Teknologisk landskap tekniske anbefalinger til innholdstjenester som skal utnyttes i prosjektet Kultur- og naturreise

Transkript

1 Teknologisk landskap tekniske anbefalinger til innholdstjenester som skal utnyttes i prosjektet Kultur- og naturreise Kartverket, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren og Kulturrådet Versjon 27. sept

2 INNHOLD Sammendrag - Overordnede anbefalinger... 3 Bakgrunn... 4 Infrastruktur for geografisk informasjon... 5 Standarder knyttet til geografisk informasjon... 6 Krav til geografiske tjenester og tilhørende informasjonstjenester... 7 Geodatatjenester og andre tjenester... 7 WMS web map service... 8 WMS- C WMTS WFS web feature service WPS web processing service WS web service Faktaarktjenester stylet informasjon knyttet til geografiske objekter Europeana/NorWegiana - integrasjonstjeneste Projeksjoner og koordinatsystem Metadata og metadatatjenester CSW Formater Bilde Lyd Video Detaljerte tekniske anbefalinger knyttet til geografiske tjenester

3 SAMMENDRAG - OVERORDNEDE ANBEFALINGER Kultur- og naturreise skal bygge på en tjenestebasert arkitektur Hver part har ansvar for leveranse av egne data på standardiserte formater I så stor grad som mulig skal en følge internasjonale og nasjonale standarder, bl.a. dem som er beskrevet i teknisk rammeverk for Norge digitalt Ulike geodatatjenestetyper skal prøves ut og nyttes i prosjektet o WMS som til både grunnkart og temadata og som brukes vidt i samfunnet i dag o WMS- C eller WMTS til grunnkart som er cachetjeneste for hurtig opplasting av kart mot mobil o WFS der en trenger vektordata og mulighet for styling av innhold på mobil enhet o WPS prosesseringstjenester der dersom tilbudet er interessant for prosjektet o WCS avansert rastertjeneste for å teste hvordan dette kan utnyttes i mobile enheter o WS søketjenester, som er søk etter enkeltobjekter om stedsnavn, eiendom, adresse mv o Faktaarktjenester som enten leverer xml eller ferdig stylede html- sider med faktainnhold knyttet til en lokalitet Koordinatsystemer. Her bør en nytte utm sone 33N, Euref89, men tjenester som tilbys fra partene bør også tilbys på andre spesifiserte koordinatsystemer Metadata. Metadata bør registreres i geonorge og vil da kunne bli tilgjengelig som en tjeneste CSW catalogue service web. Applikasjoner bør kunne benytte CSW for å sikre oppdatert informasjon om tilgjengelige tjenester. Lyd, bilde, video: Ulike formater fungerer bedre eller dårligere mot mobile enheter. Det defineres en serie formater som bør nyttes i prosjektet og i den videre distribusjon av innholdstjenester fra partene. Datainnsamling. Datainnsamling kan være aktuelt for flere typer informasjon, både i form at tekst, fortellinger, bilder, video, lyd eller kartinformasjon. Data bør fortrinnsvis inn i eksisterende forvaltningsløsninger. Hver etat må avklare hvilket system som skal benyttes. Kulturrådet har organisert det slik at fortellinger som skal registreres bør legges inn ved hjelp av Digitalt fortalt- applikasjonen. Kartverket ønsker at stedsnavn legges inn via egne stedsnavnsregistreringsløsninger. En del spesifikke tekniske anbefalinger legges inn i dokumentet under. 3

4 BAKGRUNN Kultur og naturreise skal prøve ut hvordan informasjon fra de fire etatene Kulturrådet, Kartverket, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren egner seg til distribusjon til mobile enheter, der målgruppe primært er allmennhet. Innhold o Innholdsmessig skal det prøves ut hvordan fagdata egner seg til slike målgrupper, og hvordan ulike tiltak kan settes i verk for å justere innholdet i fagbaser eller berike med nytt innhold for at informasjonen fra fagetatene skal bli mer brukerrelevante. Kultur- og naturreise skal arbeide med innholder, sile, bearbeide og prøve ut tilrettelagt informasjon på mobile enheter og få brukernes synspunkter knyttet til informasjonen. Kultur- og naturreise skal også samarbeide med andre etater for å ta inn informasjon fra andre kilder, arkiver, registre. Dette kan gjelde både nasjonale etater, fylker, kommuner, museer mv. o Egne aktiviteter i prosjektet ser på testing av brukervennlighet, brukerønsker mv Teknisk infrastruktur, tjenester og applikasjoner o Informasjon fra fagetatene skal leveres til mobile enheter. Informasjonen leveres på standardiserte måter slik at en kan lage app er med innhold. Det er ulike tekniske løsninger for å levere fra fagetat til mobil. Prosjektet skal teste ut løsninger, få erfaringer og gi anbefalinger. Ulike standardiserte api tekniske grensesnitt - defineres i rapporten og skal tilbys fra partene. De spesifikke tjenestetypene som wms, wfs, wcs, ws mv stiller krav til mottaker- applikasjonene som sitter i mobiltelefonene. Før vi kan gå i gang med å etablere mobil- apper for testing må vi derfor ha definert tjenestetypene som skal testes, og det må foreligge slike tjenester fra etatene. Den foreliggende rapporten går gjennom tjenestetyper og gir anbefalinger for hvilke problemstillinger som bør testes. Dette er et levende dokument som de fire partene i samarbeidet kan legge inn felles føringer eller anbefalinger knyttet til tekniske forhold i hele verdikjeden fra datafangst, dataforvaltning, databehandling, distribusjon, api, tjeneste, nettverk og mottaksapplikasjoner. 4

