Studieplan for masterstudium i sosialt arbeid. Master in Social Work. 120 studiepoeng

Transkript

1 Studieplan for masterstudium i sosialt arbeid Master in Social Work 120 studiepoeng Institutt for sosialt arbeid og familieterapi, Diakonhjemmet høgskole Behandlet i studieutvalget

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for studiet og profil s Studiets fag- og kjerneområder s Mål og læringsutbytte s Målgruppe og opptakskrav s Studiets oppbygning s Lærings- og arbeidsformer s Vurderingsformer s Internasjonalisering s Retningslinjer s Emnebeskrivelser s. 15 Emne 1 Sosialt arbeid i partnerskap s. 15 Emne 2 Innovasjon og tjenesteutvikling i partnerskap s. 17 Emne 3 Verdier og relasjoner i profesjonell praksis s. 18 Emne 4 Å vite: Kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi s. 20 Emne 5 Forskningsmetoder s. 21 Emne 6 Livssyn og eksistensielle spørsmål i profesjonell praksis s. 24 Emne 7 Lokalsamfunnsarbeid i partnerskap s. 26 Emne 8 Barnevern Arbeid i partnerskap med fokus på barn og unge s. 27 Emne 9 Samspill med personer med alvorlige funksjonsnedsettelser s. 29 Emne 10 Konfliktforståelse og håndtering s. 30 Emne 11 Internasjonalt sosialt arbeid og internasjonal diakoni s. 31 Emne 12 Å arbeide med eldre med behov for rehabilitering s. 33 Emne 13 Masteroppgave s. 35 Vedlegg, veiledningskontrakt s. 39 2

3 Master i sosialt arbeid 1. Bakgrunn for studiet og profil Diakonhjemmet Høgskole, Institutt for sosialt arbeid og familieterapi har i 40 år tilbudt grunnutdanning, bachelorstudium, i sosialt arbeid. Instituttet har lenge hatt et ønske om og sett et behov for å kunne tilby et masterstudium i forlengelse av bachelorstudiet i sosialt arbeid. Masterstudiet i sosialt arbeid skal bidra til teoretisk refleksjon, forskningsbasert kunnskap og kunnskapsbasert praksis innen sosialt arbeid. Studiet bygger på Høgskolens verdier om tjeneste, kompetanse, likeverd, åpenhet og mot. Diakonhjemmets forankring i en diakonal tradisjon hvor nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet utgjør et sentralt grunnlag, forplikter i valg av kjerneområde for en master i sosialt arbeid. Det samme gjør Høgskolens verdigrunnlag og Institutt for sosialt arbeid og familieterapis forankring i en radikal sosialfaglig tradisjon som vektlegger solidaritet, likeverd og et kritisk perspektiv. Verdier og relasjoner i profesjonell praksis er et emne som skal profilere masterprogrammene ved Diakonhjemmet Høgskole. Det skal utfordre studentene på verdi- og kunnskapsgrunnlaget i profesjonell praksis, og bevisstgjøre dem om etiske utfordringer i profesjonelle relasjoner. Som en konkretisering av denne profilen har vi valgt sosialt arbeid i partnerskap som studiets kjerneområde. Sosialt arbeid i partnerskap bygger på en forståelse av at i profesjonelt sosialt arbeid må fagkunnskap kombineres med brukernes erfaringer, forutsetninger, behov og preferanser. For å arbeide i partner skap innenfor helse- og sosialtjenesteområdet er en kritisk bevissthet om makt og maktforskjeller nødvendig. Derfor er også et kritisk perspektiv på sosialt arbeid en del av studiets profil. Arbeid i partnerskap kan ses som en videreføring og utdyping av brukermedvirkning. Mange offentlige dokumenter vektlegger brukermedvirkning. I Stortingsmelding nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet sies det at brukermedvirkning er et overordnet mål i helse- og sosialtjenestene. Brukermedvirkning er fremhevet som en forutsetning for godt psykisk helsearbeid i Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ). I den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenestene - og bedre skal det bli! ( ) inngår brukermedvirkning som en sentral del. I NAV er det utarbeidet retningslinjer for brukermedvirkning på lokalt-, fylkeskommunalt- og direktoratsnivå. I NOU 1998:18 om styrking av folkehelsearbeidet i kommunene fremheves empowermentstrategi og lokalsamfunnsstrategi som sentrale for å styrke folkehelsen. Selv om lovgivning og offentlige dokumenter vektlegger brukermedvirkning, fører det ikke nødvendigvis til endret praksis i tjenestene. Til tross for at brukermedvirkning og brukerorientering blir fremhevet som idealer innenfor velferdstjenestene, kritiseres tjenestene for at det blir honnørord uten 3

4 forpliktende innhold. Mennesker i vanskelige situasjoner beskriver hvordan de har blitt overkjørt, ikke hørt eller er blitt krenket i sitt møte med tjenesteapparatet. Det er behov for utvikling av ny teori og nye arbeids- og samarbeidsformer som styrker brukermedvirkning i praksisfeltet. Vi har valgt arbeid i partnerskap som en tydeliggjøring av hvordan vi konkretiserer brukermedvirkning. Partnerskap forstås som et samarbeid som er basert på likeverd til tross for at deltakerne har ulike posisjoner og makt. Partnerskap er et begrep som brukes i mange ulike sammenhenger fra partnerskap mellom offentlig, privat og frivillig sektor, partnerskap mellom enkeltpersoner, til partnerskap mellom tjenesteutøvere og brukere. Særlig i England har arbeid i partnerskap vært et mål i utviklingen av velferdstjenestene 1. Sosialt arbeid i partnerskap slik vi forstår det handler først og fremst om arbeid i partnerskap mellom sosialarbeidere og brukere, men også arbeid i partnerskap mellom tjenester, organisasjoner, brukere, utdanning og andre samfunnsinstitusjoner. Institutt for sosialt arbeid og familieterapi har de siste årene deltatt i Arbeidsdepartementets satsning på utviklingen av høgskole- og universitetssosialkontor (HUSK). Dette er et omfattende forsøk på å utvikle kunnskap om arbeid i partnerskap mellom høgskole, sosialtjenestene, brukerorganisasjoner og brukere. Masterstudiet vil både hente erfaringer fra dette arbeidet og HUSK vil være en arena hvor studentene kan utvikle prosjekter i partnerskap. Sosialt arbeid i partnerskap, som et ideal og en arbeidsmåte, kan synes urealistisk og kan stå i fare for å tilsløre maktforskjeller. Det er likevel nødvendig å utvikle tjenestene i en slik retning for å sikre brukerne innflytelse i eget liv, relevante og gode tjenester og at mennesker i sårbare livssituasjoner ikke opplever krenkelser i møte med tjenesteapparatet. Sosialt arbeid i partnerskap må kombineres med et kritisk perspektiv som innebærer en bevissthet om maktforhold og marginaliseringsprosesser i samfunnet. Forståelse av egen makt og maktutøvelse som profesjonsutøver og kunnskap om strukturelle og organisasjonsmessige forhold er avgjørende for gjennomføring av arbeid i partnerskap. 2. Studiets fag- og kjerneområder Studiets fagområde er sosialt arbeid. En grunntenkning i sosialt arbeids praksis og i masterstudiet er å skape en likeverdig praksis som er inkluderende, mestringsfremmende, felleskapsbyggende og antidiskriminerende. 1 For eksempel: Department of Health Social Service Inspectorate (1995). The challenge of partnerships in child protection: Practice guide. London: HMSO. 4

