Referat fra møte i Overvåkingsgrupppen 30. januar 2015

Transkript

1 Referat fra møte i Overvåkingsgrupppen 30. januar 2015 Deltakere: Navn Modulf Overvik Torbjørn Torvik Anne Britt Storeng Camilla F. Pettersen Gunnar Skotte Sylvia Frantzen Eldbjørg Sofie Heimstad Norman Green Terje Thorsen Nina Mari Jørgensen Tor Fadnes Ingunn Selvik Hilde Kristin Skjerdal Anders Jelmert Anne Kirstine (Stine) Frie Bjørn Einar Grøsvik Josefina Johansson Gro I. van der Meeren Per Arneberg Institusjon Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet NIFES NILU NIVA Norges geologiske undersøkelser Norsk Polarinstitutt Oljedirektoratet Redaksjonen miljostatus.no Statens strålevern Havforskningsinstituttet, OVG sekretariat Havforskningsinstituttet, OVG sekretariat Havforskningsinstituttet, OVG sekretariat Havforskningsinstituttet, OVG sekretariat Havforskningsinstituttet, OVG sekretariat Havforskningsinstituttet, OVG sekretariat 1. Faglig påfyll for gruppen: Bifangst. Denne delen var utformet som et miniseminar og var åpen for alle. Presentasjonene ligger på overvåkingsgruppens nettside ( Sjøpattedyr i. Kjell Nilsen (HI): Bifangst av sel. Havert er av selartene som lever langs kysten. Bestandsstørrelse for havert estimeres fra ungeproduksjon (estimert bestandsstørrlese (av ett år og eldre dyr) = 4.7 x ungeproduksjon). Ungeproduksjon estimeres omtrentlig hvert 5. år gjennom landsdekkende tellinger. Det er estimert at bestanden har økt betydelig siden I 2011 ble det konkludert at bestanden hadde økt siden forrige telling i alle fylker unntatt Sør-Trøndelag. Nye tellinger i 2014 tyder på fortsatt nedgang i Sør- Trøndelag samt at bestanden også hadde gått ned på Helgeland (ungeproduksjon var rundt 40 % av nivået i 2007). Det er ingen indikasjoner på at direkte fangst, økt predasjon fra spekkhoggere eller sykdom kan være årsak

2 til dette. Stor bifangst av unger over flere år kan derimot forklare nedgangen. Merkeforsøk med satellittsendere i 2012 viste at 5 merkede havertunger kort tid etter merking endte i fiskegarn. Garnfiske etter breiflabb er en sannsynlig årsak til bifangst av havert. Dette fisket har beveget seg fra Trøndelag og nordover. Mens fisket for en stor del foregikk i Trøndelag, var det bare her ungeproduksjonen av havert gikk ned. Etter hvert som fisket har økt i Helgeland, har ungeproduksjon gått ned her også. i. Arne Bjørge (HI): Bifangst av nise Nise er utbredt i alle norske havområder med Nordsjøen som kjerneområde Estimater for bestandsstørrelse mangler. Tidligere tellinger har anslått bestanden i Nordsjøen til dyr. Et minimumsestimat for bestanden i Barentshavet er dyr. Bestanden er i liten grad sårbar for bifangst fra fiske med trål og ringnot, men er sårbar for bifangst i garnfiskerier etter torsk, breiflabb og rognkjeks langs kysten. Oppskalerte tall fra kystreferanseflåten tyder på at den årlige bifangsten er individer. Tallene fra kystreferanseflåten tyder på at bifangsten særlig skjer i under torskefiske i februar til april og under fiske etter breiflabb i juli - desember. Effekten av bifangsten på bestanden er vanskelig å måle fordi man ikke har gode bestandsestimater langs kysten nord for 62 o N. Bifangsten bør likevel reduseres for bestandsbevaring og dyrevelferd. Mulige avbøtende tiltak er akustiske alarmer (pingere) montert på garn, akustisk reflekterende garn og tids- og områdestegninger. Arne Bjørge anbefaler å bruke kystreferanseflåten til å teste ut om de akustiske alarmene fungerer under norske forhold og begrense bruk av stormaskede garn på grunt vann. Videre bør kystreferanseflåtens overvåking av problematikken fortsette. Det er også viktig å få gode estimater på bestandsstørrelse. Siden telletokt er vanskelige å gjennomføre, kan genetiske metoder være å foretrekke. ii. Spørsmål og diskusjon

3 Modulf Overvik fra Fiskeridirektoratet tvilte på om estimatet på 6900 bifangede niser er riktig siden man hører lite om at dette er et problem, noe en skulle tro man ville fordi bifangst skaper problemer for fiskerne. Sjøfugl i. Kirstin Fangel (NINA) Bedre kunnskap om bifangst av sjøfugl er et av tiltakene i forvaltningsplanen for Barentshavet. I EU er det en tiltaksplan for å redusere bifangst av sjøgl. Det er nedgang i mange bestander av sjøfugl, og et viktig spørsmål er om bifangst er en del av årsaken til dette. NINA har satt i gang et studium av bifangst på sjøfugl. Forsprosjekt startet i 2008, fase 1 av studiet løp fra mens fase 2 har gått fra 2012 og avsluttes i 2015 (evt også 2016). Et litteraturstudium tyder på betydelig bifangst i linefiskerier i ulike land. I Norge er overflatebeitende sjøfugl antatt å være mest utsatt. Studier tyder på at havhest fanges på line, og at avbøtende tiltak (setterør og tjalkeskremme) har god effekt. En rekke arter kan være utsatt for bifangst i garnfiskerier. I forprosjektet ble det valgt ut fiskerier som det skulle fokuseres nærmere på: Torskefiske med garn i Troms og Finnmark Rognkjeksfiske Fiske med line etter blåkveite ble også valgt ut Data ble også samlet inn fra intervjuundersøkelser. Data for torskegarn-fiske fra HIs kyst-referanseflåte ble også analysert. De to datakildene ga samme resultat. Det er ingen sammenheng mellom oppfisket kvantum og antall bifangede fugl i dette datamaterialet. Antall turer anses derfor som et bedre mål for ekstrapolering av bifangstrate for hele fiskeriet, enn kvantum landet fisk. Analyser fra fase 1 viser at rognkjeksfiske og fiske etter blåkveite med line skiller seg ut med spesielt høye bifangster. Fase 2 har derfor fokusert på disse fiskeriene og data er samlet inn gjennom referansefartøy, der det er gjort avtaler med fiskere om levering av data. Data fra blåkveitefiske vil bli rapportert i For rognkjeksfiske vil det bli forsøkt å samle inn data også i Fisk i. Modulf Overvik (Fiskeridirektoratet)

