Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Grue rådhus, kommunestyresalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Offentlig spørretid. Før kommunestyrets møte settes, er det avsatt inntil 30 minutter til offentlig spørretid i h.h.t. reviderte retningslinjer vedtatt Event. andre innledere: Grue eldreråd Rådet for likestilling av funksjonshemmede Barne- og ungdomsrådet (BUR). Informasjon: Kommuneplanarbeidet v/prosjektleder Anita Sæthre Goplen Ordfører Varaordfører Rådmann Saksnr. Innhold 010/10 Referatsak 011/10 Årsrapport for kontrollutvalget for /10 Skatteoppkrevers årsrapport for /10 Grue Service AS 014/10 Rapport fra BARSK - prosjektet 015/10 Samhandlingsreformen - Solørkommunene 016/10 Skolepolitisk plattform for Grue kommune 017/10 Plan for utleieboliger i Grue kommune. Boligsosial handlingsplan /10 019/10 020/10 Tilflyttingsprosjektet 2010 Tomt for museumsanlegg Norsk Skogfinsk Museum Reguleringsplan Frydenlund Klage fra Inger Merete Frette og Elling Frette på kommunens vedtak om å omregulere

2 Grue rådhus, Herdis Bragelien Ordfører Kari Andreassen Rådmann

3 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /187 Hans G. Kalleberg Referatsak Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 010/10 Kommunestyret Fra Glåmdal sekretariat IKS er oversendt møtebok for følgende saker som var oppe til behandling i kontrollutvalget mandag 2. februar 2010: 01/10 Referater og orienteringer 02/10 Samtale med ordføreren og rådmannen 03/10 Årsrapport for kontrollutvalget /10 Skatteoppkrevers årsrapport for /10 Informasjon fra NAV sosial 06/10 Rapportering fra Glåmdal revisjon IKS 07/10 Gjensidig orientering fra kontrollutvalgsmedlemmene 08/10 Eventuelt Vedlegg: Årsmelding 2009 fra råd for likestilling for funksjonshemmede

4 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /187 Hans G. Kalleberg Årsrapport for kontrollutvalget for 2009 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 011/10 Kommunestyret Saksbehandler: Torgunn M. Bakken Innstilling: Kontrollutvalget rår kommunestyret til å fatte slikt v e d t a k: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2009 til etterretning. Saksordfører: Kåre Weberg Sakens dokumenter: Årsrapport for kontrollutvalget for 2009 Herav som vedlegg: Årsrapport for kontrollutvalget for 2009 Saksopplysninger: Sekretariatsleder har utarbeidet forslag til kontrollutvalgets årsrapport for I kontrollutvalgets åprsplan for 2010, under pkt. 4.7, er det sagt følgende om kontrollutvalgets rapportering: Kontrollutvalgets årsrapport for 2009 behandles og oversendes deretter kommunestyret til orientering. Kontrollutvalgets rapportering til kommunestyret av resultatet av gjennomført forvaltningsrevisjon og selskapskontroll (rådmannens oppfølging av eventuelle anbefalinger), skal gå fram av kontrollutvalgets årsrapport. Eventuelle omprioriteringer av prosjekter skal også framgå av årsrapporten. I vedlegg 1 følger et forslag til kontrollutvalgets årsrapport for Kontrollutvalgets behandling Sekretariatsleder orienterte om årsrapporten og gikk igjennom noen av punktene.

5 Kontrollutvalgets enstemmige vedtak: 1. Kontrollutvalgets årsrapport for 2009 vedtas. 2. Saken sendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2009 til etterretning.

6 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /187 Hans G. Kalleberg Skatteoppkrevers årsrapport for 2009 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 012/10 Kommunestyret Saksbehandler: Torgun M. Bakken Innstilling: Kontrollutvalget rår kommunestyret til å fatte slikt v e d t a k: Skatteoppkrevers årsrapport/ årsregnskap for 2009 tas til orientering. Sakens dokumenter: Skatteoppkrevers årsrapport for 2009, datert Herav som vedlegg: Skatteoppkrevers årsrapport for 2009, datert Nytt vedlegg til kommunestyrets behandling : Kontrollrapport 2009 datert fra Skatteetaten Saksopplysninger: Saksordfører: Kåre Weberg I vedlegg har vi lagt ved skatteoppkrevers årsrapport for Det er ikke gjennomført noen kontroller fra skatteetaten i Kontrollutvalget har tidligere påpekt manglende arbeidsgiverkontroll og det ser ikke ut til at denne situasjonen er forbedret fra tidligere år. Det mulige samarbeidet som det var planer om, har ikke kommet i gang enda. Dette ble også tatt opp i kommunestyret, sak 011/09, hvor vedtaket ble som følger: 1..Skatteoppkrevers årsrapport/årsregnskap for 2008, kontrollrapport fra skatteetaten, datert og kommunens svar, datert , tas til orientering. 2. Skatteoppkrever legger fram for kommunestyret en evaluering av den ordningen, som er vedtatt, innen utgangen av Tilleggspunkt vedtatt i kommunestyret:

