MED-OTIR/07

Transkript

1 -----DOM Avsagt: Saksnr: Rettens leder: Meddommere: MED-OTIR/07 Tingrettsdommer Erling Agder Karin Lisbet Haugli Bernt Waldemar Landgraff Bratlie Den offentlige påtalemyndighet Konstituert statsadvokat Trude Elisabeth Sparre mot Tiltalte A Tiltalte B Tiltalte C AS Advokat Cato Schiøtz/Advokat Espen Skjerven Advokat Harald Stabell/Advokat Espen Skjerven Advokat Cato Schiøtz/Advokat Espen Skjerven Bistandsadvokat: Advokat Christian Lundin MED-OTIR/07

2 DOM A er født 1951, han bor i,. Han er selvstendig næringsdrivende og oppgir å tjene kr pr. år. Han oppgir formuen til 19 millioner kroner, og han har ett barn å forsørge. B er født 1945, han bor. Han var driftssjef men er nå pensjonist. Han oppgir å ha en inntekt på kr pr. år, ingen formue. C AS har forretningsadresse Sørkedalsveien 7, 0369 Oslo. Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokaten i Oslo 20. november 2010 er de satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av Straffeloven 238, jf. strl 48a for ved uaktsomhet å ha forvoldt betydelig skade på legeme eller helbred Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Forut for tirsdag 16. mars 2010 på egne vegne og/eller på vegne av C AS, sørget han ikke for forsvarlig rydding av snø og/eller is av taket på bygården Niels Juelsgate 29 i Oslo, med den følge at snø og/eller is falt ned fra taket slik at D som gikk langs bygningen, ble truffet. D ble påført livstruende og invalidiserende hodeskader bl.a. i form av kraniebrudd og indre blødninger i hodet med den følge at han pr. dd. bl.a. er hjerneskadet, totalt pleietrengende, lam i armer og ben og er uten verbalt språk. Hovedforhandling ble holdt 28. juni til og med 1. juli. De tiltalte møtte og avga forklaring. De erkjente ikke straffeskyld etter tiltalebeslutningen. Retten mottok forklaring fra 20 vitner og en forklaring fra sakkyndig, sivilingeniør Petter Halvard Skattum. For øvrig ble det foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken. Kort om sakens bakgrunn Tirsdag 16. mars kl ble D rammet av et takras av isblokker mens han spaserte på et fortau i Frognerveien. Han hadde akkurat passert Niels Juels gate og gikk i retning av Solli plass da isblokken rammet ham i hodet. Han mistet øyeblikkelig bevisstheten. D hadde rett før gjort seg ferdig med en eksamensoppgave på Bjørkenes skole hvor også hans kjæreste, E, var oppe til eksamen. Når tidspunktet ovenfor kan fastslås så nøyaktig er det fordi E MED-OTIR/07

3 kom etter kjæresten sin nedover Frognerveien og de snakket sammen i mobiltelefonen. Kl ble forbindelsen brutt. E kom kort tid etter til stedet der D lå på fortauet. Deretter kom ambulanse som kjørte D til Ullevål universitetssykehus. (Utdrag fra legeerklæringer mv. er tatt ut.) D var tilstede under store deler av hovedforhandlingen sammen med sin nærmeste pårørende. Han fikk noen spørsmål fra sin bistandsadvokat som han gjorde sitt beste for å besvare, til tross for en sterkt nedsatt evne til artikulasjon. På spørsmål fra bistandsadvokaten om hvordan han i dag opplevde sin situasjon svarte D med ett ord: forferdelig. Skyldspørsmålene i straffesaken mot de tre tiltalte Avgjørelsen av skyldspørsmålene for de tre tiltalte krever at retten i hovedsak tar stilling til følgende spørsmål: - Fra hvilket tak falt isklumpene som rammet D? - Dersom retten kommer til at isklumpene falt fra Niels Juels gate 29 (de tiltaltes gård), har de tiltalte i så fall utvist straffbar uaktsomhet? Fra hvilket tak falt isklumpene som rammet D? Mye av bevisførselen under hovedforhandlingen har vært knyttet til dette spørsmål. Grunnen til dette er at D ble rammet av raset da han befant seg i overgangen mellom gårdene Niels Juels gate 29 og Frognerveien 9C. Niels Juels gate 29 eies av C AS hvor A er eneaksjonær og styreleder. Frognerveien 9C eies av F. Bygårder som dette er utstyrt