Osterøy kommune ÅRSPLAN Valestrand barnehage SAMAN FÅR ME VERDES VIKTIGSTE VERDIAR TIL Å VEKSA.

Transkript

1 Osterøy kommune Valestrand barnehage SAMAN FÅR ME VERDES VIKTIGSTE VERDIAR TIL Å VEKSA.

2 Innhald FORORD... 2 INNLEIING,VISJON OG VERDIAR... 3 KAP. 1 SATSINGSOMRÅDER... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT BARN SIN TRIVSEL-VAKSNE SITT ANSVAR TIDLEG INNSATS LEIK... KAP. 2 DANNING GJENNOM OMSORG,LEIK OG LÆRING.FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. KAP. 3 MEDVERKNAD... 4 KAP.4 - DEI 7 FAGOMRÅDA KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST KROPP,RØRSLE OG HELSE KUNST KULTUR OG KREATIVITET NATUR MILJØ OG TEKNIKK ETIKK RELIGION OG FILOSOFI NÆRMILJØ OG SAMFUNN TALL ROM OG FORM... KAP.5- KULTUR OG TRADISJONAR I BARNEHAGEN... KAP.6- SAMARBEID MED HEIMEN... KAP.7- OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE... KAP.8- PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING... KAP.9- TEMAPLANER TRIOLA TUTTI... Side 1

3 FORORD Valestrand barnehage sin Årsplan byggjer på Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og felles kommunal årsplan for alle barnehagane i Osterøy. Dette har vore viktige dokument for oss når me har utarbeidd vår eigen årsplan. Me har tatt utgangspunkt i barnegruppa og kva me ser at det er naudsynt å jobba med utifrå deira modning og ståstad. I Valestrand barnehage sin årsplan vil det koma fram korleis me vil jobba for å nå dei ulike måla som er sett, og korleis me jobbar med dei ulike fagområda i høve til tema. Me har difor valt ut nokre av kjernepunkta innafor dei ulike områda som me vil ha særskild fokus på i denne perioden Me ynskjer å få fram kva me vektlegg i arbeidet med dei ulike aldersgruppene, korleis me jobbar på avdelingane. Årsplanen skal vera ein arbeidsreiskap for personalet for kva mål me skal jobba og korleis me skal jobba for å nå måla. Årsplanen skal òg gje foreldre eit utgangspunkt for å kunne påverka innhaldet i barnehagen, samstundes som det skal gje eigar, politikarar og kommune informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid. Me ynskjer å verta betre i arbeidet vårt med å jobba målretta og systematisk og samstundes kunne dokumentera det arbeidet me gjer på ein god og hensiktsmessig måte for å kunne synleggjera det arbeidet me gjer og for at me skal utvikla oss og verta betre. Styrar Side 2