7 3. Kommunestyret ber om en vurdering av økonomiske konsekvenser av å opprette ½ stilling til skatteinnfordring og ½ stilling til arbeidsgiverkontroll. Kontrollutvalget vil derfor be skatteoppkrever om en orientering om hva som er gjort i denne forbindelsen. Kontrollutvalget har bedt skatteoppkreveren om å være tilstede for å orientere om sin årsrapport. Kontrollutvalgets behandling: Skatteoppkreveren var til stede under behandlingen av saken. Han orienterte om årsrapporten. Det er bekymringsfullt at restansene øker. Han orienterte også om den manglende arbeidsgiverkontrollen. Det er sendt en forespørsel til de øvrige kommunene i regionen om å være med på et spleiselag for å ansette en person i Grue. Kontrollutvalgets enstemmige vedtak: Kontrollutvalget innstiller ovenfor Grue kommunestyre å fatte slikt vedtak: Skatteoppkrevers årsrapport/ årsregnskap for 2009 tas til orientering.

8 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-X6 08/550 Marit S. Lorentsen Grue Service AS Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 009/10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Grue kommune tilbyr Grue service AS en personellressurs tilsvarende 50% med erfaring ift veiledning og tilrettelegging for mennesker med bistandsbehov. Grue kommune tilbyr Grue Service AS bruk av egnede og ønskede veiledningsressurser i form av rådgivning og coaching etter nærmere avtale Grue kommune ønsker en utredning av et mulig framtidig samarbeid mellom Grue Service AS og regionens eneste attføringsbedrift Eskoleia innen juni Behandling i FORMANNSKAPET Saken ble enstemmig vedtatt utsatt til neste møte hvor saksbehandler innkalles. Vedtak i: FS-009/10 Saken utsettes. Behandling i FORMANNSKAPET Saksbehandler Marit S. Lorentsen deltok på møtet og ga en nærmere redegjørelse etter behandlingen i formannskapets møte På vegne av rådmann fremmet hun følgende endringer på innstillingens kulepunkt 1 og 3: Punkt 1... en personellressurs tilsvarende 50% endres til 40-50%. Punktet tilføyes med: Evaluering av tiltaket i november Punkt 2. innen juni 2010 endres til innen utløpet av Merete Furuberg fremmet følgende tillegg som nytt kulepunkt 4: Dersom et prosjekt innen Inn på tunet-løftet blir iverksatt i Grue kommune, ber kommunestyret om en utredning av mulig framtidig samarbeid mellom Grue Service AS og Inn på Tunet-tilbydere i kommunen.

9 Utredningen skal foreligge innen juni Votering: Rådmannens innstilling med endringsforslag som foreslått i punkt 1 og 3, ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag som foreslått av Furuberg ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-017/10 Grue kommune tilbyr Grue service AS en personellressurs tilsvarende 40-50% med erfaring ift veiledning og tilrettelegging for mennesker med bistandsbehov. Evaluering av tiltaket i november Grue kommune tilbyr Grue Service AS bruk av egnede og ønskede veiledningsressurser i form av rådgivning og coaching etter nærmere avtale Grue kommune ønsker en utredning av et mulig framtidig samarbeid mellom Grue Service AS og regionens eneste attføringsbedrift Eskoleia innen utløpet av Dersom et prosjekt innen Inn på tunet-løftet blir iverksatt i Grue kommune, ber kommunestyret om en utredning av mulig framtidig samarbeid mellom Grue Service AS og Inn på Tunet-tilbydere i kommunen. Utredningen skal foreligge innen juni Saksordfører: Roman Drazkowski Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Skriv av fra daglig leder i Grue Service AS på bakgrunn av spørsmål i formannskapets møte Saksopplysninger: Grue kommune er eier av Grue Service AS. Grue Service AS har ved utløpet av 2009 til sammen 26 tiltaksplasser fordelt på tiltakene Avklaring, Varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA)og Arbeidspraksis i skjermet enhet lavterskeltilbud (APS). Fra og med 1. januar 2010 har NAV gitt tilsagn om en økning i antall tiltaksplasser tilsvarende 4 plasser på APS og 1 plass på Avklaring. NAV er Grue Service AS sin største kunde, og bedriften er derfor underlagt kontroll fra Nav knyttet til tjenestenes faglige innhold, struktur og resultatoppnåelse. Grue Service AS har pr i dag ansatt en attføringsfaglig medarbeider i 100% stilling. Stillingen er delt mellom APS- og VTA tiltakene. Den 2. september 2009 hadde Grue Service AS godkjenningsmøte med NAV Hedmark. Konklusjonen fra dette møtet var en fornyet godkjenning på 6 år med en re-godkjening/vurdering om 3 år. NAV Hedmark bemerket følgende med tanke på framtidig levering av tjenester: Behov for økt attføringsfaglig kompetanse ved nyansettelser

