Nasjonalt fagråd for gresk og latin

Transkript

1 1 Nasjonalt fagråd for gresk og latin 4. mai 2009, Universitetet i Agder Til stede: Vibeke Roggen, UiO (leder) Gjert Vestrheim, UiB Staffan Wahlgren, NTNU Synnøve des Bouvrie, UiT Henny Fiskå Hägg, UiA Årstein Justnes, UiA Kristine Winnem Meyer, student UiA Sigurd Andreas W. Haugen, studentrepresentant (møtte istedenfor den oppnevnte representanten fra Norsk Studentunion, som var forhindret fra å møte) Glenn Wehus, MF (sekretær). I tillegg deltok Øyvind Nystøl og Gunnar Sivertsen fra UHRs Publiseringsutvalg (på første del av møtet), samt Johanne Ostad og Britt Svenhard fra Fremmedspråksenteret. 1. Godkjenning av innkalling og saksliste. Godkjent. 2. Orienteringssaker A. Ordningen for dokumentasjon av vitenskapelig publisering Øyvind Nystøl og Gunnar Sivertsen fra Universitets- og høgskolerådets publiseringsutvalg orienterte. Bakgrunnen er et ønske fra Kunnskapsdepartementet om å få mer fokus på forskning. Forskere skal oppmuntres til å publisere i kanaler der det er størst sjanse til å få kompetent kritikk. Publiseringsutvalget tar naturligvis imot forslag til endringer og vurderer disse. Nasjonalt fagråd for gresk og latin leverte slike forslag i et brev av , og vi fikk positiv tilbakemelding på dialogen. Av sakene som ble tatt opp den gangen, henholdsvis at vitenskapelige kommentarer og kritiske utgaver skal regnes med, om anmeldelser, om adresseringsspørsmålet, og om antologiartikler, har Publiseringsutvalget gitt Fagrådet medhold i det første, slik at vitenskapelige kommentarer og kritiske utgaver nå regnes med. Hva angår anmeldelser, er det ikke gjort endringer, men Sivertsen mente at anmeldelser i de tidsskriftene vi omtalte i det nevnte brevet (Classical Review, Gnomon, Bryn Mawr Classical Review) burde telle. Et spørsmål var hvordan man skal kunne trekke en grense mellom tellende og ikke tellende bokanmeldelser. Når det gjelder adressering, oppfordres institusjonene til å bruke skjønn; det er ikke meningen at adresseringsregelen skal tolkes for rigid i de tilfellene der det er utvetydig hvem som har skrevet bidraget. På dette punktet foregår det fremdeles diskusjon i Publiseringsutvalget, og også poenguttellingen for artikler publisert i henholdsvis antologier og tidsskrifter er fortsatt under vurdering. Blant øvrige saker som ble tatt opp var det faktum at redaktørskap ikke teller noe flere av fagrådets medlemmer mente at det burde gjøre. Videre erklærte flere av fagrådets medlemmer seg uenige med Publiseringsutvalget i vurderingen av ordningen generelt; uansett hva intensjonen har vært og er, får ordingen følger for enkeltforskere, deres anseelse og karriere, og får også økonomiske følger for den enkelte. Ved en feil godkjente Publiseringsutvalget i 2007 alle de tolv forslagene fra Fagrådet til tidsskrifter på nivå 2, og oppfordringen til fagrådet om å gjøre noe med dette kom først etter at fjorårets fagrådsmøte var avholdt. Fagrådet må derfor i år komme med