4 INNLEIING, VISJON OG VERDIAR Valestrand barnehagen er ein to avdelings barnehagen. Me har ei småborns avdeling med 14 born i alderen 1-2 år og ei storborns avdeling med 20 born i alderen 3-6 år. Me heldt til like ovanfor ferjekaien på Valestrand. Kvar avdeling har eigen inngang og fløy, med kjøkken mellom oss. På denne måten vert ikkje avstanden for lang for borna, samstundes som dei får ein skjerma kvardag mellom små og store born. Tutti er småbarnsavdelinga vår. Her jobbar det ein pedagog og tre assistentar. Tutti har 14 born dette barnehageåret. På Tutti jobbar dei mykje med å skapa variasjon, spenning og livsutfalding for borna. Alt materiale og leikar borna ynskjer å bruke skal vere plassert slik at dei sjølv kan velje kva dei ynskjer å drive med. Borna leik skal skje på premissar bestemt av born, difor prøva med å skape rom på golvet til tumleleik og rørsle saman med andre born av vaksne. På Tutti jobbar me mykje med å vere tilstade for borna, slik at kvart born føler seg ivaretatt og sett. Ved å sitje på golvet saman med dei vert leiken lettare og borna kan kome til oss når de har behov for det. Me jobbar målretta med å setje grenser for borna i kvardagen, samstundes som er gjer dei ros og positiv oppmuntring. Triola er avdelinga med dei eldste borna. På Triola jobbar det to pedagogar og ein assistent. Triola har dette barnehageåret 20 born. 9 skulestartatar fødd i born fødd i 2010 og 7 born fødd i På Triola jobbar me ein del gruppevis. Skulestartarane har to dagar i veka med eige opplegg, kor me blant anna er innom mattemeisen og språksprell. Dei andre borna har eige opplegg dei dagen skulestartarane er vekke frå avdelinga. På Triola jobbar me mykje med leik og dens betydning for kvadagen i barnehagen. Me veit at mange born ikkje er like aktive når dei kjem heim frå barnehagen og difor ynskje me at leiken skal vere framtredande dette barnehageåret. Leiken skal skje på borns premissar, med støtte og anerkjennande vaksne. Gjennom leik får born utvikla sosial kompetanse, dei lærer ulike kodar som trengs i ulike fasar av leik. Me vaksne på Triola skal støtte og hjelpe alle born i deira leik, slik at ingen fell utanfor. Det er via leik med born og vaksne me utviklar god kommunikasjon og difor legg me stor vekt på humor, glede og latter. Kvar dag på Triola er unik for liten og stor. Me opplever fantastiske stunder med latter og glede, men også sinne og frustrasjon. Dette spekteret av kjensler gjer at me som er i barnehagen får ein spennande og gjevande tid saman med borna dykkar. Side 3

5 Valestrand barnehage er ein liten barnehage og me har difor ei unik moglegheit til å jobba tett og nært alle borna våre. Kvar dag skal me vaksne sjå enkeltborna og deira behov, både individuelt og i gruppa som heilheit. Vår kommunikasjon med borna skal skje på deira premissar slik at dei veit kva me ynskjer og vil. KAP.1 SATSINGSOMRÅDER 1.1 BARN SIN TRIVSEL - VAKSNE SITT ANSVAR I barnehagane på Osterøy skal ein i komande periode ha særskild fokus på vaksenrolla. Vaksenrolla skal vera tema på personalmøter/planleggingsdagar og opplæring for barnehagane. I Valestrand barnehage skal me : Skapa gode relasjonar mellom borna og vaksne. Og mellom born-born Sikra at alle born vert sett og høyrt ved at me delar borna i leikegrupper saman med ein vaksen, har delt samlingsstund, lar borna delta i aktivitetar og byrjinga av nytt tema, at dei sit med faste vaksne ved bordet. Sikra at alle har ein ven i barnehagen ved at me vaksne er aktive i kvardagen og ser kvart einskild born. Me skal vere leikande vaksne og vaksne som er til stades for barna. Hindra mobbing ved at alle born blir møtt med respekt og tillit. Borna skal lære seg å jobbe for likestilling, at gutar og jenter har same tilgang på alt. Jobbe for aktivt samvær med borna ved at me er lydhøyre og opne for kva borna vil sei. Setje fokus på undringssamtalen, stellesituasjon og møte kvart einskild born ein-til-ein. 1.2 TIDLEG INNSATS Sektor for Oppvekst, undervisning og kultur fokuserer på tidleg innsats for livslang læring. Tidleg innsats er eit gjennomgripande mål for barnehagane. I Valestrand barnehage skal me...: Jobbe for å avdekke og identifisere vanskar hjå barn ved at me søkjer råd og rettleiing hjå faginstansane i kommunen. Ha særleg fokus på borns språkutvikling ved å samtale med barna, fortelje og lese for barna og ved å nytta bruke rim, regler og song. Side 4

