Prosjektplan; Fjerning av sitkagran i Fitjarøyane

Transkript

1 Prosjektplan; Fjerning av sitkagran i Fitjarøyane Utarbeida av Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor v/ Ole Kristian Trondsen og Aase Nøttveit

2 2

3 Innhald 1. Innleiing Bakgrunn og status Problemstilling Prosjektmål Hovudmål Delmål Grunnlag for vegen vidare 6 2. Metode Prosjektgruppa 6 3. Prosjektet Tidsperspektiv Kartlegging Kartlegge interessentar Kostnadsoverslag Oversikt over aktuelle tilskotsordningar Forståing for prosjektet og samarbeid med grunneigarar Prioritering av aktuelle prosjekt Skjøtselplan Sikre framdrift av prosjekt Diskusjon og viktige spørsmål Oppsummering 17 Alle foto: Aase Nøttveit 3

4 4

5 1. Innleiing 1.1. Bakgrunn og status Kystlynghei vert i dag rekna som ein utryddingstrua kulturlandskapstype. Fitjarøyane er eit stort samanhengane kystlyngheilandskap med lokal, regional og nasjonal verdi. I denne samanheng vert sitkagrana karakterisert som feilplanta fordi den spreier seg raskt og infiserer tradisjonelt kulturlandskap og kystlynghei. Ettersom sitkagrana som vart planta på -60\-70 talet har vakse seg store og spreiar seg, ser fleire grunneigarar på treslaget som eit stort problem for kulturlandskapet. Fokus på å ivareta lyngheiane har auka bland grunneigarar, brukarar og forvaltning. Tal beitedyr har gått opp og fleire grunneigarar har vist interesse for fornying av kystlyng med bl.a fjerning av sitkagran og sviing av lynghei. Skal lyngheia ivaretakast for framtida må ein fjerne all sitkagran og unngå at spirer i jorda får utvikle seg til nye tre som reprodusere seg. Dette er ei stor utfordring, der kreative løysingar og mykje arbeid må til, i tillegg vil det vere økonomisk kostnadskrevjande. I den forbindelse kom behovet for å utarbeide ein prosjektplan for Fjerning av sitkagran i Fitjarøyane. Interesselaget for næringsutvikling i Fitjarøyane og Brandasund søkte og fekk løyvd kr ,- i SMIL tilskot av Fitjar kommune til utarbeiding av prosjektplan for fjerning av sitkagran i Fitjarøyane. Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor har tatt oppdraget som prosjektansvarlig. Ei prosjektgruppe som består av grunneigarar, brukarar, skogkyndige, kommune og fylke har arbeid med prosjektplanen. Arbeidsfristen er sett til I 2009 søkte Fitjar kommune om Skjønnsmidlar til fjerning av sitkagran og fekk løyvd kr ,-. Desse skal nyttast til gjennomføring av konkrete tiltak i dette som vonaleg er eit steg mot målet. Fylkesmannen i Hordaland har bedd om ein prosjektrapport innan Fitjarøyane er med blant dei 20 verdifulle kystlyngheiområda i DN sin registrering i Problemstilling Problemet i dag er den feilvurderinga som vart gjort da sitkagrana vart planta i Fitjarøyane. Utfordinga vert å gje lyngheiane mogelegheit til å bestå. Eit viktig tiltak er å fjerne grana, samstundes som kulturlandskapet i Fitjarøyane vert skjøttast med beiting og sviing for å ivaretakast. Utfordringa er stor og behovet for prosjektplan for å konkretisere utfordringar og muligheiter er tydeleg. Samstundes er det mange eigarar som ser på dei praktiske og økonomiske utfordringane med å fjerne sitkagran som uoverkommelege. Dei store trea må hoggast av fagfolk. Trea har allereie frøa seg og er i ferd med eller har etablert kongler. Kva kan gjerast med trevirke? Få ynskjer å la stokkane ligge å skjemme. Kor mykje kan nyttast som ved, materiale ol. Det er ikkje vegar og smått med kaianlegg i øyane. Er det måter å få trea vekk frå øyane på og er det noko marknad for dei? 5 Eidøy