5 INFRASTRUKTUR FOR GEOGRAFISK INFORMASJON I høringsnotat Forslag til forskrift om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataforskriften) av Miljøverndepartementet (31. januar 2011) er infrastruktur for geografisk informasjon definert slik; Infrastruktur for geografisk informasjon, metadata, geodatasett og geodatatjenester, nettjenester og teknologier, avtaler om deling, tilgang og bruk samt samordnings og overvåkningsordninger, - prosesser og fremgangsmåter, som opprettes, drives eller gjøres tilgjengelig i samsvar med geodataloven og tilhørende forskrifter. Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlig sektor, næringslivet og allmenheten for øvrig, bl.a. data om natur, samferdsel, bebyggelse, befolknings- og miljøforhold.) Geodataloven legger tilgrunn at deling av data og tjenester kan organiseres som en videreføring av Norge digitalt, dvs et samarbeid mellom de deltakende virksomheter som i hovedsak organiseres og reguleres gjennom avtaler virksomhetene i mellom. Dette omfatter følgende: - søketjenester, tjenester for å finne fram data som gjør det mulig å søke etter geodatasett og - tjenester på grunnlag av innholdet i tilsvarende metadata, samt å vise innholdet i metadataene, - visningstjenester, tjenester for å vise data som minst gjør det mulig å vise, navigere i, zoome inn/ut i, panorere i eller legge på hverandre visbare geodatasett, samt å vise forklarende informasjon og eventuelt relevant innhold av metadata, - nedlastningstjenester, tjenester som gjør at kopier av geodatasett, eller deler av slike sett, kan lastes ned og, der dette er praktisk mulig, gis direkte tilgang til, - omformingstjenester, tjenester som gjør at geodatasett kan omformes slik at samvirkingsevne kan oppnås, - aktiveringstjenester, tjenester som tillater at det kan opprettes forbindelser med geodatatjenester. Kultur- og naturreise skal bygge på eksisterende tekniske infrastrukturer i den grad de er anvendelige. En basis skal være Norge digitalt den geografiske infrastrukturen i Norge. Denne har vært definert i detalj i løpet av de siste siste år. Online tjenester har kommer særlig de siste 5-7 år. Det er ca 600 parter i samarbeidet som 5

6 er knyttet til infrastrukturen - kommunene, fylkeskommuner, fylkesmannen, direktorater, departementer, læresteder mv. En distribuert infrastruktur bør ligge som et fundament for en informasjonsløsning. Det betyr at en satser på et distribuert system der hver etat eller leverandør har ansvar for å bidra med relevant informasjon, og bør også selv ha ansvar for å sikre en temafaglig og informasjonsfaglig kontroll knyttet til de informasjonsprodukter som går ut fra systemet. Kartverket, som nasjonal geodatakoordinator, vil kunne koordinere dataflyt og veilede om geografiske standarder som skal følges av alle leverandører. Også andre innholdelementer som tekst, bilder, video mv bør kunne leveres som online tjenester dvs med standardiserte api (grensesnitt). Gjennom Norge digitalt har Kartverket, RA og DN erfaring i slike standardisert dataleveranser, men har i mindre grad erfaring i hvordan tjenestene fungerer mot mobile enheter. STANDARDER KNYTTET TIL GEOGRAFISK INFORMASJON Litt om bakenforliggende standarder og direktiver for geografisk informasjon. Den geografiske komponenten men også informasjon (tekst mv) knyttet til geografiske objekter blir spesifisert gjennom disse standardene - I den geografiske infrastrukturen benytter vi i stor grad ISO standarder fra serien her finnes ca standarder knyttet til ulike forhold ved infrastrukturen slik den bygges opp i verden. Norge er svært aktivt med og definerer disse internasjonale standardene og Kartverket leder det verdensomspennende arbeidet og har gjort det i ca 15 år. - I tillegg har vi verdensomspennende bransjestandarder fra OGC (Open Geospatial Consortium). - I Europa har vi omsatt mange av disse standardene i dokumenter og krav knyttet til den europeiske geografiske infrastrukturen som kalles INSPIRE. Her finnes en lang rekke krav definert i EU- direktivet INSPIRE, og tilhørende tekniske veiledere mv. Flere etater i Norge 6