6 1.3 LEIK Vårt fokus i Valestrand barnehage for komande barnehage-år er leiken og viktigheten den har for borna. Leik skal skje på borna sine premissar, og me skal støtta og hjelpa dei borna som treng det i leiken. Me ynskjer at leiken skal verte ein bindeledd mellom borna og på tvers av alder og avdeling. Vårt fokus vert at leiken skal ha ein stor plass i alle fasar av dagen, og me vaksne skal vere aktive leikepartnarar for borna. KAP. 5 DANNING GJENNOM OMSORG, LEIK OG LÆRING Danning er meir enn utvikling, meir enn læring, meir enn omsorg, meir enn oppseding og meir enn sosialisering. Samstundes er danning alt dette. Leiken står sentralt i barnehagekvardagen vår, og me legg til rette for at det skal skje god leik gjennom heile dagen. I Valstrand barnehage skal me : Skapa rom for fellesaktivitetar på tvers av avdelingane. La dei store borna få ta ansvar for dei yngste ved hjelp av fadderordning. Skapa rom for trivsel gjennom samtale med borna og foreldre/føresette. Side 5

7 Jobbe for at alle born skal inkluderast i kvardagen ved at me vaksne er tilstade. Jobbe for at kvart einskild born vert sett kvar dag og at ingen born skal stå på sidelinja. Bruke leiken for å skape god omsorg gjennom små leikegrupper med ein vaksen. La borna vere deltakande og medbestemmande i kva leik dei ynskjer å ha og samstundes gje rom for at leiken skal skje på borns premisser. Vaksne skal skape rom for leik både inne og ute, slik at borna får mogelegheit til etablera gode relasjonar på tvers av alder, kjønn og avdeling. Jobbe for at leiken ikkje skal ha for mange avbrot og at den skal famne om god sosial kompetanse ved hjelp av vaksne som er til stades i leik med barna. Setje av tid til undring og refleksjon og vere lydhøyre for kva borna ynskjer å ytre seg om. Jobbe for å legge til rette for læringssituasjonar basert på vaksne og barna sine behov. Jobbe for at alt materiell er tilpassa borns alder og dermed kan skape rom for progresjon i barnehagen. KAP. 3 BORN SI MEDVERKNAD Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. I Valestrand barnehage skal me : La alle born delta i sin kvardag gjennom påverknad av kva din ynskjer å leike med. La borna kome med innspel i byrjing av nytt tema. Leggje til rette for demokratiske prosessar slik at borna lærer å lytte til fleirtalet og mindretalet. Jobbe for at medverknad baserar seg på borns alder og modning. Være vaksne som tek barna sine kjensler på alvor ved å vise medkjensle og anerkjenning. Side 6

8 KAP. 4 FAGOMRÅDA Rammeplanen deler barnehagens innhald i sju fagområde for å letta planlegging av eit variert og allsidig pedagogisk tilbod. Dei ulike fagområda skal dekkja eit vidt læringsfelt, og fleire fagområde vil og vera representert samtidig i barnehagens daglege aktivitet. I Valestand barnehage vil me leggje vekt på at fagområde vert dekt gjennom våre temaplaner. Alle tema i barnehagen skal vere dekt gjennom eit eller fleire fagområde. 4.1 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Barnehagealderen er ein avgjerande periode for språkutvikling, og er difor ein svært viktig del av barnehagen sitt innhald. I Valestrand barnehage skal me : Bruke songar, bøker, rim og regler på nynorsk Bruke Språksprell og Snakkepakken,Språkkisten i språkopplæringa for å styrke barna si språkutvikling. Side 7

9 Ta i bruk ulike språkleikar som pedagogiske verktøy i arbeid med å fremme borns språk, særleg framandspråklege born. 4.2 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Born er fysisk aktive og utrykkjer seg gjerne gjennom kroppen. I Valestrand barnehagen skal me..: Bruke nærområdet til barnehagen til utforsking og skapartrong. Leggje til rette for at ute-rommet og inne-rommet gjer alle born fysiske utfordringar. Måltidet skal gje rom for samtale og undring. Samt gje born og vaksne ro til å ete i lag. Bruke «Bra mat i barnehagen» som rettleiar for kosthaldet i barnehagen. 4.3 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Barnehage skal formidla verdiar og kultur, gje rom for borns eigen kulturskaping og bidra til at alle born får oppleve glede og meisting i eit sosialt og kulturelt fellesskap. I Valestrand barnehage skal me...: Bruke Bullahuset som kulturformidlar. Side 8