2 2 forslag til kutt i noen av de tidsskriftene som er på nivå 2. Ca. 10 tidsskrifter må flyttes fra nivå 2 til nivå 1. (37% av artikkelpublikasjonen innenfor Fagråd for gresk og latin ble i 2008 publisert på nivå 2-tidsskrifter, mens normalen skal være ca. 20%.) Årets statistikk kommer i mai/juni. Se også sak 7. Fagrådet vil uttrykke takk til Nystøl og Sivertsen for at de deltok på møtet og for samarbeidet. B. Det nasjonale fremmedspråksenteret (arbeider opp mot skolen) Fremmedspråksenterets leder Johanne Ostad og rådgiver Britt Svenhard orienterte. Fremmedspråksenteret er ett av ni nasjonale sentre, og skal arbeide for at fremmedspråkene skal få bedre vilkår i norsk skole. Sentrene arbeider for å implementere politikken til sittende regjering. Fremmedspråksenteret har fra 2009 fått ansvaret for Antikkens språk og kultur overdratt fra Utdanningsdirektoratet men har ikke fått ekstra bevilgninger for å ta seg av dette. Gresk og latin er de eneste fremmedspråkene utenom engelsk som har egen læreplan, og i likhet med engelsk får elevene ikke fordypningspoeng i for disse fagene. På spørsmål om dette var gjort bevisst fra Departementets side eller om det var en forglemmelse, var svaret at det nok var bevisst gjort, ut fra et ønske om å styrke særlig de levende fremmedspråkene. Fagrådet fant at dette var svært uheldig, på bakgrunn av de klassiske språkenes ekstremt svake stilling i norsk skole, der det nå er akutt fare for at latin skal følge gresk over i rekken av forhenværende skolefag. Men det faktum at en sentral, statlig instans nå tar et ansvar, gir håp og muligheter. Fremmedspråksenteret ønsker å lage en informasjonspublikasjon om gresk og latin beregnet på de videregående skolene, og Fagrådet ser svært positivt på dette. Ostad har allerede hatt møte med forfattere av en slik brosjyre (ved UiO). Andre tiltak: Å opprette et nettsted Å invitere inn en representant for klassiske språk i Fremmedspråksenterets ekspertpanel (se sak 9) Å invitere fagrådets medlemmer til å delta aktivt i senterets kompetansenettverk Fagrådet vil uttrykke takk også til Ostad og Svenhard for deres deltakelse på møtet. C. Konferanse om karaktersetting i universitets- og høyskolesektoren høsten Vibeke Roggen orienterte. Et viktig punkt er problemet med karaktersetting på master. I praksis brukes nesten bare den øvre delen av karakterskalaen på det nivået, og det anses som urimelig at studenter som hadde gjennomsnittlig C eller bedre på bachelor, skal dumpe ned på D eller E. Derfor pågår en diskusjon om hvorvidt det skal innføres en egen karakterskala på master, eller om evt. bestått/ikke bestått skal brukes der. 3. Situasjonen for latin og gresk i norsk universitets- og høyskolesektor Representanten for den enkelte institusjon redegjorde for situasjonen for latin og gresk på sitt lærested. Av særlig gledelig karakter er det at NTNU fra høsten 2009 av får tilbake BA-grad i Klassisk språk og litteratur, og deretter MA-grad i samme fag fra høsten 2010 av, i samarbeid med King s College i London. NTNU har ellers suksess med sine kulturemner noe andre bør kunne lære av. Det er bekymringsfullt at Universitetet i Tromsø fremdeles ikke gir vikarmidler når gresk- og latinlærere er i permisjon. Dette svekker fagene. I Tromsø har man også mistet BA-graden, selv om selve emnene består, og universitetsledelsen har ikke svart på Fagrådets brev om denne nedleggelsen av BA-graden. Men det er innføringsemne i gang med 15 studenter, og institusjonssammenslåingen kan slå positivt ut.

3 3 Heller ikke ved UiB settes det inn vikar i latin til høsten, noe som fører til at fagtilbudet svekkes. Ellers er det en klar tendens ved UiB til at studieprogrammene avvikles; latin og gresk klarer seg ganske bra i denne situasjonen. Innføringsemnene har langt mindre andel stryk og frafall enn tidligere, ved at det er innført obligatorisk fremmøte og obligatoriske innleveringer. Ved UiA er gresk og latin sterkt ønsket, men studenttallene er lave. Latin holder til på institutt for fremmedspråk, og det er tyskfilologen Karsten Holte som underviser i faget. Gresk holder til sammen med religionsstudier. Alle emner som har under ti studenter, er i fare ved UiA. Ved UiO holder studiepoengproduksjonen seg på et stabilt nivå, men større antall av poengene kommer fra kulturemner. Samlet antall studiepoeng i klassiske fag ved de tre største studiestedene for våre fag i 2008: UiO: 3095 NTNU: 1845 UiB: Klassiske fag i studiesamarbeid * Deltakelse i studieprogrammer Ved de teologiske studiestedene er gresk obligatorisk i profesjonsstudiet, noe som bidrar til en ganske stabil studenttilgang. Ved UiO og UiB inngår latin og gresk i studieprogrammer med antikken i tittelen. Frafallet er imidlertid høyt. * Nasjonale kurs (Athen, Roma, Frankrike og evt. annet) BA-emnene ved de norske instituttene i Athen og Roma går som før og er en viktig gulrot for studenter fra flere av våre læresteder. Imidlertid skaper ordningen med finansiering ut fra studiepoeng problemer. De nevnte emnene er lokalisert til Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved UiO, men også andre institutter både på UiO og andre steder rekrutterer studenter til emnene. Det er om å gjøre å ta opp dette problemet og arbeide for at det kan bli løst, slik at ikke emnene kommer i fare. NTNU vil i fremtiden tilby et emne i utlandet hvert år. M. Kretschmer vil først ha et emne i Paris, og året etter vil S. Wahlgren ha et emne i Athen. Disse vil være på 7,5 poeng, men man vil prøve å lage også en 10-poengs variant slik at de blir anvendelige også for studenter fra læresteder som opererer med 10 studiepoeng, eller evt. 5, som minste emne. For Bergen sin del vil imidlertid 15 poeng være best. Fagrådet undrer seg over hvorfor det ikke ble anlagt en nasjonal standard for omfanget av studieemner ved innføring av reformen i Fagrådet ønsker å se nærmere på hvordan situasjonen egentlig er når det gjelder kursene i Athen og Roma, f.eks. historikk, hvor poengene går osv. Og målet er å få en felles, godt fungerende ordning for alle universitetene og deres studenter. NTNU skal også arrangere nygreskkurs i Athen i somrene fremover, og har overtatt faget fra UiB. I inneværende studieår finnes nygresk også ved UiO; den greske staten tilbød sendelektor, men søkerne trakk seg og UiO dekker faget ved vikarer. 5. Innføringsemner i latin - karakterundersøkelsen 2008 Fagrådet uttrykker tilfredshet med at karakterkommisjonen som undersøkte besvarelser som var gitt karakterene D, E og F i innføringsemner i latin, var så enig i sine konklusjoner. 6. Karakterpanel

