Erga Verdi: 4. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Transkript

1 Erga Verdi: 4 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Sunndal Inventør: GGA Kartblad: 420 II Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 54 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Erga er et middels stor sidevassdrag til Driva som kommer ut i denne fra nord, rett på nedsiden av fylkesgrensa mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, i nedkant av Gråura øverst i Sunndalen. Kløfta er sørvendt og bratt, med bare en smal nedskjæring i nedre deler av lia til hoveddalføret, mens den vider seg ut til ei større gryte lenger opp. Vegetasjonen er frodig, bl.a. som følge av relativt rik berggrunn med mye glimmerskifer og fyllitt som lokalt virker nokså kalkrik. Klimaet er i vestlandssammenheng relativt kontinentalt. Det er hovedsakelig lauvskog i området, mens også litt furuskog på østsiden av elva i nedre deler. Dunbjørk er trolig vanligste treslag, men det er en viss spredning av lauvtrær, bl.a. med noe gråor, hengebjørk og lokalt litt alm og hassel. Høgstaudeskog er trolig vanligste vegetasjonstype. I tillegg forekommer en del lågurtskog, dels i form av kalklågurtskog. Det er også innslag av fattigere skogtyper, samt åpne engsamfunn som følge av is, steinsprang, snøskred m.v. Praktisk talt hele undersøkelsesområdet er avgrenset som verdifulle naturtyper, og slike fortsetter videre utenfor på flere kanter. Foruten bekkekløfta i seg selv er det registrert forekomster av kalkskog, rik edellauvskog og naturbeitemarker på setervoller inntil kløfta. Samtidig kommer øvre deler av området innenfor Trollheimen landskapsvernområde, mens østsiden av Erga i nedre og midtre deler ligger innenfor edellauvskogsreservatet Småvollan. Området er gjennomgående frodig og artsrikt, med forekomst av flere regionalt sjeldne og/eller nasjonalt rødlistede arter. rødlistearter er kjent så langt, både fugl, karplanter, lav og sopp. Det er samtidig snakk om arter bl.a. knyttet til kulturlandskap, edellauvskog og gammel ospeskog, mens rødlistede, typiske bekkekløftspesialister ikke er registrert. Potensialet for å finne flere rødlistearter vurderes som stort, ikke minst blant virvelløse dyr knyttet til blomsterrike enger og sopp i kalkskog. Når det gjelder de regionalt sjeldne artene, så omfatter dette arter dels knyttet til kalkrike miljøer og dels arter med en østlig utbredelse. Som bekkekløft vurderes arronderingen av området som relativt god, men det bør understrekes sterkt at verdiene til lisidene på begge kanter av kløfta har verdier som til dels er enda høyere enn det som hittil er kjent i selve kløfta. Kløfta er omtrent ikke påvirket av inngrep i nyere tid, bortsett fra litt plantet gran som også er i spredning, men den bærer preg av vesentlig høyere påvirkning fra tradisjonell landsbruksdrift tidligere (bl.a. med hogst, beite og kanskje også slått). I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mf.l. 2002, 2003) så fanger området opp en del kvaliteter knyttet til kalkskog og høgstaudeskog, og i litt mindre grad kvaliteter knyttet til edellauvskog og bekkekløfter. Det er også spredte forekomster av rødlistearter i området. Samlet sett får Erga 4 poeng og vurderes som regionalt til nasjonalt verdifull. Feltarbeid Området ble befart av Geir Gaarder 23. september Til sammen ble det brukt en full feltdag i området. Startpunktet var ved utløpet av elva ved vegen på Småvollen. Østsida av elva ble fulgt oppover. Det ble tatt et par kortere turer helt ned mot elva på de nedre 500 meterne (det er snakk om såpass bratt kant her at den er tungt farbar flere steder). Deretter var det nødvendig å gå noe oppover bratte rygger, og jeg igjen kom meg ned til elva like nedenfor samløpet med Vadbekken (ca 500 m o.h.). Elva var såpass lita på dette tidspunktet, at den var ganske lett å krysse. Ferden gikk derfor oppover langs elveløpet, skiftende fra side til side etter behov, til de bratte strykene nedenfor Langbakksetra og Vollasetra. Da gikk jeg rett opp lia til Langbakksetra og fulgte stien til forbi Vollasetra. Der gikk jeg av og ut mot kanten mot kløfta på noe over 500 m o.h., og fulgte så kanten ned tilbake til veien. Samlet sett anses viktige deler av kløfta å ha blitt undersøkt på turen, samt at en ganske representativ spennvidde i naturtyper ble undersøkt. Den er likevel såpass tungt tilgjengelig at noen systematisk eller heldekkende undersøkelse er det fortsatt ikke snakk om. For eksempel gjenstår fortsatt undersøkelser i svært bratte, men trolig biologisk meget interessante rasmarker, bergskrenter og skogsmiljøer under Gjøristolen på østsiden. De frodige sørvendte lauvskogene og dels rasmarkene mellom Kråka og Vadbekken er heller ikke undersøkt, og de østvendte bergskrentene langs nedre deler av elva er bare studert fra motsatt side med kikkert. Tidspunkt og værets betydning Det var pent høstvær med rolige værforhold under turen. Forholdene var gode for å fange opp lav og moser, mens soppsesongen virket såpass dårlig at resultatene for dennes del neppe er særlig dekkende (de tørre og kalkrike ryggende på østsiden av elva har potensial for svært kravfulle arter, men sannsynligvis går det lang tid mellom hver gang det er god fruktifisering her). Det var for seint på høsten til å registrere fugl i særlig grad. Det meste av karplantefloraen kunne fortsatt registreres greit.

