt 34, med unntak for anførte publikasjoner. 48. Kunngjøring av innkomne innsigelser Kunngjøring etter patentloven 24 sjette ledd skal inneholde: 1. patentets nummer og klassifisering etter det internasjonale patentklassifikasjonssystem 2. patenthaverens navn eller foretaksnavn og adresse, og eventuelt fullmektigens navn eller foretaksnavn og adresse 3. innsigerens navn eller foretaksnavn og adresse, og eventuelt fullmektigens navn eller foretaksnavn og adresse 4. innsigelsens dato 5. hvilket nummer av Norsk Patenttidende patentmeddelelsen ble kunngjort i.

152 14. des. Nr Kunngjøring av endelig avgjørelse i innsigelsessak Kunngjøring av at en innsigelse er endelig avgjort av Patentstyret, jf. patentloven 25 femte ledd, skal inneholde opplysning om: 1. patentets nummer og klassifisering etter det internasjonale patentklassifikasjonssystem 2. patenthaverens navn eller foretaksnavn og adresse, og eventuelt fullmektigens navn eller foretaksnavn og adresse 3. innsigerens navn eller foretaksnavn og adresse, og eventuelt fullmektigens navn eller foretaksnavn og adresse 4. hvilket nummer av Norsk Patenttidende patentmeddelelsen ble kunngjort i 5. utfallet av innsigelsessaken 6. den dag avgjørelsen ble endelig. 50. Kunngjøring av administrativ patentbegrensning Kunngjøring etter patentloven 39e skal inneholde opplysning om: 1. patentets nummer og klassifisering etter det internasjonale patentklassifikasjonssystem 2. patenthaverens navn eller foretaksnavn og adresse, eventuelt fullmektigens navn eller foretaksnavn og adresse 3. dato for avgjørelse av krav om administrativ patentbegrensning 4. hvilket nummer av Norsk Patenttidende patentmeddelelsen ble kunngjort i 5. utfallet av begrensningssaken 6. den dag avgjørelsen ble kunngjort. 51. Kunngjøring av krav om administrativ overprøving Kunngjøring etter patentloven 52b fjerde ledd skal inneholde: 1. patentets nummer og klassifisering etter det internasjonale patentklassifikasjonssystem 2. patenthaverens navn eller foretaksnavn og adresse, og eventuelt fullmektigens navn eller foretaksnavn og adresse 3. navn eller foretaksnavn og adresse på den som krever administrativ overprøving, og eventuelt fullmektigens navn eller foretaksnavn og adresse 4. dato for kravet om administrativ overprøving 5. hvilket nummer av Norsk Patenttidende patentmeddelelsen ble kunngjort i. 52. Kunngjøring av avgjørelse i sak om administrativ overprøving Kunngjøring av avgjørelse i sak om administrativ overprøving, jf. patentloven 52d fjerde ledd, skal inneholde opplysning om: 1. patentets nummer og klassifisering etter det internasjonale patentklassifikasjonssystem 2. patenthaverens navn eller foretaksnavn og adresse, og eventuelt fullmektigens navn eller foretaksnavn og adresse 3. navn eller foretaksnavn og adresse på den som krever administrativ overprøving, eventuelt fullmektigens navn eller foretaksnavn og adresse 4. dato for kravet om administrativ overprøving 5. hvilket nummer av Norsk Patenttidende patentmeddelelsen ble kunngjort i 6. utfallet av den administrative overprøvingen 7. den dag avgjørelsen ble kunngjort. 53. Kunngjøring av supplerende beskyttelsessertifikat Kunngjøring av supplerende beskyttelsessertifikat skal innholde de opplysninger som er nevnt i 44 nr. 1 til Kunngjøring av endret gyldighetsperiode for supplerende beskyttelsessertifikat Når en avgjørelse om å endre et supplerende beskyttelsessertifikats gyldighetsperiode er blitt endelig, kunngjøres dette. Kunngjøringen skal inneholde de opplysningene som er nevnt i 44 nr. 1 til 12 samt dato for avgjørelsen om endring av gyldighetsperioden. 55. Kunngjøring av europeisk søknad og europeisk patent mv. Kunngjøring etter patentloven 66g første ledd skal inneholde: 1. opplysning om at oversettelse er levert 2. søknadens nummer 3. klassifisering av søknaden 4. søkerens navn eller foretaksnavn og adresse, samt fullmektigens navn eller foretaksnavn og adresse dersom vedkommende er representert ved fullmektig 5. oppfinnelsens tittel 6. opplysning om søknadens leveringsdag 7. om prioritet er krevd, og i tilfelle hvor den påberopte tidligere søknad er levert, samt leveringsdag og søknadsnummer for denne søknad. Kunngjøring etter patentloven 66c tredje ledd første punktum skal inneholde: 1. opplysning om at patentet gjelder her i riket og datoen for kunngjøring av beslutningen om å meddele patent 2. det som er nevnt i første ledd nr. 2 til 7.

153 14. des. Nr Kunngjøring etter patentloven 66c tredje ledd annet punktum skal inneholde: 1. opplysning om at patentet gjelder her i riket i endret form og datoen for kunngjøring av beslutningen om at patentet skal opprettholdes i endret form 2. patentets nummer 3. klassifisering av patentet 4. patenthavernes navn eller foretaksnavn og adresse, samt fullmektigens navn eller foretaksnavn og adresse dersom vedkommende er representert ved fullmektig 5. det som er nevnt i første ledd nr. 5 til 7. Kunngjøring av rettet oversettelse av patentkravene i en søknad etter patentloven 66j første ledd fjerde punktum skal inneholde: 1. opplysning om at rettet oversettelse er levert og datoen for leveringen 2. Det som er nevnt i første ledd nr. 2 til 7. Kunngjøring av rettet oversettelse av et patent etter patentloven 66j første ledd tredje punktum skal inneholde: 1. opplysning om at rettet oversettelse er levert og datoen for leveringen og betaling av avgift 2. det som er nevnt i første ledd nr. 5 og tredje ledd nr. 2 til 4. Kunngjøring av opphevelse av et europeisk patent etter patentloven 66b annet ledd tredje punktum jf. 55 skal inneholde: 1. opplysning om at patentet er besluttet opphevet og datoen for beslutningen 2. det som er nevnt i første ledd nr. 5 og tredje ledd nr. 2 til 4. Dersom Det europeiske patentverket beslutter at en fristoversittelse ikke skal få virkning, jf. patentloven 66k første ledd, og dette vil innebære at en søknad eller et patent igjen får virkning her i riket eller at omfanget av patentvernet her i riket utvides, skal Patentstyret kunngjøre dette. Kunngjøringen skal inneholde: 1. opplysning om hvilken frist som er oversittet og at det er besluttet at fristoversittelsen ikke får virkning 2. opplysninger som nevnt i første ledd nr. 2 til 7 dersom beslutningen gjelder en søknad 3. opplysninger som nevnt i tredje ledd nr. 2 til 5 dersom beslutningen gjelder et patent. 56. Kunngjøring av beslutning om at en fristoversittelse ikke skal få virkning Kunngjøring etter patentloven 66c første ledd fjerde punktum og 74 første ledd skal innholde: 1. opplysning om hvilken frist som er oversittet og at det er besluttet at fristoversittelsen ikke får virkning 2. opplysninger som nevnt i 43 annet ledd nr. 1 til 3 og 5 til Andre kunngjøringer Patentstyret skal kunngjøre følgende: 1. melding om overdragelse 2. melding om lisens 3. melding om endring av søkerens, innehaverens, fullmektigens eller lisenstakerens navn eller foretaksnavn og adresse 4. melding om oppnevning, endring eller sletting av fullmektig 5. melding om at det er tatt utlegg eller arrest 6. meldinger etter patentloven 55. Kunngjøringen skal inneholde opplysning om hvilken dato meldingen kom inn til Patentstyret. Kapittel 11. Europeiske patenter 58. Levering av europeisk søknad Leveres en europeisk søknad til Patentstyret, skal Patentstyret: 1. registrere leveringsdagen 2. sende søkeren en bekreftelse på at søknaden er mottatt 3. underrette Det europeiske patentverket om leveringen 4. videresende søknaden til Det europeiske patentverket, men ikke dersom søknaden er omfattet av lov 26. juni 1953 nr. 8 om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar. 59. Oversettelse av europeisk søknad og patent Ved levering av en oversettelse av patentkravene i en europeisk søknad etter patentloven 66g første ledd skal det samtidig gis opplysninger om søknadens nummer og søkerens navn eller foretaksnavn og adresse. Mangler slike opplysninger, anses oversettelse for ikke å være levert. Fristen for inngivelse av oversettelser etter patentloven 66c første ledd er tre måneder fra den dag Det europeiske patentverket har kunngjort sin avgjørelse om å meddele patent eller sin avgjørelse om å opprettholde et patent i endret form. Oversettelsen skal både ved meddelelse og ved avgjørelse om å opprettholde patentet i endret form omfatte oppfinnelsens tittel, patentkrav, beskrivelsen, herunder eventuelle tegninger og en eventuell sekvensliste som er nødvendig for forståelsen av oppfinnelsen. tillegg skal oversettelsen ved meddelelse inneholde opplysninger om søknadens nummer og patenthaverens navn eller foretaksnavn og adresse og ved opprettholdelse av et patent i endret form patentets nummer og patenthaverens navn eller foretaksnavn og adresse.

154 14. des. Nr Er det ikke innen fristen nevnt i annet ledd levert en oversettelse som oppfyller kravene i tredje ledd, anses oversettelse for ikke å være levert. 60. Rettelse av oversettelse etter patentloven 66j Rettelse av oversettelse etter patentloven 66j skal skje ved inngivelse av ny oversettelse med en tydelig angivelse av rettelsene. Med rettelsen skal det følge opplysninger om patentets eller søknadens nummer og søkerens eller patenthaverens navn og adresse. Dersom kravene etter første ledd ikke er oppfylt, anses rettet oversettelsen for ikke å være inngitt. 61. Krav om endring til nasjonal søknad Mottar Patentstyret et krav om endring av søknaden til nasjonal søknad etter den europeiske patentkonvensjonen artikkel 135 nr. 2, skal Patentstyret straks videresende kravet og en gjenpart av søknaden til de land som er oppført i kravet. 62. Oversendelse av endret europeisk søknad til Patentstyret Oversendes en europeisk søknad som er endret til nasjonal søknad til Patentstyret etter artikkel 135 nr. 2 i den europeiske patentkonvensjonen, skal Patentstyret så snart som mulig gi søkeren melding om at søknaden er mottatt. Søkeren må inngi til Patentstyret en oversettelse til norsk av søknaden innen tre måneder fra melding som nevnt i første ledd er sendt. 63. Basisdokumentene for en endret europeisk søknad Basisdokumentene for en europeisk søknad som er endret til nasjonal søknad er beskrivelsen av oppfinnelsen med tilhørende tegninger og patentkrav som leveres på norsk senest samtidig med at oversettelsen av søknaden leveres eller skal anses levert, jf. 62 annet ledd. Leveres ikke beskrivelsen med tilhørende tegninger og patentkrav på norsk den dagen søknaden ble eller skal anses levert, skal den første beskrivelsen med tilhørende patentkrav som deretter inngis på norsk regnes som basisdokumenter i det omfang innholdet fremgår av dokumentene som forelå ved leveringen av søknaden. 64. Sammendrag for endret europeisk søknad Har Det europeiske patentverket fastlagt sammendraget for en europeisk søknad som er endret til nasjonal søknad, skal dette godtas som sammendrag ved behandlingen av søknaden her i riket. Kapittel 12. nternasjonale patentsøknader 65. Patentstyret som mottakende myndighet Patentstyret er mottakende myndighet for internasjonale søknader som leveres av: 1. norske statsborgere 2. personer bosatt her i riket 3. personer som driver næringsvirksomhet her i riket 4. norske juridiske personer. Leveres en internasjonal søknad av flere i fellesskap, er Patentstyret mottakende myndighet for søknaden hvis minst én av søkerne omfattes av første ledd. Patentstyret mottar, kontrollerer og videresender internasjonale søknader i samsvar med konvensjonen om patentsamarbeid 19. juni 1970 nr. 1 og gjennomføringsreglene til denne. Slike søknader skal likevel ikke videresendes i strid med bestemmelsene i lov 26. juni 1953 nr. 8 om oppfinnelse av betydning for rikets forsvar. nternasjonal nyhetsgranskingsmyndighet og internasjonal myndighet for forberedende patenterbarhetsprøving for internasjonale søknader der Patentstyret er mottakende myndighet, er etter søkerens valg Nordisk Patentinstitutt, Det svenske patentverket eller Det europeiske patentverket. 66. Levering av internasjonal søknad nternasjonal søknad leveres til Patentstyret på særskilt søknadsskjema. Skjemaet med vedlegg skal utfylles med trykt skrift. Søknaden skal være på norsk eller engelsk. Søknaden må oppfylle kravene i konvensjonen om patentsamarbeid og gjennomføringsreglene til denne. 18 gjelder tilsvarende dersom søkeren er representert ved fullmektig. 67. Særskilt register over internasjonale søknader Som mottakende myndighet fører Patentstyret et særskilt register over leverte internasjonale søknader. Registret er ikke åpent for innsyn. 68. Krav om prioritet i internasjonal søknad Søkeren kan kreve prioritet etter patentloven 6, jf. konvensjonen om patentsamarbeid artikkel 8 og gjennomføringsreglene til denne regel 4 nr. 10 og 26bis, på grunnlag av den første søknaden som beskriver oppfinnelsen dersom denne ble levert i en stat som er tilsluttet Pariskonvensjonen 20. mars 1883 nr. 1 angående beskyttelse av den industrielle eiendomsrett, avtale 15. april 1994 nr. 1 om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO) eller den europeiske patentkonvensjonen. Det samme gjelder for søknad levert til en regional patentmyndighet dersom dette etter lovgivning i et land som er tilsluttet Pariskonvensjonen eller etter en

155 14. des. Nr bilateral eller multilateral avtale inngått mellom stater som er tilsluttet Pariskonvensjonen likestilles med levering av nasjonal søknad. Bestemmelsene i 14 og 15 gjelder tilsvarende. Krav om prioritet må enten tas med i den internasjonale søknaden ved leveringen til Patentstyret, eller ettersendes innen fire måneder regnet fra den internasjonale søknadsdagen. Kravet skal opplyse om til hvilken patentmyndighet den påberopte søknaden ble levert, hvilken dag den ble levert og søknadsnummeret. Dersom søknadsnummeret ikke er kjent ved innsendelsen av prioritetskravet, skal nummeret ettersendes straks søkeren får kjennskap til det. Dersom den påberopte søknaden er en regional søknad, skal det i kravet også opplyses om hvilken myndighet som meddeler patenter i den regionale ordningen. Om ikke alle statene i den regionale ordningen er tilsluttet Pariskonvensjonen eller WTO-avtalen, skal det i kravet dessuten nevnes én stat som er med i ordningen som er tilsluttet Pariskonvensjonen eller WTO-avtalen. Dersom kravet ikke oppfyller vilkårene i leddet her, skal Patentstyret gi søkeren en frist på fire måneder regnet fra den internasjonale søknadsdagen til å rette kravet. Søkeren kan rette eller tilføye et krav om prioritet ved skriftlig melding til Patentstyret eller Det internasjonale byrå ved Verdensorganisasjonen for immateriell eiendomsrett innen en frist på 16 måneder regnet fra prioritetsdagen. Dersom rettelsen eller tilføyelsen vil medføre endring av prioritetsdagen, beregnes fristen på 16 måneder fra den prioritetsdagen som vil utløpe først. Ved krav om rettelse eller tilføyelse som vil medføre endring av prioritetsdagen, må den skriftlige meldingen leveres innen fire måneder regnet fra den internasjonale søknadsdagen. Det er ikke lenger adgang til rettelser eller tilføyelser når søknaden har blitt tilgjengelig for enhver ved at søkeren har bedt om tidlig kunngjøring. 69. Prioritetsdokument Dersom det er krevd prioritet etter 68, skal søkeren levere et prioritetsdokument til Patentstyret eller Det internasjonale byrå i samsvar med regel 17.1 bokstav a i gjennomføringsreglene til konvensjonen om patentsamarbeid. Skal Patentstyret utstede prioritetsdokumentet, kan søkeren anmode Patentstyret om å overføre dokumentet til Det internasjonale byrå i samsvar med regel 17.1 bokstav b i gjennomføringsreglene til konvensjonen om patentsamarbeid. Er prioritetsdokumentet tilgjengelig for Patentstyret fra et elektronisk register, kan søkeren kreve at Patentstyret overfører prioritetsdokumentet elektronisk til Det internasjonale byrå. Søkeren kan også kreve at Det internasjonale byrå overfører et prioritetsdokument som er tilgjengelig for byrået fra et elektronisk register til Patentstyret. 70. Opplysning om deponert biologisk materiale Er biologisk materiale deponert, skal søkeren gi Det internasjonale byrå skriftlig opplysning om ved hvilken institusjon deponeringen ble foretatt, og det saksnummeret som denne institusjonen har gitt det biologiske materialet, med mindre opplysninger om dette er gitt i søknaden. Opplysningene skal gis senest 16 måneder etter søknadsdagen eller den dagen prioritet er krevd fra. Dersom søkeren krever tidlig publisering av den internasjonale søknaden etter artikkel 21 nr. 2 bokstav b i konvensjonen om patentsamarbeid, skal opplysningene gis senest samtidig med kravet om publisering. 71. Anvendelse av reglene i forskriften på internasjonale søknader Dersom ikke annet følger av bestemmelsene i kapitlet her, gjelder bestemmelsene om nasjonale søknader i forskriften også for internasjonale søknader som videreføres etter patentloven 31 eller opptas til behandling etter patentloven Språk ved videreføring eller omprøving av internasjonal søknad Er en internasjonal søknad på et annet språk enn norsk, skal en oversettelse leveres ved videreføring etter patentloven 31 eller ved krav om omprøving etter patentloven gjelder tilsvarende. Dersom kun en del av den internasjonale søknaden videreføres her i riket, kan Patentstyret bestemme at bare disse delene av søknaden skal oversettes. Søkeren skal i så fall avgi en erklæring som tydelig angir hva som ikke omfattes av oversettelsen og grunnen til at noe er utelatt. 73. Videreført internasjonal søknad som omfatter flere oppfinnelser Søkes det beskyttelse for uavhengig oppfinnelse angitt i en internasjonal søknad, må søknaden deles etter 22 og ny søknadsavgift betales, selv om tilleggsavgift er betalt etter patentloven 36 første ledd. 74. Varsel til Det internasjonale byrå Når en internasjonal søknad er videreført i samsvar med patentloven 31 og Patentstyret ved utløpet av videreføringsfristen ikke har registrert at Det internasjonale byrå har mottatt søknaden, skal Patentstyret varsle byrået om dette. 75. Sammendrag og basisdokumenter i videreført internasjonal søknad m.m. Er en kopi av den søknaden som påberopes som grunnlag for prioritet levert til Det internasjonale byrå, kan Patentstyret bare kreve kopi og oversettelse av denne når det er i samsvar med regel 17 nr. 2 i gjennomføringsreglene til konvensjonen om patentsamarbeid. Foreligger det for en internasjonal søknad et sammendrag godkjent av en internasjonal nyhetsgranskingsmyndighet, skal dette godtas som sammendrag ved behandlingen av søknaden her i riket. Foreligger

156 14. des. Nr ikke slikt sammendrag skal Patentstyret fastsette sammendraget. 11 gjelder tilsvarende ved slik fastsettelse av sammendrag. For internasjonale søknader som videreføres etter patentloven 31 og som er på norsk, regnes den avskriften av beskrivelsen med tilhørende tegninger og patentkrav som er levert etter patentloven 31, som basisdokument. Dersom det kreves en oversettelse for videreføring av den internasjonale søknaden, regnes i stedet den oversettelsen av beskrivelsen med tilhørende tegninger og patentkrav som er levert etter patentloven 31 som basisdokument. Er det gjort endringer i oversettelsen innen fristen etter forskriften her 77, er det den endrede oversettelsen som skal regnes som basisdokument. Er patent meddelt med patenthaverens samtykke innen utløpet av fristen etter 77, skal beskrivelsen med tilhørende tegninger og patentkrav slik de forelå på meddelelsestidspunktet regnes som basisdokumenter. Det samme gjelder når søknaden er avslått innen utløpet av fristen etter gjelder tilsvarende for hva som skal regnes som basisdokumenter i en søknad som opptas til behandling etter patentloven Nyhetsgransking av internasjonal søknad 30 gjelder ikke når søknaden har vært gjenstand for internasjonal forberedende patenterbarhetsprøving og rapport om resultatet er levert til Patentstyret, jf. patentloven 69 tredje ledd annet punktum. Uten søkerens samtykke må en realitetsuttalelse i en internasjonal søknad ikke avgis før utløpet av fristen etter Frist for første tidspunkt for avgjørelse i internasjonal søknad Patentstyret kan ikke avgjøre en internasjonal søknad, jf. patentloven 34, før fire måneder er gått etter utløpet av fristen etter patentloven 31 første ledd, med mindre søkeren ber om det. 78. Frist for omprøving etter patentloven 38 Fristen for å kreve omprøving etter patentloven 38 er to måneder fra melding om avgjørelse som nevnt i patentloven 38 første ledd ble sendt søkeren. Konvensjonen om patentsamarbeid artikkel 25 nr. 1 gjelder tilsvarende. Kapittel 13. Supplerende beskyttelsessertifikater 79. Definisjoner kapitlet her menes med: 1. sertifikat: et supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler eller plantefarmasøytiske produkter 2. legemiddelforordningen: EØS-avtalen vedlegg XV nr. 6 (rådsforordning (EØF) nr. 1768/92 av 18. juni 1992 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler med tilpasninger til EØS-avtalen) med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig 3. plantemiddelforordningen: EØS-avtalen vedlegg XV nr. 6a (Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1610/96 av 23. juli 1996 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for plantefarmasøytiske produkter) med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 80. Søknad om sertifikat Søknad om sertifikat med vedlegg leveres til Patentstyret på særskilt søknadsskjema. Skjemaet og vedleggene utfylles med trykt skrift. Søknaden skal være signert av søkeren eller søkerens fullmektig. Bestemmelsene i 18 og 19 gjelder tilsvarende. Dersom søkeren har søkt sertifikat for samme produkt i andre stater i EØS-området, må søkeren angi søknadsnumre og søknadsmyndigheter i tillegg til det som søknaden skal inneholde etter legemiddelforordningen artikkel 8 eller plantemiddelforordningen artikkel 8. Søknaden skal være på norsk. Er et bilag til søknaden på et annet språk, skal det følge med en oversettelse. Oversettelsen kan kreves bekreftet av en oversetter eller på annen måte godkjent av Patentstyret. Patentstyret kan gjøre unntak fra plikten til å levere oversettelse. Dersom sertifikat søkes av flere i fellesskap, og en av dem skal være bemyndiget til å motta meddelelser på alles vegne, skal dette angis i søknaden. 81. Endring av søknad om sertifikat En søknad om sertifikat kan ikke endres slik at sertifikat søkes for et annet produkt eller for et annet basispatent. 82. Patentstyrets saksopplysning m.m. Patentstyret skal undersøke sertifikatregistret for å kontrollere at vilkåret i legemiddelforordningen artikkel 3 bokstav c eller plantemiddelforordningen artikkel 3 nr. 1 bokstav c er oppfylt. Før et supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler kan utstedes, skal det fra Statens legemiddelverk være innhentet bekreftelse på at den tillatelsen som er omtalt i legemiddelforordningen artikkel 3 bokstav b, er den første som er gitt til å markedsføre produktet som legemiddel her i riket. Før et supplerende beskyttelsessertifikat for plantefarmasøytiske produkter kan utstedes, skal det fra Mattilsynet være innhentet bekreftelse på at den tillatelsen som er omtalt i plantemiddelforordningen artikkel 3 nr. 1 bokstav b, er den første som er gitt til å markedsføre produktet som plantefarmasøytisk produkt her i riket. For frister etter legemiddelforordningen artikkel 10 nr. 3 og plantemiddelforordningen artikkel 10 nr. 3 gjelder reglene i patentloven 15 annet og tredje ledd og 16 tilsvarende.

157 14. des. Nr Sertifikatets innhold Et sertifikat skal inneholde de opplysningene som er nevnt i 44 nr. 1 til 12. Et endret sertifikat skal inneholde de opplysninger som nevnt i Krav om endring av gyldighetsperiode Enhver kan fremsette et skriftlig krav til Patentstyret om endring av gyldighetsperioden til et utstedt sertifikat. Kravet skal inneholde: 1. navn og adresse til den som fremsetter kravet 2. opplysning om sertifikatets nummer eller basispatentets nummer 3. de grunner kravet støtter seg på. Patentstyret skal avvise et krav som ikke oppfyller vilkårene i første ledd. Er kravet fremsatt av en annen enn sertifikatinnehaveren, gjelder 37 tilsvarende. Dersom gyldighetsperioden endres, skal Patentstyret utstede nytt sertifikat og melde fra til den som fremsatte kravet samt anmerke dette i registret. Dersom gyldighetsperioden ikke endres, skal Patentstyret melde fra til den som fremsatte kravet. meldingen skal det opplyses om vilkårene for behandling i Patentstyrets annen avdeling og spørres om vedkommende ønsker å opprettholde kravet. 18 og 19 gjelder tilsvarende ved behandling av krav om endring av gyldighetsperiode. 85. Klageadgang Dersom en søknad om sertifikat avslås eller henlegges, kan søkeren påklage avgjørelsen til Patentstyrets annen avdeling. Patentloven 27 første og annet ledd gjelder tilsvarende. Avslag på krav om endring av et sertifikats gyldighetsperiode tas under behandling av Patentstyrets annen avdeling dersom den som avgjørelsen har gått imot, innen to måneder fra melding om at kravet ikke ble tatt til følge, ble sendt vedkommende: 1. gir Patentstyret skriftlig melding om at kravet opprettholdes 2. betaler fastsatt avgift. Patentloven 22 femte og sjette ledd gjelder tilsvarende for dokumenter som inngis til Patentstyrets annen avdeling. 86. Søksmål Dersom Patentstyrets annen avdeling avslår en søknad om sertifikat, kan søkeren bringe avgjørelsen inn for domstolene. Patentloven 27 tredje ledd gjelder tilsvarende. Dersom Patentstyrets annen avdeling har avslått et krav om endring av gyldighetsperioden til et sertifikat, kan sertifikatinnehaveren bringe avgjørelsen inn for domstolene innen to måneder fra melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende. Søksmålsfristen skal inntas i meldingen. Andre enn sertifikatinnehaveren kan ikke bringe avgjørelse som avslår et krav om endring av gyldighetsperioden til et sertifikat inn for domstolene. Enhver kan reise søksmål for domstolene for å få kjent et utstedt sertifikat ugyldig. Den som reiser ugyldighetssøksmål skal samtidig gi melding om dette til Patentstyret. Patentloven 64 gjelder tilsvarende. 87. Fullmektig for sertifikatinnehaver Patentloven 67 gjelder tilsvarende for sertifikatinnehavere som ikke har bopel her i riket. Kapittel 14. Definisjon av plantesort. Landbruksunntaket 88. Definisjon av plantesort Med plantesort forstås i patentloven og i forskriften her en bestand av planter innenfor en enkelt taksonomisk gruppe av lavest kjente rang, som 1. kan defineres på grunnlag av forekomsten av kjennetegn som skyldes en bestemt genotype eller kombinasjon av genotyper, 2. kan skilles fra enhver annen bestand av planter på grunnlag av forekomsten av minst ett av de nevnte kjennetegn, og 3. kan betraktes som en enhet når det gjelder evnen til å formere seg uforandret. Forekomsten av kjennetegn som nevnt i første ledd nr. 1, kan være invariabel eller variabel mellom sortsbestanddeler av samme slag, forutsatt at også variasjonsnivået skyldes genotypen eller kombinasjonen av genotyper. 89. Rett til å bruke planteformeringsmateriale En gårdbrukers rett til å bruke planteformeringsmateriale i samsvar med patentloven 3b første ledd, gjelder bare for følgende plantearter: 1. Fôrvekster: Cicer arietinum L. (kikert), Lupinus luteus L. (gul lupin), Medicago sativa L. (luserne), Pisum sativum L. (hageert), Trifolium alexandrinum L. (alexandrinekløver), Trifolium resupinatum L. (vendekløver), Vicia faba (bønnevikke) og Vicia sativa L. (fôrvikke) 2. Kornarter: Avena sativa (havre), Hordeum vulgare L. (bygg), Oryza sativa L. (ris), Phalaris canariensis L. (kanarigras), Secale cereale L. (rug), X Triticosecale Wittm. (rughvete), Triticum aestivum L. emend. Fiori et Paol. (hvete), Triticum durum Desf. (durumhvete) og Triticum spelta L. (spelthvete) 3. Poteter: Solanum tuberosum (poteter)

158 14. des. Nr Olje- og fiberplanter: Brassica napus L. partim (raps), Brassica rapa L. partim (rybs) og Linum usitatissimum (lin). 90. Vederlag for utøvelse av rett etter patentloven 3b første ledd Det skal ikke betales vederlag for utøvelse av retten etter patentloven 3b første ledd når formeringsmaterialet brukes i små gårdsbruk. Små gårdsbruk er gårdsbruk som: 1. når det gjelder poteter, ikke dyrker et areal som overstiger det som er nødvendig for å produsere 185 tonn poteter pr. høst, uansett størrelsen på det arealet der gårdbrukeren eventuelt dyrker andre planter enn poteter 2. når det gjelder fôrvekster, ikke dyrker disse vekstene i en periode på mer enn fem år på et areal som overstiger det som er nødvendig for å produsere 92 tonn korn pr. høst, uansett størrelsen på det arealet der gårdbrukeren eventuelt dyrker andre planter 3. når det gjelder de øvrige plantearter som er nevnt i forskriften her 89, ikke dyrker disse vekstene på et areal som overstiger det som er nødvendig for å produsere 92 tonn korn pr. høst, uansett størrelsen på det arealet der gårdbrukeren eventuelt dyrker andre planter. Andre gårdbrukere skal betale rettighetshaveren et rimelig vederlag som skal være betydelig lavere enn det beløpet som kreves for en lisens til å produsere formeringsmateriale av samme slag i samme område. Dersom ikke annet er avtalt, skal vederlaget tilsvare 50 prosent av det beløpet som kreves for en slik lisens som nevnt i første punktum i leddet her. En gårdbruker skal ikke betale vederlag for bruk av avlsdyr eller annet animalsk formeringsmateriale i samsvar med patentloven 3b annet ledd. 91. Opplysningsplikt Dersom ikke annet er avtalt, skal gårdbrukeren på anmodning gi rettighetshaveren opplysninger som er relevante for å avgjøre om vilkårene for å bruke landbruksunntaket etter patentloven 3b første ledd jf. 90 og 89 i forskriften her er oppfylt, og for å beregne et eventuelt vederlag etter 90 annet ledd. Gårdbrukeren skal herunder oppgi: 1. mengden av planteformeringsmateriale som gårdbrukeren eventuelt har brukt i medhold av patentloven 3b første ledd 2. den virksomheten som eventuelt har produsert planteformeringsmaterialet for gårdbrukeren på grunnlag av dennes innhøstede produkter (forarbeidsvirksomheten). Dersom ikke annet er avtalt, skal forarbeidsvirksomheten på anmodning gi rettighetshaveren opplysninger om mengden av innhøstede produkter som forarbeidsvirksomheten eventuelt har behandlet for gårdbrukeren, og den samlede mengden planteformeringsmateriale som er produsert på grunnlag av de innhøstede produktene. Retten til å kreve opplysninger gjelder bare for opplysninger fra inneværende produksjonsår og de tre foregående år. Kapittel 15. Den etiske nemnden for patentsaker 92. Anmodning om rådgivende uttalelse Er Patentstyret i tvil om patentloven 1b er til hinder for å imøtekomme en søknad, eller om et patent er meddelt i strid med denne bestemmelsen, skal Patentstyret be om en rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker, jf. patentloven 15a, 25 tredje ledd og 52d første ledd annet punktum. Anmodningen om rådgivende uttalelse skal være skriftlig og begrunnet. Patentstyret skal sende kopi av anmodningen til partene i saken, som skal gis en frist på én måned for å gi skriftlige kommentarer til Den etiske nemnden for patentsaker. Fristen kan forlenges av Patentstyret eller nemnden hvis det finnes rimelig. 93. Organisering av Den etiske nemnden Den etiske nemnden for patentsaker skal ha fem medlemmer med personlig varamedlem. Nemnden skal være organisert som et utvalg under Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Medlemmene og varamedlemmene, herunder en leder for nemnden, oppnevnes av Kunnskapsdepartementet etter forslag fra De nasjonale forskningsetiske komiteer for en periode på fire år. ngen kan oppnevnes som medlem for mer enn to perioder i sammenheng. Et medlem eller et varamedlem kan løses fra sitt verv av Kunnskapsdepartementet før periodens utløp etter eget ønske eller ved vesentlig mislighold av vervet. 94. Saksbehandlingen i nemnden Saker som er forelagt Den etiske nemnden for patentsaker, skal behandles av en fulltallig nemnd om ikke nemndens leder ut fra sakens karakter finner at tre medlemmer er tilstrekkelig. Nemndens medlemmer skal søke å gi en felles uttalelse. Uttalelsen skal være skriftlig og begrunnet. Nemndens rådgivende uttalelse skal sendes til Patentstyret med kopi til partene i saken, som skal gis en frist på én måned for å gi skriftlige kommentarer til Patentstyret. Fristen kan forlenges av Patentstyret hvis det finnes rimelig. 95. nnsyn Saksdokumentene til Den etiske nemnden for patentsaker er omfattet av offentlighetsloven, men slik at nemndens saksdokumenter først blir offentlig fra samme tid som Patentstyrets dokumenter i saken, jf. patentloven 22 første til

