2. driftsuke Il. februar 1984

Transkript

1

2

3 FISKETS GANG I driftsuke 0 januar til februar Ved slutten av driftsuke var det tii ppsynet, innmeldt båter med en besetning på fiskere Fiskeridirektøren satte Lofotoppsynet 0 januar Det ble i første driftsuken ilandført tonn skrei, kl 0000 etter forslag fra ppsynssjefen for Lofotfisket mot til samme tid ifjor Landoppsynets betjenter og assistenter i alt mann var innkalt til tjeneste og alle kontorene var bemannet nevnte dato Følgende oppsynsstasjoner ble satt i drift: Røst, driftsuke Il februar Værøy, Sørvågen, Ballstad, Stamsund, Henningsvær og Svolvær Dessuten hadde man en kontaktmann på Risvær og en i Skrova som tok imot innmelding til fiske og sendte disse videre til oppsynsstasjonen i Svolvær Samme dag som landoppsynet ble satt begynte oppsynsbåten «Rover» med oppsynsbetjent Arnt 0 sen oppsynstjeneste for Lofotens ytterside Den februar ble oppsynsbåten «Leif Junior» med oppsyns betjent Geir Andersen satt inn i oppsynstje~ieste for VestLofoten og februar ble oppsynsbåten (&harley» med oppsynsbetjent Ernst Jacobsen satt inn i oppsynstjeneste for ØstLofoten Vær og driftsforhold var meget bra både for ytter og innersiden av Lofoten med østlig til sydøstlig bris og pent vær Det ble tatt pene fangster både for ytter og innersiden av Lofoten De beste fangster er imidlertid tatt for Lofotens ytterside Værøy og Røst med topp og snitt garn 000, liner 000, juksa og snurrevad kg M/S «Michael Sarsn som skulle begynne veiledningstjeneste under skreiinnsiget i Lofoten 0 januar etter oppsatt toktplan, ble i stedet dirigert til Barentshavet for loddeundersøkelser Ny båt ble imidlertid leiet og begynte veiledningstjenesten uken etter og det første skreikartet forelå da Fiskerne hadde allerede observert at det var seget gode forekomster av skrei forbi Lofotens ytterside, og at den hadde stor fart Alt tydet på at skreien var i rute, men først uken etter, når veiledningstjenesten var kommet igang, fikk en den fulle oversikt om det første innsiget av skrei samt temperatur i sjøen mv Vær og driftsforhold i uken som endte februar var mindre gode Været var meget omskiftende med kuling fra syd og sydøst i begynnelsen av driftsuken, men slo om til nordvest kuling mot slutten av driftsuken De største fangster ble fortsatt tatt på Lofotens ytterside Topp og snitt garn , liner 0000, juksa 000 og snurrevad M/ «Jergul» som var leiet til veiledningstjeneste med Hans Edvard lsen som toktleder avleverte skreikart for perioden februar med følgende rapport: «Som kartet viser, undersøkte en området fra Lille Molla til Skomvær og området langs yttersiden fra Skomvær til Gimsøy Langs yttersiden hadde en registreringer i et sammenhengende belte fra Lofotodden til Eggum Forekomstene sto forholdsvis nært land og var best ved Fuglehuk mellom 0 og 0 favners dyp og vest og nord av Eggum mellom 0 og 0 favners dyp I området ved Skomvær og øst av Røst var det en del registreringer som hovedsaklig besto av stor sei Bortsett fra en liten flekk vest for Røst, ble det denne turen registrert lite skrei i området Fbst Skomvær Langs innersiden var det endel registreringer langs bakkekanten fra nmil vest av Skrova til syd av Henningsvær Ellers hadde en svake registreringer videre vestover til Lofotodden Målinger av sjøtemperaturen ved Ballstad viste at overgangslaget mellom og grader C lå mellom 0 og 0 meter dypt Sammenlignet med de foregående år var forekomstene av skrei langs yttersiden av Lofoten og langs innersiden stort sett lik den en hadde til samme

