NGU-RAPPORT NR UNOERS~KELSE AV NATURLIGE FORGIFTNINGSFELT PA M~RE

Transkript

1 NGU-RAPPORT NR UNOERS~KELSE AV NATURLIGE FORGIFTNINGSFELT PA M~RE

2 Norges geologiske unders0kelse Leiv Eirikssons vei 39, Postboks 3006, 7001 Trondheim - Tlf. (07) Oslokontor, Drammcnsvcicn 230, Oslo 2 - Tlf. (02) Rapport nr ,l~'_ss_N o_a_o~ Tittel: UNDERS0KELSE AV NATURLIGE FORGIFTNINGSFELT PA M0RE 3_4_1s,~A-"p_e_n;_~ ~_~_x_l 1 Forfatter: Tormod Henningsen Allan Krill I Oppdragsgiver: I NGU Fylke: Mere og Romsdal Kartbladnavn (M. 1 : ) Alesund Forekomstens navn og koordinater: Kommune: Sunndal ~ Nesset Kartbladnr. og -navn (M. 1:50 000) 1420 III Sunndalsera 1320 II Eresfjord Sidetall: 18 Pris: 50,- Feltarbeid utfort: Romsdalsskaret I Rapportdato: 1/8-6/8, 23/ - 25/ ~ 30/ Sam mend rag : Kartbilag: Prosjektn r.: ~- Prosjektleder: B. Dolviken Under de berggrunnsgeologiske undersekelsene ~st og vest for forgiftningsfeltene i Rysdalen og Kvanndalen ble det ikke funnet bergarter med spesielt hoyt Al eller Si-innhold. Under petrografiske undersekelser av losblokker i forgiftningsfeltene ble det heller ikke funnet bergarter sam kan tenkes a gi forgiftning. I Kvanndalen ble det funnet en blotning med sterk feltspatforvitring. Dersom forvitringen av feltspat skjer fra losblokker i selve forgiftningsfeltene, el l er som forvitring av berggrunnen under feltene, kan dette tenkes a v~re en mulig arsak til anrikningen av Al og Si. Emneord Forgiftningsfelt [. Granodiorittisk gneis Fel t_s.p.atforvi tr iog -- Jordpn~ver Vegetasjonspr0ver Fagrapp_or.t _, Hydrogeologiske rapporter kan lanes eller kj0pes fra Oslokontoret, mens de evrige rapportene kan lanes eller kjopes fra NGU, Trondheim.

3 Norges geologiske unders~kelse Lciv Eirikssons vei :19, Posthoks 3006, 7001 Trondheim - Tlf. (07) Oslokontor, Drammensveien 230, Oslo 2 - Tlf. (02) I Rapport nr ,_ -----~ Tittel: [ ISSN UNDERS0KELSE AV NATURLIGE FORGIFTNINGSFELT PA MORE Forfatter: Tormod Henningsen Allan Krill Oppdragsgiver: NGU,_I Fylke: Mare og Romsdal Kommune: Sunndal, Nesset Kartbladnavn (M. 1 : ) Alesund Forekomstens navn og koordinater: Feltarbeid utfart: Romsdalsskaret /8-6/8, 23/ - 25/9 30/ Sammendrag: 1 Rapportdato: Kartbladnr. og -navn (M. 1 :50 000) 1420 III Sunndalsora 1320 II 'Eresfjord Sidetall: 18 Pris: 50,- J Kartbilag: J Prosjektnr.: I 1808 I Prosjektleder: B. Oolviken ---- Under de berggrunnsgeologiske undersekelsene ost og vest for forgiftningsfeltene i Rysdalen og Kvanndalen ble det ikke funnet bergarter med spesielt hoyt Al eller Si-innhold. Under petrografiske undersokelser a~ osblokker i forgiftningsfeltene ble det he1ler ikke funnet bergarter,... som kan (t,enkes a. gi forgiftning. I Kvanndalen ble det funnet en blotning med ste~k teltspatforv~tring. Dersom forvitringen av feltspat skjer fra losblokker i selve forgiftnings"feltene, eller som forvitring av berggrunnen under feltene, kan dette tenkes a v~re en mulig arsak til anrikningen av Al og Si. Emneord I Forgiftningsfe~ ~ Jordprover jgranodiorittisk gneis ~ -vegetasjonsprover, Fel tspatforvi tring L._ Fagrapport Hydrogeologiske rapporter kan lanes eller kj0pes fra Oslokontoret, mens de evrige rapportene kan lanes eller kjopes fra NGU, Trondheim.