10 Besøke lokale institusjonar som Haldorvika og Osterøytunet. La borna få ulike materiale til og utforske og skape eigne uttrykk gjennom møte med ulike kunst. Bruke Biblioteketet/Bokbussen i dei høve det passar. 4.4 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Naturen gjev rom for eit mangfald av opplevingar og aktivitetar til alle årstider og i all slags vêr. I Valestrand barnehage skal me : Ha fokus på miljøvern og kildesortering. Besøke lokale plassar med dyr. Legge til rette for opplevingar og undring i naturen. Gjera ulike forsøk i lag med førskulegruppa. Side 9

11 4.5 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfaldet som er representert i barnegruppa. I Valestrand barnehage skal me : Ha fokus på ulike høgtider. Gjennom danning la borna få setje fokus på medkjensle, respekt og forståing for kvarandre. Vaksne skal ikkje gje svar med eingong, men opne for undring og refleksjon gjennom samtale. Legge til rette for undringssamtale mellom born-born og vaksen-born. 4.6 NÆRMILJØ OG SAMFUNN Barnehagen høyrer til i ein samanheng og eit nærmiljø. I Valestrand barnehage skal me : Bruke ulike institusjonar som Fossen AS, Bullahuset, Coop og Haldorvika. Markera FN dagen og Samedagen Side 10

12 4.7 TAL, ROM OG FORM Leiken er drivkrafta i all læring også i borns forståing av matematiske omgrep. I Valestrand barnehage skal me : Bruke matematiske omgrep i kvardagen. Gjere borna bevisst på kvardagsmatematikken i deira gjeremål. La borna få leike med mønster, formar og tal. Gje borna erfaring med ulike storleiker og la dei sortera leikar og anna materiale i grupper. KAP.5 KULTUR OF TRADISJONAR I BARNEAHAGEN KAP.6 SAMARBEID MED HEIMEN Barnehagen skal i samarbeid og forståing med heimen ivareta borns behov. Side 11

13 I Valestrand barnehagen skal me : Foreldre verte møtt av eit faglig dyktig personale. Jobbe for at me alltid kjem foreldre i forkant, slik at dei ikkje må spørje etter informasjon om sitt born. Ha foreldremøte med ulike tema der me får både interne og eksterne innleiarar. Ha eit foreldreutval og samarbeidsutval for å sikre at samarbeide mellom barnehagen og heimen. KAP. 7 OVERGANG BARNEHAGE TIL SKULE Rammeplanen for barnehagen understreker at det skal vere eit samarbeid mellom barnehage og skule når det gjeld å leggje til rette for ein god overgang frå barnehage til skule. Barnehageåret har me ei førskulegruppe på 9 born. Me nyttar gymsalen på skulen slik at barna skal verta litt kjent med skulen og legg turar med førskulegruppa innom skuleområdet i løpet av året slik at me vert kjent med skuleområdet. Gjennom året i førskulegruppa skal borna verte i stand til å uttrykkje seg forståeleg og vere i stand til å forstå språklege instruksjonar. Me skal arbeide med ulike pedagogiske opplegg. I rammeplanen for barnehagen står det at borna i barnehagen skal oppleve glede og meistring til å utforske og leike med tal og formar, kjenne til matematiske omgrep, få erfaring med former, mål, sortering og samanlikning. I tillegg til dette skal borna i førskulegruppa vere i stand til å ha kontroll over eigen kropp, holde ein blyant med «pinsettgrep», klippe med saks etter ein strek og kaste og ta i mot ein ball. I Valestrand barnehage skal me : Verte kjend med pedagogiske opplegg som språkleik og språksprell. Ha kjennskap til bokstavane i alfabetet. Kunne teljeramsen frå 1-5. Kunne bruke matematiske omgrep i kvardagen. Kunne gå på tur og fylgje enkle beskjedar. Sitje i ro, rekke opp handa og lytte til kvarandre. Kunne vere sjølvstendig i påkledning og toalettbesøk. Side 12