4 tidsrom i Imidlertid var forekomstene i området Skomvær b st denne turen helt ubetydelig sammenlignet med samme periode i )) Ved slutten av driftsuken var det til ppsynet innmeldt 0 båter med en besetning på fiskere Det ble i driftsuken ilandført ialt tonn skrei, mot 0 til samme tid ifjor Det samlede oppfiskede kvantum skrei var dermed kommet opp i tonn skrei mot 0 til samme tid ifjor driftsuke februar Vær og driftsforhold i driftsuke var meget dårlig både for inner og yttersiden av Lofoten Det begynte med sterk sydøst kuling som avtok til kuling og varte resten av driftsuken Den februar var det full landligge og resten av driftsuken var det delvis landligge for de mindre båtene Det så ut som om det skulle bli garnfiskerne som skulle få de beste lottene denne sesongen Topp og snitt for garn 00 0, liner 0000, juksa 000 og snurrevad Fiskevekten var for garn,, liner,, juksa, og snurrevad, kg Veiledningstjenesten vihans Edvard lsen avleverte skreikart for perioden med følgende rapport: «En krysset fra Lille Molla rundt Skrova og over Høla og derfra vestover til Sørvågen Gode registreringer vest for Skrova fra favners dyp og utover bakkekanten Det ble også registrert noe skrei innenfor Skrova Videre ser en av kartet at det sto skrei i et samlet belte langs bakkekanten fra Skrova og vestover til Sørvågen Målinger av sjøtemperaturen ved Kabelvåg viser at overgangslaget fra til C lå mellom 0 og 0 meters dyp)) Ved slutten av driftsuken var det til ppsynet innmeldt 0 båter med en besetning på fiskere Det ble denne driftsuke ilandført tonn skrei mot til samme tid ifjor Det samlede kvantum skrei var dermed kommet opp i 0 tonn mot tonn til samme tid ifjor driftsuke 0 februar Mandag ble det trukket og netters bruk I begynnelsen av driftsuken var det sydøst bris og pent vær, men februar var det sterk sydvest kuling og landligge Februar måned har I likhet med sesongen og vært meget stormfull og dårlige driftsforhold Dette har medført unormalt stor slitasje av redskaper Selv om vær og driftsforhold denne driftsuke ikke var de aller beste ble det tatt gode fangster spesielt på garn med topp og snitt garn 0000, liner 00 00, juksa 0000 og snurrevad 0000 I rapporten for veiledningstjenesten fra heter det: «Denne turen krysset en Lille Molla langs innersiden til Skomvær Som det går fram av kartet for turen, undersøkte en også et område midt i Vestfjorden Fra Skomvær fortsatte en langs yttersiden til Eggum Øst for Ballstad sto de beste skreiforekomstene utenfor bakkekanten og midt i Vestfjorden Et trålforsøk på 0 favners dyp ga en fangst på kasser skrei Mageinnholdet besto av ba sild Det var også noe sild i fangsten Sydvest av Skomvær fant en et område med gode registreringer, men disse registreringene besto av stor gytende sei Langs yttersiden av Lofoten ble det funnet en mindre forekomst av skrei vest av Skomvær til Røst og mellom Fuglehuk og Eggum Ellers ble det på denne turen registrert forholdsvis lite skrei langs yttersiden Målinger av sjøtemperaturen og februar viste at ved Moholmen lå overgangslaget fro til C mellom 00 og 0 favners dyp Ved Ballstad lå overgangslaget mellom 0 og 0 meters dyp Ved tilsvarende målinger ved Ballstad februar sto overgangslaget mellom 0 og 0 meters dyp» Ved ukens slutt var det til ppsynet innmeldt 0 båter med en besetning på fiskere Det ble i driftsuke ilandført tonn skrei mot til samme tid ifjor Det samlede kvantum skrei er dermed kommet opp i 0 0 tonn mot tonn til samme tid ifjor driftsuke februar mars Vær og driftsforhold var meget dårlige i uken som endte Driftsuken begynte med stiv sydvestlig kuling og landligge og fortsatte med sydøst stiv'kuling som dreide til sterk nordvest kuling med snebyger Selv om vær og driftsforhold var meget dårlige, ble topplsnitt for garn 00000, liner 0000, juksa 0000 og snurrevad kg Det var garnfiskerne som fisket best Line og juksafiskerne var mindre heldige, juksafisket var meget værhindret og resultatet meget dårlig Linefisket for VestLofoten, Værsy og Røst var svært dårlig Fisken hittil i år var for stor og feit til å ta i på liner MIS «Jergul»s siste registrering under veilednings

