Edwin Ruud barnehage Eidsberg kommune

Transkript

1 Edwin Ruud barnehage 1 TILBUDSSAMMENDRAG Barnehage komplett inkl Fløy C Fløy C 10 Fellesytelser kr 40 Elkraft generelt kr 50 Tele og automatisering, generelt kr 60 Andre installasjoner, generelt kr 70 Utendørs, generelt kr 80 Generelle kostnader kr Sum eks. mva kr 25% mva kr Sum inkl. mva kr 2 KALKULASJONSFAKTORER ARBEID Faktoren for arbeid skal omfatte alle variable og faste kostnader som installatøren måtte ha utover utbetalt arbeidslønn, for øvrig som angitt i prisgrunnlaget i NS Med brutto akkord forstås akkordtariffens enhetspriser inklusive akkordmultiplikator og alle akkordavhengige tillegg. Det brukes samme kalkulasjonsfaktor for arbeid etter henholdsvis akkord og timegodtgjørelse. Timegodtgjørelse betales som servicelønn i henhold til tariffavtale, samt bedriftsinterne og personlige tillegg. Vedrørende tillegg henvises til NS 3430 pkt. 21. MATERIELL OG UTSTYR For materiell og utstyr skal faktoren omfatte alle utgifter som administrasjon, frakt, assuranse, brekkasje, samt håndtering på byggeplassen m.m. i henhold til prisgrunnlaget i NS

2 TIMEPRIS Montør Lærling Saksbehandler kr kr kr I tilbudet skal det oppgis: Fabrikat/leverandør hovedfordeling og underfordelinger: Belysningsutstyr fabrikat, type og antall, vedlegges i følgebrev. 3 ORIENTERING Eksisterende Edwin Ruud barnehage skal totalrenoveres med tilbygg, vognstall og utomhusanlegg som vist i vedlagte tegninger. Det skal medtas riving/demontering av eksisterende anlegg og komplett nye elektrotekniske anlegg. NB! Det er usikkert om fløy C bygges i denne omgang, derfor skal prisoppsett skille på hele prosjektet og kun fløy C. For alle anlegg som hovedtavle, brannalarmanlegg mm osv skal det forberedes for og medtas komplette anlegg slik at fløy C evt kan bygges på et senere tidspunkt uten å måtte gjøre endringer og utvidelse på eksisterende anlegg. 10 FELLESYTELSER GENERELT Denne beskrivelse er basert på NS 3420, siste utgave. Hvor avvik fra NS 3420 skal gjøres gjeldende er dette spesielt angitt i denne beskrivelse/spesifikasjon. Totalentreprisen omfatter blant annet elektroanlegg, og med betegnelser som f.eks installatør, entreprenør osv menes totalentreprenør som er byggherrens kontraktspartner. Alle elektrotekniske anlegg skal prosjekteres og utføres slik at de tilfredstiller det som naturlig hører hjemme i en barnehage og som tilfredsstiller hele ytelsesspesifikasjonen. Alle aktører skal informere andre i prosjektet om forhold ved deres leveranse som påvirker andre fag. Ytelsesspesifikasjonen gir en supplerende detaljering på visse områder, men dette er ikke å anse som begrensende i forhold til overodnet krav til en barnehage. Prising av generelle kostnader som prosjektering, administrasjon og bikostnader medtas under kap 80. For valg av utstyr, og utførelse skal dette gi løsninger som er gode med tanke på drift og vedlikehold, energi, effekt og miljø. 2

3 Anmeldelser av elektroanlegg til offentlige myndigheter skal foretas av installatør og alle kostnader, gebyrer mm skal medtas i tilbudet. Ved tilbudet skal det vedlegges en enhetsprisliste i tillegg til timepriser som angitt i kap 3. TEKNISKE KRAV NEK 400, Norsk elektroteknisk norm siste versjon FEA-F 1995, Forskrift for elektriske anlegg Forsyningsanlegg, FEL, Forskrift om elektrotekniske lavspenningsanlegg med veiledning NS 3420 NEK-EN og -3 TEK 10 Plan og bygningsloven Krav fra stedlig myndigheter Universell utforming Aktuelle publikasjoner fra Lyskultur s kravspesifikasjon for SD anlegg Forskrifter og standarder beskrevet i underkap. Byggdetaljblader Brannrapport med tilhørende tegninger NEK-EN NS-EN1838 NS-EN 3926 EN EN EN Post og Teletilsynet; gjeldene bestemmelser EKOM loven Melding HO-2/98 Brannalarm, Temaveiledning. PROSJEKTERING Tilbyder skal medta rådgiver som er ansvarlig for komplett prosjektering og detaljplanlegging av alle elektrotekniske anlegg. Prosjekteringen skal utføres av kompetent personell. Det skal påregnes utstrakt samarbeid med Byggherre og RIE vedrørende valg av utstyr og løsninger. Tilbyder skal ivareta ITB (integrert tekniske bygningsinstallasjoner) for utførende, og sikre at grensesnitt mellom ulike fag blir ivaretatt. Tegningsproduksjon skal foregå på AutoCAD m/magi CAD, ELI eller lignende i versjon 2010 eller nyere. Plantegninger for elkraft og tele i 1:50, oppdelt i nødvendig antall for å få oversiktlige tegninger. All dokumentasjon som tegninger, skjema og beregninger skal fremlegges for byggherren/rie minst 3 uker før produksjon slik at eventuelle uoverensstemmelser/korrigeringer kan foretas uten å forsinke prosjektet. Mangfoldiggjøring og distribusjon av tegninger og dokumenter skal medtas i tilbudet. På byggeplass skal det kun arbeides etter arbeidstegninger. Tegninger skal være komplette med entydig kursmerking. 3

