Bygningsvernsenteret & Næs Jernverksmuseum Samarbeidsprosjekt: Tjærebrenning på Ausel 21. november 2015

Transkript

1 RAPPORT 3:2015 Bygningsvernsenteret & Næs Jernverksmuseum Samarbeidsprosjekt: Tjærebrenning på Ausel 21. november 2015 Forfatter: Terje Granås

2 Tjærebrenning på Ausel: Knut Ausel (f. 1931) er tjærebrenneren på Ausel. Knut fikk for noen år siden hjerteproblemer og etter dette måtte han trappe ned arbeidet i skogen. Han måtte ha noe å gjøre, og ble tipset om tjærebrenning. Han var hos Folke Nesland i Valle i Setesdal. Der lærte han nok til å begynne med brenning på egen hånd. Deretter laget han seg en plass ved et skogshusvære på Stea. Her har han tilbrakt mye av sin pensjonisttilværelse med vedhogging, tjærebrenning og annen skogrelatert virksomhet. Han har i dag brent anslagsvis 100 tønner med tjære, så han har med årene opparbeidet seg et godt erfaringsgrunnlag. Knut Ausel ved tjæretønna. 2

3 Fremgangsmåte: Råstoff: Utgangspunktet for tjærebrenning er tyrived. Den beste veden kommer fra Tyri-topper, men man kan også bruke røtter fra furu. Toppene kappes i passe korte lengder og kløyves opp. Bildet t. h viser passe lengde på vedkubbene før de kløyves. Stort innhold av harpiks og tyri vises i enden av vedkubben som mørke streker. 3

4 Tyrikubbene kløyves (lokalt: smettes)opp til man har nok til å fylle ei tønne. Under dette arbeidet sorteres veden og kun den veden med mest innhold av tyri havner i tønna. Resten brukes som brensel i brenninga eller på annen måte. Etter mange timers arbeid med hogging, kløyving og sortering av tyriveden, er det klart for å fylle tønna med råstoff. Knut Ausel legger veden så tett han kan i tønna. Av og til dunker han litt i tønna for at innholdet skal komprimeres litt. Han pleier ikke å fylle tønna ved å hamre tyripinnene inn, selv om han har hørt at noen gjør dette for å få mer ved inn i tønna. Til slutt settes det ei rist på tønna. Dette er for å sikre at innholdet ikke faller ut og tetter tapperøret. 4

5 Anlegget: Tjærebrenningsanlegget består av flg. deler: Tønne, bålramme, tønnefundament og tapperør. Bildet under viser hvordan anlegget er bygd opp i terrenget. Gul markeringen viser ca helling på tapperøret. Tønnefundament Her sees fundamentet for tønna. Legg merke til tappehullet i midten av betongen. Kanten rundt er tilpasset en vanlig oljetønne. Parafintønner oa. med påfyllingshull på langsiden er ikke egnet, for disse blir ødelagt av varmen og vil lage lekkasje. 5

6 Bålramme Her er tønna på plass i fundamentet og bålrammen er plassert på utsiden. Funksjonen til denne er å sørge for at varmen fra fyringa kommer opp over veggene på tønna. Videre vil bålrammen redusere forbruket av ved. Den er lagd av en gammel tønne som er delt både på tvers og langs. Disse festes sammen. Legg merke til ventilasjonsåpningene i bunn. Her ser vi den ferdige tønna blir snudd med åpningen og rista ned mot fundamentet. Rista er festet med ståltråd i noen kutta spor i tønna. 6

7 Tetting av tønna: Siden tønnefundamentet er støpt, må det tettes mellom fundament og tønne. Torkil Ausel, sønn av Knut og for anledningen læregutt og håndlanger, legger her en ildfast mørtel av utvannet rødmold oppe på et tettende lag av mineralull. Bildet under viser hvordan det tettes med mineralull. Her er tønna tettet, og det er klart for å begynne brenninga. 7

8 Opptenning og fyring: Her ser vi Torkil henter ved fra en storsekk med nykløyvd ved. Med bålrammen på plass rundt tønna er det bare å begynne å legge på ved. Knut har erfart at det lønner seg å legge på rå ved i de nederste lagene i bålrammen. Hvis det benyttes tørr ved er det lett at temperaturen inne i tønna blir for høy. Resultatet blir at tjæra blir bek og veldig tyktflytende med de problemene dette medfører. (renner seint ut og kan tette utløpet.) Ved å brenne på lavere temperatur vil også tjæra få en fin lys farge. Her er bålrammen fylt med rå ved rett fra en storsekk. Videre legges nå det som tidligere ble sortert bort av tyrived på toppen. Dette for å sørge for god tenning av den rå veden. 8

9 For ytterligere å sørge for god opptenning, legges det på et nytt lag med trekull lagd ved tidligere tjærebrenninger. Denne dynkes med litt parafin, og så er det bare å sette fyr. Etter en stund brenner det fint og det er bare å smøre seg med litt tålmodighet mens man venter på at skogens sorte gull skal begynne å renne. 9

10 Etter kort tid vil den første destillasjonsdampen komme. Etter ytterligere noen minutters venting, vil det begynne å renne en blanding av tjære, tjærelåg, og vann ut av tapperøret. Som bildet viser er den første fraksjonen ganske lys. 10

11 Videreforedling. Når brenninga har pågått en stund, heller Knut over tjæra i en større beholder. Denne har en tappeslange som gjør at vann, tjærelåg og tjære kan tappes av hver for seg. Dette gjøres etter noen dager, for da vil de forskjellige fraksjonene skille seg i kannen. Når dette gjøres, er det praktisk å bruke et dørslag som sil. Større partikler vil da bli fjernet på en enkel måte. 11

12 Ellers er tjærebrenning en sosial og hyggelig aktivitet som samler folk, selv på en kald lørdags formiddag i november. 12

13 Bruken av tjære: Fra gammelt av har tjære vært brukt til mange ting. Tjæring av hus og fartøy er kanskje det som man tenker først på. I tilegg har man mange andre bruksområder. På bildet over vises det tjærelys, tjæresåpe, tjæreimpregnert tau, tjærepastiller, tjæreskokrem, tjæremyggmiddel, tjærevoks, og tjæreski-voks. Med andre ord et universelt tilsetningsmiddel.(fra Ole Uglands tjæresamling) Tjæremaling er også et produkt. Her viser Ole Ugland fra Uglands Restaurering oppvarming og påstrykning av tjæremaling 13

14 Annen bruk av tjære (Fra Facebook, 28. november 2015) 14

15 Tjære i arkeologien (Fra NIKU tema 7) 15

16 16

17 17

18 18