4 Bifangst forekommer i alle fiskerier. I fiske med en art som målart representerer alle andre arter bifangst. I blandingsfiskerier er alle arter bifangst. I fiske etter torsk, hyse eller sei er det alltid et innslag av de andre artene. Hvor store bifangster som skal tillates er gjenstand for regulering ut fra målsetting om total bærekraft for alle arter. En viktig del av fiskeriene foregår derfor gjennom bifangst. Bifangst man ikke ønsker er: Småfisk / yngel Arter som er utsatt for overbeskatning Koraller og svamp Fisk med liten eller ingen kommersiell verdi Sjøfugl og sjøpattedyr Tiltak for å begrense uønsket bifangst: En rekke ledd i Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen som skal regulere bifangst. Ny redskapsteknologi, f eks nye tråltyper som er mer skånsom mot bunnfauna Overvåkingsprogram som gir data for stenging og åpning av fiskefelt Årlige garnoppdryddinger (for å begrense spøkelsesfisket) For arter med liten eller ingen økonomisk verdi er det begrenset innsats inne forskning og overvåking. Her brukes bestands- og fiskeritabellen for oversikt over problematikken. Den årlige Havforskningsrapporten danner grunnlaget for vurderingene i tabellen. I tillegg brukes informasjon fra landings- og sluttseddelregisteret. Informasjon fra fritids- og turistfisket er ufullstendig. 2. Ordinær del av møtet. Dagsorden godkjent 3. Referat fra forrige møte godkjent 4. Informasjonssaker Fra sekretariatet i. Arbeidsgruppen for nye indikatorer. Det ble orientert om de to foregående møtene i undergruppen ( og ) på forrige ovg-møte. Referat fra de to møtene i undergruppen er vedlagt. Neste møte i undergruppen blir 10. februar og tema vil være oppstart av arbeidet med en strategi for det videre arbeidet med indikatorsettene (oppfølging av sak 7/15).

5 ii. Systematisering av informasjon om andre overvåkingsinitiativ. Sekretariatet vil samle inn informasjon om andre overvåkingssystem som OVG-indikatorer rapporteres i. Arbeidet vil bygge på det som er gjort i undergruppen for nye indikatorer og starter etter iii. Tidsplan for arbeidet med statusrapport for Nordsjøen og Skagerrak. Et førsteutkast skal være klart 13. mars. Dette sendes til OVG med frist for kommentarer 27. mars. Et revidert utkast sendes til OVG 14. april. Dette behandles på møte i OVG 24. april hvor innholdet klargjøres og kun redaksjonelt arbeid skal gjenstå før rapporten levers til Styringsgruppen 15. mai. Indikatorene for Nordsjøen og Skagerrak legges ut på en foreløpig og beskyttet side hos miljøstatus.no 16. februar. Her kan ovg-medlemmer logge seg inn. Brukernavn og passord vil bli sendt ut fra redaksjonen i miljostatus.no. iv. Overvåkingsgruppens nettside og sharepoint. Nettsiden vil bli oppdatert med møteinnkallelser, referater og rapporter samt presentasjoner fra møter. Sidene vil også få ny utforming og bedre søkeord. Det har kommet ny versjon av sharepoint. Tone vil sende ut nye brukernavn og passord. v. Arbeid med begrepliste for miljøstatus.no. Dette vil komme opp på neste møte. Ingunn har begynt arbeid med å notere ned begreper som ønskes brukt og begreper som ikke ønskes brukt. Norman understreket at det er viktig at internasjonalt brukte termer brukes (for eksempel for begrepene indikatorer og terskelverdier) og at det klargjøres dersom en avviker fra dette. I tillegg tok Norman opp om det bør gjøres et arbeid med å standardisere omtale av status på sidene for hver indikator. Han pekte på behov for standardisering av figurbruk, kartbruk og detaljeringsnivå i tekstene fordi dette i dag kan variere mye mellom indikatorer. Norman og Ingunn følger opp dette til en sak som legges frem på neste møte i OVG. OVG kan ha hatt noe lignende oppe på et møte før. Sekretariatet sjekker opp dette og formidler til Norman og Ingunn. Det ble også fremmet ønske om at maler og ordlister samles ett sted. Sekretariatet følger opp dette (kan f eks legges på OVGs nettside). vi. Bemanning sekretariatet. Bjørn Einar Grøsvik er nytt medlem i sekretariatet. Bjørn Einar er forsker og arbeider ved HI med overvåking av miljøgifter og studier av effekter av miljøgifter. Fra redaksjonen i miljøstatus.no. Ingunn orienterte i. Indikatorkatalogen. Klassifisering av de ulike indikatorene må gås gjennom. Sekretariatet følger opp dette.