5 Sosialt arbeid i partnerskap er valgt som kjerneområde med utgangspunkt i målet om en likeverdig og inkluderende praksis der brukere skal delta i utforming av tjenester på individuelt og kollektivt nivå. Sosialt arbeid i partnerskap kommer til uttrykk gjennom valg av tre obligatoriske emner: sosialt arbeid i partnerskap, tiltaksutvikling i partnerskap og verdier og relasjoner i profesjonell praksis. Et overordnet teoretisk perspektiv for studiet er empowerment. Samtidig forankres en forståelse av sosialt arbeid i partnerskap i en tenkning om medborgerskap, menneskerettigheter, lovgivning, diakoni, en anti-diskriminerende tilnærming og etikk. Partnerskap 2 forstås som en struktur av relasjoner som fører sammen en kombinasjon av interesser mellom mer enn en tjeneste og/eller individ og hvor aktiviteten er karakterisert av engasjement og forpliktelse i en felles sak, delt ansvar om mål og metoder, forhandlinger mellom mennesker som skal jobbe sammen og deling av ressurser. Dette impliserer at partnere er likestilte, noe som ofte ikke er tilfelle. Det er likevel et ideal at brukere av tjenester skal inkluderes så langt som mulig i beslutningsprosesser som har betydning for deres liv. Kjerneområdet sosialt arbeid i partnerskap skal gi studentene kunnskap om, forståelse av og ferdigheter i ulike måter å arbeide på for å øke brukernes medvirkning og innflytelse. Et sentralt gjennomgående tema er derfor hvordan brukere kan oppnå reell innflytelse og makt, bli hørt, oppleve seg ivaretatt og respektert i ulike deler av sosialt arbeids praksis. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og utvikle ferdigheter i å arbeide i partnerskap for å utvikle bevissthet om makt og strukturer som hindrer medvirkning og reelt partnerskap. Forutsetninger for partnerskap er at det er en relasjon mellom brukere og fagfolk og at det gis informasjon om rettigheter, hjelpetilbud, beslutningsprosesser, klagemuligheter osv. hvor brukerne får forhandle om resultatet hvor tiltak og mål besluttes. Arbeid i partnerskap handler om å skape et klima for inkludering og samarbeid. Med arbeid i partnerskap som et ideal vektlegges brukernes innflytelse på eget hverdagsliv og bevisstgjøring og utvikling av individuelle og kontekstuelle mestringsressurser. For å oppnå kunnskap om dette skal undervisningen bygge på erfarings- og oppdatert forskningsbasert kunnskap. 3. Mål og læringsutbytte Formålet med studiet er å utdanne personer på høyere grads nivå for å imøtekomme behovet for spesialisert kunnskap innenfor sosialt arbeids fagområde og kjerneområdet sosialt arbeid i partnerskap. Masterstudiet i sosialt arbeid bygger på bachelorutdanningene i sosialt arbeids yrkesfelt (sosialt arbeid, barnevernpedagog, velferdsviter og vernepleie). Læringsutbyttet bygger på beskrivelser innenfor 2. syklus i kvalifikasjonsrammeverket (Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for 2 Vår forståelse bygger på Jane Dalrymple og Beverly Burke (2006). Anti-Oppressive Practice. Social care and the Law. Maidenhead: Open University Press. 5

6 høyere utdanning av , Kunnskapsdepartementet). Læringsutbytte defineres som de kunnskaper, ferdigheter og annen generell kompetanse en person har tilegnet seg eller kan demonstrere etter fullført utdanning. Progresjon i relasjon til bachelorutdanning kommer til uttrykk gjennom valg av emner, pensum og en overordnet kritisk analytisk tilnærming. I valg av pensum er det vektlagt både klassikere og originaltekster, men også praksisnær og forskningsbasert litteratur. Gjennom arbeid med masterstudiet skal studenten tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gir et læringsutbytte som gjør at studentene etter endt utdanning: Har utdypet kunnskap innenfor sosialt arbeids fagområde med spesialisert innsikt i sosialt arbeid i partnerskap. Har inngående kunnskap om sosialt arbeids verdigrunnlag, teori og metoder og kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i partnerskap, og en kritisk tilnærming med vekt på verdier og relasjoner i profesjonell praksis Har utviklet kunnskaper om og ferdigheter til å arbeide i partnerskap og bli bevisst på hvilke makt og strukturer som hindrer medvirkning og reelt partnerskap. Kan analysere og forholde seg kritisk og aktivt til ulikhet i makt og ressurser i forskjelligartede samarbeidsrelasjoner. Kan bruke kunnskapsbaserte metoder for å fremme brukeres mulighet til reell innflytelse og styring i eget liv gjennom metoder som bygger på brukere og nettverkets ressurser og fremmer mestring. Kan bidra til nytenkning og innovativt sosialt arbeid basert på praktisk, forskningsbasert og teoretisk kunnskap i samarbeid med ulike faggrupper, sivilsamfunn og brukere. Kan gjennomføre selvstendige forsknings- og utviklingsarbeid og formidle resultater fra dette på ulike nivåer innenfor sosialt arbeid i samarbeid med brukere. Kan utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft. Studiet kvalifiserer til: Stillinger innenfor bl.a. NAV/sosialtjeneste, barnevern, helse- og omsorgsvirksomheter som krever kunnskap på høyere grads nivå Stillinger innenfor undervisningsområdet for sosialt arbeid Stipendiatstillinger knyttet til forskerutdanning 4. Målgruppe og opptakskrav Mastergradsstudiet i sosialt arbeid er et tilbud til de som har oppnådd bachelorgrad og/eller fullført treårig grunnutdanning som sosionom, barnevernpedagog, vernepleier eller velferdsviter, eller tilsvarende utdanning fra andre land. 6

