Høring -Utkast tekst til kapittel om Divertikulitt i de Nasjonale faglige retningslinjene for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Transkript

1 v Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland HELSE MIDT-NORGE RHF Postboks STJØRDAL Deres ref.: Vår ref.: 19/ Saksbehandler: Svein Høegh Henrichsen Dato: Høring -Utkast tekst til kapittel om Divertikulitt i de Nasjonale faglige retningslinjene for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Helsedirektoratet har siden 2015 årlig oppdatert retningslinjene for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten som ligger på hjemmesidene til Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Helsedirektoratet med redaksjonen har også jobbet med en digital versjon av retningslinjene, som vi forventer publisert før sommeren Vedlagt følger de nye retningslinjenes kapittel om divertikulitt. Dette er en vesentlig endring som vi ønsker tilbakemelding på allerede nå, slik at vi kan publisere endringen på ASPs sider og dermed begynne implementeringen allerede nå. Hovedbudskapet/hovedinnholdet er at antibiotikabehandlingen er tatt bort, og at det ikke lenger anbefales bruk at antibiotika ved klinisk mistenkt divertikulitt og at studier viser at antibiotika ikke forkorter forløpet eller forhindre komplikasjoner ved akutt ukomplisert divertikulitt. Dokumentet som sendes på høring er en PDF-fil av nettutgaven, og vil ikke ha samme brukervennlighet som en nettutgave. Helsedirektoratet ønsker tilbakemeldinger på teksten innen 25.mars. Høringssvar kan sendes seniorrådgiver Svein Høegh Henrichsen, Avdeling Kommunale helse og omsorgstjenester. Mail: Svein.Hoegh.Henrichsen@helsedir.no Vennlig hilsen Helga Katharina Haug e.f. Fungerende avdelingsdirektør Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk Helsedirektoratet Avdeling kommunale helse- og omsorgstjenester Svein Høegh Henrichsen, tlf.: Postboks 220 Skøyen, 0213 OSLO Besøksadresse: Vitaminveien 4, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

2 - 2 -

3 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Den norske legeforening HELSE MIDT-NORGE Postboks STJØRDAL RHF HELSE NORD RHF Sjøgata BODØ Helse Sør-Øst RHF Postboks HAMAR HELSE VEST RHF Postboks STAVANGER ALLMENNMEDISIN (NFA) GASTROENTEROLOGISK KIRURGI INFEKSJONSMEDISIN Oslo universitetssykehus HF UllevålInfeksjonsmedisinsk avdelingc/o Arne 0450 OSLO Norsk Gastroenterologisk Forening Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS) Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS) Universitetet i Oslo - Det medisinske fakultet BrantsæterKirkeveien 166 Avdeling for førdøyelsesog leversykdommerst. Olavs HospitalPostboks 3250 Sluppen Postboks Trondheim 5021 BERGEN Morten Lindbæk Postboks 1078 Blindern 0316 OSLO - 3 -

4 v Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 19/ Saksbehandler: Svein Høegh Henrichsen Dato: Høring -Utkast tekst til kapittel om Divertikulitt i de Nasjonale faglige retningslinjene for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Divertikulitt, ICPC-kode: D92 Unngå bruk av antibiotika ved klinisk mistanke om divertikulitt. Studier viser at antibiotika ikke forkorter forløpet eller forhindrer komplikasjoner ved akutt ukomplisert divertikulitt. Øvrige pasienter, med moderate til alvorlige symptomer og mistanke om komplisert divertikulitt, bør innlegges i sykehus. Gravide og ammende Se eget kapittel om gravide og ammende. Annen behandling Pasient med ukomplisert divertikulitt og tilfredsstillende allmenntilstand kan behandles hjemme med flytende føde noen dager. Behandling i hjemmet forutsetter forsvarlig observasjon hvor pasient eller pårørende bes ta kontakt med helsevesenet ved forverring. Begrunnelse Definisjon Akutt betennelse i kolondivertikler med smerter, feber og endret avføringsmønster. Ved komplisert divertikulitt har det utviklet seg abscess, fistel, perforasjon eller tarmobstruksjon. Etiologi Aerobe og anaerobe tarmbakterier. Sykdommen har utgangspunkt i kolondivertikler. Forekomsten av divertikkeler i tarmen øker med alderen, fra 30 % blant 50-åringer til 70 % blant 80-åringer. Bare 2-4 % av pasientene med divertikulose utvikler divertikulitt i løpet av ett år, livstidsprevalens er % Om lag 75 % av alle divertikulitt er ukompliserte, det vil si at inflammasjonen begrenser seg til divertikkelene. Helsedirektoratet Avdeling kommunale helse- og omsorgstjenester Svein Høegh Henrichsen, tlf.: Postboks 220 Skøyen, 0213 OSLO Besøksadresse: Vitaminveien 4, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

