Kvalitetskrav bygg og utomhus det generelle universitetsbygg for NTNU - PROSJEKTBESKRIVELSE

Transkript

1 Vår dato Vår referanse VH Kommunikasjonsavdelingen Deres dato Deres referanse 1 av 9 NTNU Campusutvikling - Kvalitetskrav bygg og utomhus det generelle universitetsbygg for NTNU - PROSJEKTBESKRIVELSE 1. Bakgrunn I forbindelse med NTNU Campusutvikling skal det utvikles et kvalitetsprogram for bygg og utomhus - det generelle universitetsbygg. Det er i samfunnsmålene for NTNU Campussamling stilt krav til at NTNU skal ha en robust og fleksibel fysisk infrastruktur som gir gode vilkår for NTNUs evne til å ivareta sitt samfunnsoppdrag og være en attraktiv utdannings- og forskningsinstitusjon på fremragende internasjonalt nivå. Prosjektets effektmål med indikatorer stiller konkrete krav til bygg, infrastruktur og anlegg vedrørende effektivitet når det gjelder bygg og sted, fleksibilitet med hensyn til fremtidig endring i etterspørsel etter utdanningskapasitet, attraktivitet for studenter og ansatte og samspill med byen. I NTNUs overordnede kvalitetsprogram for campussamling ( ) er det definert en visjon om at Campus NTNU er de fysiske rammene for internasjonalt fremragende undervisning, forskning, innovasjon og formidling. 2. Formål Kvalitetsprogram for bygg og utomhus har som mål å fastlegge felles grunnleggende prinsipper og krav til NTNUs fremtidige, generelle universitetsbygg. Dette gjelder for bygningsstruktur, funksjonsfordeling, kommunikasjon, materialvalg og teknikk. Det er allerede utviklet diverse krav og prinsipper for utforming av NTNUs bygningsmasse og anlegg. Det er behov for sammenstille og videreutvikle disse kravene og prinsippene til fremtidens universitetsbygg som tilfredsstiller virksomhetens behov over tid. Et generelt universitetsbygg kan defineres som: En organisatorisk, driftsmessig, funksjonell og fysisk modell der funksjonelle og driftsmessige krav er koordinert med estiske, bygningsmessige og andre tekniske krav i en helthetlig, fysisk løsning. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Hovedbygningen info@adm.ntnu.no Høgskoleringen 1 Telefaks Gløshaugen Tlf: + 47 lkjlljljkljklkjljklj All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 9 Figur 1 - Illustrasjon på ulike temaer som inngår i kvalitetsprogrammet Kvalitetsprogrammet skal gjelde for NTNU Campusutvikling og videre utvikling, vedlikehold og oppgradering av NTNUs bygningsmasse. NTNU Campussamling med flytting av fagmiljøene på Dragvoll og Midtbyen vil være en driver i dette arbeidet. For NTNU Campussamling vil kvalitetsprogrammet være input til rapport for Oppstart forprosjekt (OFP), Planprogrammets prinsipplan, oppstart regulering, rom- og funksjonsprogram og byggeprogram. Kvalitetsprogrammet vil være NTNUs premissdokument uavhengig av gjennomføringsmodell. Kvalitetsprogrammet har som mål å være overordnet, konkret og beskrive krav til fremtidens universitetsbygg. 3. Rammer og forutsetninger Arbeidet med kvalitetsprogrammet bygger videre på: Samfunnsmål og effektmål for NTNU Campussamling NTNUs kvalitetsprogram for campusutvikling ( ) inkludert styrets vedtak, oktober 2016.

