Møteinnkalling. KL : TEMA: Grunnskolestatistikk 2011 GSI Kostra og Skoleporten v/fagsjef Leif Ågesen.

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00 KL : TEMA: Grunnskolestatistikk 2011 GSI Kostra og Skoleporten v/fagsjef Leif Ågesen. Saksbehandlingen starter kl Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 32/11 PS 33/11 PS 34/11 PS 35/11 PS 36/11 PS 37/11 Sakstittel Regulering av festeavgift. Reguleringsplan Rødberg - Videreføring på stasjonsområdet og fritidsparken. Organisasjonsutvikling - Fagavdeling for næring, miljø og kommunalteknikk. Fastsettelse av planprogram for detaljregulering - Vasstulan Høyfjellsseter HØRING - NOU 2010:13 - Arbeid for helse. Sykefravær i helseog omsorgssektoren. Nore og Uvdal kommune Regnskap og årsrapport 2010 for Nore og Uvdal kommune Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 231 Saksmappe : 2011/402 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Ottar Huseby Regulering av festeavgift. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /11 Kommunestyret /11 Saken gjelder: I K-sak 94/2010 hvor bl.a. arbeidsprogram for 2011 ble vedtatt, står det følgende: Gjennomgå de ulike vilkår for regulering av festeavgift. Fakta: Nore og Uvdal kommune har i dag ca. 365 festekontrakter for fritidsbebyggelse på Imingfjell og i områder ved Tunhovd. De fleste kontraktene er inngått på 1960-, 70- og 80-tallet og med varierende kontraktsformular. 1. Mange festekontrakter inneholder et punkt 9 som sier følgende om vilkår ved overdragelse av festeretten: Kommunen, eller den kommunen gir fullmakt, skal godkjenne eventuell overdragelse av leieretten. Festeavgift og vilkår vil da bli justert i samsvar med gjeldende avgift og vilkår på overdragelsesdagen. Ved overdragelser av festeretten har kommunen med bakgrunn i dette krevd økning i festeavgiften til det nivå kommunestyret på det aktuelle tidspunkt har vedtatt. Kommunestyret vedtok i 2008 å oppregulere nivået på festeavgifter til kr ,- likt for alle kommunens festeområder når det i henhold til kontraktene var anledning til det. Regulert for endringer i konsumprisindeksen etter vedtaket i 2008, er festeavgiften i slike tilfeller i dag kr ,-.

4 Mange festekontrakter inneholder også et annet punkt som sier følgende om vilkår ved fornyelse eller forlengelse av festekontrakten: med adgang til fornyelse for samme tidsrom, men med den leieavgift og de vilkår som kommunestyret på den tid har fastsatt. Kommunens praksis har her vært å benytte seg av dette punktet, slik at festeavgiften har blitt satt til det beløp som har vært vedtatt av kommunestyret. 2. I de tilfeller fester har søkt om tillatelse til å etablere veg og kommunen som bortfester har gitt tillatelse til det, har ikke festeavgiften blitt endret. Mange festekontrakter inneholder følgende punkt: Veger, utenom de planlagte, kan bare anlegges etter samtykke fra kommunen, og kommunen forbeholder seg adgang til å gi pålegg om opparbeidelse av nødvendige veger, eventuelt parkeringsplass, i området. Utgiftene til slike veger skal fordeles på de tomter som får nytte av vegen. Inndrivelse av utgiftene kan skje på samme måte som for leien.. Det må tas stilling til om dette er et tiltak som bortfester/kommunen som grunneier kan kreve økonomisk kompensasjon for i form av oppregulering av festeavgift. 3. Videre har mange av festekontraktene følgende punkt i festekontrakten: Brønner og vannledninger kan ikke anlegges uten kommunens samtykke, men kommunen er forpliktet til å gi de tillatelser som er nødvendig for at vannforsyningen i området kan løses i den utstrekning det er mulig. En fester på Imingfjell fikk tillatelse til å etablere borehull på festetomta på det vilkår at festeavgiften ville øke til det avgiftsnivået kommunestyret hadde vedtatt for festetomter på Imingfjell. I tillegg til at bortfester i henhold til festekontrakten skulle godkjenne tiltaket, ble det også argumentert med at tiltaket var en utvidelse av leieretten fordi festeretten kun omfattet den grunnen hytta/bebyggelsen stod på. Fester gjennomførte tiltaket, men gikk så til sak mot kommunen etter å ha mottatt faktura med den varslede avgiftsøkningen. Dom ble avsagt i Kongsberg tingrett, med den slutning at etablering av borehull med tilhørende nedlegging av gråvannrenseanlegg og tett tank til svartvann ikke skulle medføre tillegg i festeavgiften. Retten fant ikke at det i kontrakten var avtalt vilkår som kunne gi bortfester rett til oppregulering av festeavgiften med bakgrunn i tiltaket. Retten anså tiltaket å ligge innenfor de rettigheter fester har ved feste av tomt til fritidsbebyggelse. Kommunestyret vedtok å ikke anke dommen. Saksbehandlers vurdering: 1. Regulering av festeavgift ved overdragelse av festeretten og fornyelse eller forlengelse av kontrakt. Tomtefesteloven ble første gang vedtatt i Før den tid var ikke tomtefeste regulert på annen måte enn etter prisforskriftene fra 1947 og Den neste store endringen