14 Lære å ta omsyn til kvarandre i ei stor gruppe og la alle bli inkludert. KAP. 8 PLANLEGGING,DOKUMENTASJON OG VURDERING Barnehagen er ei pedagogisk verksemd der ein skal planleggja, dokumentera og vurdera. 8.1 PLANLEGGING Planverket tek utgangspunkt i målet om at det me gjer skal vera til borns beste. I Valstrand barnehage skal me : Årleg utarbeida ein årsplan tilpassa barnehagen. synleggjera born, personale og foreldre/føresette si medverknad i årsplanarbeidet gjennom samtaler, foreldremøte og barnemøte. Jobba med danning gjennom omsorg, leik og læring slik at borna vert gode medmenneske og veit kva som er rett og gale. Jobba med tradisjonar og høgtider, samt delta på kulturarrangement i nærområdet til barnehagen. 8.2 DOKUMENTASJON Barnehagen sin dokumentasjon skal gje foreldre og eigar informasjon om kva barna opplever, lærer og gjer i barnehagen. I Valestrand barnehagen skal me : La leiken være i arena for læring både gjennom uformelle og formelle læringssituasjonar. Være deltakande vaksne i samtale med alle born og lytta til deira tankar og refleksjonar. La alle borna bli møtt med respekt og likeverd, samt jobbe for å vere deltakande vaksne i bornas kvardag så ingen vert støtt ut. Side 13

15 Bruke pedagogisk dokumentasjon for å syne borns læring gjennom leik og omsorg. 8.3 VURDERING Barnet og barnegruppa sin trivsel og utvikling skal vurderast og observerast fortløpande I Valestrand barnehagen skal me : Observera og vurdera alle born, slik at me kan søkja hjelp frå ulike instansar om me er usikker på enkelt born. Bruka tid på å observera og vurdera borna før foreldresamtalar, slik at me har eit godt bilete av kvart einskild born. Gje pedagogisk personale nødvendig opplæring for å vete kva som er best for det einskilde born. Gjennom systematisk observasjon, samtaler, refleksjon ho fokus på leiken og om me når dei måla me har sett oss KAP. 9 TEMAPLANER 9.1 TUTTI August: vennskap-bli kjent. Fagområde : kommunikasjon, språk og tekst. Barnehagen mob: Avd. Tutti: Tidlig og god språkstimulering er viktig, og gjennom språket og god kommunikasjon vil vi bli kjent med de minste barna gjennom å lytte, synge, snakke, se på bilder og se barna. For de minste er det viktigst å bli trygg og bli kjent med små og store på avdelingen. Den første måneden vil vi fokusere på enkle sanger, rytme og bevegelser. Navnsanger, bevegelsessanger, fortellinger og humor og glede vil prege hverdagen vår. I samlingsstundene vil vi bruke bøker og plakater om vennskap. Side 14