10 Overbelegg tilsvarende 4 plasser i de varig tilrettelagte tiltaksplassene (VTA) kan medføre svekket kvalitet i i oppfølging av statlige tiltaksplasser. Nav anbefaler en ny arbeidslederressurs i 100% stilling knyttet til oppfølging av disse VTA-plassene Ønske fra Grue Service AS om å øke antall statlige tiltaksplasser. NAV Hedmark er positive til dette. Med utgangspunkt i denne situasjonen, anmodet Grue Service AS Grue kommune om en medfinansiering på kroner pr år knyttet til de 4 plassene som utgjør overbelegget på VTA. I tillegg er det venteliste til tiltaket. Midlene skal benyttes til styrking av den attføringsfaglige kompetansen. Grue Service AS er nå i en situasjon hvor de må avvise søkere til tiltaket VTA med begrunnelse i overbelegg og manglende ressurser. Dette er årsaken til at 3 personer står på venteliste. Det vil være inntaksstopp i tiltaket inntil personellsituasjonen styrkes eller deltakerantallet av naturlige årsaker kommer under 15 personer. Vurdering: Grue kommune er eier av Grue Service, og har eierinteresser i forhold til vekst og utvikling i bedriften. Grue Service utgjør et viktig tilbud til personer som trenger varig tilrettelagte arbeidsplasser og også personer som skal tilbakeføres til arbeidslivet gjennom kortere og lengre attføringsløp. Alle bedrifter som leverer ulike typer av attføringstjenester opplever at det stadig stilles strengere krav til kompetanse, kvalitet og leveringspresisjon. For eksempel er det et krav fra NAV at alle tiltaksarrangører skal ha et kvalitetssystem med ekstern revidering innen utgangen av Nye og sammensatte målgrupper gjør det vanskelig å møte fremtiden uten en stor bredde i kompetanse. Noen målgrupper skal også i større grad enn før ha en tiltaksplass i nærheten av hvor de bor. Hele skjermet sektor innen attføring i Norge er gjort til gjenstand for en NOU. Mange signaler går nå i retning av at skjermet sektor i fremtiden blir noe mindre enn det den er i dag, og at flere av tiltakene i attførings- og vekstbedriftene blir konkurranseutsatt. Over hele landet iverksetter tiltaksarrangører knyttet til NAV, nødvendige strukturendringer. Det er krevende å være liten. For å møte kundens nye krav, velger mange små tiltaksarrangører å fusjonere eller samarbeide aktivt med større aktører. Med bakgrunn i dette mener Rådmannen at det vil være nyttig å utrede ulike muligheter for samhandling og samarbeid med Grue service AS og regionens eneste attføringsbedrift Eskoleia. Målet er å være best mulig rustet til å møte framtidige krav og muligheter innen attføringsfeltet. Grue kommune har en anstrengt økonomisk situasjon, og må i 2010 redusere driftsnivået tilsvarende 3.5. millioner ift fjorårets nivå. Dette betyr en generell driftsreduksjon i de ulike enhetene, og også omplassering av medarbeidere til ledige stillinger innen kommunen. Grue kommune ønsker samtidig å støtte opp om Grue Service AS. Disse signalene ble gitt til bedriften fra kommunes administrasjon i et samarbeidsmøte medio oktober d.å.

11 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-A 08/460 Anne Berit Gullikstad Rapport fra BARSK - prosjektet Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 019/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Rapport fra BARSK prosjektet tas til etterretning Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-019/10 Rapport fra BARSK prosjektet tas til orientering.. Saksordfører: Roman Drazkowski Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Rapport fra BARSK prosjektet: Ny barnehage- og skolestruktur i Grue kommune Saksopplysninger: Barsk prosjektet ble vedtatt igangsatt våren 2006 som delprosjekt 9 under hovedprosjektet Økonomisk og organisatorisk omstilling i Rapporten er vedtatt i styringsgruppa for Barsk prosjektet den Rapporten omhandler ikke byggeprosjektene for skolebygg og barnehagebygg. Dette har vært skilt ut fra styringsgruppens mandatområde. Byggeprosjektet har hatt egne prosjektledelse og formannskapet har vært styringsgruppe for disse. Videre omhandler rapporten oversikt over mandat, arbeid og konklusjoner/ anbefalinger fra de 14 delprosjektene. Det foreligger ikke til ferdig sluttregnskap. Dette blir lagt fram som egen sak seinere.

12 Vurdering: Vurderinger gis i rapporten

13 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-03 08/611 Marit S. Lorentsen Samhandlingsreformen - Solørkommunene Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 020/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. Grue kommune vil prioritere å utvikle samarbeidet i Solør for å forberede samhandlingsreformen, med forbehold om at også kommunene Våler og Åsnes ønsker slikt utvidet samarbeid. Samarbeid om oppgaver som trenger større befolkningsmengde, kan være aktuelt senere. 2. Det etableres en prosjektstilling i 60 % over tre år for å forberede samhandlingsreformen. Stillingen finansieres av de tre kommunene med 1/3 fra hver kommune. 3. Det etableres frisklivssentral med lærings- og mestringssenter i Solør, og det søkes om midler fra Helsedialog i samarbeid med Sykehuset Innlandet HF for å delfinansiere lederstilling i 100% for frisklivssentralen. Restfinansiering deles mellom kommunene etter folketall. Behandling i FORMANNSKAPET Åse B. Lilleåsen fremmet forslag om at saken utsettes. Utsettelsesforslaget fra Lilleåsen falt med 6 mot 1 stemme. Rådmann fremmet forslag til et punkt 4 i innstillingen: Eventuelt økte utgifter dekkes innenfor rammen til strategiområdet Velferd. Åse B. Lilleåsen fremmet følgende forslag til punkt 4: Vedtaket gjennomføres under forutsetning av statlig finansiering. Votering: Rådmannens forslag til punkt 4 ble votert mot forslaget fra Lilleåsen. Rådmannens forslag ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Rådmannens innstilling punkt 1 ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Rådmannens innstilling punkt 2 ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Rådmannens innstilling punkt 3 ble vedtatt med 6 mot 1 stemme.