5 kom i tomtefesteloven av Denne er siden endret på enkelte punkter, og det er denne loven som har vært gjeldende siden Nore og Uvdal kommune har vært part i to saker som har blitt ført for retten, hvor begge omhandlet bortfesters rett til å regulere festeavgiften for kontrakter inngått før tomtefesteloven av Begge sakene gjaldt hvorvidt kommunen hadde rett til å benytte seg av det nevnte punkt 9 til å oppregulere avgiften til det nivå kommunen på det tidspunkt hadde vedtatt. Kommunen vant fram med sitt syn i begge sakene. Tomtefestelovens (1996) krav til tydelighet i hva som er avtalt, og tolkninger av avtaletekst ved regulering av festeavgift er streng. Tomtefesteloven av 1996 sier at måten festeavgiften skal reguleres på som hovedregel skal være i henhold til endringer i konsumprisindeksen. Dersom annen type regulering, for eksempel regulering etter markedsverdi skal kunne nyttes, skal det være tvillaust avtalt. Selv om det ikke stilles bestemte formkrav til en avtale som avviker fra lovens normalordning, er de beviskrav som loven stiller til en avvikende avtale som nevnt strenge. I en høyesterettsdom fra 2005 er det avgjort at loven ikke bare stiller strenge krav til beviset for at det er inngått en avvikende avtale, men også til hva denne i tilfelle går ut på. Begge sakene som kommunen vant ble avgjort før tomtefesteloven av 1996 trådte i kraft. I henhold til dagens gjeldende tomtefestelov, vil tilsvarende festekontrakter bli vurdert opp mot uttrykket tvillaust avtalt. Sett i lys av de strenge krav loven i dag stiller til tydelighet på dette punktet, anbefaler ikke kommuneadvokaten kommunen å benytte seg av verken oppregulering ved overdragelse av festeretten eller ved fornying/forlengelse av festekontrakter. De seinere års rettspraksis viser også at festers rolle og rettigheter er styrket. 2. Etablering av veg. Ved søknad til kommunen som grunneier om tillatelse til å etablere veg til festetomt, har ikke kommunen satt som vilkår at festeavgiften skal oppreguleres. De fleste festetomter har i dag vegløsning i tilfredsstillende nærhet, og det er fortsatt noen få veger som ligger inne i godkjent reguleringsplan som ikke er bygget. Siden det til nå ikke har vært krevd økning i festeavgiften med bakgrunn i etablering av veg, vil det antakelig ikke være riktig å innføre et slik krav nå for de få vegene som eventuelt vil bli omsøkt. 3. Etablering av vannkilde. Kongsberg tingretts dom av angående etablering av vannkilde bør tas til følge på en slik måte at kommunen ikke justerer opp festeavgiften ved etablering av borehull eller avløpsanlegg. Punkter i forslag til vedtak refererer til ovennevnte punkter.

6 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Nore og Uvdal kommune har som bortfester av tomter til fritidsformål i eldre festekontrakter klausul om regulering av festeavgift og endring av vilkår ved overdragelse av festeretten til ny fester, og ved fornyelse eller forlengelse av festekontrakten. Nore og Uvdal kommune tar til etterretning at tomtefesters rettigheter med dagens rettspraksis viser seg å stå sterkt, og vil derfor ikke benytte nevnte klausuler i slike kontrakter til å oppregulere festeavgiften. 2. Nore og Uvdal kommune vil som bortfester/grunneier ikke kreve oppregulering av festeavgift der fester etablerer veg til festetomt. 3. Nore og Uvdal kommune tar Kongsberg tingretts dom TVI-KONG av til etterretning på en slik måte at etablering av vann- og avløpsanlegg på festetomter hvor kommunen er bortfester, ikke vil få krav om oppregulering av festeavgiften som følge av slikt tiltak. Behandling Formannskap : Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : 1. Nore og Uvdal kommune har som bortfester av tomter til fritidsformål i eldre festekontrakter klausul om regulering av festeavgift og endring av vilkår ved overdragelse av festeretten til ny fester, og ved fornyelse eller forlengelse av festekontrakten. Nore og Uvdal kommune tar til etterretning at tomtefesters rettigheter med dagens rettspraksis viser seg å stå sterkt, og vil derfor ikke benytte nevnte klausuler i slike kontrakter til å oppregulere festeavgiften. 2. Nore og Uvdal kommune vil som bortfester/grunneier ikke kreve oppregulering av festeavgift der fester etablerer veg til festetomt. 3. Nore og Uvdal kommune tar Kongsberg tingretts dom TVI-KONG av til etterretning på en slik måte at etablering av vann- og avløpsanlegg på festetomter hvor kommunen er bortfester, ikke vil få krav om oppregulering av festeavgiften som følge av slikt tiltak.

7 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 143 Saksmappe : 2004/1180 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Frank Pedersen Reguleringsplan Rødberg - Videreføring på stasjonsområdet og fritidsparken. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /11 Fakta: Kommunestyret vedtok reguleringsplan for Rødberg og formannskapet fattet i sitt møte følgende vedtak: 1. Plankomiteen for tettstedsutvikling Rødberg sentrum gis fullmakt til å foreslå tiltak innenfor den vedtatte bevilgningen. Vedtak fattes i kommunestyret. 2. Nore og Uvdal kommune igangsetter arbeidet med detaljplanlegging på Rødberg stasjonsområde med utgangspunkt i reguleringsplan vedtatt Det legges fram en prosjektbeskrivelse av et forstudie til kommunestyrets møte Utgifter til planarbeidet dekkes av bevilgning til gjennomføringstiltak Rødbergplanen. Til vedtaket skal bemerkes at den bevilgningen det vises til i begge punktene er gjenstående midler til gjennomføringstiltak etter planen og at det pr i dag står igjen om lag 1.5 millioner kroner. Saksframstillingen til formannskapet følger vedlagt i sin helhet. Siden formannskapet har det skjedd følgende som kan ha betydning: idemøte i regi av plankomiteen Møte med Numedalsutvikling for å bli orientert om framdriften i det prosjektet om den øvrige banestrekningen unntatt Rødberg stasjon der de tre kommunene i Numedal er oppdragsgivere Oppstartmøte for planer om oppføring av nytt bygg til Kiwi på Brugårdsjordet. Rådmannen har også vært i kontakt med Riksantikvaren for å undersøke hvordan embetet stiller seg til deltakelse i plan- eller prosjektgrupper.