7 Generelt grunnlag for opptak er fullført bachelor/treårig utdanningen i sosialt arbeid -, barnevern -, velferdsviter, vernepleie- eller tilsvarende utdanning jf. 3 i forskrift 1. desember 2005 nr krav til mastergrad. Opptak og rangering skjer i henhold til forskrift 23. februar 2010 om opptak til masterstudier, videreutdanninger og annet lokalt opptak ved Diakonhjemmet Høgskole. Søkere som fyller kravene til opptak rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i det faglige grunnlaget. 30 % av plassene forbeholdes søkere direkte fra bachelorgrad/treårig sosialfaglig utdanning. Det gis ikke tilleggspoeng på disse plassene. 5. Studiets oppbygning Masterstudiet er utformet innenfor og i tråd med bestemmelser i: Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler Forskrift av 1. desember 2005 nr om krav til mastergrad (fastsatt av daværende Utdannings- og forskningsdepartementet) Forskrift 23. februar 2010 om opptak til masterstudier, videreutdanninger og annet lokalt opptak ved Diakonhjemmet Høgskole Forskrift 16. september 2008 om studier og eksamen ved Diakonhjemmet Høgskole Det er et samlingsbasert studium med 6 samlinger pr. år. 45 studiepoeng er obligatorisk i tillegg til masteroppgave på 45 studiepoeng. 30 studiepoeng er valgfrie emner. Valgfrie emner er utarbeidet både på Institutt for sosialt arbeid og familieterapi og på tvers av instituttene ved høgskolen. Undervisning i emnene kunnskapssyn og vitenskapsfilosofi, forskningsmetoder, verdier og relasjoner i profesjonell praksis er samordnet med undervisning på andre masterstudier ved høgskolen. Masterstudiet kan tas både på heltid og deltid. Oppbygging av studiet vises i tabeller nedenfor. 7

8 Heltidsstudiet Semester Emner Studiepoeng 1. semester Sosialt arbeid i partnerskap (O) 15 Forskningsmetode del 1 (O) 5 Å vite: Kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi (O) Masteroppgave (O) semester Innovasjon og tjenesteutvikling i partnerskap (O) Verdier og relasjoner i profesjonell praksis (O) Forskningsmetode del 2 (O) Valgfritt emne 3. semester Valgfritt emne Valgfritt emne Masteroppgave (O) 4. semester Masteroppgave (O) ( = 45 sp totalt) 30 Totalt 120 Obligatoriske emner er merket (O). Deltidsstudiet Semester Emner Studiepoeng 1.semester Sosialt arbeid i partnerskap (O) semester Innovasjon og tjenesteutvikling i partnerskap (O) Verdier og relasjoner i profesjonell praksis (O) semester Å vite: Kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi (O) Forskningsmetode del 1 (O) Masteroppgave (O) semester Valgfritt emne Forskningsmetode del 2 (O) semester Masteroppgave (O) Valgfritt emne semester Masteroppgave (O) Valgfritt emne 7. semester Masteroppgave (O) semester Masteroppgaven ( = 45) (O) 15 Totalt 120 Obligatoriske emner er merket (O) Deltidsstudiet bygger på samme progresjon som for heltidsstudiet når det gjelder hovedfagene sosialt arbeid i partnerskap og innovasjon og tjenesteutvikling i partnerskap. Deltidsstudentene må avlegge minimum 15 studiepoeng hvert semester, men de står fritt til å velge om de vil avlegge flere studiepoeng. 8

9 De valgfrie emnene forutsetter et visst antall deltakere for å kunne avholdes. Det vil være ulik nedre deltakergrense. Det vil utarbeides en syklus for når de ulike emnene tilbys. Alle studentene må ha til sammen 30 studiepoeng i valgfrie emner. Obligatoriske emner Sosialt arbeid i partnerskap, er en introduksjon til masterstudiet. Emnet skal gi utdypende kunnskap om sosialt arbeids tradisjon som profesjonelt yrke og fagets kunnskapsgrunnlag med vekt på en praksis hvor brukernes erfaringer utgjør en sentral del av kunnskapsgrunnlaget. Sosialt arbeids praksis dreier seg om å bistå mennesker og grupper som befinner seg i en marginalisert og sårbar situasjon. For å få til et likeverdig samarbeid om å endre en problematisk situasjon, er det nødvendig å anerkjenne ulik kompetanse og ulike roller som viktige ressurser. Her må en også arbeide for å styrke stemmen til grupper som ikke er vant til å bli hørt. Dette utfordrer det tradisjonelle skillet mellom hjelper/ekspert og bruker/klient. Brukernes kompetanse må anerkjennes og danne grunnlag for reell innflytelse. Empowerment er et overordnet teoretisk perspektiv. Med en vektlegging av å styrke og mobilisere folks egne ressurser, hvor også egenmobilisering og mestring er sentralt. Samtidig forankres en forståelse av sosialt arbeid i partnerskap i en tenkning om medborgerskap, menneskerettigheter, lovgivning, en antidiskriminerende tilnærming, diakoni og etikk. Studentene skal kunne bruke kunnskapene og ferdighetene i hele sosialt arbeids praksisfelt overfor ulike brukergrupper på individuelt og kollektivt nivå. De organisatoriske rammene skaper ulike betingelser for de profesjonelles handlingsmuligheter. Det krever en kritisk forståelse av eget ståsted, den profesjonelle rollen, den strukturen man arbeider innenfor med de maktforholdene som er der og i samfunnet forøvrig. Emnet innovasjon og tjenesteutvikling i partnerskap har fokus på handlingsaspektet. Sosialt arbeid er et fag hvor det er krav om handling. Mange av samfunnsutfordringene oppstår i samspill mellom individ, struktur og det sosiale miljøet. På masternivå er det nødvendig å kjenne til metoder for intervensjon på ulike nivåer og ulike samarbeidsformer. Innovasjon og tjenesteutvikling i partnerskap med brukere stiller særlige krav til sosialarbeidere om å se muligheter for handling og utvikling og forholde seg kreativt og kritisk til rammebetingelser. Det er behov for profesjonelle som har en trygg faglig forankring, er nytenkende, fleksible, reflekterte, kritiske og samarbeidsorienterte. Det vil kreve utvikling av nye samarbeidsformer mellom profesjonelle, brukere og deres omgivelser, både i direkte relasjoner og mellom ulike aktører og organisasjoner. Innovasjon og tjenesteutvikling i partnerskap utfordrer den tradisjonelle inndelingen i offentlig sektor, privat sektor og tredje sektor. Kompetanse på tjenesteutvikling i samarbeid med brukere og samordning av tjenester er sentralt innenfor de fleste felt sosialarbeidere virker på. Slik det også vektlegges i Kunnskapsdepartementets melding 13 9