2 Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Møre og Romsdal omfattet bekkekløftprosjektet 44 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt definert av Fylkesmannen i Møre og Romsdal i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning, i form av en angivelse av kløfta som skulle undersøkes, inkludert aktuell lengde på elvestrekningen. Øvre deler av undersøkelsesområdet havner innenfor Trollheimen landskapsvernområde (grensa skjærer tvers over dalen). I nedre deler har Småvollan naturreservat vestgrensa langs elva fra nesten nede ved vegen og nesten opp til landskapsvernområdet. Mellom og 2/3 av undersøkelsesområdet er med andre ord omfattet av en eller annen form for vern allerede. Tidligere undersøkelser Erga med omgivelser er undersøkt i flere omganger og i ulike sammenhenger. Jordal (2004) har oppsummert noe i sine lokalitetsbeskrivelser, som bl.a. viser at Jarle Holten besøkte den blant annet på 970-tallet, samt ut på 990-tallet. I siste runde sammen med John Bjarne Jordal (primært i 994), som også har hatt egne turer hit. Småvollan naturreservat har vært undersøkt i flere omganger, oppsummert av Gaarder (2004) og Gaarder & Fjeldstad (2005), dels av fagfolkene nevnt foran, samt av Geir Gaarder og Finn Oldervik i 2004 og Odd Arild Bugge rundt 990. Til sist kommer undersøkelser tilknyttet planlagt utbygging av småkraft i vassdraget, både i forbindelse med konsesjonssøknaden (Frilund 2007) og tilknyttet konsesjonsbehandlingen (relevante opplysninger som er publisert er i det minste Folden (2007)). Felles for alle tidligere undersøkelser er at bare deler av området har blitt undersøkt, og da i første rekke ytterkantene. Det er bare Frilund (2007) som har hatt som målsetting å gi en mer samlet naturfaglig vurdering av området, men også hun hadde problemer med å få gjort noen dekkende feltregistrering, som følge av stor vannføring i elva med tilknyttet sikkerhetsrisiko. På bakgrunn av naturtypekartleggingen for Sunndal kommune (Jordal 2004), så ligger det fem naturtypelokaliteter som kommer i kanten eller delvis innenfor det som kan defineres som Ergas bekkekløft. Ingen av de senere undersøkelsene (Folden 2007, Frilund 2007, Gaarder & Fjeldstad 2005) har avgrenset nye naturtypelokaliteter i området, men Folden (2007) har omtale av mulig lokalitet som ved kartleggingen i 2008 viste seg å stemme. Beliggenhet Erga ligger i øvre deler av Sunndalen, helt på grensa mot Oppdal kommune og Sør-Trøndelag fylke (kantsoner på østsiden havner innenfor Oppdal). Det er snakk om et mindre sidevassdrag til Driva, som munner ut i denne ved Småvollen, vel 200 m o.h. Den ligger på nordsiden av hoveddalføret og den skogkledte delen av vassdraget er bare vel km langt. Noen åpne fjelldaler rundt fylkesgrensa drenerer ned til Erga (Volldalen og inn mot Kråkvatnet) og toppene innerst i nedbørfeltet når opp i 700 m o.h. Naturgrunnlag Topografi Selve Erga danner ei til tider bratt, men noe uregelmessig formet bekkekløft. I de nederste 500 meterne (opp til ca 500 m o.h.) er det snakk om lita, sørvendt kløft nokså skarpt avsatt mot lisidene rundt, med bratte kanter (dels berg, dels løsmasser med dårlig stabilitet) som er kanskje 0-20 meter høye. Ovenfor der vider kløfta seg derimot en del ut. Der kommer det ned to større sidebekker (Vadbekken fra øst og Kråka fra nord) og hovedgreina (Erga) dreier mot vest. Her har kløfta mer karakter av et avgrenset elvejuv og de bratte til svært bratte sidene mot øst og nord (det er lavere og slakere kant mot vest/sørvest) er opptil vel 300 meter høye. Det er likevel i liten grad snakk om store berghamre, med unntak av under Gjøristolen i øst. Begge sidebekkene og hovedelva har forholdsvis brå overganger opp mot snaufjellet, men danner ikke store fossefall, mest bratte stryk og småfosser. Kløftpreget forsvinner brått ved overgangen til snaufjellet (ca 900 m o.h.). Geologi Erga havner i ei sone der gamle gneisbergarter fra proterozoisk tid blir gjennomskåret av rester av innskjøvne dekker (Rørosdekkekomplekset) fra tidlig ordovicisk tid. I følge berggrunnsgeologisk kart (Nilsen & Wolf 989) så ligger det meste av undersøkelsesområdet i et bredt belte med kalkspatholdig fyllitt, grantglimmerskifer, garbenskifer og gneis. Helt ned mot Driva og opp mot snaufjellet kommer det inn smale soner med hhv feltspatførende kvartsitt m.m. og metaarkose m.m. Generelt bar berggrunnen langs Erga preg av å være nokså skifrig og flere steder forekommer plantearter og samfunn som vitner om forholdsvis kalkrike forhold og høy ph. Dette gjaldt bl.a. for skrenter på østsiden elva et stykke oppe i lia (for eksempel med funn av grønnburkne på lave berg i åpen furuskog), inntil vestsiden av elva midtveis oppe (med funn av bl.a. dvergsnelle) og på kanten mot snaufjellet (med funn av bl.a. holeblygmose). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 70% (ca 360daa) sørboreal 30% (ca 50daa). Moen (998) fører området inn i sørboreal vegetasjonssone i nedre deler, mens midtre og øvre deler kommer i mellomboreal sone. Dette samsvarte også godt med observert artsmangfold da det var en god del varmekjære trekk i lia opp mot m o.h., men det var også svake varmekjære trekk nesten helt opp mot snaufjellet (bl.a. med alm nærmere 700 m