8 Vurdering: Slik stasjonsområdet er regulert etter siste vedtak, vil det etter rådmannens syn peke seg ut tre områder det kan begynnes arbeid på: Gang- og sykkelvei er regulert inn og det later til først og fremst å være tekniske problemstillinger knyttet til gjennomføringen. Det foreslås at planleggingen startes raskt og i kommunens egen regi. Friområdet og areal for sport og idrett er tydelig avgrenset i reguleringsplanen og det bør ligge an til at drøftingene i stor grad kan dreie seg om videreføring av areal og anlegg som allerede eksisterer, eventuelt med noen suppleringer. Det antas at et samarbeid mellom Idrettsråd og de mest berørte interessene (barn, ungdom, idrettslagene, skole, barnehage, kultur, folkehelse) kan være en hensiktsmessig måte å få synliggjort nye muligheter på. Det antas at området hensynssone for bevaring av kulturmiljø er det området som kan by på størst utfordringer. Innenfor dette området ligger lokstallen, svingskive, skinnegang og stasjonsbygningene. Det er antakelig betydelig ubrukte muligheter her og det må konstateres at området pr i dag ikke på noen måte bidrar til å løfte Rødbergs kvaliteter. Om området har formannskapet tidligere uttalt blant annet at: Eksisterende bygninger må få et bredere formål enn i dag, f eks turisme, bolig, forretning, kontor og tjenesteyting. Lokstallen bør fjernes, nye bygg på området må få en utforming som kan gi Rødberg sentrum et estetisk løft. Rådmannen ser disse hensynene som delvis ivaretatt i det reguleringsvedtaket som er gjort, men konstaterer at det i liten grad foreligger detaljplaner eller ideer som lar seg realisere på kort sikt. Samtidig ses det som helt nødvendig at kommunen selv har innspill og ideer som gjør at antikvariske myndigheter kan forholde seg til hvilken bruk som kan godtas. Det foreslås at Næringsselskapet bes om å bidra i arbeidet. Rådmannen konstaterer at dette arbeidet kan fortone seg som sammensatt og vanskelig, men vil samtidig anta at stillstanden på området vil fortsette dersom ikke kommunen utarbeider forslag til detaljplaner. Å fylle det regulerte området med innhold synes derfor som rett sted å starte. Den synligste risikoen i det videre arbeidet vil antakelig være innsigelser med grunnlag i kulturminneloven, men det skal også vises til at det legges opp til en form for spredt planlegging med ulike aktører der det blir viktig å holde trådene samlet internt og samtidig ha løpende kontakt med alle eksterne aktører. Det kan ikke utelukkes at en etter hvert som arbeidet beveger seg framover, vil ha behov for å formalisere flere ledd i prosjektene.

9 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Arbeidet med gang- og sykkelvei slik det er beskrevet i kommunestyrets vedtak av startes. Ansvaret for planlegging legges til kommunens administrasjon og første tilbakemelding gjøres Grunnlaget for en detaljplan for hensynssone bevaring av kulturmiljø utarbeides av en gruppe som rapporterer til rådmannen. Gruppen består av Nore og Uvdal Næringsselskap BA/turistkontoret, handelsstanden, Numedalsbanen AS og representanter for kommuneadministrasjonen (kulturminne, næringsutvikling). Næringsselskapet forespørres om å stå for prosjektledelse. 3. Grunnlaget for en detaljplan for friområde og areal for sport og idrett utarbeides av en gruppe der Idrettsrådet, kommunens egne ressurser på området (skole, barnehage, idrettskonsulent, kultur, Ungdomsrådet) engasjeres.

10 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 031 Saksmappe : 2010/113 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Oddbjørn Fønnebø Organisasjonsutvikling - Fagavdeling for næring, miljø og kommunalteknikk. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /11 Administrasjonsutvalget /11 Kommunestyret /11 Saken gjelder: Sluttføring av arbeidet med organisasjonsutvikling ved fagavdeling for næring, miljø og kommunalteknikk - NMK. Fastsetting av organisasjonsstruktur. Fakta: OU-prosessen på NMK-avdelingen har pågått i lengre tid, med utgangspunkt i tidligere sammenslåing av kommunens næringsavdeling og teknisk etat, jfr. kommunestyrets vedtak i sak 54/01. Prosessen var i utgangspunktet tenkt som en gjennomgang av de oppgaver og tjenester som ligger til avdelingen, for om mulig å bli mer effektiv og yte enda bedre service. Det var ikke pekt på behov for store omorganiseringer, foruten nødvendige tilpasninger ved at det ble opprettet en felles fagavdeling for næring, miljø og kommunalteknikk. Formannskapet har det siste året blitt holdt løpende orientert om prosessarbeidet og har også hatt saken til behandling i flere møter. I F-sak 19/10 gjorde formannskapet slikt vedtak:

11 Formannskapet legger framlagte prosjektplan til grunn for det avsluttende arbeidet med OU-utvikling på fagavdeling for næring, miljø og kommunalteknikk. Når det gjelder organiseringen av NMK avdelingen ønsker formannskapet en grundig vurdering av ulike alternativer med 2 4 resultatområder. I den videre prosess skal følgende belyses: plassering av kommuneplanlegger plassering av merkantil ressurs plassering av utvikling/næring plassering av vaktmestertjenesten plassering av saksbehandler/kulturarv/museumsarbeider. I F-sak 30/10 gjorde formannskapet vedtak om at det skulle leies inn ekstern kompetanse til prosessarbeidet. Oppdragsavtale ble inngått med Invida AS og forslag til ny prosjektplan ble godkjent av formannskapet i sak 66/10. Prosessen høsten 2010 og våren 2011 har vært omfattende. Det har vært gjennomført til sammen 6 samlinger med de ansatte. Tillitsvalgte, kommuneplanlegger og representanter for servicekontoret/fellestjenesten har deltatt. Det har også vært gjennomført flere samtaler mellom rådmann, fagsjef NMK og prosjektleder fra Invida. Saken har også vært tema på NMK-avdelingens kontormøter. I prosjektrapport av 26. mars 2011 oppsummerer fagsjef NMK prosess-arbeidet og anbefaler videre organisasjonsstruktur, jfr. vedlegg 1. Prosjektrapporten er sendt ansatte/arbeidstakerorganisasjonene til uttalelse, vedlagt anbefalingene fra Invida AS datert , jfr. vedlegg 2. Det er kommet fire uttalelser til saken, fra henholdsvis Naturviterne, Delta, Fagforbundet og fellesuttalelse fra en del ansatte ved NMK-avdelingen: Naturviterne støtter forslaget til organisering i 5 resultatenheter Alternativ 3, under forutsetning av en klar definisjon av funksjonene som mellomledere, både i forhold til oppgaver, ansvar og myndighet. Naturviterne anbefaler at alle stillingene som mellomledere må lyses ut, enten internt eller eksternt. Videre vises til behovet for at ressurser til saksbehandling ikke reduseres. Avslutningsvis anbefales at avdelingene for næringsutvikling og forvaltning gis navn som dekker funksjonene bedre. Vedlegg 3. Delta viser til at det er avvik mellom prosjektrapporten datert mars 2011 fra fagsjef og anbefalingene fra Invida AS når det gjelder organisering og at det kommer lite fram om avviket har vært drøftet med de ansatte for å gi nødvendig forankring. Delta ser ikke at endringen til 5 resultatenheter alene vil løse lederproblemet på avdelingen og at det burde vært større fokus på utvikling av ledelse og styring av avdelingen i OU-prosessen. Det stilles spørsmål ved hvordan fagkompetansen blant mellomledere sikres og kan utøves i en allerede