159 14. des. Nr tredje ledd. Taushetsplikten etter forvaltningsloven 13 omfatter ikke opplysninger som angår oppfinnelsen etter at dokumentene i saken har blitt tilgjengelige for enhver etter patentloven 22 første til tredje ledd. Kapittel 16. Tvangslisens og konsumpsjon 96. Krav om tvangslisens Den som leverer krav om tvangslisens til Konkurransetilsynet etter patentloven 50a, skal ved påkrav betale kr til Konkurransetilsynet. Dersom gebyret ikke betales innen den fristen som Konkurransetilsynet fastsetter, avvises kravet om tvangslisens. 97. Tvangslisens for fremstilling for eksport Når vilkårene i 98 er oppfylt, skal legemiddelprodusent i Norge på anmodning gis tvangslisens etter patentloven 47 for fremstilling av farmasøytiske produkter for eksport til en berettiget importstat som har bedt produsenten om å levere produktene. Som berettiget importstat regnes en stat eller et tollområde som oppfyller følgende vilkår: 1. på det aktuelle tidspunktet er blant de minst utviklede statene eller områdene etter FNs klassifisering, eller som har utilstrekkelig produksjonsevne i samsvar med vedlegget til WTOs hovedrådsvedtak 30. august 2003 (WTOs legemiddelvedtak) 2. har gitt melding til TRPS-rådet i WTO i samsvar med WTOs legemiddelvedtak punkt 1 bokstav b og punkt 2 bokstav a. Dersom staten ikke er tilsluttet WTO-avtalen, gis meldingen etter første ledd nr. 2 til det norske utenriksdepartementet. 98. Vilkår for tvangslisens for fremstilling for eksport Tvangslisens etter 97 gis bare dersom følgende vilkår er oppfylt: 1. det er forsøkt oppnådd avtalelisens i Norge, så langt det er nødvendig etter patentloven 49 første ledd 2. produktet er omfattet av WTOs legemiddelvedtak punkt 1 bokstav a 3. produktet skal fremstilles utelukkende med sikte på eksport til den berettigede importstaten for å dekke denne statens aktuelle, helsemessige behov for produktet, slik behovet er beskrevet i meldingen nevnt i forskriften her oppfinnelsen ikke er patentbeskyttet i den berettigede importstaten, eller det er gitt tvangslisens eller tatt rettslige skritt for å oppnå tvangslisens i denne staten i samsvar med avtalen 15. april 1994 nr. 16 om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRPS-avtalen) artikkel 31 og WTOs legemiddelvedtak. Ved vurderingen av hva som er rimelige forretningsmessige vilkår etter patentloven 49 første ledd, og ved fastsettelsen av vederlag etter patentloven 50 annet ledd, skal det tas hensyn til den økonomiske verdien utnyttelsen av oppfinnelsen har for importstaten. avgjørelsen om tvangslisens kan det oppstilles nærmere vilkår for lisensen, jf. patentloven 50 annet ledd. Det skal herunder stilles vilkår om: 1. at emballasjen og produktpakningen skal skille seg tydelig fra produkter som er brakt i omsetning i Norge eller i en annen stat av patenthaveren selv eller med dennes samtykke 2. at produktene skal merkes slik at det tydelig fremgår at legemidlet er fremstilt på grunnlag av tvangslisens i Norge for eksport til en bestemt importstat i samsvar med WTOs legemiddelvedtak 3. at fremstilling og eksport skal opphøre hvis tvangslisenshaveren blir kjent med at produktene i ikke ubetydelig grad blir anvendt til formål som ikke er omfattet av tvangslisensen, jf. første ledd nr Melding om meddelt tvangslisens for fremstilling for eksport Domstolen eller Konkurransetilsynet skal gi melding til TRPS-rådet om tvangslisensen i samsvar med WTOs legemiddelvedtak punkt 2 bokstav c. Dersom staten ikke er tilsluttet WTO-avtalen, gis meldingen til det norske utenriksdepartementet. Tvangslisenshaveren skal gi informasjon på sin hjemmeside på nternett som nevnt i WTOs legemiddelvedtak punkt 2 bokstav b (iii) Begrenset konsumpsjon for legemidler brakt i omsetning i enkelte EØS-stater En patenthaver kan nekte utnyttelse her i riket av patentbeskyttede legemidler som er brakt i omsetning i Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia eller Ungarn av patenthaveren selv eller med dennes samtykke, dersom patentbeskyttelse eller supplerende beskyttelsessertifikat ikke kunne oppnås for legemidlet i vedkommende land på tidspunktet da søknad om slik beskyttelse ble inngitt her i riket, jf. patentloven 3 tredje ledd nr. 2. Den som ønsker å innføre til Norge et patentbeskyttet legemiddel som nevnt i første ledd, skal varsle patenthaveren, eller den som utleder sine rettigheter fra denne, senest én måned før søknad om markedsføringstillatelse inngis, jf. forskrift 22. desember 1999 nr om legemidler 4 8b. Kapittel 17. Forskjellige bestemmelser

160 14. des. Nr Reservedeler og tilbehør til luftfartøyer Reservedeler og tilbehør til luftfartøyer kan uten hinder av meddelte patenter innføres til riket og anvendes her til reparasjon av luftfartøyer hjemmehørende i en fremmed stat som er tilsluttet konvensjonen 7. desember 1944 nr. 1 om internasjonal sivil luftfart (Chicagokonvensjonen), og som enten er tilsluttet Pariskonvensjonen 20. mars 1883 nr. 1 angående beskyttelse av den industrielle eiendomsrett eller har en patentlovgivning som anerkjenner oppfinnelser gjort av statsborgere i en annen stat tilsluttet Chicagokonvensjonen og som gir slike oppfinnelser en beskyttelse som i hovedsak samsvarer med Pariskonvensjonen Fristberegning Frist for å svare på en melding fra Patentstyret regnes fra den dagen meldingen ble sendt fra Patentstyret. Dersom en melding fra Patentstyret ikke nevner en bestemt dag for utløpet av en frist, løper fristen ut på den dagen i måneden som ved sitt tall svarer til dagen for fristens begynnelse. Finnes ikke tilsvarende tall i vedkommende måned, regnes månedens siste dag som fristens utløpsdag. Dersom svarfristen løper ut på en lørdag, helligdag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helligdag, forlenges fristen til nærmeste virkedag. Det samme gjelder tilsvarende for beregningen av andre frister etter patentloven med forskrifter, så langt ikke annet følger av konvensjonen om patentsamarbeid eller gjennomføringsreglene til denne. Når et dokument skal regnes for mottatt av Patentstyret med fristavbrytende virkning, følger av forskrift om avgifter til Patentstyret mv Fristforlengelse Dersom feil eller mangler i søknaden eller andre dokumenter ikke lar seg rette innen fastsatt frist, kan Patentstyret forlenge fristen, med mindre det gjelder en lovbestemt frist. Nærmere retningslinjer om når fristforlengelse skal gis og for hvor lenge fastsettes av Patentstyret. Krav om fristforlengelse må være levert til Patentstyret senest på fristens siste dag nnleverte modeller nnleverte modeller oppbevares i Patentstyret under hele søknadsperioden og patentets levetid, og i inntil fem år etter opphør av patentet. nnleverte modeller er å betrakte som dokumenter i saken, og enhver har rett til å få besiktige disse hos Patentstyret, og, så sant det er praktisk mulig, få rekvirert kopier eller avbildninger av disse på egnet medium. En innlevert modell kan bare kreves tilbakelevert såfremt denne ikke er av betydning for vurderingen av patenterbarhet. Er det innlevert modell til Patentstyret og innehaver ikke har bedt om å få tilbakelevert denne innen tidspunktet nevnt i første ledd, bestemmer Patentstyret hva som skal skje med den Språkkrav for etterfølgende dokumenter Dokumenter som gjelder meddelte patenter, herunder dokumenter i saker om innsigelse, administrativ patentbegrensning, administrativ overprøving eller klage, skal være på norsk, dansk eller svensk. Patentstyret kan i det enkelte tilfelle godta annet språk enn de som er nevnt i første ledd krafttredelse m.m. Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tid oppheves forskrift 20. desember 1996 nr til patentloven og forskrift 23. desember 1996 nr om nærmere bestemmelser til patentloven og patentforskriften. Søknader som før 1. januar 1997 er besluttet utlagt til alminnelig ettersyn, skal ferdigbehandles etter de saksbehandlingsreglene som gjaldt frem til 1. januar des. Nr Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i register over svangerskapsavbrudd (abortregisterforskriften) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) 8 andre, fjerde og femte ledd, 9 andre ledd, 10, 16 fjerde ledd, 17 tredje ledd og 34 fjerde ledd. Fremmet av Helseog omsorgsdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 1. Hjemmelsgrunnlag for Abortregisteret Denne forskriften gir hjemmelsgrunnlag for et landsomfattende avidentifisert register for svangerskapsavbrudd (Abortregisteret). Forskriften gir regler for innsamling, lagring, behandling og utlevering av opplysninger i registeret Definisjoner forskriften forstås med: 1. avidentifiserte helseopplysninger: helseopplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson, og hvor identitet bare kan tilbakeføres ved sammenstilling med de samme opplysninger som tidligere er fjernet,

161 14. des. Nr anonyme helseopplysninger: opplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson Abortregisterets formål Formålet med Abortregisteret er å samle inn og behandle opplysninger tilknyttet begjæringer om svangerskapsavbrudd for å: 1. gi grunnlag for utarbeidelse av statistikk om praktisering av lov om svangerskapsavbrudd, 2. bidra til å evaluere tiltak mot uønskede svangerskap og svangerskapsavbrudd, 3. bidra til god ressursutnyttelse og kvalitet i behandlingen av kvinners reproduktive helse. Opplysninger i Abortregisteret kan foruten til formål som nevnt i første ledd, behandles og brukes til styring, planlegging og kvalitetssikring av helsetjeneste og helseforvaltning, utarbeiding av statistikk og forskning Forbud mot bruk Opplysningene i Abortregisteret kan ikke anvendes til formål som er uforenlig med formål som nevnt i Databehandlingsansvarlig Nasjonalt folkehelseinstitutt er databehandlingsansvarlig for Abortregisteret Databehandler Nasjonalt folkehelseinstitutt kan inngå skriftlig avtale med en databehandler om innsamling og behandling av opplysninger i Abortregisteret, herunder om formålet med registeret, jf. 1 3, drift og kvalitetssikring av registeret, samt utlevering av data til brukere Opplysninger i Abortregisteret Abortregisteret inneholder opplysninger fra sykehus, offentlige og private helseinstitusjoner, og andre virksomheter som utfører svangerskapsavbrudd, jf. lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd 3. Abortregisteret kan uten samtykke fra den registrerte inneholde følgende opplysninger i den utstrekning det er relevant og nødvendig for å oppnå formålet med registeret: 1. avidentifiserte personopplysninger; 1.1 fødselsdato, 1.2 bostedskommune, 1.3 sivilstatus og 1.4 arbeid/skolegang, 2. administrative opplysninger; 2.1 navn og organisasjonsnummer på virksomhet etter 1 7 første ledd hvor begjæring om svangerskapsavbrudd er behandlet, 2.2 saksnummer, 2.3 begjæringsdato, 2.4 journalopptaksdato, 2.5 tilbud om prevensjonsveiledning og rådgivning etter abortloven og 2.6 om informasjon om inngrepets art og virkning er gitt kvinnen, jf. abortloven 5, 3. hvem begjæring er fremsatt av etter abortloven 4, 4. medisinske opplysninger; 4.1 tidligere svangerskap, 4.2 svangerskapets lengde og andre opplysninger om svangerskapets varighet, 4.3 tidligere sykdommer/sykdomshistorie og 4.4 prevensjonsbruk, 5. opplysninger om nemndbehandling, 6. opplysninger om fosterdiagnostikk, 7. opplysninger om inngrep/behandling. Abortregisteret kan, hvis kvinnen ikke motsetter seg det, etter å ha fått informasjon om hvordan slike opplysninger behandles i Abortregisteret, inneholde opplysninger om kvinnens røykevaner Koding og klassifisering Nasjonalt folkehelseinstitutt skal ved enhver registrering i Abortregisteret kunne dokumentere hvilke klassifikasjoner eller kodeverk som er benyttet. Kapittel 2. nnsending av opplysninger 2 1. Plikt til innsending og forhold til taushetsplikt Helsepersonell tilknyttet virksomhet hvor svangerskapsavbrudd foretas, skal registrere opplysninger som nevnt i 1 7 andre ledd. Sykehus eller institusjoner hvor svangerskapsavbrudd foretas, skal sørge for å melde inn opplysninger etter 1 7 andre ledd til Abortregisteret. Virksomheten skal sørge for at det finnes rutiner som sikrer dette. Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysningene som følger av 1 7 meldes inn til Abortregisteret.

162 14. des. Nr Rutiner for innsending mv. nnsending av opplysninger skal følge de rutiner og tidsfrister som til enhver tid er fastsatt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Overføringsformat, kvalitetskontroll og innsending Overføring av opplysninger fra virksomhet nevnt i 2 1 til Abortregisteret skal skje i et format som bestemmes av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Virksomhet som nevnt i 2 1 skal foreta en kvalitetskontroll av at opplysningene er i henhold til forskriftens bestemmelser Ansvar for sikring av at opplysningene er korrekte og krav til dokumentasjon Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvaret for at de opplysningene som blir samlet inn og behandlet i Abortregisteret, er relevante og nødvendige for bruk til formål som nevnt i 1 3. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal sørge for at de opplysningene som er samlet inn og behandlet i Abortregisteret, er korrekte og fullstendige. Dersom de innsendte opplysningene er ufullstendige eller på annen måte mangelfulle, skal innsender av opplysningene varsles jf. helseregisterloven 9 andre ledd andre punktum. Feil skal rettes og opplysningene eventuelt sendes på nytt fra innsender. Dersom det ikke er mulig for Nasjonalt folkehelseinstitutt å få korrekte data, kan Helsetilsynet varsles. Kapittel 3. Behandling av opplysninger i Abortregisteret, sammenstilling og utlevering 3 1. Utarbeidelse og utlevering av statistikk fra Abortregisteret Nasjonalt folkehelseinstitutt skal årlig utarbeide statistikk for svangerskapsavbrudd. Departementet kan videre bestemme hvilke faste, offentlige statistikker som Nasjonalt folkehelseinstitutt skal utarbeide. Statistikkene kan baseres på opplysninger hentet fra Abortregisteret og anonyme og/eller avidentifiserte opplysninger fra Norsk pasientregister. Nasjonalt folkehelseinstitutt kan på forespørsel utlevere andre statistiske opplysninger til forvaltningen og forskere dersom opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål innenfor registerets formål, jf Statistiske opplysninger som offentliggjøres eller utleveres etter denne bestemmelsen, må ikke ha en slik form at enkeltpersoner eller virksomheten som har utført inngrepet, kan gjenkjennes Utlevering av opplysninger fra Abortregisteret Nasjonalt folkehelseinstitutt skal etter begrunnet søknad utlevere avidentifiserte opplysninger fra Abortregisteret dersom mottaker kan godtgjøre at opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål innenfor registerets formål, opplysningene er relevante og nødvendige for formålet med behandlingen, mottakeren bare skal behandle avidentifiserte opplysninger, behandlingen er ubetenkelig ut fra etiske hensyn og behandlingen oppfyller vilkårene i personopplysningsloven 8 og 9. Nasjonalt folkehelseinstitutt kan stille vilkår ved utlevering som er nødvendig for å begrense ulempene behandlingen ellers ville ha for de registrerte. Alle opplysninger som utleveres etter søknad som nevnt i første ledd, skal slettes straks prosjektet er avsluttet. Mottakeren må ikke offentliggjøre resultatet av behandlingen av opplysningene i en slik form at enkeltpersoner kan gjenkjennes. Mottakeren av opplysningene har meldeplikt til Datatilsynet, jf. helseregisterloven Annen behandling av data fra Abortregisteret Behandling av opplysninger fra Abortregisteret kan, med mindre annet følger av denne forskriften, bare behandles etter tillatelse fra Datatilsynet og i samsvar med de alminnelige regler om taushetsplikt Kostnader Nasjonalt folkehelseinstitutt kan kreve betaling for utlevering av data etter 3 1 andre ledd, 3 2 og 3 3. Betalingen kan ikke overstige de faktiske utgiftene ved innsamlingen og behandlingen av opplysningene Oversikt over utleveringene Nasjonalt folkehelseinstitutt skal føre oversikt over hvem som får utlevert opplysninger fra Abortregisteret og hjemmelsgrunnlaget for utleveringene. Oversikten skal oppbevares i minst fem år etter at utlevering har funnet sted Frister for utlevering Nasjonalt folkehelseinstitutt skal svare på forespørsler om utlevering av statistikk og opplysninger for bruk i uttrykkelig angitte forskningsprosjekter innen 30 dager fra den dagen forespørselen kom inn. Dersom særlige forhold gjør det umulig å svare på forespørselen innen den angitte fristen, kan svaret utsettes inntil det er mulig å gi svar. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal i så fall gi et foreløpig svar med opplysninger om grunnen til forsinkelsen og sannsynlig tidspunkt for når svar kan gis nformasjonsstrategi rettet mot brukergrupper For å fremme bruken av data fra Abortregisteret og for å bygge opp informasjon og kunnskap for formål som nevnt i 1 3, skal Nasjonalt folkehelseinstitutt ha en informasjonsstrategi og -plan rettet mot så vel

163 14. des. Nr helseforvaltningen, helsetjenesten og øvrig forvaltning, som mot forskere innen medisinsk forskning, helsetjenesteforskning og samfunnsforskning. Kapittel 4. Taushetsplikt, informasjonssikkerhet og internkontroll 4 1. nformasjon til den registrerte Nasjonalt folkehelseinstitutt skal utarbeide informasjonsmateriell og tilrettelegge for at helsepersonell informerer de registrerte om innsending av opplysninger til Abortregisteret, jf. helseregisterloven 24, jf nformasjonssikkerhet Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gjennom planlagte og systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet, kvalitet og tilgjengelighet ved behandling av opplysninger omhandlet i denne forskriften, jf. helseregisterloven Taushetsplikt Enhver som behandler opplysninger etter denne forskriften, har taushetsplikt etter helseregisterloven Plikt til å sørge for internkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt skal etablere internkontroll i samsvar med helseregisterloven 17. De systematiske tiltakene skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse i det omfang det er nødvendig for å etterleve krav gitt i eller i medhold av helseregisterloven, med særlig vekt på bestemmelser gitt i medhold av helseregisterloven nnholdet i internkontrollen nternkontrollen innebærer at Nasjonalt folkehelseinstitutt skal ha kunnskap om gjeldende regler om behandling av helseopplysninger, tilstrekkelig og oppdatert dokumentasjon for gjennomføring av rutiner, og ha denne dokumentasjonen tilgjengelig for dem den måtte angå. Dokumentasjonen av internkontrollen skal minst inneholde 1. oversikt over hvordan virksomheten er organisert, 2. oversikt over ansvars- og myndighetsforhold, 3. oversikt over de krav i og i medhold av helseregisterloven som gjelder for virksomheten, 4. rutiner virksomheten følger for å sikre at kravene blir overholdt, 5. rutiner virksomheten følger dersom avvik oppstår, og opplysninger om hvem som er ansvarlig for at rutinene blir overholdt, 6. rutiner virksomheten følger for å hindre gjentakelse av avvik og opplysninger om hvem som er ansvarlig, 7. rutiner for hvordan virksomheten systematisk og regelmessig gjennomgår sin internkontroll for å kontrollere at aktivitetene og resultatene av dem stemmer overens med det systemet virksomheten har fastlagt, og om det medfører oppfyllelse av helseregisterlovgivningen, og 8. rutiner for hvordan virksomheten sikrer at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å overholde forskriftens krav. Skriftlig dokumentasjon skal minst omfatte dokumentasjon av rutiner som nevnt i andre ledd nr. 1 til 8. Datatilsynet kan gi pålegg om skriftlig dokumentasjon ut over dette, dersom det anses påkrevd. Kapittel 5. Bevaring av opplysninger i Abortregisteret 5 1. Bevaring av opplysningene Opplysninger i Abortregisteret skal bevares i ubegrenset tid, med mindre annet følger av denne forskriften eller helseregisterloven 26 og 28. Saksnummer, sykehusets navn, fødselsdag og -måned, jf. 1 7, skal slettes senest 10 år etter registrering Bevaring og bruk av opplysninger underlagt tidligere konsesjoner Avidentifiserte opplysninger samlet inn fra perioden 1979 og frem til forskriftens ikrafttreden kan behandles i tråd med registerets daværende konsesjon og formål. Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser 6 1. Pålegg, tvangsmulkt og straff Det kan gis pålegg eller tvangsmulkt i samsvar med helseregisterloven 32 og 33. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer krav fastsatt i denne forskrift 1 4 straffes med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler. Medvirkning straffes på samme måte krafttreden Forskriften trer i kraft 1. januar Endring i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) Fra forskriftens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre forskrifter:

164 14. des. Nr Forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) endres slik: 20 oppheves. Merknader til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i register over svangerskapsavbrudd Til 1 1 Hjemmelsgrunnlag for Abortregisteret Norge har vi siden 1979 hatt et avidentifisert register for svangerskapsavbrudd. Dette registeret har hatt konsesjon fra Datatilsynet. Denne forskriften erstatter det konsesjonsbaserte registeret og 5 2 slår fast at tidligere innsamlede opplysninger kan bevares og benyttes i tråd med registerets daværende konsesjon og formål. Første ledd gir rettsgrunnlag for et avidentifisert Abortregister. Et ledende hensyn bak utformingen av forskriften har vært å sørge for en forsvarlig behandling av helseopplysninger i alle deler av de prosessene som leder frem til bruk av opplysningene. Til 1 2 Definisjoner Det vises til rundskriv -1063B, merknader til helseregisterloven 2 nr. 2 og 3 for utfyllende merknader. Til 1 3 Abortregisterets formål Denne bestemmelsen angir de ytre rammer for hvilke formål Abortregisteret kan benyttes, jf. 1 4 som forbyr anvendelse av registrerte opplysninger til andre formål enn de som nevnes i 1 3. Formålet med Abortregisteret er i hovedsak statistikkproduksjon i forbindelse med oppfølging av lov om svangerskapsavbrudd. Etter abortloven 1 skal samfunnet så langt råd er: «sikre alle barn betingelser for en trygg oppvekst. Som et ledd i dette arbeidet skal samfunnet sørge for at alle får etisk veiledning, seksualopplysning, kunnskap om samlivsspørsmål og tilbud om familieplanlegging, for derved å skape en ansvarsbevisst holdning til disse spørsmål slik at antallet svangerskapsavbrudd blir lavest mulig.» Abortstatistikken er helt sentral i arbeidet med forebygging av uønskede svangerskap. Til 1 4 Forbud mot bruk Bestemmelsen setter en klar grense for hva registerets opplysninger kan benyttes til, og innebærer i realiteten et forbud mot annen bruk av registeret enn det som fremkommer av 1 3. Begrunnelsen for å begrense registerets bruksområde er hensynet til personvernet og den alminnelige tillit til at unødig og ukontrollert bruk ikke skal finne sted. Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av denne bestemmelsen straffes med hjemmel i 6 1. Til 1 5 Databehandlingsansvarlig Forskriften utpeker Nasjonalt folkehelseinstitutt som ansvarlig for innsamling og behandling av helseopplysninger i Abortregisteret. Til 1 7 Opplysninger i Abortregisteret Abortregisteret kan inneholde opplysninger som kan utledes de nærmere angitte punktene i 1 7. Dette er en videreføring av det avidentifiserte Abortregisteret som har hatt ulike konsesjoner siden Opplysningene som registreres skal være relevante og nødvendige for å nå formålene for Abortregisteret, jf Med offentlig og private helseinstitusjoner eller annen virksomhet menes i denne forskriften sykehus og andre institusjoner som har godkjenning etter lov om svangerskapsavbrudd 3 til å utføre abortinngrep. Til 2 1 Plikt til innsending og forhold til taushetsplikt Helsepersonell skal registrere opplysninger i forbindelse med svangerskapsavbrudd. Sykehusene og institusjonene har plikt til å sørge for at opplysningene som nevnt i 1 7 andre ledd meldes inn til Abortregisteret. Helsepersonell er underlagt taushetsplikt etter helsepersonelloven 21 andre ledd presiserer at meldeplikten ikke er i strid med taushetsplikten, jf. helsepersonelloven 37. Til 2 2 Rutiner for innsending mv. Nasjonalt folkehelseinstitutt bidrar ved opplæring av personell i virksomhetene som skal melde i henhold til denne forskrift. Til 2 3 Overføringsformat, kvalitetskontroll og innsending Nasjonalt folkehelseinstitutt har utarbeidet et meldeskjema/elektronisk meldesystem for de opplysninger som skal sendes inn i henhold til 1 7 andre ledd. Til 2 4 Ansvar for sikring av at opplysningene er korrekte og krav til dokumentasjon Nasjonalt folkehelseinstitutt skal kvalitetssikre dataene gjennom rutinemessige kontroller av alle data som kommer inn. Helseforetak, offentlige og private helseinstitusjoner, eller annen virksomhet er pliktig til å gi opplysninger eller sende nye data når de blir gjort oppmerksomme på feil og mangler.

165 14. des. Nr Til 3 1 Utarbeidelse og utlevering av statistikk fra Abortregisteret Nasjonalt folkehelseinstitutt skal årlig utarbeide offentlig tilgjengelige statistikker. Nasjonalt folkehelseinstitutts abortstatistikk skal basere seg på opplysninger fra Abortregisteret og anonyme og/eller avidentifiserte data som Abortregisteret mottar fra Norsk pasientregister. Norsk pasientregister kan utlevere avidentifiserte opplysninger og statistikk om svangerskapsavbrudd til Abortregisteret i henhold til Norsk pasientregisterforskriften 3 2, jf. 3 4 og 3 1, jf Disse opplysningene vil være relevante for Abortregisteret blant annet for sammenligning med egne data. Det vil ikke være mulig å sammenstille opplysninger fra Norsk pasientregister med opplysninger i Abortregisteret i henhold til denne bestemmelsen. Dette fordi opplysningene i Norsk pasientregister er i personidentifiserbar form, mens opplysningene i Abortregisteret er avidentifiserte. Siden opplysningene i Abortregisteret foreligger i avidentifisert form, kjenner man ikke identiteten på de registrerte. Ved utlevering av for eksempel statistikk fra Norsk pasientregister til Abortregisteret, vil det derfor ikke være mulig å vite om opplysninger fra kvinne x i Norsk pasientregister tilsvarer kvinne y i Abortregisteret. Forvaltning eller forskere som ikke får alle nødvendige data fra de offentlige statistikker, kan etter andre ledd kunne søke om mer spesifikt datamateriale for fremstilling av statistikk. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal vurdere om all utarbeidelse av statistikk er i tråd med Abortregisterets formål, jf Til 3 2 Utlevering av opplysninger fra Abortregisteret Bestemmelsen gir Nasjonalt folkehelseinstitutt hjemmel for utlevering av opplysninger i registeret og mottaker får rettsgrunnlag for behandling av opplysningene gjennom melding til Datatilsynet. Dette fremkommer konkret gjennom meldeplikten i tredje ledd. Bestemmelsen er en oppfølging av NOU 1997:26 Tilgang til helseregistre for å sikre tilgang til registerdata. Første ledd oppstiller fem vilkår for at en utlevering av opplysninger til en bestemt bruk (for eksempel i et forskningsprosjekt) skal kunne skje etter bestemmelsen. Alle vilkårene skal være oppfylt for at utlevering kan skje. Mottaker skal overfor Nasjonalt folkehelseinstitutt godtgjøre at kravene er oppfylt, og Nasjonalt folkehelseinstitutt skal før utlevering skjer vurdere om vilkårene er oppfylt. Mottakeren har et selvstendig ansvar for å sørge for at behandling av opplysninger skjer i henhold til vilkårene. Dersom Nasjonalt folkehelseinstitutt avslår en søknad om utlevering av opplysninger, vil et avslag kunne bringes inn for overordnet forvaltningsorgan som er Helse- og omsorgsdepartementet. Det første vilkåret er at mottaker skal behandle opplysningene til et uttrykkelig angitt formål innenfor Abortregisterets formål ( 1 3). Det følger av helseregisterloven 11 at enhver behandling av helseopplysninger skal være formålsbestemt. Mottaker av opplysninger fra Abortregisteret skal konkret angi det formål opplysningene skal benyttes til, for eksempel til forskningsprosjekter eller for kvalitetssikring av helsetjeneste eller helseforvaltning. Mottakeren skal tilstrebe klare og presise formålsangivelser. Dersom en forsker ønsker tilgang til opplysninger til andre formål, for eksempel samfunnsforskning, vil det kreves hjemmelsgrunnlag i konsesjon. Videre vil 1 4 om forbud mot bruk fungere som en sperre mot utlevering av opplysninger til formål i strid med Abortregisterets formål. Det andre vilkåret er at opplysningene er relevante og nødvendige for formålet med behandlingen. likhet med kravet om formålsbestemthet er det et grunnkrav ved behandling av helseopplysninger at opplysningene som behandles skal være relevante og nødvendige for å nå formålet med behandlingen. Med nødvendig menes at en ikke skal behandle flere opplysninger enn formålet krever. Kravet om at opplysningene skal være relevante setter grense for hvilke opplysninger som kan trekkes med i behandlingen. Det tredje vilkåret krever at mottakeren bare skal behandle avidentifiserte opplysninger. Avidentifiserte helseopplysninger er definert som helseopplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson, og hvor identitet bare kan tilbakeføres ved sammenstilling med de samme opplysninger som tidligere ble fjernet. Avidentifiserte opplysninger skal være anonyme på mottakerens hånd. De er imidlertid juridisk sett ikke anonyme så lenge det finnes en instans som beholder en nøkkelfil (også kalt en koblingsbro), som gjør at personidentifikasjon kan tilbakeføres, eller det avidentifiserte datasettet kan tilføres nye opplysninger. Selv om det i fra Abortregisteret kun er aktuelt å utlevere avidentifiserte opplysninger, vil det likevel være en begrensning i forhold til hva mottakeren skal behandle for de tilfeller der mottaker innehar egne opplysninger fra andre kilder, som gjør at opplysninger fra Abortregisteret sammen med egne opplysninger til sammen kan bli personidentifiserbare og gi tilkjenne enkeltpersoner. Slik utlevering vil kreve eget behandlingsgrunnlag etter 3 3, det vil si konsesjon fra Datatilsynet. Utlevering av avidentifiserte data til mottakere som skal behandle opplysninger innenfor Abortregisterets formål er ikke i strid med helsepersonellovens eller forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt. Det fjerde vilkåret er at behandlingen av opplysningene blir vurdert som ubetenkelig ut fra etiske hensyn. Ubetenkelig henspiller blant annet på om forskningsprosjektet er berettiget og forsvarlig. Bruk av anonyme opplysninger fra registre fastsatt i henhold til helseregisterloven 8 er unntatt fra fremleggelsesplikten for de regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK). Det er den ansvarlige for prosjektet som er ansvarlig for at behandlingen av opplysningene og bruken av dem er ubetenkelig, men Norsk pasientregister skal også vurdere dette før utlevering av anonyme og avidentifiserte opplysninger fra registeret.