6 ii. Sidene for indikatorene på miljostatus.no. Bør det være korte ingresser til hver indikatorgruppe på oversiktssiden for indikatorene for hvert havområde? Ingressene kan hentes fra statusrapporter. Det vil bli lansert en ny utforming av sidene på miljøstatus.no. iii. Status for levering av indikatorene for Nordsjøen og Skagerrak. Indikatorene for planteplankton mangler og indikatoren for fremmede arter skal arbeides med. Sekretariatet følger opp dette. Fra Faglig forum. Anne Britt orienterte. i. FF har kontaktet Styringsgruppen med spørsmål om når grunnlagsrapporten for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet blir offentliggjort. Svaret fra Styringsgruppen er at dette ikke er avklart. ii. FF har fått en rekke oppdrag fra Styringsgruppen og arbeider med å sette disse i gang. Oppdrag om risiko for akutt forurensning er satt i gang. Oppdrag om verdisetting og medvirkning er ikke satt i gang enda. Fremdriften til prosjekt om arealverktøy har uklar fremdrift. iii. Det er laget en aktivitetsplan for årene iv. Det skal arbeides med samlet påvirkning. Det skal avklares hvordan overvåkingsgruppen skal trekkes inn i dette. v. Det etableres en nettisde Havforum.no hvor alle dokumenter relevante for FFs arbeid skal legges ut. vi. Neste møte er 14. april. Om andre overvåkingsinitiativ i. MSFD, OSPAR og JAMP: Miljødirektoratet MSFD. Camilla orienterte. Miljødirektoratet har deltatt på møte i WG-GES. Det er fokus på rapportering mot IA Her skal et første utkast være klart våren Det er fokus på geografisk skalering og aggregering av data. IA 2017 skal dekke mange rapporteringskrav utforming av data må dekke dette. Det er her en bolk om undervannsstøy hvor en søker å arbeide frem en felles metode for rapportering av dette. OSPAR. Anne Britt orienterte. I ICG-MAC jobbes det frem rapporteringsark til bruk i IA I ICG-COBAM fortsetter arbeidet med kjerneindikatorer som også skal brukes i MSFD. Disse er nå under uttesting. Og vil bli en del av IA NINA bidrar i arbeid med indikator for sjøfugl. Det

7 må arbeides med å avklare hvilke data Norge kan levere i andre biologiske indikatorer. JAMP. Intet nytt. ii. MOSJ, CBMP og felles norsk-russisk overvåking av Barentshavet: NP ved Nina orienterte MOSJ. Nytt system for visning på nett lanseres i løpet av en måned. CBMP. Intet nytt Felles norsk-russisk overvåking. Sluttrapport fra prosjektet om dette (Hav-3) er på vei i trykken. Den skal etter planen legges frem for den felles norsk-russiske miljøkommisjonen i løpet av våren, men pga forholdet mellom Norge og Russland nå, er det ingen planer om møte i kommisjonen. Det vil arbeides med å følge opp Hav-3 i iii. Eventuelle øvrige overvåkingsinitiativ: Hilde (Statens strålevern) orienterte om to rapporter som er under utarbeidelse i AMAP, en som handler om forurensing og en som handler om kortlevde klimadrivere (f eks black carbon og metan). USA tar nå over formannskapet i Arktisk råd og vil da fokusere på kortlevde klimadrivere og havforsuring. I 2017 vil AMAP komme med en rapport om forurensing av persistente organiske forbindelser (POPs). Om arbeid i ICES rettet mot økosystembasert forvaltning: HI. Intet fra de etablerte arbeidsgruppene i ICES siden forrige møte. 5. Arbeidsplan for 2015 Vedtak: Arbeidet i 2015 legges opp som i den foreslåtte arbeidsplanen. Overvåkingsgruppen kan justere planen ved behov. Kommentar til planen fra Norman: Når det gjelder arbeidet med enkle trendanalyser er det viktig at en refererer til metoder som er brukt i relevante sammenhenger samt til det som ble skrevet i overvåkingsgruppens statusrapport for Arbeidsplanen er sendes som eget vedlegg til referatet. 6. Aktivitetsrapport til styringsgruppen Vedtak: Det foreliggende utkastet, med innsendte tillegg fra Miljødirektoratet, vedtas som overvåkingsgruppens aktivitetsrapport for Rapporten oversendes styringsgruppen innen 15. februar. Den endelige rapporten er vedlagt nedenfor. 7. Oppstart arbeid om strategi for videre arbeid med indikatorer Vedtak: Det skal utarbeides en strategi for den videre utviklingen av overvåkingsgruppens indikatorsett. Strategien skal inneholde overordnede mål og betraktninger om hvordan disse skal nås. Arbeidet organiseres som beskrevet i det vedlagte saksfremlegget.

8 8. Eventuelt. Det ble orientert om at Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utrede hvordan indikatorer for effekter av havforsuring kan utformes. Det vil bli avholdt en workshop om dette til høsten. 9. Videre møter i 2015 (viktige saker for hvert møte angitt i parentes). 24 april (gjennomgang av statusrapport for Nordsjøen, drøftelse strategi) Video. 30. september (vedtak om strategi, plan for statusrapport 2016 Norskehavet). Fysisk møte på Austevoll. 25. november (videre arbeid med statusrapport 2016 Norskehavet). Video. Vedlegg vedtakssaker Til sak 5/2015 Overvåkingsgruppens arbeidsplan for 2015 sendes ut som separat vedlegg Til sak 6/2015 Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015 Den rådgivende gruppen for overvåking (heretter kalt overvåkingsgruppen) har i 2014 arbeidet ut fra mandatet gitt av den interdepartementale styringsgruppen (heretter kalt styringsgruppen) i Her gis det rapport om arbeidet gruppen har gjort i Plan for arbeidet i 2015 er lagt ved. Tromsø og Austevoll 15. februar 2015 Per Arneberg og Gro I. van der Meeren Sekretariat, deltagelse i arbeidet og møter Følgende personer ved Havforskningsinstituttet har arbeidet i overvåkingsgruppens sekretariat i 2014: Gro I. van der Meeren (leder fra ), Per Arneberg (leder fra 01.08), Anne Kirstine Frie, Josefina Johansson, Anders Jelmert, Geir Ottersen (til 01.09), Tone Vollen (fra 01.09), Mette Strand (til 01.10). I tillegg har Camilla Fossum Pettersen fra Miljødirektoratet deltatt ved flere av sekretariatets møter og i deler av sekretariatets arbeid for å sikre bedre kommunikasjon om utviklingen av nye indikatorer. Miljødirektoratet koordinerer arbeidet med rundt 45 % av alle marine indikatorer, og nær kontakt med sekretariatet er derfor viktig. Følgende institusjoner har deltatt i gruppens arbeid: Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Miljødirektoratet, Miljøstatus i Norge, NIFES - Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning, Nansensenteret, NILU - Norsk institutt for luftforskning, NINA - Norsk institutt for naturforskning, NIVA - Norsk institutt for vannforskning, Norges geologiske undersøkelser, Norsk Polarinstitutt, Oljedirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Statens Strålevern.