12 travel hverdag. Mellomledere med få ansatte byråkratiserer unødvendig. Videre forutsettes det at en eventuell omorganisering evalueres innen rimelig tid for å avdekke om organiseringen er hensiktsmessig. Vedlegg 4. Fagforbundet mener at dagens NMK-avdeling må opprettholdes, men at det jobbes videre med utvikling av ledelse og styring av avdelingen og at det blir tydeligere delegeringer. Det bør arbeides videre med virksomhetsplaner for angitte fagområder. Det er et sterkt ønske fra de ansatte at de blir tatt mer med i planleggingen. Vedlegg 5. Uttalelsen fra en del av de ansatte viser til at omorganiseringen bør ha en prøveperiode og at den nye modellen må gjennomgå en evaluering innen 2 år. Vedlegg 6. Saksbehandlers vurdering: Fagsjefens prosjektrapport av 26. mars 2011 viser kort bakgrunnen for arbeidet med en OU-prosess på NMK-avdelingen. Rapporten inneholder også de endringer som anbefales gjennomført ved avdelingen, samt forslag til organisasjonsstruktur/modell. NMK-avdelingen foreslås organisert i fem resultatenheter, tilsvarende Alternativ 3 Anbefalingene fra Invida AS, som bygger på møtene med de ansatte, viser til at det ikke er gjort funn som indikerer behov for en omorganisering. Fagsjef foreslår likevel at det gjøres noen mindre organisatoriske tilpasninger som bygger på og viderefører dagens struktur. Endringene vil bety at det opprettes to nye resultatenheter med sektorledere/mellomledere på fagområdene næringsutvikling, museum, landbruk og vilt/utmark, samt plan, byggesak og kart/oppmåling. Dette synes nødvendig bl.a. for at fagsjef skal kunne ha mer tid til overordnet ledelse. En slik endring vil medføre at det må tilføres noe ressurser til å utøve sektorledelse. En eventuell inndeling i 2-3 resultatenheter, tilsvarende Alternativ 1 og Alternativ 2 vil bli langt mer omfattende og kreve at det tilføres mere ressurser. Fagsjef vil spesielt vise til at det gjennom den senere tid er reist konkrete spørsmål ved organiseringen av vaktmestertjenesten i en felles FDV-enhet. Evaluering av en slik organisering har vært etterlyst. Dette er nå påbegynt, bl.a. gjennom møter med ledelsen for barnehagene og skolene. Så langt fremkommer det at brukerstedene stort sett er godt fornøyd med den tjenesten vaktmesterne leverer i sitt daglige virke. Det som etterspørres er faktisk mer midler til standardhevinger og større vedlikeholds- /oppussingsarbeider og dreier seg faktisk mer om budsjettendringer enn organisatoriske endringer. Det har også vært gjennomført flere oppfølgingsmøter mellom servicekontoret og NMK-avdelingen, med tanke på at servicekontoret i større grad skal kunne fungere som førstelinjetjeneste og skjerme saksbehandlerne. Dette vil kunne bedre effektiviteten på NMK-avdelingen, samtidig som det bør kunne gi bedre service til brukerne.

13 Gjennom organisasjonsutviklingsarbeidet er det fremkommet flere forbedringspunkter m.h.t. ledelse, struktur, rutiner, delegasjoner, personalforvaltning, resultatmåling m.v. Dette er endringer/forbedringer som må løses administrativt gjennom kontinuerlig arbeid på avdelingen. Fagsjef anbefaler at prosjektrapporten av mars 2011, med anbefalinger fra Invida AS datert 8. november 2010, legges til grunn for gjennomføring/iverksetting av organisasjonsutviklingen ved NMK-avdelingen. Rådmannens forslag til innstilling: Prosjektrapport av mars 2011, med tillegg av anbefalinger fra Invida AS datert 8. november 2010, legges til grunn for administrasjonens videre arbeid med gjennomføring/iverksetting av organisasjonsutviklingen ved NMK-avdelingen. Som en del av videre organisasjonsutvikling skal det fokuseres på muligheter for flerkommunalt samarbeid. NMK-avdelingen organiseres etter foreslått Alternativ 3 i fem resultatenheter: En resultatenhet for Næringsutvikling, kulturarv, landbruk og utmark. En resultatenhet for Plan, byggesak og geodata. En resultatenhet for Veg, vann, avløp og renovasjon En resultatenhet for Eiendom, bygg, drift og vedlikehold. En resultatenhet for Brann og feiing. De nye resultatenhetene for Næringsutvikling, kulturarv, landbruk og utmark og Plan, byggesak og geodata styrkes begge med 20 % økning i stillingsressurser som avsettes til ledelse av enhetene. For resultatenhetene Veg, vann, avløp og renovasjon, Eiendom, bygg, drift og vedlikehold, samt Brann og feiing er det pr. i dag tilsatt seksjonsledere / mellomledere. Disse videreføres uten endringer. For resultatenhet Plan, byggesak og geodata er det nå ledig en stilling som plan- og byggesaksbehandler. Denne stillingen lyses ut eksternt, tillagt ansvaret som seksjonsleder/mellomleder. For resultatenhet Næringsutvikling, kulturarv, landbruk og utmark lyses ansvaret som seksjonsleder/mellomleder ut internt. Tilhørigheten for utvalgte funksjoner blir som følger: Merkantile funksjoner ved NMK-avdelingen opprettholdes. Servicekontoret og NMK-avdelingen må ha et mer systematisk og tettere samarbeid.

14 Kommuneplanlegger forblir plassert i rådmannens stab, men må ha et mer systematisk og tettere samarbeid opp mot NMK-avdelingen. Vaktmesterfunksjonen forblir en del av FDV-tjenesten tilknyttet NMKavdelingen. Sekretariatet for kulturavstyret og museumsdriften forblir en del av NMKavdelingen, men må ha et mer systematisk og tettere samarbeid opp mot kulturfunksjonen på SBK-avdelingen. Det skal rapporteres på ny organisering og gjennomføring av organisasjonsutviklingen gjennom tertialrapporter og årsmelding. Behandling Formannskap : Sp og Frp la fram følgende fellesforslag: VOTERING: Nytt avsnitt 3: NMK-avdelingen skal utvikle operative virksomhetsplaner for de ulike fagområdene. De skal være korte og konsise og inneholde: Tjenestene og lovhjemmel/vedtak Definerte mål for tjenesten Måleindikatorer og tidspunkt for måling/evaluering/rapportering. Navn på funksjon og personer. Oversikt over delegasjoner til NMK og administrative delegasjoner. Informasjon. Tilgjengelighet. Avvikshåndtering. -linje 6 t.o.m.22 strykes. -2 siste linjer ny organisering strykes og erstattes med virksomhetsplaner. Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag til innstilling og fellesforslaget fra Sp/Frp ble det siste enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : Prosjektrapport av mars 2011, med tillegg av anbefalinger fra Invida AS datert 8. november 2010, legges til grunn for administrasjonens videre arbeid med gjennomføring/iverksetting av organisasjonsutviklingen ved NMK-avdelingen. Som en del av videre organisasjonsutvikling skal det fokuseres på muligheter for flerkommunalt samarbeid.