166 14. des. Nr Det femte vilkåret er at behandlingen av opplysningene tilfredsstiller kravene i personopplysningsloven 8 og 9. Det er særlig bestemmelsene i 8 d og 9 h som er aktuelle. 8 d krever at behandlingen er nødvendig for å «utføre en oppgave av allmenn interesse» og 9 h at «behandlingen er nødvendig for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål, og samfunnets interesse i at behandlingen finner sted klart overstiger ulempene den kan medføre for den enkelte». Datatilsynet og Personvernnemndas praksis vil være relevante for forståelsen av disse vilkårene. Annet ledd fastslår at Nasjonalt folkehelseinstitutt kan stille vilkår ved utlevering av opplysninger som er nødvendig for å begrense ulempene behandlingen ellers kan medføre for de registrerte. De vilkår som settes må være i samsvar med god forvaltningspraksis og være saklig begrunnet i de hensyn som etter forskriften og overordnet lovgivning skal ivaretas. Aktuelle vilkår kan for eksempel gjelde en bestemt bruk av opplysninger, oppbevaring, rapportering og tidsfrist for sletting. Vilkårene som kan settes til en utlevering skal begrunnes ut fra personvernhensyn. Personopplysningsloven 35 gir en likelydende mulighet for Datatilsynet til å stille vilkår når det gis konsesjoner, og praksis etter den bestemmelsen vil være relevant også for utlevering etter denne bestemmelse. Etter tredje ledd får mottakeren av de avidentifiserte opplysningene det nødvendige hjemmelsgrunnlag for den aktuelle behandlingen gjennom melding til Datatilsynet etter helseregisterloven 29. Mottaker behøver ikke ha dispensasjon fra taushetsplikten for å motta avidentifiserte opplysninger etter 3 2. Ved utlevering av opplysninger fra Abortregisteret menes utlevering både til forskere internt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og eksterne forskere og forskere tilknyttet andre institusjoner. Til 3 3 Annen behandling av data fra Abortregisteret Bestemmelsen åpner for at opplysninger fra Abortregisteret etter Datatilsynets tillatelse kan sammenstilles med andre opplysninger om de registrerte personene fra andre kilder. Siden registeret ikke inneholder personentydige data, må virksomheten som skal sammenstille dataene, få de personentydige dataene fra virksomhetene. Utlevering av helseopplysninger kan kreve at Sosial- og helsedirektoratet gir dispensasjon fra taushetsplikten jf. helsepersonelloven 29 eller at den opplysningene kan knyttes til, samtykker. Til 3 6 Frister for utlevering Utlevering av informasjon skal som hovedregel skje innen 30 dager etter at en forespørsel har kommet inn. Fristbestemmelsen forutsetter at det dreier seg om opplysninger som vil kunne produseres rutinemessig innenfor eksisterende systemer. Oversittelse av fristen vil ikke i seg selv medføre særskilte rettsvirkninger. Til 4 1 nformasjon til den registrerte Helsepersonell skal informere den registrerte om innsending av opplysninger til Abortregisteret. Nasjonalt folkehelseinstitutt utarbeider egnet skriftlig informasjonsmateriell som helsepersonell, helseforetak og andre institusjoner kan disponere til dette formål. Til 4 2 nformasjonssikkerhet Bestemmelsen pålegger Nasjonalt folkehelseinstitutt å sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet ved behandling av helseopplysninger. Dette omfatter blant annet et ansvar for at tilstrekkelig sikkerhetsfaglig kompetanse er tilgjengelig. tillegg til ansvar for sikkerheten i egen organisasjon, må Nasjonalt folkehelseinstitutt også forsikre seg om at informasjonssikkerheten er tilfredsstillende hos kommunikasjonspartnere og leverandører. Begrepet informasjonssikkerhet omfatter blant annet: sikring av konfidensialitet, dvs. beskyttelse mot at uvedkommende får innsyn i opplysningene, herunder sikkerhet for at reglene om taushetsplikt overholdes, jf. blant annet helseregisterloven 13, sikring av integritet, dvs. beskyttelse mot utilsiktet endring av opplysningene, sikring av tilgjengelighet, dvs. å sørge for at tilstrekkelige og relevante opplysninger er til stede, sikring av kvalitet, dvs. å sørge for at opplysningene er riktige. Tilfredsstillende informasjonssikkerhet skal oppnås ved hjelp av planlagte og systematiske tiltak. Dette innebærer at anerkjente teknikker og standarder for kvalitetsstyring, internkontroll og informasjonssikkerhet skal legges til grunn ved sikkerhetsarbeidet. De tiltak som etableres, skal være både organisatoriske og tekniske. Sikkerhetstiltakene og selve informasjonssystemet skal kunne dokumenteres. Personopplysningsforskriften 2 1 til 2 16 om informasjonssikkerhet gjelder også for Abortregisteret. Til 4 4 Taushetsplikt Alle som får tilgang til eller på annen måte behandler opplysninger i eller fra Abortregisteret, har taushetsplikt både etter forvaltningsloven og helsepersonelloven. Taushetsplikten gjelder for eksempel for teknisk personell som oppgraderer datasystemene, ansatte ved instituttet som arbeider med registeret og forskere som får utlevert opplysninger. Den databehandlingsansvarlige er ifølge forvaltningsloven 13c forpliktet til å sørge for at enhver som taushetsplikten gjelder for, skal gjøres uttrykkelig kjent med reglene om dette, og kan avkreve vedkommende en skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene.

167 14. des. Nr Til 5 1 Bevaring av opplysningene Opplysningene anonymiseres etter 10 år ved å slette saksnummer, sykehusets navn, fødselsdag og -måned. Dette fordi det da ikke lenger er behov for avidentifiserte opplysninger, og i et avidentifisert register kan man ikke følge pasienter over tid. Til 5 2 Bevaring og bruk av opplysninger underlagt tidligere konsesjoner Bestemmelsen presiserer at opplysningene samlet inn fra perioden 1979 og frem til denne forskriftens ikrafttreden bare kan benyttes i tråd med det avidentifiserte registerets konsesjon og formål. Til 6 1 Pålegg, tvangsmulkt og straff Første ledd viser til helseregisterloven 32 og 33. Helseregisterloven 32 gir Datatilsynet adgang til å gi pålegg ved brudd på bestemmelser om behandling av helseopplysninger og Helsetilsynet adgang til å gi pålegg dersom det må antas behandlingen av helseopplysningene i tillegg kan ha skadelige følger for pasienter. Helseregisterloven 33 gir Datatilsynet adgang til å fastsette tvangsmulkt. Bestemmelsens andre ledd må sammenholdes med helseregisterloven 34 som gir hjemmel for straff av overtredelser av lovens egne bestemmelser. Videre må bestemmelsen sammenholdes med aktuelle straffebestemmelser i andre lover, for eksempel straffeloven 121 om brudd på taushetsplikt. Brudd på bestemmelsene om utlevering i kapittel 3 sanksjoneres ikke med straff i denne forskrift, men utlevering i strid med vilkårene i kapittel 3 vil samtidig være brudd på taushetsplikten, og således være straffbart i medhold av helseregisterloven 34 og straffeloven 121. Det at enkeltbestemmelser i denne forskrift ikke er belagt med straff i form av bøter eller fengsel, betyr ikke at brudd på bestemmelsen ikke sanksjoneres. For eksempel når det gjelder brudd på krav om informasjonssikkerhet, plikt til å sørge for internkontroll og internkontrollens innhold, jf. 4 2, 4 4 og 4 5, mener departementet at Datatilsynet er nærmere til å avdekke og sanksjonere brudd på bestemmelsen enn politi- og påtalemyndighet. 14. des. Nr Delegering av myndighet til Nærings- og handelsdepartementet etter lov om målenheter, måling og normaltid 4, 7, 10 og 30 Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid 4, 7, 10 og 30. Fremmet av Nærings- og handelsdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl Kongens myndighet etter lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid 4, 7, 10 og 30 delegeres til Nærings- og handelsdepartementet. 14. des. Nr Forskrift om sommertid Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid 6 annet ledd, lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard 4 første ledd og lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen 2 første og annet ledd. Fremmet av Nærings- og handelsdepartementet. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg X kap. V nr. 68c (direktiv 2000/84/EF). Kunngjort 14. desember 2007 kl Med sommertid menes den perioden av året hvor klokkene stilles 60 minutter (en time) frem i forhold til resten av året. 2. Sommertid fastsettes som normal tid for kongeriket Norge i tiden mellom kl siste søndag i mars og kl siste søndag i oktober. 3. Forskriften trer i kraft 1. januar des. Nr krafttredelse av lov 14. desember 2007 nr. 103 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 14. desember 2007 nr. 103 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) del V fjerde ledd. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 14. desember 2007 kl Lov 14. desember 2007 nr. 103 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) kapittel V trer i kraft 1. januar 2008 med virkning fra og med inntektsåret 2007.

168 6. des. Nr des. Nr Forskrift om endring i forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven Hjemmel: Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 6. desember 2007 med hjemmel i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap 26 og lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) 51. Kunngjort 18. desember 2007 kl forskrift 18. desember 2006 nr om mekling etter ekteskapsloven og barneloven gjøres følgende endringer: 3 og 4 skal lyde: 3. Ansvar for meklingsapparatet godkjenning av meklere Barne-, ungdoms- og familieetaten har ansvaret for at det finnes et kvalifisert meklingsapparat. Meklingsapparatet skal dimensjoneres ut i fra dekningsbehovet etter ekteskapsloven 26 og barneloven 51, slik at meklingen er geografisk tilgjengelig, uten vesentlig ventetid og gir brukerne en viss valgmulighet med hensyn til mekler. Barne-, ungdoms- og familieetaten bestemmer nærmere etter 4 hvem som kan være mekler og gir meklingsbevilling. bevillingen skal det uttrykkelig nevnes navnet på den eller de personer som kan gi attest om at mekling har funnet sted. Meklingsbevillingen er knyttet til den stillingen vedkommende har når bevilling blir gitt, og kan ikke følge med til annen stilling. Meklingsbevilling kan gis for et begrenset tidsrom. 4. Hvem som kan foreta mekling Følgende personer kan godkjennes som mekler: a) fagperson tilsatt ved offentlig godkjent familievernkontor b) prest i offentlig kirkelig stilling eller prest eller forstander i registrert trossamfunn c) fagperson tilsatt i offentlig helse- og sosialinstans eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor d) ved behov kan det gis meklingsbevilling til privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat. På Svalbard kan det også gis meklingsbevilling til andre personer som finnes egnet. Mekler må ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. Mekler bør være godt orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante i forhold til saksfeltet, så som barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, lover og forskrifter mv. nnen denne rammen bestemmer Barne-, ungdoms- og familieetaten hvilken opplæring som anses påkrevet. 6 til 10 skal lyde: 6. nnkalling til mekling nnkalling til mekling skal skje på en slik måte at mekler har størst mulig sikkerhet for at begge foreldrene er gjort kjent med meklingsmøtet. nnkalling til den obligatoriske meklingstimen skal være skriftlig. Dersom det er grunn til å anta at en eller begge foreldre har gyldig fravær, innkalles det til nytt møte når fraværsgrunnen opphører. 7. Plikt til å møte til mekling Foreldrene plikter å møte samtidig for mekler. Mekler kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at en eller begge foreldre møter sammen med fullmektig. Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat. En forelder plikter likevel ikke å møte dersom tvingende grunner er til hinder for det, f.eks. alvorlig sykdom. Mekler avgjør hvorvidt tvingende grunner foreligger. Er parten som ikke har begjært mekling, bosatt i utlandet, kreves ikke mekling for denne forelderen. Der begge foreldre eller den som begjærer mekling bor i utlandet, kan Barne-, ungdoms- og familieetaten i særlige tilfeller gi unntak fra møteplikten. Det er ikke meklingsplikt etter samboerbrudd hvis en eller begge av foreldrene er bosatt i utlandet ved samlivsbruddet. 8. Meklingsattest Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre. Dersom den ene av foreldrene ikke har møtt fram, skal hun eller han ikke få meklingsattest. Ved separat mekling utstedes meklingsattest etter at begge foreldrene har meklet. Mekler kan utstede meklingsattest dersom fraværsgrunnen ikke har opphørt innen rimelig tid, jf. 6 andre ledd. Det skal framgå av meklingsattesten hvem som har vært mekler og dato for utstedelse av attesten. Det skal framgå av meklingsattesten hvis bare den ene forelderen har møtt til mekling. Meklingsattesten er gyldig i seks måneder. 9. Protokollføring Mekler skal føre egen protokoll over innkomne begjæringer om mekling. protokollen skal noteres foreldrenes personalia, hvem som har begjært mekling, når begjæring om mekling er kommet inn, når møtet eller møtene er holdt, når meklingsattest er utstedt og når saken er avsluttet. Dersom ikke begge foreldre møter, skal det også noteres når og på hvilken måte innkallingen har funnet sted. Meklingsprotokoll skal kasseres etter tre år.

169 7. des. Nr Klage Dersom meklingsattest er nektet utstedt, kan hver av foreldrene klage til Barne-, ungdoms- og familieetaten som kan pålegge mekler å utstede meklingsattest. 12 og 13 skal lyde: 12. Reiseutgifter Dersom sterke grunner taler for det, kan foreldrene få dekket deler av reiseutgiftene sine. Barne-, ungdoms- og familieetaten avgjør dette etter å ha rådført seg med mekleren. 13. Kostnader mv. Mekler utfører meklingen uten kostnader for foreldrene i inntil sju timer. Benyttes andre meklere enn familievernkontorene, får meklers arbeidsgiver refundert utgiftene til mekling tilsvarende statens satser for fri rettshjelp, for inntil sju timer. Endringene trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 7. desember 2007 med hjemmel i forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) 7 1, gitt med hjemmel i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) 7 6. Kunngjort 18. desember 2007 kl forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer gjøres følgende endringer: 2 2 nye annet og tredje ledd skal lyde: Rapportering etter første ledd kan etter søknad utsettes i inntil fire uker dersom det ikke hindrer gjennomføringen av denne forskriften. Utsatt frist kan ikke settes senere enn 1. august. Søknad om utsatt frist sendes Norges vassdrags- og energidirektorat innen en uke etter at selskapets årsregnskap er godkjent. Bekreftelse av datoen for godkjenningen skal legges ved. 4 7 første ledd annet punktum skal lyde: For nettap i fellesnett skal hvert av de deltakende nettselskapene rapportere nettapet i sitt anlegg, jf. kapittel annet ledd skal lyde: For fastsettelse av årlig inntektsramme for systemansvarlig gjelder særskilte bestemmelser, jf. kapittel , 9 2 og 9 3 skal lyde: 9 1. Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi Årlig inntektsramme skal kvalitetsjusteres som følge av avbruddskostnader for tilknyttede sluttbrukere. Dette gjelder avbruddskostnader for avbrudd som rapporteres i henhold til forskrift 30. november 2004 nr om leveringskvalitet i kraftsystemet. Nettselskapenes totale avbruddskostnader fremkommer ved å summere kostnadene for alle avbrudd innenfor året. Kostnad for ett enkelt avbrudd fremkommer av 9 2. Avbruddskostnader som følge av belastningsfrakobling som kompenseres økonomisk i henhold til kommersielle avtaler inngår ikke i KLE-ordningen Avbruddskostnader Spesifikke avbruddskostnader, k P,ref, angitt i 2006-kroner per kw for hver kundegruppe beregnes for et ikke varslet avbrudd på referansetidspunktet på bakgrunn av følgende kostnadsfunksjoner, der r er avbruddets varighet: Kundegruppe Kostnadsfunksjon for k P,ref Enhet (r = avbruddsvarighet angitt i timer) Alle varigheter Jordbruk 10,6 r + 4 kr/kw Husholdning 8,8 r + 1 kr/kw 0 4 timer > 4 timer ndustri 55,6 r ,4 r kr/kw Handel og tjenester 97,5 r ,1 r kr/kw Offentlig virksomhet 14,6 r + 1 4,1 r + 44 kr/kw

170 7. des. Nr Treforedling og kraftintensiv industri 7,7 r + 6 3,1 r + 23 kr/kw Referansetidspunktene for de respektive kundegruppene er: Jordbruk Husholdning ndustri Handel og tjenester Torsdag i januar kl. 06:00 Hverdag i januar kl. 16:00 Torsdag i januar kl. 10:00 Torsdag i januar kl. 10:00 Offentlig virksomhet Hverdag i januar kl. 10:00 Treforedling og kraftintensiv industri Torsdag i januar kl. 10:00 Kostnaden (K j ) for et vilkårlig avbrudd på tidspunkt j, skal beregnes som: K j = k P,ref f K,m f K,d f K,h P ref der K j = kostnad i kr for avbrudd på tidspunkt j der P ref = avbrutt effekt i rapporteringspunktet dersom tilsvarende avbrudd hadde skjedd på referansetidspunktet (kwh/h), se annet ledd k P,ref = spesifikk avbruddskostnad (i kr/kw) på referansetidspunktet for en gitt varighet, se første ledd f K,m = korreksjonsfaktor for avbruddskostnad (i kr) i måned m, se fjerde ledd f K,d = korreksjonsfaktor for avbruddskostnad (i kr) på dag d, se femte ledd f K,h = korreksjonsfaktor for avbruddskostnad (i kr) i time h, se sjette ledd Korreksjonsfaktoren f K,m er gitt ved følgende verdier for ulike kundegrupper for ulike måneder: Måned Jordbruk Husholdning ndustri Handel og tjenester Offentlig virksomhet Treforedling og kraftintensiv industri Januar 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Februar 1,1 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Mars 1,1 0,9 1,0 1,0 1,0 1,0 April 1,1 0,9 1,0 1,0 0,9 1,0 Mai 0,9 0,9 1,0 1,0 0,8 1,0 Juni 0,9 0,8 1,0 0,9 0,7 0,9 Juli 0,9 0,8 0,9 0,9 0,6 0,9 August 0,9 0,8 1,0 1,0 0,8 0,9 September 1,0 1,0 1,0 1,0 0,9 0,9 Oktober 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 November 1,1 1,0 1,0 1,1 1,0 1,0 Desember 1,1 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Når avbruddets varighet berører mer enn én av tidsperiodene gitt i kolonne 1, skal et vektet gjennomsnitt av korreksjonsfaktorene benyttes. Korreksjonsfaktoren f K,d er gitt ved følgende verdier for ulike kundegrupper for ulike ukedager: Ukedag Jordbruk Husholdning ndustri Handel og tjenester Offentlig virksomhet Treforedling og kraftintensiv industri Mandag til 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 fredag Lørdag 1,1 1,1 0,6 0,8 0,5 0,9 Søn-/helligdager 1,1 1,1 0,6 0,7 0,4 0,9 Når avbruddets varighet berører mer enn én av tidsperiodene gitt i kolonne 1, skal et vektet gjennomsnitt av korreksjonsfaktorene benyttes. Korreksjonsfaktoren f K,h er gitt ved følgende verdier for ulike kundegrupper for ulike klokkeslett:

171 7. des. Nr Klokkeslett Jordbruk Husholdning ndustri Handel og tjenester Offentlig virksomhet Treforedling og kraftintensiv industri ,8 0,9 0,7 0,5 0,4 1, ,0 1,0 0,9 0,7 0,6 1, ,9 1,0 1,0 1,0 1,0 1, ,7 1,0 1,0 1,0 1,0 1, ,0 1,1 0,8 0,8 0,7 1, ,8 1,1 0,8 0,6 0,5 1,0 Når avbruddets varighet berører mer enn én av tidsperiodene gitt i kolonne 1, skal et vektet gjennomsnitt av korreksjonsfaktorene benyttes. Den totale kostnaden for et avbrudd på et vilkårlig tidspunkt j, skal multipliseres med følgende faktor for den respektive kundegruppe dersom avbruddet er varslet: Kundegruppe Jordbruk 0,8 Husholdning 0,9 ndustri 0,8 Handel og tjenester 0,7 Offentlig virksomhet 0,7 Treforedling og kraftintensiv industri 0,9 Varslet avbrudd spesifikk avbruddskostnad multipliseres med faktor: De totale avbruddskostnadene skal justeres årlig for den generelle pris- og kostnadsutviklingen i samfunnet ved bruk av Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks (KP). Avbruddskostnaden ved serier av avbrudd under én og samme driftsforstyrrelse beregnes som summen av kostnaden for avbruddene hver for seg, begrenset oppad til kostnaden ved ett sammenhengende avbrudd. Dersom nettselskap har inngått avtale om individuelle avbruddssatser for utbetaling til sluttbruker i henhold til 9 3, skal avbruddssatsen settes lik den avtalte satsen for avbrutt effekt eller ikke levert energi som berører denne sluttbrukeren ndividuelle avtaler om direkte utbetaling Konsesjonær kan inngå avtale med sluttbruker om utbetaling av avbruddskostnader for avbrudd som omfattes av 9 1. For at en slik avtale skal være gyldig må følgende vilkår være oppfylt: a) Avtalen skal være skriftlig og inngått før avbrudd finner sted. b) Det skal avtales en avbruddssats i kr per kw eller kr per kwh for ulike avbruddsvarigheter for henholdsvis varslet og ikke varslet avbrudd. Avbruddssatsen skal beregnes på bakgrunn av informasjon om sluttbrukerens forventede kostnader ved ulike avbruddsvarigheter og ulike tidspunkt avbruddet inntreffer. Det skal fremgå hvilke forutsetninger beregningen av satsene bygger på. c) Sluttbruker må ha et forventet årlig energiuttak større enn kwh. Ved avbrudd skal konsesjonæren betale sluttbrukeren et beløp som tilsvarer den avtalte sats multiplisert med beregnet mengde avbrutt effekt eller ikke levert energi. Dersom vilkårene i første ledd ikke er oppfylt, kommer 9 2, første til niende ledd til anvendelse første ledd skal lyde: Operatør er ansvarlig for tariffering av nettjenestene, jf. del V. Operatør skal avregne kostnadene ved eksternt kjøp av nettjenester annet ledd oppheves nye annet og tredje ledd skal lyde: Operatøren skal fordele inntektene fra tariffering av fellesnettet på hvert av de involverte nettselskapene på grunnlag av objektive, dokumenterbare og ikke-diskriminerende kriterier. Operatøren skal hvert år fordele nettap i fellesnettet. nformasjon om årlig nettap i MWh og kroner fordelt på hvert av de involverte nettselskapene skal oversendes til Norges vassdrags- og energidirektorat og de involverte nettselskapene overskriften skal lyde: nntekter fra fellesnett

172 10. des. Nr første, annet, tredje, femte, sjette, syvende og åttende ledd oppheves nye første, annet og tredje ledd skal lyde: Det fastsettes ikke egen inntektsramme for fellesnett. Hvert av de involverte nettselskapene skal avsette en andel av inntektsrammen for eget nett til tarifferingsgrunnlaget for fellesnettet. nntekten som innkreves av operatøren skal føres som faktisk inntekt hos de involverte nettselskapene. Nettselskapet skal overfor operatør av fellesnettet kunne dokumentere og redegjøre for den andelen av årlig inntektsramme for eget nett som skal tarifferes av operatør. Denne andelen av årlig inntektsramme for eget nett skal være utarbeidet på grunnlag av objektive, dokumenterbare og ikke-diskriminerende kriterier. Operatør kan kreve beregningsgrunnlaget attestert av revisor. For mer- eller mindreinntekt som oppstår som følge av tarifferingen av fellesnettet gjelder 7 5 tilsvarende. Mer- eller mindreinntekten skal tarifferingsmessig håndteres av operatøren. Regnskapsmessig skal mer- eller mindreinntekten håndteres av hvert av de deltakende nettselskapene. Endringene trer i kraft 1. januar 2008, med unntak av endringene i 9 1, 9 2 og 9 3 som trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 7. desember 2007 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) 2 6 femte ledd og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) 5 5 nr. 4. Kunngjort 18. desember 2007 kl forskrift 19. desember 2003 nr om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling gjøres følgende endringer: 2 nr. 2 annet ledd skal lyde: Nytter pasienten/klienten eget transportmiddel eller transportmiddel tilhørende nære pårørende, dekkes reiseutgifter med 1,80 kroner per km. Når det i slikt transportmiddel tas med andre pasienter/klienter eller nødvendig ledsager, gis et tillegg på 25 øre per km for hver passasjer. 4 første ledd skal lyde: Ved fravær som varer over 12 timer er kostgodtgjørelsen 170 kroner per døgn. Varer fraværet mer enn ett døgn skal overskytende fraværstid utover seks timer regnes som et helt døgn. 5 første ledd skal lyde: Utgifter til overnatting dekkes mot kvittering med inntil 295 kroner per døgn dersom overnatting har funnet sted i hotell, pensjonat, gjestgiveri o.l. Unntaksvis kan slik dekning også gis selv om overnatting ikke har funnet sted, hvis særlige grunner taler for det. Endringene trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om adgang til å permittere utover begrensningen i lønnspliktloven samt adgang til å utvide dagpengeperioden for samme tidsrom Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 10. desember 2007 med hjemmel i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering 3 og lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 4 7. Kunngjort 18. desember 2007 kl forskrift 14. desember 2005 nr om adgang til å permittere utover begrensningen i lønnspliktsloven samt adgang til å utvide dagpengeperioden for samme tidsrom gjøres følgende endring: 1 skal lyde: Arbeidsgiver kan permittere utover begrensningen i lov om lønnsplikt under permittering 3 (2) første ledd, likevel ikke utover 30 uker. Dagpengeperioden utvides tilsvarende, jf. lov om folketrygd 4 7 andre ledd.

173 11. des. Nr Endringen trer i kraft 1. januar krafttredelse 10. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 10. desember 2007 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 4 7 tredje ledd. Kunngjort 18. desember 2007 kl forskrift 16. september 1998 nr. 890 om dagpenger under arbeidsløshet gjøres følgende endringer: 6 4, 6 5 og ny 6 6 skal lyde: 6 4. (avbrudd i permitteringen) Når permittering har vært avbrutt av arbeid i mer enn fire uker hos den permitterende arbeidsgiver, må ny søknad om dagpenger settes frem og ny ventetid opparbeides (stønadsperiode ved permittering som skyldes arbeidstvist) Dersom permitteringen skyldes arbeidstvist gjelder bestemmelsene om antall stønadsuker i folketrygdloven (permittering i fiskeforedlingsindustrien og fiskeoljeindustrien) For ansatte i fiskeforedlingsindustrien, det vil si bedrifter for tilvirkning av saltfisk, tørrfisk og klippfisk, frysing av fisk, produksjon av fiskehermetikk og annen produksjon av fiskevarer, og fiskeoljeindustrien gjelder følgende regler ved permittering: 1. Antall stønadsuker er tilsvarende det som er fastsatt i folketrygdloven Det påløper ikke ventedager i henhold til folketrygdloven 4 9 ved permitteringens begynnelse. 3. Når permitteringen har vært avbrutt av arbeid hos den permitterende arbeidsgiver i mer enn 26 uker, må ny søknad om dagpenger settes frem. Nåværende 6 6 blir ny 6 7. Endringene trer i kraft 1. januar krafttredelse 11. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om prisnedskrivningstilskudd, matkorntilskudd og prisutjevningsbeløp på kraftfôr under markedsordningen for korn Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 11. desember 2007 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og lov 21. januar 2000 nr. 7 om kornforvaltning m.v. 3, 5 og 6. Kunngjort 18. desember 2007 kl forskrift 8. juli 2004 nr om prisnedskrivingstilskudd, matkorntilskudd og prisutjevningsbeløp på kraftfôr under markedsordningen for korn gjøres følgende endringer: 3 skal lyde: Prisnedskrivingstilskudd kan gis til registrerte foretak som kjøper norskprodusert korn fra produsent for videresalg eller bruk i kommersiell matmel- eller kraftfôrindustri. Tilskuddet gis etter satser fastsatt i jordbruksoppgjøret. Det gis ikke tilskudd for 1. korn som nyttes i fiskefôr, eller 2. korn, matmel eller kraftfôr som eksporteres. 7 første ledd skal lyde: Fra foretak som omsetter korn, mel, kraftfôr eller råvarer som kan anvendes til kraftfôr, kan Statens landbruksforvaltning kreve de opplysninger og den informasjon som er nødvendig for å behandle søknader om tilskudd, fastsette prisutjevningsbeløp, utøve kontroll, drive prisovervåkning og for øvrig forvalte markedsordningen for korn på en tilfredsstillende måte. Det kan kreves at opplysningene bekreftes av revisor.

174 13. des. Nr nytt annet ledd skal lyde: Ved bruk av korn til andre formål enn de som følger av denne forskriften, skal tilskuddet betales tilbake. Tilskuddsmottaker er ansvarlig for tilbakebetalingen også i de tilfeller der kornet er videresolgt. 9 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. Endringene trer i kraft straks. 12. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om opptak til universiteter og høyskoler Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 12. desember 2007 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3 6. Kunngjort 18. desember 2007 kl forskrift 10. oktober 2005 nr om opptak til universiteter og høyskoler gjøres følgende endringer: 4 1 tredje ledd bokstav d nr. 6 skal lyde: 6. Teknisk bygningsvern og restaureringsarbeider Relevant fagbrev. Søkeren må dokumentere kunnskaper i form av innsendt arbeid og bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. 4 1 tredje ledd bokstav e) ny nr. 3 skal lyde: 3. Matematisk finans. 2MX/2MY/3MZ. 4 1 tredje ledd bokstav h nr. 2, 3 og 4 skal lyde: 2. Oversetting og interkulturell kommunikasjon Engelsk ved Universitetet i Agder Engelsk studieretningsfag (5+5). 3. Oversetting og interkulturell kommunikasjon Fransk ved Universitetet i Agder Fransk B-språk (4+4)/C-språk (4+4+4). 4. Oversetting og interkulturell kommunikasjon Tysk ved Universitetet i Agder Tysk B-språk (4+4)/C-språk (4+4+4). 4 1 tredje ledd bokstav i nr. 5 og 6 skal lyde: 5. Musikkvitenskap og musikkteknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. 6. Kunstfaglig utdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og ved Høgskolen i Tromsø. 4 1 tredje ledd bokstav j ny nr. 14 skal lyde: 14. Paramedicutdanning Fagbrev som ambulansepersonell, samt minimum to års relevant erfaring etter avlagt fagprøve samt kompetansebevis for utrykningskjøring. Endringene trer i kraft fra og med opptak til studieåret 2008/ des. Nr Forskrift om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62 N i 2008 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 13. desember 2007 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 4 og 5, og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 18. desember 2007 kl Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande blåkveite nord for 62 N i Fiske ved Jan Mayen og i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone Unntatt fra forbudet i 1 er: a) fiske i fiskerisonen ved Jan Mayen.