7 har deltatt aktivt i arbeidet. Miljøverndepartementet har overordnet ansvar, Kartverket koordinerer arbeidet mot INSPIRE. Både DN og RA har deltatt i arbeidet. - I Norge har vi bygget opp infrastrukturen på ISO, OGC og INSPIRE, og vi har også egne dokumenter som skal veilede implementering. Særlig viktig er det tekniske rammeverksdokumentet, laget av rammeverksgruppa i Norge digitalt. Rammeverksdokumentet, versjon 5.0, er basert på Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven: LOV ). Dette dokumentet beskriver tekniske standarder og løsninger som samarbeidet i Norge digitalt bygger på. Det gir også føringer for hvilke teknologiske forhold som det er særlig viktig at partene følger opp. Se nåværende rammeverksdokument på: _ny/teknologi/rammeverk/rammeverk pdf KRAV TIL GEOGRAFISKE TJENESTER OG TILHØRENDE INFORMASJONSTJENESTER For tjenester vil det stilles krav til ulike forhold og i de følgende kapitlene går vi gjennom en del slike krav. Vi kan ikke repetere alt, mye vil stå i de internasjonale og nasjonale standarder og veiledere omtalt over; Forhold som vil omtales her er: - Om restriksjoner - Tjenestens versjon - Hvilke operasjoner som skal støttes, (GetCapabilities, GetFeatureInfo, GetLegendGraphics mv) - Koordinatsystem/projeksjoner som skal støttes - Tilgjengelighet, ytelse og varsling ved nedetid GEODATATJENESTER OG ANDRE TJENESTER Kultur- og natureise bør legge opp til bruk av flere geografiske tjenestetyper - WMS Web Map Service, - WMS- C WMS Tile Caching, - WMTS Web Map Tile Service, - WPS Web Prosessing Service, - WFS Web Feature Service, - WS Web Service, 7

8 WMS WEB MAP SERVICE WMS står for Web Map service og er godkjent som en ISO- standard (ISO 19128). WMS er en tjeneste som leverer kartbilder og egenskapsinformasjon om kartobjekter. Typisk er grunnkart, ortofoto, administrative grenser, stedsnavn men kan også levere temakart som kulturminner, naturvernområder, stier og løyper, opplevelsespunkter mv Kultur- og naturreise vil benytte slike tjenester. Både Kartverket, DN og RA leverer slike tjenester i dag og har erfaring med slike. Standarden beskriver tre basisoperasjoner (forespørsler og responser) og kan utføres vha en URL: - GetCapabilities returnerer karttjenestens metadata, for eksempel eierinformasjon, tilgjengelige operasjoner, bildeformater, karttema, kartprojeksjoner, kartografiske stiler, målestokksområder, dekningsområder, tegnforklaringer og spørrerestriksjoner. - GetMap returnerer et kartbilde (tilsvarer et kartlag) med et eller flere tema. I forespørselen angis bl.a. karttemaliste, koordinatsystem, geografisk område og bildeformat. Rekkefølgen på karttemaene i listen bestemmer rekkefølgen på visningen. - GetFeatureInfo returnerer egenskapsinformasjon på HTML/XML- format for et eller flere tema. Denne forespørselen er valgfri i standarden. Siden formen på responsen kan defineres helt fritt fra tjenestetilbyderen, vil det være enklest å la tjenermaskinen styre presentasjonen av responsen. Standarden legger opp til at kartografisk utforming av kartbildene styres av datatilbyder, men den åpner for at kartografien kan brukerstyres vha Styled Layer Descriptor (SLD), SLD gjør det mulig å definere kartografi (stil) og utvalgsregler i WMS- forespørsler og inneholder mekanismer for tegnforklaringer og symboladministrasjon. Tjenestene basert på WMS spesifikasjonen er veldig fleksible og gir brukeren mange muligheter, som for eksempel: Velge hvilket koordinatsystem kartbildet skal produseres i Skru av eller på kartlag i tjenesten, f eks kan man velge at bare veier og vann skal tegnes og alt annet utelates Fritt velge målestokk Velge bakgrunnsfarge, eventuelt om denne skal være transparent Hvilket bildeformat som skal produseres Hente ut tegnforklaring for de ulike kartlagene Hente enkel informasjon om objekter i kartbildet, som for eksempel bygninger, veier og eiendommer Endre uttegning av kartbilde (farger, symboler, strektykkelser m.m.) Ulempen med WMS er at responsen er noe treger enn cachede data, men dette varierer fra tjeneste til tjeneste. Den maksimale størrelsen på et kartbildet har av mange vært satt til 2000x2000 piksler. Kartverket har nå begynt å sette opp at denne grensen til 4000x4000 piksler. GetMap- kall: Eksempel på et GetMap- kall: G:32633&BBOX= , , , &LAYERS=Kartdata2_WMS&STYLES=&WIDTH=762& HEIGHT=608&FORMAT=image/png&BGCOLOR=0xFFFFFF&TRANSPARENT=FALSE 8