4 Elkraft: Utomhusplan Fundamentplan Utsparingstegninger Samplott med kollisjonstest Plantegninger Enlinjeskjema jording Enlinjeskjema fordelinger Arrangementstegninger av fordelingene FEBDOK beregning for stigere og de mest ugunstige kurser, selektivitetsanalyse Romskjema med beregnet effekt og reservekapasitet Energi- og effektbudsjett iht NS 3032, samordnet med VVS Lysberegninger Tele: Plantegninger Enlinjeskjema/prinsippskjema for tele- og automatiseringsanlegg Mangfoldiggjøring og distribusjon av tegninger og dokumenter skal medtas i tilbudet. Lavest mulig LCC skal legges til grunn ved eller like alternativer. RIE fra forprosjektet skal følge prosjektet videre og kan derfor ikke være prosjekterende for tilbyder. MATERIELL Alt tilbudt materiell skal være tilgjengelig via forhandlernett i Norge med tilgang til delelager som gjør supplering og utbedring mulig. Det kreves 5 års garanti på supplering av reservedeler/produkter. Alt materiell/utstyr skal monteres iht produsentens anvisninger og på en estetisk tilfredsstillende måte. Utstyr skal monteres slik at det er tilgjengelig for inspeksjon, utskiftning mm. Dette gjelder også opp mot leveranse fra andre fag. BRANN- OG LYDTETTING For føringer gjennom branncellebegrensende bygningsdeler skal det medtas klassifisert utstyr og branntetting av gjennomføringer. Alle utsparinger i brannskiller med elektrotekniske anlegg skal branntettes iht gjeldene regelverk og av godkjente aktører. For hovedføringsveier skal det i brannskiller med utsparing medtas hylser som kan dekke minimum 10% utvidelse av anlegget. Lydtetting skal foretas slik at hulltaking og gjennomføring i vegger/dekker ikke svekker vegg/dekkets brannkrav. RENT BYGG Henviser til Bok 0. MERKING Merking av elkrafttekniske anlegg i samsvar med forskrifter for elanlegg, lavspenning. For merking av elektrotekniske anlegg skal det benyttes «Tverrfaglig merkesystem for bygninger», Statsbyggs standard PA 0802 siste utgave. 4

5 Fargemerking av skinner og kabler i fordelinger, og hovedmerking av fordelinger og sentraler. For kabelanlegg og ledningsanlegg skal det medtas merking ved fordeling, begge sider av brannskiller og ved uttak/utstyrsplassering. Gjelder for alle kabelanlegg, også VVS anlegg osv. For anlegg montert over himling skal det medtas skilt med varig merking under himling Merking av teletekniske komponenter og utstyr med skilt som angir: produsent, typebetegnelse, godkjenningsbevis (merke) for utstyr som er underlagt spesielle godkjenningskrav, produksjonsår og måned. Informasjon om idriftsettelsesdato og opplysning om navn og adresse med telefonnummer for servicetjeneste. DRIFTSSETTING Installatør skal driftssette og teste alle «egne» anlegg. Testprotokoller skal være forelagt byggherren først for godkjenning, og skal leveres ferdig utfylt og signert etter driftsettelse og testing. Sammen med VVS entreprenør skal han delta ved igangkjøring av VVS anlegg. All testing og rapportskriving skal være utført før overtakelse. Det skal utføres termofotgrafering av alle fordelinger og resultatet skal oversendes byggherren. Dette skal utføres når bygget er tatt i bruk og går ved «full last» og senere i forkant av alle garantibefaringer slik at resultat kan forelegges byggherre ved befaringen. Feil som oppdages skal rettes, kostnadsfritt for byggherren. BEFARINGER Ferdigbefaring, kontrollbefaring og garantibefaring skal avholdes i henhold til NS Dersom ferdigbefaringen må gjentas på grunn av vesentlige mangler, skal kostnadene forbundet med gjentatt ferdigbefaring bekostes av installatør. Byggherrens representant/rådgivende ingeniør skal varsles ved igangsetting av etterkontroller slik at han, om han ønsker det, kan være tilstede ved målinger mm. Kontrollmålinger vil dessuten bli tatt under ferdigbefaringen. Installatør og de utstyrs leverandører som han bemyndiger og som rådgivende ingeniør finner nødvendig, skal være representert på ferdigbefaringen og garantibefaringen. DOKUMENTASJON «Som bygget tegninger» Installatør skal oppdatere alle eltegninger i samsvar med det utførte anlegg. Tegningene skal være påført merking av kurs og rekkeklemmer og øvrig komponenter i anlegget. For skjema (strømveis- og enlinjeskjema) skal følgende påføres: - apparatspesifikasjon - komplett merking - rekkeklemmenummer/eventuelt kursnummer - klemmemerking for komponenter REKLAMASJON, GARANTI, PRØVETID Reklamasjon og garantiperiode er 5 år. Installatøren skal i denne perioden utføre service på anlegget utføre eventuelle justeringer og påse at instrukser blir fulgt. Serviceintervall skal være minst 1 pr år hvor byggherren skal varsles i forkant om tidspunkt og rapport fra service oversendes etter at service er utført. Akutte feil eller mangler skal utbedres umiddelbart. 5