16 Gjennom disse fortellingene og plakatene vil barna bli kjent med å løse konflikter, vi vil vi skape gode relasjoner og tid til å reflektere over det vi ser og føler. September livet i fjæra. Fagområde, nærmiljø og samfunn. Vi vil gi barna gode opplevelser med det å være ute og utforske nye ting. Vi kommer til å gå turer til sjøen, plukke med oss ting tilbake til barnehagen, lese bøker, lage ting, male og studere det vi finner og la barna bli kjent med havets skatter. Gjennom dette temaet vil barna få oppleve naturen på en spennende måte og se hvor mangfoldig den er. Vi har også valgt oss ut et turområde vi vil gå til og utforske mer, slik at barna får utviklet motorikken og kroppsbeherskelsen og samtidig opplever glede av å vøre ute i naturen. Barna vil gjennom disse opplevelsene oppleve verden utenfor barnhagen og familielivet, og bli bedre kjent med nærmiljøet sitt. Oktober. Alf Prøysen og høst. Fagområde: sang, forming og læring og kunst,kultur og kreativitet. Gjennom dette temaet vil vi få erfaringer om det å være sammen om kulturelle opplevelser og vi vil gjøre og skape noe i felleskap. Dette vil bidra til samhørighet. Alf Prøysen har mange kjente og kjære barnesanger som kanskje er blitt litt glemt de siste tiårene, og vi vil bruke sangene til å høre om dyr, ulike personer, lage ting, dramatisere handlingene og prate om de ulike tekstene vi synger. Vi skal blandt annet lage et stort tre til nøtteliten, dompapen og andre sanger. Vi har mange bøker vi kan lese, se på bilder, synge og høre på musikk, lage ulike ting til sangene og fortelle om Alf Prøysen. Målet vårt er at barna skal få kjennskap til Prøysen og hans betydning, og vi vil bruke mange av sangene hans fordelt gjennom hele året etter tema på tekstene. Dette ønsker vi å gjøre slik at barna er kjent med han til neste år, da det er 100 årsjubileum for Prøysen. November. Julen nærmer seg. Denne måneden kommer vi til å gå innom flere fagområder. Etikk, religion og filosofi,nærmiljø og samfunn og kunst, kultur og kreativitet. Barna vil bli kjent med kristne høytider og tradisjoner. De minste skal få lage julegaver og kose seg i førjulstiden. Vi kommer til å fortelle om hvorfor vi feirer jul, hva vi gjør i denne ventetiden, om det å gi og få gaver, lese fortellinger og synge julesanger. Vi skal feire Lucia dagen, og lære om juletradisjoner. Denne måneden begynner vi på julegavene som barna lager selv, og grunnen til at vi begynner såpass tidlig er at vi skal væra ferdig med det meste når Side 15

17 desember kommer. Barna vil denne måneden utvikle forståelse og erfaringer om hvordan vi feirer jul og vi ønsker å gi dem gode minner i forbindelse med denne tiden. Desember. Ventetid.. Vi skal ha en kalender der vi teller ned dagene. Vi har bestemt at vi vil fortsette tradisjonen fra i fjor, og årets julekalder på Tutti blir som sist, at hvert barn gir en gave. Barna tar med en leke, klær eller annet som de ikke har brukt for lenger, og vi pakker dette inn og sender til Romaiahjelpen. Info kommer når tiden nærmer seg. Den siste måneden før jul skal vi bruke til å slappe av og kose oss. Denne tiden skal vi kose oss, telle ned dager, være mye ute, bake pepperkaker og lussekatter, gå nissemarsj, ha nissefest og spise grøt og glede oss til jul Januar/Februar- andre kulturer. Fagområde :Kultur og samfunn. I denne perioden vil vi lære barna litt om andre kulturer og hvordan andre lever. Vi kommer også til lese litt eventyr, lære om ulike matretter og synge sanger. I februar gjør vi som i fjor og feirer samenes nasjonaldag 6.februar sammen med Triola, dette var veldig lærerikt og barna fikk mange gode opplevelser. Barna skal få bli kjent med at samene er urfoket i Norge og lære om den samiske kulturen og hverdagslivet. Vi skal bruke klær, matretter, flagg, globus, kart fortellinger og dans og sang i samlingsstundene og ulike aktiviteter på formiddag. Det sies at barnskaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser.gjennom rike erfaringer kunst, kultur og estetikk får barn mange behov til sansing, påålevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenking og kommunikasjon. Mars/April- i nærmiljøet. Fagområdene vi fokuserer på disse månende er kropp, bevegelse og helse, og nærmiljø og samfunn. Vi skal bruke nærmiljøet til å prate om det vi har rundt oss, gå på turer, bevege oss i ulendt terreng og lære om område utenfor barnehagen. I småbarnsalderen lærer barna seg grunnleggende motorisk ferdighet, kroppskontroll og fysiske egenskaper. Vi synest det er viktig at barna får beveget seg masse, og i ulendt terreng. Øvelse gjør mester, og mestringsfølelsen gir glade barn motorikk har også en sammenheng med språket, og derfor er det viktig at de minste får erfaring og gode opplevelser med å være ute og bevege seg. Barn uttrykker seg gjennom kroppen, og barna lærer seg seg å kjenne. Side 16