6 1.3. Prosjektmål Hovudmål Redusere sitkagran i Fitjarøyane. Flest mogeleg av øyane skal være uten gran i framtida Delmål Kartlegge mengde, tilstand, trevirke og høve til uttak på enkeltøyer. Kartlegge interessentar; feks. grunneigarar, entrepenørar, innan transport, sauebønder osv. Kostnadsoverslag over aktuelle måter å fjerne sitkagran. Skissere mogleik for å nytte verdien knytt til sitkagran. Kostnadsoverslag fjerning av sitkagran i Fitjarøyane Oversikt over aktuelle tilskotsordningar. Prioritering av aktuelle prosjekt. Forståing for prosjektet og samarbeid med grunneigarar. Sikre framdrift av prosjektet Grunnlag for vegen vidare Eigarar og brukarar av landbrukseigedomar er det viktigaste ressursgrunnlaget for vegen vidare. Eigarar må ha ynskje og vilje til å delta i prosjekt for å fjerne sitkagran på sin eigedom og det må være brukarar som vil nytte areal til beiting. Prosjektet må være eit tilbod til dei som ynskjer å delta. 2. Metode Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor (SFLMK) har ansvar for utarbeiding av prosjektplanen. Dagleg leiar Audun I Torvund er prosjektansvarleg Ole Kristian Trondsen og Aase Nøttveit er prosjektleiarar. Første planleggingsmøte var i februar 2009, det resulterte i invitasjon til deltaking i prosjektgruppe. Representantar for grunneigarane, brukarar, skogkyndige, Interesselaget og fylkesmannen vart invitert. 2.1 Prosjektsgruppa som har arbeid med prosjektet er: Bonde/grunneigar: Robert Sørfonn Sauebonde/grunneigar: Lars Helge Siglen Grunneigar: Maien Koppang Skogkompetanse: Odd Bondevik Skogkompetanse: Kristian Skumsnes Grunneigar og representant frå Interesselaget: Frode Hatlevik Fylkesmannen v/ Dirk Kohlmann-Tvedt SFLMK er representert med Ole Kristian Trondsen og Aase Nøttveit Møter i prosjektgruppa, 2009/2010: : oppstart med gjennomgang av prosjektet og konkretisering av mål : videreføring av mål, i tillegg til kartlegging av tilstand på enkeltøyer : Kartlegging, kostnadsoverslag og informasjonsbrev ut til grunneigare : Utarbeiding av prosjektplanen og plan for pressekonferanse : Overrekking av prosjektplan til Interesselaget med pressekonferanse. 6

7 3. Prosjektet 3.1.Tidspersperspektiv Figur 1 : Tidslinja visualiserer prosjektet i dag og framover Kartlegging av mengde, tilstand, trevirke og mulighet for uttak på enkeltøyer. Vart gjort med innsamling av faktakunnskap frå, grunneigarar, landbruksforvaltinga i kommunen, historiske tal frå skogplanting, bruk av flyfoto og synfaring. Vedlegg: Kartlegging av sitkagran i Fitjarøyane, 2010 Viser til Registrering av kystlynghei i Sunnhordland,2006 og Beitebruksplan for Fitjarøyane,2007. Tabell.1: Oversikt over Fitjarøyane, Oversikt over enkeltøyer og grender ligger som vedlegg. 42 øyer /område Med sitkagran 28 Ålforo, ei av øyane med sitkagran og beitedyr. uten gran 14 med beitedyr 19 * lyngbeite er svidd siste 10 år 10 Eldøy, ei av øyane uten sitkagran som er skjøtta med sviing og beiting. 7

8 Figur 2: kartlegging av 42 øyer med og uten sitkagran. 27 øyer med sitkagran er merka med grønt og 15 øyer uten sitkagran er merka med gult Kartlegge interessentar Hanøy er ei av øyane uten planta sitkagran På Straumøy vart det planta sitkagran på -50/-60 talet 8