5 tjenesten viste for tida at forekomstene av skrei sto hovedsaklig fra bakkekanten fra 0 favners bunndyp til midt ut i Vestfjorden Forekomstene som var gode sto fra Stamsund og østover Det ble videre registrert små forekomster av skrei innenfor bakkekanten mellom Værøy og Røst Til tross for dårlige driftsforhold og fiskefredning som ble satt i verk fra fredag mars kl 00 og varte til mars kl 00, ble det i driftsuken ilandført tonn skrei mot tonn i samme driftsuke ifjor Det samlede kvantum skrei er dermed kommet opp i tonn mot til samme tid ifjor driftsuke Il mars driftsuke begynte med fiskefredning Først tirsdag mars kunne garn og linefiskerne sette sine redskaper i sjøen, og først onsdag mars kunne snurrevadfiskerne begynne å fiske etter fredningsperioden som begynte mars kl 00 og ble opphevet mars kl 00 Vær og driftsforhold var meget bra med topp og snitt for garn 00000, liner 0000, juksa 0 og snurrevad 000/000 kg Skreien sto fremdeles innenfor eggakanten og inn i Vestfjorden Den gikk i storsild og hadde vanskelig for å komme inn over de tradisjonelle fiskeplasser, til tross for riktig temperatur, ' C Situasjonen i år for driftsuke var svært lik driftsuken til samme tid i fjor Det var spesielt godt fiske på garn både for ytter og innersiden av bst På grunn av dårlig fiske på liner hadde fiskerne for Røst lagt om driften til garn En stor del av fiskerne fra Værøy og VestLofoten fisket nå for ØstLofoten Det er nå klart at det også i år blir ØstLofotfiske På grunn av fredningen ble det denne uke bare fiskedager, men det ble ilandført tonn skrei mot til samme tid i fjor Ved ukens slutt var det registrert båter med en besetning på fiskere Det samlede kvantum skrei var dermed kommet opp i tonn mot til samme tid i fjor driftsuke mars Vær og driftsforhold var denne uke meget gode Fisken har nå seget noe nærmere land, men ennå står en stor del av skreistimene utenfor Eggakanten Det har vært fisket godt på garn for Røst denne uken med fangster på opptil 000 kg Det har også tatt seg litt opp på liner med topp og snitt kg En garnfangst fra Moskenesgrunnen var på 000 kg Fisket foregikk nå fra Risvær og langs ØstLofoten De fleste garn og snurrevadbåter fra VestLofoten fisket nå i ØstLofoten Fisket i ØstLofoten tok seg godt opp de siste dagene med topp og snitt på garn , liner 00 0, juksa og snurrevad kg På grunn av at fisket stort sett foregikk på strekningen RisværStamsund ble presset på grensene mellom de forskjellige bruksklasser meget stort, og det var ikke til å unngå at det oppsto brukskollisjoner Under slike forhold ble slitasjen på redskapene uforholdsmessig stor Det ble meldt om betydelige skreiforekomster på Moskenesgrunnen, og mange fiskebåter gikk nå til dette feltet ved utgangen av driftsuken var det til ppsynet innmeldt båter med en besetning på fiskere Det ble i driftsuken ilandført 0 tonn skrei mot tonn til samme tid ifjor Totalkvantumet er dermed kommet opp i tonn mot tonn til samme tid ifjor driftsuke mars Det var også denne driftsuken meget gode vær og driftsforhold Det begynte med sydvest bris i begynnelsen av uken, senere fikk en østlig bris og i slutten av uken sydøst og pent vær Denne uken seig skreistimene inn over eggakanten og det ble tatt gode fangster på garn og snurrevad, mens line og juksafiskerne gjorde det mindre bra Fisket på Moskenesgrunnen slo nå til for fullt med topp og snitt for garn , liner og juksa kg Topp og snitt for Lofotens ytter og innerside, Værøy og Røst, viser for garn 00 0, liner 0000, juksa 0000 og snurrevad kg Torskefisket for Senja og Finnmark tok seg godt opp og de første båtene var allerede gått til disse feltene, men det kom ennå fiskere til Lofoten Fiskeridirektoratet leide også i år forsøksfartøyet «Djupaskjær» til notfiske i vitenskapelig øyemed Merking og måling av skrei ble foretatt og forsøksfisket pågikk i tida t0m då Det var ved ukens slutt innmeldt til ppsynet båter med en besetning på fiskere Det ble i driftsuken ilandført ton skrei mot til samme tid i fjor Det samlede kvantum skrei er dermed kommet opp i tonn mot 0 til samme tid i fjor

6 driftsuke mars Vær og driftsforhold var også denne driftsuke meget bra Det var østlig bris og pent vær med sol, men koldt Det var nede i + ' C noe som ikke var så bra for fisken som var kommet på hjell Det ble også denne driftsuke tatt meget gode fangster på Moskenesgrunnen med topp snitt for garn , liner opp til 00 og juksa 00 0 kg I Lofoten for øvrig lå topp og snitt for garn på 00000, liner 0000, juksa og snurrevad 00 0 kg Det ble nå tatt gode fangster på garn langs hele Lofoten, mens snurrevadfangstene stort sett ble tatt i ØstLofoten Gjennomsnittsfangstene for liner og juksa var meget små og grenset til ulønnsom drift Hele snurrevadflåten på ca 0 båter fisket nå i ØstLofoten Det sier seg selv at med en slik ansamling av båter på et begrenset område, må det bli press på grensene og faren for brukskollisjoner var stor Det stiller store krav til sjøoppsynet når konsentrasjonen av båter og redskaper blir så stor som den var nå på feltene for ØstLofoten Ved ukens slutt var det til ppsynet innmeldt båter med en besetning på fiskere og det ble ilandført tonn skrei Det samlede kvantum skrei er dermed kommet opp i tonn, mot til samme tid i fjor 0 driftsuke april gså denne uken var vær og driftsforhold meget gode Det var hele uken lett skiftende bris og pent vær Fangstene fra Moskenesgrunnen hadde nå tatt sterkt av og de fleste båtene hadde nå forlatt feltet Fisket i hele Lofoten hadde også tatt noe av og en del båter hadde allerede forlatt Lofoten og gått til feltene i Vesterålen, hvor det de siste dagene var tatt gode fangster på alle redskapstyper Siste oversikt viste topp og snitt for garn 000, liner 000, juksa opptil 00 og snurrevad kg Forskningsbåten FIF «Johan Ruud» hadde drevet forskning i Lofoten og Vesterålen siden mars og toktet skulle vare til mai då Vinterens siste skreikart fra «Johan Ruud» for tidsrommet til april viste at det sto pent med skrei langs hele Lofoten og Røst Temperaturen på strekningen KabelvågSteigen viste at overgangslaget ' C lå i en dybde av meter fra havoverflaten og gyteprosessen var i full gang Forskerne på «Johan Ruud» mente at det var unormalt lav saltholdighet i overflatevannet i Vestfjorden denne sesongen, promille mot normalt, promille og de var spente på hvilken innflytelse det ville få for dødeligheten til de små torskeeggene Dette ville ikke forskerne få svar på før senere på året En stor del av fiskeflåten hadde allerede forlatt Lofoten, viste siste telling Det var således ved ukens slutt innmeldt 0 båter med en besetning på 0 fiskere Siste uke ble det ilandført i alt tonn skrei og det samlede kvantum skrei var dermed kommet opp i 0 tonn mot tonn til samme tid i fjor Il driftsuke april Det var denne uken mindre gode driftsforhold Det begynte med sydvest frisk bris til liten kuling som også fortsatte den følgende dag, men resten av driftsuken var det sydvest bris og pent vær mildt Torsdag april kl 00 begynte fredningsperiode i som varte til mai kl 00 Før fredningen ble satt i verk hadde båter, som ikke hørte hjemme i Lofoten, stort sett forlatt Lofoten Fisket for de østlige vær i Lofoten hadde tatt sterkt av og gjennomsnittsfangstene var meget små for alle bruksklasser Topp og snitt for garn 0000, liner 0000, juksa opptil 00 og snurrevad opptil 00 kg Det så ut som om skreien forlot Lofoten tidligere enn vanlig De største garnfangster var tatt for Røst ytterside april Siste fangstdag april var det bare små fangster for alle bruksklasser Når resultatet av årets Lofotfiske ble så bra, skyldes det at en fikk gode vær og driftsforhold fra begynnelsen av mars og dette varte sesongen ut Selv om fiskefredning i Lofoten ble satt i verk april kl 00 ble ikke ppsynet hevet før april kl 00 Sluttrapporten viste at det siste uke ble fisket tonn skrei mot tonn til samme tid i fjor Det samlede kvantum skrei var dermed kommet opp i tonn mot 0 0 ved fjorårets sesongslutt