14 Vedtak i: FS-020/10 1. Grue kommune vil prioritere å utvikle samarbeidet i Solør for å forberede samhandlingsreformen, med forbehold om at også kommunene Våler og Åsnes ønsker slikt utvidet samarbeid. Samarbeid om oppgaver som trenger større befolkningsmengde, kan være aktuelt senere. 2. Det etableres en prosjektstilling i 60 % over tre år for å forberede samhandlingsreformen. Stillingen finansieres av de tre kommunene med 1/3 fra hver kommune. 3. Det etableres frisklivssentral med lærings- og mestringssenter i Solør, og det søkes om midler fra Helsedialog i samarbeid med Sykehuset Innlandet HF for å delfinansiere lederstilling i 100% for frisklivssentralen. Restfinansiering deles mellom kommunene etter folketall. 4. Eventuelt økte utgifter dekkes innenfor rammen til strategiområdet Velferd.. Sakens dokumenter: Saksordfører: Kaja Sillerud Haugen Herav som vedlegg: Samarbeid i Solør innen helse-omsorg-sosial Saksopplysninger: De tre Solør-kommunene; Våler, Åsnes og Grue har nært samarbeid innen helsetjenester (se vedlegg Samarbeid i Solør innen helse-omsorg-sosial ), og forum for ordførere og rådmenn ønsker å se på mulighet for å utvide samarbeidet i forbindelse med forberedelser og iverksettelse av samhandlingsreformen. Det er også kommet henvendelse fra Regionrådet for Sør-Østerdalen om Våler og Åsnes vil delta i interkommunalt samarbeid med kommunene Trysil, Engerdal, Åmot, Stor-Elvdal og Elverum vedrørende samhandlingsreformen. Det er forslag om å inngå en intensjonsavtale og etablere en 2- årig prosjektstilling i Elverum kommune for å utrede konsekvenser av Samhandlingsreformen. Sak framlagt til politisk behandling i Åsnes og Våler anbefaler imidlertid videre satsing på Samhandlingsreformen mellom Solørkommunene Åsnes, Våler og Grue. Begrunnelsen er det gode samarbeidet som allerede er etablert mellom disse kommunene, og at dette faglig sett vil være den beste løsningen framover. Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen omtales som den viktigste helsereformen i nyere tid. Den har tydelige visjoner og forslag om hvordan vi skal møte store utfordringene i samfunnet. Hovedbegrunnelsene for reformen er: Det blir stadig flere eldre og antall yngre uføre øker Det er stort økende behov for nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren. I 2050 vil det på landsbasis være behov for dobbelt så mange årsverk som vi har i dag. Vi blir færre som skal ta oss av flere. Livsstilssykdommer øker Sterk kostnadsvekst innen spesialisthelsetjenesten

15 Mangelfull samhandling mellom kommuner og sykehus Lite fokus på helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Mye reparering og mindre på forebygging og mestring Det viktigste budskapet i reformen er: vi må satse mer på forebygging, og hindre og begrense sykdom vi må bidra til at eldre mennesker holder seg friske så lenge som mulig vi må bidra til at folk mestrer et liv med kroniske lidelser, mer fokus på rehabilitering og yrkesmessig attføring fastlegene skal få bedre tid til den enkelte pasient og en mer aktiv deltakende rolle i kommunalt allmennmedisinsk arbeid ny oppgradert kommunerolle, både ressurs og oppgavemessig omfordeling av ressurser fra helseforetak til kommunene. Finansieringssystemet må endres slik at det skal lønne seg for kommunene å forebygge. Det konkluderes med at det meste av arbeidet må skje i kommunene, nært der folk bor og lever. Det er behov for å styrke en rekke yrkesgrupper, oppgradere eksisterende tjenester og tilføre nye oppgaver. Vurdering: Samhandlingsreformen vil medføre stor omstilling i kommunene, og mange kommuner vil være for små til å mestre de nye oppgavene. Særlig vil den foreslåtte finansieringsordningen, der kommunene får betalingsplikt for kjøp av spesialisthelsetjenester representere en risiko for de kommunale budsjettene. KS er imot en generell medfinansieringsordning av spesialisthelsetjenesten, og det er forventet at det vil bli endringer med hensyn til foreslått finansieringsordning når Stortinget behandler samhandlingsreformen 27. april Det er stor enighet om at reformen vil innebære mer interkommunalt samarbeid. De nye oppgavene for kommunene vil stille krav om kompetanse og robuste fagmiljøer, og mange kommuner vil være for små til å klare dette alene. Det antydes at en kritisk størrelse for organisering av de fleste nye oppgaver i kommunene er ca innbyggere. 2 Solør utgjør en naturlig samarbeidsenhet ut fra geografi, dessuten er det gode erfaringer med eksisterende samarbeid basert på vertskommunemodellen. Fagmiljøene i de tre kommunene mener at samarbeidet bør bygges ut videre. Samarbeid med kommuner i Solør Fordel: Bygger videre på eksisterende samarbeid som fungerer bra Ha fokus på oppgaver vi i dag vet det er behov å ha fokus på (rett prioriterting) Nærhet til befolkningen Prosjektledelse lokalt For de fleste utfordringer er befolkningens størrelse passe stor Ulemper: Kan vise seg at på enkelte områder kan det være nyttig og nødvendig med større enheter/ større befolkningsgrunnlag Noen nye aktuelle områder å samarbeide om i Solør 1 KS hovedstyret har uttalt seg om Samhandlingsreformen, 3. februar Wisløfutvalget