6 Installatøren skal i prøvetid, 1år, stå for alt vedlikehold og skal påse at anleggene driftes optimalt. FDV DOKUMENTASJON Forelegges byggherren i rimelig tid før ferdigbefaring. Tegningsunderlag skal oppgraderes til som bygget tegninger. FDV skal forelegges byggherren senest ved ferdigbefaring: MØTER Alle kostnader vedrørende deltakelse i møter og befaringer skal medtas. OPPLÆRING Byggherren velger de personer som skal delta på opplæring av anleggene. Installatør skal stå for opplæring av alle anlegg. Det skal gis en opplæring i forbindelse med ferdigstillelse/overtakelse og senere når bygget er i drift og byggherren ønsker dette. Ved opplæring skal det gis rom for spørsmål fra byggherrens representanter/brukere, eventuelle feil og mangler gjennomgås. Anlegg for anlegg skal gjennomgås som SD, lysstyring, brann, innbrudd mm. BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER FOR ELEKTRO Bygningsmessige hjelpearbeider utføres av totalentreprenør og skal inngå i kap 2. Bygningsmessige hjelpearbeider omfatter bla utvendige arbeider, hulltaking over Ø25mm, brann- og lydtetting, utsparinger, luker og slissing, spikerslag, hulltaking for innfelt utstyr og tilpasninger i himling og alle andre hjelpearbeider for elektro. Det skal etableres nytt inntak fra nettstasjon og medtas grøft. For framføring av fiberkabel fra Edwin Ruud sykehjem er det lagt røranlegg fram til parkeringsplass. Det skal medtas grøft og trekkerør fra parkeringsplass og inn til oppstikk i kott for teleanlegg. 6

7 40 ELKRAFT GENERELT Alle anlegg skal leveres komplett, ferdig testet og driftssatt. 41 BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT 411 SYSTEMER FOR KABELFØRING Til prosjektet skal det medtas komplett anlegg for kabelføring basert på kabelbroer, kanaler, minikanaler og nedstøpt røranlegg. Det medtas generelt minimum 30% reservekapasitet. Utstyr for kabelføring skal monteres/forankres i faste udemonterbare deler bygget. For lyd og branntetting henvises til kap 10 FELLESYTELER, brann- og lydtetting. Føringsveier skal utformes/monteres slik at elektromagnetiske felt fra f.eks. lysstoffrør ikke gir forstyrrelser for andre anlegg. KABELBROER Kabelbroer skal benyttes for elkraft, teletekniske, VVS og SD anlegg. Ved parallelle føringer for el og tele skal det skilles fysisk med skilleplater/kabelhyller, alternativt forlegges på hver sin kabelbro. Det skal være god tilgang til kabelbroer for supplering osv. Kabelbroer skal leveres komplett med alle nødvendige bend, overganger osv. og fra en leverandør. Det skal medtas kabelbroer i alle hovedføringsveier og for framføring til annen etasje. Kabelbroer skal monteres uten usammenhengende sprang. For lyd og branntetting henvises til kap 10 FELLESYTELER, brann- og lydtetting. MELLOM KABELBRO OG VEGGKANAL Det skal monteres føringsvei mellom kabelbro og veggkanal. VEGGKANALER Det skal medtas veggkanaler i kontorer, møterom osv., vertikale fra himling og til horisontale kanaler forlagt under vindu. Veggkanal skal ha fast innvendig skillevegg, og utstyr som monteres i kanal skal være av samme fabrikat og ligge «flush» i kanalen. Kanaler skal monteres i «hele» lengder uten «gliper». RØRANLEGG Inntak og stigekabler skal forlegges skjult i røranlegg i grunnen. Det samme gjelder utgående kurser til utvendige anlegg. For røranlegg ut og inn av bygget skal det medtas 100% reservekapasitet. Det medtas generelt skjult røranlegg i alle rom. Unntak er rene tekniske rom hvor åpent forlagt anlegg godtas. Minikanal skal benytters der to eller flere kabler forlegges åpent og det ikke er fare for stor mekanisk påkjenning. Der forventes stor mekanisk skal galvaniserte stålrør eller tilsvarende benyttes. For utstyr som projektor skal det medtas 50mm rør fra projektor til vertikal kanal. Medtas 3 stk, plassering avklares med byggherre. Det medtas røranlegg til frittstående anlegg som f.eks. kjøkkenøy. 7

8 412 SYSTEMER FOR JORDING Jordingsanlegget utføres etter gjeldene forskrifter. Ringjord med maskenett etableres for bygget. Hovedjordingspunkt etableres i hovedfordeling på egne samleskinner. Der skal det tilknyttes følgende anlegg: Jordelektrode, kabelbroer, andre fordelinger, ventilasjonsanlegg, heis, røranlegg, ventilasjonsanlegg, himling av ledende materiale, vannrør foran hoved vannkran, gulvsluk mm. Utjevningsforbindelser skal medtas for alle ledende bygningsdeler, som f.eks. fordelinger, kabelbroer, ventilasjonsanlegg/kanaler, heis, røranlegg, himling av ledende materiale mm. Ved bruk av klemmer skal følgende påses at klemmer skal ikke være av edlere materiale enn anleggsdelen som tilkobles. Ved jording av utstyr og kabelskjermer må det påvises at jordingen utføres i stjernestruktur. Hvis ikke vil en få uønskede jordsløyfer som kan medføre forstyrrelser. Tilkobling av jordledere i skal utføres i el fordelinger. Overgangsmotstand skal måles og dokumenteres at er i henhold til forskriftskrav etter at jordingsanlegget er lagt. Berøringsspenning mellom utsatte anleggsdeler skal være innenfor forskriftskrav og dokumenteres. 42 HØYSPENT FORSYNING Nettstasjon er vist på utomhusplan, systemspenning 230V-IT. Det er oppgitt at det er 150kW ledig kapasitet pr dags dato på nettstasjon. 43 LAVSPENT FORSYNING Installatør skal ivareta all kommunikasjon/koordinering mot netteier, Hafslund Nett Øst. Totalentreprenør skal etablere grøfter og levere utstyr som trekkerør osv som er nødvendig for prosjektet. Kommunen dekker eventuelt anleggsbidrag. Anlegget skal dimensjoneres for 60W/m2, effekter til alle VVS-tekniske og varme-anlegg kommer i tillegg. Forslag til plassering av fordelinger er vist på tegninger. 431 SYSTEMER FOR ELKRAFTINNTAK Det skal medtas komplett nytt inntak fra nettstasjon. Inntakskabler skal ikke belastes mer enn 85%. Belastning dimensjoneres med 30% reservekapasitet ut fra full belasting uten reduksjon og med korrigert belastningsevne. 432 SYSTEMER FOR HOVEDFORDELING HOVEDFORDELING Det skal leveres en hovedfordeling med forskriftsmessig kapslet utførelse. 8