175 14. des. Nr b) fiske med konvensjonelle redskap med fartøy under 28 meter største lengde som har adgang til å delta, jf. forskrift 28. november 2007 nr om deltakelse i kystfartøygruppens fiske for 2008 i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone sør for 71 30' N fra mandag 26. mai kl til søndag 29. juni kl Påmelding For å kunne delta i fisket må fartøyet være påmeldt skriftlig til Norges Råfisklag eller Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. 4. Maksimalkvoter Fartøy som kan delta i fisket etter 2 bokstav b, kan maksimalt fiske følgende kvanta blåkveite rund vekt: Lengde: Maksimalkvote: 0 13,99 meter største lengde 10 tonn 14 19,99 meter største lengde 12 tonn 20 27,99 meter største lengde 14 tonn 5. Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote. Ved salg og utskifting av fartøy innenfor reguleringsåret skal kvoten beregnes etter bestemmelsene i tredje til femte ledd. Ved kjøp av fartøy kan ny eier ikke fiske og lande mer enn det som gjenstår av den nye eiers kvote etter fradrag for det som fartøyet totalt har fisket og levert i reguleringsåret. Dette gjelder også når fartøyet erverves til utskifting av et annet fartøy. Ved utskifting av fartøy kan erstatningsfartøyet ikke fiske og lande mer enn det som gjenstår av den nye eiers kvote etter fradrag for det som han selv har fisket og landet med annet fartøy i vedkommendes eie i reguleringsåret. Når det ved utskifting gjøres fradrag etter tredje ledd eller fjerde ledd, skal det fangstkvantum som er størst av de to alternativene trekkes fra. 6. Overføring av fangst Det kvantum som kan fiskes av det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og lande fangst fisket av annet fartøy. 7. Bifangst For fartøy som ikke har adgang til å delta i fisket i henhold til 2 bokstav b, eller når dette fisket ikke lenger er tillatt, er det ved fiske etter andre fiskeslag nord for 62 N tillatt å ha blåkveite som bifangst i det enkelte hal. Mengden blåkveite om bord til enhver tid, ved avslutning av fisket og av landet fangst kan ikke overskride 7 %. For fartøy som fisker med konvensjonelle redskap og som leverer flere ganger pr. uke, avregnes innblandingsprosenten på 7 % blåkveite etter første ledd første punktum pr. uke basert på summen av alle sluttsedler/bryggesedler undertegnet i tidsrommet fra mandag klokken 0000 til søndag klokken Bifangst av blåkveite på årsbasis for den enkelte tråler er likevel begrenset til 4 % av summen av fartøykvotene for torsk, hyse og sei, dog ikke mer enn maksimalt 40 tonn pr. fartøy. Bifangst av blåkveite for konvensjonelle fartøy på eller over 28 meter største lengde er begrenset til maksimalt 40 tonn pr. fartøy. Blåkveite tatt som bifangst før fartøyet deltar i det direkte fisket går til fradrag i det enkelte fartøys maksimalkvote i det direkte fisket. 8. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. 9. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 53 eller lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 10. krafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Statens forurensningstilsyn 14. desember 2007 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 14 3 første ledd tredje punktum. Kunngjort 18. desember 2007 kl

176 14. des. Nr forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) gjøres følgende endring: Kapittel 14 vedlegg 1 punkt B skal lyde: Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter i årene er kr 1 100, per tonn eksklusive merverdiavgift. Endringen trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder for årene des. Nr Forskrift om endring i forskrift til sameloven (lov 12. juni 1987 nr. 56) om forvaltningsområdet for samisk språk Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) 3 1 nr. 1. Fremmet av Kultur- og kirkedepartementet. Kunngjort 18. desember 2007 kl forskrift 17. juni 2005 nr. 657 til sameloven (lov 12. juni 1987 nr. 56) om forvaltningsområdet for samisk språk gjøres følgende endring: 1 skal lyde: 1. Med forvaltningsområdet for samisk språk menes kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord, Tysfjord og Snåsa. Endringen gjelder fra 1. januar krafttredelse 14. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 5a. Fremmet av Fiskeri- og kystdepartementet. Kunngjort 18. desember 2007 kl forskrift 7. november 2003 nr om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten gjøres følgende endringer: 4, 5 og 6 oppheves. 9 tredje ledd skal lyde: For så vidt gjelder kvote av torsk, hyse og sei må det eller de fartøy som tildeles strukturkvote og det fartøyet som tas ut av fiske, begge eller alle ha vært registrert i samme fylke i minst 12 måneder før det kan tildeles strukturkvote. Unntak fra dette gjelder bare i de tilfeller som følger av 41 tredje ledd i forskrift 28. november 2007 nr om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008, eller forskrifter som for senere år kommer til erstatning for denne. Endringene trer i kraft 1. januar kraftsetting 14. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om ligningsbehandlingen ved særfradrag etter skatteloven 6 82 og 6 83 Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 18. desember 2007 kl

177 14. des. Nr forskrift 5. februar 1988 nr. 121 om ligningsbehandlingen ved særfradrag etter skatteloven 6 82 og 6 83 gjøres følgende endring: 1 annet punktum første kolon skal lyde: Skattekontoret avgjør om kravet skal oversendes fylkesmannen for avgjørelse av: Endringen trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om utskriving, betaling og avregning av terminskatt m.v. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. 7 nr. 5 og 6 og 8. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 18. desember 2007 kl forskrift 5. september 1980 nr. 4 om utskriving, betaling og avregning av terminskatt m.v. gjøres følgende endring: 8 nr. 1 skal lyde: 1. nnfordringsmyndighet for terminskatt, utlignet skatt etter petroleumsskatteloven, renter og rentetillegg er det skattekontor departementet bestemmer. nnbetaling skjer til den konto innfordringsmyndigheten fastsetter. Endringen trer i kraft fra 1. januar des. Nr Forskrift om opphevelse av forskrift om sikkerhetsstillelse for skatter ved avsetning av gevinst etter skatteloven og ved fondsavsetninger etter distriktsskatteloven Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 45 fjortende ledd og lov 19. juni 1969 nr. 72 om særlige skatteregler til fremme av distriktsutbygging 4 nr. 1 og 9 nr. 2. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 18. desember 2007 kl Forskrift 14. januar 1983 nr. 19 om sikkerhetsstillelse for skatter ved avsetning av gevinst etter skatteloven og ved fondsavsetninger etter distriktsskatteloven oppheves. Opphevelsen trer i kraft straks. 14. des. Nr Forskrift om opphevelse av forskrift om sikkerhetsstillelse ved betinget fritak for skatt Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 45, lov 14. desember 1962 nr. 1 om skattefrie fondsavsetninger 12 og lov 19. juni 1969 nr. 72 om særlige skatteregler til fremme av distriktsutbygging 4. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 18. desember 2007 kl Forskrift 11. desember 1981 nr om sikkerhetsstillelse ved betinget fritak for skatt oppheves. Opphevelsen trer i kraft straks. 14. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om ikrafttreden av og delegering etter folkeregisterloven Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering 1, 3, 4, 5 og 15. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 18. desember 2007 kl

178 14. des. Nr Kongelig resolusjon 16. januar 1970 nr. 2 om ikrafttreden av og delegering etter folkeregisterloven punkt 3, 4 og 5 oppheves med virkning fra og med 1. januar des. Nr krafttredelse av lov 14. desember 2007 nr. 115 om endringer i opplæringslova Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 14. desember 2007 nr. 115 om endringer i opplæringslova del. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 18. desember 2007 kl Lov 14. desember 2007 nr. 115 om endringer i opplæringslova gjelder fra 1. januar des. Nr krafttredelse av lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov nr. 116 om studentsamskipnader 14 første ledd. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 18. desember 2007 kl Lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader trer i kraft 1. august des. Nr krafttredelse av lov 14. desember 2007 nr. 117 om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 14. desember 2007 nr. 117 om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler del. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 18. desember 2007 kl Lov 14. desember 2007 nr. 117 om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om forbud mot fiske og fangst av brugde, pigghå og håbrann i 2008 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 14. desember 2007 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 4 og 11 annet ledd. Kunngjort 18. desember 2007 kl Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande brugde, pigghå og håbrann i Norges økonomiske sone og i internasjonalt farvann i CES-statistikkområdene XV. Forbudet mot å fiske pigghå gjelder ikke for fartøy under 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap i Norges indre farvann og i sjøterritoriet. 2. Bifangst Dersom fartøy ved fiske etter andre fiskeslag får bifangst av brugde, skal levedyktig fisk straks slippes på sjøen. Dersom bifangst som nevnt i første ledd er død eller døende, skal bifangsten landes. Dersom fartøy ved fiske etter andre fiskeslag får bifangst av pigghå eller håbrann, skal bifangsten landes. Ved lovlig bifangst som nevnt i annet og tredje ledd gjelder forskrift 22. januar 2003 nr. 57 om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk tilsvarende. 3. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stanse fisket etter pigghå når det er fisket samme kvantum som det totalt sett ble fisket i Straff Den som forsettlig eller uaktsom overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, kan straffes i henhold til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 53. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 5. krafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder inntil 31. desember 2008.

179 14. des. Nr des. Nr Forskrift om endring i forskrift om delegering av myndighet til å treffe avgjørelse om ettergivelse og nedsettelse av skatte- og avgiftskrav, forsinkelsesrenter og innfordringsutgifter på billighetsgrunnlag Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 14. desember 2007 med hjemmel i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt 42 og 56, lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard 5 4, lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 24 5, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver 46 og 47, jf. delegeringsvedtak 6. august 1993 nr. 801 og lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. 12. Kunngjort 18. desember 2007 kl forskrift 18. juni 1997 nr. 608 om delegering av myndighet til å treffe avgjørelse om ettergivelse og nedsettelse av skatte- og avgiftskrav, forsinkelsesrenter og innfordringsutgifter på billighetsgrunnlag gjøres følgende endring: 1 annet ledd skal lyde: For skatt til staten som er fastsatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet, jf. skattebetalingsloven 48 nr. 1 annet og tredje punktum treffes avgjørelsen etter første ledd uten innstilling som nevnt i 42 nr. 1. Endringen trer i kraft fra 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk mv. Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 14. desember 2007 med hjemmel i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt 12, 33, 46 og 56, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) Kunngjort 18. desember 2007 kl forskrift 22. desember 1998 nr om arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk mv. gjøres følgende endringer: 9 nr. 2 annet punktum skal lyde: Arbeidsgiver som nevnt i første punktum som driver næringsvirksomhet i flere kommuner, skal levere oppgaven til det skattekontoret som er skatteoppkrever for krav fastsatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet, jf. skattebetalingsloven 48 nr. 1 annet og tredje punktum. 9 nr. 3 til 5 skal lyde: 3. Arbeidsgiver som ikke driver varig næringsvirksomhet i noen kommune her i landet, og arbeidsgiver som ikke driver noen virksomhet her i landet, skal sende terminoppgaven til det skattekontoret som er skatteoppkrever for krav fastsatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet, jf. skattebetalingsloven 48 nr. 1 annet og tredje punktum. 4. Arbeidsgiver som bare driver virksomhet på den norske kontinentalsokkelen, skal levere oppgaven til det skattekontoret som er skatteoppkrever for krav fastsatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet, jf. skattebetalingsloven 48 nr. 1 annet og tredje punktum. 5. Skattekontoret kan i det enkelte tilfelle bestemme at arbeidsgiver som nevnt i denne paragraf skal levere terminoppgaven til skatteoppkreveren i en annen kommune, herunder det skattekontoret som er skatteoppkrever for krav fastsatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet, jf. skattebetalingsloven 48 nr. 1 annet og tredje punktum. 14 nr. 1 annet punktum skal lyde: Skattekontoret kan anmode skatteoppkreveren om å gi en bestemt arbeidsgiver pålegg om skjerpet oppgjør. 14 nr. 2 fjerde punktum skal lyde: Gjenpart av pålegget sendes skattekontoret. 14 nr. 4 annet punktum skal lyde: Skriftlig melding skal i tilfelle sendes til arbeidsgiveren og skattekontoret. 19 nr. 1 annet punktum skal lyde: Det samme gjelder når skattekontoret eller Riksrevisjonen krever slike opplysninger. 19 nr. 4 skal lyde: 4. Arbeidsgiver plikter å gi de opplysninger som skattekontoret eller skatteoppkreveren anmoder om og som er nødvendig for at forskuddstrekk og forskuddsskatt kan bli fastsatt eller regulert etter gjeldende bestemmelser.

180 14. des. Nr Endringene trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2008 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 14. desember 2007 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) 8, 9, 10, 14 og 15. Kunngjort 18. desember 2007 kl Første del. Forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter Kapittel 1. Tidspunkt for forrentning av utdanningslånet og tilbakebetalingsplan 1 1. Forrentning av utdanningslånet Utdanningslånet blir satt rentebærende fra det første månedsskiftet etter at låntakeren har avsluttet eller avbrutt utdanningen, eller når låntakeren ikke har rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første del og fjerde del. Det blir også regnet renter når låntakeren er i utdanning, men ikke får støtte, se kapittel 11. Gjeld fra tidligere utdanning er rentebærende når låntakeren er i deltidsutdanning Tilbakebetalingsplan Det blir sendt ut tilbakebetalingsplan når lånet er satt rentebærende. En låntaker som har fått tilbakebetalingsplan og deretter har fått støtte til ny utdanning, får fastsatt ny tilbakebetalingsplan for den samlede gjelden. Kapittel 2. Rentevilkår 2 1. Beregning av flytende renter Lånet blir forrentet etter renten på statskasseveksler som har fra null til tre måneder igjen til innløsning. tillegg kommer én prosent p.a. til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap. Renten blir fastsatt for hvert kvartal av Lånekassen. Mellom observasjons- og virkningsperioden er det et kvartal. Renten blir belastet på etterskudd den siste datoen i hver måned. Det blir regnet én prosent høyere rente enn ordinært av hele lånet fra den datoen gjelden er sagt opp som følge av mislighold Binding av renten Låntakeren kan inngå avtale om å binde renten for en periode på tre, fem eller ti år. Renten blir da fastsatt etter renten på statsobligasjoner som har tre, fem eller ti år igjen til innløsning. tillegg kommer én prosent p.a. til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap. Renten blir fastsatt for hvert kvartal av Lånekassen. Mellom observasjons- og virkningsperiode er det én måned. Renten blir belastet på etterskudd den siste datoen i hver måned. Det blir regnet én prosent høyere rente enn ordinært av hele lånet fra den datoen gjelden er sagt opp som følge av mislighold. Låntaker som har inngått avtale om å binde renten, skal betale i samsvar med avtalen. Det er ikke anledning til å binde renten på kun en del av lånet. Søknad om å binde renten må være kommet inn til Lånekassen senest den 10. i den måneden rentetilbudet gjelder fra. Ved ekstra innbetalinger eller innfrielse av gjelden i avtaleperioden, blir det regnet renteerstatning etter en overeller underkurs, som blir avregnet mot gjelden i Lånekassen. Avtalen om rentebinding blir opphevet dersom låntakeren 1) begynner i fulltids- eller deltidsutdanning i avtaleperioden og får lån og/eller stipend fra Lånekassen, eller 2) innfrir gjelden i avtaleperioden. Se 5 2. Dersom det ikke er inngått ny avtale om å binde renten når avtaleperioden er ute, blir lånet forrentet etter reglene i Avgrensning i adgangen til å inngå avtale om binding av renten Følgende låntakere kan ikke inngå avtale om å binde renten: a) låntaker under 18 år b) låntaker som har kortere nedbetalingstid enn avtaleperioden c) låntaker med lån som ikke er satt rentebærende d) låntaker med oppsagt lån e) låntaker i gjeldsordning f) låntaker i deltidsutdanning med støtte fra Lånekassen og som har rentebærende lån fra tidligere utdanning.

181 14. des. Nr Rentesrente Det blir regnet rentesrente med den rentesatsen som gjelder. Renter som ikke er betalt, blir satt rentebærende 15. mai og 15. november. For låntaker som har lån fra før 1. juli 1985, blir det ikke regnet renter av rentegjeld som er opparbeidet før 1. januar Kapittel 3. Terminbeløp 3 1. Fastsettelse av terminbeløp Terminbeløpene fastsettes etter annuitetsprinsippet, slik at gjelden nedbetales i løpet av den fastsatte nedbetalingstiden. Minste terminbeløp er kr Unntak i særlige tilfelle særlige tilfelle kan Lånekassen fravike reglene for fastsettelse av terminbeløpene Justering av terminbeløpet Terminbeløpet blir justert når rentesatsen endres. Kapittel 4. Nedbetalingstid 4 1. Vanlig nedbetalingstid Den lengste nedbetalingstiden er 20 år fra den siste datoen lånet blir satt rentebærende. Lån over kr vil normalt gi 20 års nedbetalingstid Utvidet nedbetalingstid Når det gis betalingsutsettelse, blir nedbetalingstiden normalt utvidet. Nedbetalingstiden kan ikke bli utvidet til mer enn 30 år Kortere nedbetalingstid Lånet skal være nedbetalt innen låntakeren fyller 65 år. For låntakere over 45 år blir terminbeløpene oppjustert slik at lengste nedbetalingstid blir kortere enn 20 år. Kapittel 5. Ekstra innbetaling og innfrielse 5 1. Ekstra innbetaling på lån med flytende rente Låntaker med lån som blir forrentet etter 2 1 (flytende rente), kan innfri eller betale ned gjelden raskere og med større beløp enn det som er fastsatt i betalingsplanen, uten ekstra kostnader Ekstra innbetaling på lån med bundet rente For låntaker som har inngått avtale om å binde renten etter 2 2, vil ekstra innbetalinger eller innfrielse av gjelden i avtaleperioden føre til at det blir regnet renteerstatning etter en over- eller underkurs Refusjon av ekstra innbetalinger Ekstra innbetalinger vil bare i særlige tilfeller kunne bli refundert. Kapittel 6. Forfall, betalingsvarsel og gebyr 6 1. Terminforfall og betalingspause Første terminforfall blir fastsatt til om lag sju måneder etter at utdanningen er avsluttet eller avbrutt, eller når låntakeren ikke lenger mottar støtte fra Lånekassen (betalingspause). Dette gjelder også ved ny betalingsplan etter 1 2. En låntaker som får støtte til deltidsutdanning og har lån det tidligere er utstedt tilbakebetalingsplan for, kan ikke få ny betalingspause. Terminforfallene er 15. februar, 15. mai, 15. august og 15. november Låntakerens plikt til innbetaling til tross for manglende betalingsvarsel Terminbeløpet skal betales selv om låntakeren ikke har fått betalingsvarsel, se Gebyr ved førstegangs betalingsvarsel Ved varsling om terminbeløp som forfaller, påløper et gebyr på kr 35. For låntakere som benytter efaktura, påløper ikke slikt gebyr Gebyr ved andregangs betalingsvarsel (første purring) Ved andregangs betalingsvarsel, påløper et gebyr på kr Gebyr ved tredjegangs betalingsvarsel (varsel om oppsigelse) Ved tredjegangs betalingsvarsel, påløper et gebyr på kr Prioriteringsrekkefølge ved innbetaling En innbetaling dekker i denne rekkefølgen: eventuelle inkassoomkostninger, gebyr, renter og lån.

182 14. des. Nr Transaksjonskostnader Låntakeren har ansvaret for transaksjonskostnadene ved å betale gjelden. Lånekassen legger til kostnadene på låntakerens konto. Kapittel 7. Følger av mislighold av betalingsforpliktelse eller brudd på opplysningsplikt 7 1. Følger av unnlatt innbetaling etter tredjegangs betalingsvarsel Lånekassen kan kreve at hele gjelden blir innfridd før forfallstiden dersom låntakeren vesentlig misligholder låneavtalen. Dersom låntakeren ikke betaler innen fristen gitt i tredjegangsvarsel, fatter Lånekassen vedtak om oppsigelse av hele gjelden, og Statens innkrevingssentral overtar innkreving av den misligholdte gjelden. Oppsigelsen oppheves dersom låntakeren betaler eller får innvilget betalingsutsettelse for forfalte, ubetalte terminbeløp. Det vises til bestemmelsene om betalingslettelser i annen del. Ved oppheving av oppsigelsen, trekker Lånekassen saken tilbake fra Statens innkrevingssentral. Det regnes én prosent høyere rente enn ordinært på hele lånet fra den datoen gjelden er sagt opp, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Med gjeld menes lån, renter, gebyr og omkostninger nnkreving av misligholdt gjeld Dersom låntakeren ikke betaler hele det forfalte, ubetalte terminbeløpet kan Statens innkrevingssentral inngå frivillig betalingsavtale for det forfalte beløpet. Krav om tilbakebetaling av forfalt del av utdanningsgjeld kan inndrives ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven Tvangsinnkreving Krav om tilbakebetaling av utdanningsgjeld er tvangsgrunnlag for utlegg. Ved vesentlig mislighold kan Statens innkrevingssentral som særnamsmannsmyndighet avholde utleggsforretning for hele gjelden etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Statens innkrevingssentral kan også sende begjæring om utlegg til stedlig namsmann. Dersom forfalte ubetalte terminbeløp innbetales, kan innkrevingen stanses Låntaker i utlandet Dersom låntakeren er bosatt i utlandet, kan Statens innkrevingssentral kreve inn gjelden der låntakeren bor. Statens innkrevingssentral kan benytte inkassobyrå, advokat eller rettsapparatet. nnkrevingen kan stanses dersom forfalte, ubetalte terminbeløp innbetales, selv om saken er oversendt inkassobyrå eller advokat for låntakere som er bosatt i utlandet Gebyrer Låntaker kan belastes gebyrer og kostnader i forbindelse med tilbakebetaling og innkreving av gjelden Vedvarende og grovt mislighold Ved vedvarende og grovt mislighold av betalingsforpliktelsene, kan låntakerens gjeld bli permanent overført til Statens innkrevingssentral. En permanent overføring av gjelden til Statens innkrevingssentral medfører tap av rettigheter gitt i eller i medhold av utdanningsstøtteloven. Misligholdet blir ansett som vedvarende og grovt når gjelden har vært oppsagt i tre år Unntak fra 7 6 Det gjøres unntak fra 7 6 dersom ett av følgende forhold er til stede: a) låntakeren har en løpende frivillig betalingsordning, b) låntakeren har en løpende tvungen betalingsordning, c) låntakeren har betalt inn et vesentlig beløp de siste tolv månedene, d) låntaker dokumenterer at den nåværende situasjonen gir rett til betalingslettelser etter annen del, eller e) særskilte forhold gjør det rimelig å unnta gjelden for overføring. Krav om unntak må begrunnes og framsettes innen den fristen som er angitt i varsel om permanent overføring av gjelden til Statens innkrevingssentral. Krav om unntak etter at gjelden er permanent overført blir ikke behandlet Andre følger av mislighold av betalingsplikten Mislighold av betalingsplikten kan føre til avslag på søknad om støtte til ny utdanning etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte og avslag på søknad om betalingsutsettelse, rentefritak og ettergivelse, se 17 3 og forskrift om tildeling av utdanningsstøtte Følger av brudd på opplysningsplikten Dersom en låntaker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, og dermed har fått eller har forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som forskriftene ikke gir rett til, kan Lånekassen kreve støttebeløpet tilbakebetalt og regne renter fra det tidspunktet låntakeren fikk tildelt støtte. Hele gjelden kan bli sagt opp og innkrevd etter Låntakeren kan miste retten til betalingslettelse og ettergivelse. Ved vurderingen av misligholdet legges det i hovedsak vekt på hvor lenge misligholdet har pågått og på størrelsen av uberettiget mottatt støtte.

183 14. des. Nr Kapittel 8. Utdanningsgjeld og gjeldsordning 8 1. Utenrettslig gjeldsordning Utdanningsgjeld kan tas med i gjeldsordninger utenfor gjeldsordningsloven (utenrettslig gjeldsordning). En søknad om slik gjeldsordning skal inneholde dokumenterte opplysninger om låntakers inntekter, formue, gjeld, antall barn, leveomkostninger og annet som kan være av betydning for saken. Det skal også gis slike opplysninger for ektefelle eller samboer i den grad det kan ha betydning for saken Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven Når låntaker oppnår gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, skal betalingsvilkårene fastsettes i samsvar med den. En gjeldsordning vil normalt gå ut på at usikret gjeld blir slettet etter gjeldsordningsperioden, som normalt er fem år, jf. gjeldsordningsloven kapittel 4 og 5. Dersom gjeldsordningen ikke kommer i stand, skal låntakeren behandles etter andre bestemmelser i denne forskrift Spørsmål om ny utdanningsstøtte gjeldsforhandlingsperioden og i gjeldsordningsperioden kan låntakeren som hovedregel ikke få nytt lån og/eller stipend. Dersom utdanningen er avtalt eller stadfestet i gjeldsordningen, kan ny støtte vurderes ut fra de alminnelige kriterier for tildeling, herunder tidligere mislighold, se 7 8. Kapittel 9. Fordringer som ikke anses mulig å inndrive 9 1. Ettergivelse av gjeld Lån, renter og omkostninger kan ettergis i den grad det ikke anses mulig å inndrive fordringen. En søknad om ettergivelse skal inneholde dokumenterte opplysninger om inntekten, formuen, gjelden, antall barn og levekostnadene til låntakeren. Søknaden skal også inneholde tilsvarende opplysninger om ektefelle eller samboer og annet som kan være av betydning i saken. Ved vurderingen av søknaden skal det legges vekt på de økonomiske forholdene til låntakeren, både om betalingsevnen er varig sterkt nedsatt og hvor lenge misligholdet har vart. Dessuten skal det legges vekt på hvilke tiltak som har vært gjennomført i saken, og det skal vurderes hvilke tiltak som vil være mest hensiktsmessige for innkrevingen i framtiden. Låntakeren kan ikke få ettergivelse dersom det vil virke støtende nnskrenket klageadgang Låntaker har ikke klageadgang etter reglene i forvaltningsloven for avgjørelser fattet i saker om gjeldsordning utenfor gjeldsordningsloven og ettergivelse av fordringer som ikke anses mulig å inndrive. Kapittel 10. Personlig gjeld Personlig gjeld Utdanningsgjeld gitt i medhold av utdanningsstøtteloven er personlig gjeld og kan ikke overdras til andre Ettergivelse ved død Dør låntakeren, blir gjelden ettergitt. Annen del. Rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse Kapittel 11. Rentefritak under utdanning Vilkår for rett til rentefritak etter bestått fulltidsutdanning En låntaker som har bestått fulltidsutdanning og dokumenterer å ha hatt rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første del og fjerde del, har rett til rentefritak i så lang tid som det kunne ha blitt gitt støtte. En låntaker som tar utdanning uten å søke om støtte, må søke om rentefritak innen foreldelsesfristen i Vilkår for rett til rentefritak etter bestått deltidsutdanning En låntaker som har bestått deltidsutdanning, og som dokumenterer å ha hatt rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første del, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom låntakeren har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen, se nntektsgrensen blir hevet med kr per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Låntakeren må søke om rentefritak innen foreldelsesfristen i Rett til rentefritak på grunn av tillitsverv En låntaker som har tillitsverv på fulltid i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom tillitsvervet varer i minst tre måneder sammenhengende, og låntakeren har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen, se nntektsgrensen blir hevet med kr per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Rentefritak på grunn av tillitsverv kan gis i inntil tolv måneder.

184 14. des. Nr Rett til rentefritak ved permisjon eller ved deltakelse i EU's program for livslang læring (LLP) En låntaker som har permisjon fra studiet og får studentstipend, eller en låntaker som deltar i ett av EU sine program for livslang læring (LLP) i en periode som varer i minst tre måneder, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom låntaker har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen, se nntektsgrensen blir hevet med kr per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Kapittel 12. Rentefritak av sosiale og økonomiske årsaker Rett til rentefritak av sosiale og økonomiske årsaker En låntaker som oppfyller ett av kravene i bokstav a-d nedenfor og som samtidig har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen i 12 7, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden. nntektsgrensen blir hevet med kr per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Låntakeren må dokumentere grunnlaget for søknaden om rentefritak, se a) Forhold knyttet til sykdom og arbeidsledighet Låntaker som dokumenterer 1) sykdom, 2) medisinsk rehabilitering, 3) yrkesrettet attføring, 4) tidsbegrenset uførestønad eller 5) registrert arbeidsledighet. Det er en forutsetning at forholdet varer i minst tre måneder sammenhengende. b) Verneplikt eller elev ved militær skole Låntaker som avtjener militær eller sivil verneplikt i Norge, låntaker som er elev ved en militær skole og borgere fra EØS-land som avtjener verneplikt i hjemlandet. Det er en forutsetning at forholdet varer i minst tre måneder sammenhengende. c) Fødsel eller adopsjon Låntaker som dokumenterer fødsel og omsorg etter fødsel. Den av foreldrene som har omsorgen for barnet, får rentefritak i inntil tolv måneder fra fødselen. Ved adopsjon av barn under ti år gis det rentefritak etter samme regler i inntil tolv måneder fra adopsjonsdato. perioder der foreldrene deler omsorgen, kan rentefritaket bli delt. d) Omsorgsarbeid Låntaker som har omsorgsarbeid som varer i minst tre måneder sammenhengende. Som omsorgsarbeid regnes omsorg for barn under ti år eller omsorg for uføre, funksjonshemmede eller eldre med stort pleiebehov i den nærmeste familien. Se likevel Som barn under ti år regnes også barn som fyller ti år i løpet av Rett til rentefritak ved økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven En låntaker som dokumenterer at han eller hun i minst tre måneder sammenhengende ikke har hatt annen inntekt enn økonomisk stønad etter 5 1 i sosialtjenesteloven har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen, se nntektsgrensen blir hevet med kr per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Rentefritak etter dette punktet kan gis for inntil tre år til sammen Rett til rentefritak ved fulltidsarbeid og lav bruttoinntekt En låntaker som dokumenterer å ha hatt sammenhengende fulltidsarbeid i en periode på tolv måneder eller lenger, har rett til rentefritak når gjennomsnittlig månedlig bruttoinntekt er kr eller lavere. tillegg må personog kapitalinntekten ikke overstige grensene i tabellen, se nntektsgrensen blir hevet med kr per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Se likevel Rentefritak etter dette punktet kan gis for inntil tre år til sammen Rett til rentefritak ved soning og lav bruttoinntekt En låntaker som dokumenterer å ha sonet i fengsel eller sikringsanstalt i tolv måneder sammenhengende eller lenger, har rett til rentefritak når gjennomsnittlig månedlig bruttoinntekt er lavere enn kr tillegg må personog kapitalinntekten ikke overstige grensene i tabellen, se nntektsgrensen blir hevet med kr per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Se likevel Behovsprøving av rentefritak mot ektefelle, partner eller samboers inntekt Rentefritak etter 12 1 bokstav d, 12 3 og 12 4, behovsprøves mot inntekten til låntakerens ektefelle, eller partner, eller samboer som låntakeren har felles barn med. Rentefritak gis bare til den som selv har inntekt under grensen. Det er en forutsetning at den samlede person- og kapitalinntekten per år er lavere enn kr Grensen heves med kr per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år Krav til dokumentasjon Både årsak og inntekt skal dokumenteres for den perioden det blir søkt rentefritak for. Lånekassen innhenter dokumentasjon på person- og kapitalinntekt i Norge direkte fra skatteetaten. For rentefritak på grunn av

185 14. des. Nr fulltidsarbeid og lav bruttoinntekt eller ved soning og lav bruttoinntekt må låntaker selv sende inn dokumentasjon på månedlig bruttoinntekt. tillegg innhenter Lånekassen dokumentasjon på person- og kapitalinntekt fra skatteetaten. Med person- og kapitalinntekt menes summen av inntekter, slik den fremkommer i skattelikningen for det enkelte likningsår Tabell for inntektsgrenser ved rentefritak Antall måneder med rett til rentefritak nntekt per år Kapittel 13. Generelt om rentefritak Rentefritak gis på etterskudd Rentefritak gis på etterskudd og for hele måneder Foreldelse av rentefritak Krav om rentefritak som gjelder forhold før 1. januar 2005, er foreldet. Det kan gjøres unntak fra foreldelsesfristen dersom det er særlige forhold som gjør at søknadsfristen ikke kan bli holdt. Kapittel 14. Betalingsutsettelse Betalingsutsettelse av terminbeløp Det kan gis utsettelse med betaling av hele terminbeløp i inntil tre år, eller inntil seks år ved utsettelse av halve terminbeløp, se likevel kapittel 17 og kapittel 4. Betalingsutsettelse kan ikke gis dersom det fører til at de framtidige terminbeløpene blir 1,5 ganger større enn det opprinnelige terminbeløpet, se kapittel Betalingsutsettelse av en termin Det kan unntaksvis gis betalingsutsettelse for en termin, slik at to terminbeløp blir betalt ved neste forfall Rett til betalingsutsettelse for terminbeløpene ved rentefritak En låntaker som oppfyller kravene til rentefritak, har rett til betalingsutsettelse for terminbeløpene i den samme perioden, se likevel kapittel 4. Hvis det er sannsynlig at låntakeren vil få innvilget søknad om rentefritak, kan det gis betalingsutsettelse selv om likningen for den aktuelle perioden ikke foreligger. Kapittel 15. Ettergivelse Rett til ettergivelse ved varig uførhet Blir låntakeren minst 50 prosent ufør og får varig uførepensjon fra folketrygden eller tilsvarende pensjonsordning i utlandet, har låntakeren rett til ettergivelse av hele gjelden når person- eller kapitalinntekten er kr eller lavere. Når person- og kapitalinntekten er mellom kr og kr har låntakeren rett til nedskriving av gjelden og nedsettelse av terminbeløpet, se tabellen nedenfor. Grensene blir hevet med kr per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. All pensjon og inntekt må dokumenteres, og fødselsattest må sendes inn for eventuelle barn under 16 år som låntakeren forsørger. Person- og kapitalinntekt per år Ny gjeld Nytt terminbeløp kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Ettergivelse ved lang tids arbeidsuførhet En låntaker som har vært helt arbeidsufør i minst seks år på grunn av sykdom, kan få ettergitt og nedskrevet gjelden etter de samme inntektsgrensene som i Det er en forutsetning at låntakeren i løpet av perioden ikke

186 14. des. Nr har vært under medisinsk rehabilitering eller yrkesrettet attføring Opphevelse av vedtak om ettergivelse ved ny støtte fra Lånekassen Dersom låntakeren får ny støtte fra Lånekassen etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, blir vedtaket om ettergivelse opphevet. Ettergitte renter blir ikke reaktivert. Er vedtaket om ettergivelse gjort for mer enn ti år siden, blir det ikke opphevet Avslag på søknad om ettergivelse Lånekassen kan avslå søknad om ettergivelse av støtte som låntakeren har hevet uten å ha rett til det Ettergivelse ved alderspensjon Dersom låntakeren får alderspensjon fra folketrygden eller tilsvarende pensjonsordning i utlandet, kan gjelden i særlige tilfelle bli ettergitt helt eller delvis. At låntakeren har fylt 65 år eller har betalt ned på lånet i 20 år, gir ikke alene grunnlag for ettergivelse av gjeld. Kapittel 16. Opplysningsplikt Låntakers opplysningsplikt Låntakeren plikter å gi riktige og fullstendige opplysninger til Lånekassen og gi melding om endringer i forhold til det som ble opplyst i søknaden Adresseendring må meldes Låntakeren plikter snarest mulig å melde adresseendring til Lånekassen eller til Folkeregisteret. Låntakere som er bosatt i utlandet, må melde adresseendring direkte til Lånekassen. Kapittel 17. Mislighold av betalingsforpliktelser og brutt opplysningsplikt Tap av rett til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse ved brutt opplysningsplikt Dersom en låntaker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten og av den grunn har fått eller forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som forskrift om tildeling av utdanningsstøtte ikke gir rett til, kan låntakeren miste retten til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse. Dersom en låntaker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten og av den grunn har fått rentefritak eller ettergivelse som forskriften ikke gir rett til, kan låntakeren miste retten til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse Tap av rett til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse ved mislighold av betalingsforpliktelser Dersom en låntaker misligholder sine betalingsforpliktelser, kan låntakeren miste retten til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse Avslag på søknad om støtte til ny utdanning ved mislighold av betalingsforpliktelser Dersom en låntaker har misligholdt sine betalingsforpliktelser, kan Lånekassen gi avslag på søknad om støtte til ny utdanning etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte. Tredje del. Ettergivelse av utdanningslån i 2007 for låntakere som er bosatt i og utøver et yrke i Finnmark og utvalgte kommuner i andre fylker (regionen) Kapittel 18. Omfang Ettergivelse av lån for yrkesaktive i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms Låntakere som er yrkesaktive og bosatte i Finnmark eller i en av kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Karlsøy i Nord-Troms, kan søke om å få lånet ettergitt med ti prosent per år, men maksimum kr og minimum kr per år, til lånet er nedbetalt Ettergivelse av lån for yrkesaktive leger i enkelte kommuner Ordningen omfatter også låntakere som er yrkesaktive leger i disse kommunene: Troms: Gratangen, bestad, Torsken og Berg Nordland: Tysfjord, Rødøy, Nesna, Bø, Øksnes, Evenes, Vega, Flakstad, Moskenes og Andøy Nord-Trøndelag: Leka, Fosnes, Røyrvik, Høylandet og Lierne Møre og Romsdal: Aure. Fylkeslegen avgjør hvilke leger som er yrkesaktive i disse kommunene. Det er ikke et vilkår for ettergivelse etter dette punktet at låntakeren er bosatt i kommunen.