med hver sin gavlvegg (brannskillevegg) som går over tak. Disse to gavlveggene ligger inntil hverandre, og den øverste delen av dem som er synlig, løper parallelt ned langs enden av takene. Under hovedforhandlingen ble disse benevnt gesimskasser. Toppen av gavlveggen (eller gesimskassen) er 80 cm lavere i Niels Juels gate 29 enn i Frognerveien 9C. A har forklart at han noen dager før ulykken kom kjørende i sin bil nedover Frognerveien. I lyskrysset Frognerveien/ Niels Juels gate observerte han snø og is oppe på naboens (dvs. Frognerveien 9C) gesimskasse. Slik retten forstod A snudde han og gjentok turen ned Frognerveien for å forsikre seg om at snøen og isen han så lå på naboens tak og ikke på sitt eget MED-OTIR/07

4 As bror B, som var driftsansvarlig for blant annet Niels Juels gate 29, har forklart at han har vært ansatt i brorens firma i 18 år. Her har han hatt det overordnete ansvaret for driften av gårdene broren eier etter det retten forstod på B dreide dette seg om 10 bygårder i Oslo. B ledet en avdeling på 10 personer som stod for driften av gårdene. Blant arbeidsoppgavene til disse var å sjekke tak, fortau og oljefyr. I følge B sjekket han taket på Niels Juels gate 29 dagen før ulykken, men han kunne ikke se gesimskassen inntil Frognerveien 9 C fra der han stod. B fortalte at han også tidlig om morgenen ulykkesdagen stod i krysset Niels Juels gate og Frognerveien og så opp mot taket på gården uten at han så noe som var foruroligende. Han plasserte seg imidlertid ikke på trappen til ICA forretningen på den andre siden av gaten hvor han kunne ha sett den aktuelle gesimskassen. F er eier og daglig leder av bygårdene Frognerveien 9 B og C. Han har forklart at han rundt 25. februar 2010 ble oppringt av Frans Pettersen som på denne tiden var daglig leder i firmaet Isvarsler.no. Etter avtale med Pettersen ble det satt opp isvarslere (faner) utenfor bygårdene Frognerveien 9 Bog C. F har videre forklart at han etter noen dager igjen var i Frognerveien for å se til sine gårder. Han så da at det lå is på taket til Niels Juels gate 29. I følge F hadde han da gått inn til Brilleland som leier i denne gården og sagt at de måtte varsle gårdeieren om isen på taket. Den 8. mars 2010 var F igjen i Frognerveien. Han hadde inntatt et måltid på ICA tvers over gaten da han kom ut og så at isen fortsatt lå på taket til Niels Juels gate 29. Han tok da frem mobiltelefonen og tok et bilde av isen han så, som lå oppå gesimskassen til nr 29 helt inn til hans egen gård. Fs mobiltelefon, som han hadde tatt bildet med, ble fremlagt i retten. Her fremkom det at bildet var tatt kl (Retten bemerker at bildet er inntatt i påtalemyndighetens dokumentutdrag s. 42 og har fått dok nr ) AMS var vitne nr. 3 under hovedforhandlingen. Hun har forklart at hun om morgenen ulykkesdagen satt på trikkeholdeplassen Niels Juels gate i Frognerveien som ligger rett vis à vis stedet der ulykken senere på dagen hadde skjedd. Hun satt og så opp mot en isklump som lå på taket til den ene bygården. Da hun kom hjem samme ettermiddag, så hun på Østlandssendingen i fjernsynet. Her ble rasulykken i Frognerveien tidligere på dagen omtalt. Etter sendingen ringte hun til politiet fordi, som hun sa, jeg visste akkurat hvor den (d.e. isklumpen rettens anm.) lå. Den lå over det mørke nedløpsrøret. Vitne nr. 11 under hovedforhandlingen, AM, sendte en likelydende sms til både forsvarer, advokat Schiøtz, og til bistandsadvokat Lundin onsdag 29 juni i år altså midt under hovedforhandlingen. Begge advokatene forklarte i åpen rett at AM i sms`en hadde gitt uttrykk for at hun hadde en viktig opplysning i saken. Advokat Schiøtz bad da om å få føre AM som vitne, noe både retten, aktor og bistandsadvokaten samtykket i. AM ble ført som vitne neste morgen. Hun forklarte at hun hadde lest i avisen at broren til gårdeieren hadde forklart seg i retten. I følge avisreferatet hadde han uttalt at han om morgenen MED-OTIR/07