3 o.h.). Videre havner området i overgangsseksjonen mellom kontinentale og oseaniske vegetasjonsseksjoner. Innslag av det som i vestlandssammenheng er østlige arter er da også tydelig. Området er forholdsvis nedbørfattig og sannsynligvis faller det under 700 mm i dalbunnen til Driva. Den øker derimot raskt med høyden over havet og er godt over 000 mm i de høytliggende fjellene i nordvest. Klima Det er sannsynligvis en del klare lokalklimatiske forskjeller innenfor området som følge av topografien. Midtre partier har form som ei sørvendt, trolig lun gryte, og er nok noe av årsaken til at den varmekjære floraen her går så høyt opp mot fjellet. På den andre siden er det grunn til å anta at de delvis nordvendte partiene i samme kløft (nedenfor Vollasætra) og nærområdet til elva i nedre deler har et vesentlig kjøligere klima. Nærheten til fjellet, eksponeringen mot sør mv. ser ut til å føre til at typisk fuktkrevende bekkekløftarter mangler i området. Vegetasjon og treslagsfordeling Antagelig er høgstaudebjørkeskog vanligste vegetasjonstype i bekkekløfta, og dominerende over store arealer i gryta i midtre/øvre deler av området. Også på østsiden av elva i nedre deler er det mest høgstaudevegetasjon. Partier har såpass høyt innslag av varmekjære arter (inkludert alm) at det er naturlig å betrakte den som gråor-almeskog. Det gjelder særlig en avgrenset lokalitet på vestsiden av elva (lok Rasket), men antagelig også mindre areal i den sørvendte lia lenger oppe i kløfta. Særlig i de bratte hamrene på østsiden av kløfta er det en del lågurtskog, dels med karakter som kalklågurtskog. Det er også mer ordinær lågurtskog på vestsiden av kløfta i nedre deler. Noe fattigere skogtyper, i form av blåbær- og bregnerik skog, samt helt lokalt trolig også bærlyngskog på østsiden, finnes i tillegg. Ellers er det noe åpne, delvis skogfrie plantesamfunn i området. Dels er det snakk om rene engsamfunn, trolig varme og lågurtpregede enger i rasmarker oppe i lia på østsiden av kløfta (under Gjøristolen), og mer dominert av høgstauder og med høyere markfuktighet i sørvendte skrenter inne i gryta (øst for Kråka). Det er også mindre areal med enger nær elva, dels i form av rene høgstaudeenger i nord- og østvendte skråninger, og dels mer lågvokste og preget av arter knyttet til fjellhei og fuktsig nær elva (kanskje betinget av snøskred/is- og flomføring i elva). Sistnevnte miljøer har lokalt overgang mot fosseenger, men velutviklede fosseenger ble ikke observert. Myrvegetasjon mangler og det ble heller ikke funnet kildesamfunn av særlig betydning. Skogstruktur og påvirkning Mye av skogen kan betegnes å være i aldersfase. Det er knapt hogstspor fra de siste par ti-årene innenfor kløfta, men tidligere er det all grunn til å anta at påvirkningen av ved- og tømmerhogst var vesentlig høyere. Dødt trevirke og biologisk gamle trær finnes spredt, men virkelig grove trær og sterkt nedbrutt trevirke er mangelvare. Særlig i nærområdet til Vollasetra og i lia nedenfor den er det gjennomgående yngre skog i optimalfase som indikerer hard hogstpåvirkning tidligere og til dels åpent preg på landskapet. Sannsynligvis har det meste av kløfta, med mulig unntak av de aller mest utilgjengelige partiene, vært markert preget av beite tidligere og hatt et mer åpent preg (antagelig spesielt i øvre og nedre deler, samt på vestsiden av elva, mens det er mulig de bratte østre delene av gryta har vært noe mindre attraktive i så måte). Enkelte funn av for eksempel dunhavre ganske langt unna setrene peker i denne retning. Sannsynligvis er det også enkelte rester av gamle slåtteenger her, særlig i kantsoner mot setervollene, men muligens også på mer avsidesliggende steder, som i rasmarksengene under Gjøristolen. Det slås ingen steder nå lenger, med unntak av helt inntil bygningene på Vollasetra, og beitetrykket fra husdyr er også meget svakt og trolig begrenset til streifbeite rundt setrene i nordvest. Det har blitt tilplantet større areal med gran for et par ti-år siden ovenfor Småvollen, i kanten mot kløfta, samt et par mindre felt i den bratte sørvendte lia innenfor Småvollan naturreservat. Denne er i spredning og ungplanter ble funnet spredt i kløfta. Generelt antas det å ha vært litt kontinuitet i gamle trær av bl.a. furu og hengebjørk i området. Kontinuiteten i dødt trevirke er antagelig svak. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Erga. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Rasket ved Erga Naturtype: Rik edellauvskog - Gråor-almeskog BMVERDI: B Områdebeskrivelsen er basert på eget (Geir Gaarder) feltarbeid Beliggenhet: Lokaliteten ligger øverst i Sunndalen, ovenfor Småvollen på vestsiden av Erga. Lokaliteten er rimelig klart avgrenset mot fattigere skogtyper (og bekkekløft uten særlig skog) på alle kanter. Naturtyper: Lokaliteten omfatter en mindre forekomst av varmekjær, høytliggende edellauvskog av gråor-almeskogstypen. Spredt med alm (NT) og mye gråor preger tresjiktet, mens det er dominans av høystauder i feltsjiktet. Påvirkning: Det er snakk om en eldre skog, med innslag av litt dødt trevirke av gråor. Almetrærne er middelaldrende, men ikke utpreget grove. Det er grunn til å regne med noe hogst her tidligere, selv om det nå ikke finnes spor i form av stubber. Feltsjiktet er stedvis forholdsvis grasrikt (ikke minst sølvbunke) og indikerer hardere påvirkning fra beite tidligere (dette er nå omtrent opphørt). Artsmangfold: Floraen er ikke spesielt artsrik, men omfatter enkelte noe varmekjære arter som vårerteknapp og krattfiol. Ellers arter som kransmynte og skogsvinerot. I tillegg kommer et funn av fjellflokk, en regionalt sjelden art.