4 4 For arbeidet med å lage en beskrivelse av hva karakterene A-F skal bestå i på Masternivå, besluttet Fagrådet å ta utgangspunkt i de kriteriene som Nasjonal karakterkommisjon 2007 formulerte i sin uttalelse 9. januar Det er viktig å være oppmerksom på at UiB har en masteroppgave som teller 60 stp mens den ved UiO kun teller 30 stp. Vibeke Roggen samt én person til fra UiO vil utarbeide et utkast til slike karakterbeskrivelser, og så sende utkastet til S. Wahlgren, G. Vestrheim og H. Fiskå Hägg for innspill. Deretter skal forslaget behandles på Det nasjonale fakultetsmøtet for HF-fag. 7. Systemet for dokumentasjon av vitenskapelig publisering Fagrådet anser dette for å være en strategisk viktig sak; ettersom studenttallene i våre fag neppe vil bli særlig store (i overskuelig fremtid), er det om å gjøre å legge til rette for at forskningen får best mulig og mest mulig korrekt uttelling. Et første skritt her er at vi setter oss godt inn i den ordningen som gjelder, og evt. prøver å påvirke der vi mener å se svakheter. Som nevnt i sak 2A har Fagrådet i år fått i oppgave å foreslå ca. 10 tidsskrifter fjernet fra nivå 2-listen. Bakgrunnen er forklart ovenfor, og helt konkret ligger vi an til å ha en nivå 2-andel på ca. 37%, mens det som tilstrebes er 20%. Det er altså de faktiske publikasjonene som teller ikke de tidsskriftene som står på listen og som ingen av oss publiserer i. Derfor er det ingen god taktikk å foreslå at kun slike tidsskrifter rykker ned til nivå 1. Statistikk for hvor det faktisk er blitt publisert i 2008, vil foreligge i mai/juni. Fagrådet begynte imidlertid sitt nomineringsarbeid allerede på dette møtet, ved å ta en første gjennomgang av listen under selve møtet. Fagrådet tok i sin gjennomgang av tidsskriftene på nivå 2 bl.a. hensyn til disiplinbasert spredning slik at alle disipliner blir rimelig representert på listen. Fagrådet vil engasjere resten av fagmiljøet i dette arbeidet. Konkret vil fagrådet be Marek Kretschmer og Åslaug Ommundsen se på nivå 2-tidsskriftene innenfor middelalderlatin og Anastasia Maravela-Solbakk om tilsvarende for papyrologi; Staffan Wahlgren sa seg villig til å se på bysantinistikk-tidsskriftene. Arbeidet med denne nominasjonen vil pågå utover sommeren og høsten fram mot fristen 28. oktober. 8. Situasjonen for de klassiske fagene i skolen I inneværende skoleår undervises det i latin på 6-7 skoler i Norge, mens Antikkens kultur undervises på 2 skoler. Når det gjelder saken om utdanning av latinlærere i Norge som Fagrådet tidligere har tatt opp, har Nasjonalt råd for lærerutdanningen laget en utredning om lærerutdanning i små fag (tilgjengelig på internett). Saken om utdanning av latinlærere er til behandling i et arbeidsutvalg under Nasjonalt råd for lærerutdanning. Fagrådet for gresk og latin vil følge opp denne saken videre. Fagrådet uttrykker bekymring over den signaleffekten det gir overfor elever at latin og gresk ikke gir ekstrapoeng i videregående skole. Fagrådet oppfordrer alle kolleger til å melde seg inn i Nasjonalt nettverk for engelsk og fremmedspråk, avdelingen for universitets- og høyskolesektoren. Disse nettverkene holder nasjonale og regionale møter, og Fremmedspråksenteret vil formidle nettverkets signaler videre til Kunnskapsdepartementet og til Utdanningsdirektoratet. 9. Valg av representant til ekspertpanel Fagrådet oppnevner Gjert Vestrheim til Fremmedspråksenterets ekspertpanel, som representant for gresk og latin. En presentasjon av Vestrheim legges ut på

5 5 Fremmedspråksenterets nettside. 1 Roggen sa seg villig til å bistå i saker som har spesielt med skolesektoren å gjøre, om det skulle bli behov for det. 10. Valg Fagrådet valgte Vibeke Roggen som leder for to nye år, og uttrykte samtidig stor tilfredshet med måten hun leder fagrådet på. Fagrådet valgte også Glenn Wehus til nestleder/sekretær for to nye år. 11. Eventuelt: Fagrådsmøtet neste år Fagrådsmøtet neste år vil bli holdt ved NTNU i Trondheim, i begynnelsen av mai. 1 ( )