STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen Møtet starter med behandling av sakene på saklista. Ca. kl starter arbeidsmøte med tema Omstilling. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 14/09 Sak 15/09 Sak 16/09 DISPONERING AV ENGANGSTILSKUDD 2009 TIL KOMMUNESEKTOREN TIL VEDLIKEHOLD OG REHABILITERING VARMEPLAN FOR GAUSDAL - PLANLEGGING AV FJERNVARMEANLEGG SEGALSTAD BRU BYGGING AV SERVICEBYGG PÅ AULESTAD Sakene er utlagt på merkantil avdeling fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Mona B. Nicolaysen Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: D13 &46 Arkivsaksnr.: 09/148 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 14/09 Formannskapet Saksbehandler: Rannveig Mogren DISPONERING AV TILSKUDD TIL KOMMUNESEKTOREN TIL VEDLIKEHOLD OG REHABILITERING I 2009 Vedlegg: - KRD`s brev til kommunene vedr tiltakspakken. - Regneark med forslag til prioriterte tiltak i Gausdal kommune. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: For Gausdal kommune er dette vedlikeholdstilskuddet på kr Formannskapet har fått fullmakt av kommunestyret til å prioritere tiltak. Rådmannen foreslår en blanding av mindre tiltak innenfor rehabilitering av bygg og annen kommunal infrastruktur. Forutsetningene i tiltakspakken er i hovedsak høy sysselsettingseffekt raskt i 2009, at tiltakene ikke er inne på budsjettet i 2009, at tiltakene kan gjennomføres i 2009, at tiltakene ikke fører til økte utgifter til drift og at lov om offentlige anskaffelser følges. SAKSOPPLYSNINGER: I regjeringens tiltakspakke av 26. januar 2009, er det sagt følgende om vedlikehold og rehabilitering: Vedlikehold og rehabilitering Regjeringen foreslår en engangsbevilgning på 4 mrd. kroner til et øremerket tilskudd til kommunesektoren til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur. Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg. Utover alminnelige vedlikeholdstiltak og innhenting av vedlikeholdsetterslep, kan tilskuddet eksempelvis nyttes til inneklima-, miljø- og energitiltak og til universell utforming av kommunale bygg. Tilskuddet skal ikke gå til investeringer i nybygg/nyanlegg, med unntak av mindre investeringer som kan ferdigstilles i Tilskuddet er et engangstilskudd for Midlene skal brukes på prosjekter som settes i gang i 2009, og som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i kommunens eller fylkeskommunens budsjett for Kommunene og fylkeskommunene må utforme og dimensjonere sine tiltak i tråd med denne forutsetningen. I de tilfeller der tiltak blir iverksatt, men ikke fullført i 2009, settes ubrukte midler knyttet til tiltaket av til et bundet driftsfond eller et bundet investeringsfond, avhengig av hvilken type tiltak det er snakk om. Side 2 av 19

3 Tilskuddet skal i utgangspunktet fullfinansiere vedlikeholdsprosjekter i kommunens eller fylkeskommunens egen regi eller ved kjøp av tjenester. Ved tiltak som har høyere kostnadsramme enn tilskuddet, kan kommunen eller fylkeskommunen supplere med egne midler. Tilskuddet gis til alle kommuner og fylkeskommuner uten forutgående søknadsbehandling. Det fordeles på den enkelte kommune og fylkeskommune med et likt beløp per innbygger, beregnet per 1. juli Ubrukte midler som følge av at tiltak ikke har blitt satt i gang i 2009 må tilbakebetales. Kommunene skal i etterkant gi en samlet rapportering til fylkesmannen om bruken av tilskuddet. Revisor må attestere at midlene har blitt brukt i tråd med forutsetningene. Fylkesmannen rapporterer videre til Kommunal- og regionaldepartementet. Stortinget har behandlet saken. Stortingets vedtak medførte ingen endringer fra regjeringens forslag for den delen av tiltakspakken som berører kommunesektoren. Viser her til vedlegget i saken fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Rådmannen orienterte Gausdal kommunestyre i møte om regjeringens tiltakspakke. Kommunestyret bestemte da at formannskapet i sitt møte 10. mars 2009 skal ta stilling til hvordan tiltakspakken skal brukes. For Gausdal kommune er dette vedlikeholdstilskuddet på kr Vi har tiltak til vedlikehold og rehabilitering mv i økonomiplanen fra Dette er prosjekt vi kan vurdere å framskynde til 2009, helt eller delvis. Tiltak for som er inne i økonomiplanen Budsjettanslag Ungdomsskolen, rehabilitering gymsal og musikkfløy. SD anlegg Ombygging eksisterende idrettshall Ventilasjonsanlegg salen i kulturhuset Rehabilitering av kjøkken Utvidelse av Follebu kirkegård 400 I tillegg ligger det inne rammebevilgninger for veger, miljø- og trafikksikkerhetstiltak, parker, plasser og torg, barnehager, utleieboliger og mindre rehabiliteringsoppgaver på sykehjem. Grunnlaget må spesifiseres og beskrives nærmere (og skilles fra planlagte 2009-tiltak) Rammebevilgninger Som en del av saksforberedelsen har rådmannen sendt en forespørsel til alle enheter og kirkevergen i forhold til å få innspill til aktuelle prosjekt. Eiendomsenheten har vurdert /koordinert tiltakene i forhold til kommunale bygg. Enhet for teknisk drift har sett på øvrig kommunal infrastruktur. Side 3 av 19