10 om Utdanning for velferd samspill i praksis. Det er ikke minst viktig i møte med brukere med sammensatte og omfattende hjelpebehov. Samordning av tjenester har vært sentrale mål for ulike reformer som er igangsatt eller er under utvikling som NAV, samordning av tjenester for barn (Flatøutvalget) og Samhandlingsreformen i helsetjenesten. Verdier og relasjoner i profesjonell praksis er et obligatorisk emne i samarbeid med andre masterstudier ved Høgskolen. Sosialarbeidere møter mennesker i sårbare situasjoner hvor det har stor betydning hvordan en blir møtt av profesjonelle sosialarbeidere. Respekt, anerkjennelse og likeverdig behandling er grunnleggende verdier i sosialt arbeid. Virkeliggjøring av disse verdiene er forutsetninger for å kunne møte mennesker i sårbare situasjoner og handle i forhold til marginaliseringsprosesser, diskriminering og utstøting i vårt samfunn. En verdibasert praksis med en vektlegging av brukerens autonomi og rettigheter som medborger står sentralt. I tillegg er emnene Å vite: Kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi, forskningsmetoder og masteroppgaven obligatorisk. Arbeidet med masteroppgaven starter allerede i 1. semester for heltidsstudentene og følges gjennom hele studiet. Arbeidet vil også være nært knyttet til emnene kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi samt forskningsmetoder. Valgfrie emner Studiet retter seg mot sosialarbeidere med ulike bachelorutdanninger; sosionomer, barnevernpedagoger, vernepleiere og velferdsvitere. Masterstudiets obligatoriske emner vil danne en felles plattform, som gir grunnlag for fordypninger og progresjon i studiet gjennom ulike valgfrie emner og masteroppgaven. De valgfrie emnene gir mulighet for fordypning i ulike tema og ulike aspekter ved sosialarbeideres yrkesutøvelse; Livssyn og eksistensielle spørsmål i profesjonell praksis, lokalsamfunnsarbeid i partnerskap, barnevern arbeid i partnerskap med fokus på barn og unge, konfliktforståelse og håndtering, internasjonalt sosialt arbeid og internasjonal diakoni, bistand til mennesker med nedsatt funksjonsevne og arbeide med eldre med behov for rehabilitering. 6. Lærings- og arbeidsformer Mastergrad oppnås etter fullførte og beståtte obligatoriske emner tilsvarende 45 studiepoeng, valgfrie emner tilsvarende 30 studiepoeng og bestått masteroppgave med 45 studiepoeng. Undervisningen er lagt opp med varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det vil være forelesninger, selvstudium, arbeidskrav, seminarer med brukerdeltagelse, student- og lærerstyrte seminar. Undervisningen er samlingsbasert og i periodene mellom samlingene vil det være nettstøttet undervisning og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på ulike former for samarbeidslæring 10

11 gjennom høgskolens læringsplattform. Det vil vektlegges å tilrettelegge for et fleksibelt studium, samtidig som det gis mulighet for studentaktivitet på tvers av geografisk avstand og tid. Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Hvilke former for tilbakemelding som vil bli benyttet går fram av de ulike emnebeskrivelsene/undervisningsplanene. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes deltakelse på emnet og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i det enkelte emne. Ved fravær over 25 % må det søkes dekan om fritak fra nærværsplikt. Nærværsenhetene ses semestervis. Det vil bli utarbeidet kompendium for de enkelte emnene med artikler som er satt opp på pensum. 7. Vurderingsformer Eksamener avholdes i henhold til forskrift 16. september 2008 om studier og eksamen ved Diakonhjemmet Høgskole. Vurderingsformene gjengis under beskrivelsen av det enkelte emne. Det vektlegges at vurderingsformene bygger på studentenes arbeid i det enkelte emne. Det avlegges eksamen i hvert emne. Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er enten gradert karakter A-E for bestått, F for ikke bestått eller bestått/ikke bestått. Der det benyttes bestått /ikke bestått som vurderingsuttrykk går bestått grensen ved karakteren D. Vurderingene fra alle emnene inngår på vitnemålet. Vurderingsuttrykket ved masteroppgaven er gradert karakter A-F. I hovedsak vil det benyttes ekstern sensur enten ved gjennomgang av besvarelser eller ved gjennomgang og godkjenning av eksamensordningen. Ved klage på sensur blir ekstern sensor alltid benyttet. Ved sensur benyttes i hovedsak to sensorer. 8. Internasjonalisering av masterstudiet Institutt for sosialt arbeid og familieterapi har flere partnerinstitusjoner i Europa, deriblant England, Tyskland, Spania og de nordiske landene. Instituttet har opparbeidet seg erfaring med både studentog lærermobilitet, og ønsker at studenter som tas opp på vårt masterstudium skal ha mulighet til å ta 30 studiepoeng ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentenes kompetanse og gi dem et komparativt perspektiv på studieprogrammets emner. 11

12 For å utnytte potensialet i våre internasjonale avtaler og eksisterende samarbeid vil vi undervise på engelsk i enkelte emner. Dette vil legge til rette for økt innreisende studentmobilitet, lærermobilitet og bidra til internasjonalisering hjemme, samt være stimulerende både for faget og utdanningen. Det internasjonale samarbeidet Høgskolen har vil brukes inn i undervisning og bidra til å gi studentene et sammenliknende perspektiv. Høgskolen har også samarbeidspartnere utenfor Europa hvor studenter vil kunne ta emner og dra på kortere feltarbeider. Flere ansatte ved Instituttet er involvert i internasjonalt forskningssamarbeid, og vi ser for oss at studentene ved masterstudiet vil kunne knytte seg til pågående forskningssamarbeid. 9. Retningslinjer for studiet Retningslinjene er utarbeidet på grunnlag av bestemmelser i Forskrift for studier og eksamen ved Diakonhjemmet Høgskole, fastsatt av Diakonhjemmets høgskolestyre 16.september 2008 med virkning fra januar Retningslinjer for ansvar vedrørende informasjon Det er studentens ansvar å sette seg inn i den informasjonen som gis av høgskolen. 2. Retningslinjer for arbeidskrav 2.1 Om arbeidskrav Som en del av utdanningen utarbeider studentene ulike arbeidskrav. Arbeidskravene kan blant annet være skriftlige besvarelser, refleksjonsnotater, muntlige framføringer, nærværsplikt. Arbeidskravene kan foretas i gruppe eller være individuelle. 2.2 Innlevering av arbeidskrav Arbeidskrav må innleveres innen fastsatt frist. Hvis et arbeidskrav ikke blir levert til fastsatt frist, og det ikke er søkt om utsettelse innen fastsatt frist, vil det ikke bli gitt tilbakemelding, jfr. ellers punkt 2.3. Hvis tvingende grunner gjør det nødvendig, kan det søkes om utsatt innleveringsfrist. Begrunnet søknad må sendes høgskolen senest 2 arbeidsdager før innleveringsfristen. 2.3 Tilbakemelding Det kan gis ulike former for tilbakemelding på arbeidskrav. Tilbakemeldingene skal ha fokus på studentenes læring, en formativ vurdering, og har som hovedformål å bidra til økt faglig innsikt for studenten. Tilbakemeldingen tar i hovedsak utgangspunkt i vurderingskriteriene som er laget for 12