9 Tabell 2: Kartlegging av forskjellige interessentar og deira rollar i Fitjarøyane. Interessentar rolle kan bidra med behov Grunneigar som eigar har dei råderett over tiltak Beiteareal. Friluftsareal. beitedyr. Entreprenørar. brukarar/ bønder næringsverksemd og skjøtselsarbeidarar hogst/ entreprenørar Fitjar kommune Utføre hogst. Grunneigar. Forvaltar av tilskotsordningar. Osv beitedyr og skjøtsel Leige ut tjenester med hogst. tilskot Funksjonell båtplass beiteareal. Funksjonell båtplass. Inntekt. Aktuelle skogeigare. Søkjarar Hordaland Fylke Forvaltar av tilskotsordningar. tilskot Søkjarar Friluftsrådet Vest forvaltar av lynghei og friluftsareal Beiteareal. Friluftsareal. Båt og tilsette. Kraftlaget Ansvar for kraftleidningar Fjerning av tre i tilkyting til kraftlinar Interesselaget for Fitjarøyane Skogeigarlaget Fitjar sau og geit Fitjar Bondelag Kontaktledd inn/ut Kontaktledd med entreprenørar og mottak av virke Kontaktledd med landbruksnæring Kontaktledd med landbruksnæring Representant for grunneigar /brukar Representant for grunneigar /brukar Representant for sauebønder. Representant for bønder i Fitjar. beitedyr. Entreprenørar. Funksjonell båtplass Koordinere linjerydding og hogst. Informasjon (inn og ut) for å ha aktive medlemmar. Frakt og mottak av virke. Næringsgrunnlag. Næringsgrunnlag. På Siglo er det næringsdrift knytt til jordbruk og fiske 9

10 3.4. Kostnadsoverslag for tiltak ved fjerning av sitkagran kostnadsoverslag for alle øyane verdi av virke er en usikker faktor, men må likevel påreknast. Tabell 3: Kostnaden varierer mykje grunna svært forskjellige tilhøve frå øy til øy. Allikevel er det naudsynt med rettleiande kostnadsoverslag til planlegging og evnt. løyving av økonomisk støtte. Aktuelt med årlig vurdering og ny godkjenning av kostnadsgrunnlag eining Hogging, kapping, kvisting, pr tre Godkjent max kostnadsoverslag svært store tre, > 80 cm 2500 diameter. pr tre pr tre Store tre cm mellomstore tre cm Pr tre pr daa 10-20cm, <3 mh /<20 cm <100 daa daa > 300 daa Kostnadsoverslag pr daa pr daa pr daa daa/eigedom/heile øya Kostnadsoverslag Fitjarøyane Total mengde gran på 28 Kostnad : 22 mill øyer (Verdi uttak: 6 mill.) Rydding, renninger og små tre sviing av lyngbeite , , , ,60-100,Fra ,- til 3 mill 16 mill Fjerning av sitkagran frå Tverderøy 10