5 ulykkesdagen hadde vært ute og sett rundt bygården uten å ha sett noe alarmerende hva gjelder isdannelse. Dette fant AM veldig underlig. Hun husket nemlig at hun samme morgen hadde kommet gående nedover Frognerveien på vei til jobb. Hun var da blitt oppmerksom på en isklump som hang utover taket på bygården hun var i ferd med å passere. Hun fant situasjonen så utrygg at hun valgte å gå over gaten til det andre fortauet for å slippe å passere under isklumpen. Hun uttalte at isklumpen hang over den sorte rennen. Vitne nr 10 under hovedforhandlingen var butikksjef KB. Politiet har 17. mars 2010 laget en illustrasjonsmappe fra dette vitnets observasjoner. Observasjonene er gjort fra Birkenstockbutikken der vitnet var på jobb, og butikken ligger på skrå over gaten sett mot Niels Juels gate 29 i en avstand av drøye 26 meter. Dette vitnet så D da han ble rammet av takraset. Etter at raset var gått så han det kom snødryss fra taket mellom karnappet (eller kalt arken) og det høyere taket (som er Frognerveien 9C, rettens anm). I sin bevisvurdering har retten tatt utgangspunkt i det fotografiet som ble tatt av vitnet F en drøy uke før ulykkesdagen av isen og snøen som lå på gesimskassen til Niels Juels gate 29 rett over det brune nedløpsrøret til nr. 29. Slik retten vurderer fotografiet viser dette en bokstavlig talt overhengende fare for ras av snø og is fra taket til Niels Juels gate 29. Dette utgangspunktet suppleres av vitneforklaringene fra AMS og AM som begge tidlig på morgenen ulykkesdagen observerte ansamlingen av is på taket over det mørke nedløpsrøret (AMS) eller den sorte rennen (AM). I tillegg kommer vitneforklaringen fra KB som så D ble rammet av isklumper, og deretter så restene fra raset i form av snødryss fra taket til Niels Juels gate 29 mellom karnappet og nabotaket til Frognerveien 9C. Det er ingen andre enn A som har observert snø og is på gesimskassen til Frognerveien 9C. Det var for øvrig heller ikke lett å få tak i sammenhengen i hans forklaring. I følge A gjentok han turen ned Frognerveien for å forsikre seg om at snøen og isen han så lå på naboens tak og ikke på sitt eget. Samtidig forklarte han at fra den posisjonen han befant seg, i bilen i lyskrysset Frognerveien/Niels Juels gate, ikke kunne se sin egen gesimskasse. Hvordan han da kunne forsikre seg om at det ikke fantes snø og is på egen gesimskasse er noe av en gåte for retten. Slik retten ser det har As forklaring kun ett motiv: Å prøve å skyve ansvaret for tragedien over på eieren av nabogården. Man kan derfor trygt se bort fra As forklaring her. Slik retten vurderer det samlede bevismateriale hersker det ingen tvil ikke en gang en teoretisk tvil om at ismassene som rammet D i hodet kom fra taket til Niels Juels gate 29. For ordens skyld viser retten også til rapporten fra rettsoppnevnt sakkyndig, sivilingeniør Petter Skattum fra Multiconsult datert 30. april Ut fra en analyse av en rekke parametere, herunder politiforklaringene til AMS og KB, konkluderer Skattum slik: MED-OTIR/07

6 Isen som falt ned kom fra toppen av galveggen (skal være gavlveggen, rettens anm.) på Niels Juels gate 29 som følge av oppbygging av skavl pga. høydeforskjell mellom de to gårdene. Skavlen var sammenbygget med snø utover taket for øvrig og ble holdt tilbake til tross for avsmelting mot beslaget. Etter hvert ble friksjonen mot underlaget og mot snø/is på taket så liten og tyngden så stor at isen skled utfor kanten og ned på fortauet. Isen har hatt så stor fart at den gikk over den nederste snøfangeren som ligger 40 cm lavere. Retten konkluderer altså med at det utvilsomt foreligger faktisk årsakssammenheng mellom unnlatelsen av å fjerne isskavlen som hadde bygget seg opp på gavlveggen (gesimskassen) på Niels Juels gate 29 og den skade D er