4 Presentasjon av aktuelle tiltak. Engjom skule. Hva er behovet / formålet: Taket over garderobeanlegget ved skolen lekker. Dette skyldes delvis for lite isolasjon og delvis for lite lufting av takkonstruksjonen. Dette medfører store isdannelser på takfoten om vinteren, som igjen fører til bakvann og lekkasjer. Taket har også liten takvinkel som gjør at problemet med bakvann forsterkes, i tillegg er ikke undertaket tett. Taket må bygges om slik at lufting og isolasjonsevne bedres, og det må etableres tett undertak i tillegg til hovedtekkingen. Takvinkelen kan med fordel økes. Konsekvensene ved å ikke gjennomføre arbeidet snarest er at det vil bli større og mer omfattende skader i selve takkonstruksjonen, og på innvendige overflater og utstyr. Når kan en evt komme i gang: Arbeidet kan i utgangspunktet igangsettes umiddelbart, men kan med fordel avventes til våren pga. snøen. Utgiftsanslag: Arbeidene anslås å koste ca. kr Antatt sysselsettingseffekt: Stor. Forsettunet. Hva er behovet / formålet: Oppussing/rehabilitering av inngangsparti og kantine. Vegger er malingslitte og stygge, og gulvbelegget spesielt i kantina er sprukket opp og er i meget dårlig forfatning. Dette medfører problemer i forbindelse med renhold. Dette kan medføre pålegg/stenging fra Mattilsynet ved en eventuell kontroll. I første etasje sykehjem to er det et bad som er i daglig drift hvor det er vannlekkasjer i overgang gulv/vegg. Hvis dette ikke utbedres snarest vil konsekvensene være at skadene vil bli mer omfattende, og kostnadene for å få reparert skadene vil bli større. Rehabilitering av kjøl- fryserom i kjeller. Muggdannelser på grunn av feilkonstruksjoner. Kommer rapport fra bedriftshelsetjenesten, og det vil sikkert etter hvert også komme pålegg om utbedring. Hva skal til for å komme i gang: Utarbeidelse av anbudsinnbydelse. Når kan en evt komme i gang: Arbeidet kan igangsettes umiddelbart. Utgiftsanslag: Arbeidene anslås å koste ca. kr Antatt sysselsettingseffekt: Stor. Engjom skule. Hva er behovet / formålet: To sløyfer av brannvarslingsanlegget er pr. i dag ute av drift. Dette skyldes feil ved anlegget som gjør at alarmen utløses til stadighet uten grunn. For å unngå dette er to av sløyfene utkoblet. Når kan en evt komme i gang: Arbeidet kan igangsettes umiddelbart Utgiftsanslag: Arbeidene anslås å koste ca. kr Gausdal ungdomsskole. Hva er behovet / formålet: Gulvbelegget i den delen av skolen som ble ombygd/tilbygd i 2003 er antagelig feilbehandlet fra begynnelsen, og er i dag særdeles tunge å rengjøre på grunn av veldig grove overflater. Beleggene må derfor legges på nytt for å unngå ekstra slitasje og fare for sykmeldinger for rengjøringspersonalet. Når kan en evt komme i gang: Arbeidet kan igangsettes umiddelbart Side 4 av 19

5 Utgiftsanslag: Arbeidene anslås å koste ca. kr Fjerdum skole. Hva er behovet / formålet: Gulvbelegget i gangarealer og på kjøkkenet er utslitt og må skiftes. Estetisk er det stygt å se på, skjøter sprekker opp og det er vanskelig å rengjøre. Rengjøringspersonalet blir også utsatt for unødvendig store belastninger fordi gulvene er veldig tunge å rengjøre. Kjøkkeninnredningen på kjøkkenet er gammel og i dårlig forfatning. Her er det bare et tidsspørsmål før vi får pålegg om å utbedre. Når kan en evt komme i gang: Arbeidet kan igangsettes umiddelbart Utgiftsanslag: Arbeidene anslås å koste ca. kr Myra barnehage. Hva er behovet / formålet: Vinduene i den eldste delen av barnehagen er fra ca. 1970, og er veldig dårlige. Flere av vinduene er punktert, og tetningslistene på vindusrammene er dårlige og utette eller delvis mangler helt. Dette medfører bla unødig store kostnader til oppvarming av lokalene. Vinduene bør derfor byttes. Når kan en evt komme i gang: Arbeidet kan igangsettes umiddelbart. Utgiftsanslag: Arbeidene anslås å koste ca. kr Fjerdum barnehage. Hva er behovet / formålet: Vinduene og ytterdøra i den gamle rektorboligen som i dag benyttes til barnehage er av gammel dato, og skulle absolutt vært skiftet. Dette bla. for å redusere strømutgiftene. Bygningen er av eldre dato og det er absolutt påkrevet med en generell oppussing innvendig. Dette går på belegg, maling etc. Når kan en evt komme i gang: Arbeidet kan igangsettes umiddelbart Utgiftsanslag: Arbeidene anslås å koste ca. kr Antatt sysselsettingseffekt: Middels/stor. Fjerdum skole. Hva er behovet / formålet: Panelet på sørveggen i den eldste delen av skolen er usedvanlig dårlig. Den er veldig råtten, og delvis smuldret bort slik at faren for ytterligere skade på selve veggkonstruksjonen er overhengende. Hva skal til for å komme i gang: Utarbeidelse av anbudsinnbydelse. Når kan en evt komme i gang: Arbeidet kan igangsettes umiddelbart. Utgiftsanslag: Arbeidene anslås å koste ca. kr Antatt sysselsettingseffekt: Stor. Forset skole. Hva er behovet / formålet: Vinduene i hele skolen er fra da skolen ble bygget i En del ruter har riktignok vært skiftet ut senere, men det er behov for å skifte ut alt. Brukerne klager over trekk fra vinduene, og det vil også være energibesparende å få disse skiftet. Hva skal til for å komme i gang: Utarbeidelse av anbudsinnbydelse. Side 5 av 19