187 14. des. Nr Kapittel 19. Krav til låntakeren Krav til dokumentasjon på at låntaker er bosatt og yrkesaktiv i regionen Det er en forutsetning at låntakeren etter at lånet er satt rentebærende etter 1 1, dokumenterer å ha vært bosatt og yrkesaktiv i regionen i tolv sammenhengende måneder. Låntakere som har vært yrkesaktive i regionen, men som i en kortere tid av opptjeningsperioden har hatt arbeid utenfor regionen, kan i særlige tilfeller fortsatt bli omfattet av ordningen Vilkår for «bosatt» Med bosatt menes låntaker som har hatt både faktisk og formelt, folkeregistrert bosted. Dersom det er dokumentert at låntakeren faktisk har vært bosatt og yrkesaktiv i regionen, kan Lånekassen i særlige tilfeller vurdere ettergivelse selv om låntakeren ikke har hatt folkeregistrert adresse i regionen i hele opptjeningsperioden Definisjon av «yrkesaktiv» Som yrkesaktiv regnes: a) låntaker som har arbeid tilsvarende minst 50 prosent av fulltidsarbeid b) låntaker som har fulltidsarbeid i minst seks måneder, og som er registrert som arbeidssøker til fulltidsarbeid i resten av opptjeningsperioden c) låntaker som har omsorg for barn under ti år, eller har særlig tyngende omsorgsplikter i den nærmeste familien d) låntakere som har studiepermisjon med lønn eller stipend tilsvarende minst 50 prosent av full stilling, der lønnen blir betalt fra en arbeidsgiver i regionen. Bosatte i regionen som er tilsatt i transportsektoren, på skip, oljeletingsfartøy eller faste installasjoner på kontinentalsokkelen, regnes som yrkesaktive i regionen når de er skattepliktige der Avgrensning av definisjonen av «yrkesaktiv» Låntaker som er i førstegangs militær- eller siviltjeneste, eller i utdanning ved militære skoler, regnes ikke som yrkesaktiv. Låntaker som omfattes av 19 3 bokstav c, regnes ikke som yrkesaktiv i regionen dersom han eller hun er minst 50 % yrkesaktiv utenfor regionen i opptjeningsperioden Avgrensning av retten til ettergivelse Låntaker i fulltidsutdanning som kan få støtte etter første del i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, eller rentefritak etter kapittel 11, kan ikke få ettergitt lån etter tredje del. Kapittel 20. Opptjeningsperiode for ettergivelse Krav til sammenhengende opptjeningstid Opptjeningstiden skal være tolv sammenhengende måneder. For låntakere som begynner i arbeid i regionen, regnes opptjeningstiden fra første månedsskifte etter at de har startet i arbeidet Unntak fra kravet om sammenhengende opptjeningstid Etter nærmere retningslinjer kan det gjøres unntak fra kravet om sammenhengende opptjeningstid ved avbrudd på grunn av førstegangstjeneste og avbrudd på grunn av utdanning. Ved avbrudd på grunn av utdanning kan det bli gjort unntak én gang og for opp til ett år Begrensning av opptjeningstiden Låntaker som mottar støtte til fulltidsutdanning, kan ikke få perioden med støtte regnet med i opptjeningstiden selv om låntakeren samtidig er yrkesaktiv Valg av forskrift Dersom opptjeningsperioden er fordelt på flere kalenderår, benyttes forskriftene som gjaldt ved starten av opptjeningsperioden, med mindre reglene endres til låntakerens fordel. Kapittel 21. Ettergivelsesregler Tidspunktet for ettergivelse Ettergivelsen skjer etter avsluttet opptjeningsperiode Ettergivelsesgrunnlaget Hovedstolen er ettergivelsesgrunnlaget, det vil si totalt lån ved avsluttet utdanning. Dersom det senere er innvilget ettergivelse av utdanningslån etter ordninger i kapittel 15 og fjerde del, reduseres ettergivelsesgrunnlaget. Det samme gjelder for utdanningsstøtte som låntakeren har mottatt uten å ha rett til det. Omgjøringer etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, som blir foretatt etter at det er utstedt betalingsplan, fører ikke til endring i ettergivelsesgrunnlaget. Lån som ikke er satt rentebærende før opptjeningsperioden er ute, kan ikke inngå i grunnlaget for ettergivelse.

188 14. des. Nr Begrensning av ettergivelse ved misligholdt betalingsforpliktelse Avdrag som har forfalt til betaling før opptjeningsperioden er ute, men som ikke er betalt på tidspunktet for ettergivelse, blir ikke ettergitt med mindre låntakeren har rett til betalingsutsettelse for avdraget etter annen del Søknad om ettergivelse etter varsel om oppsigelse av gjelden Når det er sendt varsel om oppsigelse av lånet, kan søknad om ettergivelse ikke bli behandlet med mindre forfalt terminbeløp betales, eller det kan gis betalingsutsettelse etter annen del Avdrag på lånet og refusjon Det betales ikke avdrag på lånet, men alle påløpte renter skal betales. Terminbeløpene blir ikke endret så lenge rentesaldoen ved forfall er like stor som det ordinære terminbeløpet. Refusjon av betalt avdrag på lånet gis bare dersom låntakeren ber om det. Krav om refusjon må fremmes innen tre år etter at avdraget ble betalt. Kapittel 22. Søknadsfrist og foreldelse Søknad om ettergivelse Søknad om ettergivelse må dokumenteres og sendes inn etter hver ny opptjeningsperiode. Søknaden må være mottatt av Lånekassen senest tre måneder etter at opptjeningsperioden er ute, for at kravet ikke skal bli foreldet. Fjerde del. Misligholdt utdanningsgjeld som er permanent overført til Statens innkrevingssentral Kapittel 30. Utdanningsgjeld som er permanent overført til Statens innkrevingssentral og gjeldsordninger Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven Utdanningsgjeld som er permanent overført til Statens innkrevingssentral, er omfattet av vilkårene i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven). Utdanningsgjeld skal behandles på linje med annen gjeld som har tilsvarende sikringsgrad Utenrettslig gjeldsordning Når Lånekassen har overført utdanningsgjeld permanent til Statens innkrevingssentral, kan denne delta i utenrettslig gjeldsordning, jf. lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven), 14. En forespørsel om utenrettslig gjeldsordning skal inneholde dokumenterte opplysninger om inntekten, formuen, gjelden, antall barn og levekostnadene til skyldneren. Forespørselen skal også inneholde tilsvarende dokumenterte opplysninger om ektefellen eller samboer og annet som kan være av betydning i saken. Reglene i gjeldsordningsloven gjelder som utfyllende regelverk. Kapittel 31. Betalingsvilkår for utdanningsgjeld som er overført permanent til Statens innkrevingssentral Rentevilkår Fordringer som blir permanent overførte til Statens innkrevingssentral, får lagt til renter etter den rentesatsen som blir fastsatt for lån i Lånekassen. Se 2 1. Lån i Lånekassen blir forrentet etter renten på statskasseveksler som har fra null til tre måneder igjen til innløsing. tillegg kommer en prosent p.a. til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap. Renten blir fastsatt for hvert kvartal av Lånekassen. Mellom observasjons- og virkningsperioden er det et kvartal. Renten blir belastet på etterskudd den siste datoen i hver måned. Det blir regnet en prosent høyere rente enn ordinært av hele lånet fra den datoen fordringen er overført Rentesrente Det blir regnet rentesrente med den rentesatsen som gjelder blir renter som ikke er betalt, satt rentebærende 15. mai og 15. november. For låntakere som har lån fra før 1. juli 1985, blir det ikke regnet renter av rentegjeld som er opparbeidet før 1. januar Prioriteringsrekkefølge ved innbetaling En innbetaling dekker i denne rekkefølgen: inkassoomkostninger, gebyr, renter og lån Statens innkrevingssentrals myndighetsutøvelse Statens innkrevingssentral er kreditor for utdanningsgjeld som er permanent overført fra Statens lånekasse for utdanning. Krav om tilbakebetaling av utdanningsgjeld er tvangsgrunnlag for utlegg. Statens innkrevingssentral kan som særnamsmann avholde utleggsforretning etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Statens innkrevingssentral kan også sende begjæring om utlegg til alminnelig namsmann, jf. lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) 11 og Ettergivelse ved manglende betalingsevne Statens innkrevingssentral kan ettergi lån, renter og omkostninger dersom det foreligger manglende betalingsevne. Med manglende betalingsevne menes at betalingsevnen er varig sterkt nedsatt. Låntakeren vil ikke kunne få ettergivelse dersom det vil virke støtende.

189 17. des. Nr Låntaker har ikke klageadgang etter reglene i forvaltningsloven for avgjørelser fattet i saker om ettergivelse ved manglende betalingsevne Ettergivelse ved død Dør låntakeren, blir gjelden ettergitt. 14. des. Nr Delegering av myndighet til Skattedirektoratet etter ligningsloven 4 4 nr. 8 og 4 9 nr. 8 Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 14. desember 2007 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 4 4 nr. 8 og 4 9 nr. 8. Kunngjort 18. desember 2007 kl Finansdepartementets myndighet etter ligningsloven 4 4 nr. 8 og 4 9 nr. 8 delegeres til Skattedirektoratet. Delegeringen trer i kraft 1. januar 2008 med virkning fra og med inntektsåret Med virkning fra samme tidspunkt oppheves delegeringsvedtak 9. desember 1992 nr des. Nr Forskrift om endring i forskrift om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1592/2002 av 15. juli 2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå mv., samt forordning (EF) nr. 488/2005 om avgifter og gebyrer pålagt av Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA-forskriften) Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 17. desember 2007 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) 4 1, 4 10, 15 4 og 16 1 og delegeringsvedtak 6. april 2001 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg X nr. 66s (forordning (EF) nr. 593/2007). Kunngjort 18. desember 2007 kl forskrift 23. mai 2005 nr. 459 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1592/2002 av 15. juli 2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå mv., samt forordning (EF) nr. 488/2005 om avgifter og gebyrer pålagt av Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA-forskriften) gjøres følgende endringer: Forskriftens tittel skal lyde: Forskrift om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1592/2002 av 15. juli 2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå mv. (EASA-forskriften) 1 syvende ledd skal lyde: EØS-avtalen vedlegg X nr. 66s (forordning (EF) nr. 593/2007) av 31. mai 2007 om avgifter og gebyrer pålagt av Det europeiske flysikkerhetsbyrået gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg X, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Nytt vedlegg 9 skal lyde: Vedlegg 9. Forordning (EF) nr. 593/2007 For å lese forordning (EF) nr. 593/2007, trykk her 0 Oversettelsen i pdf er uoffisiell. Endringene trer i kraft straks. 17. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulativ for erleggelse av avgift for godkjennelse av og tilsyn med elektriske sterkstrømanlegg Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 17. desember 2007 med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr 4, jf. delegeringsvedtak 1. september 2003 nr Kunngjort 18. desember 2007 kl

190 17. des. Nr forskrift 18. desember 1987 nr. 991 om regulativ for erleggelse av avgift for godkjennelse av og tilsyn med elektriske sterkstrømanlegg gjøres følgende endring: 1 første ledd tabellene skal lyde: Generatorer med apparatanlegg: Ytelse inntil 100 kva pr. stk. kr 405, Ytelse over 100 kva inntil 500 kva pr. stk. kr 525, Ytelse over 500 kva inntil kva pr. stk. kr 700, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 935, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 1 190, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 1 570, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 2 045, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 2 620, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 3 140, Ytelse over kva pr. stk. kr 3 670, Omformere, fasekompensatorer, likerettere, elektrokjeler e.l.: Ytelse inntil kva pr. stk. kr 305, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 525, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 795, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 980, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 1 315, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 1 570, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 1 770, Ytelse over kva pr. stk. kr 2 050, Luftledninger med spenning over 1000 V: pr. km. kr 30, Transformatorer med apparatanlegg: Ytelse inntil 50 kva pr. stk. kr 140, Ytelse over 50 kva inntil 100 kva pr. stk. kr 210, Ytelse over 100 kva inntil 250 kva pr. stk. kr 305, Ytelse over 250 kva inntil 500 kva pr. stk. kr 405, Ytelse over 500 kva inntil kva pr. stk. kr 525, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 725, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 870, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 1 190, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 1 365, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 1 770, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 2 620, Ytelse over kva pr. stk. kr 3 670, Fordeling for høy og lav spenning: Ytelse inntil 50 kva pr. stk. kr 210, Ytelse over 50 kva inntil 100 kva pr. stk. kr 405, Ytelse over 100 kva inntil 250 kva pr. stk. kr 795, Ytelse over 250 kva inntil 500 kva pr. stk. kr 1 190, Ytelse over 500 kva inntil kva pr. stk. kr 1 745, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 2 620, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 3 665, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 4 715, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 6 285, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr 8 380, Ytelse over kva inntil kva pr. stk. kr , Ytelse over kva pr. stk. kr ,

191 5. des. Nr Endringen trer i kraft 1. januar des. Nr Vedtak om formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2008 Heimel: Kunngjering frå Justis- og politidepartementet av stortingsvedtak 5. desember 2007 med heimel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a. Kunngjort 20. desember 2007 kl Bruksområde for vedtaket Dette vedtaket gjeld forskotsutskriving og endeleg utskriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2008 etter føresegnene i lov 29. november i 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Skattepliktige som nemnde i skattebetalingslova 1, jf. 2, og svalbardskattelova 5 1 første ledd, skal betale forskot på formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret Ved utrekninga og innbetalinga gjeld føresegnene i dette vedtaket og i skattebetalingslova. 2. Skatt på formue Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane: a) Personleg skattepliktig og dødsbu: Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten og kommunane (maksimumssats) b) Selskap og samanslutning som nemnt i skattelova 2 36 andre ledd, og som ikkje er fritekne etter skattelova kapittel 2: Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten. 3. Skatt på inntekt Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane: a) nntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter svalbardskattelova 3 2: Låg sats: 8 pst. Høg sats: 22 pst. b) Anna inntekt: 16 pst. Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt som omfattas av b på kroner. 4. Avrundingsreglar Ved utrekning av skatt ved likning skal stipulert formue avrundast nedover til næraste heile 1000 kroner, og inntekt avrundast nedover til næraste heile 100 kroner. Ved utrekning av skatt ved lønnstrekk skal inntekta avrundast nedover til næraste heile krone. 5. Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold Normalrentesatsen som nemnd i skattelova 512 fjerde ledd, jf. svalbardskattelova 3 1 og 3 2, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet. 5. des. Nr Vedtak om avgift av kol som blir utført frå Svalbard for budsjetterminen 2008 Heimel: Kunngjering frå Justis- og politidepartementet av stortingsvedtak 5. desember 2007 med heimel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai bokstav a. Kunngjort 20. desember 2007 kl For budsjetterminen 2008 skal det svarast avgift til statskassen av kol som blir utført frå Svalbard, etter følgjande satsar: 1,0 % av verdien for dei første tonna, 0,9 % av verdien for dei neste tonna, 0,8 % av verdien for dei neste tonna, 0,7 % av verdien for dei neste tonna, 0,6 % av verdien for dei neste tonna, 0,5 % av verdien for dei neste tonna, 0,4 % av verdien for dei neste tonna, 0,3 % av verdien for dei neste tonna, 0,2 % av verdien for dei neste tonna, 0,1 % av verdien for dei neste tonna.

192 12. des. Nr des. Nr Forskrift om regulering av fisket etter rødspette i Nordsjøen og Skagerrak i 2008 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 12. desember 2007 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 4 og 5. Kunngjort 20. desember 2007 kl Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande rødspette i følgende områder i 2008: a) Nordsjøen, det vil si Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone sør for 62 N avgrenset mot øst av en rett linje gjennom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr, og i EU-sonen i CES statistikkområde V. b) Skagerrak, det vil si avgrenset mot vest av en rett linje gjennom fra Hanstholmen fyr til Lindesnes fyr og i sør av en rett linje gjennom Skagen fyr til Tistlarna fyr utenfor 4 nautiske mil av de svenske og danske grunnlinjene. 2. Totalkvoter Uten hinder av forbudet i 1 kan norske fartøy fiske og lande inntil: a) tonn rund vekt i Nordsjøen. b) 187 tonn rund vekt i Skagerrak. 3. Gruppekvoter for fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper Fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper kan fiske og lande inntil: a) 60 tonn rund vekt i Nordsjøen. b) 80 tonn rund vekt i Skagerrak. 4. Gruppekvoter for trålfartøy Fartøy med bomtråltillatelse, nordsjøtråltillatelse og avgrenset nordsjøtråltillatelse kan fiske og lande inntil: a) tonn rund vekt i Nordsjøen. b) 107 tonn rund vekt i Skagerrak. 5. Maksimalkvoter for trålfartøy Fartøy med bomtråltillatelse, nordsjøtråltillatelse og avgrenset nordsjøtråltillatelse kan fiske og lande inntil: a) 420 tonn rund vekt i Nordsjøen. b) 35 tonn rund vekt i Skagerrak. 6. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten eller gruppekvoten er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. 7. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 53. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 8. krafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om regulering av fisket etter reker i Nordsjøen og Skagerrak i 2008 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 12. desember 2007 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 4, 5, 13 og 45. Kunngjort 20. desember 2007 kl Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande reker i følgende områder: 1. Nordsjøen, dvs. Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone sør for 62 N avgrenset mot øst av en rett linje mellom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr. 2. Skagerrak, dvs. avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Hanstholmen fyr til Lindesnes fyr og i sør av en rett linje gjennom Skagen fyr til Tistlarna fyr utenfor 4 nautiske mil av de danske og svenske grunnlinjene. 2. Totalkvoter Uten hinder av forbudet i 1 kan norske fartøy som har adgang til å delta i fisket etter reker fiske og lande inntil: tonn reker i Nordsjøen tonn reker i Skagerrak. 3. Periodisering Den samlede kvoten på tonn reker som kan fiskes i Nordsjøen og Skagerrak periodiseres som følger: Periode: Periodekvote: 1. januar 30. april tonn

193 14. des. Nr mai 31. august tonn 1. september 31. desember tonn 4. Maksimalkvote Fartøy som har adgang til å delta i fisket kan fiske og lande til sammen følgende kvanta reker i følgende perioder i Nordsjøen og Skagerrak: Periode: Maksimalkvote: 1. januar 30. april 50 tonn 1. mai 31. august 40 tonn 1. september 31. desember 40 tonn Fartøy under 20 meter største lengde kan fortsette fisket innenfor et garantert kvantum på 7 tonn i hver av de tre periodene selv om periodekvotene er oppfisket. 5. Turkvote Det enkelte fartøy kan ikke fiske og lande mer enn 5 tonn pr. tur. 6. Helgedagsfredning Det er forbudt å drive fiske fra midnatt til midnatt på søn- og helligdager. Helgedagsfredningen gjelder ikke 2. påskedag og 2. pinsedag. 7. Kontroll Dersom fartøy ikke lander fangst fra en tur, skal fartøyet kontrolleres av Fiskeridirektoratets regionkontor før ny tur kan påbegynnes. Slik kontroll kan gjennomføres i Stavanger, Egersund og Kristiansand. 8. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når periodekvotene eller totalkvotene i Nordsjøen og Skagerrak er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. 9. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 53. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 10. krafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om endring i forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 14. desember 2007 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 21, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg kap. X nr. 54b (forordning (EF) nr. 1991/2006, forordning (EF) nr. 1851/2006 og forordning (EF) nr. 394/2007). Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift 4. oktober 2005 nr om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler gjøres følgende endringer: Forskriftens hjemmelsfelt skal lyde: Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 4. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 21 og 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg kap. X nr. 54b (forordning (EØF) nr. 2092/91 (som endret ved forordning (EØF) nr. 94/92, forordning (EØF) nr. 1535/92, forordning (EØF) nr. 2083/92, forordning (EØF) nr. 2608/93, forordning (EF) nr. 468/94, forordning (EF) nr. 2381/94, forordning (EF) nr. 529/95, forordning (EF) nr. 1201/95, forordning (EF) nr. 1202/95, forordning (EF) nr. 1935/95, forordning (EF) nr. 522/96, forordning (EF) nr. 314/97, forordning (EF) nr. 1488/97, forordning (EF) nr. 1367/98, forordning (EF) nr. 1900/98, forordning (EF) nr. 330/1999, forordning (EF) nr. 1804/1999, forordning (EF) nr. 331/2000, forordning (EF) nr. 548/2000, forordning (EF) nr. 1073/2000, forordning (EF) nr. 1437/2000, forordning (EF) nr. 1566/2000, forordning (EF) nr. 1616/2000, forordning (EF) nr. 2020/2000, forordning (EF) nr. 2426/2000, forordning (EF) nr. 349/2001, forordning (EF) nr. 436/2001, forordning (EF) nr. 2491/2001, forordning (EF) nr. 2589/2001, forordning (EF) nr. 473/2002,

194 14. des. Nr forordning (EF) nr. 1162/2002, forordning (EF) nr. 2382/2002, forordning (EF) nr. 223/2003, forordning (EF) nr. 545/2003, forordning (EF) nr. 599/2003, forordning (EF) nr. 2144/2003), forordning (EF) nr. 2277/2003, forordning (EF) nr. 392/2004, forordning (EF) nr. 746/2004, forordning (EF) 1481/2004, forordning (EF) nr. 2254/2004, forordning (EF) nr. 1294/2005, forordning (EF) nr. 1318/2005, forordning (EF) nr. 1336/2005, forordning (EF) nr. 1567/2005, forordning (EF) nr. 1916/2005, forordning (EF) nr. 592/2006, forordning (EF) nr. 699/2006, forordning (EF) nr. 1991/2006, forordning (EF) nr. 1851/2006 og forordning (EF) nr. 394/2007), nr. 54e (forordning (EØF) nr. 207/93 (endret ved forordning (EF) nr. 345/97, forordning (EF) nr. 2020/2000), nr. 54zzf (forordning (EF) nr. 1788/2001 (endret ved forordning (EF) nr. 1113/2002, forordning (EF) nr. 1918/2002), nr. 54zzg (forordning (EF) nr. 223/2003) og nr. 54zzq (forordning (EF) nr. 1452/2003). 4 skal lyde: EØS-avtalen vedlegg, kapittel X nr.: 54b: forordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler, som endret ved: forordning (EØF) nr. 94/92, forordning (EØF) nr. 1535/92, forordning (EØF) nr. 2083/92, forordning (EØF) nr. 2608/93, forordning (EF) nr. 468/94, forordning (EF) nr. 2381/94, forordning (EF) nr. 529/95, forordning (EF) nr. 1201/95, forordning (EF) nr. 1202/95, forordning (EF) nr. 1935/95, forordning (EF) nr. 522/96, forordning (EF) nr. 314/97, forordning (EF) nr. 1488/97, forordning (EF) nr. 1367/98, forordning (EF) nr. 1900/98, forordning (EF) nr. 330/1999, forordning (EF) nr. 1804/1999, forordning (EF) nr. 331/2000, forordning (EF) nr. 548/2000, forordning (EF) nr. 1073/2000, forordning (EF) nr. 1437/2000, forordning (EF) nr. 1566/2000, forordning (EF) nr. 1616/2000, forordning (EF) nr. 2020/2000, forordning (EF) nr. 2426/2000, forordning (EF) nr. 349/2001, forordning (EF) nr. 436/2001, forordning (EF) nr. 2491/2001, forordning (EF) nr. 2589/2001, forordning (EF) nr. 473/2002, forordning (EF) nr. 1162/2002, forordning (EF) nr. 2382/2002, forordning (EF) nr. 223/2003, forordning (EF) nr. 545/2003, forordning (EF) nr. 599/2003, forordning (EF) nr. 2144/2003, forordning (EF) nr. 2277/2003, forordning (EF) nr. 392/2004, forordning (EF) nr. 746/2004, forordning (EF) nr. 1481/2004, forordning (EF) nr. 2254/2004, forordning (EF) nr. 1294/2005, forordning (EF) nr. 1318/2005, forordning (EF) nr. 1336/2005, forordning (EF) nr. 1567/2005, forordning (EF) nr. 1916/2005, forordning (EF) nr. 592/2006, forordning (EF) nr. 699/2006,

195 14. des. Nr forordning (EF) nr. 1991/2006, forordning (EF) nr. 1851/2006, forordning (EF) nr. 394/2007, 54e: forordning (EØF) nr. 207/93 om fastsettelse av innholdet i vedlegg V til rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler og om fastsettelse av nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelsene i artikkel 5 nr. 4 i nevnte forordning, som endret ved: forordning (EF) nr. 345/97, forordning (EF) nr. 2020/2000, 54zzf: forordning (EF) nr. 1788/2001 om fastsettelse av nærmere regler om kontrollsertifikat for import fra tredjestater til Fellesskapet fastsatt i forordning (EØF) nr. 2092/91, som endret ved: forordning (EF) nr. 1113/2002, forordning (EF) nr. 1918/2002, 54zzg: forordning (EF) nr. 223/2003 om merkekrav til økologisk produksjonsmetode for fôrvarer, fôrblandinger og fôrmidler og 54zzq: forordning (EF) nr. 1452/2003 om videreføring av unntaksmuligheten i artikkel 6 nr. 3 bokstav a) i forordning (EØF) nr. 2092/91 for visse sorter frø og vegetativt formeringsmateriale og om fastsettelse av saksbehandlingsregler og vilkår for å kunne benytte den skisserte unntaksmuligheten gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, med mindre noe annet fremgår av kapittel 2. Endringene trer i kraft straks. 14. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om fibermerking av tekstilprodukter Hjemmel: Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 14. desember 2007 med hjemmel i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. 3 og 3a. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg kap. X nr. 4b (direktiv 2007/3/EF). Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift 3. desember 1998 nr om fibermerking av tekstilprodukter gjøres følgende endringer: vedlegg A tilføyes nytt nr. 46: Nr. Norsk hoved-betegnelse Svensk Dansk Engelsk Tysk Andre språk 46 Elastolefin Elastolefin 46. Elastolefin fiber som består av minst 95 vektprosent delvis kryssbundne makromolekyler som er dannet av etylen og minst et annet alken, og som etter å ha vært strukket til en og en halv gang sin opprinnelige lengde, raskt trekker seg sammen omtrent til sin opprinnelige lengde så snart den blir avlastet. vedlegg D tilføyes nytt nr. 46: 46 Elastolefin 1,50 Endringene trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om kvoter i jakt på kystsel i 2008 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 14. desember 2007 med hjemmel i forskrift 6. mai 1996 nr. 414 om forvaltning av sel på norskekysten 5, jf. delegeringsvedtak 1. november 2000 nr Kunngjort 20. desember 2007 kl Steinkobbe Personer som har tillatelse til å delta i jakt på kystsel i henhold til forskrift 6. mai 1996 nr. 414 om forvaltning av sel på norskekysten 5, kan jakte innenfor følgende totalkvoter av steinkobbe:

196 14. des. Nr Fylke Kvote Østfold 30 Rogaland 47 Sogn og Fjordane 42 Møre og Romsdal 62 Sør-Trøndelag 199 Nord-Trøndelag 18 Nordland 321 Troms 95 Finnmark 46 Det er forbudt å drive jakt på steinkobbe i Lysefjorden i Rogaland. Det er forbudt å drive jakt på steinkobbe i ndre Sognefjord med sidefjorder. 2. Havert Personer som har tillatelse til å delta i jakt på kystsel i henhold til forskrift 6. mai 1996 nr. 414 om forvaltning av sel på norskekysten 5, kan jakte innenfor følgende totalkvoter av havert: Område Kvote Lista til Stad 60 Stad til Lofoten 755 Vesterålen til Varanger Ringsel Personer som har tillatelse til å delta i jakt på kystsel i henhold til forskrift 6. mai 1996 nr. 414 om forvaltning av sel på norskekysten 5, kan drive fri jakt på ringsel i Nordland, Troms og Finnmark. 4. Grønlandssel Personer som har tillatelse til å delta i jakt på kystsel i henhold til forskrift 6. mai 1996 nr. 414 om forvaltning av sel på norskekysten 5, kan drive fri jakt på grønlandssel langs norskekysten. 5. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne forskriften straffes i henhold til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 53. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 6. krafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2008 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 14. desember 2007 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 4, 5 og 9. Kunngjort 20. desember 2007 kl Kapittel 1. Fiskeforbud og kvoter 1. Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande sei sør for 62 N i Totalkvote Uten hensyn til forbudet i 1 kan norske fartøy fiske og lande inntil tonn sei sør for 62 N i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone og i EU-sonen i CES statistikkområdene V og a. tillegg er det avsatt et kvantum på 250 tonn til forsknings- og undervisningsformål. 3. Gruppekvoter 1. Notfartøy kan fiske og lande inntil tonn rund vekt. 2. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske og lande inntil tonn rund vekt. 3. Trålfartøy kan fiske og lande inntil tonn rund vekt. a) Fartøy med torsketråltillatelse kan fiske og lande inntil tonn rund vekt. b) Fartøy med pelagisk tråltillatelse, nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse kan fiske og lande inntil tonn rund vekt. Av dette kvantumet avsettes tonn til dekning av bifangst av sei som går til oppmaling i industritrålfisket. c) Fartøy med seitråltillatelse kan fiske og lande inntil tonn rund vekt.