9 Fordelingen skal være med separat felt for inntak og stigere som er for sakkyndig betjening, og eget felt for usakkyndig betjening og inneholder «småkurser». Felt for sakkyndig betjening skal være avlåst med ULH nøkler og felt for usakkyndig betjening skal være avlåst med ULU nøkler. Det skal velges optimale løsninger for byggherren på måler og valg av tariff. Fordelingen skal ha egen måler for avlesning av elforbruk. Det skal være undermålere for anlegg som beskrevet under andre fag, og andre signaler som skal til SD anlegget. Målerutstyr og brytere plasseres i tavlefornt. Det skal medtas nettanalysator à la Carlo Gavazzi og ha løsninger som er i henhold til kommunens krav til SD anlegg. Alle inn- og utgående stigekabler skal være utstyrt med effektbrytere. Alle stigere skal ha jordfeilovervåkning med varsling til SD anlegg. Gjelder for den enkelte fordeling (både hovedfordeling og underfordelinger) Tilbyder skal dokumentere samsvar med EMC-direktivet med egen samsvars erklæring. Det kreves CEmerking iht Lavspenningsdirektivet for alt relevant utstyr og komponenter som vern, startapparater, frakoblingsutstyr osv. Alle fordelinger skal leveres komplett ferdig montert og i driftsmessig godkjent stand. Alle fordelinger skal ha IP grad som tilfredsstiller det miljø den er plassert i og være utført som egen branncelle. Alle fordelinger skal ha overspenningsvern i henhold til IEC/NEK og monteres mellom alle faser og jord. Alle fordelinger skal ha armatur på egen bryter og stikk enfas toveis 16A. Det skal være 30% ledig kapasitet på fordeling både fysisk og kapasitetsmessig. Termofotgrafering skal utføres som angitt i kap 10 Fellesytelser. I løpet av første garantiår skal alle koblinger i fordelinger ettertrekkes. Reservekurser pr fordeling, 6 stk enfas 16A C karakteristikk. Alle vern tilpasses foranliggende og etterliggende vern/sikring med hensyn på selektivitet. Det skal benyttes samme fabrikat på vern i hovedfordeling og underfordelinger av hensyn til selektivitet. Alle automatsikringer skal ha en karakteristikk som er tilpasset lasten. Alle utgående hovedstrømskabler til og med 16mm2 og alle styre- og signalkabler inn til eller ut fra fordelingen skal tilkobles via rekkeklemmer. Alle fordelinger skal ha rekkeklemmelist for uttak av signaler til SD anlegg. Utvendige belysningsanlegg skal deles i grupper og kunne styres av fotocelle, ur og bevegelse (en eller flere i kombinasjon). Fasevoktere medtas Sentralutstyr for SD anlegg og DALI. STIGEKABLER Det medtas stigekabler med samme kriterier for dimensjonering som for elkraftinntak. Stigekabler skal forlegges slik at de ikke gir økt brannbelastning. KURSOPPLEGG For kursopplegg i del for usakkyndig betjening, se kap 433 kursopplegg. 9

10 433 ELKRAFTFORDELING TIL ALMINNELIG FORBRUK UNDERFORDELINGER Fordelingen skal bygges for usakkyndig betjening og bygges iht Tavlenormen og NEK EN Samme krav som angitt for alle fordelinger i kap for hovedfordeling. Alle underfordelinger skal ha tilgang fra fellesarealer og i utgangspunktet dekke areal i den etasje den er plassert i. Underfordelingene skal plasseres slik at kursledninger ikke overstiger 35-40m. I hver underfordeling skal det monteres lastbryter slik at fordelingen kan legges strømløs uten at dette påvirker andre fordelinger med tilhørende anlegg. KURSOPPLEGG Installasjonene legges som skjult røranlegg i vegger, tak og som åpent kabelanlegg på kabelstiger og bygningskonstruksjoner. Felles for alle installasjoner er at jordleder trekkes inn i anlegget frem til samtlige punkter. Der jordleder ikke skal tilkobles kveiles og kobles denne opp i boksen og videreføres. Spesifikasjon og prising av kursopplegg er i det vesentlige basert på punktprinsippet. For punktplassering skal NS 3931 benyttes der dette er relevant. Hvor det benyttes fleksibel ledning for tilkobling av utstyr skal det sørges for solid strekkavlastning i tilkoblingsendene for ledningen. Ved fast tilkobling av innfelt lysarmatur skal tilkoblingsledningen fortrinnsvis beskyttes av fleksibelt rør eller lignende. Det skal ikke benyttes kursopplegg med tverrsnitt mindre enn 2,5mm2 Cu. Det skal medtas kursopplegg for lys og stikk i alle rom og alle etasjer, på fasader og i utvendige anlegg. Det skal være separate kurser for lys og stikk. Kursopplegg for belysning skal belaste slik at 20% senere last økning er mulig, det skal tas hensyn til startstrømmer. Det skal benyttes separate kurser til lys og stikk. Det skal medtas et buss-system eks typer som KNX, LON eller lignende. Buss-systemet/systemene skal ivareta styring av lys, ventilasjon og varme. Belysning skal ha forkobling med DALI. Lysstyring, generelt: Belysning slås på med bryter og av med bevegelsesdetektor eller med bryter. NB! Detektorer skal plasseres slik at barnehagebarn ikke opplever at lyset går utilsiktet «av» når de er i rommet. Ved utløst alarm fra brannalarm, innbruddsalarmsentral eller adgangskontroll skal belysning tennes i rømningsveier og på kontorer. Overordnet lysstyring utvendig og innvendige anlegg via SD-anlegg se kap 56. Fasadelys styres av fotocelle. Utvendig «parklys» styres av fotocelle og skal kunne slås av deler av natt. Lyskastere på tak skal på ved bevegelse, når fotocellen ligger inne (det er mørkt) og utenfor barnehagens åpningstid. Dette for å forhindre at barnehagen blir et samlingssted på kveld/nattetid. Lyskaster av etter tid som avtales med byggherren og ingen bevegelse. 10