6 Når kan en evt komme i gang: Arbeidet kan igangsettes umiddelbart. Utgiftsanslag: Arbeidene anslås å koste ca. kr Forset skole. Hva er behovet / formålet: En god del sanitær utstyr og røropplegg er fra da skolen ble bygget i Det er stadige lekkasjer og behov for utbedringer, slik at det er ønskelig å få byttet ut det som er gammelt. Risikoen for vannskader som en følge av dette er relativt stor. Når kan en evt komme i gang: Arbeidet kan igangsettes umiddelbart. Utgiftsanslag: Arbeidene anslås å koste ca. kr Trygdeboliger i Forset og Follebu. Hva er behovet / formålet: Trygdeboliger i tilknytning til Forsettunet og Follebutunet har ikke brannvarslingsanlegg som er knyttet opp mot brannvarslingsanleggene på de respektive stedene. Dette er et ønske fra både brannsjefen, brukerne og oss på eiendomsforvaltning. Det foreslås at litt av tiltakspakka kan benyttes til dette som en oppstart og begynnelse på dette prosjektet. Når kan en evt komme i gang: Arbeidet kan igangsettes umiddelbart Utgiftsanslag: Arbeidene anslås å koste ca. kr Follebutunet. Hva er behovet / formålet: Under vedlikeholdsbefaringer er det registrert behov for en generell oppussing i deler av bygget. Dette gjelder gulvbelegg som er stygt/slitt, og som sprekker opp i skjøtene. Vegger og dørkarmer er slitt og har behov for oppussing og maling. Når kan en evt komme i gang: Arbeidet kan igangsettes umiddelbart Utgiftsanslag: Arbeidene anslås å koste ca. kr Antatt sysselsettingseffekt: Stor. Forsettunet. Hva er behovet / formålet: Under vedlikeholdsbefaringer er det registrert behov for en generell oppussing i deler av bygget. Dette gjelder gulvbelegg som er stygt/slitt, og som sprekker opp i skjøtene. Vegger og dørkarmer er slitt og har behov for oppussing og maling. Når kan en evt komme i gang: Arbeidet kan igangsettes umiddelbart Utgiftsanslag: Arbeidene anslås å koste ca. kr Antatt sysselsettingseffekt: Stor. Østre Gausdal kirkegård nedre del. Hva er behovet / formålet: Heve området pga dårlige grunnforhold. Hva skal til for å komme i gang: Informasjon, planlegging, godkjenning og penger. Når kan en evt komme i gang: Sommeren 2009 Utgiftsanslag: Kr ,- Side 6 av 19

7 Østre Gausdal kirke. Hva er behovet / formålet: Kalke og male kirke skifte ut noe treverk Hva skal til for å komme i gang: Endelig godkjenning fra bispekontor og riksantikvar samt penger. Når kan en evt komme i gang: Synes ikke realistisk før høsten Utgiftsanslag: Ca kr ,- Har fått priser fra 2 godkjente entreprenører (anbud) Antatt sysselsettingseffekt: Stor i utgangspunktet, men liten i Utvidelse av kirkestua Aulestad. Hva er behovet / formålet: Større plass til sosial arrangement. Nå kun rom for 4 personer. Hva skal til for å komme i gang: Tegninger byggesøknad penger. Høsten Når kan en evt komme i gang: Så fort overnevnte er ordnet og godkjent. Utgiftsanslag: Ca kr , ,- Antatt sysselsettingseffekt: Middels i utgangspunktet, liten i Svatsum kirke. Hva er behovet / formålet: Male kirka til jubileum 2010 (150 år). Hva skal til for å komme i gang: Penger: kr ,- (pris fra Karlsen). Når kan en evt komme i gang: Til våren 2009 Utgiftsanslag: Kr ,- Antatt sysselsettingseffekt: Liten Hovedbrannstasjonen, Segalstad bru. Hva er behovet / formålet: Vedlikehold og oppgradering av brannstasjonen innvendig. Hva skal til for å komme i gang: Bevilgning til formålet, innhenting av pristilbud. Når kan en evt komme i gang: Snarlig Utgiftsanslag: Kr ,- Sollia Høydebasseng. Hva er behovet / formålet: Rehabilitere ut-/ innvendig pga meget dårlig forfatning. Hva skal til for å komme i gang: Befaring sammen med tømrer, murer og taktekker for å avklare løsninger. Innhenting av tilbud Når kan en evt komme i gang: Mai 2009 Utgiftsanslag: Kr ,- Reparasjon av skader Løvlund bru. Hva er behovet / formålet: Utbedring av brua og sikring mot økende forfall, jfr vurdering fra Rambøll. Når kan en evt komme i gang: Snarlig, evt etter vårflommen Utgiftsanslag: Kr ,- Forlengelse av gangveg langs Fargerivegen fra bankhjørnet til Vestringsvegen Hva er behovet / formålet: Få skille mellom biltrafikk og fotgjengere på denne strekningen. Side 7 av 19