197 17. des. Nr Kap 2. Kvoter til deltakende fartøy 4. Maksimalkvote for fartøy som fisker med konvensjonelle redskap Fartøy som driver fiske etter sei med konvensjonelle redskap kan maksimalt fiske og lande inntil 600 tonn rund vekt. 5. Kvote og bifangst for fartøy som fisker med trål 1. Fartøy med torsketråltillatelse og som er registrert som fabrikktrålere kan maksimalt fiske og lande inntil tonn sei rund vekt, herav en garantert kvote på 875 tonn sei rund vekt. Fartøy med torsketråltillatelse som er registrert som ferskfisk- og rundfrystrålere eller småtrålere kan maksimalt fiske og lande inntil 985 sei tonn rund vekt, herav en garantert kvote på 624 tonn sei rund vekt. Når fisket er stoppet, kan det ved konsumfiske etter andre fiskeslag tas inntil 10 % bifangst av sei rund vekt i de enkelte fangster og av landet fangst. 2. Fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse kan maksimalt fiske og lande inntil 400 tonn sei rund vekt. Fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse kan maksimalt fiske og lande inntil 60 tonn sei rund vekt. Maksimalkvotene skal også dekke bifangst av sei i fartøyenes pelagiske trålfiske. Fartøy med pelagisk tråltillatelse, nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse kan fortsette fisket innenfor et garantert kvantum på 30 tonn sei selv om gruppekvoten er oppfisket eller fisket er stoppet. Denne adgangen gjelder ikke under fiskestoppen i perioden fra og med 23. juni til og med 3. august. 3. Fartøy med seitråltillatelse med kvotefaktor 1,00 kan maksimalt fiske og lande inntil tonn sei rund vekt, herav en garantert kvote på 740 tonn sei rund vekt. Ved utskiftning eller forlengelse av fartøy med seitråltillatelse til større fartøy etter 31. desember 2001 skal erstatningsfartøyets kvote beregnes etter utskiftningsfartøyets lengde før nevnte skjæringsdato. Kapittel 3. Felles bestemmelser 6. Stopp i trålfisket Det er forbudt å fiske og lande sei med trål fra og med 23. juni til og med 3. august. 7. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten, gruppekvotene eller periodekvotene er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket for konvensjonelle fartøy over 28 meter største lengde når det gjenstår tonn sei av gruppekvoten. Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. Kapittel 4. Straff og ikrafttredelse 8. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 53. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 9. krafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om skadeforsikringsselskapers kapitalforvaltning Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 17. desember 2007 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven) 6 1 tredje ledd og 6 6 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 30. juni 2006 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg X nr. 7a (direktiv 92/49/EØF). Kunngjort 20. desember 2007 kl Kapittel 1. Virkeområde mv Virkeområde Forskriften gjelder for skadeforsikringsselskap med tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet i Norge. Kapittel 2 gjelder for selskapets samlede kapitalforvaltning. Kapittel 3 gjelder for selskapets forvaltning av eiendeler som dekker et beløp tilsvarende de forsikringsmessige avsetninger. For skadeforsikringsselskaper med hovedsete i Norge som bare tegner gjenforsikring gjelder forskriftens kapittel 2, 3 2 tredje, fjerde og femte ledd og 3 3 første, annet, tredje, fjerde nr. 1 og nr. 2 og femte ledd.

198 17. des. Nr Definisjoner denne forskrift betyr: Forsikringsmessige avsetninger: Brutto premieavsetning, brutto erstatningsavsetning samt avsetninger som tilsvarer minstekravene til sikkerhetsavsetning og administrasjonsavsetninger som følger av bestemmelsene i forsikringsloven 12 2 med tilhørende forskrift. Bufferkapital: Kapital som formelt og reelt kan brukes til å dekke de tap som kan oppstå ved kapitalforvaltningen. Regulert marked: Marked som definert i direktiv 2004/39/EF artikkel 1 nr. 14 (MiFD) og lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven) 3 første ledd, samt børs i øvrige stater i sone A. Stat i sone A: Stater innen OECD-området og Det europeisk økonomiske fellesskap, unntatt stater som i løpet av de siste fem årene har avsluttet reforhandling av sin statlige utenlandsgjeld. Derivat: Finansielt instrument som nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel 2 2. Verdipapirfond: Fond forvaltet av forvaltningsselskap i samsvar med lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond, samt tilsvarende fond eller foretak for kollektiv investering i finansielle instrumenter hvor eier av andelene ikke hefter for mer enn investert beløp. Netto finansielle tilgodehavende i en valuta: Summen av eiendeler i samme valuta, med fradrag for kortsiktig og langsiktig gjeld samt ansvarlige lån i samme valuta, og korrigert for posisjoner i valutaderivater. Kapittel 2. Alminnelige krav til selskapets kapitalforvaltning 2 1. Kapitalforvaltningsstrategi Selskapet skal ha oversikt over, helhetlig styring av, og god kontroll med de risikoer som oppstår ved selskapets kapitalforvaltning. Selskapet skal ha en dokumentert kapitalforvaltningsstrategi. Strategien skal være vedtatt av styret, og styret skal minst en gang i året foreta en vurdering av strategien. Styrets vurdering skal være skriftlig og nedfelt i styrereferatet. Dissens i styret skal referatføres. Kapitalforvaltningsstrategien skal på en klar og tydelig måte sikre at kapitalforvaltningen utøves slik at kapitalen forvaltes forsvarlig i forhold til de risikoer selskapet er eksponert for. Kapitalforvaltningsstrategien skal omfatte selskapets overordnede retningslinjer for forvaltningen av selskapets midler, herunder overordnede forhold knyttet til organisering og ansvarsforhold, styre- og ledelsesrapportering, samt uavhengig kontroll. Kapitalforvaltningsstrategien skal sikre at det er klar uavhengighet og arbeidsdeling mellom enheter og personell med utøvende funksjoner, og enheter og personell med ansvar for overvåkning Nærmere om utøvelse og overvåkning av kapitalforvaltningen Den enhet som overvåker kapitalforvaltningen, skal løpende vurdere om, og påse at, kapitalforvaltningen utøves i tråd med kapitalforvaltningsstrategien og øvrige retningslinjer for forvaltningen. Den skal være etablert rutiner for å overvåke at kapitalforvaltningen utøves i henhold til myndighetsfastsatte krav og selskapets kapitalforvaltningsstrategi. Overvåkningen skal være betryggende i forhold til kapitalforvaltningens omfang, kompleksitet og risiko. enkelte tilfeller vil særlig aktsom overvåkning av kapitalforvaltningen kreves. Dette gjelder blant annet i forhold til: 1. eiendeler som alene, eller når de vurderes i sammenheng, kan utgjøre en betydelig konsentrasjon av risiko, 2. derivater og andre eiendeler som må antas å kunne være særskilt utsatt for vesentlige og brå verdiendringer, 3. eiendeler som består av andeler i verdipapirfond eller lignende eiendeler hvor det kan forekomme opplåning, eller hvor det kan antas å være særskilt krevende å få en betryggende oversikt over de underliggende eiendeler og risikoen ved disse, 4. eiendeler som verdsettes med utgangspunkt i skjønnsutøvelse, og hvor skjønnsutøvelsen må antas å ha ikke uvesentlig betydning for forsikringskunders tilgodehavende eller selskapets resultater, 5. kjøp fra, salg til eller erverv av eiendel utstedt av selskap i konsernet, samt 6. kjøp fra, salg til, eller erverv av eiendel utstedt av juridisk person som direkte eller indirekte eier mer enn 10 prosent av selskapet. Dersom overvåkningsenheten avdekker brudd på kapitalforvaltningsstrategien eller øvrige etablerte retningslinjer, skal enheten uten unødig opphold rapportere dette til den instans som har vedtatt retningslinjene. Alvorlige brudd skal rapporteres umiddelbart. Den enhet som overvåker kapitalforvaltningen skal, jevnlig rapportere til styret og ledelsen i selskapet om risiko, resultater og etterlevelse. Rapportene skal være skriftlige. Frekvensen og innholdet i rapportene skal tilpasses kompleksiteten og omfanget av virksomheten. nstitusjonens system for styring og kontroll med kapitalforvaltningen skal jevnlig evalueres av uavhengige kontrollfunksjoner, jf. forskrift 20. juni 1997 nr om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll Nærmere om risikoanalyser Selskapet skal jevnlig, og minst ved utgangen av hvert kvartal, analysere hvordan uvanlige markedsforhold,

199 17. des. Nr herunder rente- og valutakursendringer, samt utslag av forsikrings- og kredittrisiko, vil påvirke selskapets bufferkapital. Analysene skal utføres med utgangspunkt i selskapets balanse på vurderingstidspunktet. Viser analysene i første ledd at selskapet kan bli påført tap som innebærer at selskapet ikke lenger vil oppfylle soliditets- og sikkerhetskrav fastsatt i lov eller forskrift, skal selskapet vurdere å iverksette tiltak som reduserer risikoen eller som øker bufferkapitalen. Selskapet skal jevnlig analysere hvordan uvanlige markedsforhold, herunder rente- og valutakursendringer, samt utslag av forsikrings- og kredittrisiko, ville påvirket selskapets bufferkapital under den forutsetning at selskapets eiendeler, herunder eventuelle derivater, og selskapets forpliktelser, måles til virkelig verdi. Omfanget og frekvensen av analysene som nevnt i første og tredje ledd skal tilpasses kompleksiteten og risikoen i selskapets kapitalforvaltning. En enhet som er uavhengig av utøvende enhet skal ha ansvaret for analysene. Resultatene av analysene skal jevnlig rapporteres til styret. Styret skal nedfelle sin vurdering i styrereferatet. Dissens i styret skal referatføres. Kredittilsynet kan gi regler om innrapportering fra selskapet Anvendelse av derivater Derivater kan bare anvendes i den utstrekning de bidrar til å effektivisere kapitalforvaltningen. Derivater som nevnt i 3 1 første ledd nr. 19 kan anvendes når derivatets underliggende er notert på regulert marked, eller når det foreligger en betydelig handel med betryggende kursfastsettelse på derivatet. Det skal angis i kapitalforvaltningsstrategien om derivater kan anvendes eller ikke. Kan derivater anvendes, skal kapitalforvaltningsstrategien konkret angi hvilke derivater som kan anvendes. Det skal videre klart fremgå hva formålet med derivatbruken er, herunder om derivatet skal anvendes for å redusere risikoen på andre eiendeler, og i tilfelle hvilke eiendeler dette er, eller om derivatene på annen måte brukes for å effektivisere kapitalforvaltningen. Kapitalforvaltningsstrategien skal klart anvise hvilke metoder som skal benyttes for å anslå risikoen ved bruk av derivatene, og hvilken risiko som aksepteres. De metoder som benyttes for å anslå risikoen ved derivatene, skal være objektive og kontrollerbare. Den enhet som utøver kapitalforvaltningen, og den enhet som overvåker utøvelsen, skal til enhver tid ha god kunnskap om de derivater som benyttes og de metoder som anvendes for å vurdere risikoen ved derivatene. Kapittel 3. Plasseringsbegrensninger ved forvaltning av porteføljen tilsvarende de forsikringsmessige avsetninger 3 1. Eiendeler som kan dekke forsikringsmessige avsetninger Følgende eiendeler kan dekke forsikringsmessige avsetninger: 1. fordringer i form av lån til eller garantert av stat i sone A eller sentralbank, fylkeskommune, kommune eller tilsvarende offentlig organ i stat i sone A, 2. fordringer i form av lån til eller garantert av en internasjonal organisasjon der minst én av statene innenfor EØS-området er medlem, 3. fordringer i form av innskudd i og lån til, eller lån som er garantert av finansinstitusjon eller kredittinstitusjon under offentlig tilsyn i stat i sone A, 4. fordringer i form av lån garantert av forsikringsselskap under offentlig tilsyn i stat i sone A, 5. fordringer (tilgodehavende) på gjenforsikrer og fordringer på andre forsikringsselskaper når fordringen er oppstått som ledd i koassuranse, 6. ikke forfalte premiekrav på forsikringstaker, 7. fordringer med tinglyst pantesikkerhet i fast eiendom som nevnt i nr. 10 og nr. 11, 8. rentebærende fordringer notert på regulert marked i stat i sone A, 9. gjenforsikringsandel av forsikringstekniske bruttoavsetninger i skadeforsikring, herunder gjenforsikringsandel av ikke opptjent bruttopremie, gjenforsikringsandel av brutto erstatningsavsetning, gjenforsikringsandel av bruttoavsetning til premierabatter og andre gevinstavtaler og gjenforsikringsandel av andre tekniske bruttoavsetninger, 10. fast eiendom i form av omsettelig bolig- og forretningseiendom, 11. fast eiendom som ikke omfattes av nr. 10, 12. aksjer og annen ansvarlig kapital i eiendomsselskap uten gjeld utover normal driftskreditt, hvis virksomhet er begrenset til plasseringer som nevnt i nr. 10, 13. andeler i foretak uten gjeld utover normal driftskreditt, som etter vedtektene utelukkende kan plassere sine midler i aksjer og annen ansvarlig kapital i eiendomsselskap som nevnt i nr. 12, 14. andeler i verdipapirfond som omfattes av direktiv 85/611/EØF med senere endringer (UCTS-direktivet), 15. andeler i verdipapirfond tillatt markedsført i Norge, jf. lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond 6 12 og 6 13, unntatt verdipapirfond omfattet av nr. 14, 16. aksjer og andre eierandeler i selskap med begrenset ansvar notert på regulert marked i stat i sone A, 17. fordringer som er en del av den ansvarlige kapital til selskap som nevnt i nr. 16, og fordringer med konverteringsplikt eller konverteringsrett når fordringene er notert på regulert market i stat i sone A, 18. derivater som benyttes til å redusere risikoen på eiendeler som nevnt i dette ledd, 19. derivater som ikke omfattes av nr. 18, og

200 17. des. Nr aksjer, eierandeler, fordringer, andeler i verdipapirfond og lignende eiendeler, som ikke omfattes av nr. 1 til og med nr. 18. Det er et vilkår at eiendeler som nevnt i første punktum kan realiseres på kort sikt. Dette vilkåret gjelder likevel ikke andeler i verdipapirfond eller lignende eiendeler, eller omsettelige verdipapirer utstedt av finansinstitusjon etablert i Norge, kredittinstitusjon etablert i stat innenfor EØS-området eller forsikringsselskap etablert i stat innenfor EØS-området. Selskapet skal ikke direkte medregne aksjer eller annen eierandel i datterselskap til dekning av forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen. Eiendeler eiet av datterselskap kan inngå til dekning av forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen, dvs. konsolideres inn i selskapets oversikt over de ulike eiendeler etter første ledd. Dersom datterselskapet ikke er heleiet, dersom bare deler av datterselskapets eiendeler inngår til dekning av forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen, eller dersom datterselskapet har gjeld til andre enn selskapet, skal selskapet i tilfelle medregne en forholdsmessig andel av datterselskapets eiendeler. Andelen skal reflektere at deler av datterselskapets eiendeler må anses å tilhøre andre eiere og/eller kreditorer. Fordringer på selskapet sikret ved pant eller andre rettigheter i selskapets eiendeler skal dekkes av eiendeler som nevnt i første ledd. Eiendeler som det er gitt pant eller andre rettigheter i for å gi sikkerhet for fordringer på selskapet, kan ikke brukes til å dekke forsikringsmessige avsetninger Generelle plasseringsbegrensninger Eiendeler som omfattes av 3 1 nr. 20 skal til sammen ikke utgjøre mer enn 7 prosent av forsikringsmessige avsetninger til dekning av forpliktelser i kollektivporteføljen. Ved beregningen etter første punktum kan selskapet se bort fra aksjer i finansinstitusjon jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 (finansieringsvirksomhetsloven) 1 3, i samme konsern som selskapet. Som finansinstitusjon regnes her også verdipapirforetak, forvaltningsforetak for verdipapirfond og eiendomsmeglingsforetak etablert i Norge. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om sammensetningen av eiendeler som omfattes av 3 1 nr. 19, herunder begrense andelen som kan investeres i spesialfond eller lignende eiendeler. kke-standardiserte usikrede lån som omfattes av 3 1 nr. 20 kan ikke utgjøre mer enn 5 prosent av forsikringsmessige avsetninger. Selskapets netto finansielle tilgodehavende i en valuta skal til enhver tid minst motsvare 80 prosent av de forsikringsmessige avsetningene knyttet til forsikringskrav i samme valuta. Tredje ledd gjelder ikke dersom de netto finansielle tilgodehavende i valutaen, ved full dekning av de forsikringsmessige avsetningene i samme valuta, utgjør 7 prosent eller mindre av de samlede aktiva i andre valutaer. Ved beregning av netto tilgodehavende i en valuta etter første ledd, kan selskapet velge å anse finansielt tilgodehavende i euro og norske kroner som valutaekvivalente. Dette gjelder bare eiendeler som angitt i 3 1 nr. 12 til og med nr. 16, nr. 18, nr. 19 og ikke rentebærende eiendeler som nevnt i nr. 17 og nr. 20. Dersom andeler i verdipapirfond eller lignende finansielle instrumenter skal anses som valutaekvivalente, skal selskapet kunne dokumentere at disse utelukkende består av eiendeler som angitt i dette ledd, og at de ikke har tatt opp lån Plasseringsbegrensninger på enkeltrisikoer utsteder/låntaker Selskapet skal sørge for tilstrekkelig variasjon og spredning i plasseringer av eiendeler som skal dekke forsikringsmessige avsetninger. Selskapet kan ikke eie finansielle instrumenter utstedt av én enkelt utsteder eller ha fordringer på én enkelt debitor som utsetter selskapet for en betydelig risikokonsentrasjon. Et selskap kan ikke ha eiendeler utstedt av én utsteder eller ha fordringer på én debitor som til sammen utgjør mer enn 4 prosent av de forsikringsmessige avsetninger. Følgende eiendeler kan holdes utenfor beregningen i annet ledd: 1. engasjementer som ved valutatransaksjoner er en del av det regelmessige oppgjøret innenfor fristen på 48 timer etter betaling, og engasjementer som ved transaksjoner knyttet til kjøp og salg av verdipapirer er en del av det regelmessige oppgjøret innenfor fristen på fem virkedager etter betalingsdato, eller etter dato for utlevering av verdipapirene dersom utleveringen finner sted først, 2. fordringer som omfattes av 3 1 første ledd nr. 1, nr. 2 og nr. 6 med unntak for lån til eller lån garantert av kommuner, 3. aksjer og andre plasseringer i datterselskap som omfattes av 3 1 annet ledd, 4. aksjer i selskap som nevnt i 3 2 første ledd annet punktum, 5. eierandeler i selskap hvis virksomhet etter vedtektene er begrenset til å foreta plasseringer som nevnt i 3 1 første ledd nr. 1, 6. innskudd i bank når innskuddet er ledd i betalingsformidling mv. knyttet til selskapets virksomhet, 7. krav på et annet forsikringsselskap i forbindelse med flytting av forsikringskontrakt, 8. derivater som omfattes av 3 1 første ledd nr. 18 og nr. 19 dersom anerkjent oppgjørssentral med daglige marginkrav er uavhengig part ved oppgjør av kontrakten, og 9. eiendeler hvis verdi er sikret av derivater som nevnt i 3 1 første ledd nr. 18. Fra begrensningen i første ledd gjelder følgende unntak: 1. Lån til eller lån garantert av en kommune kan ikke utgjøre mer enn 20 prosent av de forsikringsmessige avsetninger. 2. Obligasjoner med fortrinnsrett etter bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 V utstedt av en enkelt utsteder, kan ikke utgjøre mer enn 20 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.

201 17. des. Nr Andeler i ett enkelt spesialfond eller lignende eiendeler omfattet av 3 1 første ledd nr. 20, kan ikke utgjøre mer enn 1 prosent av de forsikringsmessige avsetninger. 4. Usikret lån til en enkelt låntaker omfattet av 3 1 første ledd nr. 20, kan ikke utgjøre mer enn 1 prosent av de forsikringsmessige avsetninger. 5. Andeler i ett enkelt verdipapirfond som omfattes av 3 1 nr. 14, kan til sammen ikke utgjøre mer enn 10 prosent av selskapets forsikringsmessige avsetninger. Dette gjelder likevel ikke dersom verdipapirfondet etter vedtektene utelukkende skal plassere i fordringer som omfattes av 3 1 nr. 1 og 2. Bestemmelsen i denne paragrafen gjelder også engasjementer med to eller flere utstedere eller låntakere når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse kan ha vesentlig betydning ved risikovurderingen. Et gjenforsikringsselskap kan ikke plassere mer enn 10 prosent av eiendelene i engasjementer med to eller flere utstedere eller låntakere som har bestemmende innflytelse over hverandre eller økonomiske forbindelser mellom hverandre dersom dette kan ha vesentlig betydning for risikovurderingen Plasseringsbegrensninger på enkeltrisikoer fast eiendom Et selskap kan ikke ha mer enn 9 prosent av selskapets forsikringsmessige avsetninger i eiendeler som omfattes av 3 1 nr. 7 samt nr , som innebærer en risiko knyttet til én enkelt eiendom eller flere eiendommer som ligger tilstrekkelig tett sammen til å anses som en enkelt plassering Regler om lokalisering Eiendeler som skal dekke forsikringsmessige avsetninger for forpliktelser som består i EØS-området skal være til stede i stat innenfor EØS-området. Ved avgjørelse av hvor forsikringsrisikoen i skadeforsikring består, gjelder reglene i lov 27. november 1992 nr. 111 om lovvalg i forsikring Dispensasjon Kredittilsynet kan i særlige tilfelle og for en tidsbegrenset periode gi dispensasjon fra bestemmelsene i 3 1 til 3 4. Kapittel 4. Overgangsregler mv Overgangsregel Selskapet skal ha en dokumentert kapitalforvaltningsstrategi i tråd med de krav som stilles i forskriften innen 1. mars nntil selskapet har innrettet seg etter forskriftens krav til kapitalforvaltningsstrategi, skal selskapet innrette seg etter de krav som gjaldt i forskrift 23. april 1997 nr Eiendeler ved denne forskrifts fastsettelse utover grensen fastsatt i 3 3 fjerde ledd punkt 3, skal realiseres straks selskapet har adgang til realisering (salg). Kredittilsynet kan gi nærmere overgangsregler for plasseringsbegrensinger for investeringsvalgportefølje hvor selskapet bærer hele eller deler av avkastningsrisikoen, jf. 4 1 første ledd nr krafttreden Forskriften trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 17. desember 2007 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven) 6 1 tredje ledd, 6 6 annet ledd, jf fjerde ledd, jf. delegeringsvedtak 30. juni 2006 nr. 777 og lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond 7 4. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg X nr. 11 (direktiv 2002/83/EF) og nr. 30cb (direktiv 2003/41/EF). Kunngjort 20. desember Kapittel 1. Virkeområde mv Virkeområde Forskriften gjelder for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak med tillatelse til å drive virksomhet i Norge. Kapittel 2 gjelder for selskapets samlede kapitalforvaltning. Kapittel 3 gjelder for selskapets forvaltning av midler i kollektivporteføljen. Kapittel 4 gjelder for selskapets forvaltning av midler i investeringsvalgporteføljen. For livsforsikringsselskaper med hovedsete i Norge som bare tegner gjenforsikring gjelder forskriftens kapittel 2, 3 2 tredje, fjerde og femte ledd og 3 3 første, annet, tredje, fjerde nr. 1 og nr. 2 og femte ledd Definisjoner denne forskrift betyr: Selskap: Livsforsikringsselskap og pensjonsforetak. Pensjonsforetak: Pensjonskasse og innskuddspensjonsforetak. kl.

202 17. des. Nr Forsikringsmessige avsetninger: Forsikringsmessige avsetninger til dekning av kontraktfastsatte forpliktelser i samsvar med bestemmelsene i forsikringsloven 9 15 første ledd bokstav a, c og d. Bufferkapital: Kapital som formelt og reelt kan brukes til å dekke de tap som kan oppstå ved kapitalforvaltningen. Regulert marked: Marked som definert i direktiv 2004/39/EF artikkel 1 nr. 14 (MiFD) og lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven) 3 første ledd, samt børs i øvrige stater i sone A. Stat i sone A: Stater innen OECD-området og Det europeisk økonomiske fellesskap, unntatt stater som i løpet av de siste fem årene har avsluttet reforhandling av sin statlige utenlandsgjeld. Derivat: Finansielt instrument som nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel 2 2. Verdipapirfond: Fond forvaltet av forvaltningsselskap i samsvar med lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond, samt tilsvarende fond eller foretak for kollektiv investering i finansielle instrumenter hvor eier av andelene ikke hefter for mer enn investert beløp. Netto finansielle tilgodehavende i en valuta: Summen av eiendeler i samme valuta, med fradrag for kortsiktig og langsiktig gjeld samt ansvarlige lån i samme valuta, og korrigert for posisjoner i valutaderivater. Kapittel 2. Alminnelige krav til selskapets kapitalforvaltning 2 1. Kapitalforvaltningsstrategi Selskapet skal ha oversikt over, helhetlig styring av, og god kontroll med de risikoer som oppstår ved selskapets kapitalforvaltning. Selskapet skal ha en dokumentert kapitalforvaltningsstrategi. Strategien skal være vedtatt av styret, og styret skal minst en gang i året foreta en vurdering av strategien. Styrets vurdering skal være skriftlig og nedfelt i styrereferatet. Dissens i styret skal referatføres. Kapitalforvaltningsstrategien skal på en klar og tydelig måte sikre at kapitalforvaltningen utøves slik at: 1. selskapsporteføljen forvaltes forsvarlig, 2. de risikoer selskapet er eksponert for gjennom forvaltning av kapital i kollektiv- og i investeringsvalgporteføljen er forsvarlige i forhold til selskapets bufferkapital, og at 3. kundenes interesser blir ivaretatt på en betryggende måte, jf. forsikringsloven 9 7 syvende og åttende ledd. Kapitalforvaltningsstrategien skal omfatte selskapets overordnede retningslinjer for forvaltningen av midler i selskapsporteføljen, kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljen, herunder overordnede forhold knyttet til organisering og ansvarsforhold, styre- og ledelsesrapportering, samt uavhengig kontroll. Det kan fastsettes ulike retningslinjer for forvaltning av ulike porteføljer og underporteføljer, jf. forsikringsloven 9 7 første ledd. Kapitalforvaltningsstrategien skal sikre at det er klar uavhengighet og arbeidsdeling mellom enheter og personell med utøvende funksjoner, og enheter og personell med ansvar for overvåkning Nærmere om overvåkning av kapitalforvaltningen Den enhet som overvåker kapitalforvaltningen, skal løpende vurdere om, og påse at, kapitalforvaltningen utøves i tråd med kapitalforvaltningsstrategien og øvrige retningslinjer for forvaltningen. Den skal være etablert rutiner for å overvåke at kapitalforvaltningen utøves i henhold til myndighetsfastsatte krav og selskapets kapitalforvaltningsstrategi. Overvåkningen skal være betryggende i forhold til kapitalforvaltningens omfang, kompleksitet og risiko. enkelte tilfeller vil særlig aktsom overvåkning av kapitalforvaltningen kreves. Dette gjelder blant annet i forhold til: 1. eiendeler som alene, eller når de vurderes i sammenheng, kan utgjøre en betydelig konsentrasjon av risiko, 2. derivater og andre eiendeler som må antas å kunne være særskilt utsatt for vesentlige og brå verdiendringer, 3. eiendeler som består av andeler i verdipapirfond eller lignende eiendeler hvor det kan forekomme opplåning, eller hvor det kan antas å være særskilt krevende å få en betryggende oversikt over de underliggende eiendeler og risikoen ved disse, 4. eiendeler som verdsettes med utgangspunkt i skjønnsutøvelse, og hvor skjønnsutøvelsen må antas å ha ikke uvesentlig betydning for forsikringskunders tilgodehavende eller selskapets resultater, 5. eiendeler som overføres mellom selskapets ulike porteføljer, 6. kjøp fra, salg til eller erverv av eiendel utstedt av selskap i konsernet, samt 7. kjøp fra, salg til, eller erverv av eiendel utstedt av juridisk person som direkte eller indirekte eier mer enn 10 prosent av selskapet. Dersom overvåkningsenheten avdekker brudd på kapitalforvaltningsstrategien eller øvrige etablerte retningslinjer, skal enheten uten unødig opphold rapportere dette til den instans som har vedtatt retningslinjene. Alvorlige brudd skal rapporteres umiddelbart. Den enhet som overvåker kapitalforvaltningen skal, jevnlig rapportere til styret og ledelsen i selskapet om risiko, resultater og etterlevelse. Rapportene skal være skriftlige. Frekvensen og innholdet i rapportene skal tilpasses kompleksiteten og omfanget av virksomheten. nstitusjonens system for styring og kontroll med kapitalforvaltningen skal jevnlig evalueres av uavhengige kontrollfunksjoner, jf. forskrift 20. juni 1997 nr om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll.