4 - 2 - FORORD I denne feltrapporten presenteres resultatene fra de berggrunnsgeologiske unders0kelsene i omradet rundt de naturlige feltene med alluminiumsforgiftning ved Romsdalsskaret, Sunndal og Nesset kommuner. I tillegg er det tatt med en del petrografiske analyser fra selve forgiftningsfeltene, og en kart beskrivelse av to av forgiftningsfeltene. Feltarbeidet ble utf0rt av T. Henningsen i tiden l/8-6/8, og A. Krill og T. Henningsen fra 23/9-25/ Under f0rste feltperiode var Ragnhild Fosseide feltassistent.

5 - 3 - INNHOLD Side Innledning 4 Lokalitetskart over pr0vetatte og ikke pr0vetatte forgiftningfelt 5 Pr0vetaking, pr0veinnsamling 6 Beskrivelse av to forgiftningsfelt 6 Forgiftningsfelt i Kvanndalen 6 Forgiftningsfelt i Ryssdalen 10 Berggrunnsgeologi 12 Berggrunnsgeologisk kart 15 Litteraturliste 16 Pr0veliste 17 Pr0veliste 18

6 - 4 - INNLEDNING Naturlige aluminiumsforgiftninger av vegetasjon og jordsmonn i omradet ved Romsdalsskaret ble funnet i 1983 og n~rmere pr~vetatt og beskrevet i 1984, se rapport De forel0pige resultater gjorde det enskelig med nye unders0kelser og pr0vetaking sommeren De nye unders0kelsene gikk ut p~ ~ f~ en bedre oversikt over berggrunnsgeologien i omradet. Det ble ogs~ forsekt ~ finne ut hvilke bergarter sam dominerer i lesavsetningene innenfor forgiftningsfeltene. For ~ fa mest mulig sammenlignbart materiale, ble det samlet inn nye pr0ver bade av tidligere kjente og nye oppdagede forgiftningsfelt. Forberedelsene til feltarbeidet startet vinteren 1985 ved at flybilder i malestokk 1: ble studert i stereomodell. Hensikten med dette var a pr0ve ~ skille ut tidligere kjente forgiftningsfelt fra normalomradene, og om mulig ~ oppdage nye felt. Under dette arbeidet ble fire nye felt p3vist. Disse feltene har den samme signatur pa flybildene sam de tidligere kjente forgiftningsfeltene har. De nye feltene ble plottet pa kart i m~lestokk 1:50 000, og feltene ble opps0kt og pr0vetatt. Under feltarbeidet ble ytterligere seks nye felt oppdaget, og fire av disse ble prevetatt. Pa Fig. 1 s. 5 er det gitt en oversikt over hvilke felt sam til na er oppdaget, og hvilke sam er pr0vetatt. Resultatene av arbeidet i 1985 presenteres i denne rapporten. En publikasjon er planlagt utarbeidet vinteren 1985/86.

7 II ~ o ~ G if 'T N ; N G S 'F E + 1" ~ R P R 0 V.E 1" :A -r t e FCRc;i"F-tN.iNGSFt:+lf=R :,\(1( _ ~R0YtrT~Ti 'II.s F i g. l kal<'l" SOM Vi$EA:t.l-O~A+.iS RiNG N A.Y P~<:?JVE"TAi-tt oc.; i Kk.E ~R<Z)Y -TAi-tt FO-R<S if TN in~ S-F f;.j_ -T E R HALESTOKK I!J)o OC>O TEGN TRAC ~------~------~ KFR. NORGES GEOLOGISKE UNDERSrDKELSE TRONDHEIH TEGNING NR. KARTBLAD NR.