4 Verdisetting: Lokaliteten får svak verdi som viktig (B). Dette fordi det er en intakt, høytliggende edellauvskog med typisk artsinventar. Forslag til skjøtsel og hensyn: Naturverdiene bevares best ved å la området få ligge i fred. Fysiske inngrep og alle former for skogsdrift vurderes som klart negativt. Ekstensivt beite kan være positivt, så sant det ikke medfører tråkkskader og erosjon (noe som kan være en fare i dette bratte terrenget). 2 Småvollan vest Naturtype: Kalkskog - Tørr kalkfuruskog BMVERDI: A Områdebeskrivelsen er primært basert på eget (Geir Gaarder) feltarbeid , men partier av lokaliteten ble også besøkt tilknyttet arbeidet med forvaltningsplan for Småvollan naturreservat (Gaarder & Fjeldstad 2005). Beliggenhet: Lokaliteten ligger øverst i Sunndalen, ovenfor Småvollen på østsiden av Erga. Lokaliteten er ganske skarpt avgrenset mot bekkekløfta i vest, nokså skarpt også mot fattigere lauvskog i nord, og mer diffust og usikkert mot rasmark, bergvegger og/eller lauvskog i øst og dels sør. Lokaliteten ligger i sin helhet innenfor Småvollan naturreservat. Naturtyper: Det er snakk om et parti med bratt, grunnlendt furudominert skog, som står til dels sterkt eksponert mot sør (mindre partier er vestvendte). Påvirkning: Skogen er middelaldrende til ganske gammel med spredt innslag av dødt trevirke av furu, for det meste ferskt til middels nedbrutt. Selv om det topografisk nå må betraktes som tungt tilgjengelig, så bærer stedvis vegetasjonen i øvre deler og på oversiden preg av høyere påvirkning tidligere, og det virker ikke usannsynlig at det kan ha vært slåtteenger der for lang tid tilbake. Det står også noen små granplantefelt i nedre deler, samt i noen skår i øst som vitner om en helt annen oppfatning av hva som kunne utnyttes i dette landskapet før (for i det hele tatt å komme til plantefeltet i øst så må en både kjenne terrenget godt og være vant til å bevege seg i ulendt terreng). Artsmangfold: Bare karplantefloraen er hittil undersøkt, og denne vitner om et relativt kalkrikt miljø der arter knyttet til kalkskog og kalkrike kantsonemiljøer er vanlige til dominerende. Dette omfatter bl.a. stedvis mye liljekonvall, funn av grønnburkne på små bergrygger inne i glissen furuskog, svarterteknapp, myske, vårerteknapp, bergmynte og bakkemynte. Potensialet for kravfulle og dels rødlistede kalkfuruskogssopp vurderes som godt, men det grunnlendte og sørvendte terrenget tilsier at slike fruktifiserer forholdsvis sjeldent, og området er hittil ikke undersøkt på egnet tidspunkt. Verdisetting: Lokaliteten får verdien svært viktig (A). Dette fordi lokaliteten vurderes å være en relativt godt utviklet kalkfuruskog med klart potensial for kravfulle og rødlistede arter typisk for skogtypen. Forslag til skjøtsel og hensyn: Naturverdiene bevares best ved å la området få ligge i fred. Fysiske inngrep og alle former for skogsdrift vurderes som klart negativt. Ekstensivt beite kan være positivt, så sant det ikke medfører tråkkskader og erosjon (noe som kan være en fare i dette bratte terrenget). 3 Erga - bekkekløft Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: A Områdebeskrivelsen er primært basert på eget (Geir Gaarder) feltarbeid , med supplement fra Frilund (2007). Beliggenhet: Lokaliteten ligger øverst i Sunndalen, og omfatter vesentlige deler av kløfta som Erga danner på nordsiden av hoveddalføret. Lokaliteten er ganske skarpt topografisk avgrenset mot andre miljøer på alle kanter (mest diffus mot vest nedenfor Vollasetra). Øvre deler av lokaliteten ligger innenfor Trollheimen landskapsvernområde, mens midtre og nedre deler på østsiden av elva ligger innenfor Småvollan naturreservat. I øvre halvdel av området er de bratte liene mot nord og øst i første rekke bare avstandsbetraktet med kikkert. Naturtyper: Erga, med sidebekkene Kråka og Vadbekken, danner et stor gryteformet kløftmiljø/elvejuv i midtre og øvre deler av lokaliteten, mens elva går gjennom ei skarp, lita kløft ned mot Driva og dalbunnen i nedre deler. Det er litt bergvegger langs elva i nedre deler (primært på vestsiden), en del i overgang mot midtre deler, samt også en del oppe i lisidene mot fjellet i nord og øst. Kløfta har for det mest lauvskog, der mye er frodig høgstaudeskog, til dels med varmekjære innslag i form av alm (NT) og tilhørende arter (en liten forekomst i kanten av kløfta på vestsiden er avgrenset som egen lokalitet i så måte). I tillegg finnes en del rasmark og rasmarksenger, dels skogkledt, dels åpne. Elva og bekkene går for en stor del i bratte stryk, men danner også mindre fossefall flere steder. Fosseenger forekommer i liten grad, i første rekke lokalt langs Erga fra samløpet med Kråka og noe oppover. Påvirkning: Området virker nå ganske urørt, og det er ikke nyere påvirkning av betydning her. Det er likevel all grunn til å tro at mye av kløfta, bortsett fra de aller mest utilgjengelige partiene, var en del brukt tidligere, særlig til beite, men sannsynligvis også en del vedhogst og i kantsoner kanskje også som slåttemark. Skogen er noe preget av bratt terreng og nærhet til fjellet og mye er oppbrutt og småvokst. Den virker middelaldrende til eldre, og antagelig er det partier her med en del dødt trevirke. Artsmangfold: Kløfta har en ganske rik karplanteflora som vitner både om nærhet til fjellet, et noe kontinentalt klima og innslag av kalkrik