15 NMK-avdelingen skal utvikle operative virksomhetsplaner for de ulike fagområdene. De skal være korte og konsise og inneholde: Tjenestene og lovhjemmel/vedtak Definerte mål for tjenesten Måleindikatorer og tidspunkt for måling/evaluering/rapportering. Navn på funksjon og personer. Oversikt over delegasjoner til NMK og administrative delegasjoner. Informasjon. Tilgjengelighet. Avvikshåndtering. Tilhørigheten for utvalgte funksjoner blir som følger: Merkantile funksjoner ved NMK-avdelingen opprettholdes. Servicekontoret og NMK-avdelingen må ha et mer systematisk og tettere samarbeid. Kommuneplanlegger forblir plassert i rådmannens stab, men må ha et mer systematisk og tettere samarbeid opp mot NMK-avdelingen. Vaktmesterfunksjonen forblir en del av FDV-tjenesten tilknyttet NMKavdelingen. Sekretariatet for kulturavstyret og museumsdriften forblir en del av NMKavdelingen, men må ha et mer systematisk og tettere samarbeid opp mot kulturfunksjonen på SBK-avdelingen. Det skal rapporteres på virksomhetsplaner og gjennomføring av organisasjonsutviklingen gjennom tertialrapporter og årsmelding. Behandling i Administrasjonsutvalget: Innstillingen fra formannskapet ble vedtatt med endring i siste ledd, siste avsnitt: Det skal rapporteres på virksomhetsplaner og gjennomføring av organisasjonsutviklingen gjennom 2. tertial 2011, kommende tertialrapporter og årsmelding. Innstilling til kommunestyret: Prosjektrapport av mars 2011, med tillegg av anbefalinger fra Invida AS datert 8. november 2010, legges til grunn for administrasjonens videre arbeid med gjennomføring/iverksetting av organisasjonsutviklingen ved NMK-avdelingen. Som en del av videre organisasjonsutvikling skal det fokuseres på muligheter for flerkommunalt samarbeid. NMK-avdelingen skal utvikle operative virksomhetsplaner for de ulike fagområdene. De skal være korte og konsise og inneholde: Tjenestene og lovhjemmel/vedtak

16 Definerte mål for tjenesten Måleindikatorer og tidspunkt for måling/evaluering/rapportering. Navn på funksjon og personer. Oversikt over delegasjoner til NMK og administrative delegasjoner. Informasjon. Tilgjengelighet. Avvikshåndtering. Tilhørigheten for utvalgte funksjoner blir som følger: Merkantile funksjoner ved NMK-avdelingen opprettholdes. Servicekontoret og NMK-avdelingen må ha et mer systematisk og tettere samarbeid. Kommuneplanlegger forblir plassert i rådmannens stab, men må ha et mer systematisk og tettere samarbeid opp mot NMK-avdelingen. Vaktmesterfunksjonen forblir en del av FDV-tjenesten tilknyttet NMK-avdelingen. Sekretariatet for kulturavstyret og museumsdriften forblir en del av NMK-avdelingen, men må ha et mer systematisk og tettere samarbeid opp mot kulturfunksjonen på SBK-avdelingen. Det skal rapporteres på virksomhetsplaner og gjennomføring av organisasjonsutviklingen gjennom 2. tertial, kommende tertialrapporter og årsmelding. Vedlegg: 1. Prosjektrapport fagsjef NMK av Rapport med anbefalinger fra Invida av Høringsuttalelse Naturviterne av Høringsuttalelse Delta av Høringsuttalelse Fagforbundet av Høringsuttalelse ansatte av Saksdokumenter: - Prosjektplan fagsjef NMK av februar F-sak 19/10 - Høringsuttalelse ansatte av Høringsuttalelse Naturviterne av F-sak 30/10 - F-sak 66/10 - Prosjektplan Invida av

17 - Oppdragsbekreftelse Invida prosjektledelse, rådgivning og rettshjelp AS. - Referat fra første OU-samling administrasjon/saksbehandlere - Referat fra andre OU-samling administrasjon/saksbehandlere - Referat fra OU-samling FDV og VAR - Referat fra OU-samling renhold - Referat fra OU-samling brann og feiing - Prosjektrapport med anbefalinger fra Invida av Prosjektrapport fagsjef NMK av Høringsuttalelse Naturviterne av Høringsuttalelse Delta av Høringsuttalelse Fagforbundet av Høringsuttalelse ansatte av

18 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 7/3 OG 4 Saksmappe : 2007/631 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Fastsettelse av planprogram for detaljregulering Vasstulan Høyfjellsseter MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /11 Kommunestyret /11 Saken gjelder: Friis Arkitekter AS har på vegne av Vasstulan Høyfjellsseter AS utarbeidet planprogram for detaljregulering for området Vasstulan Høyfjellsseter. Planprogrammet ble sendt på høring og offentlig ettersyn Fakta: Eierne av Vasstulan Høyfjellsseter ønsker å utarbeide reguleringsplan for området. Formålet med denne reguleringsplanen er å styrke det samlede næringsgrunnlaget for Vasstulan Høyfjellsseter blant annet ved å tilrettelegge for utvidelse av hotell/høyfjellsseter, og tilrettelegge for utvikling av utleie- og frie salgsenheter i form av hytter og leiligheter. Området er i gjeldende kommuneplan regulert til næring, og det er ingen godkjent reguleringsplan for området. Planlagt reguleringsformål i reguleringsplanen er bebyggelse kombinert med andre hovedformål. Dette reguleringsformålet er delvis i strid med gjeldende kommuneplan, og det er derfor utarbeidet et planprogram jfr Plan- og bygningslovens Planprogrammet skal fastsettes av kommunestyret.