9 GetMap returnerer et kartbilde basert på angitte parametre. Oversikt over tilgjengelige parametre som kan inngå og brukes I kallet. Hvor mange av disse som kan nyttes avgjøres av hvilke funksjoner den spesifikke wms- tjenesten tillater: 9

10 GetFeatureinfo- kall: GetFeatureInfo returner informasjon om et eller flere objekter fra et kartbilde. Oversikt over tilgjengelige parametre: WMS- C WMS- C er konstruert for å øke hastigheten på visningstjenester. I motsetning til WMS der kartbildet genereres på serversiden ut fra gitte utvalgs- og tegneregler on- the- fly, er cache- tjenester pre- genererte bilder som lagres på en server og er klare til å leveres til en klient, uten prosessering på serversiden Hensikten med cache er å oppnå raske responstider på kartforespørsler. Cache- tjenester er av natur mindre fleksible og har færre funksjoner enn regulære WMS- tjenester. I og med at tilene er pregenererte er bildeformet, fargedybde, koordinatsystem og laginndeling ikke valgbare for brukeren, men derimot bestemt i det øyeblikket en cache- pyramide genereres. Tabellen viser hvilken zoomivåer som skal benyttes ved oppretting cache i Statens kartverk. Enkelte tjenester vil ofte ikke benytte alle nivåene, dette må tilpasses datainnholdet i den aktuelle tjenesten. For enkelt å kunne kombinere cache fra ulike tjenester i samme kartvindu, er det en fordel om man har felles definisjon av det geografiske området som definerer tjenesten. I og med at cachede tjenester har faste zoomnivåer kan tjenesten ikke levere bilder som ligger mellom to definerte zoomnivåer. Zoomnivåene fremkommer ved å halvere tjenestens grunnleggende definisjonsområde. 10

11 Målestokken blir riktig ved 96 dpi, men da de fleste skjermer ikke er akkurat dette, vil målestokken i de fleste tilfeller ikke være helt korrekt. Typisk har en moderne kontorskjerm mellom 90 og 100 dpi, eldre CRT skjermer kan ofte ha 72 dpi. Ved 96 dpi er en tile (256x256 pixler) 6,77 cm bred og høy. Anbefalt inndeling av base grid for forskjellige projeksjoner: 11

12 Zoomnivå 0 i Geografiske koordinater (EPSG 4326) og Mercator (EPSG ) dekker hele jorden. Dette er gjort for å sikre interoperabilitet med Google Maps, Google Earth og Microsoft Bing Maps WMTS For å møte behovet for en åpen standard for cachede tjenester har OGC nå laget egen standard. Forslaget har mye tilfelles med dagens WMS spesifikasjon (ISO 19128), men åpner opp for server side tile cache. 12