16 1. Folkehelsearbeid og forebyggende arbeid. Helsetjenesten kan bedre folkehelsen ved å satse på forebyggende intervensjoner. Etablere felles interkommunal frisklivs- og lærings-/ mestringssentral for å fange opp risikopersoner og sette inn forebyggende tiltak tidlig, samt forhindre forverring og senkomplikasjoner gjennom tiltak overfor pasienter som allerede har et definert helseproblem som for eksempel type 2- diabetes. Slik målrettet individuell innsats er også viktig for å utjevne sosiale helseforskjeller. Solør kan ha èn frisklivssentral, men aktiviteter kan skje ulike steder i kommunene. Helsepersonell kan henvise deltakere som ønsker hjelp til å endre levevaner. Folk får kyndig hjelp til å legge om kosten, stumpe røyken og mosjonere mer. En kan samarbeide med treningssentre, idrettslag, frivillige foreninger. Helsedirektoratet utarbeider nå en veileder for slik virksomhet, og kommunene i Solør ønsker i samarbeid med lokalsykehusene å søke om midler fra Helsedialog for å innlemme lærings- og mestringsstrategier i frisklivssentralen. Oppgavene kan omhandle kurstilbud, og selvhjelpsgrupper (f.eks mestringskurs, livsstilskurs for type 2- diabetikere, kronisk lungesyke og lignende). I dag er lærings- og mestringssenta knyttet til spesialisthelsetjenesten. Det foreslås at slike sentra i framtiden bør legges på kommunenivå. 2. Med felles kommunelege/ samfunnsmedisin kan kommunene få bedre oversikt over den lokale helsetilstanden. Samhandlingsreformen peker på at kommunene må bygge opp systemer som gir oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer for utviklingen av god og hhv dårlig helse. Samarbeid om helse i planer/ helsekonsekvenser av ulike tiltak. 3. Tilbud før, i stedet for og etter sykehusopphold som døgnplasser for observasjon, etterbehandling, lindrende behandling. Her er det snakk om et avklarings- og behandlingsnivå mellom ordinært kommunehelsenivå og spesialisthelsetjenesten. Slike løsninger er mer kostnadseffektive modeller enn sykehusinnleggelse. For å etablere tilstrekkelig kompetanse og robuste enheter innen disse områdene, er det nødvendig å etablere større enheter enn det hver kommune kan få til hver for seg. 4. Felles interkommunal rehabiliteringsvirksomhet. Rehabilitering som virksomhetsområde er et vidt felt; det spenner over somatisk og psykisk helse, rehabilitering av rusmiddelavhengige, arbeidsrettet rehabilitering. Kommunale rehabiliteringstjenester er i hovedsak organisert slik at de tilbys der den enkelte lever livet sitt. Det vil si i eget hjem, i barnehagen, på skolen, i arenaer for fritidsaktiviteter og i kommunale institusjoner. En stor andel pasienter som utskrives tidlig fra sykehus, har behov for et rehabiliteringstilbud parallelt med at de har et pleiebehov. For at rehabiliteringsplasser på institusjon skal innebære reell rehabilitering, kreves det at pleie og trening integreres. Det innebærer at slike enheter ikke kan være for små og at de må ha tverrfaglig kompetanse. Kan det være felles koordinerende enhet for rehabilitering i Solør? Felles rehabiliteringsvirksomhet kan trekke veksler på felles lærings- og mestringssenter/frisklivssentral. 5. Rusomsorg. Solør-kommunene samarbeider om å kartlegge rusproblemer og etablere felles tiltak. Kommunene kan med fordel samarbeide nært om lavterskel helse- og rehabiliteringstilbud til målgruppen i framtiden. 6. Psykisk helse. Interkommunalt samarbeid om dagsentervirksomhet og aktiviteter for å styrke egenmestring for mennesker med psykiske lidelser er aktuelt. Grue og Åsnes samarbeider med DPS- Kongsvinger om å gi pasienter med alvorlig psykisk lidelse