påført. Advokat Stabell uttalte under sin prosedyre at forsvaret ikke ville bruke energi på å bestride at skaden er påregnelig altså at det også foreligger en rettslig årsakssammenheng. Retten kan bare slutte seg til advokat Stabell her. Frognerveien er på dette stedet en meget trafikkert gate både av fotgjengere på fortauene og i veibanen. Det er således meget påregnelig at et takras som inneholder flere kilo med isklumper vil kunne skade forbipasserende alvorlig. Retten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dette. Spørsmålet om A og B har utvist straffbar uaktsomhet Begge forsvarerne har pekt på at Ds tragiske skjebne kan legge sterke følelsesmessige føringer i saken. Forsvarerne advarer derfor mot etterpåklokskap ved vurderingen av om de tiltalte har overtrådt aktsomhetsnormen i straffeloven 238. Retten er selvsagt fullt innforstått med det element forsvarerne her påpeker. De tiltaltes handlinger eller unnlatelser skal i forhold til aktsomhetskravet vurderes ut fra den situasjon som forelå dagene før ulykken den 16. mars Skyldkravet i straffeloven 238 er uaktsomhet. Som påpekt av forsvarerne kreves det en større grad av uaktsomhet for at skyldkravet er innfridd i strafferetten enn den aktsomhetsnorm som gjelder i erstatningsretten. Det er også forskjell med hensyn til bevisbyrde: i strafferetten skal det være hevet over enhver rimelig tvil at det er utvist uaktsomhet, mens det i erstatningsretten er tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt. Gjennom selskapene... eier A et betydelig antall ( tallet 10 er nevnt) bygårder. As forsvarer har hevdet at A og broren hadde praktisert meget gode ryddingsrutiner for disse bygårdene. Det er vist til at A ledet en driftsavdeling med 10 man under seg. Retten deler ikke forsvarerens oppfatning om meget gode ryddingsrutiner. Ved eksaminasjonen av A under hovedforhandlingen evnet han i liten grad å gi retten et innblikk i hvordan den driftsavdelingen han ledet var organisert. Det var faktisk slik at rettens administrator må oppgi utspørringen fordi retten ikke fikk noen sammenheng i det B uttrykte. Dette vitner ikke om en god organisering med meget god rutiner slik forsvareren hevdet MED-OTIR/07

7 As forsvarer har også vist til at den tekniske sikring mot ras fra taket er langt bedre enn gjennomsnittet i alle fall hva gjelder Niels Juels gate 29. Retten legger til grunn at forsvareren sikter til de doble snøfangerne på taket mot Frognerveien. Dette er riktig, men den nederste snøfangeren hadde ingen mulighet til å fange opp den skavlen som hadde bygget seg opp på gesimskassen mot naboeiendommen. Det kan her vises til rapporten fra den sakkyndige siv. ing. Petter Skattum. As forsvarer har også vist til at rydderutinene har fungert tilfredsstillende i 18 år. Det har ikke vært noen ras og ingen klager. En slik generell anførsel blir noe meningsløs for retten tatt i betraktning den svært farlige og høyst konkrete skavlen som ble bygget opp på de tiltaltes gesimskasse første halvdel av mars Og her er vi ved sakens kjerne. Det er nærmest ufattelig for retten at B som driftssjef ikke ble oppmerksom på at denne skavlen bygget seg opp, og etter hvert kunne utgjøre en potensiell trussel for de som befant seg på fortauet utenfor gården. Her må kontrollrutinene ha sviktet totalt hvis de noen gang har vært der, jf. ovenfor. Når vi ser på det bildet av is- og snøskavlen oppe på gesimskassen til Niels Juels gate 29, som F tok på ICA-trappen rett vis à vis, er det utrolig at B på sine daglige inspeksjoner, slik det ble hevdet at han gjorde, ikke fikk med seg det samme bilde av faren som lurte på taket til brorens bygård. Retten vil her minne om vitneforklaringen til daglig leder i Rasfare.no FS (som var de tiltaltes vitne). Han uttalte at det ikke var vanlig å rydde gesimskassene, men dersom vi ser noen klumper som ligger