berggrunn. Vanlige høystauder dominerer ofte, som strutseving, stornesle, turt, mjødurt, skogburkne, skogrørkvein, myskegras og skogrørkvein. Både nær elva i nedre deler og i høgstaudeenger inntil elva i midtre partier er det funnet storrapp, en østlig art som er regionalt sjelden (den ble funnet til dels tallrikt i åpen høgstaudeeng i midtre del). På bergvegger og i fuktsig vokser stedvis kalkkrevende fjellplanter som rødsildre, gulsildre, fjellsmelle, hårstarr, gulstarr, svartstarr, taggbregne, bergveronika, fjellfrøstjerne og jåblom. På berg nær elva like ovenfor samløpet med Kråka ble kravfulle og mindre vanlige fjellplanter som kastanjesiv, fjellbakkestjerne og rynkevier funnet. Litt lenger nede (ved NQ ) ble også dvergsnelle funnet, en østlig fjellplante med få andre forekomster i fylket. Av lav så forekommer lungenever-samfunnet lokalt sparsomt utviklet på berg, men ett sted (ved NQ ) så inkluderer dette også forekomst av olivenfiltlav (VU). Mosefloraen er dårlig undersøkt, men flere litt kalkkrevende og fuktkrevende arter ble påvist, som bleikkrylmose og gullklokkemose. Det er grunn til å anta at flere kravfulle moser og karplanter forekommer i området, og ikke minst de åpne, blomsterrike engene som finnes har stort potensial for kravfulle og dels rødlistede insektarter. Verdisetting: Lokaliteten får verdien svært viktig (A). Det er snakk om ei stor, intakt bekkekløft med nokså varierte miljøforhold, forekomst av flere kravfulle og enkelte rødlistede arter og potensial for ytterligere flere slike. Dette er en av få kløfter i regionen med frodig vegetasjon på kalkrik grunn, samtidig som det østlige elementet i floraen er forholdsvis sterkt. Forslag til skjøtsel og hensyn: Naturverdiene bevares best ved å la området få ligge i fred. Fysiske inngrep og alle former for skogsdrift vurderes som klart negativt. Ekstensivt beite kan være positivt, så sant det ikke medfører tråkkskader og erosjon (noe som kan være en fare i dette bratte terrenget). Vassdragsutbygging vil også kunne redusere naturverdiene, selv om disse bare i mindre grad er direkte betinget av vannføringen.

5 4 Erga ved Langbekksetra Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Områdebeskrivelsen er basert på eget (Geir Gaarder) feltarbeid , samt Folden (2007). Det er også sannsynlig at deler av lokaliteten er undersøkt tidligere, jf Jordal (2004), men sistnevnte kilde har avgrenset en forekomst av rik fjellvegetasjon som ligger like ved, men omfatter ikke denne lokaliteten. Beliggenhet: Lokaliteten ligger øverst i Sunndalen, opp mot snaufjellet på nordsiden av dalen, mellom setrene Vollasetra og Langbekksetra. Lokaliteten er ganske skarpt avgrenset mot fattigere vegetasjon på alle kanter (muligens noe rik fjellvegetasjon mot vest). Naturtyper: Det er snakk om noen skifrige bergskrenter inntil Erga der denne akkurat er på overgangen fra å renne jevnt nedover i en åpen fjelldal, til å falle bratt ned i ei stor bekkekløft/elvejuv. Lokaliteten framheves ved forekomsten av kalkkrevende arter på berg, og det er et skjønnsspørsmål om en skal benytte betegnelsen kalkrik vegetasjon i fjellet eller bekkekløft som naturtype her (sistnevnte er valgt som følge av nærhet til elva og småskog rundt). Påvirkning: Turstien mellom de to setrene krysser øvre del av lokaliteten. Ellers er det noe småvokst skog her, og tidligere har nok landskapet vært omtrent åpent og hardt utnyttet i forbindelse med setringa. Artsmangfold: Lokaliteten har en typisk flora av kalkkrevnede fjellplanter som svartstarr, rødsildre, fjellbakkestjerne, fjellfrøstjerne, rynkevier og bergveronika. I tillegg ble det funnet litt bakkesøte (NT). Også flere kalkkrevende moser opptrer, som holeblygmose (regionalt ganske sjelden) og putevrimose. Folden (2007) nevner arter som gulsildre og jåblom, samt en ubestemt orkidé fra det som trolig er samme område. Verdisetting: Lokaliteten får verdien viktig (B). Lokaliteten er liten, men inneholder flere krevende og til dels uvanlige og rødlistede arter. Forslag til skjøtsel og hensyn: Fysiske inngrep er klart negative. Derimot vurderes hogst og beite som holder landskapet åpent og vegetasjonen nede som klart positivt, og den gradvise gjengroingen som nå pågår kan muligens på sikt redusere naturverdiene noe. 5 Vollasetra Naturtype: Naturbeitemark - BMVERDI: A Beskrivelsen er basert på Jordal (2004), særlig med grunnlag i undersøkelser til J. B. Jordal I tillegg kommer supplerende undersøkelser av G. Gaarder Generelt: Vollasetra ligger 760 meter over havet i en østvendt skråning. Setra fungerer som turisthytte for Kristiansund og Nordmøre Turistforening. Vegetasjon: Vollen har vekslende fuktighetsforhold og er gras- og urtedominert. Enkelte partier har noe blåbærlyng og firkantperikum, et tegn på begynnende gjengroing. Kulturpåvirkning: Området ble i 994 beitet av sau, og beitetrykket var flekkvis ganske bra. I 2008 var det bare svakt beitetrykk og tydelig preg av gjengroing med en god del lite nedbeitet gras og opphopning av strø. Gjengroing med skog forekom også i noen grad, men var ikke markant enda. Artsfunn: Det ble funnet 56 plantearter i 994. Blant disse var det 4 naturengarter og 4 seterarter. Den tidligere rødlistearten ranksveve Hieracium blyttianum (sammen med Langbakksetra de eneste lokalitetene i fylket), ble funnet både på 890-tallet av Ove Dahl (Omang 935), og i 994 (Jordal & Gaarder 995). Også svenskesveve Hieracium suecicum er kjent fra lokaliteten (Omang 935). Det kan videre nevnes fjellmarinøkkel (NT), gjeldkarve, marinøkkel (NT) og prestekrage. Det ble funnet bare 6 arter av beitemarkssopp i 2004, trolig på grunn av tørkeperioder i forkant. I 2008 ble antatt ranksveve gjenfunnet (rødfarget sveve i hårsvevegruppa ikke innsamlet), samt marinøkkel. Noe forekomst av dunhavre er også grunn til å framheve. I tillegg ble det registrert i alt 8 arter beitemarkssopp, inkludert rødlistearten lillabrun rødskivesopp (NT). De fleste soppartene ble påvist på den øvre, mest åpne delen av vollen (nær bygningene), men enkelte arter fruktifiserte også på nedre deler. For øvrig finnes det en del dunhavre her. Verdsetting: Området ble i 2004 verdsatt til A (svært viktig) på grunn av at det er en generelt artsrik naturbeitemark med et høyt antall naturengplanter og en rødlisteart i høyere kategori (sårbar). Verdisettingen opprettholdes under tvil i 2008, selv om de interessante sveveartene ikke ble vurdert i den siste rødlista. De er likevel utvilsomt sjeldne og i tilbakegang, samtidig som det fortsatt forekommer flere andre kravfulle og rødlistede arter her. Hensyn/skjøtsel: I 2004 ble det vurdert som sterkt ønskelig med fortsatt beiting, helst høyere beitetrykk, og rydding av lauvoppslag etter hvert som det blir nødvendig. Kristiansund og Nordmøre Turistforening er en mulig samarbeidspartner her. Lokaliteten bør ikke gjødsles. Dette vurderes som helt kritisk i 2008, og verdiene kommer til å gå tapt her i løpet av få år hvis ikke noe blir gjort (på den nærliggende Langbakksetra har trolig vesentlige deler av naturverdiene alt gått tapt som følge av at gjengroingen er noe lengre kommet der). Artsmangfold Når det gjelder treslagsfordeling, så er dunbjørk vanligste art. I nedre deler, samt på ryggen opp mot Gjøristolen i øst, er det en del furu. Av varmekjære treslag så vokser det lokalt bestand av alm (NT) på vestsiden av elva et stykke opp, og også spredte trær i den sørvendte lia i midtre/øvre deler. Også hassel finnes spredt. I nedre deler er det til dels velutviklet skog med hengbjørk på vestsiden av kløfta, og treslaget opptrer også på østsiden her. Gråor er stedvis bestandsdannende, bl.a. i nærområdet til almebestandet ved Rasket. Andre treslag som rogn, selje, osp og hegg finnes spredt. Karplantefloraen er relativt artsrik, med både sørlige, varmekjære innslag, kalkkrevende fjellplanter og østlige til sørøstlige arter. Av varmekjære arter forekommer foruten alm (NT), også hassel, vårerteknapp, svarteknapp, myske, bakkemynte, bergmynte, kransmynte og krattfiol. Av østlige arter er det særlig grunn til å trekke fram storrapp og dvergsnelle, men også maigull tilhører dette elementet i denne regionen. Fjellflokk, en regionalt ganske sjelden art med nordøstlig utbredelse, ble funnet sparsomt oppe i lia på vestsiden av elva. Flere vanlige fjellplanter opptrer spredt, inkludert en del kalkkrevende arter. Mest uvanlige påvist art var kastanjesiv, som ble funnet ett sted. I tillegg kommer dvergsnelle, som bare er kjent fra et fåtall steder i Møre og Romsdal, men som for eksempel er et svært typisk trekk for bekkekløftene i midtre og øvre deler av Gudbrandsdalen. På setervollene, særlig Vollasetra, er flere kravfulle og til dels sjeldne engplanter påvist, inkludert marinøkkel (NT), fjellmarinøkkel (NT), ranksveve og svenskesveve. Bakkesøte (NT) er funnet i kalkrike skrenter langs

6 øvre deler av Erga. Soppfungaen er lite kjent innenfor kløfta. I kanten av kløfta på østsiden av elva i nedre deler, ble det under forvaltningsplanarbeidet for reservatet der bl.a. funnet kvit vedkorallsopp (VU) og Conferticium ravum (=Gloeocystidiellum karstenii (VU) på ospelæger. Svovelslørsopp (tidligere rødlistet) ble funnet i 2008 på kanten av kløfta på vestsiden. Sannsynligheten for å finne flere kravfulle og rødlistede sopp, bl.a. mykhorizasopp knyttet til furu i kalkskog og beitemarkssopp knyttet til kalkrike skogsenger, vurderes som stor. For øvrig ble det i 2008 bare gjort spredte funn av mer trivielle arter i kløfta, som traktkremler og stjernesporet rødskivesopp. På Vollasetra, på kanten av kløfta, ble i alt 8 arter beitemarkssopp påvist, inkludert rødlistearten lillabrun rødskivesopp (NT) og lutvokssopp. Av lav ble det i 2008 gjort to enkeltfunn av olivenfiltlav (VU) på steinblokker/berg, på hhv vestsiden av kløfta i nedre deler og østsiden midtveis oppe. Også enkelte andre arter i lungenever-samfunnet opptrer sparsomt på berg og trær i området, som filthinnelav, skrubbenever og lungenever. I forbindelse med forvaltningsplanen for naturreservatet ble bleik kraterlav (VU) funnet på alm nær elva i nedre deler og bleikdoggnål (NT) på alm litt på østsiden. For øvrig er det ikke påvist spesielt kravfulle skorpelav i området. Det ble heller ikke funnet kravfulle berglevende arter fra kvistlav- og strylavsamfunnene. Det er ikke helt umulig at de tørre, soleksponerte bergene og rasmarkene på østsiden av kløfta kan ha innslag av kravfulle lav knyttet til kalkrike berg i kontinentale strøk, men hittil er slike i liten grad kjent fra vestnorske dalfører. Det ble forgjeves lett etter kravfulle og interessante råtevedmoser i kløfta under feltarbeidet i 2008, og sannsynligheten for slike vurderes derfor som noe begrenset her. Det ble derimot