8 Hva skal til for å komme i gang: Innhenting av pristilbud og bestilling av materiell. Når kan en evt komme i gang: Begynnelsen av mai når telen er gått. Utgiftsanslag: Kr ,- Antatt sysselsettingseffekt: Liten. Overbygg trykkøkningstasjon Solhaug. Hva er behovet / formålet: Forbedre driftsforholdene både for abonnentene og driftavdelingens ansatte. Når kan en evt komme i gang: Snarest. Utgiftsanslag: Kr ,- Antatt sysselsettingseffekt: * kr ,- 8 m.v. Asfaltering og gatelys i Mælingsvegen. Hva er behovet / formålet: Opprusting av den siste grusvegen i sentrum av Forset Hva skal til for å komme i gang: Nødvendig bevilgning og anbudsinnbydelse. Når kan en evt komme i gang: Så snart telen er gått (mai måned). Utgiftsanslag: Kr ,- Antatt sysselsettingseffekt: Stor. Utbedring av kulvert i Solbergveien. Hva er behovet / formålet: Sikring og urbedring av skader. Hva skal til for å komme i gang: Innhente pristilbud Når kan en evt komme i gang: Snarlig eller etter vårflommen. Utgiftsanslag: Kr ,- Antatt sysselsettingseffekt: Liten. Utskifting av trykkøkningsstasjon Sør-Skei. Hva er behovet / formålet: Forbedre og øke sikkerheten av vannforsyningen til hytteområdene på Sør-Skei. Hva skal til for å komme i gang: Innhenting av tilbud på materiell. Når kan en evt komme i gang: April / mai 2009 Utgiftsanslag: Kr ,- Antatt sysselsettingseffekt: Stor. Utskifting av stikkrenne i Kolbulia. Hva er behovet / formålet: Forebyggende vedlikehold for å unngå deformasjon av røter og synk i vegen. Hva skal til for å komme i gang: Innhente pristilbud. Når kan en evt komme i gang: Snarlig, eller etter vårflommen. Utgiftsanslag: Kr ,- Antatt sysselsettingseffekt: Liten. Rehabilitering av eternit vannledning i Forset Hva er behovet / formålet: Å bedre kvaliteten på ledningen. Å opprettholde en bedre og mer stabil vannforsyning for abonnenter som er tilknyttet ledningen Miljøgevinst. Side 8 av 19

9 Hva skal til for å komme i gang: Kontakte statens vegvesen med søknad om tillatelse til kryssing av RV 255. Å engasjere maskinentreprenør til å utføre arbeidene. I arbeidene inngår vegkryssing ved boring. Å sette bort prosjekteringsjobben til konsulentfirma. Når kan en evt komme i gang: Innen utangen av april 2009 Utgiftsanslag: Total lengde er målt til 332m, erfaringstall kr 3000,-/m Kryssing av RV 255 ca kr ,- Prosjektering / byggeledelse kr ,- Erstatning kr ,- Anslag total kr ,- Antatt sysselsettingseffekt: Stor. Utskifting av stikkrenne i Fyksegutua. Hva er behovet / formålet: Forebyggende vedlikehold for å unngå deformasjon ar røret og sammen synking av vegen. Hva skal til for å komme i gang: Innhente tilbud Når kan en evt komme i gang: Snarlig eller etter vårflommen Utgiftsanslag: Kr ,- Etablering av brannhydranter over bakkenivå i tettstedene i Gausdal. Hva er behovet / formålet: Enklere og raskere tilgang til slokkevannsforsyning til alle årstider. Hva skal til for å komme i gang: Nødvendig bevilgning vil føre til en raskere gjennomføring / etablering. Når kan en evt komme i gang: Snarlig Utgiftsanslag: Segalstadbru : 4 hydranter Follebu : 4 hydranter Forset : 3 hydranter Svingvoll : 1 hydrant Skei : 3 hydranter Sum 15 hydranter Kostnad inkl. graving / montering kr ,- per hydrant. Sum kostnadsoverslag: 15 hydranter á kr ,- = ,- Side 9 av 19

10 VURDERING: I prioriteringen av tiltak legger vi vekt på følgende: at en får rask sysselsettingseffekt i 2009 at tiltakene ikke er inne på budsjettet i 2009 at tiltakene kan gjennomføres i 2009 at tiltakene ikke fører til økte utgifter til drift flere små og mellomstore tiltak som det er hensiktsmessig å få utført sett i forhold til økte kostnader ved å utsette gjennomføringen, og sett i forhold til muligheten for reduserte driftskostnader. Kommunen har et vedlikeholdsetterslep som ikke kan hentes inn over det vedtatte budsjettet. Prosjektene som er foreslått er sin helhet tenkt finansiert gjennom regjeringens tiltakspakke, uten behov for ytterligere bevilgninger på årets vedlikeholdsbudsjett Tiltak for som er inne i økonomiplanen Ungdomsskolen, rehabilitering gymsal og musikkfløy. SD anlegg Ombygging eksisterende idrettshall Ventilasjonsanlegg salen i kulturhuset Rehabilitering av kjøkken Utvidelse av Follebu kirkegård I tillegg ligger det inne rammebevilgninger for veger, miljø- og trafikksikkerhetstiltak, parker, plasser og torg, barnehager, utleieboliger og mindre rehabiliteringsoppgaver på sykehjem. Vurdering i forhold til tiltakspakken Noe av prosjektet tas med i rådmannens forslag. Passer ikke i forhold til kriteriene. Rådmannen prioriterer andre bygg enn kultur- og kommunehuset. Ikke ønskelig nå pga pågående vurdering av omstilling av kjøkkendriften. Urealistisk å framskynde pga pågående reguleringsplanlegging. Dette er gjennomgått og skilt vekk planlagte tiltak i Det er i hovedsak her vi kan finne tiltak som kan framskyndes til To andre prosjekt som ikke passer til kriteriene er disse: Evt ny idrettsplass er ikke ferdig i Servicebygg Aulestad er i hovedsak finansiert på 2009-budsjettet Vi har i prosessen sendt en henvendelse til kirkevergen i Gausdal i forhold til evt prosjekt innenfor den sektoren. Vi har fått svar med forslag om flere tiltak. Vi har prioritert ett av disse prosjektene. Andre har vi vurdert som lite aktuelle, pga størrelsesn og tidspunkt for gjennomføring. Blant disse er følgende: Alle kirker i Gausdal Hva er behovet / formålet: På sikt skifte ut alle ovner i kirkene. Enøk tiltak. Hva skal til for å komme i gang: Innhente til bud og godkjenninger fra flere instanser. Når kan en evt komme i gang: År 2010 Utgiftsanslag: Flere hundre tusen kr pr kirke. Vurdering fra rådmannen: Dette faller ikke inn under kriteriene. Svømmeanlegget ved Fjerdum skole. Rådmannen vil også kommentere særskilt et tiltak som vi ikke har prioritert, men som det trolig blir stilt spørsmål om, både fra folkevalgte og innbyggere. Det er svømmeanlegget på Fjerdum skole. Side 10 av 19