19 Saksbehandlers vurdering: Jfr i Forskrift om konsekvensutredninger 6 skal planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, og hvilke problemstillinger som anses viktig i forhold til miljø og samfunn. Det skal gjøres rede for planprosess med frister, deltagere, og opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Planprogrammet skal også redegjøre for hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslag og konsekvensutredning. Fire instanser har kommet med merknader til planprogrammet. Merknadene er kort oppsummert her: Statens Vegvesen: - Konsekvensanalyse må dokumentere trafikkmessig virking av planen - Nødvendige trafikktiltak krever utarbeidelse av teknisk detaljplan etter vegnormalen. Buskerud Fylkeskommune - Planområdet er kontrollert for automatisk fredede kulturminner. - Rydningsrøyser og steingjerder i området bør bevares og skjøttes. Fylkesmannen i Buskerud - Krever konsekvensutredning minst på nivå med revisjon av kommuneplan. - Peker særlig på behov for vurdering av landskapsmessige virkninger og konsekvenser for villreinen. - Oppdemming av bekk krever utredning av biologiske og hydrologiske forhold i tilknytninger til vannforekomsten. - Planen må ses i sammenheng med overordnet sti- og løypenett for Øvre Uvdal. Marianne Jensen (nabo) - Uklare grenser øst for FV 40 må klares opp i. De fleste merknadene er til orientering, og må tas med som innspill til videre arbeid med planen. Planen omfattes av Forskrift om konsekvensutredninger 3-b, og skal følgelig vurderes etter forskriftens 4 Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Tiltakets effekt på landskapet må belyses gjennom nødvendige illustrasjoner.

20 Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune fastsetter med hjemmel i Plan- og bygningslovens 12-9, tredje ledd planprogram for detaljregulering for Vasstulan Høyfjellsseter, datert , med følgende endring: - Punkt 3: Det skal utarbeides en konsekvensvurdering jfr Forskrift om konsekvensutredninger 4. Tiltakets effekt på landskapet må belyses gjennom nødvendige illustrasjoner. Behandling Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk : Nore og Uvdal kommune fastsetter med hjemmel i Plan- og bygningslovens 12-9, tredje ledd planprogram for detaljregulering for Vasstulan Høyfjellsseter, datert , med følgende endring: - Punkt 3: Det skal utarbeides en konsekvensvurdering jfr Forskrift om konsekvensutredninger 4. Tiltakets effekt på landskapet må belyses gjennom nødvendige illustrasjoner. Vedlegg: Planprogram for Vasstulan Høyfjellsseter, datert Fylkesmannen i Buskerud, datert Statens Vegvesen, datert Buskerud Fylkeskommune, datert Marianne Jensen, datert

21 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 441 Saksmappe : 2011/288 Avd. : Pleie, rehabilitering og omsorg Saksbehandler : Lis Berit Nerli HØRING - NOU 2010:13 - Arbeid for helse. Sykefravær i helse- og omsorgssektoren. Nore og Uvdal kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg helse, sosial og omsorg /11 Kommunestyret /11 Saken gjelder: Høring av NOU 20 10:13 Arbeid for helse. Sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren Fakta: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring NOU 2010: 13 Arbeid for helse. Sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren. Utredningen om helserelatert fravær i og utstøting fra helse- og omsorgssektoren har omfattet følgende punkter: - Sammenfatte relevant forsknings- og utredningsarbeid og synliggjøre kunnskapshull på området - Beskrive og drøfte omfanget av og årsaker til sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren - Beskrive og drøfte utviklingen i sykefravær og utstøting over tid - Forslå virkemidler og konkrete tiltak for å redusere helserelatert fravær og helserelatert utstøting i helse- og omsorgssektoren som har dokumentert effekt - Angi hvilke aktører og hvilket nivå virkemidlene skal være rettet mot - Omtale av gode eksempler på forebyggende prosjekter og tiltak lokalt, nasjonalt og internasjonalt - Utrede økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene. NOU 2010: 13 Arbeid for helse. Sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren. er i sin helhet tilgjengelig på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider. Høringsuttalelsene skal være Helse- og omsorgsdepartementet i hende innen 15. juni

22 Saksbehandlers vurdering: I høringen er det helse- og omsorgssektorens eget sykefravær og overgangen fra arbeidsliv til uføretrygd eller andre trygdeytelser som står i sentrum, ikke helsetjenesten som virkemiddel for å redusere sykefraværet. Høringen har som utgangspunkt at det å være i arbeid i seg selv er bra for helsen. Grupper som står utenfor arbeidslivet har gjennomgående dårligere helse enn yrkesaktive. Det gjelder ikke bare for mottakere av helserelaterte stønader, men for eksempel også arbeidsledige og mottakere av sosialhjelp. Et mer inkluderende arbeidsliv kan bidra til bedre helse og mindre helseforskjeller i befolkningen. Det er i tillegg store helseforskjeller mellom grupper som er i arbeid. Det er mange årsaker til dette, men en av forklaringene kan være at det er store forskjeller i arbeidsinnhold og arbeidsmiljø mellom yrkesgruppene. Det er særlig grupper med kort utdanning og rutinemessig manuelt arbeid som rapporterer om helseplager. Slike forskjeller finnes også mellom yrkesgrupper i helse- og omsorgssektoren. Sykefravær og manglende tilknytning til arbeidslivet har også økonomiske konsekvenser for enkeltindividet. Til tross for en sjenerøs sykelønnsordning, taper arbeidstakerne økonomisk på sykefravær over tid fordi det fører til reduksjon i framtidig inntekt. I tillegg øker sykefravær risikoen for å falle ut av arbeidslivet. Sykefravær og uføretrygding medfører også store kostnader for samfunnet. Høringen legger vekt på at helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene framover med et stort og økende behov for arbeidskraft. Flere blir gamle, flere blir syke og trenger hjelp over lang tid og flere sykdommer kan behandles med ny teknologi. Det betyr at problemene ikke ensidig kan løses med flere ressurser, men at det må legges vekt på å bruke ressursene på en bedre måte. Mer effektiv bruk av ressursene handler også om å forebygge sykefravær og overgang til andre trygdeordninger. Høringen vektlegger å satse enda sterkere på tiltak for å redusere sykefravær og på å beholde arbeidstakerne lenger i arbeid i helse- og omsorgssektoren. En viktig begrunnelse for høringen har vært at helse- og omsorgssektoren både har høyt sykefravær og ligger høyt på overgang til andre helserelaterte trygdeytelser. Analyser som ligger til grunn for høringen, viser at hovedforklaringen er den høye andelen kvinner som er sysselsatt i helse- og omsorgssektoren sammenlignet med andre næringer. Kvinner har omlag 60 prosent høyere sykefravær enn menn og fordi helse- og omsorgssektoren er svært kvinnedominert får kjønnsforskjellene i sykefravær stor betydning for denne næringen. Analysene viser at dersom det legges til grunn samme kjønnssammensetning i helse- og omsorgssektoren som i alle næringer samlet, reduseres det legemeldte sykefraværet med 15,5 prosent, det vil si fra 8,8 prosent til 7,5 prosent, for tredje kvartal Det er også flere næringer som har høyere sykefravær enn helse- og omsorgssektoren når statistikken justeres for kjønnssammensetning. Dette kan tyde på at det ikke er sektorspesifikke forhold som er viktigst for å forklare sykefraværet i helse- og omsorgssektoren. Sykefraværet er imidlertid fremdeles noe høyere i helse- og omsorgssektoren enn for alle næringer samlet fordi sykefraværet for menn i denne sektoren er noe høyere enn det gjennomsnittlige sykefraværet for menn. Selv om kjønnssammensetningen er den viktigste forklaringen, er det mye som tyder på at helse- og omsorgssektoren har enkelte spesielle utfordringer når det gjelder kompleksiteten i sektoren, spenn i brukerbehov, arbeidstidsordninger, innholdet i arbeidet og arbeidsbelastninger. Data fra levekårsundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå kan tyde på den delen av personellet som har pasientkontakt har større emosjonelle belastninger og større risiko for vold, trusler og trakassering enn i andre kvinnedominerte yrker. Det ser også ut til at personellet i større grad opplever en kombinasjon av store krav og lavere grad av kontroll. Deler av personellet rapporterer om flere mekaniske og kjemiske belastninger enn kvinner i andre yrker. Videre er omfang av turnus og kvelds- og nattarbeid større enn i de fleste andre næringer. Det er imidlertid viktig å understreke at det er store variasjoner mellom personellgruppene, både når det gjelder type og omfang av belastning. Det ser ut til at belastningene oppleves størst blant dem med kortest utdanning. 22