der, tar vi dem. Da rettens administrator viste FS skavlen på 8. mars bildet uttalte han øyeblikkelig den ville vi tatt. Sett i lys av FSs uttalelse finner retten det påfallende når pensjonert brannkonstabel ST uttalte at gårdeieren her hadde gjort hva han kunne. Retten deler heller ikke brannkonstabelens oppfatning når han ga uttrykk for at det som hadde skjedd var et rent uhell. Slik retten ser det grenser en slik uttalelse opp mot det uansvarlige. På bakgrunn av FSs uttalelse stiller retten seg også undrende til liftarbeider DS hvor han i sin vitneforklaring mente det ville være umulig å fjerne isklumpen i løpet av noen få dager. Retten vurderer det slik at B har utvist ikke bare uaktsomhet men grov uaktsomhet når hans påståtte daglige inspeksjonsrutiner ikke har fanget opp den skavlen som bygget seg opp på gesimskassen til Niels Juels gate 29. Vi var her inne i periode mars måned hvor det er vanlig med temperatursvingninger med varmegrader om dagen og kuldegrader om natten. Det er under slike forhold det erfaringsmessig er størst rasfare fra hustak, jf. også den sakkyndiges rapport. Bs årvåkenhet burde derfor vært ekstra skjerpet. A er som gårdeier ansvarlig for at hans bror, som driftssjef for gårdene har inspeksjonsrutiner som fungerer tilfredsstillende. Slike inspeksjonsrutiner har, som ovenfor påpekt, åpenbart ikke eksistert. På lik linje med sin bror har A da ikke bare utvist uaktsomhet men grov uaktsomhet MED-OTIR/07

8 Spørsmålet om foretaksstraff Påtalemyndigheten har også tatt ut tiltale mot C AS v/ styrets leder, jf. straffeloven 48a. Etter denne bestemmelse gjelder et tilnærmet objektivt ansvar for foretaket dersom noen som har handlet på vegne av foretaket har overtrådt et straffebud. Dette følger av bestemmelsens første ledd annet punktum hvor straffansvar mot selskapet kan gjøres gjeldende selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen. I vår sak her er det imidlertid ikke slik. Ovenfor har retten konkludert med at både gårdeier og styreleder A og daværende driftsansvarlig B har krenket straffeloven 238 og skal straffes for dette. Det kan ikke være tvil om at den straffbare unnlatelsen av å sikre gården mot det ulykksalige raset fra taket er å handle på vegne av foretaket. Avgjørelsen av om foretaksstraff skal anvendes, er fakultativ, jf. at 48a anvender uttrykket kan foretaket straffes. Det er straffeloven 48b som angir kriteriene for når foretaksstraff kan anvendes samtidig som disse kriteriene også er retningsgivende for utmålingen av botens størrelse. Slik retten ser det kommer kriteriene i bokstavene a) c) inn med full tyngde. Det vil være lite tvil om at en streng bøtestraff vil ha en allmenn preventiv virkning. At overtredelsen er grov har retten konstatert ovenfor, og det nærmest totale fravær av inspeksjonsrutiner er også pekt på ovenfor. Straffutmåling Aktor har nedlagt påstand om en straff av fengsel i 75 dager for A og 60 dager for B. For C AS nedla aktor påstand om en bot på to millioner kroner. Retten har i sin vurdering av straffutmålingen, slik som aktor, tatt utgangspunkt i den såkalte Gesimsdommen avsagt av Borgarting lagmannsrett 22. mars 2010 og inntatt i Rettens Gang 2010 s Her ble gårdeieren dømt til fengsel i 120 dager fordi det ikke var sørget for forsvarlig vedlikehold av bygården med den følge at deler av gesimsen falt ned. En fotgjenger ble drept av raset. Selskapet ble idømt en bot på 2,5 millioner kroner. Denne saken er svært lik vår sak, dog med den forskjell at fotgjengeren ble drept. At D ikke ble drept skyldes kun stor dyktighet i det medisinske personale som behandlet ham. Det fremgår av epikrisene/legeerklæringene at D lenge svevde mellom liv og død. Så sent som i legeerklæringen av 3. september 2010 heter det at det ikke er sikkert at han overlever sin skade på lengre sikt. Lagmannsrettens dom som det er vist til ovenfor ble anket, men Høyesterett fant ikke grunn til å behandle anken. På denne bakgrunn må det kunne legges til grunn at påtalemyndigheten i alle fall ikke har vært for streng i sitt forslag til straffutmåling MED-OTIR/07