5 Ukomplisert divertikulitt kan behandles hjemme, hvis pasienten har tilfredsstillende allmenntilstand og er i stand til å drikke rikelig. Ved komplisert divertikulitt har det utviklet seg abscess, fistel, perforasjon eller tarm obstruksjon. Ved mistanke om komplisert divertikulitt skal pasienten innlegges. Symptomer og funn Hovedsymptomene er akutt innsettende abdominalsmerter, feber og endret avføringsmønster. Diagnosen er mer sannsynlig når divertikler tidligere er blitt påvist. Abdominalsmertene kan være vedvarende og variere i intensitet, og forverres ofte ved bevegelse. Pasienten kan ha kvalme, oppkast og nedsatt appetitt. Avføringsmønsteret varierer fra obstipasjon til diaré. Sykdommen er blitt kalt «venstresidig appendisitt», men betennelsen kan en sjelden gang også være lokalisert til kolon transversum eller ascendens. Ved klinisk undersøkelse finnes som oftest ømhet i nedre venstre fossa iliaca og ømhet Prøvetaking ved rektaleksplorasjon. Noen ganger kan det være tegn på peritoneal irritasjon, eventuelt med en palpabel øm oppfylling. Leukocytt- og CRP-verdier er som regel forhøyet. Fravær av leukocytose og forhøyet CRP utelukker imidlertid ikke diagnosen divertikulitt. I en undersøkelse hadde 45 % normale leukocyttverdier. Komplisert divertikulitt er forbundet med CRP-verdier på over 200 mg/l, men kan også foreligge ved verdier under 50 mg/l. Bildediagnostikk kan vurderes ved akutt divertikulitt i allmennpraksis. CT colon er den mest pålitelige testen, både for å bekrefte eller avkrefte diagnosen og for å identifisere komplisert divertikulitt, som abscess, obstruksjon og perforasjon, men muligens ikke like god til å avdekke fistler. Differensialdiagnoser Eldre Appendisitt Kreft Volvulus Penetrerende ulcus Nyrestein/urosepsis Tarmiskemi Middelaldrende og yngre Appendisitt Salpingitt Inflammatorisk tarmsykdom Penetrerende ulcus Urosepsis Forsiktighet og oppfølging Ved mistanke om eller bekreftet komplisert divertikkelsykdom/divertikulitt og/eller moderat og alvorlig syk pasient, bør pasienten legges inn

6 Ved behandling i hjemmet må man sikre seg at pasienten og pårørende har fått instrukser om å ta kontakt med lege hvis ikke forventet bedring inntrer. Manglende bedring etter to til tre dager bør lede til innleggelse. Ved mistanke om komplisert divertikulitt, bør pasienten legges inn. Man bør være spesielt forsiktig med å stille diagnosen første gang hos pasienter under 55 år. Bruk av steroider, NSAID er og opiater øker risikoen for komplisert divertikulitt. Sterke smertestillende midler kan både senke motiliteten og maskere perforasjon. Det er ikke indikasjon for rutinemessig koloskopi eller CT kolon, etter divertikulitt som tidligere er bekreftet med CT. Dersom tilstanden er håndtert uten at det er gjort billeddiagnostikk for å bekrefte diagnosen må behovet for å utelukke malign sykdom vurderes i hvert enkelt tilfelle. Referanser 1. Wensaas KA, Hungin AP. Diverticular Disease in the Primary Care Setting. J Clin Gastroenterol. 2016;50 Suppl 1:S Chabok A, Pahlman L, Hjern F, Haapaniemi S, Smedh K. Randomized clinical trial of antibiotics in acute uncomplicated diverticulitis. The British journal of surgery. 2012;99(4): Daniels L, Unlu C, de Korte N, van Dieren S, Stockmann HB, Vrouenraets BC, et al. Randomized clinical trial of observational versus antibiotic treatment for a first episode of CT-proven uncomplicated acute diverticulitis. The British journal of surgery Studier hvor antibiotika-behandling er sammenlignet med placebo ved ukomplisert divertikulitt, eller behovet for koloskopi eller CT kolon er vurdert etter ferdigbehandlet divertikulitt, har kun inkludert pasienter i sykehus og hvor diagnosen er bekreftet med CT-undersøkelse. Vennlig hilsen Helga Katharina Haug e.f. Seniorrådgiver Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk Vedlegg: 1-3 -

7 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Den norske legeforening HELSE MIDT-NORGE Postboks STJØRDAL RHF HELSE NORD RHF Sjøgata BODØ Helse Sør-Øst RHF Postboks HAMAR HELSE VEST RHF Postboks STAVANGER ALLMENNMEDISIN (NFA) GASTROENTEROLOGISK KIRURGI INFEKSJONSMEDISIN Oslo universitetssykehus HF UllevålInfeksjonsmedisinsk avdelingc/o Arne 0450 OSLO Norsk Gastroenterologisk Forening BrantsæterKirkeveien 166 Avdeling for førdøyelsesog leversykdommerst. Olavs HospitalPostboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim - 4 -