13 WFS WEB FEATURE SERVICE Web Feature Service standarden (ISO 19142, 2010) beskriver hvordan en Web Feature Service (tjeneste) skal produsere og distribuere geografiske vektordata. Standarden baseres på at den geografiske informasjonen distribueres på GML (Geography Markup Language) formatet. Kommunikasjonen vil kunne se omtrent slik ut. En klient sender en GetCapabilities forespørsel til WFS tjenesten, for å få oversikt over hva tjenesten har å tilby. Deretter vil klienten sende en DescribeFeatureType forespørsel til WFS tjenesten for å få informasjon om objekttypene. Basert på informasjonen i GetCapabilities og DescribeFeatureType, vil klienten kunne formulere en GetFeature forespørsel. Forespørselen kan enten sendes som en GET eller et POST kall via HTTP. WFS Serveren vil respondere på forespørselen og returnere de forespurte dataene til klienten på GML format. For at tjenesten skal støtte åpne spørringer er følgende operasjoner beskrevet i standarden. - GetCapabilities returnerer service - metadata, som er en beskrivelse av den kartinformasjonen servicen tilbyr og de forespørsels parametrer den aksepterer. - GetFeature danner og returnerer georeferert vektordata på GML/XML format, ut fra en rekke parametrer. Klienten må inneha funksjonalitet for å kunne formulere både spatial og ikke spatial spørringer. - DecribeFeatureType returnerer en beskrivelse objekttypene i GML filen på XML format (responsen samsvarer med XLD skjema knyttet til GML formatet). - GetGmlObject danner og returnerer GML objekter basert på GML ID er. Klienten skal ha muligheter til å spørre direkte etter et eller flere spesifikke objekter basert på deres identifisering. I tillegg til spørringer, åpner spesifikasjonen også for oppdatering og manipulasjon av data, styrt fra klienten. Disse operasjonene er lagt inn som opsjoner i spesifikasjonen. - Transaction En transaction forespørsel er sammensatt av operasjoner som modifiserer geodata, disse består av create, update og delete. - LockFeature For å kunne utføre en transaction er det nødvendig å kunne låse et eller flere objekter under selve oppdateringen. - GetFeatureWithLock Gir WFS serveren beskjed om å sende over, og låse det valgte objektet. Brukes i forbindelse med oppdatering av data. Gjennom WFS spesifikasjonen er det utviklet et felles språk for utveksling av georefererte vektordata mellom datamaskiner. Spesifikasjonen må sees i sammenheng med Filter Encoding standarden (ISO Filter Encoding, 2010), som beskriver mer detaljert hvordan ulike filterspørringer kan settes opp og formuleres. WFS spesifikasjonen sammen med Filter Encoding åpner opp for kommunikasjon og utveksling av informasjon mellom datamaskiner på et svært avansert og detaljert nivå. Spesifikasjonen beskriver imidlertid ikke hvordan GML dataene skal presenteres i klienten (på mottakersiden). I tynne kartklienter kan det være aktuelt å presentere GML dataene ved hjelp av SLD (Styled Layer Descriptor) som er en spesifikasjon utarbeidet av Open Geospatial Consortium i 2002 (Styled Layer Descriptor Implementation Specification version OGC, 2002). WPS WEB PROCESSING SERVICE Dette er tjenester som utfører beregninger som involverer større mengde data. Eksempler på slike tjenester er tjenester for transformasjon, konvertering, geografiske søketjenester, ruteberegning med mer. Partene har i liten grad begynt å levere slike tjenester, men det finnes eksempler. Bl.a. har Kartverket en WPS der en gjennom et kall kan levere inn to eller flere koordinatsett, eventuelt en fil med koordinater, og få ut en 13

14 terrengprofil med tilleggsinformasjon om hvilke arealtyper profilet går gjennom, som skog, myr osv. WPS- en kan enten levere grafisk visning eller data som xml slik at mottaker kan formattere en egen visning. WS WEB SERVICE I "Web Services Architecture" består av standardkomponentene for tjenester av "Web Services Description Language" (WSDL), SOAP og "Universal Description, Discovery, and Integration" (UDDI). XML må også nevnes som en grunnstein for de tre andre. Sammen tillater spesifikasjonen av disse komponentene at applikasjoner kan oppdage hverandre og interagere i en plattformagnostisk (plattformuavhengig) tjenesteorientert arkitektur. Tjenester som bruker komponentene og følger spesifikasjonene kan kalles førsteklasses Web Services. "Web service" defineres som følgende: En Web service er et stykke programvare laget for å støtte interoperabel maskin til maskin interaksjon over ett nettverk via standard nettkomponenter uavhengig av plattform. Standard nettkomponenter i definisjonen over som beskrevet tidligere: HTTP, XML, SOAP, WSDL og UDDI. Disse danner en lagvis (om noe overlappende) inndeling av grensesnitt, tjenestebeskrivelser og spørremekanismer. WSDL (Web Services Definition Language) En Web service må kunne tilby informasjon om seg selv i en maskinlesbar form. WSDL definerer en modell og et XML format for å beskrive Web services. Tjenestetilbydere bruker WSDL for å beskrive grensesnittet, protokoll bindinger og andre detaljer om en Web service. Med andre ord en beskrivelse av tjenesten og hvordan kommunikasjon med tjenesten skal foregå. Siden en WSDL fil er beskrevet i XML og kan valideres mot et XML Skjema er den maskinlesbar, en generisk klient kan derfor lese en WSDL- fil og automatisk konfigurere seg selv til å bruke tjenesten. SOAP (Simple Object Access Protocol) SOAP definerer en protokoll for utveksling av strukturert informasjon. Utvekslingen er i form av XML- formaterte meldinger der informasjonen som utveksles er pakket inn. Tidligere var SOAP et akronym for Simple Object Access Protocol, men fra og med SOAP 1.2 defineres ikke SOAP som et akronym lenger selv om navnet gir en god beskrivelse av hvordan teknologien kan forstås. SOAP spesifikasjonen sier også at SOAP kan ses på som Service Oriented Architecture Protocol. I dette ligger det at i en tjenesteorientert arkitektur vil en SOAP melding representere informasjonen som trengs for å kunne kalle en Web service eller at den inneholder resultatet av et Web Service kall. SOAP ses her på som en sentral del av kommunikasjonen mellom tjenester. Kartverket har definert en serie slike ws- tjenester, der en ikke ønsker geografiske oversikter men oppslag om enkeltobjekter, enkelteiendommer, et enkelt stedsnavn osv - Stedsnavnsøk: Stedsnavn - ws1 leverer en begrenset mengde stedsnavnsinfo. Stedsnavn ws2 full leverer et fullstendig innhold av info knyttet til stedsnavnet, stedsnavn ws- indeks er formattert med autoutfyllingsfunksjon. - Adressesøk - Eiendomssøk - GNr- Bnr- søk - Bygningssøk - Kommunesøk - Transformasjonstjenester 14