7 AGNFRSYNINGEN Av rapporter innhentet fra oppsynsstasjonene i Lofoten og samtaler med linefiskerne framgår det at agntilførselen og kvaliteten på agnet har vært tilfredsstillende i Dog har kvaliteten på makrell og akkar for Røst vært av delvis mindre god kvalitet Det er Fiskernes Agnforsyning SIL som har sørget for jevn tilførsel av frosne reker, makrell og akkar I Røst og Værøy ble det denne sesong brukt frossen makrell, akkar og litt reker, Sørvågen mest frossen makrell, Ballstad og Stamsund reker, litt malrell og en del frossen og fersk sild og for Henningsvær og Svolvær reker og en del frossen makrell Prisen for frossen makrell var kr, pr kg i kg pakninger, reker kr 0 pr kg og akkar kr, pr kg I tillegg kommer 0% merverdiavgift Etter opplysninger innhentet fra oppsynsstasjonene og samtaler med linefiskerne fremgikk det at agnutgiftene pr linefisker lå på mellom kr 000, og kr 000, gså i år var første halvdel av ~ofotsesongn meget stormfull og det var meget dårlige driftsforhold med stor slitasje på båt og redskaper Etter beregninger som er foretatt på grunnlag av innhentede rapporter fra oppsynsbetjentene i Lofoten og samtaler med garn og linefiskere, antas det samlede tap og slitasje å ligge på ca millioner kroner Tap og slitasje fordeler seg slik: Garn, liner, juksa, og snurrevad millioner Når tap og slitasje er blitt så stor, skyldes det hård drift og dårlig vær og at det er monofilgarn som brukes og som en må regne med er utslitt og må kasseres etter en Lofotsesong Det samme gjelder for nylonliner Snurrevadfiskerne får ofte ødelagt sine nøter på grunn av brukskollisjoner og hard konkurranse innbyrdes For mange båter samles på små områder slik som i år hvor alt snurrevadfiske har foregått på feltene i ØstLofoten Direkte tap av redskaper er meget lite og en regner med at det ligger på ca million kroner HAVNEARBEIDER I L~TENS PPSYNSMRÅDE Nedenfor gis en kort oversikt over havnedmråder i Lofoten oppsynsområde: Det er i privat regi mudret til minimum +,b m inn til fiskebruket på Færøya Det er kjørt ut en m lang molo fra norldsiden av vågen Arbeidet er utført i samarbeide mellom Kystverket og kommune/privat bedrift og ble avsluttet i august privat regi med statlig tilskudd, og ble avsluttet i Vedlikeholdsmudring til henholdsvis +, m og +, m er utført i innseilingsrenna og utenfor kaianleggene i juni Utdypning av østre havnebasseng til +, m og opprenskning i havna er fullført i juni Vestresand Det påregnes oppført allmenningskai i skråningen på ismoloen høsten ~ Moskenesvågen Kabelvåg Utdyping til +, m utenfor Moskenes fisdeindustris Reparasjon av moloen etter stormskade påregnes kaianlegg er fullført i januar fullført høsten ~ Ramberg Svolvcer Det er kjørt ut en 00 m lang deknin$smolo på Reparasjon av moloen etter stormskade påregnes sørsiden av havna Arbeidet er utført i k&mmunal/ fullført høsten