8 - 6 - PR0VETAKING, PR0VEINNSAMLING Det ble samlet inn pr0ver av vann, jord og vegetasjon. Vannpr0vene, hver p~ 50 ml, ble tatt med en plastspreyte. Pr0vene ble filtert i felt gjennom et milipar filter med 8pning p~ 0,45f/ En av vannpr0vene ble tilsatt to dr8per konsentrert saltsyre. Vannets temperatur ble m~lt. Det ble tatt humusholdige jordpr0ver fra 2-5 em dyp, og vegetasjonspr0ver, vesentlig moser fra hvert av forgiftningsfeltene. For 8 ha referansemateriale ble det ogs8 tatt tilsvarende vann, jord og vegetasjonspr0ver i normalomradene. En sammenblandet pr0ve av vegetasjon, og en sammenblandet jordpr0ve ble klargjort i laboratoriet for analysering p~ s~ mange elementer sam mulig, og med flere metoder. BESKRIVELSE AV TO FORGIFTNINGSFELTER Forgiftningsfeltene skiller seg ut fra normalomr8dene ved en artsfattig vegetasjonstype, og et karakteristisk kvitt til gr~gult belegg p8 stein og vegetasjon. Vegetasjonen i normalomr~dene er dominert av arter som bj0rk, dvergbj0rk, vier, gress og urter. I kanten av forgiftningsfeltene har vegetasjonen ofte deformerte eller misdannete plantedeler. F.eks. er bladene p~ sm8 og d8rlig utviklet. P~ bj0rk, dvergbj0rk og vier kr0llet, forgiftningsfeltene mangler de fleste artene fra normalomr8dene. I stedet er vegetasjonen dominert av moser, lav og alger. I noen tilfeller finnes ogs8 rome, bj0nneskjegg, smyle, myrull, bl8topp og tettegras. Forgiftingsfelt i Kvanndalen Feltet er lokalisert p8 s0rsiden av Kvanndalen ( ) ca. 550 moh. (Fig. 1 s. 5 og Fig. 2 s. 7). l motsetning til de andre forgiftningsfeltene sam forekommer i morene, ligger dette feltet i glasifluvialt materiale. Det glasifluviale materialet er fra l-2 m tykt, og ligger

9 - 7 - "T E 4 ~.f' o 1\ tc 4-7\ ~ i M~ [ '! I GRU H. ""VAN.. r;;-:-:-:, ~ G'-4i l= ~ U vi A-'-1' BUN N t-a0~ NE lsi:.'~ Gc;~ UN N...;;:;;------== -I- I J I Fig. 2 Figuren viser et tverrsnitt fra Kvanndalens s0rside, med l0smasser over berggrunnen. Oet er antydet hvordan en tenker seg at grunnvannet kommer i kontakt med berggrunnen. og hvordan str0mningen av grunnvannet er i l0smassene.

10 - 8 - over en tykk morene som kan studeres i flere raviner og bekkenedskj~ringer. Sannsynligvis f0lger grunnvannet overflaten av morenen og kommer fram i dagen der det glasifluviale materialet er mer permiabelt (Fig. 2 s. 7). 0verst i feltet er det tre kildeframspring {Fig. 3 s. 8). To av kildeframspringene ligger med ca. 10m mellomrom p en svak utflatning i dalsiden. Oet tredje ligger ca. 30m lenger 0st, og ca. 10m lavere (Fig. 3 s. 8). Forgiftningene fra de to 0verste framspringene vokser sammen og danner et felt p8 ca 30m2 der gras og urter mangler helt (Fig. 4 s. 9). Forgiftningen fra det tredje kildeframspringet er ca 10m2 start, men vannutstr0mningen her er betydelig mindre sammenlignet med de to andre. Den direkte giftvirkningen med d0d vegetasjon og kvitt belegg p8 overflaten av stein og vegetasjon kan f0lges langs avrenningene fra grunnvannsframspringene i en lengde p8 omlag 50 m i fjellsiden ned mot Kvanndalselva (Fig. 3 s. 8). I mellom avrenni ngene ser vegetasj on en, som hovedsake 1 i g best8r av grasa rter, sykelig ut. Fargen pa plantedekket er gulbrunt og noen steder mangler vegetasjon helt {Fig. 3 s. 8). Oette skyldes sannsynligvis ogsa giftvirkning. Samlet areal med forgiftning innen feltet anslas til ca 1500 m2. Fig. 3 Fotoet viser de tre kildeframspringene pa s0rsiden av Kvanndalen og avrenningen av grunnvannet. legg merke til at mellom kildeframspringene er det flekker med ded vegetasjon. Foto; R. Fosseide.