11 3.5. Verdi knytt til sitkagran. Det er mye fokus på sitkagrana som eit problem og kostnader både økonomisk og arbeidsmengde knytt til fjerning. Sitkagrana representerer og ein verdi, utfordringa er å nytte denne verdien. Ved skissering av muligheiter må ein tenke både tradisjonelt og nytt. Kva bør fraktast vekk og kva kan nyttast lokalt? Sal av tømmer til ordinære mottak. Verdi som ved til eige bruk eller sal. Bygningsmateriale til istandsetting eller nye bygg Oversikt over aktuelle tilskotsordningar. Tabell 4: Oversikt over tilskotsordningar som er aktuelle for prosjektet. Regionalt miljøprogram, RMP. Kommunen landbruksforvaltning forvaltar fylkesmidlar etter årleg. Søknadsfrist Særskilde miljøtilskot i landbruket, SMIL Kommunens landbruksforvaltning forvaltar årleg pott frå fylket. Søknadsfrist Næring og miljøtilskot i skogbruket, NMSK Skjønnsmidlar. Eingongstilskot 2009 frå DN, forvaltast av kommunen. Produksjonstilskot, Statleg tilskot som vert forvalta av kommunens landbruksforvaltning. 2 søknadomganger årleg og type tilskot driftstilskot til skjøtsel av kulturlandskap og kulturminne. istandsetting aktuelle søkjarar type tiltak mottakarar av Organisert beitebruk. produksjonstilskot Gamal norsk sau i villsaudrift. i jordbruket Landskapskjøtsel med ammegeit landbrukseigedom i drift. Verdifullt innmarksbeite. Tradisjonell skjøtsel av kystlynghei. Drift av kystgard på øy utan veg. Fjerning av sitkagran. Rydding av attgrodd beite. Restaurering av lyngbeite. Planlegging av tiltak. driftstilskot skogeigar Transport og drift prosjekt fjerning av sitkagran Statens Landbruksforvaltning sitt tilskot til produksjon og kulturlandskap. landbrukseigedom med beiting eller konkret plan om beiting Landbruksforetak med omsetning på over kr ,-, avgiftspliktige varer. Fjerning av sitkagran, i tråd med prosjektplan. husdyr beiting areal - og kulturlandskap økologisk 11

12 3.7. Forståing for prosjektet og samarbeid med grunneigarar. Det vart informert om prosjektplan i informasjonsskriv 1/2009 frå SFLMK. Dette vart sendt ut til brukarar av landbrukseigedomar i Fitjar og Stord. I desember 2009 vart det i tillegg sendt brev til alle eigarar av landbrukseigedomar i Fitjarøyane frå prosjektgruppa. Her vart det informert om arbeidet med prosjektplan og invitert til tilbakemelding på deira tankar om prosjektet. 3 skriftlege tilbakemeldingar: Desse har alle vore positive til igangsetting av eit prosjekt som kan hjelpe grunneigarane med å fjerne sitkagran. Dei fortel at dei har gjort tiltak for å fjerne gran, men at det står mykje att. To av tilbakemeldingane er frå eigedommar utan beitedyr i dag, men kor dei er opne for å få beitedyr. 2 besøk og 2 telefonsamtalar: Dei ynskjer å få hjelp til fjerning av gran og er opptatt av korleis dei skal få stammane vekk frå øya. To av eigarane har fjerna ein del tre, men det er mye att. På to av eigedomane er det ikkje beitedyr, men er opne for beiting. Ein brukar fortel om negative erfaringar med innskrenking i bruk Det er kome eit par annenhands munnlige tilbakemeldingar frå eigar/brukar som er bekymra for at istandsetting av verdifullt lyngbeite kan føre til nytt forslag frå DN om verning. Dei reagerer negativt på at Fitjarøyane er registrert i ny rapport over 20 område med verdifull kystlyngheiområde i Norge. Alle eigarar inviterast til å melde inn interesse for prosjektet. Brev, spørjeskjema, kart og skjema for skjøtselplan vert sendt i posten. Dialog om skjøtsel av kystlynghei på Eggøy 12