11 Kursopplegg for lys og nødlys montert i innvendig himling skal avsluttes med «wago-klemmer» tilpasset utstyrsleveransen, etter ønske fra byggherren. Dette for å lette senere eventuelle armaturbytter. Kursopplegg til svakstrøms anlegg og automatiseringsanlegg skal ha separate kurser. Kursopplegg for belysning skal fordeles på ulike tenningsgrupper i det enkelte rom. Det skal være tenningsgrupper for «aktivitet», «hvile» ol. Mindre rom skal ha minst 3 tenningsgrupper og større fellesrom minst 5 tenningsgrupper. Rom som kan deles skal ha separat tenninger i hvert rom og felles tenninger når det benyttes som ett stort rom. Fløy D skal ha tilsvarende kursopplegg for belysning som for store fellesrom. Det skal medtas ,- til kunstnerisk utsmykning, basert på belysning/kursopplegg utover det som ellers er beskrevet. Alle rom skal ha antall og type stikk som samsvarer med møblering som er vist og i tråd med NEK (installasjoner i bolig). Bevegelsesfølere mm både for innvendig og utomhus belysning medtas. For arbeidsplasser skal det medtas 1 stk stikk 3 veis 16A for alminnelig forbruk, 1 stk stikk 3 veis for data, og 1 stk dobbelt tele/data uttak. Maks 4 arbeidsplasser på en kurs. Det skal være separate kurser for stikk til alminnelig forbruk og data. Det skal også medtas uttak som for arbeidsplass 5 steder utover det som er vist på tegning, fritt plassert. Opplegg og tilkobling av alt utstyr som renholdsmaskiner, hvitevarer og lignende skal medtas i tilbudet. Kursopplegg og stikk skal tilpasses det aktuelle utstyr. Alle komfyrer/stekeovner skal ha komfyrvakt. Alle stikk over benk i kjøkken og minikjøkken skal være med timer og kunne benyttes til kaffekoker, vannkoker, vaffeljern ol. Stikk med timer skal ha separat kurs til hvert stikk. I vask/teknisk skal det medtas stikk for ladning av renholdsmaskiner og annet utstyr. UPS og motorisert åpning for alle dørmiljøer som setter krav til det skal medtas (sentralisert /desentralisert). I HCWC toalett medtas stikk m lokk ved vask. For alle rom for HCWC og stellerom medtas stikk m lokk for heve/senke stellebord. Det medtas punkt for fremtidig avtrekk av radongass i hver fløy og i fellesområdet. Teleslyngeanlegg skal tilfredsstille universell utforming. Teleslyngeanlegg skal avsluttes i uttak med tilhørende stikk merket teleslynge. 11

12 Det skal være min 1 stk 2veis 16A stikk pr 3. løpemeter utover det antall stikk som er medtatt ellers i kap. I underkant av bryter skal det medtas stikk for rengjøring i alle rom. I fellestorget skal det medtas kursopplegg til «scene belysning», med dimming og 3 tenningsgrupper. Det medtas stikk forberedt for et enkelt portabelt lydanlegg. Dørmiljøer skal tilfredsstille krav til universell utforming, motorisert åpning av dører, sikker strømforsyning/ups mm. Kursopplegg til berøringsfrie armaturer på vasker ifm kjøkken og minikjøkken. Kursopplegg til eventuelt lokal kjøling av rom for tele/data mm. Det medtas kursopplegg for VVB se VVS kap. På fasadene skal det monteres utvendige stikk med lokk. Plasseres ved hovedinngang, 2 på hver fløy og 2 på vognstall, på pergola og 3.etg v utgang heis. 434 ELKRAFTFORDELING TIL DRIFTSTEKNISKE INSTALLASJONER Det skal medtas komplette anlegg til VVS-installasjoner, heis, solavskjerming, sprinkel og andre driftstekniske installasjoner. Pris for anmeldelse av fordelingene til stedlig el tilsyn tas med. Viser også til kap for VVS og heis. For opplæring i driftstekniske installasjoner henvises det til Kap 10 Fellesytelser, opplæring. FORDELINGER Totalentreprenør skal medta komplette fordelinger for driftstekniske installasjoner. Ved igangkjøring av VVS-anleggene skal installatøren kontrollere at alle elektriske funksjoner virker tilfredsstillende. For alle elektriske motorer måles startstrøm, driftsstrøm og spenningsforhold. De målte verdier settes opp i tabell sammen med opplysninger om merkestrøm, rele-innstilling, sikringsstørrelse, ledningstverrsnitt osv. Prøveskjema, komplett utfylt og signert skal foreligge før overlevering av anlegget finner sted. Igangkjøring skal skje i nært samarbeid med VVS-entreprenør. Igangkjøring og innregulering skal koordineres av VVS-entreprenøren. Installatøren skal gi nødvendig bistand under denne fasen. Det skal samtidig dokumenteres at den elektrotekniske funksjon er overensstemmende med forutsetningene. Dette gjelder også rele-innstillinger og utløse-funksjon av vern. Tilbyder er ansvarlig for alt utstyr, fordelinger, servicebrytere mm og kabling fra fordeling/rekkeklemme og ut til den enkelte komponent. Dette skal gjøres som angitt i utarbeidede oppgaver og skjema, riktig innstilling av motorvern, montasje av servicebrytere, bypassbrytere osv. Alle motorstrømmer måles og føres inn i prøveprotokoll i forbindelse med motorskjema/måleskjema. 12