18 På turene vil vi prate om det vi ser rundt oss, og hvordan vi skal ta vare på naturen og miljøet. Avdelingen vil også erfare at hverdagen blir veldig bra når vi veksler mellom aktivitet og uteliv, til måltid og sovetid. Det blir en god ro blant ungene når de får brukt energien sin på en positiv måte. Når vi skal bli kjent med nærmiljøet vil vi besøke Ole Bull huset, prøve å få til et gårdsbesøk, besøke Reppen, skolen og andre ting i nærmiljøet vårt. Mai/Juni- i skog og mark. Fagområdene i denne perioden vil være i nærmiljø og samfunn og kropp, bevegelse og helse. Endelig er våren kommet og planter og dyr blomstrer, spirer og titter frem for fult. Det er tid for faktabøker, sanger, aktiviteter og masse turer i skog og mark. Vi vil gi barna forståelse for planter og dyr, landskap, våren som årstid og hvordan været påvirker naturen. Barna vil få tid til å undre seg, oppleve hva naturen har å by på og få innsikt naturen sitt samspill. Det er viktig å lære om ulike dyr og planter, og hvordan alt er avhengig av hverandre. Vi skal utforske, undre oss, eksperimentere, oppleve, beskrive, sanse og snakke sammen med barna. Vi har mange fine turomårder rundt oss, og masse spennende å se, så vi kommer til å være mye ute og nyte denne herlige tiden. Gjennom dette temaet håper vi å vekke nysgjerrigheten til barna og gi dem en positiv opplevelse i naturen. Kven jobbar på Tutti. I år er me fire vaksne på avdelinga. Grunnen til dette er at me har auka talet på born frå ti til fjorten. Dei som skal jobba her i år er: Cathrine Toft- pedagogisk leiar. Elisabeth Elde- aktivitør/ barne og ungdomsarbeidar. Henning Neu Hoshovde- assistent. Lene Myking- barne og ungdomsarbeidar. Gruppedeling. Me på Tutti har bestemt at me i år ikkje kjem til å dela inn i aldersgrupper da me berre har ett og to åringar. Me kjem til å dela inn i grupper litt utifrå kven me har hatt på innkjøring, og kven som passar saman på gruppa. Det vil væra to gruppar med sju born og to vaksne på kvar gruppe. Gruppe 1: Side 17

19 Rigmor, Viktor, Odin, Agnete, Nora, Martine og Anna S. Ansvarlege for denne gruppa er Elisabeth og Lene. Gruppe 2: Janina, Tord, Torvald, Julian, Madelen, Leon og Anna. Ansvarlege for denne gruppa er Cathrine og Henning. Det er viktig at borna får delt seg. Inne blir det trongt med fjorten born som skal væra inne samtidig, så me må væra flinke til å bruka dei me har og uteområdet. Me kjem til å gå masse ut, og bruka nærmiljøet. Me syns og det er viktig å dela borna for å få ein god leik, borna får meir merksemd frå dei vaksne og det blir ein god ro i gruppa md færre born. Me trur at borna blir tryggare i ei mindre gruppe og at me kan bli betre kjent på denne måten. Det blir ei god løysing for alle partar. Dagsrytmen: frukosttid fri leik aktivitet ryddetid samlingsstund lunsj legging/påkledning sovetid/utetid frukt, etterpå er det inne/utetid. 9.2 TRIOLA TEMAPLAN FOR TRIOLA HAUSTEN 2014: MÅNAD: TEMA: DETTE KAN ME GJERA: Side 18