11 Svømmeanlegget har i lengre tid vært ubenyttet fordi anlegget ikke tilfredsstiller dagens krav i forhold til lovverket, som for eksempel arbeidsmiljøloven. Det er på budsjettet for 2009 avsatt kr til minimumstiltak for å få bassenget i drift igjen. For å få oppgradert anlegget til dagens standard kreves ytterligere kr som det pr. i dag ikke finnes midler til, men som det i handlingsprogrammet for er avsatt kr i Hvis prosjektet tilføres penger nå slik at hele prosjektet kan gjennomføres i en operasjon, vil dette være besparende i forhold til å gjennomføre prosjektet i flere etapper. For svømmeanlegget ved Fjerdum skole har vi i prinsippet tre ulike måter å agere på i forhold til tiltakspakka: 1. Det tilføres 3.5 mill. av krisepakka, slik at hele prosjektet kan igangsettes og gjennomføres. Dette vil være den raskeste måten for å få rehabilitert svømmebassenget. Tiltaket er godt, i den forstand at det er stort fokus på at det skal være vann i bassengene. Mange barn og foreldre er opptatte av dette. Samtidig har det vært satt fokus på svømmebassenger, både i media og fra sentralt politisk hold. Prosjektering kan igangsettes straks. Antatt start for byggearbeider ca juni. Sysselsettingseffekten anslås til om lag 600 dagsverk. På dette tiltaket kan det søkes om tilskudd i form av spillemidler. Tilskuddet dekker inntil 30 % av kostnadene. Det kan ikke påregnes å få spillemidler på tiltaksmidlene. På denne måten går kommunen glipp av ca 1 mill. 2. Svømmebassenget tilføres midler fra krisepakka, slik at de mest arbeidsintensive operasjonene kan gjennomføres. Tilskudd på ca 1 mill. Byggearbeidene vil starte opp på høsten, slik at prosjektet i praksis gjennomføres i ett, dvs. vinter 2009/2010. Dette alternativet gir ikke vesentlig raskere gjennomføring enn uten bruk av tiltakspakka. Dette medfører at vi muligens er i grenseland mht. bruk av tiltakspakka. Sysselsettingseffekten i 2009 er liten. Tilskudd på ca 1 mill. medfører at kommunen går glipp av ca i spillemidler. 3. Tiltaket gjennomføres slik det er lagt opp til i budsjettett og handlingsplan. Dette medfører at svømmebassenget ved Fjerdum ikke berøres av tiltakspakka. Vurdering av svømmeanlegget ved Fjerdum skole. Vi mener at det isolert sett hadde vært ønskelig å forsere gjennomføringen av svømmebassenget ved Fjerdum skole. Vi fører likevel ikke opp dette tiltaket på prioritert plass. Bakgrunnen er først og fremst at kommunen da går glipp av såpass mye penger. Dersom man likevel ønsker å bruke midler fra tiltakspakka på svømmebassenget, vil vi tilrå at alternativ 1 velges. Dette fordi at man også ved alternativ 2 går glipp av penger, men bare oppnår en marginal forsering av prosjektet. Konklusjon vedr svømmeanlegget ved Fjerdum skole. Rehabilitering slik det er lagt opp til i budsjett og handlingsprogram, jfr. alt 3. Medfører ikke bruk av tiltakspakken Side 11 av 19

12 På bakgrunn av denne gjennomgangen foreslår rådmannen at Gausdal kommune prioriterer prosjektene som går fram av vedlagte regneark. Av ulike grunner kan det være at prioriterte prosjekt ikke lar seg gjennomføre. Det kan være pga at det ikke er noen som vil levere pristilbud, at en støter på uforutsette forhold som gjør at prosjektet ikke kommer i gang i 2009 eller liknende. Det er framholdt fra staten at ubrukte midler som følge av at tiltak ikke har blitt satt i gang i 2009 må tilbakebetales. Vi bør søke å unngå dette, og på grunn av sysselsettingseffekten og mulig tidsklemme, ber rådmannen om fullmakt til å igangsette alternative prosjekt, jfr kriterier for tiltakspakken og lov om offentlige anskaffelser. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Gausdal formannskap prioriteter prosjektene som går fram av regnearket som er vedlagt saken. 2. Rådmannen får fullmakt til å iverksette alternative prosjekt innenfor tiltakspakkens rammer dersom vedtatte prosjekt ikke lar seg gjennomføre. Side 12 av 19