13 KURSOPPLEGG Alt kursopplegg legges på etablerte føringsveier, skjult i rør eller åpent forlagt direkte på underlaget. Kursopplegg skal utføres etter utstyrsleverandørens anvisninger og leveres komplett ferdig montert og i driftsmessig stand. Oppvarmingen er basert på vannbåren varme fra Edwin Ruud sykehjem. Unntak er ventilasjonsanlegg for Vognstaller som har elektrisk oppvarming. Alle installasjoner som er nødvendige fram til grensesnitt for fjernvarme skal medtas. Komplett kursopplegg alle anlegg for driftstekniske installasjoner skal medtas. Det skal legges vekt på løsninger som kan måle/styre lys, varme og ventilasjon på en optimal måte. 44 LYS Belysningsutstyr og nødlysarmaturer. Fabrikat og tilbudte armaturer vedlegges tilbudet. Lysberegninger vedlegges tilbudet/medtas ved kontraktsforhandling. Pris på armatur og nødlys skal være inklusiv alle kostnader og tilhørende utstyr, levering, montering og tilkobling av lysarmaturer inklusive lyskilder. 442 BELYSNINGSUTSTYR UTVALG AV RELEVANTE PUBLIKASJONER FRA LYSKULTUR Nr. 1B Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg Nr. 2 Vedlikehold av belysningsanlegg Nr. 19 Lys og energibruk Nr. 20 Skolebelysning Nr. 22 Etterkontroll av lysanlegg Nr. 24 «Lysstyring» Lyskilder skal leveres sammen med armaturene. Lyskildefabrikat skal være Philips eller Osram. Tilbudt fabrikat skal oppgis i tilbudet. Lysrørfarge skal være 830 dersom annet ikke er nevnt under respektive armatur. Ra = 80 eller bedre. Alle armaturer skal prises med stykkpris ferdig montert. NB! Ikke noe lysutstyr skal settes i bestilling før RIE har hatt mulighet til å vurdere løsninger og produkter. For lysarmaturer som leveres/tilbys kreves det at suppleringsarmaturer og reservedeler skal være tilgjengelig i minst 5 år etter at leveransen har funnet sted. Det skal benyttes lavenergi armaturer og lyskilder, armaturer skal ha elektronisk forkoblingsutstyr. Dimming, DALI mm i henhold til kap 442. Det skal benyttes armaturer fra anerkjente produsenter med forhandlernett i Norge. Kvalitetsmessig skal armaturene være tilsvarende eller bedre enn Glamox AS, Fagerhult AS0 og Targetti Poulsen AS. 13

14 Lysarmaturer skal monteres nøyaktig, dvs. at for eksempel armaturer som forutsettes å henge i water, skal armaturene monteres uten synlig avvik fra horisontalplanet. For rekke monterte armaturer skal de enkelte armaturer monteres uten synlig avvik, sideveis eller i horisontalretningen i forhold til øvrige armaturer. BZ-klassifikasjon samt lysfordelingskurver fra offentlig institusjon, beskrivelse av armaturene med angivelse av hvilket materiale som blir benyttet, målsatt tegning og prospekt skal leveres i FDV. Alle rom skal utstyres med armaturer. Belysningen skal tilfredsstille krav til allmenn belysning, effekt og miljøbelysning. Armaturenes lystekniske egenskaper skal være tilpasset det enkelte rom/innredning. Det skal være fritt fargevalg innen standardfarger. Armaturene skal ha riktig godkjenningsklasse, kapslingsgrad, være robuste og rengjøringsvennlige. Armaturene skal være tilpasset rommet den monteres i og være for DALI styring, og «wago-tilkobling». Belysningen skal tilfredsstille krav til universell utforming. Barn skal kunne ligge på gulvet uten å bli utsatt for sjenerende blending. På fasader monteres det belysning ved alle dører og ellers på fasader slik at det ikke blir «mørke kroker» rundt bygget. Armaturer på fasader skal være vandalsikker. På tak skal det monteres lyskastere som tenner på bevegelse etter barnehagens åpningstid for å forebygge hærverk. Armaturer som en del av eventuell kunstnerisk utsmykning er omtalt i kap 432. For belysning i uteområder se også kap NØDLYSUTSTYR UTVALG AV RELEVANTE PUBLIKASJONER FRA LYSKULTUR Nr. 7 Nødlys/ledesystemer Det skal leveres et desentralisert nødlysanlegg med tilstandsovervåkning på DALI. Det henvises til brannkonsept og tilhørende tegninger. Nødlyssentral skal ha signaloverføring til SD sentral, se kap 56. Samme krav og betingelser for leveranse/produkt som angitt for armaturer i kap 442. Armaturerene skal være CE-merket og godkjent ihht EN Montasje iht utstyrsleverandørens krav og anvisninger. URG verdier oppgis på forespørsel. Plassering, piktogramhøyde, utforming, symbolbruk og lignednde skal være i overensstemmelse med ovenfor nevnte standarder, normer og forskrifter. Anlegget skal leveres komplett ferdig montert og i driftsmessig stand. Markeringslys og ledeslys skal være utstyrt med LED lyskilde. 14