8 VANNFRSYNINGEN I HAVNENE I LFTEN Vannsituasjonen i Lofoten er nå tilfredsstillende både kvalitativt og kvantitativt, og det er første året dette er tilfelle i Lofotfiskets historie Forbruket av sjøvann øker, og dermed blir det mindre isproblemer i havnene samtidig med at produktenes kvalitet blir bedre Fremdeles blir den kommunale kloakken overalt ledet ut i havnebassengene og derfor er det grunn til å innskjerpe at vannet i havnene ikke tillates nyttet til skylling av fisk, dekk, lasterom og annet som kommer i berøring med fisken Tabell Det årlige utbytte av jisk, lever og tran, samt tallet på jskere I I I I l Lever I fiskere') ( kvantum tonn snittlig 000 hektoliter ') Sterste deltakelse AVSETNING, TILVIRKNING G UTBYTTE Årets Lofotkvantum ble i år tonn skrei mot linefiskerne gjorde det meget dårlig sammenlignet med 0 0 tonn i fjorårets resultat Det ble som ventet garnfiskerne som fikk det beste Afrikamarkedet er fremdeles stengt og av den grunn utbytte av årets Lofotfiske Siden hovedtyngden av er det satt et tak på tørrfiskproduksjonen i Lofoten på skreien i år var av års klassen var den stor og 00 tonn som en kan regne med å få solgt på typisk garnfisk Det var også en del mindre fisk, men Italiamerkedet den var vanskelig å få på lineredskaper i år og Det er i likhet med fjoråret utført betydelige kvanta

9 skrei fra Lofoten til filetanlegg både syd og nord for Lofoten Tabell viser anvendelsen av Lofotpartiet Utbytte Følgende minstepriser ble fastsatt av Norges Råfisklag til fisker i Lofoten for tidsrommet februar til april (øre pr kg sløyd fisk uten hode) Skrei over 0 cm til anvendelse fersk, iset, frysing, saltfilet og salting og henging 0 pr kg skrei Skrei 0 cm fersk, ising, frysing, hermetikk og saltfilet, salting og henging 0 pr kg For skrei til henging i Lofoten var den faktiske minstepris for kjøper fastsatt til 00 øre for skrei over 0 cm og 0 øre for skrei mellom og 0 cm Differansen mellom faktisk minstepris for kjøper og minste utbetalingspris til fisker for skrei til henging innbetales til Norges Råfisklag For skrei over 0 cm til henging innbetaler kjøper til Norges Råfisklag 0 øre og for skrei mellom og 0 cm 0 øre pr kg Den innbetalte avgift fra fiskekjøper til Norges Råfisklag benyttes delvis til utjamning av minsteprisene til fisker på skrei til anvendelse fersk, ising, frysing, hermetikk, saltfilet og salting Rognprisen til anvendelse fersklising var satt til 0 øre, sukkersalting, frysing og hermetikk 0 øre og til dyrefor og annen anvendelse 0 øre pr liter Minstepris på lever av skrei var satt til 0 øre pr liter Tilskudd og refusjonsordningen fra og med februar til godkjente kjøpere er følgende: For skrei fra cm og oppover til fersk og ising 0 øre, frysing, hermetikk og saltfilet øre og salting øre pr kg For skrei til henging gis ikke tilskudd Tar en utgangspunkt i hovedtellingen mars, brakte fiskere i land tonn skrei, eller kg skrei pr deltakende fisker Ser en på de enkelte redskapsklasser utgjorde garnfiskerne % av deltakelsen og fisket % av totalkvantumet, eller 0 tonn pr garnfisker Linefiskerne utgjorde 0% av deltakelsen og fisket % av totalkvantumet, eller 0 tonn pr linefisker Juksafiskerne utgjorde % av deltakelsen og fisket % av totalkvantumet, eller tonn pr juksafisker Snurrevadfiskerne utgjorde % av deltakelsen og fisket % av totalkvantumet, eller tonn pr snurrevadfisker Førstehåndsverdien av årets Lofotfiske ble etter oppgaver fra oppsynsbetjentene på 0 millioner kroner DELTAKELSE G VÆRFRHLD Fiskeridirektøren satte Lofotoppsynet 0 januar kl 0000 etter forslag fra ppsynssjefen for Lofotfisket Til tross for torskefredning fra januar kl 00 til søndag januar kl 00 så hadde fiskerne på Værøy og Røst allerede fisket godt Det samme var tilfelle for Lofotens ytterside Veiledningstjenesten for skreiinnsiget til Lofoten skulle etter den oppsatte toktplan starte 0 januar då FIF «Michael Sars» som var satt på denne oppgaven ble omdirigert til Barentshavet for loddeundersøkelse Ny båt MIS «Jergul» begynte veiledningstjenesten i uke og første skreikart ble levert for tidsrommet Ifølge M/S «Jergul»s målinger mellom Kabelvåg og ~ålø~sakrholmen viste at overgangslaget " C lå meter fra havflaten og ned til 0 meters dyp Skreiinnsiget gikk også i år forholdsvis nært land langs Lofotens ytterside i 0 til 0 favners dyp I driftsuke til mars slo fisket til på Moskenesgrunnen for fullt for alle bruksklasser med fangster på garn på opptil kg, liner 00 kg og juksa 000 kg Dette gode fisket på Moskenesgrunnen varte uker På grunn av de gode fangstene som ble tatt på garn, liner og juksa fristet det mange små båter til å dra ut på dette feltet som ligger ca mil nordvest av Moskenesøy, noe som av fagfolk ble betegnet som dødsseilas Ved hovedtelling mars var deltakelsen i fisket kommet opp i båter med en besetning på fiskere Det var fiskebåter mindre og flere fiskere enn til samme tid i fjor Vær og driftsforhold under Lofotfisket var svært likt årene og Første driftsmåned var meget stormfull med mange landliggedager og delvis trekking av bruk, mens siste halvdel av sesongen hadde meget gode vær og driftsforhold Det ble også i år Værøy og Røst som hadde de dårligste vær og driftsforhold Værøy hadde driftsdager med delvis trekking av bruk mot i fjor Dette viser tydelig at været har vært dårligere i år enn i fjor