13 Gausdal kommune 13 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 06/1359 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 51/06 Formannskapet /09 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte VARMEPLAN FOR GAUSDAL - PLANLEGGING AV FJERNVARMEANLEGG SEGALSTAD BRU Vedlegg: 1. Forprosjekt varmeproduksjon og infrastruktur Segalstad Bru 2. Forprosjekt varmeproduksjon og infrastruktur Follebu Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Kommunen har fått utarbeidt forprosjektrapporter om varmeproduksjon og infrastruktur for Segalstad Bru og Follebu (varmeplan). Konklusjonene er positive i forhold til å gå videre med planlegging. For Follebu er plan om fjernvarme til Heggen boligfelt m.m. skrinlagt gjennom tidligere kommunestyrevedtak. For Segalstad Bru tilrås det at en går videre med planlegging av et fjernvarmeanlegg, og at kommunen aktivt deltar i prosessen. Det foreslås at kommunen i prinsippet er positiv til å bygge om egne bygg i området slik at de kan ta mot varme fra et fjernvarmeanlegg, og at det framskaffes konkret beslutningsgrunnlag for dette. SAKSOPPLYSNINGER: Formannskapet vedtok den , sak 51/06, å bevilge kr fra det kommunale næringsfondet til forprosjekt for varmeproduksjon og infrastruktur basert på bioenergi. Enova er også søkt om og har innvilga et tilskudd på kr til arbeidet. Siv.ing. Kjell Gurigard AS har vært engasjert til å gjennomføre arbeidet. Resultatet framkommer i to rapporter fra konsulenten: Forprosjekt varmeproduksjon og infrastruktur Follebu mars 2008 Forprosjekt varmeproduksjon og infrastruktur Segalstad Bru september Follebu Konsulentens konklusjon for Follebu pr. mars 2008: Med 20% investeringsstøtte kan det produserast varme til 63,9 år/kwh. I tillegg kjem fortjeneste og risikotillegg slik at ein må forvente ein varmepris på ca. 70 øre/kwh eks. mva. Med spotpris på 40 øre betaler hushaldningane i området i dag ca. 67,5 øre/kwh og ein næringskunde med pri kraft, effekttariff og 3000 timar brukstid betaler 68,2 øre/kwh. Kommunen børt fortsatt prøve å leggje til rette for etablering av prosjektet og søkje å oppnå kontakt med varmeleverandør som vil gå vidare. Side 13 av 19

14 Sak 15/09 Framdrift, framtidig elpris og usikkerheit på når ein stor del av varmeleveranse kjem, er dei største usikkerheitsmomenta i prosjektet. Inntekter kjem ikkje raskt. Før beslutning om gjennomføring bør ein så langt råd få opplysningar om utvikling av Heggen bustadfelt på plass. Varmepris til kunde bør innehalde et fortenesteledd på minst 5 øre/kwh, i tillegg bør det vere mål om usikkerheitsledd på inntil 3 øre/kwh i tillegg til vamekostnaden i prosjektet for at varmeleverandør skal oppnå tilfredsstillande forteneste.. I løpet av 2007 og første delen av 2008 ble det jobba for å etablere et fjernvarmeselskap som bl.a. skulle forsyne det nye Heggen boligfelt med varme basert på bioenergi. Dette lykkes ikke, og ble skrinlagt av kommunestyret i sak 55/08 den Segalstad Bru Konsulentens konklusjon for Segalstad Bru: Det bør jobbast for å få til eit samarbeid med varmekjøp frå Gausdal Bruvoll. Generelt er det ein fordel dersom det er ein eksisterande energisentral i det aktuelle området som kan utfylle varmeproduksjonen sin med eit varmesalg til eksterne kundar. Transportkostnaden pr. kwh er rekna ut til å bli om lag 34 øre/kwh inkl. drift av anlegg. Det kan søkjast om støtte til prosjektet som vil redusere kostnaden med 4-5 øre/kwh. Med gitte forutsetningar er prosjektet ved Segalstad Bru eit godt økonomisk prosjekt. Kommunen bør: Fortsetje prosessen mot Gausdal Bruvoll med tanke på å fortsetje samarbeid om prosjektet. Kommunen bør kostnadssetje nødvendige ombyggingar i eksisterande bygg for å bekrefte at føresetnad om varmekjøp heldt. I planlegging av nye bygg leggje til rette for å kunne ta i mot varme frå varmenettet. Alt no ta ei prinsipiell vurdering om evt. deltaking på eigarsida på varmenettet. Alternativt vurdere korleis dei kan bidra til at andre aktørar tek ballen vidare. Om prosessen går bra bør ein: Kvalitetssikre underlagstal. Evt. justere økonomiske berekningar på bakgrunn av dette Innleie reelle forhandlingar med Gausdal Bruvoll med tanke på varmekjøp til sine bygg Eventuelle kontrakter på varmekjøp bør ha ei varigheit på minst 10 år for å oppnå akseptabel lønsemd og sikkerheit. Følgende er med i grunnlaget for disse vurderingene: Gausdal Bruvoll Gausdal kommunehus (ventilasjon) Driftsstasjonen, Gausdal kommune (ventilasjon) Gausdal idrettshall Industribygg GSI Ny fleirbrukshall Pretre Gausdal Næringstorg Etter rapporten er lagt fram, er det klarlagt at Gausdal Næringstorg ikke er aktuelle. Gausdal videregående skole er derimot svært aktuelle i forhold til nybygg og ved utfasing av olje som Side 14 av 19