9 Det forhold som i betydelig grad påvirker straffutmålingen er at isskavlen fikk ligge urørt på gesimskassen så lenge. Retten viser igjen til bildet av denne skavlen som ble tatt fra ICA-trappen åtte dager før ulykken. Skavlen ligger der klar og tydelig, og som vitne FS uttalte den ville vi tatt. I tillegg kommer at andre, ikke minst AM, som observerte isklumpen som hang utover taket tidlig om morgenen ulykkesdagen, fant grunn til å reagere ved å velge fortauet på den andre siden. Den som ikke reagerte, og som skulle ha reagert på denne isklumpen var driftsleder B som etter sigende var ute på inspeksjon av gårdens utside denne morgenen. Retten er videre enig med aktor i at de allmennpreventive hensyn tilsier at det reageres med en streng straff. Denne tragiske ulykken viser med all tydelighet hvor galt det kan gå når gårdeierne ikke oppfyller sine plikter med hensyn til snørydding av rasfarlige tak. Straffutmålingen bør derfor gjenspeile hvilke forferdelige konsekvenser det kan få når gårdeieren ikke tar sine plikter her alvorlig. Retten har kommet til at den ikke vil gå utover aktors straffeforsalg, og slutter seg til aktors forslag om å fastsette straffen til fengsel i 75 dager for A og til fengsel i 60 dager for B. I denne differensieringen av den utmålte straff er det tatt hensyn til at det er A som gårdeier som er hovedansvarlig. Når det gjelder C AS har aktor nedlagt påstand om bot på to millioner kroner. Selskapet har god økonomi, og dette er da heller ikke blitt bestridt. Etter straffeloven 48b bokstav f) skal da også foretakets økonomiske evne tillegges vekt ved straffutmålingen. Også her virker aktors straffepåstand rimelig sett i lys av dommen i Gesimsdommen fra Retten fastsetter boten til to millioner kroner for C AS. Sivile krav Erstatningsansvar Ds bistandsadvokat, advokat Christian Lundin, har nedlagt påstand om at A, B og C er erstatningsansvarlig for de skader og det tap D ble påført ved ulykken 16. mars Grunnlaget for påstanden er prinsipalt det ordinære skyldansvaret subsidiært ansvar på objektiv grunnlag. Hva gjelder skyldansvaret og kravet til påregnelig årsakssammenheng er dette drøftet under det strafferettslige skyldansvaret og retten viser til dette. Når det gjelder den fjerde betingelsen for erstatningsansvar, økonomisk tap, tør det være unødvendig å utdype dette. At dette kravet er innfridd er da heller ikke bestridt. Retten tar bistandsadvokatens påstand til følge. Oppreisning Bistandsadvokaten har også nedlagt påstand om at D tilkjennes en oppreisning etter rettens skjønn. Under prosedyren antydet han en sum på kr MED-OTIR/07

10 Etter skadeserstatningsloven 3-5 første ledd bokstav a kan den som forsettlig eller grovt uaktsomt har voldt skade på person pålegges å betale den skadelidte en engangssum som retten finner rimelig. I bestemmelsen benevnes dette som oppreisning eller erstatning for skade av ikke økonomisk karakter. Kravet er altså at skaden er voldt forsettlig eller grovt uaktsomt. Selv om det ikke betyr noe i vår sak, vil retten peke på at vi her synes å stå foran et visst paradoks: For å straffedømme den som forvolder betydelig skade på legeme eller helbred etter straffeloven 238 er det tilstrekkelig med (simpel) uaktsomhet. Men dersom den skadelidte skal kunne tilkjennes oppreisning må skadevolder ha utvist grov uaktsomhet. Retten har ovenfor kommet til at A og B ved sin unnlatelse har opptrådt grovt uaktsomt. Det vises til rettens drøftelse under avsnittet skyldspørsmålene i straffesaken mot de tre tiltalte. Betingelsen for å tilkjenne D oppreisning foreligger derfor. Når det gjelder størrelsen på oppreisningen