gjort spredte funn av noe kalkkrevende moser på berg oppover i kløfta og på kanten mot fjellet. Dette inkluderer mindre vanlige og noe kravfulle arter som holeblygmose, bleikkrylmose og gullklokkemose. Det ble ellers ikke funnet fuktighetskrevende suboseaniske moser i kløfta. Fuglelivet i området må betraktes som ufullstendig kjent. Frilund (2007) har ei artsliste over registrerte arter i forbindelse med småkraftutredningen. I 2008 ble feltarbeidet gjennomført for seint på sesongen til å si noe særlig om hekkefuglfaunaen. Frilund (2007) oppgir at fossekall ses jevnlig langs elva og ganske sikker hekker. Ellers viser hennes artsliste en typisk fauna av utbredte skoglevende arter. Kanskje kan også en og annen gammelskogstilkyttet art, for eksempel dvergspett, opptre, men forholdene virker ikke spesielt godt egnet for slike. Insektfaunaen i kløfta er ikke undersøkt, noe som vurderes som en klar svakhet. Det er kjent flere interessante forekomster av insekter både litt lenger ned i hoveddalføret og litt lenger oppe, både arter knyttet til åpne engsamfunn (som mnemosymesommerfugl og stor blodddråpesvermer) og til gammelskog (bl.a. arter knyttet til gammel osp og furulæger). Særlig arter knyttet til blomsterenger har egnede livsvilkår noen steder innenfor og i kanten av kløfta, men en skal heller ikke utelukke kravfulle arter knyttet til trær. I alt er det så langt påvist 0 rødlistearter langs Erga. Dette omfatter fire karplanter (alle NT), to sopp ( VU, NT), en fugl (NT) og tre lavarter (2 VU, NT). Potensialet for å finne flere rødlistearter vurderes som relativt høyt. Tabell: Artsfunn i Erga. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Haukefugler Aquila chrysaetos Kongeørn NT Ormetungefamilien Botrychium boreale Fjellmarinøkkel NT 5 Botrychium lunaria Marinøkkel NT 5 Snellefamilien Equisetum scirpoides Dvergsnelle 3 Småburknefamilien Asplenium viride Grønnburkne Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Sildrefamilien Chrysosplenium alternifolium Maigull 3 Saxifraga oppositifolia Rødsildre Sivfamilien Juncus castaneus Kastanjesiv 3 Erteblomstfamilien Lathyrus niger Svarterteknapp Lathyrus vernus Vårerteknapp Grasfamilien Poa remota Storrapp 3 Fiolfamilien Viola mirabilis Krattfiol 3 Søterotfamilien Gentianella campestris Bakkesøte (vanlig) NT 4 Fjellflokkfamilien Polemonium caeruleum Fjellflokk 3 Leppeblomstfamilien Maskeblomstfamilien Acinos arvensis Bakkemynte Veronica fruticans Bergveronika 3 Kurvplantefamilien Hieracium blyttianum Blyttsveve NA 5 Hieracium suecicum Setersveve 5

7 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Bladmoser Encalypta ciliata Gullklokkemose 3 Plagiobryum zieri Bleikkrylmose 3 Seligeria donniana Holeblygmose 4 Busk- og bladlav Fuscopannaria mediterranea Olivenfiltlav VU 3 Skorpelav Gyalecta flotowii Bleik kraterlav VU Sclerophora pallida Bleikdoggnål NT Sopp markboende Cortinarius sulfurinus Svovelslørsopp Entoloma porphyrophaeum Lillabrun rødskivesopp NT 5 Hygrocybe nitrata Lutvokssopp 5 Sopp vedboende Conferticium ravum VU Lentaria epichnoa Hvit vedkorallsopp VU Avgrensing og arrondering En diskusjon av arrondering til et forvaltningsområde tilknyttet Erga avhenger i stor grad av hvilket perspektiv en har i utgangspunktet. Selv med et ganske klart fokus på biologiske verdier så viser allerede eksisterende verneområder dette svært tydelig her. Naturreservatet på Småvollan har vært rettet mot varmekjær edellauvskog, med den følge at grensa følger Erga (og verken forsøker å fange opp hele bekkekløfta eller unngå den fullstendig). Grensene for Trollheimen landskapsvernområde har sannsynligvis vært mest rettet storskala fjell-landskap, noe som fører til at grensa skjærer tvers over kløfta til Erga, og følger her på ingen måte naturlige biologiske skillelinjer. Det har hittil ikke vært inngrep i området av en størrelsesorden som skaper vesentlige utfordringer i vurderingen av arronderingen. Like vest for Erga, i lia sørvest for gardsbruket Småvollen, er det såpass store granplantefelt at det vil være naturlig å unngå disse i et forvaltningsområde rettet mot bevaring av naturverdiene tilknyttet Erga. Det meste av disse ligger likevel klart utenfor det som er naturlig å betrakte som bekkekløftmiljøet til Erga. En arrondering av et forvaltningsområde tilknyttet bekkekløftkvalitetene til Erga vil derfor innebære at en stort sett kan følge naturlige, biologisk viktige skillelinjer, men som samtidig går på tvers av etablerte verneområder. Nederst innebærer dette ei ganske smal sone, som inkluderer den vesle kløfta elva danner med kantene rundt. I midtre og øvre deler vurderes det som mest naturlig å inkludere hele den store gryta, da denne danner et stort, enhetlig landskapsrom uten klare, interne biologiske skillelinjer som kan benyttes i denne sammenheng. Det er vanskelig å trekke en skarp, biologisk begrunnet grense i lia oppover mot Gjøristolen, siden kvalitetene her gjennomgående er knyttet til kalkskog, rasmark og bergvegger, og disse har en utstrekning både mot øst og vest fra ryggen. På kanten mot nord og vest er det derimot forholdsvis klare grenser, satt dels av kulturpåvirkningen fra setrene og dels av overgangen fra den bratte lia i kløfta til slakere terreng opp på fjellet. Nedenfor Vollasetra er det derimot vanskelig å gi en biologisk begrunnet entydig grense. Ryggen er her ganske