13 arbeidskravet. Tilbakemeldinger kan gis på ulike måter, for eksempel skriftlig eller muntlig individuelt eller i gruppe, av medstudent eller lærer, som en del av undervisningen, som kommentar på diskusjonsforum osv. 2.4 Godkjenning Arbeidskrav regnes som godkjent når det er levert. 2.5 Manglende godkjenning av arbeidskrav før eksamen Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å gå opp til eksamen, jfr. forskrift om eksamen ved Diakonhjemmet Høgskole 13. Arbeidskrav innleveres på Høgskolens læringsplattform. Det er studentens ansvar å sørge for å ha godkjente arbeidskrav før eksamen. Arbeidskrav som innleveres senere enn 14 dager før eksamensdato, vil ikke bli vurdert for godkjenning det aktuelle semesteret. Eksamensdato fremgår av eksamenskalenderen. Dersom kravet om godkjente arbeidskrav ikke er oppfylt, vil studenten tape retten til å gå opp til eksamen i emnet det aktuelle semesteret. Studenter som står i fare for å bli utestengt fra eksamen varsles av Høgskolen jfr. forskrift om eksamen 8 og 13. Dersom studenten vil fortsette studiet, må det inngås avtale med Høgskolen om å forlenge studietiden og eventuelt om å ta emnet på nytt. Dersom studenten på grunn av tungtveiende årsaker er forhindret fra å ha godkjente arbeidskrav innen eksamen, kan det søkes om å få fremstille seg til utsatt eksamen. Arbeidskravene må da være leverte og godkjent før utsatt eksamen. Arbeidskrav som innleveres senere enn 14 dager før eksamensdato for utsatt eksamen, vil ikke bli vurdert for godkjenning det aktuelle semesteret. Behovet for utsatt eksamen må dokumenteres ved legeattest eller attest fra annen sakkyndig person. Dokumentasjonen må gjelde forhold som er aktuelle ved ordinært innleveringstidspunkt jfr. retningslinjer for eksamen pkt og forskrift om eksamen 19 pkt Fusk Ved arbeidskrav gjelder samme bestemmelser for fusk som ved eksamen, jf. Forskrift om studier og eksamen ved Diakonhjemmet Høgskole 32 og Retningslinjer for fusk ved Diakonhjemmet Høgskole. 13

14 3. Retningslinjer for nærværsplikt 3.1 Om nærværsplikt Nærværsplikten er å anse som et arbeidskrav og må være oppfylt for at studenten kan gå opp til eksamen. Dersom nærværsplikt ikke er oppfylt før studenten skal framstille seg til eksamen, anses studiet som avbrutt med tap av rett til å avlegge eksamen i inneværende studieår. Nærværsplikten anses oppfylt dersom studenten har vært til stede minst 75 % av undervisningstiden. Nærværsenheten ses semestervis. Studenten er ansvarlig for å signere for sitt nærvær på nærværsskjema i emne. Studenten plikter til selv å holde oversikt over eget fravær. Dersom en student mener at det foreligger helt spesielle grunner for ikke å ha oppfylt eller ikke kunne oppfylle kravene til nærvær, kan vedkommende søke om å få kompensere for manglende nærvær. Slik søknad må fremsettes snarest mulig til Høgskolen. Høgskolen kan kreve at det legges ved dokumentasjon for grunnene med legeattest eller uttalelse fra annen sakkyndig person. Avgjørelsen kan ikke påklages. Forutsetningen for å gi kompensering for fravær er at det kan gis alternative arbeidskrav som på en faglig forsvarlig måte godtgjør at studenten har fått med seg det faglige innholdet i kurset. Fravær som utgjør mer enn 50 % av et emne kan ikke kompenseres Om nærværsplikt s. 14 Siste avsnitt Forutsetningen for å gi kompensering for fravær er at det kan gis alternative arbeidskrav som på en faglig forsvarlig måte godtgjør at studenten har fått med seg det faglige innholdet i kurset. 4. Retningslinjer for eksamen 4.1 Informasjon om eksamen Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med informasjon vedrørende eksamen, se også forskrift om eksamen ved Diakonhjemmet høgskole 14, retningslinjene 2.5 og Krav for å fremstille seg til eksamen For å fremstille seg til eksamen må studiet være gjennomført i samsvar med vedtatte retningslinjer og studieplan jfr. forskrift om eksamen for Diakonhjemmet Høgskole. Når det gjelder studierett og adgang til eksamen vises til samme forskrift som her 13. Arbeidskrav i emnet må være godkjent og nærværsplikten må være oppfylt for at en student kan fremstille seg til eksamen. 14

15 10. Emnebeskrivelser Emne 1 Sosialt arbeid i partnerskap (obligatorisk emne) Omfang og rammer 15 studiepoeng. 405 studentarbeidstimer: 45 timer undervisning, ca 1125 sider pensum, 210 timer til annen studierelatert aktivitet. Emnebeskrivelse Sosialt arbeid i partnerskap innebærer en forståelse av at i profesjonelt sosialt arbeid må fagkunnskap kombineres med brukernes erfaringer, behov og preferanser. Partnerskap forstås som et samarbeid som er basert på likeverd og gjensidighet til tross for at deltakerne har ulike posisjoner. Forutsetninger for partnerskap er at det er en relasjon mellom brukere og fagfolk og at det gis informasjon om rettigheter, hjelpetilbud, beslutningsprosesser, klagemuligheter osv. hvor brukerne får forhandle om resultatet. En grunnleggende forståelse er at brukerne er eksperter i sine liv. Emnet skal gi utdypende kunnskap i sosialt arbeids tradisjoner, teorier, metoder med vekt på arbeid i partnerskap. Det innebærer en praksis hvor brukernes erfaringer utgjør en sentral del av kunnskapsgrunnlaget. Sentrale elementer i en partnerskapsorientert praksis vil bli belyst med vekt på empowerment som teoretisk fundament. Emnet vektlegger også en bevissthet om makt og ulike maktformer, lovgrunnlag for partnerskapsarbeid, tenkning om medborgerskap, menneskerettigheter, en antidiskriminerende tilnærming, diakoni, etikk og metoder for yrkesutøvelsen med fokus på hvordan en kan tilrettelegge for partnerskap og medvirkning i samarbeid med enkeltmennesker, grupper og organisasjoner. Det vil bli vektlagt hvordan sosialarbeidere kan redegjøre for sitt kunnskapsgrunnlag og begrunne faglige skjønnsvurderinger i møte med brukere, andre yrkesutøvere og politikere. Emnet vil også belyse hvordan ulike rammebetingelser og organisasjonsmessige forhold påvirker muligheter for sosialt arbeid i partnerskap. Læringsutbytte Etter avsluttet emne skal studentene Ha utdypende kunnskap om sosialt arbeids tradisjoner og metoder med vekt på empowerment og arbeid i partnerskap Ha inngående kunnskap om fagets verdi- og kunnskapsgrunnlag sett i lys av en forståelse av partnerskap Ha en bevissthet om makt og ulike maktformer i møter mellom sosialarbeidere og brukere 15