23 I følge Arbeidstilsynet viser tilsyn med helse- og omsorgstjenesten at det har vært en positiv utvikling i helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet, men at ledere og ansatte fremdeles opplever at det er en ubalanse mellom oppgaver og ressurser. Samtidig viser levekårsundersøkelsene at ni av ti helsearbeidere er svært eller ganske fornøyd med jobben. De fleste opplever også jobben som trygg selv om det er mange som jobber deltid og noen flere som er midlertidig ansatt, enn blant yrkesaktive kvinner generelt. Det er betydelige variasjoner i sykefraværet mellom ulike deler av helse- og omsorgssektoren, og det er særlig sykefraværet i omsorgstjenesten som gjør at helse- og omsorgssektoren relativt sett har et høyt fravær. Sykefraværet i pleie- og omsorgstjenestene i kommunene er høyest, med over 10 prosent. I Nore og Uvdal kommune er sykefraværet 5,2 %. I spesialisthelsetjenesten ligger det på i underkant av 8 prosent og i primærhelsetjenesten på i underkant av 7 prosent. Videre er det forskjeller i sykefraværet mellom kommuner og mellom helseforetak. Personellgruppene med det høyeste sykefraværet er blant annet renholdere, pleie- og omsorgsarbeidere og sykepleiere. Pleie- og omsorgstjenesten i kommunen har størst personellressurser med omlag årsverk. I spesialisthelsetjenesten er det nærmere årsverk. Det er sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeider og helsefagarbeidere, og personell uten helsefaglig utdanning som utgjør hovedtyngden av personellet i helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Denne typen personell utgjør også den største gruppen i spesialisthelsetjenesten. Personell uten helsefaglig utdanning er den største enkeltgruppen i helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Selv om helse- og omsorgssektoren har høyere sykefravær og større overgang til uførepensjon og andre helserelaterte trygdeytelser enn gjennomsnittet, er den samlede avgangen av sysselsatte fra næringen mindre enn det som er tilfellet for andre næringer. En mulig forklaring kan være at ansatte i helse- og omsorgssektoren ikke opplever arbeid i andre næringer som et tilgjengelig alternativ, og at helserelaterte trygdeytelser blir oppfattet som det eneste mulige alternativet dersom helsen eller andre forhold gjør at det ikke er aktuelt å fortsette i jobben. En annen forklaring kan være at helse- og omsorgssektoren har noen kvaliteter som arbeidsplass som fører til at de ansatte blir værende i yrket. Det er målene i IA-avtalene som skal være førende for arbeidet med å redusere fraværet i helse- og omsorgsektoren. Forslag til tiltak i denne høringen har som mål å bidra til å videreutvikle det arbeidet som allerede foregår i sektoren og til en mer systematisk implementering av regelverket og av målene fra IA-arbeidet. Betydningen av samarbeidet mellom partene i arbeidslivet må vektlegges, sammen med nødvendigheten av å erkjenne at tilsynsmyndighetene og andre sentrale myndigheter har en viktig rolle i å understøtte arbeidet for å redusere sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Forslagene til tiltak er utformet på et relativt overordnet nivå og det er lagt vekt på de store linjene framfor spesifikke tiltak mot enkeltgrupper. Tiltakene har som formål å sette i gang prosesser i virksomhetene. Høringen vektlegger at en styrking av arbeidet med å redusere sykefravær og uføretrygding i all hovedsak må skje i regi av virksomhetene og at sentrale aktører så langt det er mulig bør ivareta stimulerings- og pådriveransvaret gjennom ordinære informasjons- og styringskanaler. Høringen vektlegger betydningen av at det er behov for ytterligere satsing på å styrke lederfunksjonene i sektoren. Det bør for det første satses på fortsatt kompetanseutvikling. For det andre bør det satses mer på å bedre rammevilkårene for ledelse i sektoren, det vil si på organisatoriske tiltak som legger til rette for at lederen kan fungere godt. Høringen er avgrenset til helse- og omsorgssektoren, selv om utfordringene ikke nødvendigvis er spesielle for denne sektoren og tiltakene i mange tilfeller vil være overførbare til andre næringer. Forslagene inkluderer imidlertid enkelte tiltak som berører andre næringer enn helse- og omsorgssektoren. Siden en så stor andel av de sysselsatte i sektoren er kvinner, vil tiltak rettet mot kvinner kunne ha større betydning i helse- og omsorgssektoren enn i andre næringer. I tillegg kan det tyde på at helse- og omsorgssektoren har noen utfordringer når det gjelder arbeidstidsordninger, innholdet i arbeidet og arbeidsbelastninger. Kommunene er i følge St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen tiltenkt en endret rolle i den fremtidige helse- og omsorgstjenesten. Statistisk sentralbyrås fremskrivinger av tilbud og etterspørsel blant helse- og sosialpersonell tyder på at vil det bli en betydelig økning i behovet for helsepersonell fram mot 2030 og spesielt innenfor helse- og omsorgstjenestene totalt sett (Texmo og Stølen 2009). Fremskrivningene viser at veksten vil være på om lag 38 prosent. Dette vil utgjøre om lag helsepersonell med videregående utdanning (hjelpepleiere og omsorgsarbeidere), og sykepleiere forutsatt at den sterke veksten i antall personer over 80 år vil komme etter For leger vil det bli en svak underdekning gitt forutsetningene i beregningene som demografisk- og økonomisk 23