11 - 9 - Fig. 4 Nrerbilde av det midtre kildeframspringet p3 foreg8ende foto. Merk at midt i kildeframspringet er gras og urter borte. merk ogs8 den skarpe grensen mellom forgiftningen og normalomr3det ovenfor. Foto: R. Fosseide.

12 Forgiftningsfelt i Ryssdalen Dette feltet ligger p~ vestsiden av dalen 600 moh ( ) omlag 1,5 km nord for ytre Rysdalsvatn (Fig. 1 s. 5). lnnen omr~det finnes godt utviklet ravinem0nster i tykt morenedekke med flere grunnvannsframspring. To av framspringene gir tilsynelatende direkte giftvirkning p~ vegetasjonen (Fig. 5 s. 11). Utstr0mningen av grunnvann er mindre her enn i feltet i Kvandalen, se ovenfor, men giftvirkningen ser i felt ut til ~ v~re st0rre og mere konsentrert (Fig. 5 s. 11 og Fig. 6 s. 11). Like ovenfor det ene 0verste grunnvannsutl0pet vokser tett bj0rk p~ 1-1,5 m h0yde, og bunnvegetasjon med normalt utviklet gress og urter. Omtrent 1-2 m ovenfor der grunnvannet kommer ut og videre nedover, vokser det ikke bj0rk (Fig. 5 s. 11). Bunnvegetasjonen blir her gradvis misdannet med deformerte plantedeler inn mot forgiftningsfeltet. I selve forgiftningsfeltet er praktisk talt alt gress og urter borte, og vegetasjonen best~r kun av moser, lav og alger (Fig. 6 s. 11). I flere av ravineskr~ningene sam ikke har grunnvannsframspring, b~rer vegetasjonen preg av forgiftning i form av misdannet og kortvokst gress og urter, eller det er mindre flekker der vegetasjonen er d0d. Samlet areal med forgiftning er ansl~tt til vel 1000 m 2

13 F1g. 5 Bildet viser to ki l deframspring som gir direkte giftvirkning pa vegetasjonen. Legg merke til at 11ke ovenfor det 0verste ki1deframsp r inget og nedover vokser 1kke bj0rk. Merk de gulbrune fl ekkene der vegetasj onen er sykelig eller d0d. Foto mot SV: R. Fosseide. F1 g. 6. ~rbilde av forgiftningsfeltet. Vegetasjonen er domi nert av moser. Foto: R. Fosseide

14 BERGGRUNNSGEOLOGI Omradet ligger i det vestlige gneisomr&det, og berggrunnen best&r hovedsakelig av gra gneiser av prekambrisk alder {Fig. 7 s. 15). Enkelte lag av amfibolitt og glimmerskifer (Fig. 7 s. 15) er sannsynligvis rester av sterkt deformerte kaledonske skyvedekker. Forgiftningsfeltene ligger i tykke l0savsetninger slik at det bare er langs elveleiet fra Romsdalsskaret og ned mot Kvanndalen at det er funnet fjellblotninger i tilknytning til forgiftningsfelter (Fig. 7 s. 15). Berggrunnen er derfor tolket ut fra profiler vest (Fig. 7 s. 15) og 0st for feltene. Bergartene er ikke detaljkartlagt eller studert petrogafisk. Ut fra de observasjonene en til n& har, kan en si at bergartene hovedsakelig best&r av granodiarittiske til granittiske gneiser med plagiokals, kvarts, kalifeltspat, hornblende og biotitt. Flere steder er gneisen n~rmest migmatittisk, og kan betraktes sam sliregneis med feltspatrike slirer. Disse bergartene er ikke spesielt rike p~ Al eller Si. Anartositt kunne tenkes sam en mulig kilde til Al og Si forvitring. Anortositt finnes lokalt i sammenheng med rapakivi granitt og gneis denne delen av Det vestlige gneisomr~det (Krill 1980, 1983). Rapakivi gneis bestar av kalifeltspat0yer med tynne render eller band av plagioklas i en m0rk Fe-rik matriks. En tynn sane med rapakivi gneis ble funnet ca. 7 km vest for de vestligste forgiftningsfeltene. ~ynene sterkt derformerte, og delvis omkrystalliserte, slik at rapakivi teksturen er nesten borte (Fig. 8 s. 13). er