som bør tilkjennes D vil retten innlede med å si at vi her står overfor en svært spesiell sak. Etter at D ble truffet av takraset har han vært igjennom en rekke operasjoner og blitt underkastet en langvarig og intensiv medisinsk behandling for å redde hans liv. Vi har også fått høre hvordan Ds nærmeste pårørende på en imponerende måte har arbeidet for Ds beste. Hva de pårørende har gjennomgått er kanskje best beskrevet i legeerklæringen fra Ullevål universitetssykehus datert 3. september 2010: Situasjonen har vært ekstremt krevende for alle de nære pårørende. De nærmeste pårørende er far.., mor.., bror.., kjæreste... De har pendlet fra.. til Oslo for å være der for.d gjennom hele behandlingsforløpet. Situasjonen har vært veldig krevende og kan best beskrives som en konstant krisesituasjon. I epikrisen fra Sunnaas sykehus 2. mai i år heter det: Pasienten har altså vist en fin framgang litt etter litt på alle områder og særlig etter desember Man forventer at denne framgangen fortsetter litt etter litt for alle parametre i svært lang tid videre framover, dvs. måneder og flere år videre. Det er derfor viktig å ha en optimistisk og pågående holdning til rehabiliteringen videre, og han overflyttet nå til.. etter at han skal være i hjemmet kortvarig. Slik retten ser det bør oppreisningsbeløpet nettopp bidra til og stimulere en optimistisk og pågående holdning til den videre rehabilitering for D. I denne prosessen har Ds nærmeste pårørende hatt en betydelig andel, og det vil de, slik de fremstod i retten, åpenbart også ha i fremtiden. Det er på denne bakgrunn retten har besluttet at oppreisningsbeløpet bør utgjøre kr MED-OTIR/07

11 Saksomkostninger Aktor har nedlagt påstand om saksomkostninger etter rettens skjønn. Retten er selvsagt enig med aktor i at saksomkostninger skal ilegges etter hovedregelen i straffeprosessloven 436. Det er nedlagt et betydelig arbeid med å iretteføre denne saken, og retten fastsetter saksomkostningene skjønnsmessig til kr Dommen er enstemmig. DOMSSLUTNING 1. A dømmes for overtredelse av straffeloven 238 til en straff av fengsel i 75 syttifem dager. 2. B dømmes for overtredelse av straffeloven 238 til en straff av fengsel i 60 seksti dager. 3. C AS, org. nr. dømmes for overtredelse av straffeloven 238 til en bot stor 2 to millioner kroner. 4. A, B og C AS er erstatningsansvarlig for de skader og det tap som ble påført D i ulykke 16. mars A, Bog C AS betaler in solidum oppreisning til D oppreisning med femhundretusen kroner innen 2 to uker fra dommens forkynnelse med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven 3 fra forfall til betaling skjer. 6. A, Bog C AS betaler in solidum sakens omkostninger med etthundretusen kroner. **** Retten hevet Erling Agder Karin Lisbet Haugli Bernt Waldemar Landgraff Bratlie MED-OTIR/07

12 RETTLEDNING TIL DOMFELTE I TINGRETTEN Anke over tingrettens dom Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. Anke over en dom i tingretten må settes fram innen to uker fra den dag dommen er avsagt eller forkynt. Domfelte må innen samme frist angi om det begjæres ny behandling av rettskrav pådømt til fordel for fornærmede eller andre, slik som nevnt i straffeprosessloven 3. Hvis du mener at skyldkravene for straff ikke er oppfylt, kan du anke over bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Du kan også anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet, utmålingen av straff eller annen rettsfølge, og over feil ved saksbehandlingen. Lagmannsretten kan nekte å behandle anken hvis retten finner det klart at den ikke vil føre frem. Hvis saken gjelder en forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år, vil anken bare kunne nektes fremmet når retten finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning, eller at det ellers ikke er grunn til at anken blir fremmet. I saker hvor påtalemyndigheten