15 452 VARMEOVNER Varmegiver er fjernvarme fra Edwin Ruud sykehjem. Unntak er oppvarming av luft til ventilasjonsaggr i Vognstaller, med elektrisk varmebatteri. Varmekabler skal monteres i taknedløp sluk osv der det er behov for det. Om det er rom som det ikke medtas vannbåren varme skal det medtas elektrisk oppvarming. Alle varmeanlegg skal kunne overvåker og styres over SD anlegget i tillegg til lokal styring. Ved behov for frostsikring skal dette medtas. Samme krav og betingelser for leveranse/produkt som angitt for armaturer i kap RIVEARBEIDER Det skal medtas nødvendige arbeider i forbindelse med rivearbeider. Inntakskabler for teletekniske anlegg skal sikres ved rivearbeider og senere byggeprosess. 15

16 50 TELE OG AUTOMATISERING GENERELT Alle anlegg skal leveres komplett, ferdig testet og driftssatt. Det henvises til kravspesifikasjon SD anlegg fra v/simon Werner. Alt utstyr skal være tilpasset det miljø det plasseres i. Tilbyder er ansvarlig for all koordinering. 51 BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING 511 SYSTEMER FOR KABELFØRING Installasjoner for tele og automatisering skal benytte kabelbroer og veggkanaler som angitt i kapittel 411. Røranlegg til «frittstående» uttak skal utføres med 20mm rør i skjulte konstruksjoner. Alle røranlegg til brann, innbruddsalarm, adgangskontrollanlegg IKT osv skal medtas. Kabelføring skal utføres slik at det ikke legger begrensninger på IKT anlegg mhp f.eks å kjøre Gigaspeed. 512 SYSTEMER FOR JORDING Det skal medtas komplett jording for tele og automatiseringsanlegg. 514 INNTAKS OG STIGELEDNINGER Prosjektet skal tilknyttes kommunens fibernett. Kommunen benytter Smaalensveven Ikt IKS til sine IKT anlegg. Kontaktperson er Truls Andreassen: Fiber er lagt fram til Edwin Ruud og det er medtatt trekkerør fram til parkeringsplass i kum. Plassering vil angis på befaring. Det skal medtas singelmodus 48 fiber fra Edwin Ruud til barnehagen, komplett terminert. Eksisterende ADSL skal benyttes, sikres under byggeprosjektet og remonteres. Tilbyder skal medta alle kostnader forbundet med nødvendig planlegging og koordinering/bistand mot de forskjellige aktørene. 515 TELEFORDELINGER Det skal medtas telefordeling for innsetting i bygningsmessig nisje, plassert i rack 800x800x2000 (bxdxh), komplett med utstyr patchesnorer, hyller mm. Det skal være uttak for nettverksutstyr og 3 ledige uttak for eventuell utvidelse. Utstyr skal være Cisco/Cisco kompatibelt. Telefordeling skal ha RJ 45 kontkater på spredenettet. skal ha min 30% utvidelsesmuligeht av antall uttak. Det skal være avsatt plass til nettverkskomponenter. Det skal benyttes IP telefoni. 16

17 52 INTEGRERT KOMMUNIKASJON 521 KABLING FOR IKT Alle relevante standarder skal følges. Det skal kables for Cat 6e, Gigaspeed. Systemet skal leveres med systemgaranti for transmisjonskvalitet og hastighet. Systemleverandør og garanti skal vedlegges tilbudet. Det skal medtas 2 stk dobbelt datapkt (RJ45) ved alle steder der det er vist PC. I tillegg skal det medtas 7 stk dobbeltpk på hver avdeling og 4 stk dobbeltpkt i 1. etasje på Fellestorget. I 2. etg skal det medtas 4 stk dobbeltpkt. Det skal medtas 8 stk dobbelt datapkt fritt plassert. Plassering av datapkt skal avklares i detaljprosjektering i samarbeid med byggherren. Frontplate og ramme skal være lik som for elkraftuttak. Merking skal foretas med egnet merkesystem og det skal være overensstemmelse i anlegget (måleprotokoll, kontakter på patchepanelet og det enkelte pkt ute i anlegget). Hele bygget skal ha dekning for trådløst internett. Forutsetter behov for 4 pkt fritt forlagt, omfang og plassering avklares av dekningsprøve. Kabel forlegges over skjuit/over himling. For kabling til IKT for SD anlegg henvsies det også til kap 56 og VVS. 522 NETTUTSTYR Nettelektronikk medtas av byggherren. 54 ALARM OG SIGNALSYSTEMER 542 BRANNALARM Det henvises til brannkonsept og tilhørende tegninger. Brannalarmanlegget skal være kategori 2, heldekkende. Brannalarmanlegget skal leveres komplett ferdig montert og i driftsmessig godkjent stand. Utstyr skal være FG godkjent og CE-merket, sentralen skal være NS-EN 54 sertifisert. Brannalarmsentralen skal leveres med siste tilgjengelige programvare og kommunisere mot SD anlegget. Sentralen skal ha utgang for BUS anlegg for styring av lys, heis og lydanlegg. Det skal medtas detetektorer/betjeningsapparater, adresse moduler ol, samt akustiske og optiske signalapparat som signalgiver. Detektorer som plasseres over himling skal ha lysdioder montert under himling. Dørholdemagneter skal medtas. Det skal medtas kabling/utstyr for evt røkluker og heissjaktventilering. 17