15 Fig. 8 Rapakivigneis (fra UTM ), ca 7 km vest for forgiftningsfeltene. Plagioklasrender rundt kalifeltspat- 0ynene er ikke synlig i svart-hvitt foto. Foto: T. HQnninosen Den ~N~-lige str0kretningen og strekning lineasjon gir mulighet for at denne rapakivi bergarten og en eventuell tilh0rende anortositt, kunne forekomme ved forgiftningsfeltene i Kvanndalen og Rysdalen. Under feltarbeidet ble det imidlertid ikke funnet sikker rapakivigneis eller anortositt i fast fje11 eller som losblokker. Overflaten p~ blotninger og lesblokker av gneis i Kvanndalen viser at b&de kal1feltspat og plagioklas forvitrer kvitt. Oenne kjemiske forvitringen er ikke dypere enn ca. 1 mm, og er ikke spesielt bemerkelsesverdi~ i regional sammenheng. Imidlertid viser en overflate p8 blotning i Kvanndalen usedvanlig kraftig forvitring av feltspat. P~ foliasjonsoverflaten er partier med feltspat forvitret bart, og etterlatt hull sorn er ca. 2 em i diameter og 0,5 em dype {Fig. 9 s. 14).

16 Fig. 9 Foliasjonsoverflaten p8 en sliregneis hvor feltspatslirene er forvi tret bort. Venstre side av bildet viser tverrsnitt av foliasjonen. UTM Fot~: T. Henningsen Hvis en slik feltspat forvitrer i l0savsetninger eller berggrunn under forgiftn1ngsfeltene, kan dette v~re en mulig kilde til Al og Si forgiftningen.

17 ... ""'~~""""_.GRA.kJ\,. G.l-iMt"lERSIC.iFE~ OG. &.::.;.::.o:;.::.o~ GQANAT AMFi SO.L.i,,.. 11mi~~ PEctiOO"ti 1'1'/ U J.:t~AMA.fi 1: t ~ l'o.liasjoi-1 1 'l=al-.l.- ~ G.RA.DE~ go '. ~ Fo.LiASJON, VEP.."tlK.Al l-iNE: AS.i on, FAI..-l- i G QA.O'E. A GAA~A"t- DioPsil) A'MFl~o.+-i-tt,...,..--..,..., GQANO.Ciowi"t'TiSk G.N'EiS t f~.:-,~t-.'j.t>e.l ViS MiG HAt I "'t't i.s K ~ '.. 'l I BE.RGG~Ut--.tNSKARi OY R.Pfl.-' R AV: HALESTOKK TEGN E-RE s t= j o R.t> OG S U N N D A l- :so 000 TRAC KFR. NORGES GEOLOGISKE UNDERSillKELSE TRONDHEIH TEGNING NR. KARTBLAD NR.

18 LITTERATURLISTE Henningsen, T. & B0lviken, B. 1985: Naturlige forgiftningsfelter i Sunndal og Nesset kommuner, M0re og Romsdal. NGU-rapport nr Krill, A.G. 1980: Tectonics of the Oppdal area, central Norway. Geol.Foren.Stockh.Forh. 102, Krill, A.G. 1983: Rb-Sr study of rapakivi granite and augen gneiss in the Risberget Nappe, Oppdal, Norway. Nor.geol.unders. 380,