13 3.8. Prioritering av aktuelle prosjekt. Målsettinga med prosjektet er å fjerne all sitkagran på flest mogeleg øyer. Det må difor være ei prioritering mellom øyar/område. Samstundes må ein prioritering ligge til grunn for kva skjønnsmidlane skal brukast til. For å få vellykka resultat, må det være eit forpliktande avtale mellom grunneigar og kommune. Skjøtselplan og kostnadsoverslag kan gi grunnlag for utarbeiding av lokale avtaler. Tabell 5: Ved prioriteringar mellom øyer/område er dette moment det vert hensyn til.: Prioriteringar utan argument rekkjefylgje Enkle tiltak, dvs små Enkelt å gjennomføre forkomster Synlege og Synleg for mange tilgjengelege område Aktiv skjøtsel Sannsynleg grad av måloppnåing og framtidig næringsverksemd. Størrelse av initiativ og Sannsynleg grad av måloppnåing med eigeninsats frå økonomisk forsvarleg ramme eigarar/brukarar tidspunkt for oppstart Auker sannsynleg grad av gjennomføring og og gjennomføring utbetaling av tilskot. tatt Forventa effekt i område Samarbeid Spreiing av frø og spreiing av initiativ Beiting Aukar effektivitet og mogeleg fjerning av gran i eit større samanhengande område. Beiting føresetnad Beiting Beiting Beiting Beiting Beiting Prioritering av økonomisk støtte til deltiltak må sjåast i ein samanheng med hovudmål, som er å redusere fjerne all sitkagran. Tabell 6: Økonomisk støtte til deltiltak: Svært store og store tre (hogst, kapping og kvisting) Hogst av mellomstore og mindre tre (hogst, kapping og kvisting) Rydding av område med små tre Sviing Rydding av hogst avfall >40 cm % tilskot 75% cm 50% Pr daa 50% 50% 50% Forskjellige utfordringar med fjerning av svært store tre og fjerning av små tre. Hatlevik og Straumøy. 13

14 3.9. Skjøtselplan Skjøtselplan er arbeidsreiskap for å berekne tiltak og kostnad som skal til for å restaurere og vedlikehalde ei konkret øy eller landbrukseigedom. Dette er spesielt viktig for prosjekt som strekker seg over tid. Det kan lagast eit forslag til skjema som enkelt kan utfyllast og nyttast ved konkrete prosjekt. Skjemaet bør endrast etter da kvar øy har forskjellige utfordringar og muligheiter. Tabell 7: Forslag til enkel skjøtselplan til restaurering og skjøtsel av kulturlandskap infisert med sitkagran. Område 1 Nordre 4 Myra vest for 6 Sør, grenser mot 7 Sør-aust for (se kart) sauahuset friareal innmarka, Skildring av område, ca daa Tilgjenge Partier med fin lyng i nord og aust. Mykje bjørk, noe osp, små sitkagran jevnt fordelt. Ca 30 daa Utilgjengeleg for traktor Lengst nord er det gammel attgrodd kulturmark. Rundt myra lenger aust er det mykje halvstor sitkagran. Ca 10 daa Nær tunet, kan nytte liten traktor. Gammel lynghei i attgroing med bjørk, rogn, furu og mykje sitkagran (små og mellomstore). Ca 50 daa Mykje sitkagran rundt myrparti inne på område. Berg i høgda. Mykje sitkagran mot sjøen. Ca 40 daa Tal svært store gran <80 cm 5 Tal store gran cm 20 Mellomstore gran cm Små cm Mange 100 Skjøtsel idag 25 uteganger sau på heilårsbeite 25 uteganger sau på heilårsbeite Ingen skjøtsel Ingen beiting Plan for beiting (ca tidsplan) Plan for hogging. (ca tidsplan) Plan for rydding. (ca tidsplan) Plan for sviing. (ca tidsplan) Kostnadsoverslag SMIL tilskot (omsøkt og løyvd) Utført Fortsatt beiting. Rydding av beite og sviing 2012/2013 Heile arealet skal ryddast for gran Svi område med lyng, Rydde:Kr 1000 x 30 daa Sviing: 30 daa, 5 pers x 7t SMIL søknad 2009 til sviing Auke beitepress etter hogst av tre Hogst i 2011, 50 mellomstore gran Hogst 50 mellomstore gran x kr 500,- Få beitedyr i område vår 2010 Hogst av 100 mellomstore gran og 2012 Sviing i Hogst 100 x kr 500,- Rydding 20 daa Sviing 50 daa Ingen plan for beiting beiting 14