slak, samtidig som kløfta vrir mye på seg. Foreslåtte grense på denne strekningen er derfor noe skjønnsmessig satt. Samlet sett vurderes foreslåtte grense å gi en arronderingsmessig god avgrensing av bekkekløftmiljøet langs Erga. Hele kløftmiljøet fanges opp og det er begrenset med inngrep av nyere dato innenfor området. Avgrenset område fanger opp en betydelig høydegradient fra lavland til fjell og med en del topografisk og naturmessig variasjon. Samtidig er det svært viktig å være klar over at dette er ei grense med fokus på bekkekløfta, og ikke ut fra en samlet betraktning av biologiske verdier i dette landskapet. Det er klare verdier tilknyttet rik fjellvegetasjon som blir liggende rett utenfor området i overkant, og ikke minst svært store verdier knyttet til varmekjær vegetasjon i lisidene på begge sider av kløfta i nedre deler. En helhetlig vurdering av verdiene for biologisk mangfold i dette landskapet ville derfor gitt helt andre grenser. Andre inngrep Det er få andre inngrep i området. Helt nederst er det tiltrettelagt litt for lokalt uttak av vann fra elva, og her har det trolig også tidligere vært et lokalt lite kraftverk (bare rester nå). I tillegg bør turstien opp fra Småvollen og til Vollasetra og Langbakksetra, samt videre innover fjellet nevnes. Dette er en DNT-sti og Vollasetra bli benyttet som DNT-hytte. På østsiden av elva er det ikke lenger stier av betydning. Vurdering og verdisetting Erga er ei middels stor og trolig litt atypisk bekkekløft for indre dalstrøk i regionen. Den har overveiende sørlig eksposisjon, relativt rik berggrunn og litt variert topografi. Karakteristiske, sterkt bekkekløfttilknyttede arter ser i liten grad ut til å opptre. Derimot er kløfta samlet sett ganske artsrik og har interessante kvaliteter knyttet til kalkrike berg, rasmark og kalkskog. Flere artsfunn viser relativt østlige trekk i vegetasjonen, i sterkere grad enn det som er vanlig i kløfter i Møre og Romsdal. Kløfta er forholdsvis intakt og bortsett fra noe granplantefelt som forårsaker spredning av gran i landskapet, mangler negative inngrep. Tidligere kulturpåvirkning antas å ha vært stedvis ganske høy, mens området nå bærer preg av å ha fått utvikle seg fritt i lengre tid. I alt 7 verdifulle naturtyper er avgrenset i eller helt inntil Ergas kløft. Disse omfatter både bekkekløftmiljøer, kulturlandskap, edellauvskog og kalkskog (inkludert utvidelse av Volla-lia helt inn til Erga, i samsvar med Frilund (2007) sine vurderinger). Det er funnet rødlistearter i området, særlig knyttet til kulturlandskap og gammel eller rik lauvskog. Potensialet for å finne

8 flere rødlistearter vurderes som relativt høyt, bl.a. for insekter i rasmarksenger. Det er mulig å gi en ganske god avgrensning av et kløftemiljø tilknyttet Erga, men det er da sentralt å påpeke at det er til dels enda større naturverdier som ligger rett på utsiden av denne kløfta, i lisidene både øst og vest for kløfta. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003) så fanger området opp en del kvaliteter knyttet til kalkskog og høgstaudeskog, og i litt mindre grad kvaliteter knyttet til edellauvskog og bekkekløfter. Det er også spredte forekomster av rødlistearter i området. Samlet sett får Erga 4 poeng og vurderes som regionalt til nasjonalt verdifull. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Erga. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi Rasket ved Erga *** * 0 * * ** * - *** * ** 2 Småvollan vest *** ** * * * * ** ** - *** ** *** 3 Erga - bekkekløft *** ** * 0 * * ** *** - *** ** *** 4 Erga ved Langbekksetra ** * ** - *** ** ** 5 Vollasetra * ** - ** ** ** Totalt for Erga *** ** * * * * ** ** *** *** ** *** *** * 4 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Fjeldstad, H. & Gaarder, G Botaniske undersøkelser i edellauvskogsreservat i Møre og Romsdal Resultater fra feltbefaringer. Miljøfaglig Utredning, rapport 2005:. 25 s. Folden, Ø Fråsegn konsesjonssøknad for bygging av Småvoll kraftverk i Sunndal. Norges Naturvernforbund. 8 s. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 46 s. Frilund, G. 2007b. Småvoll kraftverk i Sunndal kommune, Møre og Romsdal. Konsekvensutredning. Naturmiljø og Inngrepsfrie naturområder i Norge. Sweco Grøner. Rapport. 35 s. + vedlegg. Gaarder, G Forvaltningsplan for Småvollen naturreservat i Sunndal / Oppdal kommune i Møre og Romsdal / Sør-Trøndelag. Miljøfaglig Utredning rapport 2004:56. Jordal, J. B Et gløtt inn i Sunndalsnaturen - en kartlegging av viktige naturtyper. Sunndal kommune, rapport. 262 s. Naturbase Direktoratet for Naturforvaltning. Nilsen, O. & Wolff, F.C Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Røros og Sveg : Norges geologiske undersøkelse.

9 Småvolle Erga (Sunndal/Oppdal, Møre og Romsdal/Sør-Trøndelag). 96 Kråka Langbakksetra Vollasetra Krokbygda 2 Smørdalen mN R70 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Målestokk :7 000 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert Lihjell mE

10 Bilder fra området Erga Utsikt nedover kløfta, sett fra lisida på østsiden i midtre deler. Foto: Geir Gaarder Øvre stryk og fossefall i Erga, sett nedenfra i kløfta. Foto: Geir Gaarder Parti langs kløfta like ovenfor Driva og vegen. Foto: Geir Gaarder Tørr, kalkrik eng med rik urtevegetasjon i bratt li, omgitt av kalkfuruskog oppe i lisida på østsiden av elva. Foto: Geir Gaarder