3 3 av 9 NTNUs vedtak om arealkonsept inkludert drøftingsnotat og rapport, juni 2018 Planprogram for NTNU bycampus med prinsipplan, ferdigstilles januar 2019 Prinsipper fra faglig lokalisering, juni 2018 Rapport for Oppstart forprosjekt, desember 2018 NTNUs eksisterende krav til bygg og utomhus Samfunnsmål og effektmål for NTNU Campussamling Samfunnsmål: «NTNU skal ha en robust og fleksibel fysisk infrastruktur som gir gode vilkår for NTNUs evne til å ivareta sitt samfunnsoppdrag og være en attraktiv utdannings- og forskningsinstitusjon på fremragende internasjonalt nivå.» Effektmål med tilhørende indikatorer: EFFEKTMÅL BEKSRIVELSE INDIKATORER E1: Effektivitet når det gjelder bygg og sted E2: Fleksibilitet med hensyn til framtidig endring i etterspørsel etter utdannings-kapasitet E3: Attraktivitet for studenter og ansatte NTNU skal ha en effektiv bygningsmessig infrastruktur. Det innebærer: Effektivitet i det daglige arbeidet Praktisk mulighet for tverrfaglig samarbeid Effektive møteplasser Optimal logistikk Minst mulig miljøbelastning NTNU skal ha en fysisk struktur som legger til rette for framtidige endringer i utdannings- og forskningsaktivitet NTNU skal tilby en infrastruktur som gir et best mulig studie- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte Mulighet for å drive effektiv undervisning og forskning Studentenes muligheter til å kunne følge emner på andre relevante fagområder Effektiv samhandling på tvers av fag Mulighet for sambruk av areal internt på NTNU Mulighet for sambruk av areal med SINTEF Effektive møteplasser for å fremme innovasjon og nyskaping internt og eksternt Personlogistikk internt og til og fra campusområdene Varelogistikk internt, og til og fra campusområdene Mulighet for framtidige utvidelser Lokaler som lett kan tilpasses endringer i lærings- og studieformer og forskningsaktivitet Fleksibilitet i forhold til omrokeringer av fagmiljø Indikatorer på bygningsmessig standard Laboratoriefasiliteter / arealer for eksperimentell aktivitet Sosiale møteplasser

4 4 av 9 E4: Samspill med byen NTNU skal framstå som attraktiv, velfungerende og representativ mot omgivelsene, og tilby formidling mot allmennheten av høy klasse T1: Tilleggsutredningen, krav T1: Samlet campusløsning i nærheten av eksisterende bygningsmasse på Gløshaugen Fysiske muligheter for studentfellesskap på tvers av organisatoriske enheter mv. Avstand mellom Hovedbygningen og andre deler av campus Avstand mellom Midtbyen (Torvet) og campus Avstand mellom Midtbyen (Torvet) og de bygg som allmennheten naturlig vil kunne oppsøke Fysisk tilrettelegging for kunnskapsformidling, dialog og samhandling med allmennheten T2: Bygningsmessig infrastruktur skal gi best mulig studie- og arbeidsmiljø T3: Campus NTNU i Trondheim skal samles innen 2027 T4: Valg av konsept skal gi tilstrekkelig kapasitet til å imøtekomme samfunnets forventede etterspørsel etter kandidater frem til 2037 T5: Bygningsmessig infrastruktur skal være effektiv T6: Nye universitetsbygg skal utformes fleksible for framtidig endring i funksjon T7: Nye universitetsbygg skal utformes med tidsmessig informasjonsog kommunikasjonsinfrastruktur T8: Legge til rette for at campus NTNU utvikles med ambisiøse miljøløsninger som produserer mer energi enn universitetet bruker T9: NTNU skal ha en fysisk struktur som gir effektiv drift og transport av mennesker og varer T10: NTNU skal ha samspill med byen og tilby formidling til allmennheten T11: Nye universitetsbygg skal fremme samarbeid og utformes med gode kommunikasjonsmuligheter mellom bygningene NTNUs kvalitetsprogram for campusutvikling ( ): Kvalitetsprogrammet er vedtatt av NTNUs styre og er gjeldende for all campusutvikling ved NTNU. I Kvalitetsprogrammet legges det vekt på at campusutvikling ikke først og fremst handler om å bygge bygg, men om hvordan utviklingen av fysisk infrastruktur i sammenheng med utvikling av organisasjon og teknologiske løsninger legger til rette for at NTNU kan løse sitt samfunnsoppdrag. Kvalitetsprogrammet bygger på en visjon: Campus NTNU er de fysiske rammene for internasjonalt fremragende undervisning, forskning, innovasjon og formidling. Campus NTNU tiltrekker seg de dyktigste studentene, medarbeiderne og partnerne. Det er utviklet 6 kvalitetsprinsipper som beskriver overordnede egenskaper og kvaliteter for å oppfylle visjonen:

5 5 av 9 NTNU trenger en Campus som fungerer samlende: Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling. NTNU trenger en urban, attraktiv, åpen og levende campus. NTNU trenger et tett nettverk med tydelige knutepunkt som gir gode møter mellom fag og funksjoner. NTNU har behov for en effektiv Campus; med høy brukskvalitet, effektiv arealbruk, og fleksibilitet i arealer og arealbruk. NTNU har behov for at Campus skal være en eksperimentell arena, med attraktive arenaer for innovasjon, entreprenørskap og skaperglede, og lett tilgjengelig eksperimentell infrastruktur. I tillegg har NTNU et behov for å utvikle en bærekraftig campus: Gjennom utvikling og bruk av campus vil NTNUs kompetansemiljøer flytte kunnskapsfronten for bærekraftige bygninger og campusområder. 4. Gjennomføring - organisering NTNU Campusutvikling leder utvikling av kvalitetsprogrammets versjon 1.0 i samarbeid med NTNU Eiendom, NTNU Campusservice og aktuelle fagmiljøer. Versjon 1.0 vil fungere som input til Strategisk utviklingsplan og NTNU Campussamling innenfor et 10- års perspektiv. NTNU Eiendom og NTNU Campusservice får ansvar for videre utvikling og vedlikehold av kvalitetsprogrammet etter versjon 1.0. Under vises et organisasjonskart for gjennomføring av prosjektet: Figur 2 Organisasjonskart Styringsgruppen er sammensatt av NTNU Eiendom, NTNU Campusservice og NTNU Campusutvikling. Styringsgruppen ledes av NTNU Eiendom. Det settes ned en referansegruppe for prosjektet der Statsbygg, St. Olav Eiendom, Sintef, Sit, Trondheim kommune og andre relevante miljøer inviteres inn Det settes ned en prosjektgruppe med representanter fra NTNU Campusutvikling, NTNU Eiendom, NTNU Campusservice, aktuelle fagmiljø, vernetjeneste og tillitsvalgte.

6 6 av 9 Prosjektgruppen skal gi råd til prosess og resultat som legges frem for endelig beslutning i styringsgruppen. Det etableres tematiserte arbeidsgrupper for de enkelte delområdene for bistand og kvalitetssikring av faglige innspill i videre utvikling av NTNUs kvalitetskrav. Mandat styringsgruppe Styringsgruppen er sammensatt av NTNU Eiendom, NTNU Campusservice og NTNU Campusutvikling. Styringsgruppen ledes av NTNU Eiendom. Styringsgruppens rolle: Påse måloppnåelse med basis i samfunnsmål og effektmål for NTNU Campussamling, NTNUs kvalitetsprogram og øvrige grunnlagsdokumenter. Påse god budsjett og økonomistyring. Påse god fremdriftsstyring med leveranser på riktig nivå, til riktig tid. Påse og bidra til at det tilføres prosjektet relevante ressurser som bidrar til effektiv, god organisering og medvirkning. Påse at prosjektet får realistiske rammer for gjennomføring. Påse nødvendig forankring i NTNUs øvrige ledelse. Vedta endelig forslag til kvalitetskrav. Mandat referansegruppe Det etableres en referansegruppe for prosjektet der Statsbygg, St Olav Eiendom, Sintef og Sit, Trondheim kommune inviteres inn i tillegg andre relevante miljøer. Deltakere i referansegruppen vil kunne være både rådgivende og konkret bidragsyter i utvikling av kravene. gruppens rolle: Gi råd til kvalitetsprogrammets struktur, faglige innhold og resultat Bistå med faglige innspill Bistå i utvikling av kvalitetsprogrammene der NTNU og referansegruppens enkelt medlemmer har sammenfallende behov Mandat prosjektgruppe Prosjektgruppen sammensettes av representanter fra NTNU Eiendom, NTNU Campusservice, NTNU Campusutvikling, AD-fakultetet, IV-fakultetet, IE-fakultetet, ITavdelingen, hovedverneombud og prosjekttillitsvalgte. Delprosesslederne for delprosjektene deltar etter behov. Prosjektgruppens rolle:

7 7 av 9 Foreslå avgrensning av oppgaven, organisering arbeidet og komme med forslag til tema og inndeling i arbeidspakker. Legges frem for styringsgruppens godkjenning. Forslå struktur og nivå på leveransen for å sikre sammenheng på tvers. Foreslå budsjett for arbeidet. Legges frem for styringsgruppens godkjenning. Legge opp en prosess som sørger for leveranser til rett tid. Koordinere leveranser mht faglig innhold, nivå og fremstilling på tvers av kvalitetsprogrammene. Påse nødvendig koordinering og avgrensning mot andre prosesser internt i NTNU. Legge til rette for innovasjon, forskning og utvikling i tråd med utviklingsavtale mellom KD og NTNU. Prosjektgruppen vil gi råd til prosess og resultat som legges frem for endelig beslutning i styringsgruppen. Endelig beslutning fattes i rektorat etter drøfting i Sesam og AMU. Prosjektgruppen er ikke homogen sammensatt. Hvert av medlemmene er ansvarlig for informasjonsinnhenting, bringe inn kunnskap om virksomhetens behov, eksisterende situasjon, tidligere utredninger og rammer. I tillegg skal prosjektgruppens medlemmer med sin sammensetning bistå NTNU Campusutvikling å peke på muligheter som bør belyses i kvalitetsprogrammet. Prosjektgruppen skal forholde seg til vedtatte beslutninger og diskutere innenfor rammene disse gir. Mandat arbeidsutvalg Arbeidsutvalget avklarer felles problemstillinger fra delprosjektene fortløpende og vurderer hvilke saker som legges frem for prosjektgruppen for avklaring. Arbeidsutvalget forbereder saker til prosjektgruppen. Arbeidsutvalgets rolle: Fortløpende koordinering og avklaring av saker/kravene fra delprosjektene Forberede saker til prosjektgruppen Sikre riktig prioritering og nivå på kvalitetskravene Mandat arbeidsgrupper Det etableres tematiserte arbeidsgrupper for de enkelte delområdene for videre utvikling av de enkelte kvalitetsprogrammene. Deltakelse fra Statsbygg, Sit, SINTEF, St. Olav og andre vurderes for hvert enkelt tema. Arbeidsgruppene kan sammenfattes i større delprosjekter/arbeidspakker. Arbeidsgruppenes rolle: Bistå med faglig innspill til utvikling av kvalitetsprogrammene Kvalitetssikre rådgivers utkast til program Fremskaffe eksisterende kvalitetskrav Komme med forslag til utviklingsprosjekter som legges til grunn for innovasjon, forskning og uttesting.

8 8 av 9 Involvering av vernetjeneste, prosjekttillitsvalgte mfl Vernetjeneste, prosjekttillitsvalgte og aktuelle fakultet/institutt inviteres inn i referansegruppe og i de enkelte arbeidsgruppene etter behov. Der temaene påvirker arbeidsmiljø vil AMU, SESAM, LMU og LOSAM involveres på vanlig måte. 5. Gjennomføring fremdrift Kvalitetsprogrammet ferdigstilles i ulike leveranser avhengig av prosjektet for NTNU Campussamling sitt behov for leveranser. Delleveranse 1: Andre kvartal Denne delleveransen vil foreligge som grunnlag for NTNU Campussamlings aktiviteter som: Oppstart regulering Overordnet funksjonsprogram med romprogram Overordnet program for brukerutstyr Delleveranse 2: Fjerde kvartal Denne delleveransen vil foreligge som grunnlag for NTNU Campussamlings aktiviteter som: Byggeprogram Helhetlig prosjektering Foreløpig leveranseplan og inndeling i arbeidspakker for 2019: Figur 3 - Inndeling i arbeidspakker, fremdrift og eksempler på temaer

9 9 av 9 Arbeidet deles inn i 4 arbeidspakker: A: Kvalitetskrav til arkitektur, bygningsstruktur, kunst og infrastruktur B: Kvalitetskrav til teknikk C: Kvalitetskrav til miljø D: Kvalitetskrav til BIM Hver arbeidspakke er igjen inndelt i ulike tema som illustrert av figuren over. Programdelen definerer ambisjonsnivået for tekniske løsninger og bygningsdesign på et overordnet nivå. Programmet viser overordnede krav til bygningsutforming, teknisk infrastruktur, energieffektivitet, miljøbelastning, sikkerhet, transportløsninger og tekniske systemer mm. Programmet definerer i tillegg hvilke delområder som skal risikovurderes (ROS), kostnadsvurderes (LCC) og livssyklusvurderes (LCA) i hvert utviklingsprosjekt. Fremdrift: Fremdrift Tidspunkt Oppstartsmøte/felles workshop Uke 17 Møteserie 1 AP uker (uke 19) Møteserie 2 AP uker (uke 22) Møteserie 3 AP1-4 Forslag til rapport 3 uker (uke 25) Delleveranse 01 (Q2) forslag til rapport Uke 26 Behandling/beslutning August 2019 Kartlegging, innsamling Frem tom Uke 32 Oppstart felles workshop 1 uke (uke 33) Møteserie 1 AP uker (uke 36) Møteserie 2 AP uker (uke 39) Møteserie 3 AP uker (uke 43) Delleveranse 02 (Q4) forslag til rapport Uke 45 Behandling og beslutning November 2019