203 17. des. Nr Nærmere om risikoanalyser Selskapet skal jevnlig, og minst ved utgangen av hvert kvartal, analysere hvordan uvanlige markedsforhold, herunder rente- og valutakursendringer, samt utslag av forsikrings- og kredittrisiko, vil påvirke selskapets bufferkapital. Analysene skal gjennomføres på selskapsnivå og for relevante porteføljer og underporteføljer. Analysene skal utføres med utgangspunkt i selskapets balanse på vurderingstidspunktet, og under den forutsetning at selskapets forvaltningskapital, herunder eventuelle derivater, og forpliktelser, måles til bokført verdi. Viser analysene i første ledd at selskapet kan bli påført tap som innebærer at selskapet ikke lenger vil oppfylle soliditets- og sikkerhetskrav fastsatt i lov eller forskrift, skal selskapet vurdere å iverksette tiltak som reduserer risikoen eller som øker bufferkapitalen. Selskapet skal jevnlig analysere hvordan uvanlige markedsforhold, herunder rente- og valutakursendringer, samt utslag av forsikrings- og kredittrisiko, ville påvirket selskapets bufferkapital under den forutsetning at selskapets eiendeler, herunder eventuelle derivater, og selskapets forpliktelser, måles til virkelig verdi. Omfanget og frekvensen av analysene som nevnt i første og tredje ledd skal tilpasses kompleksiteten og risikoen i selskapets kapitalforvaltning. En enhet som er uavhengig av utøvende enhet skal ha ansvaret for analysene. Resultatene av analysene skal jevnlig rapporteres til styret. Styret skal nedfelle sin vurdering i styrereferatet. Dissens i styret skal referatføres. Kredittilsynet kan gi regler om innrapportering fra selskapet Anvendelse av derivater Derivater kan bare anvendes i den utstrekning de bidrar til å effektivisere kapitalforvaltningen. Derivater som nevnt i 3 1 første ledd nr. 18 kan bare anvendes når derivatets underliggende er notert på regulert marked, eller når det foreligger en betydelig handel med betryggende kursfastsettelse på derivatet. Det skal angis i kapitalforvaltningsstrategien om derivater kan anvendes eller ikke. Kan derivater anvendes, skal kapitalforvaltningsstrategien konkret angi hvilke derivater som kan anvendes. Det skal videre klart fremgå hva formålet med derivatbruken er, herunder om derivatet skal anvendes for å redusere risikoen på andre eiendeler, og i tilfelle hvilke eiendeler dette er, eller om derivatene på annen måte brukes for å effektivisere kapitalforvaltningen. Kapitalforvaltningsstrategien skal klart anvise hvilke metoder som skal benyttes for å anslå risikoen ved bruk av derivatene, og hvilken risiko som aksepteres. De metoder som benyttes for å anslå risikoen ved derivatene, skal være objektive og kontrollerbare. Den enhet som utøver kapitalforvaltningen, og den enhet som overvåker utøvelsen, skal til enhver tid ha god kunnskap om de derivater som benyttes og de metoder som anvendes for å vurdere risikoen ved derivatene. Kapittel 3. Plasseringsbegrensninger ved forvaltning av kollektivporteføljen 3 1. Eiendeler som kan dekke forsikringsmessige avsetninger Følgende eiendeler kan dekke forsikringsmessige avsetninger: 1. fordring i form av lån til eller garantert av stat i sone A eller sentralbank, fylkeskommune, kommune eller tilsvarende offentlig organ i stat i sone A, 2. fordring i form av lån til eller garantert av en internasjonal organisasjon der minst én av statene innenfor EØSområdet er medlem, 3. fordring i form av innskudd i og lån til, eller lån garantert av, finansinstitusjon eller kredittinstitusjon under offentlig tilsyn i stat i sone A, 4. fordring i form av lån garantert av forsikringsselskap under offentlig tilsyn i stat i sone A, 5. fordringer (tilgodehavende) på gjenforsikrer og fordringer på andre forsikringsselskaper når fordringen er oppstått som ledd i koassuranse, 6. fordringer med sikkerhet i livsforsikringsavtaler innenfor avtalens gjenkjøpsverdi, 7. fordringer med tinglyst pantesikkerhet i fast eiendom som nevnt i nr. 9 og nr. 10, 8. rentebærende fordringer notert på regulert marked i stat i sone A, 9. fast eiendom i form av omsettelig bolig- og forretningseiendom, 10. fast eiendom som ikke omfattes av nr. 9, 11. aksjer og annen ansvarlig kapital i eiendomsselskap uten gjeld utover normal driftskreditt, hvis virksomhet er begrenset til plasseringer som nevnt i nr. 9, 12. andeler i foretak uten gjeld utover normal driftskreditt, som etter vedtektene utelukkende kan plassere sine midler i aksjer og annen ansvarlig kapital i eiendomsselskap som nevnt i nr. 11, 13. andeler i verdipapirfond som omfattes av direktiv 85/611/EØF med senere endringer (UCTS-direktivet), 14. andeler i verdipapirfond tillatt markedsført i Norge, jf. lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond 6 12 og 6 13, unntatt verdipapirfond omfattet av nr. 13, 15. aksjer og andre eierandeler i aksjeselskap med begrenset ansvar notert på regulert marked i stat i sone A, 16. fordringer som er en del av den ansvarlige kapital til aksjeselskap som nevnt i nr. 15, og fordringer med konverteringsplikt eller konverteringsrett når fordringene er notert på regulert market i stat i sone A, 17. derivater som benyttes til å redusere risikoen på eiendeler som nevnt i dette ledd, 18. derivater som ikke omfattes av nr. 17, og

204 17. des. Nr aksjer, eierandeler, fordringer, andeler i verdipapirfond og lignende eiendeler, som ikke omfattes av nr. 1 til og med nr. 18. Det er et vilkår at eiendeler som nevnt i første punktum kan realiseres på kort sikt. Dette vilkåret gjelder likevel ikke andeler i verdipapirfond eller lignende eiendeler, eller omsettelige verdipapirer utstedt av finansinstitusjon etablert i Norge, kredittinstitusjon etablert i stat innenfor EØS-området eller forsikringsselskap etablert i stat innenfor EØS-området. Selskapet skal ikke direkte medregne aksjer eller annen eierandel i datterselskap til dekning av forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen. Eiendeler eiet av datterselskap kan inngå til dekning av forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen, dvs. konsolideres inn i selskapets oversikt over de ulike eiendeler etter første ledd. Dersom datterselskapet ikke er heleiet, dersom bare deler av datterselskapets eiendeler inngår til dekning av forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen, eller dersom datterselskapet har gjeld til andre enn selskapet, skal selskapet i tilfelle medregne en forholdsmessig andel av datterselskapets eiendeler. Andelen skal reflektere at deler av datterselskapets eiendeler må anses å tilhøre andre eiere og/eller kreditorer. Fordringer på selskapet sikret ved pant eller andre rettigheter i selskapets eiendeler skal dekkes av eiendeler som nevnt i første ledd. Eiendeler som det er gitt pant eller andre rettigheter i for å gi sikkerhet for fordringer på selskapet, kan ikke brukes til å dekke forsikringsmessige avsetninger Generelle plasseringsbegrensninger Eiendeler som omfattes av 3 1 nr. 19 skal til sammen ikke utgjøre mer enn 7 prosent av forsikringsmessige avsetninger til dekning av forpliktelser i kollektivporteføljen. Ved beregningen etter første punktum kan selskapet se bort fra aksjer i finansinstitusjon, jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 (finansieringsvirksomhetsloven) 1 3, i samme konsern som selskapet. Som finansinstitusjon regnes her også verdipapirforetak, forvaltningsforetak for verdipapirfond og eiendomsmeglingsforetak etablert i Norge. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om sammensetningen av eiendeler som omfattes av 3 1 nr. 19, herunder begrense andelen som kan investeres i verdipapirfond og lignende eiendeler. kke-standardiserte usikrede lån som omfattes av 3 1 nr. 19 kan ikke utgjøre mer enn 5 prosent av forsikringsmessige avsetninger. Selskapets netto finansielle tilgodehavende i en valuta skal til enhver tid minst motsvare 80 prosent av de forsikringsmessige avsetningene knyttet til forsikringskrav i samme valuta. For pensjonsforetak og gjenforsikringsselskap er grensen etter første punktum 70 prosent. Tredje ledd gjelder ikke dersom de netto finansielle tilgodehavende i valutaen, ved full dekning av de forsikringsmessige avsetningene i samme valuta, utgjør 7 prosent eller mindre av de samlede aktiva i andre valutaer. Ved beregning av netto tilgodehavende i en valuta etter tredje ledd, kan selskapet velge å anse finansielt tilgodehavende i euro og norske kroner som valutaekvivalente. Dette gjelder bare eiendeler som angitt i 3 1 nr. 11 til og med nr. 15, nr. 17, nr. 18 og ikke rentebærende eiendeler som nevnt i nr. 16 og nr. 19. Dersom andeler i verdipapirfond eller lignende finansielle instrumenter skal anses som valutaekvivalente, skal selskapet kunne dokumentere at disse utelukkende består av eiendeler som angitt i dette ledd, og at fondet ikke har tatt opp lån Plasseringsbegrensninger på enkeltrisikoer Eiendeler som dekker forsikringsmessige avsetninger, skal være satt sammen slik at det er god variasjon og spredning av eiendelene. Selskapet kan ikke eie finansielle instrumenter utstedt av én enkelt utsteder eller ha fordringer på én enkelt debitor som utsetter selskapet for en betydelig risikokonsentrasjon. Et selskap kan ikke ha eiendeler utstedt av én utsteder eller ha fordringer på én debitor som til sammen utgjør mer enn 4 prosent av de forsikringsmessige avsetninger. Følgende eiendeler kan holdes utenfor beregningen i annet ledd: 1. engasjementer som ved valutatransaksjoner er en del av det regelmessige oppgjøret innenfor fristen på 48 timer etter betaling, og engasjementer som ved transaksjoner knyttet til kjøp og salg av verdipapirer er en del av det regelmessige oppgjøret innenfor fristen på fem virkedager etter betalingsdato, eller etter dato for utlevering av verdipapirene dersom utleveringen finner sted først, 2. fordringer som omfattes av 3 1 første ledd nr. 1, nr. 3 og nr. 6 med unntak for lån til eller lån garantert av kommuner, 3. aksjer og andre plasseringer i datterselskap som omfattes av 3 1 annet ledd, 4. aksjer i selskap som nevnt i 3 2 første ledd annet punktum, 5. eierandeler i selskap hvis virksomhet etter vedtektene er begrenset til å foreta plasseringer som nevnt i 3 1 første ledd nr. 1, 6. innskudd i bank når innskuddet er ledd i betalingsformidling mv. knyttet til selskapets virksomhet, 7. krav på et annet forsikringsselskap i forbindelse med flytting av forsikringskontrakt eller pensjonsordning, 8. krav på et annet forsikringsselskap i forbindelse med utbetaling av pensjon til kunder, 9. derivater som omfattes av 3 1 første ledd nr. 17 og nr. 18 dersom anerkjent oppgjørssentral med daglige marginkrav er uavhengig part ved oppgjør av kontrakten, og 10. eiendeler hvis verdi er sikret av derivater som nevnt i 3 1 første ledd nr. 17. Fra begrensningen i første ledd gjelder følgende unntak: 1. Lån til eller lån garantert av en kommune kan ikke utgjøre mer enn 15 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.

205 17. des. Nr Obligasjoner med fortrinnsrett etter bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 V utstedt av en enkelt utsteder, kan ikke utgjøre mer enn 20 prosent av de forsikringsmessige avsetninger. 3. Andeler i ett enkelt verdipapirfond eller lignende eiendeler omfattet av 3 1 første ledd nr. 19, kan ikke utgjøre mer enn 1 prosent av de forsikringsmessige avsetninger. 4. Usikret lån til en enkelt låntaker, omfattet av 3 1 første ledd nr. 19, kan ikke utgjøre mer enn 1 prosent av de forsikringsmessige avsetninger. 5. Andeler i ett enkelt verdipapirfond som omfattes av 3 1 nr. 13, kan til sammen ikke utgjøre mer enn 10 prosent av selskapets forsikringsmessige avsetninger. Dette gjelder likevel ikke dersom verdipapirfondet etter vedtektene utelukkende skal plassere i fordringer som omfattes av 3 1 nr. 1 og 2. Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også engasjementer med to eller flere utstedere eller låntakere når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse kan ha vesentlig betydning ved risikovurderingen. Et gjenforsikringsselskap kan ikke plassere mer enn 10 prosent av eiendelene i engasjementer med to eller flere utstedere eller låntakere som har bestemmende innflytelse over hverandre eller økonomiske forbindelser mellom hverandre dersom dette kan ha vesentlig betydning for risikovurderingen Plasseringsbegrensninger for fast eiendom Et selskap kan ikke ha mer enn 7 prosent av selskapets forsikringsmessige avsetninger i eiendeler som omfattes av 3 1 nr. 7 samt nr. 9 12, som innebærer en risiko knyttet til én enkelt eiendom eller flere eiendommer som ligger tilstrekkelig tett sammen til å anses som en enkelt plassering Regler om lokalisering Eiendeler som skal dekke forsikringsmessige avsetninger for forpliktelser som består i EØS-området skal være til stede i stat innenfor EØS-området. Ved avgjørelse av hvor forsikringsforpliktelsene i livsforsikring består, gjelder reglene i lov 27. november 1992 nr. 111 om lovvalg i forsikring Dispensasjon Kredittilsynet kan i særlige tilfelle og for en tidsbegrenset periode gi dispensasjon fra bestemmelsene i 3 1 til 3 4. Kapittel 4. Plasseringsbegrensninger ved forvaltning av investeringsvalgporteføljen mv nformasjonsplikt for livsforsikring med investeringsvalg Ved tegning av livsforsikring med investeringsvalg skal selskapet på en tydelig måte gi informasjon om at forsikringens ytelser avhenger av verdi og avkastning på de tilordnede eiendelene. Avtalen skal gi opplysninger om risikoen i de valgte investeringene, samt om provisjoner og andre kostnader som påløper ved etablering, forvaltning, flytting og gjenkjøp. Forsikringstakerne skal opplyses om at de på forespørsel har rett til å motta opplysninger etter forskrift 28. juli 1994 nr. 750 om prospekt for verdipapirfond 3 nr. 2 for fond som inngår i porteføljen. Opplysningene om prospekt må gis på norsk, eller om forsikringstakeren uttrykkelig samtykker, på engelsk. Forskriften gjelder så langt den passer for særskilte investeringsvalgporteføljer. Selskapet skal minst halvårlig gi forsikringstakerne opplysninger om forsikringskontraktens verdiutvikling Plassering av midler i livsforsikring med investeringsvalg hvor selskapet bærer hele eller deler av avkastningsrisikoen En investeringsvalgportefølje som er tilordnet en kontrakt med investeringsvalg hvor selskapet bærer hele eller deler av avkastningsrisikoen, kan bare bestå av: 1. andeler i verdipapirfond tillatt markedsført i Norge, jf. lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond 6 11 til 6 14, 2. andeler i verdipapirfond som tillates markedsført i stat innenfor EØS-området i henhold til kravene i direktiv 85/611/EØF med senere endringer (UCTS-direktivet), men som ikke har oppfylt betingelsene for markedsføring i Norge, jf. lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond 6 14, 3. andeler i en særskilt investeringsvalgportefølje, og 4. kontanter og tilsvarende likvider. Fordringer på selskapet sikret ved pant eller andre rettigheter i selskapets eiendeler skal dekkes av eiendeler som nevnt i 3 1 første ledd. Eiendeler som det er gitt pant eller andre rettigheter i for å gi sikkerhet for fordringer på selskapet, kan ikke brukes til å dekke forsikringsmessige avsetninger. En særskilt investeringsvalgportefølje, jf. første ledd punkt 2, skal settes sammen enten i henhold til verdipapirfondloven 4 6 til 4 9 så langt de passer, eller i henhold til kravene i forskriften kapittel 3. Reglene i kapittel 3 gjelder for forvaltning av eiendeler som skal inngå i kollektivporteføljen i henhold til forsikringsloven 9 7 tredje og fjerde ledd.

206 17. des. Nr Kapittel 5. Tilleggsregler for pensjonsforetak 5 1. nvesteringer i foretak som har pensjonsordning i pensjonsforetaket Et pensjonsforetak kan ikke stille garanti for lån til tredjemann. Pensjonsforetak kan heller ikke oppta lån, med mindre lånet skal dekke kortsiktige likviditetsbehov, eller gjelder opptak av ansvarlig lånekapital etter samtykke av Kredittilsynet. Et pensjonsforetak kan ikke ha investeringer på mer enn 4 prosent av forvaltningskapitalen i et foretak som har pensjonsordning i pensjonsforetaket, herunder finansielle instrumenter utstedt av foretaket. nngår foretak med pensjonsordning i pensjonsforetaket i et konsern eller annen tilsvarende gruppe, skal de samlede investeringene i foretak i gruppen, ikke overstige 8 prosent av forvaltningskapitalen i pensjonsforetaket. Dersom flere foretak har pensjonsordning i samme pensjonsforetak skal disse foretakene anses som en gruppe, jf. annet ledd. Reglene i kapittel 2, 3 og 4 gjelder også for pensjonsforetak. Kapittel 6. krafttreden og overgangsregler mv Overgangsregel Selskapet skal ha en dokumentert kapitalforvaltningsstrategi i tråd med de krav som stilles i forskriften innen 1. mars nntil selskapet har innrettet seg etter forskriftens krav til kapitalforvaltningsstrategi, skal selskapet innrette seg etter de krav som gjaldt i forskrift 23. april 1997 nr Eiendeler ved denne forskrifts fastsettelse utover grensen fastsatt i 3 3 fjerde ledd punkt 3, skal realiseres straks selskapet har adgang til realisering (salg). Kredittilsynet kan gi nærmere overgangsregler for plasseringsbegrensinger for investeringsvalgportefølje hvor selskapet bærer hele eller deler av avkastningsrisikoen, jf. 4 1 første ledd nr Overgangsregel for pensjonsforetak Pensjonsforetaket skal senest 1. januar 2010 ha oppfylt de krav til investeringer i foretak eller annen arbeidsgiver som har pensjonsordning i pensjonsforetaket som følger av forsikringsloven 7 10 og 4 1 i forskriften her krafttreden Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 23. april 1997 nr. 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning, og forskrift 3. juni 2002 nr. 515 om bruk av derivater i forsikring Endring i andre forskrifter forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsloven (livsforsikring mv.) gjøres følgende endringer: 3 1 skal lyde: 3 1. Forskrift om kapitalforvaltning Regler for livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning er gitt i forskrift 17. desember 2007 nr om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning. 3 2 oppheves. Nåværende 3 3 og 3 4 blir 3 2 og des. Nr Forskrift om regulering av fisket etter reker ved Øst-Grønland i 2008 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 17. desember 2007 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 4, 5, og 9 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 20 og 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og delegeringsvedtak 16. oktober 2000 nr Kunngjort 20. desember 2007 kl Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande reker i Grønlands fiskerisone i Totalkvote Uten hinder av forbudet i 1 kan fartøy som fyller vilkårene i 3, fiske inntil tonn reker i Grønlands fiskerisoner i CES-områdene XV og Va. 3. Vilkår for deltakelse For å kunne delta i fisket må følgende vilkår være oppfylt: 1) fartøyet må ha deltatt i rekefisket ved Grønland i minst ett av de fem siste år 2) fartøyet må være skriftlig påmeldt til Fiskeridirektoratet. 4. Utskiftning Fartøy som ikke fyller vilkårene for deltakelse etter 3 nr. 1, kan likevel delta når dette er et erstatningsfartøy for konsesjonshaver som tidligere hadde et fartøy som ville fylt vilkåret etter denne bestemmelsen.

207 17. des. Nr Midlertidig tillatelse til å benytte annet fartøy (leiefartøy) Fiskeridirektoratets regionkontor kan ved forlis og havari som medfører vesentlig driftsavbrudd, tillate bruk av leiefartøy. Fiskeridirektoratets regionkontor kan fastsette nærmere vilkår for slik tillatelse, herunder at høvedsmann samt hele eller deler av mannskapet skal delta i fisket med leiefartøyet. Det må nyttes leiefartøy fra samme fartøygruppe. Fiskeridirektoratet er klageinstans. 6. Maksimalkvoter Fartøy som fyller vilkårene for å delta og har kvotefaktor 1,00 kan fiske og lande en maksimalkvote på 289 tonn reker. Fiskeridirektoratet fastsetter faktoren for det enkelte fartøy. Fiskeridirektoratet kan endre eller oppheve maksimalkvotene dersom utviklingen i fisket gjør det nødvendig. 7. Rapporteringsplikt Det skal sendes kopi til Fiskeridirektoratet av følgende av de meldinger som fartøyene etter grønlandske bestemmelser er pålagt å sende grønlandske myndigheter: 1) aktivmelding, 2) melding om fangst pr. uke, 3) passivmelding. 8. Stopp i fisket Fisket vil bli stoppet når totalkvoten er beregnet oppfisket uavhengig av om det enkelte fartøyet har fisket sin maksimalkvote. 9. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes i henhold til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 53 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 10. krafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2007 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 17. desember 2007 med hjemmel i forskrift 15. desember 2006 nr om regulering av fisket etter brisling i Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift 15. desember 2006 nr om regulering av fisket etter brisling i 2007 gjøres følgende endring: 4 første ledd skal lyde: Maksimalkvoten for fartøy som fyller vilkårene i 3 første ledd oppheves fra 17. desember For å unngå et uhensiktsmessig fiske regulerer Norges Sildesalgslag fisket med hjemmel i 3. Endringen trer i kraft straks. 17. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om inkassosatsen Hjemmel: Fastsatt av Justis- og politidepartementet 17. desember 2007 med hjemmel i forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften) 1 1 tredje ledd, jf. lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) 19 og 20. Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift 13. desember 2002 nr om inkassosatsen gjøres følgende endring: 1 skal lyde: nkassosatsen, som nevnt i forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m. 1 1 tredje ledd, settes til 570 kroner. Endringen trer i kraft 1. januar 2008.

208 18. des. Nr des. Nr Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 17. desember 2007 med hjemmel i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) 38b, jf. delegeringsvedtak 30. juni 2006 nr Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift 21. desember 1990 nr om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: 142 åttende ledd lyde: Saken skal som hovedregel utsettes dersom utlendingen har gyldig fravær. Som gyldig fravær regnes blant annet at underretning om tidspunktet for fremmøtet ikke er kommet frem til utlendingen, og omstendigheter som medfører at utlendingen ikke kunne ha møtt uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter. Endringen trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om norsk farmakopé Hjemmel: Fastsatt av Statens legemiddelverk 18. desember 2007 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) 5, forskrift 20. juli 1995 nr. 698 om legemidlers kvalitet, standarder m.m., jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521 og delegeringsvedtak 16. desember 1994 nr Kunngjort 20. desember 2007 kl Statens legemiddelverk godkjenner følgende som del av norsk farmakopé fra 1. januar 2008: Norske legemiddelstandarder 2008 (NLS 2008). NLS 2008 opptar endringer til Ph. Eur. som følge av vedtak i Den europeiske farmakopékommisjon ved Helsekomiteens resolusjoner AP-CSP (06) 4 og (07) 2 4 og 6. De viktigste endringene fremgår av forordet i NLS Fra 1. januar 2008 består gyldig norsk farmakopé av: European Pharmacopoeia 6th Edition 2008 Norske legemiddelstandarder European Pharmacopoeia 6th Edition, Supplement 6.1 trer i kraft 1. april European Pharmacopoeia 6th Edition, Supplement 6.2 trer i kraft 1. juli NLS 2008 vil foreligge i januar Boken kan bestilles fra abc Fagbokhandel, Postboks 2728 St. Hanshaugen, 0131 Oslo, e-post <a href="mailto:[email protected]">[email protected]</a>, faks eller telefon NLS 2008 koster ordinært 395 kr, studentpris 245 kr (samlet bestilling fra lærestedet). SBN Forskrift 18. desember 2007 nr om norsk farmakopé opphever forskrift 14. desember 2006 nr om norsk farmakopé. 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om adgang til å innsende datautskrift som erstatning for ligningsskjema Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 4 3 nr. 2, 4 4 nr. 7, 4 9 nr. 1 og 6 16 bokstav b, jf. delegeringsvedtak 28. november 1994 nr Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift 24. oktober 1988 nr. 844 om adgang til å innsende datautskrift som erstatning for ligningsskjema gjøres følgende endringer: 1 annet ledd skal lyde: Forhåndsutfylt selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv., «Lønns- og trekkoppgave» (RF-1023, RF- 1024, RF-1026 og RF-1015) og «Årsoppgave for arbeidsgiveravgift/følgeskriv til lønns- og trekkoppgave» (RF-1025) skal leveres på ligningsskjema fastsatt av Skattedirektoratet. 2 første ledd fjerde punktum oppheves.

209 18. des. Nr nye annet, tredje og fjerde ledd skal lyde: Datautskrift for forhåndsutfylt selvangivelse for næringsdrivende skal inneholde skattyters navn, fødselsnummer, adresse og skattekommune, samt en kolonne for postnummer, en kolonne for Skattedirektoratets ledetekst til postene (som spesifisert i oppgaveregisteret), en kolonne for inntekts- og fradragsposter og en kolonne for formues- og gjeldsposter. Datautskrift av forhåndsutfylt selvangivelse for næringsdrivende kan leveres både med og uten forhåndsutfylt data. Det skal fremgå av overskriften på utskriften at den er en datautskrift, samt hvilket skjema med navn og nummer som den erstatter. Datautskriften skal undertegnes. 4 annet ledd tredje punktum skal lyde: Dersom det etter ligningsloven 4 3 nr. 2 leveres datautskrift til erstatning for «Selvangivelse for aksjeselskaper mv», «Selskapsoppgave for ansvarlige selskaper mv» (RF-1215) og «Selskapsoppgave for kommandittselskaper mv» (RF-1226), skal datautskriften i undertegnet stand legges inn i det originale skjemaet der identifikasjonsrubrikkene på side 1 må fylles ut. Endringene trer i kraft 1. januar 2008 med virkning for inntektsåret des. Nr Vedtak om opphevelse av veiledende retningslinjer om avdelingsvis behandling ved ligningsnemnd og overligningsnemnd som nevnt i ligningsloven 2 4 nr. 2 Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 3 10 nr. 4. Kunngjort 20. desember 2007 kl Veiledende retningslinjer 4. januar 1996 nr. 8 om avdelingsvis behandling ved ligningsnemnd og overligningsnemnd som nevnt i ligningsloven 2 4 nr. 2, oppheves. Opphevelsen trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om forhåndsutfylt selvangivelse Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 4 2 nr. 2 og 4 5 nr. 6, jf. delegeringsvedtak 20. desember 2000 nr Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift 22. desember 2000 nr om forhåndsutfylt selvangivelse gjøres følgende endringer: 1 første ledd skal lyde: Personlige skattytere skal levere forhåndsutfylt selvangivelse. Dette gjelder likevel ikke skattytere som: a. er personlige næringsdrivende som det er plikt til å gi opplysninger om etter ligningsloven 6 10 nr. 1 bokstav a med forskrifter eller som har kontorkommune 2312 Utland. b. er utenlandske arbeidstakere som oppholder seg midlertidig i riket og er ansatt hos utenlandsk arbeidsgiver som har kontorkommune 2312 Utland. c. personer som etter petroleumsskatteloven 6 nr. 2 skal lignes ved skattekontoret. For arbeidstakere gjelder dette bare når skatteplikten utelukkende følger av petroleumsskatteloven. d. er unntatt fra selvangivelsesplikt etter ligningsloven 4 2 nr. 4, eller ikke har selvangivelsesplikt etter ligningsloven 4 2 nr. 1 bokstav a. Ny 2 skal lyde: 2. Fritak fra leveringsplikten Skattytere som mottar forhåndsutfylt selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv., kan unnlate å levere denne når de forhåndsutfylte opplysningene er korrekte og fullstendige. Hvis selvangivelsen ikke er levert innen selvangivelsesfristens utløp anses skattyter å ha godkjent at de forhåndsutfylte opplysningene legges til grunn ved ligningen. Nåværende 2 blir ny 3.

210 18. des. Nr tredje ledd skal lyde: Det kan foretas rettelser etter første levering. Rettelsen må gjøres innen selvangivelsesfristen i ligningsloven 4 7 nr. 1. Selvangivelsen anses levert på det tidspunkt skattyters endelige levering er registrert av ligningsmyndighetene. 3 fjerde og femte ledd oppheves. Endringene trer i kraft 1. januar 2008 med virkning for inntektsåret des. Nr Forskrift om endring i forskrift om selvangivelsesfritak for visse grupper skattytere Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 4 2, delegeringsvedtak 5. mars 1984 nr og delegeringsvedtak 5. februar 2001 nr Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift 16. februar 2001 nr. 155 om selvangivelsesfritak for visse grupper skattytere gjøres følgende endringer: Kapittel 1 overskriften oppheves. 1 skal lyde: 1. Selvangivelsesfritak for pensjonister mv. Pensjonister mv. som per 1. januar 2008 var fritatt fra å levere forhåndsutfylt selvangivelse og ikke mottok spesifikasjon over inntekt, formue, fradrag og gjeld fra ligningsmyndighetene, er fritatt fra selvangivelsesplikten i ligningsloven 4 2 nr. 1 bokstav a inntil skattekontoret bestemmer noe annet eller inntekts- og formuesforholdene endrer seg vesentlig. De som er fritatt må gi skattekontoret særskilt opplysning om fradragsposter som ligningsmyndighetene ikke har tilstrekkelige opplysninger om, men som skattyter krever at det skal tas hensyn til ved ligningen. 2, 3 og 4 oppheves. Kapittel 2 overskriften oppheves. Nåværende 5 blir 2 og overskriften skal lyde: 2. Selvangivelsesfritak for sjømenn bosatt i utlandet Kapittel 3 overskriften oppheves. Nåværende 6 blir 3 og overskriften skal lyde: 3. Selvangivelsesfritak for utenlandske artister Endringene trer i kraft 1. januar 2008 og med virkning for inntektsåret des. Nr Forskrift om endring i forskrift om leveringsfrist for selvangivelse på papir Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 4 7 nr. 6. Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift 26. januar 2004 nr. 304 om leveringsfrist for selvangivelse på papir gjøres følgende endringer: 1 første ledd skal lyde: Når selvangivelse med vedlegg leveres på papir er fristen etter ligningsloven 4 7 nr. 1 bokstav a a) utgangen av mars i året etter inntektsåret for selskap mv. som nevnt i skatteloven 2 2 første ledd og for selskap som leverer selskapsoppgave etter ligningsloven 4 9 nr. 1, og b) utgangen av april i året etter inntektsåret for personlige skattytere som leverer forhåndsutfylt selvangivelse for næringsdrivende.

211 18. des. Nr annet ledd annet punktum skal lyde: Dette gjelder også for skattytere som har frist etter ligningsloven 4 7 nr. 1 bokstav b og som er deltaker i slikt selskap. 2 skal lyde: Bestemmelsene om utsettelse etter ligningsloven 4 7 nr. 3, 4 og 5 gjelder tilsvarende. Utsettelse etter 4 7 nr. 4 kan bare gis med inntil en måned. Endringene trer i kraft 1. januar 2008 og med virkning for inntektsåret des. Nr Vedtak om endring i retningslinjer for utlevering av skattelisteopplysninger fra likningskontorene Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 8 8 nr. 3 tredje ledd siste punktum. Kunngjort 20. desember 2007 kl retningslinjer 28. september 2004 nr for utlevering av skattelisteopplysninger fra likningskontorene gjøres følgende endringer: Vedtakets tittel skal lyde: Retningslinjer for utlevering av skattelisteopplysninger fra skattekontorene 2 skal lyde: Den som ber om skattelisteopplysninger, skal gjøre dette skriftlig til skattekontoret, enten på papir, telefaks eller via e-post. Skattekontoret kan stille krav om en bestemt henvendelsesmåte. 5 til 10 skal lyde: 5. Utleveringsmåte Skattekontoret skal bare utlevere skattelisteopplysningene skriftlig, dvs. enten på papir, telefaks eller via e-post. 6. Hensynet til skattekontorets øvrige oppgaver Utlevering skal bare foretas så langt det ikke i uforholdsmessig grad går ut over skattekontorets øvrige oppgaver. Skattekontoret må selv i det enkelte tilfellet vurdere dette. Skattekontoret kan i denne vurdering legge vekt på om det foreligger saklig grunn til innhenting av opplysningene. 7. Antall opplysninger Skattekontoret kan ikke gi opplysninger om mer enn fem skattytere per henvendelse. 8. Klagerett Avslag på anmodning om utlevering kan påklages til Skattedirektoratet. 9. Utlevering i og etter utleggsperioden På anmodning skal skattekontoret utlevere skattelisteopplysninger om den enkelte skattyter til ham/henne selv, ektefelle, dødsbo, konkursbo eller domstol i og etter utleggsperioden. 10. utleggsperioden utleggsperioden kan skattekontoret etter anmodning utlevere skattelisteopplysninger a) til personer som på grunn av sin funksjonshemming ikke er i stand til å bruke nternettløsningen for skattelister, b) for skattytere som ikke fremtrer entydig identifisert i skattelisten, jf. 11. Skattekontoret skal prioritere henvendelser etter bokstav a). 11 annet ledd skal lyde: Er det flere skattytere med samme navn på samme poststed, kan den som ber om opplysninger i tillegg oppgi skattyters fødselsdato/fødselsnummer/organisasjonsnummer for å sikre entydig identifisering av skattyter. de tilfeller hvor fødselsnummer oppgis, skal både anmodning om opplysninger og skattekontorets svar foretas via brev. Endringene trer i kraft 1. januar 2008.