10 Tabell Lofotjisket Samlet fangstmengde, fangstmåte, anvendelse og samlet verdi: Fangstmengde I I I Fangstmåte Skrei Solgte sløyd I Lever I Rogn I hoder I Garn / Line I Snøre I Not I Saltet Hengt til vanlig filet rundfisk rotskjær tonn hl hl 000 stk tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fiskevær I I I Sløyd RinøyKjeøy Risvær SkrovaBrettesnes SvolværKabelvågHopen Vågan ytterside Henningsvær StamsundSteineUre BallstadMortsund Vestvågøy ytterside NusijordSundMølnarodder ReineSørvågen Værøy Røs t Ialt ( Herred (ly): Lødingen Vågan Vestvågøy Flakstad Moskenes Værøy Røs t l alt I uken som endte: o o l alt ' RRBUER, SANITÆRFRHLD G LEGETJENESTE Båtstørrelsen, det moderne utstyret og bekvemmeligheten om bord i vår fiskeflåte, samt driftsmåten, gjør at det ikke stilles de samme krav til antall rorburom som tidligere gså på dette område har fiskeriene gjennomgått en strukturendring De større fiskefartøyene har etterhvert blitt så godt utstyrt og så mobile at rorburom, især for den moderne garnflåten, bare begrenser seg til plass for lagring av redskaper som ikke er i bruk, og til oppholds og arbeidsrom for garnbøtere Linebåtene og de mindre garnbåtene er mere stasjonære og i langt større grad avhengig av tjenlige rorburom Juksafiskerne er den redskapsklassen som for den alt overveiende del bemanner en og tomannsbåter Heller ikke disse er avhengige av rorbuer da moderne lugarforhold fins Sanitarforhold De sanitære forhold er for fiskerne stort sett de samme som for den øvrige befolkning i fiskeværene Det er i dag velferdsstasjoner i alle fiskevær Dessuten har fiskerne også, i likhet med den øvrige befolkning, adgang til offentlige bad og svømmebassenger De rorbuer som beboes av fiskerne har gjennomgående god standard og tilfredsstiller de krav en kan stille til slike boliger

11 rei onn Fersk fisk 'let her rundmetikk frosset tonn tonn tonn Damptran hi Fangstens anvendelse Lever til Andre transorter hl Anvendt fersk hl Hermetikk hl Tilvirket ferdig damptran hl Saltet vanlig sukkersaltet hl hl Rogn Fersk hl Frossen hl Hermetikk hl Skrei, sløyd 000 kr Lever 000 kr Fangstverdi Rogn 000 kr Hoder 000 kr 000 kr , l Det som gjør det mindre trivelig i fiskeværene er at avfall fra fiskeproduksjonen dumpes i havnebassengene Det vil være av stor betydning for de sanitære forhold i fiskeværet om dette griseriet kunne opphøre Alt avfall under fiskeproduksjonen i Lofoten bør snarest mulig komme under full kontroll og dumpes på bestemte plasser henvist av helsemyndighetene Legetjeneste Den gamle ordningen med spesiell fiskerilegetjeneste under Lofotfisket er forlengst opphørt Fiskerne betjenes nå av distriktslegene i de enkelte kommuner i Lofoten Det er svært lite sykdom blant fiskerne, men ifølge undersøkelser som er foretatt av drmed Per Fugelli så er det mye slitasjeskader blant fiskerne Arbeidsmengden ved Den ekstraordinrere herredsrett for Lofotj?sket i sesongen Det ble innbrakt i alt fiskeristraffesaker for domstolen Av disse ble foreleggene i saker vedtatt før hovedforhandlingen, og sak ble overført til vanlig herredsretts behandling De øvrige ble pådømt Av disse pådømte saker gjaldt garn på linehav, PPSYNSSJEFEN FR LFTFISKET for tidlig setting av liner og gjaldt snurrevad på linehav Det ble domfelt stykker og ble frifunnet Det ble også avholdt sjøforklaringer i sesongen Den ekstraordinære herredsrett for Lofotfisket, mai Bjwn Solbakken

12 d d Tabell Tallet på jiskere og fangstmengden av slvd jisk fordelt prosentvis på de forskjellige redskaper S År Fiskere /o Garnbruk Fisk Y Fiskere Y Linebruk Fisk Y Juksa Fiskere Fisk Y0 % ' Fiskere Y0 0, 0, ,o 0 0 Not Fisk Y0 0, o Fiskere Y0 Snurrevad Fisk Y0 0 o 0 0 Tabell Hovedfarkoster og antalljskere med de forskjellige redskaper som deltok i LofoGsket ved hovedopptellingen den mars slo Hoved Farkost Garnfisker Linefisker Juksafisker Notfisker Snurrevadfisker Tilsammen Mann d VestAgder Hoved Farkost Mann Rogaland Hoved Farkost Mann Hordaland Hoved Farkost Mann Sogn og Fjordane Hoved Farkost Mann