9 I tillegg har personer ved følgende institusjoner blitt orientert om gruppens arbeid i form av møteinnkallelser og referater: Akvaplan-niva, ARCTOS-nettverket, Artsdatabanken, Meteorologisk institutt, NTNU Vitenskapsmuseet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Veterinærinstituttet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Overvåkingsgruppen har hatt fire møter i 2014 (4.-5. februar, 11. juni, 9. september og 24. november). Det første møtet var fysisk, de øvrige på video/telefon. Rapport om status for miljøet i norske havområder Overvåkingsgruppens årlige rapporter om status i havmiljøet alternerer mellom de tre forvaltningsplanområdene. I 2014 handlet rapporten om status i miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (heretter omtalt som Barentshavet). Rapporten bygger på overvåkingsgruppens indikatorer for dette området samt noe annen informasjon. Den ble forsinket og ble etter avtale oversendt til styringsgruppen 5. juni. Rapporten finnes i elektronisk format på overvåkingsgruppens nettside ( ofugl_strever/nb-no) og i trykket versjon ved Havforskningsinstituttet (van der Meeren m.fl Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen Fisken og Havet særnummer 1b-2014). Overvåkingsgruppens årlige frist for rapportering om status i havmiljøet har inntil 2014 vært 15. februar. Dette faller sammen med tidspunktet for den årlige oppdateringen av mange av indikatorene som miljøstatusrapportene bygger på. For å få et bedre arbeidsløp er det derfor gunstig med en senere rapporteringsdato. Videre har det i overvåkingsgruppens mandat stått at det skal avgis miljøstatusrapport annethvert år for et havområde. Med inkluderingen av Nordsjøen og Skagerrak som et tredje havområde ville det innebåret at det hvert annet år måtte avgis to miljøstatusrapporter. Dette ville gitt en for stor arbeidsbelastning som ville gått ut over effektiv ressursbruk og resultater. Overvåkingsgruppen ba derfor i 2014 styringsgruppen om å endre mandatet slik at det skal rapporteres hvert tredje år for et havområde og at rapportene avgis 15. mai hvert år. Styringsgruppen har sluttet seg til dette. Med en treårig rapporteringssyklus vil statusrapportene bli avgitt på følgende måte: Nordsjøen og Skagerrak i 2015, Norskehavet i 2016, Barentshavet i 2017 før turen igjen kommer til Nordsjøen og Skagerrak i 2018 og så videre. Overvåkingsgruppen mener dette gir en god balanse mellom ressursbruk og behovet for jevnlige rapporter om status i havmiljøet i en tid da de marine økosystemene kan forandre seg betydelig over få år på grunn av indre dynamikk og påvirkninger fra klimaendringer, havforsuring og ulike typer menneskelig aktivitet i forvaltningsplanområdene. Arbeid med indikatorer Overvåkingsgruppens indikatorer utgjør som nevnt det viktigste grunnlaget for de årlige rapportene om miljøstatus i forvaltningsplanområdene. I tillegg er de en del av grunnlaget for å vurdere om miljømålene i forvaltningsplanene er nådd eller ikke. Gjennom publisering

10 på miljøstatus.no og overvåkingsgruppens miljøstatusrapporter utgjør de også en kanal for informasjon om havmiljøet til beslutningstakere, forvaltning og allmennheten. I 2014 har indikatorer for vært oppdatert og publisert for Barentshavet og Norskehavet. Det har vært lagt vekt på fullstendig oppdatering for begge havområdene, for å ha et godt grunnlag både for forvaltningsplanrapporten for Barentshavet og for arbeidet med evalueringsrapporten for Norskehavet, som ble avsluttet våren Indikatorer for Nordsjøen og Skagerrak vil bli publisert i De etablerte indikatorene for Norskehavet og Nordsjøen blir oppdatert parallelt med dette arbeidet og nye data blir lagt løpende tilgjengelig på miljostatus.no. Arbeidet gjøres i et godt samarbeid med redaksjonen i miljostatus.no og har gått som planlagt. Det er nå publisert 40 indikatorer for Barentshavet ( og 35 indikatorer for Norskehavet ( I 2014 har overvåkingsgruppen laget en rapport om administrativ status for indikatorene som er vedtatt opprettet for Barentshavet og Norskehavet. Denne foreligger elektronisk i serien Rapport fra havforskningen (Overvåkingsgruppen Vurdering av eksisterende indikatorer for økosystemenes tilstand og utvikling Barentshavet og Norskehavet. Rapport fra havforskningen nr , Her er indikatorene klassifisert i følgende kategorier: (1) indikatorer som er publisert og fungerer tilfredsstillende; (2) indikatorer som er publisert men hvor videre utvikling er nødvendig og (3) indikatorer som enda ikke er publisert. Rapporten brukes nå som grunnlag for videre arbeid med indikatorene i kategoriene 2 og 3 for disse to havområdene. Gjennom deler av 2013 og hele 2014 har det blitt samlet inn data og utarbeidet tekst og figurer for indikatorene for Nordsjøen og Skagerrak. Dette arbeidet vil fortsette i begynnelsen av Deretter vil alle indikatorene publiseres samlet den 15. mai. Dette skjer samtidig som rapporten om status i miljøet i Nordsjøen og Norskehavet publiseres. I den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet (Meld. St. 10 ( )) ble det pekt på behov for å styrke overvåkingsgruppens arbeid med indikatorer for påvirkning og effekter av menneskelig aktivitet. For å følge opp dette har overvåkingsgruppen i 2014 etablert 11 nye påvirkningsindikatorer og en effektindikator for Norskehavet og Barentshavet. Dette er de samme påvirknings- og effektindikatorer som er etablert for Nordsjøen og Skagerrak. I tillegg er det vedtatt å ta inn tre indikatorer fra overvåkingssystemet Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). Disse beskriver tilstand til økosystemelementer i havområdene rundt Svalbard. Arbeidet med gjøredisse nye indikatorene klare og publiserbare er er påbegynt og vil fortsette i Arbeidet med nye indikatorer har blitt gjort i en undergruppe opprettet for dette for dette formålet og lagt frem for vedtaksbehandling i overvåkingsgruppen. Følgende institusjoner har arbeidet i undergruppen for nye indikatorer: Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning og Norsk Polarinstitutt. Erfaringene med å legge enkelte oppgaver til en arbeidende undergruppe er gode.