17 med behov for omfattende og langvarig hjelp et tilpasset tjenestetilbud ( Vip - prosjekt). 7. Kunnskap- og kompetanseoppbygging. Dette er noen forslag for et utvidet Solør- samarbeid. I Stortingsmeldingen pekes det på enda flere områder som kan være aktuelle for ulike interkommunale løsninger. I første omgang er det hensiktsmessig at kommunene starter opp med å forberede seg på de utfordringer og muligheter samhandlingsreformen medfører. I møte med ordførere og rådmenn er det foreslått å etablere: prosjektleder i 60 % stilling over tre år for å forberede Samhandlingsreformen, søke om eksterne midler og sette i gang utviklingsarbeid. Lønn pr år. Drift: Utgifter deles med 1/3 på hver kommune: ca pr kommune hvert år. frisklivssentral inkludert lærings- og mestringssenter i Solør, og ansettelse av leder i 100 % prosjektstilling. Lønn kr pr år. Drift: Utgifter deles etter folketall. Kostnader i 2010: Prosjektleder, 60 % stilling i 7. mnd. Ca for hver kommune Leder frisklivssentral, 100 % stilling med tilhørende driftsutgifter i 7. mnd, fordelt etter folketall i de 3 kommunene. For Grue sitt vedkommende utgjør kostnadene ca Det søkes om midler fra Helsedialog for å dekke utgiftene til Leder frisklivssentral. Tildelte midler fra Helsedialog vil avgjøre restbeløpet som skal dekkes av kommunene etter folketall inneværende år. I Statsbudsjettet for 2010 er Samhandlingsreformen fulgt opp ved at frie inntekter til kommunene er økt med 230 mill. kroner for å styrke det forebyggende helsearbeidet i forbindelse med samhandlingsreformen. Helseministeren har sagt 3 at hvis Stortinget vedtar å endre finansieringsordningene, er det viktig at kommunene får ekstra ressurser til å forberede seg. For mange kommuner vil det være snakk om en relativ liten sum i første omgang, men målet er å komme i gang, få ideer, lage planer og forslag til hvordan man kan legge opp løpet senere. Fordeling av samhandlingspenger til kommunene 4 viser at til sammen utgjør dette til sammen kr i Solør-kommunene (Våler: , Åsnes: , Grue: ). Fylkesmannen har varslet at kommunene må rapportere hvordan disse midlene er brukt. De kommunene som ikke bruker midlene til formålet, vil ikke få midler ved neste fordeling Tale for fylkesmannsembetene, fylkeskommunene 4

18 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-A 08/460 Paul Inge Tønseth Skolepolitisk plattform for Grue kommune Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 004/10 Komité for næring og oppvekst /10 Kommunestyret Saksordfører: Marina Seigerud Moe Innstilling: Saken legges fram for behandling i komite for næring og oppvekst. Behandling i KOMITE FOR NÆRING OG OPPVEKST Forslag til skolepolitisk plattform ble enstemmig vedtatt med følgende S 10 tilleggsforslag fra Ida Kristine:.for å veilede elevene til å gjøre riktige yrkesvalg. S 14 - tilleggsforslag fra Ida Kristine: Aktiv formidling av den lokal kulturarven for å sikre lokal identitet og motivasjon til læring. S 18 - tilleggsforslag fra Roman: urer, livssyn og legning. S 19 - tilleggsforslag fra Roman: Skolen har utarbeidet gode rutiner for overgang mellom barnehage/skole og ungdomsskole/videregående skole. S 21 - tilleggsforslag fra Marina: De ansatte har ansvar for å formidle det flerkulturelle mangfoldet på sitt trinn. S 28 - stryking av Roman:..et utvalg av resultater... Vedtak i: K1-004/10: Forslag til skolepolitisk plattform godkjennes med endringsforslag som framkommer under behandlingen.

19 Sakens dokumenter: Forslag til skolepolitisk plattform. Herav som vedlegg: Forslag til skolepolitisk plattform. Høringsuttalelser Saksopplysninger: Våren 2008 diskuterte kommunestyret behov, prosess og involvering i forhold til en skolepolitisk plattform. Kommunestyret ga en entydig tilbakemelding på at skolepolitisk platttform skulle utarbeides og innspill på innhold, involvering og prosess. Kommunestyret arbeid ble videre forankret med følgende vedtak i økonomiplan : Mål Samfunn: Videreutvikling av skolen. Det utarbeides en skolepolitisk plattform for skolen med fokus på kvalitet og læringsresultater. Plattformen må ha fokus på det unike ved Grue-skolen utover det pedagogiske innholdet f.eks. sterkt fokus på entreprenørskap og kulturhistorie (Finnskogen). Plattformen utarbeides i løpet av Mål tjenester: Skolen. Ny skole vil være ferdigstilt februar Det er utarbeidet en pedagogisk plattform for skolen. Det er et mål at denne videreutvikles og utvides til en skolepolitisk plattform med tilleggsfokus på kvalitetssikring og læringsresultater. Fokus skal være det unike ved Grueskolen. Videre fattet kommunestyret følgende vedtak i budsjett 2009: Videreutvikling av skolen. Ny skole er ferdig og i bruk i løpet av februar måned. Det utarbeides en skolepolitisk plattform for skolen med fokus på kvalitet og læringsresultater. Plattformen må ha fokus på det unike ved Grue-skolen utover det pedagogiske innholdet f.eks. sterkt fokus på entreprenørskap og kulturhistorie (Finnskogen). Utarbeides i løpet av 2009 og parallelt og i sammenheng med regional læringspolitisk plattform. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide et forslag til skolepolitisk plattform. Arbeidsgruppa har bestått av representanter fra politisk nivå, brukerne, skolefaglig miljø og fra SFO, SLT og kulturskolen: Marina Seigerud saksordfører Liv Bekkesletten politiker. Knut Skaraberget - politiker Velaug Røe rektor Grue kulturskole. Beate Aurbekkholen SFO. Beate Gjedtjernet SLT/fritidsleder. Martine Broløkken FAU Erik Ødegården - FAU Camilla Woll hovedtillitsvalgt utdanningsforbundet.. Birgit Markusson rektor Grue barne- og ungdomsskole. Paul Inge Tønseth kommunalsjef oppvekst og kultur.