16 Ha en kritisk forståelse for eget kunnskapsgrunnlag og praksiserfaring i lys av arbeid i partnerskap Kunne legge til rette for arbeid i partnerskap med enkeltpersoner, grupper og organisasjoner Kunne analysere brukeres (pasienter, klienter, menighetsmedlemmer, ansatte med flere) sine utfordringer og mestringsressurser individuelt og kontekstuelt Kunne analysere relevante faglige etiske problemstillinger i forhold til ulike former for brukermedvirkning og kunne analysere og forholde seg kritisk til ulikhet i makt og ressurser Ha spesialisert innsikt i hvilke utfordringer ulike organisatoriske rammebetingelser setter for profesjonsutøvelse i partnerskap Kunne redegjøre for faglige problemstillinger og egne skjønnsvurderinger Innhold Sentrale teoretiske bidrag i sosialt arbeid med vekt på empowerment Kritisk refleksjon over maktforhold og skjønnsutøvelse i sosialt arbeid i lys av arbeid i partnerskap Metodiske tilnærminger til sosialt arbeid i partnerskap i ulike kontekster og med enkeltpersoner, grupper og organisasjoner, som profesjonsutøver i velferdsstaten og samarbeid med frivillige Etiske perspektiver i lys av sosialt arbeid i partnerskap Organisatoriske rammebetingelser betydning for utøvelse av sosialt arbeid i partnerskap Fagpersonlige utvikling og identitet som profesjonsutøver med vekt på rollen som deltaker i et partnerskap Læringsformer Det vil være ulike læringsformer med forelesninger, seminarundervisning og skriftlige oppgaver. Gjennom kurset vil studentene arbeide med erfaringer og fortellinger fra praksis i sosialt arbeid. Det vil bli gitt en innføring i essay som sjanger. Vurderingsform Emne avsluttes med et skriftlig essay hvor studentene skal relatere egne erfaringer fra praksis som profesjonsutøver til teoretiske perspektiver. Essayet skal være en personlig bearbeiding av erfaring med et formål om å utvikle forståelse. Det skal skrives i jeg-form, ha en rød tråd som refleksjonen er knyttet til og anvende relevant teori. Vurderingsuttrykket er gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 16

17 Emne 2 Innovasjon og tjenesteutvikling i partnerskap Omfang og rammer 10 studiepoeng. 270 studentarbeidstimer: 30 timer undervisning, ca. 750 sider pensum, 140 timer annen studierelatert aktivitet. Emnebeskrivelse Emnet er en videreføring av emne 1, sosialt arbeid i partnerskap, og skal gi studentene kunnskaper og ferdigheter til å bidra til innovasjon og utvikling av tjenester og organisasjon på lokalt nivå i partnerskap med brukere, samarbeidspartnere og lokalsamfunn. Emnet tar utgangspunkt i brukernes behov, det legges vekt på modeller og metoder som styrker utvikling av bærekraftige løsninger til beste for utsatte grupper. I emnet inngår utvikling av alternative arbeidsformer og tiltak på strukturelt nivå i samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studentene Ha kunnskaper om og kunne redegjøre for forutsetninger, utfordringer og muligheter for innovasjon og tjenesteutvikling innenfor sosiale tjenester Kunne analysere kritisk rammer, metoder og modeller for innovasjon og tjenesteutvikling Kunne gjøre rede for og anvende faglige medvirkningsbaserte tilnærminger og metoder for tjeneste og organisasjonsutvikling i en lokal kontekst Kunne organisere samarbeids, - kommunikasjons-, og læringsprosesser på ulike nivåer i utviklingsarbeidet Innhold Rammer og forutsetninger for tiltaksarbeid; Strukturelle, juridiske, organisatoriske og sosialfaglige. Prinsipper for utviklingsarbeid; Partnerskap, medvirkning og samarbeid, bærekraftighet, forankring og kommunikasjon. Metoder og organisering av tiltaksarbeid; Prosjektarbeid, kartleggingsverktøy, planlegging og gjennomføring. Læring og evaluering; evalueringsverktøy, erfaringsdeling og oppfølging Læringsformer Det skal benyttes ulike undervisningsformer, herunder forelesninger, arbeid med case, muntlige og skriftlige arbeider med tilbakemeldinger fra lærere og medstudenter. 17

18 Arbeidskrav: Studentene skal i grupper på tre og tre forberede og holde en 10 minutters muntlig presentasjon av et lokalt og innovativt utviklingsarbeid i eller mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Presentasjonen skal ta utgangspunkt i teori og metoder fra undervisningen. Vurderingsform En skriftlig oppgave som leveres etter avsluttet emne. Oppgavetekst 1. Redegjør for hva du forstår med lokalt utviklingsarbeid og drøft kort utfordringer og muligheter for dette 2. Lag et prosjekt, gjerne med utgangspunkt i eget arbeidssted, som skal være et forslag til et lokalt utviklingsarbeid. Forslaget skal foreligge i form av en prosjektplan (mål, midler og faktisk gjennomføring) og et refleksjonsnotat knyttet til prosjektet. Dette notatet er tenkt lagt frem for en styringsgruppe, og det skal vise at viktige hensyn er overveid og tatt stilling til for å kunne gjennomføre prosjektet. Notatet skal være forankret i teori. Besvarelsen skal være på til sammen 4000 ord +/- 10 % og del to skal utgjøre den største delen av den. Besvarelsen evalueres med karakteruttrykk A til F. Emne 3 Verdier og relasjoner i profesjonell praksis (obligatorisk) Dette emnet tilbys i samarbeid med andre masterstudier ved Høgskolen. Omfang og rammer 5 studiepoeng. 135 studentarbeidstimer: 15 timer undervisning, ca 375 sider pensum, 70 timer til annen studierelatert aktivitet. Emnebeskrivelse Verdier og relasjoner i profesjonell praksis er et profileringsemne for Diakonhjemmets masterstudier. Profilemnet belyser profesjoners verdigrunnlag og hvordan dette blir utfordret i ulike yrkeskontekster. Fokus i emnet er også profesjonenes selvforståelse, og relasjoner de har til andre profesjoner og samfunnsarenaer. Profesjoners relasjon til brukere (pasienter, klienter, menighetsmedlemmer, ansatte med flere), på individ- og strukturnivå (helsevesen, barnevern, NAV, kirke, organisasjon m.fl.) er sentralt. Hvordan ser relasjonen til profesjonsutøveren ut fra brukerens, andre profesjoners og praksisfelts perspektiv. Etiske utfordringer i profesjonelle relasjoner belyses. Emnet 18