11 Overvåkingsgruppen har hatt som fast rutine at rapportering på alle indikatorer blir sendt til hele gruppen for kommentarer før publisering på miljøstatus.no. I 2014 har dette blitt noe endret ved at indikatorer som ikke har vært publisert før legges frem for drøftelser i undergruppen for nye indikatorer før de sendes ut til hele overvåkingsgruppen. Dette er i første rekke gjort med tanke på påvirkningsindikatorene som nå er blitt inkludert i gruppens arbeid. Fordi disse indikatorene i større grad enn rene tilstandsindikatorer kan knyttes til behov for forvaltningstiltak, kan det være behov for bredere drøftelser når de utvikles. Gjennomgangene av disse legges til egne møter i undergruppen for nye indikatorer, der gruppen styrkes med direktorat(er) som kan representere berørt sektor for å sikre at indikatorene blir utviklet tilfredsstillende for de ulike sektorene. Når undergruppen er kommet til enighet, blir forslaget sendt til bred utsjekk i hele overvåkingsgruppen. Samordning av overvåking På dette arbeidsområdet har overvåkingsgruppen i 2014 i første rekke vært opptatt av å bidra til utvikling av indikatorer innen ulike overvåkingssystemer blir koordinert. Konkrete tiltak har vært informasjon på hvert møte om nytt fra ulike overvåkingsinitiativ som grenser opp til overvåkingsgruppens arbeid, i første rekke MOSJ, Circumpolar biodiversity monitoring programme (CBMP), ICES, OSPAR og felles norsk-russisk overvåking av Barentshavet. Det har også blitt startet arbeid med en oversikt over indikatorer i de ulike initiativene. Dette kan senere brukes i arbeid med å koordinere indikatorutvikling. Bidrag til grunnlagsrapport for oppdatering av forvaltningsplan for Norskehavet Rapporten ble laget i 2013 og 2014 i samarbeid mellom Faglig forum og Overvåkingsgruppen. Overvåkingsgruppen hadde hovedansvar for vurdering tilstand i økosystemet (kapittel 2) og sårbare og verdifulle områder (kapittel 6). Til sak 7/2015 Flere forhold kan gjøre at overvåkingsgruppens sett av indikatorer vil måtte revideres. Det kan skje endringer i økosystemet eller måten det påvirkes av menneskelig aktivitet, slik at nye forhold må vektlegges i overvåkingen. Endringer i vår forståelse av økosystemet og/eller den menneskelige påvirkningen kan også gjøre at det er ønskelig å endre overvåkingen og overvåkingsgruppens indikatorer. Det kan derfor stadig dukke opp behov for å utvikle nye indikatorer på forskjellige områder. Videre kan det være avvik mellom måten overvåkingsgruppens arbeid med indikatorer gjøres i dag og de behovene som ligger i forvaltningsplanene. Overvåkingsgruppens arbeid med indikatorer skal svare opp til de behovene for kunnskap og statusvurderinger som er fastsatt i forvaltningsplanene. Den faglige oppfølgingen av forvaltningsplanene har vært tema for flere forskningsarbeider og eksterne evalueringer. Eksempler på dette er den eksterne evalueringen som ble gjort av forvaltningsplanarbeidet før oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet i 2010 og MESMA-prosjektet. En av konklusjonene her er for eksempel at indikatorene i begrenset grad gir det nødvendige grunnlaget for å vurdere om miljømålene i forvaltningsplanene er oppnådd. I det videre arbeidet med indikatorer er det derfor sentralt at behovene som ligger i forvaltningsplanen legges til grunn og blir styrende. Forslag til nye indikatorer kan komme

12 opp i mange sammenhenger, og det er grunn til å tro at de i varierende grad vil kunne bidra til at forvaltningsplanenes behov oppfylles. Det bør derfor utarbeides en strategi for det videre arbeidet med indikatorsettene som kan sikre at forvaltningsplanenes behov møtes. Workshopen om erfaringer fra forvaltningsplanarbeidet, som skal arrangeres januar, vil nettopp se på hvordan det naturvitenskapelige oppfølgingsarbeidet rundt forvaltningsplanene (inkludert overvåkingsgruppens arbeid) har fungert opp mot planenes behov. Workshopen kan derfor gi viktige innspill til utarbeidelsen av en strategi for det videre arbeidet med indikatorer. Arbeidet med en strategi begynner etter workshopen og fullføres i løpet av høsten Arbeidet bør drives av undergruppen for nye indikatorer. Et utkast til strategi bør legges frem for overvåkingsgruppen i april før endelig utkast legges frem til behandling i overvåkingsgruppen i september eller oktober. Forslag til vedtak: Det skal utarbeides en strategi for den videre utviklingen av overvåkingsgruppens indikatorsett. Strategien skal inneholde overordnede mål og betraktninger om hvordan disse skal nås. Arbeidet organiseres som beskrevet i saksfremlegget ovenfor. Vedlegg orienteringssaker 1. Referat fra møte i undergruppen for nye indikatorer Til stede: Gro van der Meeren (HI), Nina Mari Jørgensen (NP), Anne Britt Storeng (Miljødirektoratet), Amund Måge (NIFES), Sylvia Frantzen (NIFES), Camilla Fossum Pettersen (Miljødirektoratet), Modulf Overvik (Fiskeridirektoratet), Per Arneberg (HI) Oppsummering av erfaringer fra arbeidet med nye indikatorer for Norskehavet og Barentshavet Forslaget fra undergruppen om nye indikatorer for Barentshavet og Norskehavet (utarbeidet i undergruppens møte ) ble lagt frem på overvåkingsgruppens møte februar De nye indikatorene er basert på indikatorene som ble lagt fram i indikatorrapporten under prosessen med forvaltningsplanen for Nordsjøen/Skagerrak. Overvåkingsgruppen vedtok påvirkningsindikatorene på dette møtet. For de fleste indikatorene er arbeidet med å utvikle dem ikke begynt og ingen av dem er i dag rapportert på miljostatus.no. Tre av indikatorene er i dag rapportert i MOSJ (og er således ferdig utviklet). Sekretariatet tar kontakt med NP for å få MOSJ-indikatorene rapportert på miløstatus. Dette er indikatorene om cruiseturisme, isbjørn og artsammensetning av dyreplankton på Svalbard. Mange av de øvrige nye indikatorene har alle en tilsvarende indikator for Nordsjøen (gjelder påvirkningsindikatorer). Nordsjøutgaven av indikatorene vil utvikles først. Deretter vil arbeidet begynne med å utvikle og rapportere de tilsvarende indikatorene for Barentshavet og Norskehavet.