18 Det skal medtas Safe-Tel sender for overføring av alarm. Alarmsignal til brannvesen skal skille mellom utløst brannalarm og utløst sprinkel. Bestilling av abbonement skal gå via v/simon Werner. Dette gjelder også abbonement for heis (løfteplattform). Ventilasjonsanlegg: Installasjonsarbeider for å ivareta detektsjon av røyk i ventilasjonskanaler og tilhørende styring skal medtas. Det skal medtas nøkkelsafe og tilknyttet innbruddsalarm/adgangskontroll. Plassering skal avklares med brannvesenet. Orienteringsplaner skal være laminert om montert ved hovedinngang og 4 stk til byggherre. Status/Feil og utløst alarm skal overføres til SD anlegget. 543 ADGANGSKONTROLL, INNBRUDDS- OG OVERFALLSALARM Adgangskontroll og innbruddsalarmanlegg skal tilfredsstille FG`s regelverk og TEK 10. Status på anlegg og alarmer skal overføres til SD anlegget. UPS og motorisert åpning for alle dørmiljøer som setter krav til det skal medtas (sentralisert/desentralisert). har Bewator som leverandør av adgangskontroll og innbruddsalarm. Dette skal også benyttes i dette prosjektet. Innbruddsalarmanalegget skal ivareta skallsikring og kablingsanlegget utføres som stjernenett. Adgangskontroll Det skal medtas adgangskontroll på hovedinngangsdør i Felletstorget, ytterdører i avdelingene og heisstopp i 1.etg og 2.etg. Alle ytterdører i skallet skal ha lukket/låst funksjon. Service avtale for 3 år medtas. 55 LYD- OG BILDESYSTEMER 555 LYDANLEGG Teleslyngeanlegg, kabling er medtatt i kap 433. Det skal ikke medtas frittstående utstyr. 556 BILDE OG AV-SYSTEMER 3 rom skal kables for AV utstyr, se også kap 411 og 433. Hvor det skal kunne benyttes projector eller TV avklares ved detaljprosjektering. 18

19 56 AUTOMATISERING 562 SENTRAL DRIFTSKONTROLL OG AUTOMATISEING (SD ANLEGG) Det skal medtas komplett levering og montering av utstyr for SD anlegg og funksjonsprøving. SD anlegget skal kommunisere med med OPC som grensesnitt. Se også «s kravspesifikasjon SD anlegg». Utstyr leverert av automatikkleverandør skal monteres av ventilasjonsentrerprenør eller rørlegger. Installatøren skal kable og tilkoble alt utstyr. Automatikkleverandør skal kontrollere plassering, kabling og koordinere SD leveransen. SD-anlegget skal vise dynamiske bilder av alle VVS systemer med full mulighet for avlesing og endring av parametere, settpunkter og eventuelle alternative reguleringsmåter som beskrevet nedenfor. Ventilasjonsanleggene er beskrevet med integrert automatikk. SD anlegget skal være overordnet og kommunisere med ventilasjonsanleggene og styre varmeanlegget Krav til inneklima: Barnehage min +22 C, Garderober min +22 C, Kontorer min +21 C. SD-anlegget skal vise dynamiske bilder av alle VVS systemer med full mulighet for avlessing og endring av parametere, settpunkter og eventuelle alternative reguleringsmåter som beskrevet nedenfor. VENTILASJON. Det er 4 stk helt like ventilasjonsaggregater, et for hver fløy og et for midtkjernen. I tillegg er det et lite boligaggregat i vognstallen. Alle ventilasjonsaggregatene skal ha vannbåren varme unntatt ventilasjonsanlegg for vognstallen som har elektrisk ettervarmebatteri. Alle har integrert automatikk med mulighet for tilkopling av overordnet SD anlegg der SD leverandøren skal kople seg til og kommunisere med hvert enkelt anlegg og skal tilkoples overordnet SD-anlegg. Det er viktig at ur funksjonen kan betjenes enkelt via SD-anlegget. Likeså skal det være mulig å velge reguleringsmåte for tillufts temperatur fra konstant tilluftstemperatur til avtrekksregulering eller utekompensert tilluftstemperatur. Innen hver av måtene skal det kunne justeres på kurver for tilluftstemperatur. Alle ventilasjonsanlegg skal beskyttes med giver for branngasser som stanser aggregatet ved røyk i luftinntaket. For øvrig skal anleggene gå når det brenner til de blir avslått av brannmannskapene. VARMEANLEGGET SD-anlegget skal styre varmeanlegget. Varmeanleggets fyringskurve med utekompensering skal være fullt justerbar. Turtemperaturen styres av motorventil foran varmeveksler og giver i turledningen etter veksleren. 19

20 Varmeanlegget i bygget er vannbåren gulvvarme i hele 1. etg. og radiatorer i 2. etg. SD-anlegget skal styre varmetilførselen i hver enkelt rom via motorventiler plassert i fordelerskapene og med romtermostater i hvert enkelt rom. Dette gjelder også vognstaller, men batteri i ventilasjonsanlegget for vognstaller er elektrisk. Det skal installeres trykkgiver i varmeanlegget med alarm ved trykkfall. Det skal installeres energimålesystem i barnehagen på fjernvarmerør fra nabobygget som skal overføres til skjermbilde i SD-anlegget. Det skal redegjøres for medtatt automatikk i tilbudet og om det finnes avvik. Alarmer skal overføres til Vakttelefon i kommunen ved sms. ELKRAFT Fra hovedfordeling skal det avleses strøm, spenning, utløst effektbryter, isolasjonsovervåkning, status og Lysstyring skal integreres i SD anlegg. Ur for sentral styring av lys skal kunne betjenes herfra. Kunne styre fotocelle for utvendige anlegg Nødlys skal kunne funksjon og utladningstestes fra SD anlegget. INNBRUDD OG ADGANGSKONTROLLANLEGG Alarm, drift og feilsignal skal overføres til SD anlegget. BRANNALARMANLEGG Drift, feilsignal og utløst alarm brann og utløst alarm sprinkel skal overføres til SD anlegget. HEIS Drift og feilsignal for heis overføres til SD anlegget. TEKNISK INTEGRATOR Automatikkleverandøren skal være integrator som sørger for at grensesnitt blir ivaretatt, ref Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) NS 3935:2011. Teknisk integrator skal være koordinator og ivareta at alle tekniske anlegg samspiller og fungerer optimalt. 20