19 / PRgVELISTE FRA FORGIFTNINGSFELT 1 NESSEl OG SUNNDAL KOM~,UNER. SJON, JORDPRgVER OG BAKGRUNNSPR@VER. Kart Eresfjord 1808/6001 Felt 1 urm 592 sns Ve getasj ans pr!jve 6002 Jordprave 6003 B ak. grun ns prk've 6004 " " Vegetasj o rts prave Kart Sunndal se~ra 1808/6005 Felt 2 Ofi'l Vege ta.sj o nsprot~ve 6006 J ordpr0ve 6007 Bak gru nnsprdve Vege ta sj ons pr13ve 6008 " Jardpr!.lve 6009 " Prf/Jve av uanri'ka 11 utfe111 ngsbelegg p~ vegetasjon Kart Eresfjord 1808/6010 Felt 3 UTM Vege tasj onspr" ve 6011 Jordpr0ve Kart Sunndal ssra 1808/6012 Felt 4 OTM 609 5l4 Vegetasj ons prdve 6013 Jordpr~ve 6014 Bak grun ns prl:'lve Vegeta sj o ns prlilve 6015 " Jordpr~Jve Kart Sunndal sl:'lra,1808/6016 Felt 5 UTM 609 5!5 Vegetasj ons przve 6017 " Jordpr"ve Kart Sunndal sera 1808/6018 Felt 6 OTM Vegeta sj ons pr"ve 6019 Jordpr3ve Bak grunns pr!jve \1 egetasjonspn,ve 6021 ".. Kart Sunndals0ra 1808/6022 Felt 7 OTH 60S 51B Vegetasjo ns prave 6023 Jordprove 6024 " Bakgrunnsprave Vegetasj onspreve 6025 " JordpriZIVe Kart Sunndal s0ra 1808/6026 Felt 8 UTM VegetasjonsprBve 6027 Jordpr~Jve 6028 ' Da.k gru nns pr"ve Vegetasjo ns prove 6029 " Jo rdpnwe Kart Sunndalscra 1808/6030 Felt 9 UTM Vegeta sj onspr~ve 6031 Jordprr~~ve Kart Sunndals!Jra 1808/6032 Felt 10 UTM 639 ~39 Vegetasjonspr0ve 6033 Jo rdpreve 6034 Bak grunns prr~~ve Ve getasj o ns pr.,-ve " " Jordprove 1808/6067 Vegetasjonsprove forgiftet. Samrrenblandet prave Jordprove forg1ftet. " 6069 VegetasjansPri!lve, bakgrunn. " 6070 Jcrdprr~~ve. " VEGETA-

20 PR~VEL!STE FRA FORGIFTN!NGSFELT I NESSET OG SUNNDAL KOMMUNER. 1808/6036 Felt 1 Kart Eresfjord UTM S~~ 508 A ikke surgjort 6037 K surgjo rt 6038 " Bakgrunnspr~ve A ikke surgjort 6039 " " K surgjort 6040 " ph.fra forgiftningsfelt 5.0 DC vannte11p. Kart Sunndal sora 1808/6041 Felt 2 urn 603 >o6 A ikke surgjort 6042 " K surgjo rt 6043 ph fra fo rgiftningsfelt s.o c vanntanp. Kart Sunndalsrara 1808/6044 Felt 4 UTM A ikke surgjort 6045 " K surgjo rt 6046 " 8akgrunnspr0ve A ikke surgjort 6047 " K surgjort 6048 " ph fra forgiftningsfelt s.o'c 'Janntenp. Kart Sunndalsora 1608/6049 Felt 5 UTM A ikko surgjort 6050 K surgjort 6051 ph fra forgiftningsfelt C vanntenp.. Kart sunnda1sara 1808/6052 Felt 6 UTM A ikke surgjo rt 6053 " K surgjort 6054 ph fro forgiftningsfelt 5.1 'c 'Janntt!np. 1808/6055 Felt.7 A i k.k.e surgjo rt 6056 K surgjort 6057 ph fra forgiftningsfelt 5.o c vannt""p Kart Sunndal s"ra 1808/6058 Felt 8 UTM A ikke surgjort 6059 ' K surgjort 6060 " ph fra forg1ftningsfelt 5.1 c vanntf!11p. Kart Sunndal sera 1808/6061 Felt. 9 UTM A ikke surgjort 6052 " K surgjort 6063 ph fra forgiftningsfelt 5.0 O)C vanntanp~ Kart Sunndal s0ra 1808/6064 Felt 10 UTM 6:!9 539 A ikke surgjort 6065 " K surgjort 6066 ph fra forgiftningsfelt s.o c vannt611p.