13 a. Camilla orienterte om status for dette arbeidet: Pr. 1. september 2014, forelå det utkast til 14 indikatorer som handler om forurensning og påvirkninger i Nordsjøen. Samtlige er sendt ut fra sekretariatet til Overvåkingsgruppen for godkjenning. b. En av indikatorene som er sendt ut til godkjenning i Overvåkingsgruppen (Utslipp av olje fra produsert vann) bør tas opp til diskusjon i Indikatorgruppen ved neste møte, da den rapporterte parameteren ikke samsvarer med parameteren som opprinnelig ble anbefalt i Indikatorrapporten. c. Indikatoren for støy fra petroleumsvirksomheten (seismikk) ble ikke godkjent for publisering. Indikatoren må omarbeides og nytt forslag til indikator må utvikles som en bredere samleindikator, og den bør diskuteres i Indikatorgruppen ved en senere anledning. d. Det arbeides fortløpende med å få etablert indikatorene for Nordsjøen og Skagerrak og hensikten er å få dem klare på vinteren 2015 slik at de kan brukes inn mot statusoppdateringsrapporten. e. Nye indikatorer for Barentshavet og Norskehavet vil utvikles så fort som mulig, men Nordsjøversjonen vil bli brukt som et felles utgangspunkt for felles indikatorene mellom alle de tre havområdene. På overvåkingsgruppens møte februar ble det også orientert om at arbeidet med å sette opp forslag for nye og reviderte indikatorer for biodiversitet vil bli fortsatt i indikatorgruppen gjennom Havforskningsinstituttets representanter. Gro orienterte om at HI har den nødvendige ekspertisen for å utvikle de nye biodiversitets- og fiskerirelaterte indikatorene. Samsvar mellom overvåkingsgruppens indikatorer og OSPARindikatorene ble drøftet: a. Det ble orientert fra Anne Britt om at: 1. Norge har gjennom vår deltakelse i OSPAR ønske om å levere på OSPARs indikatorer som blir utviklet og som skal inngå i OSPAR sin Intermediate Assessment (IA) i Ansvaret for dette ligger under KLD og følges opp av Miljødirektoratet. 2. OSPAR jobber med å utvikle et sette med kjerneindikatorer som en del av medlemslandenes implementering av det marine direktivet (MSFD). Norge har sagt nei til direktivet men følger arbeidet gjennom bla. vår deltakelse i OSPAR. Indikatorer som utvikles i bla. OSPAR ICG COBAM blir indikatorer som blir benyttet både for rapportering til MSFD og til OSPAR. Norge har kun forpliktelser overfor OSPAR OSPARs gruppe ICG COBAM har etablert flere tematisk ekspertgrupper (sjøfugl, fisk, sjøpattedyr, benthos, fremmede arter, pelagisk og næringsnett). Gjennom bestillinger fra OSPAR til ICES, utarbeides og publiseres vurderinger av flere MSFD/OSPARs forslag til indikatorer i ICES-rapporter. Norge deltar også i denne sammenhengen. Norge har hatt og har 1 Tillegg til dette punktet sendt inn av Camilla : Jeg har i dag tidlig hatt kontakt med KLD som uttrykker at det fortsatt er uklart om Norge er forpliktet til å rapportere på indikatorer som skal brukes inn i MSFD og hvor vi ikke har data opparbeidet. KLD vil følge opp rundt denne avklaringen. Indikatorsettet er jo vesentlig utvidet fra 11 EcoQO'er til mange indikatorer også på data som vi i Norge ikke har.

14 eksperter i flere ac OSPARs ekspertgrupper på ulike plan. Det er ønskelig at Norge skal fortsette å delta med eksperter inn i de ulike ekspertgruppene. Miljødirektoratet har startet en prosess mot NINA når det gjeldet sjøfugl og med HI for de andre ekspertgruppene for å få norsk deltakelse inn i ekspertgruppene for å kunne påvirke uviklingen og dermed også få inn norske interesser. 4. Innen OSPAR ICG COBAM arbeides det med å utforme og teste ut de foreslåtte kjerneindikatorer som man ønsker å rapportere på i Neste møtet i desember blir viet fult og helt til en gjennomgang av OSPAR sine kjerneindikatorer fordelt på hovedtema: Benhos, fisk/blekksprut, fremmede arter, næringsnett, pattedyr, pelagisk og sjøfugl. Det er gruppelederne som skal presentere indikatorene og de testresultatene man har kommet fram til og ikke hvert enkelt land. For hver indikatorgruppe og indikator er det oppnevnt en ansvarlig person. Til gruppa som sådan har de ulike landene oppnevnt eksperter. Norge har fram til nå ikke hatt eksperter i kategorien «aktiv», dvs de bidrar aktivt inn i arbeidet. Vi har hatt en prosess med NINA nå som nå vil gå inn som «aktive» eksperter i sjøfugl gruppa. Vi har tilsvarende dialog med HI. For hver indikator skal del lages et dokument med testresultater fra testingen av indikatoren med reelle data, et dokument men en vurdering av indikatoren - hva den sier, og en oversikt over hvor det finnes data. Dokumentet skal danne grunnlaget for en diskusjon som blir tatt på OSPAR BDC (OSPAR sin koordinerende gruppe innenfor biodiversitet) møte i februar hvor man skal ta en beslutning om hvilke indikatorer som er gode nok til å kunne brukes i OSPAR sin rapportering i b. Overvåkingsgruppens nye indikatorer for Norskehavet og Barentshavet skal vurderes for samsvar med OSPARs indikatorer. Dette skal gjøres i undergruppen. De nye indikatorene er delt i to grupper: (i) påvirkning og effekt og (ii) biologiske indikatorer. To delgrupper skal vurdere samsvar. Camilla, Nina og Amund har jobbet i den første delgruppen og har avgitt rapport. Den andre delgruppen ble nedsatt på møtet og ledes av Gro og skal forsøke å få avgitt rapport før neste møte i overvåkingsgruppen. Dette er tildigere gjort for Nordsjøen, som en del av utviklingen av indikatorforslaget fra indikatorkomiteen for forlvaltningsplanforberedelsene. Undergruppens rolle i utvikling og første gangs rapportering av nye indikatorer Når en del av de nye indikatorene nå skal rapporteres, kan det bli betydelige diskusjoner om hva indikatorenes innhold skal være, inkludert hvordan funnene skal drøftes. Dette vil særlig gjelde påvirkningsindikatorer, som har betydelig sterkere forvaltningsmessige implikasjoner enn flertallet av tilstandsindikatorene vil til nå har hatt hovedfokus på Det ble drøftet om utkast til slike indikatorer bør legges frem for diskusjon i undergruppen for nye indikatorer før de sendes ut til hele