15 FAKTAARKTJENESTER STYLET INFORMASJON KNYTTET TIL GEOGRAFISKE OBJEKTER Informasjon knyttet til geografiske objekter ligger vanligvis som rådata I form av koder, tekst mv. Opplysningene er knyttet til hvert enkelt geografisk objekt. Vi betegner slike opplysninger som egenskapsinformasjon eller attributt- informasjon. WMS, WFS og WS leverer slik informasjon som del av tjenesten, og da som en xml- fil eller geografisk xml dvs gml. En bruker et kall som heter wms getfeatureinfo for å få tilgang til denne informasjonen. Ofte er informasjonsstrukturen tung og det er vanskelig å strukturere informasjonen. Det er derfor ønskelig å hjelpe brukere og applikasjonsutviklere med en ferdig visning av informasjonen. En kan sette dette opp på forskjellige måter og bruke teknologi som style sheets for å formattere en datastrøm over til en ferdig visning dvs en web- side som html. Flere etater setter opp slike faktaarktjenester eller ferdig styling over lokalitetsinformasjon. Prosjektet skal teste ut hvordan dette fungerer i mobile applikasjoner og komme med innspill til justeringer og forbedringer. Faktaarkmed info om enkeltlokaliteter som html- sider vil kunne integrere informasjon i form av tekst, linker, bilder, video mv. Både DN, RA og Kartverket har slike faktaarktjenester. - Verneområde: S=EPSG:32633&request=getfeatureinfo&feature_count=10&BBOX=225502, ,340882, &WIDTH=1333&HEIGHT=707&X=572&Y=452&LAYERS=naturvern_omrade&QUERY_LAYERS=naturvern _omrade&info_format=text/html&xsl_template= - Friluftsområde: version=1.1.1&srs=epsg:32633&request=getfeatureinfo&feature_count=10&bbox=294400, ,295477, &width=1332&height=706&x=482&y=439&layers=friluftsliv_statlig_sikra&quer Y_LAYERS=friluftsliv_statlig_sikra&info_format=text/html&xsl_template= ns/xsl/naturbase.xsl - Kulturminne: Troendelag/Meldal/SKJERVOEYEN - Stedsnavn: Det er viktig at - hvert faktaark har en unik url slik at den kan påkalles gjennom en ordinær url - at faktaarket er skalerbart justerer seg med størrelsen på skjermen - at bilder mv har så lav oppløsning at de raskt kan åpnes på nett med lav hastighet EUROPEANA/NORWEGIANA - INTEGRASJONSTJENESTE Å sette opp egne webtjenester med der tilhørende funksjonalitet samt drifte disse kan både være komplisert og kostbart. Og jo flere webtjenester vi har å forholde oss til jo mere komplisert og dyrt blir det å utvikle og vedlikeholde apper i Kultur- og naturreise. Derfor vil i anbefale at en benytter Europeana som mellomlager. Europeana, er portal som fungerer som et bindeledd til informasjon om millioner av bøker, maleri, filmer, museumsgjenstander og annet som er blitt digitalisert i hele Europa. Europeana gir tilgang til en samling av data fra 48 land med over 200 millioner poster. I tillegg til egen nettside finnes det også en egen webtjeneste, Europeana API, som gir tilgang til samlingen. Dette gjør det mulig å tilpasse visningen av innholdet i egne programmer/apper. I tillegg er det laget en egen søkewidget som gjør det enkelt å implementer søk i Europeana på egne nettsider. For mer info om Europeana API, se 15