24 utvikling, utdannings- og etterspørselvekst legges til grunn. Det kan også bli mangel på bioingeniører, fysioterapeuter, helsesøstre og jordmødre. Dersom arbeidsfordelingen innen tannhelsesektoren blir som den er i dag, kan det også bli en klar mangel på tannleger i framtiden. St.meld. nr. 25 ( ) om fremtidens omsorgsutfordringer skisserer hovedutfordringene som omsorgstjenesten står overfor i årene fremover spesielt med tanke på vekst i brukergrupper som krever spesifikk kompetanse. Det vil bli en vekst i yngre brukergrupper, en økning av andelen eldre med flere diagnoser og sammensatte lidelser, økt omfang av brukere med kroniske og sammensatte lidelser, og med det et økende behov for bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging og koordinering av tverrfaglig tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Ensomhetsopplevelsen og økt sosiale behov blant eldre vil øke i takt med økende andel over 80 år. En annen utfordring blir en stadig økende andel eldre med demenssykdommer og undersøkelser viser et stort behov for utredning, diagnostisering tilretteleggelse av individuelt tilrettelagt tilbud (Krüger 2009). Behovet for økt kompetanseutvikling i den kommunale helse- og omsorgssektoren vil forstrekes ved overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten.kommunesektoren har ansvar for å løse oppgavene innenfor gjeldende økonomiske rammer og gjeldende regelverk, og har ansvar for å prioritere god økonomistyring og effektiv bruk av ressurser (Prop 124 S ( ) Kommunal- og regionaldepartementet). Dette innebærer at kommunene må tilpasse tjenestetilbudene til de demografiske endringene og innbyggernes forventninger til kvalitet i tjenesten. Det innebærer også et kontinuerlig utviklings- og omstillingsarbeid i kommunesektoren. Systematisk arbeid med kvalitet i tjenestene, reduksjon i sykefravær og helhetlig styring og utvikling står sentralt. Det legges opp til ulike modeller for samarbeid mellom kommunene. For å sikre en bred tilnærming til utfordringene knyttet mot sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren, og for å ivareta behovet for å styrke kunnskapsgrunnlaget på området, tilrår saksbehandler at Nore og Uvdal kommune stiller seg bak tiltak beskrevet i NOU 2010:13 Arbeid for helse. Sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren, på følgende fem innsatsområder: 1. Styrke kunnskap og kompetanse Bedre og mer meningsfull sykefraværsstatistikk Forskning på årsaker til sykefravær og utstøting Satsing på systematisk utprøving og evaluering av tiltak Forbedre systemene for å formidle kunnskap om effektive tiltak 2. Forbedre arbeidsmiljø og arbeidsinnhold Prosjekt med forsterket partssamarbeid Systematisk utviklingsarbeid Styrking av ledelsesfunksjonen Kompetanseenhet for å forebygge trusler og vold Kompetanseenhet for tekniske hjelpemidler Utvikling av medarbeidernes kompetanse Gode omstillingsprosesser Forsøk med nye turnus- og arbeidstidsordninger 3. Bedre tilrettelegging for gravide Informasjon til gravide og ledere om arbeid og graviditet Forsøk med oppfølging av gravide på arbeidsplassen Styrke arbeidslivskompetanse i jordmorutdanningen og andre relevante helsefagsutdanninger 4. Bedre seniorpolitikk Planlegging av senkarriere gjennom kartlegging og individuelt tilpassede tiltak Langsiktig holdningsarbeid i helse- og omsorgssektoren 24

25 5. Tettere oppfølging av sykemeldte Styrings- og oppfølgingssystemer Styrking av tilretteleggingstilskuddet Forsøk med 365-dagers egenmelding Individuell oppfølging av sykemeldte Utrede endringer i lønnstilskuddsordningen Bruk av velferdspermisjoner Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune stiller seg bak tiltak beskrevet i NOU 2010:13 Arbeid for helse. Sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren, på følgende fem innsatsområder: 1. Styrke kunnskap og kompetanse Bedre og mer meningsfull sykefraværsstatistikk Forskning på årsaker til sykefravær og utstøting Satsing på systematisk utprøving og evaluering av tiltak Forbedre systemene for å formidle kunnskap om effektive tiltak 2. Forbedre arbeidsmiljø og arbeidsinnhold Prosjekt med forsterket partssamarbeid Systematisk utviklingsarbeid Styrking av ledelsesfunksjonen Kompetanseenhet for å forebygge trusler og vold Kompetanseenhet for tekniske hjelpemidler Utvikling av medarbeidernes kompetanse Gode omstillingsprosesser Forsøk med nye turnus- og arbeidstidsordninger 3. Bedre tilrettelegging for gravide Informasjon til gravide og ledere om arbeid og graviditet Forsøk med oppfølging av gravide på arbeidsplassen Styrke arbeidslivskompetanse i jordmorutdanningen og andre relevante helsefagsutdanninger 4. Bedre seniorpolitikk Planlegging av senkarriere gjennom kartlegging og individuelt tilpassede tiltak Langsiktig holdningsarbeid i helse- og omsorgssektoren 5. Tettere oppfølging av sykemeldte Styrings- og oppfølgingssystemer Styrking av tilretteleggingstilskuddet Forsøk med 365-dagers egenmelding Individuell oppfølging av sykemeldte Utrede endringer i lønnstilskuddsordningen Bruk av velferdspermisjoner 25