15 overvåkingsgruppen. Konklusjonen var at vi bør legge det opp slik. Grunnene som ble trukket frem var at det vil gi overvåkingsgruppen et mer arbeidende forhold til indikatorutviklingen og at det nå kommer inn mange nye leverandører som har behov for rettledning. Det ble foreslått at for disse sakene bør undergruppen utvides med de som leverer data til indikatoren og de som har faglig ansvar når de nye indikatorene diskuteres. Vi diskuterte i hvilken grad en kan endre utformingen av en indikator fra det som er beskrevet i indikatorrapportene som er laget som grunnlag for forvaltningsplanene. Konklusjonen er at det kan vi. Det står i overvåkingsgruppens mandat at gruppen skal videreutvikle indikatorsettet (fra mandatet: Overvåkingsgruppen skal løpende vurdere hvordan indikatorer og referansenivåer fungerer i overvåkingen av havområdene, etter behov utvikle nye indikatorer og gjennomføre forbedringer innenfor gjeldende kompetanse- og arbeidsfordeling ). Drøftelser av hvordan en skal arbeide mye nye indikatorer i fremtiden Nina trakk frem at vi bør jobbe gjennom å ta for oss store utviklingstrekk i havområdene og vurdere om vi har de indikatorene vi trenger for å avdekke viktige endringer. Camilla trakk frem at vi bør ha en strategi for å kunne følge opp bekymringsverdige utviklingstrekk, som for eksempel nedgang i sjøfuglbestandene. Indikatorer og helhetsvurderinger ble drøftet. Gro trakk frem at vi har behov for informasjon om mange forhold for å vurdere helhetlig status, men at vi mangler en metode for å gjøre helhetlige vurderinger. Anne Britt trakk frem at totale assessmnets er viktige i denne sammenhengen, og at disse kan kombineres med gode indikatorer. Gro trakk her frem at det er vanskelig å vite hva som er gode indikatorer på grunn av begrenset kunnskap om systemene. Per trakk frem at vi må vurdere hvordan integrerte statusrapporter og annen informasjon fra ICES kan brukes. Per trakk frem at indikatorene skal kunne brukes til å vurdere om miljømålene er nådd og at vi derfor bør vurdere om vi har de indikatorene som behøves for å gjøre dette. Gro foreslo at det lages en mal for hvordan forslag til nye indikatorer skal presenteres. Gro vil lage utkast til mal med eksempel i forslag til ny indikator for korall og svamp i Norskehavet. Styringsgruppens rolle i utarbeidelse av nye indikatorer ble drøftet. Konklusjonen var at i den grad styringsgruppen skal involveres, bør det være i form av konkrete forslag, gjerne formidlet gjennom overvåkingsgruppens rapporter. Amund trakk frem at indikatorer som tyder på at ting går bra kan oppdateres sjeldnere. Modulf trakk frem at indikatorer koster penger og at behovene må ses i lys av det. Harmonisering av navn på indikatorer (slik at indikatorer for det samme har samme navn/nøkkelord i ulike havområder). Saken ble utsatt til neste møte. Camilla legger frem denne saken for gruppen.

16 2. Referat fra møte i undergruppen for nye indikatorer Til stede: Anne Britt Storeng (DN), Sylvia Frantzen (NIFES), Cecilie von Quillfeldt (NP), Nina Mari Jørgensen (NP), Modulf Overvik (Fdir), Camilla Fossum Pettersen (Klif), Gro van der Meeren (HI) og Per Arneberg (HI, møteleder og referent) Agenda godkjent Referat fra forrige møte godkjent med tillegg i e-post fra Anne Britt Har satt inn i fotnote tillegg fra Camilla i mail om informasjon fra KLD om Norges forpliktelser til å levere mot MSFD-relaterte OSPAR-indikatorer hvor Norge ikke har data. 1. Rapport fra de to delgruppene som har sett på relasjon til OSPARs indikatorarbeid: a. Forurensning m.v., ved Camilla 1. Indikatorer i OSPAR/MSFD om hydrografiske endringer, marint avfall, støy, eutrofiering og forurensning er sammenlignet med indikatorene for Nordsjøen/Skagerrak. Sammenligningen er gjort ned til parameternivå. 2. Det er stort sammenfall mellom de to indikatorsettene. Noen tema er ikke dekket. Det er uklart om vi er forpliktet til å dekke disse. 3. To større endringer må gjøres i dokument. HCH/HCB må fjernes og havforsuring tas inn. Det må i tillegg gjøres noen mindre endringer. 4. Om OSPAR og metodikk for temaene som er omtalt her. Sverige og Danmark overvåker etter HELCOM-metodikk. HELCOM ønsker å få OSPAR til å ta samme metodikk. Vi avventer avklaring på dette. 5. Miljødirektoratet skal arrangeres en workshop om forsøpling for å kartlegge data i Norge og vurdere hvordan indikatorer bør utvikles. Kontaktperson i Miljødirektoratet er Erlend Standal. b. Biodiversitet, v. Gro. 1. En del av detaljene er i Gros presentasjonen som sendes ut sammen med referatet. Presentasjonen viser i korte trekk: i. En oversikt over OSPARS kjerne- og kandidatindikatorer formsfd deskriptorer: 1 (biologisk diversitet), 2 (fremmede arter), 4 (næringsnett), 6 (sjøbunnintergritet). ii. OSPARs retningslinjer for å vurdere indikatorene er gitt i lysbilde 4. iii. Kjerne-og kandidatindikatorer er gitt i de videre lysbildene: (5-6) Sjøpattedyr, (7-8) Sjøfugl, (9-10) Fisk og blekksprut, (11-12) Bunnhabitat og (13) Pelagisk habitat. Med animasjoner er det angitt indikatorer hvor Norge har data (grønn), hvor vi ikke har data (hvit)og der Gro mener det er data tilgjengelig, men de nyttes ikke i annen rapportering på den samme måten. Gro tar forbehold om at det kan være feil i disse fargekategoriene, siden de kun er satt opp uten utsjekk av andre. Dette viser likevel at det er delvis sammenfall med norsk overvåking. 2. Som en del av den fortløpende evalueringen av funksjonalitet og informasjonsverdi for de enkelt indikatorene bør vet være på plass prosesser som beskriver hvordan nødvendige endringer i indikatorene