13 Politivirksomhet Det ble i sesongen behandlet og utferdiget forelegg i saker, hvorav Røst, Værøy, Sørvågen, Ballstad, Stamsund, Henningsvær, Svolvær og ppsynssjefen Av årets forelegg er vedtatt, pådømt, frifunnet i retten, henlagt på grunn av bevisets stilling og utestår til sesongen Lofotoppsynets utgifter i Kr 0 Faste stillinger 000 ppsynsfunksjonærer Rengjøringshjelper 0 00 Arbeidsgiveravgift 000 Inventar 00 Kontorrekvisita 000 Ymse 00 Arbeidstøy 00 Reiseutgifter 00 Kontorservice 00 Trykningsutgifter 00 Annonser og kunngjøringer 00 Porto 00 Telefon og telegrammer 0 00 Bunkers mv Leie av fartøyer 000 Havdelingsmerker 00 Lys og brensel 0 00 Vaskemidler 00 Husleier ppsyn og rettspleie Lofotoppsynet ble satt 0 januar kl 0000 og følgende oppsynsstasjoner var i drift: &st, Værøy, Sørvågen, Ballstad, Stamsund, Henningsvær og Svolvær På Risvær og Skrova har en kontaktmenn slik at fiskerne slipper å reise til Svolvær for å melde seg til oppsynet Risvær og Skrova er nå underlagt Svolvær oppsynsstasjon I sjøoppsynet tjenestegjorde i alt oppsynsbåter Følgende båter tjenestegjorde: «Leif Junior», «Konvall», «Vågaværing», «Kromhout», «Lofotværing«, «Svolværing», «Charley» og «Rover» ppsynsbåtene tjenestegjorde i følgende perioder: «Leif Junior» 0 døgn «Konvall» 0» «Vågaværing» 0» «Kromhout» 0» «Lofotværing» 0» «Svolværing» 0» «Charley» 0» «Rover» 0 0» I sjøoppsynet tjenestegjør oppsynsbetjenter og assistenter ppsynsbåtene ble satt inn i tjenesten til forskjellige tider slik at en allerede fra starten hadde «Rover» for Lofotens ytterside, Værøy og bst, «Leif Junior» for VestLofoten og «Charley» for ØstLofoten Resten av båtene ble innkalt og februar Lofotoppsynet ble hevet april kl 00 fordelt etter heimstedfylker More og Romsdal Hoved Farkost Mann SsrTrøndelag Hoved Farkost Mann 0 NordTrsndelag Hoved Farkost Mann 0 Nordland Hoved Farkost Mann 0 Troms Hoved Farkost Mann 0 *~oved Farkost Finnmark 0 Mann Tilsammen Hoved Farkost Mann

14 Tabell a Antall båter og jskere til stede i ved huer ukes slutt i de forskjellige skevsr G = Garnbåter L = Linebåter J = Juksabåter Snv = Snurrevadbåter S = Sum båter F = Fiskere Risvær

15 Tabell a Antall båter og jskere til stede i ved hver ukes slutt i de forskjellige jskevcer G = Garnbåter L = Linebåter J = Juksabåter Snv = Snurrevadbåter S = Sum båter F = Fiskere Fiskevær I uken som endte: 0 Værøy G L J Snv S F 0 0 Røst G L J Snv S F Lofotenialt G L J Snv S F Tabell b Antall båter og jskere til stede ved hovedtellingen mars fordelt etter jiskevcer og bruksart Fiskevær Risvær SkrovaBrettesnes SvolværKabelvågHopen Vågans Ytterside Henningsvær StamsundSteineUre BallstadMortsund Vestvågøy Ytterside SundNusSordSkjelfjord Mølnarodden HamnøyReineSørvågen Værøy hst Lofotenialt Garn 0 0 Line Juksa Not Snurrevad Samlet antall 00

16 p p p Tabell c Antall båter og jiskere til stede ved hovedtellingen mars fordelt etter heimsted og bruksart VestAgder Egersund Karmøy Rogaland Austerheim Bergen Bømlo Fedje Rad øy Øygarden Finnøy Hordaland Flora Bremanger Selje Solund Vågsøy Askvoll Sogn og Fjordane Averøy Frei FrænaL Halsa Kristiansund Sande Smøla Tingvoll Tusna Ulstein Aure Aukra Gimnes Giske Herøy Midtsund Sandray Molde Harum Vannylven yestnes Alesund Ulsteinvik Volda Sula Møre og Romsdal Bjugn Snillfjord Frøya sen Roan Ørlandet Hitra ASord Rissa Agdenes SørTrøndelag Flatanger Vikna Namdalseid Nærøy Frosta Fosnes Leka, NordTrøndelag l 00 l