15 Sak 15/09 topplast. Pretre vil ved ny plassering ved siden av Gausdal Bruvoll bli enda mer aktuell. Q- meieriet kan også bli aktuelle i framtida. Desidert største varmeforbrukeren vil være Gausdal Bruvoll. Det er forutsatt at varmesentralen skal være på deres område. Kommunale bygninger Kommunen har tre egne bygninger i dette området som er spesielt aktuelle for tilkopling til et fjernvarmesystem: Kommunehuset, driftsstasjonen og eksisterende idrettshall. For de to første anses det mest aktuelt å skifte ut ventilasjonsaggregater til bruk av vannbåren varme. Det er gjort et foreløpig anslag av kostnadene for disse tre bygningene, som viser behov for en investering på ca. 1,7 million kroner. Dette vil gi grunnlag for en varmeleveranse fra varmt vatn på kwh/år. Det forutsettes at ny fleirbrukshall planlegges for bruk av vannbåren varme. VURDERING: Fjernvarmeanlegg i Follebu i den planlagte forma er skrinlagt gjennom tidligere vedtak. Det anses ikke som aktuelt å ta opp igjen denne saka, ettersom flere av de tidligere aktuelle varmekjøperne har ordna seg med varmeforsyning på annen måte. For Segalstad Bru viser rapporten at det er interessante muligheter for fjernvarmeanlegg. Motoren i dette vil det være naturlig er Gausdal Bruvoll. Sagbruket har mye av råstoffet som skal til i et varmeproduksjonsanlegg, og de vil også være største varmeforbrukeren. Pretre vil det også være sentralt å få med, som en stor varmemottaker som trolig blir liggende ved siden av sagbruket. Utenom disse er kommunen en svært sentral aktør både som varmemottaker og som pådriver i prosessen. Gausdal Bruvoll har i dag et bioenergianlegg som må skiftes ut i løpet av få år. Dersom de skal samle all saging og tørking ved Segalstad Bru så har de behov for et større og modernisert biovarmeanlegg, men de gir uttrykk for at de er avhengig av at flere blir med for å motta varme og for å delta i finansiering og drift. Vilje til etablering av et fjernvarmeanlegg her vil være et viktig moment for bruket ved avgjørelsen om de skal samle all saging på anlegget ved Segalstad Bru eller ikke. Denne prinsippbeslutningen skal tas med det første. For Pretre er det avgjørende å få rask avklaring om det blir mulighet for tilknytning til fjernvarmeanlegg, i og med at de snart skal starte bygging av ny fabrikkhall. Det er nylig tatt et initiativ for å komme i gang med konkret planlegging sammen med interessentene. I dette arbeidet deltar Gausdal Bruvoll, Oppland fylkeskommune (for videregående skole), skogeierlaga og Pretre sammen med kommunen. Primært ønsker en å danne et fjernvarmeselskap basert på lokale interessenter. Råstoffet har vi lokalt, og ved at lokale interessenter står for utbygging og drift vil verdiskapinga bli i Gausdal. Spesielt aktuelle deltakere kan være: Gausdal Bruvoll som den desidert største leverandøren av råstoff og forbrukeren av varme Skogeiere/skogeierlag som også kan få leveranse av brensel til anlegget Side 15 av 19

16 Sak 15/09 Maskinentreprenører, rørleggere og lignende som har kompetanse eller ønsker å skaffe seg kompetanse innen en bransje i vekst. Andre med interesse for lokal næringsutvikling. Fylkeskommunen har gitt beskjed om at de ikke ønsker å delta i selskapet, men kan være kjøpere av varme dersom det er forretningsmessig gunstig. Kommunen bør også gi klare signal om at de vil kjøpe varme, og er villig til å investere i de aktuelle byggene slik at de kan motta vassbåren varme. Dette synes å være en viktig viljeserklæring for de andre interessentene om at dette er verdt å satse på, og vil også ha reell betydning for økonomien i anlegget. Vi kan heller ikke forvente at de andre vil være med dersom ikke kommunen er villig. Om kommunen skal være medeier i selskapet, eller ren varmekjøper slik som fylkeskommunen, er foreløpig uvisst. I denne fasa tas det sikte på å lodde interessa blant private aktører. Dersom dette ikke lykkes får en vurdere om kommunen skal delta mer aktivt i danning av selskapet. Administrasjonen foreslår at kommunestyret tar rapportene for Follebu og Segalstad Bru til etterretning, og at kommunen engasjerer seg aktivt for å få etablert et fjernvarmeselskap for Segalstad Bru. Kommunen bør stille seg positiv til prinsippet om at de kommunale bygga i området ombygges slik at de kan bli mottakere av fjernvarme fra bioenergianlegg slik som omtalt over. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommunestyre tar rapportene Forprosjekt varmeproduksjon og infrastruktur Follebu og Segalstad Bru til etterretning. 2. Kommunen vil aktivt delta i prosessen for å få etablert et fjernvarmeanlegg ved Segalstad Bru. 3. Kommunen er i prinsippet positiv til å bygge om egne bygg i området slik at de kan ta mot varme fra et fjernvarmeanlegg. Det framskaffes et konkret beslutningsgrunnlag for dette. Side 16 av 19