17 skal foretas, stryking av ikkefungerende indikatorer og forslag til å invitere til utvikling av nye indikatorer. 3. Anne Britt orienterte om at vi for sjøfugl får en sammenligning av de norske indikatorer med OSPAR-indikatorene. 4. Delgruppen for biodiversitetsindikatorene lager en oversikt tilsvarende den som er laget for forurensning m.v. Denne skal være klar inne utgangen av mars. 5. Nina ønsket å vite hvilke arter som blir med i OSPARs indikatorer. Denne informasjonen er ikke tilgjengelig før kjerneindikatorene er bestemt, og det skjer senere når uttesting er ferdig. 6. Nina trakk også frem at OSPAR-område 1 ikke er med i ICG-COBANs arbeid nå. Det ble orientert om at det opp til Norge å foreslå indikatorer for denne regionen. Grønland og Island har ikke deltatt i OSPAR. Gro orienterte om at det er sterkt ønske i OSPAR om å få region 1 med. Nina orienterte om at Norge har tatt på seg oppgave å lage oversikt over overvåkingsaktivitet i region 1 og at KLD har laget notat om det. Camilla orienterte om felles rapportering på forsuring i region 1. Anne Britt undersøker og lager en oversikt over hva som skjer ift Norges arbeid med region1 i OSPAR. 2. Rapportering av nye indikatorer for Barentshavet og Norskehavet v. Camilla: a. Påvirknings- og effektindikatorene utvikles først for Nordsjøen. Deretter utvikles de tilsvarende indikatorene for Norskehavet og Barentshavet. b. For havforsurings ventes data i desember. Da er det mulig å etablere indikatorer for alle havområdene for dette. c. Oppdatert oversikt over de nye indikatorene sendes ut til alle. d. For undervannsstøy lages det forslag til en samleindikator. e. Indikator for makrell i Norskehavet er under utarbeidelse. f. Tre indikatorer fra MOSJ som er vedtatt inn i OVGs sett blir tatt inn når arbeidet med nordsjøindikatorene er ferdig. 3. Start på ny oppgave for undergruppen: Hva skal indikatorarbeidet omfatte videre? a. Med utgangspunkt i notat utarbeidet av Per (vedlagt nedenfor) b. Gruppen var enig i at det bør lages en strategi og at notatet gir et bra startpunkt. c. Strategien bør inneholde overordnede mål og betraktninger om hvordan disse skal nås. d. Strategien bør lages av undergruppen og behandles i OVG. e. Tidsplan: Fremmes som sak på møtet 30. januar, deretter et halvt år på å lage strategien. Det må lages en tidsplan med milepæler. Undergruppen møtes etter workshopen den 29. januar for å drøfte dette. OVG må få lagt frem foreløpige resultater fra arbeidet i møte våren Arbeid med nye indikatorer a. Basert på innspill fra møte og drøftelser i sak 3. b. Tas inn i strategiarbeidet. Vedlegg Hva skal indikatorarbeidet omfatte videre? Notat, Per Arneberg,

18 Flere forhold kan gjøre at overvåkingsgruppens sett av indikatorer vil måtte revideres. Det kan skje endringer i økosystemet eller måten det påvirkes av menneskelig aktivitet, slik at nye forhold må vektlegges i overvåkingen. Endringer i vår forståelse av økosystemet og/eller den menneskelige påvirkningen kan også gjøre at det er ønskelig å endre overvåkingen og overvåkingsgruppens indikatorer. Det kan derfor stadig dukke opp behov for å utvikle nye indikatorer på forskjellige områder. Videre kan det være avvik mellom måten overvåkingsgruppens arbeid med indikatorer gjøres i dag og de behovene som ligger i forvaltningsplanene. Overvåkingsgruppens arbeid med indikatorer skal svare opp til de behovene for kunnskap og statusvurderinger som er fastsatt i forvaltningsplanene. Den faglige oppfølgingen av forvaltningsplanene har vært tema for flere forskningsarbeider og eksterne evalueringer. Eksempler på dette er den eksterne evalueringen som ble gjort av forvaltningsplanarbeidet før oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet i 2010 og MESMA-prosjektet. Dette har også omfattet overvåkingsgruppens arbeid. En av konklusjonene er for eksempel at indikatorene i begrenset grad gir det nødvendige grunnlaget for å vurdere om miljømålene i forvaltningsplanene er oppnådd. I det videre arbeidet med indikatorer, er det derfor sentralt at behovene som ligger i forvaltningsplanen legges til grunn og blir styrende. Forslag til nye indikatorer kan komme opp i mange sammenhenger, og det er grunn til å tro at de i varierende grad vil kunne bidra til at forvaltningsplanenes behov oppfylles. Jeg mener det derfor bør utarbeides en strategi for det videre arbeidet med indikatorsettene som kan sikre at forvaltningsplanenes behov møtes. Workshopen om erfaringer fra forvaltningsplanarbeidet, som skal arrangeres januar, vil nettopp se på hvordan det naturvitenskapelige oppfølgingsarbeidet rundt forvaltningsplanene (inkludert overvåkingsgruppens arbeid) har fungert opp mot planenes behov. Workshopen kan derfor gi viktige innspill til utarbeidelsen av en strategi for det videre arbeidet med indikatorer. Jeg foreslår derfor at arbeidet med en strategi begynner etter workshopen og at det fullføres i løpet av første halvdel av 2015.