19 vil også tematisere de diakonale institusjonenes historie og tradisjon, likheter og forskjeller i ulike helse- og omsorgsfaglige og sosialfaglige tradisjoner og utfordringene ved å være sosial- og helsearbeider. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studentene Kunne forstå og vurdere profesjonens rolle som forvalter av verdier både i egen profesjon og praksisutøvelse, i tverrfaglige sammenhenger og som aktør i velferdsstaten/helse og sosialsektoren Kunne forstå og reflektere over relasjonsutfordringer knyttet til egen profesjon spesielt og velferdsstat/helse- og sosialsektor generelt Kunne kritisk vurdere verdier i egen profesjon og yrkesutøvelse Kunne drøfte utfordringer og muligheter ved økt medvirkning og brukermakt Kunne drøfte etiske utfordringer i profesjonelle relasjoner. Kunne analysere egen profesjons samfunnsmessige posisjon, relasjoner og samhandlingsmuligheter med andre profesjoner, etater og samfunnsarenaer Kunne analysere makt- og autoritetsforhold i profesjonell praksis Innhold Diakoni og diakonitradisjonene historisk betydning for utvikling av helsetjenester og posisjon og betydning i dagens velferdsstat/helse- og sosialsektor Etikk, kontekst og relasjonskunnskap Om betydningen av etikk og verdier innenfor helse-, omsorgs-, sosial- og diakonifagene Profesjonell praksis og personlig kompetanse Profesjonell praksis og forvaltning av verdier i systemkontekst Perspektiver på makt Forskyvning av makt i ekspert-bruker-relasjonen Faglige diskurser rundt begrepene medborger, bruker, pasient, klient, beboer Prioriteringsspørsmål innenfor velferdsstaten/helse- og sosialsektoren Læringsformer Forelesninger, seminar og skriftlig oppgave Vurderingsform Skriftlig individuelt essay. Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått. 19

20 Emne 4 Å vite: kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi (5 studiepoeng ) Emnekode: MAFELVIT Emnet gjennomføres felles med andre masterstudier ved Diakonhjemmet høgskole. Omfang og rammer Emnet utgjør 5 studiepoeng. 135 studentarbeidstimer: 15 timer undervisning, ca. 375 sider pensum, 70 timer til annen studierelatert aktivitet, hvor deltakelse på seminarer inngår (12 timer forelesning, inntil 6 timer seminar) Emnebeskrivelse Emnet gir en innføring i generelle kunnskapsteoretiske perspektiver og problemstillinger som åpner for videre refleksjoner om de vitenskapsteoretiske tradisjonene i helse- og sosialfag, diakoni- og ledelsesfag. Forholdet mellom ulike vitenskapsteoretiske posisjoner og mellom vitenskap og verdier vil bli belyst. Studentene vil få trening i kritisk å vurdere ulike kunnskapssyn og vitenskapstradisjoner, og hvordan de ulike posisjonene kan få konsekvenser for forskning i fagfeltet. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studentene: Ha kunnskap om ulike vitenskapsfilosofiske og kunnskapsteoretiske grunnsyn Kunne reflektere over vitenskaps- og fagtradisjoner og deres betydning for forskning innenfor eget fagfelt Ha kjennskap til vitenskapelig argumentasjon og ulike posisjoner i tidsaktuelle debatter, som debatten om evidensbasert kunnskap og kunnskapsbasert praksis Innhold Vitenskapelig kunnskap og profesjonell kunnskap Hovedtradisjoner i vitenskaps- og kunnskapsteori (positivisme, hermeneutikk og fenomenologi, sosial konstruktivisme) Viten og virkelighet (empirisme, rasjonalisme, idealisme, realisme) Læringsaktiviteter Forelesninger Seminarer Diskusjonsgrupper 20

21 Vurderingform Individuell skriftlig oppgave: Ta utgangspunkt i arbeidet med en fritt valgt tekst fra fellespensum: - Gjør rede for tekstens problemstilling og innhold, og drøft teksten i lys av en eller flere hovedtradisjoner innenfor vitenskapsfilosofien. - Belys hvordan tekstens problemstilling kan være sentral for ditt eget fagfelt. Omfang: 2500 ord Individuell innlevering innen en nærmere angitt frist. Vurderingsuttrykk: Bestått / ikke bestått Emne 5 Forskningsmetoder (10 studiepoeng, obligatorisk) Emnekode: Forskningsmetode, del 1: MAFELMET1 og forskningsmetode, del 2: MAFELMET2. Emnet gjennomføres felles med andre masterstudier ved Diakonhjemmet høgskole. Emnebeskrivelse Emnet gir en bred innføring i forskningsprosessen, sentrale begreper, ulike typer av design og metoder for innsamling og analyse av data i kvalitativ og kvantitativ metode. Anvendelsesområder, muligheter og begrensninger for ulike design drøftes. Sentrale problemstillinger knyttet til ulike datainnsamlingsmetoder gjennomgås. Det gis innføring i ulike analysetradisjoner i kvalitativ og kvantitativ metode. Forskningsetiske prinsipper og etiske spørsmål belyses og drøftes. Emnet er delt i to. Del 1 går i høstsemesteret og del 2 går i vår semesteret. Del 2 bygger på del 1. Selv om delemnene legger vekt på ulike metodiske tilnærminger understrekes det at delemnene må ses i sammenheng og at det ikke nødvendigvis er skarpe skiller mellom de ulike tilnærmingsmåtene. Hvert delemne avsluttes med en vurderingsordning tilsvarende 5 studiepoeng. I tilknytning til felles forelesninger for alle masterstudentene, vil det være seminarer som er spesifikke for det masterstudiet studenten følger. Forskningsmetode delemne 1: Med vekt på forskningsprosessen, forskningsetikk og kvantitativ metode Emnekode: Forskningsmetode, del 1: MAFELMET1 Omfang og rammer Del 1 utgjør 5 studiepoeng. 135 studentarbeidstimer: 15 timer undervisning, ca. 375 sider pensum, 70 timer til annen studierelatert aktivitet, hvor deltakelse på seminarer inngår (12 timer forelesning, inntil 6 timer seminar) 21

22 Emnebeskrivelse Emnet gir en innføring i forskningsprosessen og behandler sentrale forskningsetiske prinsipper samt rammer og retningslinjer for forskning. Emnet gir videre en innføring i sentrale begreper, ulike typer av design og metoder for innsamling og analyse av data innen kvantitativ metode. Anvendelsesområder, muligheter og begrensninger for ulike design og datainnsamlingsmetoder vil bli drøftet. Det gis innføring i grunnleggende statistiske begreper og analyse av data i kvantitativ og i statistisk bearbeiding av data, samt vurdering av forskningsprosjekter som benytter kvantitativ design og metode. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studentene: Ha kunnskap om forskningsetiske krav, gjeldende lover og retningslinjer for samfunnsvitenskapelig, medisinsk og helsefaglig forskning, forskningsprosessen, ulike typer forskningsdesign, prinsipper for operasjonalisering av variabler, metoder for utvalgsprosedyrer og hovedtyper av metoder for innsamling av data og grunnleggende statistiske metoder og begreper Kunne reflektere over og vurdere anvendelsesområder, muligheter og begrensninger ved de ulike metodiske tilnærmingene og gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt med kvantitativ metode, analysere og presentere og drøfte funn Ha kjennskap til vurdering av vitenskapelige arbeider basert på kvantitative design og metode Innhold Forskningsetiske prinsipper, lover og retningslinjer, Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjenesten (NSD), Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), Helsinki deklarasjonen og Vancouver-reglene Forskningsprosessen Ulike forskningsdesign Valg og utforming av problemstilling, teoretisk forankring og operasjonalisering av variabler Ulike forskningsdesign i kvantitativ metode Utvalgsprosedyrer og metoder for datainnsamling: Spørreskjema og observasjon Variabler, målenivå, ulike statistiske mål, Univariat- bivariat- og trivariat analyse Slutningsstatistikk Vurdering av forskningskvalitet: Reliabilitet og validitet, generalisering 22