20 AUGUST: Fagområde: Kommunikasjon, språk og tekst (Rammeplanen) VENNSKAP Kva er å vere ein ven? Korleis er me vener? Bruka tid på å bli kjend med små og store på Triola. Synga songar og lesa bøker, døme: «Vennesongen, ti små vennebøker» og meir. SEPTEMBER: Fagområde: Kommunikasjon, språk og tekst VENNSKAP Kva er å vere ein ven? Korleis er me vener? Ha ei veke kor me fokuserar på ein ven og gjer kjekke ting saman med denne venen. Synga songar, lære rim og regler om vennskap. (Rammeplanen) Gjennomføre brannvernveke i veke 38. OKTOBER: Fagområde: Kunst, kultur og kreativitet + nærmiljø og samfunn (Rammeplanen) Film og foto Kva er god presseskikk? Kva kan me ta bilete av? Kva er sosiale medier? Me skal jobbe med film og foto. Borna skal lære å bruke digitale verkemiddel som videokamera, fotoapparat, redigere bilder på pc. Borna skal lage i fotoutstilling for foreldra. NOVEMBER: Fagområde: Kropp, rørsle og helse (Rammeplanen) Kosthold og helse + jul Me skal ha fokus på kosthold og helse og kva som skjer med kroppen når me har feil og rett fokus på kosthold og helse. Me skal ha juleverkstad i barnehagen. Side 19

21 DESEMBER: Fagområde: Kunst, kultur og kreativitet + etikk, religion og filosofi (Rammeplanen JUL Kvifor feirar me jul Kva betyr jula for små og store. Har me ulike fokus på kva jul er? Me skal ha felles baking. Me skal ha avdentssamling kvar dag med ljostenning og trekking av adventskalender Me skal ha sosiale arrangement på tvers i barnehagen. Side 20

22 TEMAPLAN FOR TRIOLA VÅREN 2014 MÅNAD: TEMA: DETTE KAN ME GJERA: JANUAR: Fagområde: Kommunikasjon, språk og tekst + kunst, kultur og kreativitet» (Rammeplanen) WALT DISNEY Me skal lære oss ulike Walt Disney songar. Me skal verte kjend med dette universet. Borna skal få sjå klipp frå ulike filmar, kva er temaet i filmane til Walt Disney FEBRUAR: Fagområde: Kommunikasjon, språk og tekst + kunst, kultur og kreativiet (Rammeplanen) WALT DISNEY Me skal ha ein stor temafest i barnehagen. Me skal teikne og lage nokon av favorittfigurane til borna. MARS: Fagområde: Etikk, religion og filosofi (Rammeplanen) PÅSKE Me skal ha påskesamlingar med songar og forteljingar. Me skal ha påskevandring i barnehagen. Me skal lage påskepynt. Side 21

23 APRIL: Fagområde: Natur, miljø og teknikk (Rammeplanen) NÆRMILJØET Kva skjer på Valestrand om våren? Kva er kjenneteikn på våren? Me skal sjå korleis naturen utviklar seg om våren. Me skal lære om plantar som spirar og gror. Me skal synga vårsonger, lære rim og regler og vere mykje ute. MAI: Fagområde: Kropp, rørsle og helse + natur, miljø og teknikk (Rammeplanen UT I NATUREN + 17.mai Kva vil det seie å være ute og bevege seg i naturen? Kva må til for at me skal være i grei fysik form? Me hentar igjen tema frå november, kosthold og helse i naturen. Kvifor feirar me 17.mai? Me skal ha fokus på fysiks aktivitet i ulent terreng. Me skal ha fokus på sunn mat i barnehagen. Me skal forerede oss til 17.mai og lære meir om kvifor me feirar 17.mai i Noreg. Me skal være mykje ute på tur i grupper og heile avdelinga. JUNI: «Natur, miljø og teknikk + nærmiljø og samfunn» (Rammeplanen) UT I NATUREN Kva skjer i overgangen vår/sumar? Me skal bruke vatn i leik. Me skal så frø. Me skal være mykje på tur og være i fysisk aktivitet. Me skal ta farvel med skulestartarane. Side 22

24 Side 23