17 Gausdal kommune 17 Ark.: D00 Arkivsaksnr.: 09/207 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 16/09 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte BYGGING AV SERVICEBYGG PÅ AULESTAD Vedlegg: 1. Forprosjekt 2. Dikterportalen notat om informasjonssenter og servicebygg Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Aulestadprosjektet er et fellesprosjekt mellom Maihaugen og Gausdal kommune. Kommunen har spesielt tatt på seg ansvaret for etablering av et informasjonssenter/servicebygg ved Aulestad, med tilhørende utstilling og tilrettelagt uteområde for de reisende. Administrasjonen tilrår at detaljprosjektering startes opp, med sikte på ferdigstilling til Bjørnsonåret Investeringa avgrenses til det som skaffes fram av tilgjengelige ressurser, herav kommunens avsetning på 2,5 millioner i budsjettet for SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Gausdal kommune har i en periode på over 3 år samarbeidet med Maihaugen om Aulestadprosjektet. Resultater av dette er markert økt besøk på Aulestad, større salg i kafe og av suvenirer, studietur til Slovakia i forbindelse med Bjørnsonmarkering m.m. Mest profilert utad har vært Aulestadspillet i 2008, som har gitt mye medieoppmerksomhet og stort engasjement fra mange lokale aktører, som har deltatt sammen med profesjonelle krefter. Prosjektet har også vært sterkt medvirkende til å forløse Bjørnsonåret 2010 som en nasjonal markering av 100 år etter Bjørnsons død, fastsatt av Kulturdepartementet og med Nasjonalbiblioteket som hovedansvarlig for gjennomføringa. Maihaugen er representert i den nasjonale hovedkomiteen, og viktige markeringer blir lagt til vår region i Restaurering av bygningene på Aulestad er i godt gang, etter at det ble avdekka et stort forfall. Dette er statens ansvar, med Maihaugen som utførende. Det er viktig at alt dette arbeidet er gjennomført til hovedmarkeringa i Innhold Kommunens hovedoppgave i det videre arbeidet er å oppføre et servicebygg med tilhørende uteområde, ved den nye rv. 255 der den gamle parkeringsplassen er. Her er det planlagt å etablere følgende: Informasjonssenter/servicebygg Forprosjekt er utarbeidet i samarbeid med Aulestad, Maihaugen, fylkeskommunen og Side 17 av 19

18 Sak 16/09 vegvesenet. Dette skal være inngangsporten til Aulestad og til Bjørnsonvegen og skal ha form som et signalbygg i moderne form og bruk av moderne informasjonsteknikker i Bjørnsons ånd. Her vil det være informasjon til de reisende om natur, kultur og opplevelsesmuligheter. Bygget skal inneholde toaletter for de reisende, som er tilgjengelig også utenom åpningstid. Utstilling Informasjonen legges til rette slik at den skal være tilgjengelig uansett om bygget er betjent eller ikke. Det legges opp til touch-skjermer som kan brukes fra ute. Innvendig vil det være utstillinger og betjent informasjon om natur, kultur og opplevelsesmuligheter, som en forsmak på Aulestad og Bjørnsonvegen, Skeikampen og Peer Gynt-vegen. Uteområdet Uteområdet skal utvikles til et trivelig oppholdsområde og rasteplass for de vegfarende. Dette skal ha høg kvalitet og stor vekt på trivsel. Her blir det vandrestier til parkområdet og sitteplasser ved den nydelige andedammen. Bjørnson-sitater tenkes nedfelt i murer som bygges. Økonomi Forprosjektet viser følgende kostnader (mva kommer i tillegg): Servicebygg kr Utstilling i bygget kr Uteområde kr SUM kr Klarlagt finansiering hittil: Gausdal kommune (B09) kr Statens vegvesen (bevilga) kr Oppland fylkeskommune (bevilga) kr SUM kr Det jobbes med ytterligere finansiering, og for tiden er tre søknader innsendt til behandling: Norsk Kulturråd, Forum for norsk design, Sparebankstiftelsen. Samarbeid med sponsorer er også under arbeid. Prosjektering Forprosjekt er utarbeidet av Larkas. Det er nå nødvendig å sette i gang detaljprosjektering med sikte på byggestart i løpet av sommeren, for å rekke å bli ferdig til starten på Bjørnsonåret våren Det er utlyst konkurranse om detaljprosjekteringa, med forbehold om kommunestyrets godkjennelse. VURDERING: Aulestadprosjektet har i lengre tid vært høyt prioritert av Gausdal kommune, og dette har gitt mange positive resultater. Prosjektet er høyt prioritert på kommunens styringskort og handlingsprogram, og kommunestyret har avsatt 2,5 millioner til servicebygget i budsjettet for Det er også veldig positivt at både vegvesenet og fylkeskommunen har prioritert tiltaket så høyt at de har bevilga 1 million hver. Side 18 av 19

19 Sak 16/09 Vi mener dette vil gi veldig god profilering av kommunen, spesielt i forbindelse med Bjørnsonåret 2010 og med sin sentrale plassering ved den nye rv Tilgjengeligheten for reisende vil her bli veldig god, og en vil her få gitt god informasjon om Aulestad, Bjørnsonvegen, Peer Gynt-vegen og mange andre attraksjoner i området. Tiltaket er ikke fullfinansiert, men vi mener nå at så mye av finansieringa er klarlagt at det er riktig å starte detaljprosjekteringa. Dette er også nødvendig for å rekke ferdigstilling til Bjørnonmarkeringa i 2010, der Aulestad forventes å få en sentral plass både i den nasjonale markeringa og i det regionale arbeidet. Dersom det ikke lykkes å skaffe mer finansiering, må investeringa reduseres til det som er tilgjengelige ressurser. Dette vil primært skje ved å redusere investeringene i uteområdet, evt. også enklere utstilling. Administrasjonen tilrår at detaljprosjektering settes i gang, og at byggeprosjektet gjennomføres i forhold til tilgjengelige ressurser, med sikte på ferdigstilling til Bjørnsonåret Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Detaljprosjektering for servicebygg og uteområde ved Aulestad igangsettes, med sikte på ferdigstilling til Bjørnsonåret Investeringa avgrenses til det som skaffes fram av tilgjengelige ressurser. Side 19 av 19