212 18. des. Nr des. Nr Vedtak om endring i retningslinjer for offentliggjøring av skattelister på nternett Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 8 8 nr. 3 annet ledd siste punktum. Kunngjort 20. desember 2007 kl retningslinjer 4. oktober 2004 nr for offentliggjøring av skattelister på nternett gjøres følgende endringer: 1 tredje punktum skal lyde: Skattelistene på nternett er identiske med listene som ligger på skattekontorene. 3 skal lyde: Skattelistene skal være tilgjengelige på nternett i tre uker i den samme perioden som listene ligger ute på skattekontorene. Endringene trer i kraft 1. januar des. Nr Vedtak om endring i instruks om anmeldelse til påtalemyndigheten for overtredelse av ligningsloven kapittel 12, folketrygdloven 24 4 femte ledd, merverdiavgiftsloven 72 og investeringsavgiftsloven 7 første ledd Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 18. desember 2007 med hjemmel i Skattedirektoratets instruksjonsmyndighet. Kunngjort 20. desember 2007 kl instruks 24. november 2005 nr om anmeldelse til påtalemyndigheten for overtredelse av ligningsloven kapittel 12, folketrygdloven 24 4 femte ledd, merverdiavgiftsloven 72 og investeringsavgiftsloven 7 første ledd gjøres følgende endringer: 1 skal lyde: Skattekontoret kan i medhold av denne instruks anmelde antatt straffbare overtredelser av ligningsloven kap. 12, folketrygdloven 24 4 femte ledd, merverdiavgiftsloven 72, investeringsavgiftsloven 7 første ledd, og brudd på regnskapslovgivningen i denne sammenheng. 6 første ledd skal lyde: henhold til bestemmelsene i protokoll nr. 7 artikkel 4 til Den europeiske menneskerettskonvensjon skal ikke en person anmeldes hvis vedkommende allerede er ilagt tilleggsavgift eller forhøyet tilleggsskatt for samme forhold. Se dog bestemmelsens annet ledd om adgangen til å gjenoppta en sak. Endringene trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om overgangsregler ved behandling av klage- og endringssaker etter merverdiavgiftsloven i forbindelse med reorganiseringen av skatteetaten Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 15. desember 2006 nr. 73 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift del V tredje ledd siste punktum. Kunngjort 20. desember 2007 kl Endring av og klage over vedtak etter merverdiavgiftsloven kapittel X og 73 som er truffet før 1. januar 2008, skal behandles etter reglene i merverdiavgiftsloven kapittel X og XV slik de lød før 1. januar Krav om dekning av sakskostnader som ikke er behandlet før 1. januar 2008 skal behandles etter merverdiavgiftsloven 57a. Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008.

213 18. des. Nr des. Nr Forskrift om endring i forskrift (Nr. 9) om fritak for merverdiavgift m.v. ved omsetning og innførsel av fiskefartøyer under 15 meter største lengde Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 17 første ledd nr. 4, jf. 17 andre ledd og 75. Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift (Nr. 9) 11. november 1969 nr. 1 om fritak for merverdiavgift m.v. ved omsetning og innførsel av fiskefartøyer under 15 meter største lengde gjøres følgende endringer: 1 tredje ledd skal lyde: Avgiftsfritaket er videre betinget av at det ved salget foreligger erklæring fra skattekontoret om at kjøperen er registrert i avgiftsmanntallet, og i løpet av de siste 12 måneder har hatt en omsetning av råfisk, sel, hval, tang og tare i henhold til de beløpsgrenser som følger av merverdiavgiftsloven oppheves. Endringene trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift (Nr. 13) etter lov om merverdiavgift om registrering av offentlige institusjoner i et særskilt avgiftsmanntall Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 75. Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift (Nr. 13) 10. desember 1969 nr. 1 etter lov om merverdiavgift om registrering av offentlige institusjoner i et særskilt avgiftsmanntall gjøres følgende endringer: 2 skal lyde: Kommuner og institusjoner som nevnt i 1 skal uoppfordret og uten opphold sende skriftlig melding til skattekontoret om registrering i det særskilte avgiftsmanntall. 6 annet ledd skal lyde: Registreringen medfører ikke plikt til å svare utgående avgift etter merverdiavgiftsloven 14. Endringene trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift (Nr. 16) etter lov om merverdiavgift om gjennomføringen av avgiftsfritaket for tidsskrifter Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 16 første ledd nr. 7, jf. annet ledd bokstav a og 75. Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift (Nr. 16) 13. desember 1969 nr. 1 etter lov om merverdiavgift om gjennomføringen av avgiftsfritaket for tidsskrifter gjøres følgende endring: 8 første ledd skal lyde: Utgiver eller importør av et tidsskrift skal ved etablering eller introduksjon av et nytt tidsskrift og straks det inntrer endring av et tidsskrifts avgiftsmessige stilling sende melding om dette til a) skattekontoret, b) næringsdrivende som omsetter tidsskriftet i siste ledd. Endringen trer i kraft 1. januar 2008.

214 18. des. Nr des. Nr Forskrift om endring i forskrift (Nr. 24) vedrørende omsetning av varer og tjenester til bruk i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 16 siste ledd bokstav a, jf. første ledd nr. 1 bokstav a, c og d og nr. 2, samt 22 annet ledd og 75. Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift (Nr. 24) 23. februar 1970 nr. 1 vedrørende omsetning av varer og tjenester til bruk i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen gjøres følgende endring: 14 annet ledd skal lyde: På nærmere vilkår som fastsettes av Skattedirektoratet kan registrert rederi eller flyselskap uten hinder av bestemmelsen i merverdiavgiftsloven 22, første ledd, kreve fradrag for inngående avgift på varer til bruk som nevnt i 9, første ledd. Rederi eller flyselskap som ikke er registrert i skattekontorets avgiftsmanntall kan på vilkår som fastsettes av Skattedirektoratet kreve inngående avgift tilbakebetalt. Endringen trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift (Nr. 26) om avregning av inngående avgift for samvirkeforetak m.v. Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 44a og 75. Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift (Nr. 26) 12. mars 1970 nr om avregning av inngående avgift for samvirkeforetak m.v. gjøres følgende endring: 2 og 3 skal lyde: 2. Dersom samvirkeforetaket angir avgiftsbeløpet i avregningsdokumentet, anses dette som legitimasjon for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven 25 uten hensyn til om leverandøren er registrert i skattekontorets avgiftsmanntall. 3. Samvirkeforetak som legitimerer sin inngående avgift etter bestemmelser i 2 kan etter nærmere bestemmelser som fastsettes av Skattedirektoratet, pålegges å sende skattekontoret enten a) årsoppgave som viser samlet varelevering, brutto salgsvederlag og avgiftsbeløp for hver enkelt leverandør, eller b) gjenpart av alle avregningsdokumenter. Endringen trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift (Nr. 41) om frivillig registrering av skogsveiforeninger Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 28a. Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift (Nr. 41) 19. november 1970 nr. 2 om frivillig registrering av skogsveiforeninger gjøres følgende endring: 1 skal lyde: Forening som har til formål å bygge og vedlikeholde skogsvei (skogsveiforening) kan etter søknad til skattekontoret registreres i avgiftsmanntallet etter bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kap. V og på vilkår som nevnt i denne forskrift. Endringen trer i kraft 1. januar 2008.

215 18. des. Nr des. Nr Forskrift om endring i forskrift (Nr. 45) om tilbakebetaling av merverdiavgift ved havari m.v. i fiske Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 40 tredje ledd og 41 tredje ledd. Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift (Nr. 45) 30. mars 1971 nr. 1 om tilbakebetaling av merverdiavgift ved havari m.v. i fiske gjøres følgende endring: 4 skal lyde: Krav om særskilt avregning av avgift må fremsettes for skattekontoret innen 3 måneder etter utløpet av den kalendermåned da forliset fant sted eller tapet/ skaden ble lidt. Endringen trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift (Nr. 59) om frivillig registrering av bortforpaktere av landbrukseiendom Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 28a. Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift (Nr. 59) 22. august 1973 nr. 3 om frivillig registrering av bortforpaktere av landbrukseiendom gjøres følgende endring: 1 første ledd skal lyde: Bortforpakter av landbrukseiendom kan etter søknad til skattekontoret registreres i avgiftsmanntallet etter bestemmelsene i kap. V i lov om merverdiavgift og på vilkår som nevnt i disse forskrifter. Endringen trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift (Nr. 79) om avregning av inngående avgift overfor hjemmeprodusenter av håndverks- og husflidsarbeider Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 44a annet ledd. Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift (Nr. 79) 17. oktober 1978 nr. 3 om avregning av inngående avgift overfor hjemmeprodusenter av håndverks- og husflidsarbeider gjøres følgende endringer: 1 tredje ledd skal lyde: Skattekontoret kan samtykke i at annen forretning likestilles med husflidsutsalg når: a) minst 80 pst. av totalomsetningen av produkter som nevnt skjer en gros eller b) salgsvirksomheten drives av humanitære organisasjoner o.l. for omsetning av eldres og uføres produkter som nevnt. 2 og 3 skal lyde: 2. Dersom avgiftsbeløpet angis i avregningsdokumentet, anses dette som legitimasjon for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven 25 uten hensyn til om leverandøren er registrert i skattekontorets avgiftsmanntall. 3. Husflidsutsalg som legitimerer sin inngående avgift etter bestemmelsene i 2, annet ledd, kan etter nærmere bestemmelser som fastsettes av Skattedirektoratet, pålegges å sende skattekontoret enten a) årsoppgave som viser samlet varelevering, brutto salgsvederlag og avgiftsbeløp for hver enkelt leverandør eller b) gjenpart av alle avregningsdokumenter.

216 18. des. Nr Endringene trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om frivillig registrering av utbygger av vann- og avløpsanlegg Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 75, jf. 70. Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift 27. november 2000 nr om frivillig registrering av utbygger av vann- og avløpsanlegg gjøres følgende endring: 1 første ledd skal lyde: Utbygger av vann- og avløpsanlegg kan etter søknad til skattekontoret registreres i avgiftsmanntallet. Endringen trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift (Nr. 117) om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 28a. Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift (Nr. 117) 6. juni 2001 nr. 573 om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven gjøres følgende endring: 1 første ledd skal lyde: Den som leier ut bygg eller anlegg som brukes i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven, kan etter søknad til skattekontoret registreres i merverdiavgiftsmanntallet etter bestemmelsene i kap. V i merverdiavgiftsloven og på vilkår som nevnt i denne forskriften. Endringen trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift (Nr. 122) om levering av årsterminoppgave for registreringspliktig næringsdrivende med liten omsetning Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 31a. Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift (Nr. 122) 29. juni 2001 nr. 800 om levering av årsterminoppgave for registreringspliktig næringsdrivende med liten omsetning gjøres følgende endring: 1 skal lyde: Registrert næringsdrivende med omsetning innenfor avgiftsområdet under kr , avgift ikke medregnet, kan etter søknad til skattekontoret levere årsterminoppgave. Årsterminoppgaven skal omfatte kalenderåret. Endringen trer i kraft 1. januar 2008.

217 18. des. Nr des. Nr Forskrift om opphevelse av forskrift (Nr. 124) om godtgjøring av investeringsavgift av driftsmidler som gjenutføres etter midlertidig bruk her i landet Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v. 7, jf. lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 75. Kunngjort 20. desember 2007 kl Forskrift (Nr. 124) 30. september 2002 nr om godtgjøring av investeringsavgift av driftsmidler som gjenutføres etter midlertidig bruk her i landet oppheves. Forskriften trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om særavgifter Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og Stortingets avgiftsvedtak. Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift 11. desember 2001 nr om særavgifter gjøres følgende endring: oppheves. Endringen trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften) kapittel 6 Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) 6 1 fjerde ledd og 6 23 annet ledd. Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift 29. juni 2007 nr. 876 til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften) gjøres følgende endringer: Kapittel 6 del ny 6 11 skal lyde: Tilbudsplikt ved reelt erverv (1) Dersom erverv av rett til å bli eier av aksjer må anses som reelt erverv av aksjene, kan børsen pålegge tilbudsplikt for den som gjennom slikt erverv får rett til å bli eier av aksjer som sammen med vedkommendes øvrige aksjer representerer mer enn 1/3 av stemmene i et børsnotert selskap. Kapittel 6 del nye 6 12, 6 13 og 6 14 skal lyde: nnledende bestemmelser (1) denne forskrift gis nærmere regler om overtakelsestilbud som nevnt i verdipapirhandelloven (2) Med «tilbudsmyndighet» menes her tilbudsmyndighet som definert i verdipapirhandelloven 6 4. (3) Med «tilbud» menes her tilbud som faller inn under verdipapirhandelloven kapittel Anvendelsesområde og tilbudsmyndighet (1) Dersom selskap med forretningskontor i Norge er notert på regulert marked i Norge, føres tilsyn med tilbudet av norsk tilbudsmyndighet. Verdipapirhandelloven gjelder for slike tilbud. (2) Dersom selskap med forretningskontor i Norge ikke er notert på regulert marked i Norge, men er notert på regulert marked i en annen EØS-stat, føres tilsyn med tilbudet av tilbudsmyndighet i den staten der det regulerte markedet som selskapet er notert på ligger, med mindre annet følger av 6 14 første ledd. (3) Første ledd gjelder, med mindre annet følger av 6 14 annet ledd, tilsvarende for tilbud om overtakelse av: 1. selskap med forretningskontor i annen EØS-stat enn Norge, hvis aksjer eller andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer ikke er notert på regulert marked i EØS-staten hvor selskapet har forretningskontor, hvis a) selskapets aksjer eller andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer kun er notert på norsk regulert marked, b) selskapets aksjer eller andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer er notert på regulert marked i flere EØS-stater, dersom notering skjedde i Norge først,

218 18. des. Nr c) selskapets aksjer eller andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer blir notert samtidig på norsk regulert marked og på et eller flere regulerte marked i andre EU/EØS-stater, dersom selskapet meddeler norsk tilbudsmyndighet og relevant regulert marked på første handelsdag at det har valgt norsk tilbudsmyndighet, eller d) selskapets aksjer eller andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer pr. 20. mai 2006 allerede var notert på flere regulerte markeder og noteringer var skjedd samtidig, dersom selskapet meddeler norsk tilbudsmyndighet og relevant regulert marked på første handelsdag at det har valgt norsk tilbudsmyndighet, med mindre de aktuelle kompetente myndighetene gjennom avtale før 20. juni 2006 har fastsatt at annen kompetent myndighet skal ha ansvaret i forhold til tilbudet. 2. selskap med forretningskontor i stat utenfor EØS-området, hvis aksjer er notert på norsk regulert marked, med mindre tilbudsmyndigheten har gitt dispensasjon etter vphl tredje ledd Lovvalg ved tilbud med tilknytning til flere EU/EØS-stater (1) For tilbud nevnt i 6 13 annet ledd gjelder følgende: 1. spørsmål av rettslig karakter knyttet til informasjon til ansatte i selskapet og selskapsrettslige spørsmål, herunder spørsmål om grensen for når tilbudsplikt utløses, eventuelle fritak fra plikten til å fremsette et tilbud og unntak fra tilbudsplikten, behandles etter norsk rett, 2. spørsmål av rettslig karakter knyttet til tilbudsprosessen, herunder spørsmål om vederlag som tilbys i forbindelse med tilbudet, og da særlig tilbudspris, fremgangsmåten ved tilbudet, opplysninger om tilbyders beslutning om å fremsette et tilbud, innholdet i tilbudsdokumentet og offentliggjøring av tilbudet, behandles etter reglene i den EU/EØS-staten som det regulerte markedet, der selskapets aksjer eller andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer er notert, tilhører, og overvåkes av tilbudsmyndigheten i denne staten. (2) For tilbud som omfattes av 6 13 tredje ledd gjelder følgende: 1. spørsmål av rettslig karakter knyttet til tilbudsprosessen, herunder spørsmål om vederlag som tilbys i forbindelse med tilbudet, og da særlig tilbudspris, fremgangsmåten ved tilbudet, opplysninger om tilbyders beslutning om å fremsette et tilbud, innholdet i tilbudsdokumentet og offentliggjøring av tilbudet, behandles etter norsk rett, 2. spørsmål av rettslig karakter knyttet til informasjon til ansatte i selskapet og selskapsrettslige spørsmål, herunder spørsmål om grensen for når tilbudsplikt utløses, eventuelle fritak fra plikten til å fremsette et tilbud og unntak fra tilbudsplikten, behandles etter reglene i den EU/EØS-staten selskapet har forretningskontor, og overvåkes av tilbudsmyndigheten i denne staten. Endringene trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 4 12 fjerde ledd bokstav a. Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift 19. november 1999 nr til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring: annet ledd skal lyde: Den enkelte aksjes formuesverdi fastsettes til 85 prosent av den andelen av selskapsformuen som faller på aksjen ved fordelingen etter første ledd annet ledd skal lyde: Den enkelte aksjes formuesverdi fastsettes til den andelen av selskapsformuen som faller på aksjen ved fordelingen etter første ledd. Endringen under trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret Endringen under trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008.

219 18. des. Nr des. Nr Forskrift om forbud mot å fiske blåkveite i fiskevernsonen ved Svalbard i 2008 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone, jf. forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard 3. Kunngjort 20. desember 2007 kl Virkeområde Denne forskrift gjelder for fiske i fiskevernsonen ved Svalbard med norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som driver fiske i ervervsøyemed eller som bistår fiskeflåten, herunder lete- og forsøksfartøy. 2. Generelt forbud Det er forbudt å fiske blåkveite. 3. Bifangst Ved fiske etter andre fiskeslag er det tillatt å ha inntil 7 % innblanding av blåkveite om bord ved avslutning av fisket og av landet fangst. Det er likevel tillatt å ha inntil 12 % blåkveite som bifangst i de enkelte fangster. 4. Straff og inndragning Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskrift er gjenstand for straff og inndragning etter lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone 8 og 9. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 5. krafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om forbud mot å fiske blåkveite i Svalbards territorialfarvann og indre farvann i 2008 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone, jf. lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard 4 og forskrift 28. april 1978 nr. 20 om regulering av fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann 1. Kunngjort 20. desember 2007 kl Virkeområde Denne forskrift gjelder for fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann med norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som driver fiske i ervervsøyemed eller som bistår fiskeflåten, herunder lete- og forsøksfartøy. 2. Generelt forbud Det er forbudt å fiske blåkveite. 3. Bifangst Ved fiske etter andre fiskeslag er det tillatt å ha inntil 7 % innblanding av blåkveite om bord ved avslutning av fisket og av landet fangst. Det er likevel tillatt å ha inntil 12 % blåkveite som bifangst i de enkelte fangster. 4. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskrift er gjenstand for straff etter lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard 4. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 5. krafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om forbud mot å fiske lodde i fiskevernsonen ved Svalbard i 2008 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone, jf. forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard 3. Kunngjort 20. desember 2007 kl Virkeområde Denne forskrift gjelder for fiske i fiskevernsonen ved Svalbard med norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som driver fiske i ervervsøyemed eller som bistår fiskeflåten, herunder lete- og forsøksfartøy. 2. Generelt forbud Det er forbudt å fiske lodde. 3. Straff og inndragning Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskrift er gjenstand for straff og inndragning etter lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone 8 og 9. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

220 18. des. Nr krafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om forbud mot å fiske lodde i Svalbards territorialfarvann og indre farvann i 2008 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone, jf. lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard 4, jf. forskrift 28. april 1978 nr. 20 om regulering av fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann 1. Kunngjort 20. desember 2007 kl Virkeområde Denne forskrift gjelder for fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann med norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som driver fiske i ervervsøyemed eller som bistår fiskeflåten, herunder lete- og forsøksfartøy. 2. Generelt forbud Det er forbudt å fiske lodde. 3. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskrift er gjenstand for straff etter lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard 4. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 4. krafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i fiskevernsonen ved Svalbard i 2008 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone, jf. forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard 3. Kunngjort 20. desember 2007 kl Virkeområde Denne forskrift gjelder for fiske i fiskevernsonen ved Svalbard med norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som driver fiske i ervervsøyemed eller som bistår fiskeflåten, herunder lete- og forsøksfartøy. 2. Generelt forbud Det er forbudt å fiske norsk vårgytende sild. 3. Straff og inndragning Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskrift er gjenstand for straff og inndragning etter lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone 8 og 9. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 4. krafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i Svalbards territorialfarvann og indre farvann i 2008 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone, jf. lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard 4 og forskrift 28. april 1978 nr. 20 om regulering av fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann 1. Kunngjort 20. desember 2007 kl Virkeområde Denne forskrift gjelder for fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann med norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som driver fiske i ervervsøyemed eller som bistår fiskeflåten, herunder lete- og forsøksfartøy. 2. Generelt forbud Det er forbudt å fiske norsk vårgytende sild. 3. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskrift er gjenstand for straff etter lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard 4. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 4. krafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder til og med 31. desember 2008.

221 18. des. Nr des. Nr Forskrift om regulering av fisket etter torsk i fiskevernsonen ved Svalbard i 2008 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone, jf. forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard 3 første ledd nr. 3 og nr. 4. Kunngjort 20. desember 2007 kl Virkeområde Norske og russiske fartøy kan fiske norsk-arktisk torsk i fiskevernsonen ved Svalbard innenfor rammen av de kvoter som er fastsatt for fartøy fra disse land. 2. Kvoter For andre fartøy fastsettes en største andel av fastsatt største fangstmengde for norsk-arktisk torsk for fiske i fiskevernsonen ved Svalbard i 2008 til tonn. Kun fartøy fra stater som tradisjonelt har fisket norsk-arktisk torsk i fiskevernsonen ved Svalbard kan fiske innenfor dette kvantum. Dette er fartøy fra EU og Færøyene. 3. Bifangst Fartøy med adgang til å fiske norsk-arktisk torsk i Norges økonomiske sone er unntatt fra begrensningene i 2. Fiske i fiskevernsonen kan etter dette unntaket kun finne sted innenfor rammen av de fastsatte kvoter av norskarktisk torsk, og skal komme til fradrag i disse. nnblanding av norsk-arktisk torsk i andre fiskerier på inntil 10 % er unntatt fra begrensningene i Straff og inndragning Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskrift er gjenstand for straff og inndragning etter lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone 8 og 9. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 5. krafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2008 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 4, 5 og 9. Kunngjort 20. desember 2007 kl Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande torsk fra Nordsjøen og fra Skagerrak utenfor grunnlinjene. 2. Totalkvoter Uten hinder av forbudet i 1 kan norske fartøy fiske inntil tonn torsk rund vekt i Nordsjøen. Av dette kvantum avsettes 50 tonn til forsknings- og undervisningsformål. Uten hinder av forbudet i 1 kan norske fartøy fiske inntil 102 tonn torsk rund vekt i Skagerrak utenfor grunnlinjene. 3. Gruppekvoter Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap som har adgang til å delta kan fiske og lande inntil tonn torsk rund vekt i Nordsjøen. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap som har adgang til å delta kan fiske og lande inntil 62 tonn torsk rund vekt i Skagerrak utenfor grunnlinjene. 4. Maksimalkvoter Fartøy med adgang til å delta i lukket gruppe i fisket etter torsk med konvensjonelle redskap i Nordsjøen kan maksimalt fiske følgende kvanta torsk rund vekt i Nordsjøen: Fartøy under 15 meter største lengde: 30 tonn Fartøy mellom 15 og 21 meter største lengde: 60 tonn Fartøy over 21 meter største lengde: 120 tonn Fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe i fisket etter torsk for fartøy under 28 meter som fisker med konvensjonelle redskap i Nordsjøen, kan maksimalt fiske følgende kvanta torsk rund vekt i Nordsjøen: Fartøy under 21 meter største lengde: 5 tonn Fartøy mellom 21 meter og 28 meter største lengde: 20 tonn Fartøy som i 2004 fikk dispensasjon fra forbudet mot å fiske direkte etter torsk i Skagerrak utenfor grunnlinjene, kan maksimalt fiske inntil 7 tonn torsk rund vekt i Skagerrak utenfor grunnlinjene i Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fortsette sitt fiske inntil 4 tonn torsk rund vekt i 2008 selv om gruppekvoten eller totalkvoten er beregnet oppfisket.

222 18. des. Nr Bifangst Fartøy som fisker med trål eller reketrål kan ha inntil 2,5 % bifangst av torsk. Ved fiske med konsumtrål med en minste maskevidde på 120 mm i Nordsjøen, eller 90 mm eller ned til 70 mm dersom det benyttes kvadratmasker i fiskeposen i Skagerrak, kan fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse ha inntil 20 % bifangst av torsk. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper etter andre arter i Nordsjøen og Skagerrak kan ha inntil 20 % bifangst av torsk. Bifangst regnes i rund vekt per uke basert på summen av alle sluttsedler/landingssedler undertegnet i tidsrommet fra mandag klokken til søndag Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fiske og lande en kvote. Uten hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger. Ved salg og utskiftning av fartøy innenfor reguleringsåret skal kvoten beregnes etter bestemmelsene i tredje til femte ledd. Ved kjøp av fartøy kan ny eier ikke fiske og lande mer enn det som gjenstår av den nye eiers kvote etter fradrag for det som fartøyet totalt har fisket og landet i reguleringsåret. Dette gjelder også når fartøyet erverves til utskiftning av et annet fartøy. Ved utskiftning av fartøy kan erstatningsfartøyet heller ikke fiske og lande mer enn det som gjenstår av den nye eiers kvote etter fradrag for det som han selv har fisket og landet med annet fartøy i vedkommendes eie i reguleringsåret. Når det ved utskifting gjøres fradrag etter tredje ledd eller fjerde ledd, skal det fangstkvantum som er størst av de to alternativene trekkes fra. 7. Overføring av fangst Det kvantum som kan fiskes av det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og lande fangst som er fisket av annet fartøy. 8. Beregning av kvote ved utskifting og ombygging Ved utskiftning, forlengelse til større fartøy eller forkortelse til mindre fartøy, skal erstatningsfartøyets kvote beregnes etter utskiftningsfartøyets lengde før 5. juni Ved avgjørelsen legges tidspunktet for innføring i merkeregisteret til grunn. Tidspunktet for utstedelse av identitetsbevis eller målebrev utstedt av Sjøfartsdirektoratet sentralt likestilles med tidspunktet for innføring i merkeregisteret. Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra kravet om at utskiftningen, forlengelsen eller forkortelsen må være registrert i merkeregisteret innen skjæringsdatoen, dersom manglende registrering skyldes forhold på myndighetenes hånd. Fiskeridirektoratet er klageinstans. 9. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten eller gruppekvoten er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. 10. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i, eller gitt i medhold av, denne forskrift straffes i henhold til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 53. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 11. krafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om takseringsregler til bruk ved ligningen av utenlandske artister for inntektsåret 2008 etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 18. desember 2007 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 7 1 nr. 1 og delegeringsvedtak 22. januar 1982 nr Kunngjort 20. desember 2007 kl Fradragsposter 1.1 Fradrag for utgifter til kost Når artisten sannsynliggjør at han har hatt utgifter til kost i forbindelse med arrangement i Norge, innrømmes fradrag med følgende satser: Kr 460 pr. døgn når artisten sannsynliggjør å ha bodd på hotell. Kr 385 pr. døgn når artisten sannsynliggjør å ha bodd på hotell og får fradrag for utgifter til losji inkl. frokost eller disse utgiftene refunderes etter regning.

223 19. des. Nr Kr 269 pr. døgn når det sannsynliggjøres at artisten mv. har bodd på pensjonat eller hybel/brakke uten kokemuligheter. Kr 174 pr. døgn når artisten har bodd privat eller på hybel, brakke, leilighet mv. med kokemuligheter, eller han ikke kan sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg i forbindelse med arrangementet. Utgifter til kost som artisten har dekket for utenlandske medarbeidere i forbindelse med arrangementet i Norge innrømmes etter samme satser pr. døgn pr. person. Krav om sannsynliggjøring innebærer at artisten i vedlegg til oppgjørsblanketten må fremlegge en fortløpende oppstilling over hvordan vedkommende har innrettet seg i forbindelse med arrangementet i Norge. Oppstillingen skal minst inneholde følgende opplysninger: dato for avreise fra og ankomst til utlandet dato for ankomst til og avreise fra Norge reisemåte og reisevei navn og adresse på overnattingssted/utleier. Ved flere overnattingssteder skal dato for overnattingene angis type losji fordelt på hotell, pensjonat eller annet nærmere angitt losji. 1.2 Fradrag for utgifter til bruk av eget transportmiddel Fradragssats for bruk av bil Når artisten sannsynliggjør at han har hatt utgifter til transport med eget transportmiddel i forbindelse med arrangement i Norge, innrømmes fradrag med kr 3,00 pr. km. 19. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 19. desember 2007 med hjemmel i lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker 2 og 8, jf. delegeringsvedtak 26. august 1988 nr. 706, lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven) 4 2 og lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) 3 1, jf. delegeringsvedtak 10. juni 1988 nr Kunngjort 20. desember 2007 kl forskrift 7. februar 2001 nr. 108 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper gjøres følgende endringer: 14 skal lyde: Allmennaksjeloven 3 3a om fond for urealiserte gevinster gjelder tilsvarende for institusjoner som har utstedt grunnfondsbevis. Årlig utbytte av grunnfondsbevis etter vedtak av øverste myndighet i institusjonen, kan bare utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte resultatregnskapet for regnskapsåret. Utbyttet kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må forutsettes å ville inntreffe. Summen av det årlige utbyttet og de årlige avsetninger til utjevningsfondet, jf. 26 kan ikke utgjøre større andel av korrigert årsoverskudd enn grunnfondsbeviskapitalens, overkursfondets og utjevningsfondets andel av institusjonens korrigerte ansvarlige kapital. Korrigert ansvarlig kapital utgjør i denne paragraf institusjonens ansvarlige kapital slik den fremgår av årsregnskapet, minus fond for vurderingsforskjeller, fond for urealiserte gevinster, fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital. Den korrigerte ansvarlige kapitalen skal være fratrukket avsatt utbytte som er klassifisert som egenkapital (AS 10), og egenkapitalkomponenter for konvertible obligasjoner som institusjonen selv har utstedt, jf. AS 32. Korrigert årsoverskudd utgjør i denne paragraf resultatet for regnskapsåret korrigert for overføringer til og fra fond for vurderingsforskjeller og etter avsetning til fond for urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført. 26 første ledd skal lyde: En institusjon kan avsette av årets overskudd til et utjevningsfond som kan brukes til å opprettholde utbytte til grunnfondsbeviseierne. Overføringer fra fond for urealiserte gevinster kan også avsettes til utjevningsfondet. 26 annet ledd nr. 1 skal lyde: 1. Summen av de årlige avsetninger til fondet og kontantutbytte kan ikke utgjøre større andel av korrigert årsoverskudd, jf. 14 femte ledd, enn grunnfondsbeviskapitalens, overkursfondets og utjevningsfondets andel av institusjonens korrigerte ansvarlige kapital, jf. 14 fjerde ledd.

224 19. des. Nr Endringene trer i kraft 1. januar 2008 med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2007 eller senere. 19. des. Nr Forskrift om renter ved forsinket betaling Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 19. desember 2007 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 3 første ledd og delegeringsvedtak 12. desember 2003 nr Kunngjort 20. desember 2007 kl Med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 3 første ledd fastsettes forsinkelsesrenten til 12,25 prosent p.a. Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 28. juni 2007 nr. 707 om renter ved forsinket betaling. Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv. Nr. 11/2007 s (i forskrift 21. november 2007 nr om endring i forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften)) 10 1 nr. 2 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Vektgaranti fastsatt i henhold til direktiv 92/21/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 95/48/EF, når det gjelder biler i gruppe M1 og etter direktiv 97 /27/EF når det gjelder biler i andre grupper enn M1, godtas som vektgaranti. Utgiver: Justis- og politidepartementet

225 Oversikt over rettelser som er inntatt i 2007-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr Forskrift nr , Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr nnh. s. 2 + s. 547 Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr

226 B-PostAbonnement Returadresse: Lovdata Postboks 2016, Vika N-0125 Oslo NORSK LOVTDEND Avd Lover og sentrale forskrifter Avd Regionale og lokale forskrifter Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling [email protected] for avdeling Elektronisk: Se Lovdatas nettsted ( Med post: Postboks 2016, Vika 0125 Oslo Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted. Norge Norden Verden Abonnement for 2007 koster Avd kr 1140 kr 1700 kr 2360 Avd. og kr 1430 kr 2470 kr 3480 nnholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter. Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer. Alle andre henvendelser om kan rettes til: Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo Tlf Fax E-post: [email protected] Lobo Media AS, Oslo SSN (Trykt) SSN (Elektronisk)