20 Arbeidsgruppa har hatt flere møter fra og fram til i dag. For å sikre en god og kvalitativ prosess ble behandling av plattformen utsatt. Arbeidet er organisert slik at gruppa har bestemt plattformens innhold og profilering, mens utformingen av de enkelte avsnittene er fordelt mellom gruppens medlemmer. Den politiske plattformen har vært til høring i FAU og hos de ansatte i skolen. Vurdering: Arbeidsgruppa legger fram sitt forslag til skolepolitisk plattform til Komité for næring og oppvekst. Endringsforslag som kommer etter høringsperioden legges fram på møtet. Komiteen legger fram sitt forslag med endringer til kommunestyret.

21 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /115 Kjell Ivar Pettersson Plan for utleieboliger i Grue kommune. Boligsosial handlingsplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 004/10 Komité for omsorg og miljø /10 Kommunestyret Saksordfører:Evy Westfjeld Innstilling: Innstilling legges fram av komiteen. Behandling i KOMITÉ FOR OMSORG OG MILJØ Det ble fattet følgende enstemmige innstilling: Kommunestyret tar boligsosial handlingsplan og anbefalte tiltak til etterretning. Vedtak i: K2-004/10 Kommunestyret tar boligsosial handlingsplan og anbefalte tiltak til etterretning. Sakens dokumenter: 1. Plan for utleieboliger boligsosial handlingsplan 2. Vedlikeholds- og investeringsbehov kommunale utleieboliger og bofellesskap. 3. Tekniske beskrivelser / tilstandsrapport av Grue kommunes bygningsmasse (januar 2007) 4. Einar Vetvik: Samfunnsforhold i Grue og helse- og sosialsektorens virksomhet (januar 2008) 5. Boligsosial handlingsplan (2003) Herav som vedlegg: 1. Plan for utleieboliger boligsosial handlingsplan 2. Vedlikeholds- og investeringsbehov kommunale utleieboliger og bofellesskap. Saksopplysninger: Kommunestyret har vedtatt at 1. Eventuell avhending av kommunale boliger foretas etter at behov og konsekvenser er analysert i en plan.

22 2. Boligsosial handlingsplan (av 2003) rulleres og legges fram til politisk behandling senest i januar En arbeidsgruppe med representasjon fra eiendomsforvaltningen, helsetjenesten, omsorgstjenestene, NAV og flyktningtjenesten foretar analyse av nåværende behov, framtidige behov og spørsmål om rehabilitering av nåværende boligmasse, bygging og avhending. 3. Mandatet for boligsosial handlingsplan utvides til kommunal boligpolitisk handlingsplan. 4. En komité involveres i prosessen. På slutten av 2009 vedtok kommunestyret at kommunen begynner å selge ledige kommunale boliger i Bergesida boligfelt. Kommunestyret har vedtatt at Grue kommune skal bosette 30 flyktninger i treårsperioden Kommunen har ansvar for å tilby førstegangsboliger til nyankomne flyktninger. Det er opprettet et omsorgssenter for enslige mindreårige flyktninger (alder opp til 15 år) som drives av Bufetat. Beboerne i et omsorgssenter oppholder seg midlertidig i kommunen, under statlig drift og ansvar, før de fordeles til kommunal bosetting i forskjellige kommuner. Grue kommune er, sammen med flere kommuner, anmodet om å prioritere bosetting av enslige mindreårige innenfor eksisterende vedtak om bosetting. Kommunen utarbeidet og vedtok en boligsosial handlingsplan i Planen ble utarbeidet etter påtrykk og med finansiering fra Husbanken. En kommunal boligsosial handlingsplan var den gang en forutsetning for videre tildeling av enkelte av Husbankens virkemidler til utbedringer av boliger. I vedlagte plandokument er det en oversikt over den kommunale boligmassen, med spesiell vekt på utleieboligene. Det er også lagt inn en analyse av vedlikeholds- og investeringsbehovet i de kommunale utleieboligene. Vurdering: Tiltaksplanen forutsettes iverksatt våren De økonomiske konsekvensene i 2010 er enten innfor budsjettrammen eller med moderate økonomiske konsekvenser. I den grad tiltakene har økonomiske konsekvenser legges de fram til politisk behandling før endelig iverksetting. Anbefalte tiltak anses som retningsgivende. Hvis administrasjonen under iverksettingsprosessen kommer til at enkelte tiltak bør endres, legges dette fram som orientering til de folkevalgte. Det settes ikke tidsfrister for iverksetting av de enkelte tiltakene. Planen forutsetter rask oppfølging. Framdriften rapporteres i sammenheng med tertialrapportering, 2. tertial 2010, årsmelding 2010 og 1. tertial Anbefalte tiltak: 1. Bofellesskapet i Jernbanevegen oppgraderes og omgjøres til et botilbud for mennesker med rusproblemer og psykiske problemer. 2. Bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger planlegges. Kommunen må enten tilpasse eksisterende bygning eller anskaffe egnet bygning for dette formålet. 3. Administrasjonen forbereder salg av fire utleieboliger i Forslag til vedlikehold og oppgradering av kommunens utleieboliger og øvrige bygningsmasse legges fram som grunnlag for økonomiplan og budsjett Ved nye tildelinger av boliger i Njårds vei prioriteres bosetting av flyktninger. 6. Administrasjonen sørger for at oppgaven som boligveileder blir ivaretatt, fortrinnsvis innenfor eksisterende stillingsramme.