ikke har påstått eller det ikke er idømt annen reaksjon enn bot, inndragning, eller tap av retten til å føre motorvogn, kan anken bare fremmes dersom særlige grunner taler for det. Hvis anken blir fremmet, får du oppnevnt en forsvarer som betales av det offentlige. Dersom du ønsker en bestemt forsvarer, bør du opplyse om det samtidig med anken eller så snart som mulig senere. I ankeerklæringen må nevnes: - den dom som ankes, om anken gjelder hele dommen eller bare enkelte tiltaleposter, og om den omfatter avgjørelse om inndragning eller mortifikasjon - om anken gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen under skyldspørsmålet, eller avgjørelsen om straff eller annen rettsfølge - når anken gjelder saksbehandlingen; hvilken feil som påberopes - om det begjæres ny behandling av rettskrav til fordel for fornærmede eller andre, som nevnt i straffeprosessloven 3 Ved begjæring om ny behandling av krav som nevnt i straffeprosessloven 3, må det angis: om den gjelder hele avgjørelsen det resultat som kreves de feil som gjøres gjeldende den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil de bevis som vil bli ført Videre bør nevnes: - nye bevis som påberopes - den endring som ønskes - ved anke over lovanvendelsen; hvilken feil anken grunnes på Du kan sette fram ankeerklæringen skriftlig eller muntlig for den tingretten som har avsagt dommen, eller for påtalemyndigheten (f.eks. statsadvokaten eller politiet). Hvis du er varetektsfengslet, kan du også sette fram anken for tilsatte i fengselet. Forsvareren eller en annen advokat kan gi råd om du bør erklære anke, og eventuelt hjelpe deg med å skrive ankeerklæringen. Du kan også få hjelp til å skrive ankeerklæringen hos tingretten, påtalemyndigheten eller hos tilsatte i fengselet. I alle tilfelle må du selv underskrive ankeerklæringen. Begjæring om ny behandling i tingretten Hvis du er domfelt uten å ha vært til stede under hovedforhandlingen, kan du begjære saken behandlet på nytt. Vilkårene for ny behandling på grunn av møtefravær er at du gjør det sannsynlig at du hadde gyldig fravær, og at du ikke kan bebreides for at du unnlot å melde fra i tide. Begjæring om ny behandling må settes frem for tingretten eller påtalemyndigheten innen to uker fra dommen er forkynt. Fengselsstraff Dersom du er idømt fengselsstraff og har særlige ønsker om tidspunktet for soningen av denne, må du henvende deg til politiet. Du vil få pålegg av politiet om å møte til fastsatt tid og sted for soning av fengselsstraffen. Dersom du er idømt betinget fengselsstraff, betyr det at utmålingen eller fullbyrdelsen av straffen er utsatt i en prøvetid. Grunnvilkåret ved betinget dom er at du ikke begår noen ny straffbar handling i prøvetiden. Det kan være MED-OTIR/07

13 fastsatt andre vilkår i dommen. Hvis du begår en straffbar handling i prøvetiden, kan retten gi en samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen. Hvis du bryter fastsatte vilkår, kan retten bestemme at straff helt eller delvis skal fullbyrdes. Samfunnsstraff Dersom du er idømt samfunnsstraff, vil det si at du er pålagt å utføre samfunnsnyttig tjeneste, delta i program eller andre tiltak utarbeidet av Kriminalomsorgen i frihet i så mange timer som retten har bestemt. Samfunnsstraffen kan også inneholde forbud mot kontakt med bestemte personer. Kriminalomsorgen bestemmer når og hvordan straffen skal gjennomføres. Hvis du begår en ny straffbar handling før samfunnsstraffen er gjennomført, eller hvis du ikke utfører samfunnsstraffen, kan retten bestemme at den subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis skal fullbyrdes. Bot Hvis en bot ikke blir betalt til fastsatt tid, vil den bli innkrevet av Statens Innkrevingssentral ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrdelse. Lykkes ikke dette, må den subsidiære fengselsstraffen sones MED-OTIR/07