16 PROJEKSJONER OG KOORDINATSYSTEM Tabellen under viser hvilke datum og projeksjoner som må støttes for alle WMS- tjenester, alle WFS- tjenester, alle WCS- tjenester og alle WS- tjenester. I online forespørsler (getmap- kall) vil en bruker sette inn den EPSG- koden som han/hun bestiller. Svaret fra leverandøren skal være i henhold til denne online bestillingen. Kodenavn Definisjon/ Forklaring SOSI EPSG UTM sone 29,basert på EUREF89 (ETRS89/UTM), 2d UTM sone 30,basert på EUREF89 (ETRS89/UTM), 2d UTM sone 31,basert på EUREF89 (ETRS89/UTM), 2d UTM sone 32 basert på EUREF89 (ETRS89/UTM), 2d UTM sone 33 basert på EUREF89 (ETRS89/UTM), 2d UTM sone 34 basert på EUREF89 (ETRS89/UTM), 2d UTM sone 35 basert på EUREF89 (ETRS89/UTM), 2d UTM sone 36 basert på EUREF89 (ETRS89/UTM), 2d EUREF 89 Geografisk (ETRS 89) bredde/lengde (ETRS89) WGS 84 Geografisk Brukes vanligvis ikke i Norge fra 1998, men skal likevel støttes av partene i Norge digitalt Ingen projeksjon METADATA OG METADATATJENESTER Metadata gir informasjon om kartdata og karttjenester. Informasjonen vil på overordnet nivå dreie seg om beskrivelse av innhold i datasett/tjenester, formater, kontaktinformasjon og adresse (URL) som gir tilgang til ressursen (datasett/tjenester). Metadataene inneholder langt flere egenskaper (definert i ISO og Inspire direktivet), men de ovennevnte vil i hovedsak være den informasjonen som behøves for å finne den grunnleggende informasjonen (hvem, hva hvor), slik at en kan få oversikt over aktuelle kart- ressurser og hvordan en får tilgang til disse. Partene i Norge digitalt tilgjengeliggjør og publiserer i dag sitt offisielle datainnhold og tjenester med relevante metadata i en nasjonal katalog. Over katalogen finnes det er grafisk grensesnitt ( som gir tilgang til søk og visning av metadata, innlegging/administrasjon av metadata og visning av tjenester i en egen kartapplikasjon. I tillegg tilbys det et CSW- grensesnitt (OGC- standard) som er en standard for å søke i katalogen via eksterne applikasjoner. Statens kartverk har ansvar for drift og oppfølging av katalogen og portalen. Bruk av portalen er i første omgang tilrettelagt med hensyn til offentlig forvaltning, men den gir også tilgang for almennheten 16

17 GeoNorge er en webportal som gir tilgang til den nasjonale metadatakaatalogen Brukene vil, etter å ha funnet relevant geografisk informasjon enten koble seg opp mot aktuelle nettverksnoder og bruke informasjonen online eller koble seg opp og laste dataene ned for bruk. Hver etat legger ofte også ut egne metadata om tjenestene i tillegg, se for eksempel DNs katalog. som gir ytterligere informasjon om kall, tegneregler mv. CSW Dataene som er registrert i metadatatjenesten kan også søkes fram ved hjelp av en egen web- service, kalt CSW Catalogue Service Web. Dette gjør det blant annet mulig å finne informasjon om en tjeneste og legge den til som et nytt lag i kartet. Under vises et CSW- kall som spør etter WMS- tjenester fra Statens kartverk, og hvor responsen skal returneres sortert alfabetisk etter tittel. I søket brukes OGC- standarden Filter Encoding ( for å filtrere ut ønsket søkeresultat. <?xml version="1.0"?> <csw:getrecords xmlns:csw=" service="csw" version="2.0.2" resulttype="results" outputschema=" 17

18 <csw:query typenames="csw:record"> <csw:constraint version="1.1.0"> <Filter xmlns=" xmlns:gml=" <And> <PropertyIsLike wildcard="%" singlechar="_" escape="\"> <PropertyName>OrganisationName</PropertyName> <Literal>%Statens kartverk%</literal> </PropertyIsLike> <PropertyIsLike wildcard="%" singlechar="_" escape="\"> <PropertyName>ServiceType</PropertyName> <Literal>%OGC:WMS%</Literal> </PropertyIsLike> </And> </Filter> </csw:constraint> <ogc:sortby xmlns:ogc=" <ogc:sortproperty> <ogc:propertyname>title</ogc:propertyname> <ogc:sortorder>asc</ogc:sortorder> </ogc:sortproperty> </ogc:sortby> </csw:query> </csw:getrecords> For mer info om CSW, se rammeverksdokumentet eller dokumentasjon som ligger på Et kall mot CSW vil gi tilbake de treff som dekker søkeordet. Søker en for eksempel på sjø vil en kunne få en listing sendt som en xml til applikasjonen, med opplysning om alle tjenester og data som omhandler sjø. Dette kan styles som en ordnet liste og en kan velge og bevege seg til en karttjeneste og vise denne. Se eksempel. 18