15 Eigne kommentarar: Alle dei store sitkagrana rundt tunet er fjerna. (2002) Figur 3: Døme på enkelt kart med oppdeling i områder.se tabell 7, Fitjarøyane med dei 42 øyane som er med i registreringa Sikre framdrift av prosjekt Korleis kan ein sikre at prosjektet går vidare etter at prosjektgruppa er ferdig med sitt arbeid med å utarbeide prosjektplan? Alle tiltak som er med å fjerne sitkagran og reduserer spreiing er positive, om det skjer i eit prosjekt eller ved enkelt tiltak. Landbruksforvaltninga i Fitjar kommune (SFLMK) har ansvar for forvalting av Skjønnsmidlane som vart løyvd i 2009 skal bruke denne prosjektplanen som grunnlag for målretta bruk mot konkrete tiltak i Fitjarøyane. Dei forvaltar og SMIL-tilskot som kan løyvast etter søknad til tiltak som kan sjåast i samanheng med dette prosjektet. I dette ansvaret ligg både løyving, vilkår og godkjenning av utbetalingar. På denne måten har tiltak som er løyvd tilskot frå landbruksforvaltninga organisert og vert følgt opp. Det vil være eit føremon at grunneigarane registrere framdrift og evaluere måloppnåing for å påverke utviklinga. Interesselaget for Fitjarøyane er ein aktuell representant for grunneigarane. Eit samarbeid mellom Interesselaget og landbruksforvaltninga om årleg evaluering av prosjektet er ein måte å stimulere til framdrift. 15

16 4. Diskusjon/ viktige spørsmål Korleis teikne eit situasjonsbilde som er rett? Det er mange øyer, mange eigarar og utfordringane er forskjellige. Ressursar knytt til eigarar og brukarar, næringsverksemd, lokalt utstyr, mengde, tilstand og tilgjenge. Kartlegging er eit grunnlag for berekning av verdi og kostnad knytt til prosjektplan, sjølv om den ikkje er 100% korrekt. Muligheiter for å nytte trevirke på øya eller frakte det til mottak utanom øya er tilstades. Dette er ein verdi som ikkje må gjerast mindre enn den er, eller kan bli. Likevel er det knytt så mykje usikkerheit kring kva eigarane kan få til av utnytting, at det er vanskeleg å ta verdien av trevirke inn i kostnadsoverslag. Grunneigarane har ulikt syn på verdiar knytt til kulturlandskapet i Fitjarøyane og ikkje alle ser endringane sitkagrana medfører som eit problem. Likevel har tilbakemeldingar synt at svært mange er opptatt av og ynskjer at noko vert gjort, for å reversere attgroinga og ta vare på det opne kulturlandskapet. Kvar enkelt eigar av landbrukseigedom må komme med ynskje om økonomisk støtte til tiltak. Utfordringa vert prioritering av tiltak mellom dei som synleggjer behov og ynskje. Utarbeiding av skjøtselplan kan være eit reiskap for kartlegging som kan danne grunnlag for løyving av økonomisk støtte. Økonomisk støtte må i så stor grad som mogeleg opplevast som rettferdig og forutsigbart. Samstundes er det eit mål at skjønnsmidlane vert nytta raskt og til målrette tiltak For Fitjarøyane trengs det eit kostnadsoverslag for å gi eit bilde av kostnadane totalt og kva behov det er for økonomisk støtte til heile prosjektet. Det er skissert eit langsiktig prosjekt med behov for økonomisk støtte frå staten. Evaluering av resultat undervegs trur vi vil danne grunnlag for vidare støtte til Fitjarøyane. Prosjektet vert planlagt som ein dugnad mellom det offentlege og grunneigarane. Det er eit kostbart prosjekt, men med støtte frå fleire hald når prosjektet lenger. Korleis hogging og rydding vert utført vil være ulikt frå dei forskjellige tiltakshavarane. Kor mykje dei skal bidra med er og ein viktig diskusjon. Fleire grunneigarar vil være med i prosjektet om alt vert dekka av tilskot, men då vil færre få økonomisk støtte og følelsen av eigarskap vil bli mindre. Prioritering av økonomisk støtte til aktuelle prosjekt vert eit ansvar for landbruksforvaltninga, derfor er prioriteringane som vert lagt til grunn i prosjektplanen viktig. Målet ved prioritering er å nytte ressursane godt for å nå lengst mogeleg. Ressursar er både pengar, personleg initiativ, samarbeid, erfaring, beitedyr ol.. For å få ynskja framdrift bør grunneigarane og kommunen ha eit langsiktig samarbeid med årleg evaluering. Rotvelting av sitkagran på Eidøy og spreiing av sitkagran på Ivarsøy 16