23 Læringsformer Forelesninger Seminarer Arbeidskrav I utformingen av arbeidskrav vil det bli vektlagt at studentene arbeider både med generelle kunnskaper innenfor forskningsmetode og tematikk som er relevant for egen profesjon, praksis og den planlagte masteroppgaven. Vurderingsform forskningsmetode Del 1 Skriftlig individuell hjemmeoppgave. Vurderingsuttrykk: Karakter A-F. Forskningsmetode Delemne 2: Med vekt på kvalitativ metode og forskningsetiske utfordringer Emnekode: Forskningsmetode, del 2: MAFELMET2 Omfang og rammer Del 2 utgjør 5 studiepoeng og tilsvarer 135 studentarbeidstimer: 15 timer undervisning, ca. 375 sider pensum, 70 timer til annen studierelatert aktivitet. Hvor deltakelse på seminarer inngår (12 timer forelesning og inntil 6 timer seminar). Emnebeskrivelse Emnet gir en innføring i sentrale begreper, ulike typer av design og metoder for innsamling og analyse av data i kvalitativ metode. Anvendelsesområder, muligheter og begrensninger for ulike design og datainnsamlingsmetoder drøftes. Sentrale problemstillinger knyttet til ulike datainnsamlingsmetoder gjennomgås. Det gis innføring i ulike analysetradisjoner i kvalitativ metode og vurdering av kvalitative forskningsprosjekter. Emnet behandler forskningsetiske utfordringer i forskning som involverer utsatte og sårbare grupper. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studentene: Ha kunnskap om ulike typer design og metoder for innsamling av data i kvalitativ forskning og kunnskap om ulike tilnærminger i analyse av kvalitative data og kunnskap om etiske utfordringer knyttet til involvering av sårbare og utsatte grupper i kvalitative forskningsprosjekter. 23

24 Kunne reflektere over og vurdere anvendelsesområder, muligheter og begrensninger ved kvalitative metoder og gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt med kvalitativ metode, analysere og presentere og drøfte funn Ha kjennskap til kritisk vurdering av den vitenskapelige kvaliteten av arbeider basert på kvalitative design og metode Innhold Forskningsprosessen i kvalitativ metode Metoder for datainnsamling: Intervju, observasjon, feltstudier, systematisk identifisering av forskningsartikler i databaser, dokument/tekstanalyse Utvalg Analyse Vurdering av forskningskvalitet: Reliabilitet og validitet, overførbarhet Forskningsetiske utfordringer i forskning som involverer sårbare og utsatte grupper og forskning på egen arbeidsplass Læringsformer Forelesninger Seminarer Arbeidskrav I utformingen av arbeidskrav vil det bli vektlagt at studentene arbeider både med generelle kunnskaper innenfor forskningsmetode og tematikk som er relevant for egen profesjon, praksis og den planlagte masteroppgaven. Vurderingsformer Det er to ulike vurderingsformer på dette emnet. 1. På masterstudier med 30 studiepoengs masteroppgave: Utarbeidelse av forskningsdesign/prosjektbeskrivelse. Vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått. 2. På masterstudier med 45 studiepoengs masteroppgave: Skriftlig individuell hjemmeoppgaver. Vurderingsuttrykk: Karakter A-F. Antall ord: 2500 Emne 6 Livssyn og eksistensielle spørsmål i profesjonell praksis Omfang og rammer 10 studiepoeng. 270 studentarbeidstimer: 30 timer undervisning, ca 750 sider pensum, 140 timer annen studierelatert aktivitet. 24

25 Emnebeskrivelse Sosialarbeidere arbeider med utgangspunkt i et helhetssyn på mennesket. Dette betyr at mennesker har både materielle, psykologiske, fysiologiske, sosiale og åndelige behov. Som en følge av økt migrasjon til Norge og globaliseringen har det norske samfunnet blitt mer mangfoldig og det er større variasjon i religiøs tro og praksis enn tidligere. Kurset tar sikte på å gi studentene utdypet kunnskap om religioners og livssyns betydning, og ferdigheter til å møte og samarbeide med mennesker enkeltvis og i grupper innenfor ulike tros- og idesystemer i en sosialfaglig kontekst. Målet er at studentene skal kunne skape en praksis som er inkluderende og fremmer likeverd. Kurset skal danne grunnlag for et tettere samarbeid med brukere og brukergrupper slik at tjenester og tiltak kan utformes i samarbeid og hindre diskriminering. Studentene vil gjennom emnet videreutvikle sin kritiske og empatiske kompetanse gjennom innføringen i ulike livssynstradisjoner og verdisystemer. Ved skriftlig og muntlig behandling av komplekse problemstillinger skal studentene få en større forståelse og evne til å kritisk vurdere tjenester og tiltaksutforming slik at disse kan utformes inkluderende i samarbeid med brukere. Læringsutbytte Etter endt emne skal studentene Ha utdypet kunnskap om ulike livssyn Ha kunnskaper om religioners samfunnsmessige betydning og betydning for grupper og for enkelt personer i en sosialfaglig kontekst. Dette skal danne utgangspunkt for et inkluderende samarbeid Ha en utdypet forståelse av hvordan religiøs tro og praksis virker inn på brukeres hverdagsliv og i krise Kunne kommunisere med personer med ulike livssyn og tro på bakgrunn av en inngående og kritisk forståelse og utdypet kunnskap om eksistensielle spørsmål Ha fått en grunnleggende faglig og personlig trygghet i møte med ulike religiøse praksiser Ha styrket respekt, åpenhet og toleranse for folk med annen kultur, livssyn og religiøs praksis enn ens egen og kunne kritisk reflektere over etiske aspekter ved møtet Ha utdypet kjennskap til sine egne holdninger, verdier, praksiser og tro og ha en dypere forståelse for hvordan dette kan virke inn i arbeid med brukere Ha videreutviklet en selvrefleksiv praksis og kritisk holdning Innhold I kurset skal følgende tema vektlegges: Ulike religioners syn på mennesker og verdier. 25