19 FORMATER Når en skal distribuere innhold til IOS, Android og Windows Phone, står en ikke fritt til å velge format på video, bilder og lyd. Ikke alle formater støttes på alle plattformene. En må også gjøre seg noen erfaringer med hva slags oppløsning som egner seg best for video og bilder. Ideelt sett bør en nok tilby innhold med både lav og høy oppløsning. Lav oppløst innhold kan da benyttes av mobiltelefoner med små skjermer og i forbindelse med forhåndslagring av innhold. Høyoppløst innhold kan typisk benyttes av nettbrett / høyoppløste mobiltelefoner og når en er tilkoblet WiFi (eventuelt raskt mobilnett). Prosjektet vil måtte prøve ut ulike løsninger slik at en får erfaringer som kan gi signaler tilbake til leverandør- etatene (partene) i hvordan data i form av bilder, video, lyd og tekst bør distribueres. BILDE Følgende format bør benyttes: JPEG - Joint Photographic Experts Group PNG - Portable Network Graphics GIF - Graphics Interchange Format BMP - Windows bitmap JPEG støtter 8 bits pr. kanal (rød, grønn og blå) totalt 24 bits. Fordelen med dette formatet er at det benytter komprimering, med tap, som gjør at bildefilene blir forholdsvis små. Dette formatet blir derfor ofte brukt ved lagring av digitale fotografier, spesielt fotografier til bruk på Internett. PNG er et bildeformat uten kvalitetstap, som ble laget for å være en erstatning for GIF uten å kreve eller forutsette en patentlisens. PNG- formatet har likheter med GIF- formatet, men i motsetning til GIF er ikke PNG- formatet begrenset til 256 farger for hvert bilde. PNG- formatet brukes best til bilder som har store felter med helt lik farge, slik som mye av grafikken på websider har. Her vil PNG- formatet gi mindre filstørrelse enn fotoformatet JPEG. Dersom man bruker PNG- formatet på fotografier eller andre bilder som likner på fotografier, vil filstørrelsen bli relativt stor. PNG- format har støtte for gradvis gjennomsiktighet. GIF er begrenset til en 8- biters palett, eller 256 farger. Dette gjør at GIF- formatet passer for lagring grafikk med relativt få farger som enkle diagrammer, figurer, logoer og tegneserie stil bilder. GIF- formatet støtter animasjon og er fortsatt mye brukt for å gi bildet animasjonseffekter. Den bruker også en tapsfri komprimering som er mer effektive når store områder ha en farge, og ineffektivt for detaljerte bilder eller rastrert bilder. GIF- formatet støtter gjennomsiktighet, men kan enten ha farget eller helt gjennomsiktig, ikke en blanding. BMP er et filformat for lagring av digitale bilder, spesielt brukt i Microsoft Windows. Filformatet støtter monokrom punktgrafikk (1- bits), 16- fargers punktgrafikk (4- bits), 256- fargers punktgrafikk (8- bits), fargers punktgrafikk (16- bits) og 16,7 millioner- fargers punktgrafikk (24- bits). 8- bits punktgrafikk er perfekt for bilder i gråskala. I tillegg støttes 32 bits punktgrafikk. 19

20 LYD MP3 VIDEO MPEG4 (.mp4) H.264 Baseline Profile og 3GPP DETALJERTE TEKNISKE ANBEFALINGER KNYTTET TIL GEOGRAFISKE TJENESTER Teknologiforum i Norge digitalt har nedsatt ei arbeidsgruppe for utvikling av det tekniske rammeverket. Rammeverket beskriver tekniske standarder og løsninger som samarbeidet bygger på. Kultur- og naturreise skal benytte samme seg av de samme kravene og anbefalninger i dette dokumentet. Ident Krav Merknad Tjenester i Norge digitalt skal tilfredsstille standardkravene fra Web Accessibility Initiative (WAI), der dette er mulig. Metadata for tjenester i Norge digitalt skal følge NS- EN ISO og NS- EN ISO standardene (se også SOSI del1 Metadata samt ISO 19139). Tjenester i Norge digitalt skal kategoriseres etter NS- EN ISO Tjenestene skal være selvbeskrivende. Det vil si at tjenester skal være utformet slik at det er mulig for en vilkårlig applikasjon å koble seg opp og starte kommunikasjon med tjenesten uten menneskelig innvirkning. Tjenestene skal inneholde mekanismer (skjema) som muliggjør automatisk maskin til maskin oppkobling. Alle tjenester som inngår i den nasjonale geografiske infrastrukturen skal registreres og være tilgjengelige i den offisielle metadata katalogtjenesten tilknyttet nasjonal geodataportal. Tjenestene skal tilgjengeliggjøre semantikk. Alle tjenester skal ha mekanismer (skjema) som gir en teknisk beskrivelse (elektronisk lesbar) av informasjonen som tilgjengeliggjøres via tjenesten 8.5 URL kall til GetCapabilities operasjonen for WMS og WFS tjenester skal defineres i geonorge.no 8.22 Geografisk informasjon som utveksles mellom systemer skal inneholde opplysning om datum og kartprojeksjon (hvis ikke det er åpenbare grunner som tilsier noe annet). 20