17 5. Oppsummering Sitkagrana er eit framand treslag og dermed feilplanta, spesielt er den eit problem for ivaretaking av kystlyngheiane. I dag er det tre i alle storleikar, nokon i grupper, men mykje er spreidd. Alle tiltak som reduserar bestanden og spreiing er positive. Gjennom prosjektplan for Fjerning av sitkagran i Fitjarøyane, er målet å samordne grunneigarane sine ynskje om fjerning med dei ressursar som er til rådvelde og arbeide mot auka ressursar. Alle grunneigarar vert invitert til å melde inn si interesse for deltaking i prosjektet. dvs planlegge tiltak for å fjerne sitkagran på eiga øy/eigedom. Dei kan søkje om delfinansiering frå midlar som vert forvalta av Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor. Til berekning av kostnad og prioritering av prosjekt vert det nytta utarbeida skjema for registrering og planlegging av skjøtsel. Landbruksforvaltning kan være behjelpelig med dette, om ynskjeleg. SFLMK har ansvar for prioritering og fordeling av tilskot til innkomne søknadar. Likeeins godkjenning og utbetaling til prioriterte tiltak. Landbruksforvaltninga har kartlagt mengd sitkagran. Denne registreringa er tilgjengeleg i eige dokument. Det er eit stort ynskje frå grunneigarar å frakte sitkagran vekk frå øyane. Dette medfører at ein treng mottakarar, transport og organisering. Når konkret plan for arbeidet skal utarbeidast, bør dette takast med i kostnadsoverslag. Sitkagrana kan nyttast til bl.a ved, materiale til vedlikehald og leskur for utegangersau. Det er muligheiter, men trengs kreativ tenking. Totalt kostnadsoverslag på kr 21 mill er svimlande høgt. Verdi av virke som kan takast ut vert vurdert til ein verdi på kr 6 mill. Ved ein fordeling på 60% tilskot og 40 % eigeninnsats trengs det 9 mill (60% av 15 mill). Overordna mål i tidsperspektiv er sett til år Da trengs det kr ,- årleg i 50 år. Ved å bruke ,- årleg kan målet nås om 30 år. Skjønnsmidlane (kr ,-) skal nyttast til konkrete delprosjekt som gjeld å hogge og rydde areal med sitkagran. Tiltak som gjeld fjerning av sitkagran er prioritert i tiltaksstrategiar for SMIL (særskilde miljøtilskot i jordbruket) og vil inngå som delfinansiering. Interesse frå eigarar vil danne grunnlag for om Fitjar kommune skal sende søknad om meir skjønnsmidlar i Første evaluering vert hausten Det er mange usikre moment, som berekning av kostnad, behov, tilgjengelege tilskot og arbeidsressursar. Likevel er det naudsynt med veiledane berekning. Det er viktig å fokusere på målet som er; å redusere sitkagran i Fitjarøyane og at flest mogeleg av øyane skal være uten gran i framtida. Dvs at kvar øy er eit mål og at mange mål kan nås. Samarbeid vil auke sjansen for måloppnåing. Prosjektet skal og må gå over tid. Om det tar 5, 10 eller 40 år så er måloppnåing det viktige. Kvar øy treng sin plan for fjerning av sitkagran. Den kan lagast i samarbeid med landbruksforvaltninga og kjem til å danne grunnlag for prioriteringsrekkefølgje ved løyving av økonomisk støtte. 17