17 P p p p P P P P P P Tabell c Antall båter og j?skere til stede ved hovedtellingen mars fordelt etter heimsted og bruksart Heimstedskommune Garn Line Juksa Not Snurrevad Samlet antall Ballangen Hadsel Hamarøy Lødingen Narvik Steigen Sortland Tysfjord Tjeldsund Vågan Alstadhaug Bodø Bø Dønna Lurøy 'Meløy Sørfold Andøy Hemnes Nesna Rana Reist Vestvågøy Øksnes Brønnøy Gildeskål Herøy Leirfjord Rødøy Sømna Træna Vega Flakstad Værøy Beiarn Skjærstad Vevelstad Harstad Moskenes Nordland Bjarkøy Gratangen Harstad Ibestad Karlsøy Lenvik Tromsø Torsken Skånland Balstjord Lyngen, Nordreisa Tranøy Kvæfjord Berg Dyrøy Levangen Skjervøy Salangen Sørreisa Storfjord Kåfjord Troms Gamvik Lebesby Berlevåg Loppa Nordkapp Vards Båtsfjord Hasvik Måsøy Finnmark Ialt ' ' l I 0 0

18 P Tabell Båter, mann og oppjisket kvantum ved hver ukes slutt i sesongen Dato 0 Båter Garn Mann 0 0 Båter ::;' Liner Mann y:: Båter 0 0 Juksa Mann 0 0 y:;' Båter 0 0 Snurrevad Mann 0 0 ",v:,":' Båter Samlet Mann 0 y:;' 0 Tabell Fiskekj0pere den mars fordelt etter jiskevsr og heimstedskommune Fiskevær Heimstedskommune Risvær: Vågan Bø Hamarøy Skorva: Vågan Steigen Kabelvåg (Vaagene) HopenVågan Ytterside og Svolvær: Vågan B0 Moskenes Bergen Antall Fiskevær Heimstedskommune Henningsvær: Vågan Vestvågøy Hadsel Moskenes Lyngen StamsundSteineUre: Vestvågøy Tromsø Alesund BallstadMortsund Vestvågøy Ytterside: Ballstad Mortsund Tangstad Vestresand Kleivan Antall 0 Fiskevær Heimstedskommune SundNusfjord SkjelfjordFredvangRambergNapp: Flakstad Ialt ReineSørvågen: Moskenes Ialt Værøy: Værøy R0st: Vestvågøy Røst Lofoten i alt Antall Tabell Tilstedevsrende trandamperier den mars 'fordelt etter jiskever og heimstedskommune Fiskevær Heimstedskommune Antall Fiskevær Heimstedskommune Antall Fiskevær/' Heimstedskommune Antall RinøyKj eøy: Lødingen StamsundSteineUre: Vestvågøy Værøy: Værøy Risvær: Vågan Skrova: Vågan SvolværKabelvågHopen: Vågan BallstadMortsund og vestvågøy ytterside: Ballstad Mortsund Vestvågøy ytterside SundNusfjordFredvang RambergNapp: Flakstad Røst: Vestvågøy Henningsvær: Vågan Ialt ReineSørvågen: Moskenes Lofoteni alt

19 Tabell 0 Antall trekningsdager i hvert firkevcer under sesongen

20 p Tabell Antall rorburom for j'iskere og j'iskeriarbeidere i Rinøy og Kjeøy Raftsundet og Risvær Brettesnes, Skrova Svolvær Kabelvåg, Hopen Henningsvær Stamsund, Steine, Ure Mortsund Ballstad Nustjord Sund Reine og Harnnøy Sørvågen Vågan ytterside Vestvågøy ytterside Værøy Røst I Rorburom for fiskere Rorburom for fiskearbeidere Herav Antall Rommer Antall antall Antall I Antall burom i alt antall mann burom i særskilte rorbuhus Burorn nyttet o 0 Tabell ppsynspersonalet mu ppsynsdistriktene, deres merkebokstav og utstrekning Kanstadfjorden og Rafsundet A Skrova C Austnesijorden g Svolvær S Vågan ytterside S Kabelvåq S Fiskevær Erikstad, Rinøy, Kjeøy, ffersøy, Vågehamn, Risvær og Digermulen Brettesnes og Skrova Liland, Sildpollnes, Vaterijord og Svolvær Laukvik Kabelvåq, Hopen oq Kalle Høyeste belegg ppsynsbetjent ppsynsassistenter Henningsvær N I Henningsvær Børre Pedersen I l assistent Stamsund G I Stamsund Steine og Ure Einar B Hansen I Vestvågøy ytterside W Ballstad W Tangstad, Vestresand og Kleivan Ballstad or Mortsund 00 Sund 0 Nusfiord, Skjelfiord, Sund og M~lnarodden Flakstad og Moskenes ytterside 0 Reine 0 Sørvåqen 0 Vareide og Ramberg Havnøy, lenilsøy, Sakrisøy og Reine I Moskenes, Sørvåqen, Boqen oq Å Frank Mortensen Mathis Johansen Værøy D I Værøy Fredrik Endresen ( Røst R I Røst Siqm Wikse I Tabell Bstefortegnelse Forseelsens art Antall bøter Herav var følgende for: Ulovlig setting av garn på linehav, lov om saltvannsfiskeriene, pkt For tidlig trekking og setting,, pkt Ferskfiskforskriftene og saltfiskforskriftene Ulovlig setting av not på fredet felt Bruk av lenker,, pkt Havnel Helligdagsf Fredningsbesternmelsene Merkeloven Lov om satvf l assistent l assistent assistent