23 7. Administrasjonen foretar regelmessig kontroll av utleieboligenes tilstand. Det sørges også for veiledning og kontroll der kommunen står som garantist på det private leiemarkedet. 8. Det opprettes en tverrfaglig gruppe til å vurdere mulighetene og behovet for individuell planlegging av boligkarriere for leietakere i de kommunale utleieboligene, blant annet ved bruk av Husbankens virkemidler. 9. I den grad de foreslåtte tiltakene får økonomiske konsekvenser utover vedtatte budsjettramme legges tiltakene fram som saker til politisk behandling. 10. Plan for bosetting av flyktninger legges fram til politisk behandling i første halvår Plan for utleieboliger boligsosial handlingsplan innarbeides i kommuneplanen. 12. Plan for utleieboliger boligsosial handlingsplan rulleres årlig og gis status som kommunedelplan.

24 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-X64 09/49 Anita Sæthre Goplen Tilflyttingsprosjektet 2010 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 005/10 Komité for omsorg og miljø /10 Kommunestyret Saksordfører: Merete Furuberg Innstilling: Innstilling legges fram av komiteen. Behandling i KOMITÉ FOR OMSORG OG MILJØ Det ble fattet følgende enstemmige innstilling: Kommunestyret anbefaler tilflyttingsprosjektet 2010 organisert i to delprosjekter slik det framgår i saksutredningen og vedtaket nedenfor. Vedtak i: K2-005/10 Kommunestyret anbefaler tilflyttingsprosjektet 2010 organisert i to delprosjekter. Et delprosjektet for tilflytting av europeere. Her anbefales det igangsatt et forprosjekt som ledes av en ansatt i næring og utvikling, med målsetting å utrede grunnlaget for slik tilflytting, og vurdere de økonomiske forholdene bedre. Prosjektgruppen foreslås for øvrig å bestå av repr. fra servicetorg, teknikk og landbruk og en politiker. I tillegg inviteres grendeutvalg og velforeninger å delta. Forprosjektets mandat forslås å være: 1. Kartlegge ledige stillinger i kommunen/regionen 2. Kontakte næringslivet og avklare deres behov og interesse for rekruttering 3. Kartlegge ledige boliger og gardsbruk for salg eller utleie 4. Innhente erfaringer fra andre tilgrensende prosjekter 5. Lage en prosjektbeskrivelse til bruk som diskusjonsgrunnlag for dialogseminaret april 6. Foreslå finansiering av et hovedprosjekt 7. Forberede en avtale med Placement 8. Legge frem rapport med innstilling til komitè for omsorg og miljø innen 10. juni Pkt. 6 8 foreslås avventes til etter dialogseminaret april Det andre delprosjektet anbefales som et samarbeidsprosjekt med Startgropa-prosjektet. Med målsetting å bidra til tilbakeflytting av Solunger etter ferdig utdanning..

25 Sakens dokumenter: Oppsummering fra Skandinaviske dager januar Herav som vedlegg: Medarrangører /interessenter: Saksopplysninger: Saken prosjekt Nederlendere i Solør har vært behandlet i Formannskapet , sak FS- 031/09 med følgende vedtak: Arbeidet med å organisere en kommunal nettverksgruppe settes i gang. Grendeutvalgene benyttes i arbeidet. Mandatet for nettverksgruppen: kartlegging, tilrettelegging og veileding om bosettingsmuligheter, arbeid, etablering, barnehage, skole m.v. Saken legges til en komitè. Før dette vedtaket ble det tatt et interkommunalt initiativ i Solør for å få i gang et tilflyttingsprosjekt med nederlendere som målgruppe. Grue kommune søkte på vegne av solørkommunene, i august 2008, om kr i prosjektmidler fra Fylkesmannen. Kommunen har ikke mottatt noe formelt svar på søknaden. Saksbehandler har fulgt opp saken ved kommunikasjon pr.e-post. I februar 2009 fikk vi etter forespørsel beskjed om at søknaden ble overført til fordeling av tilbakeholdte skjønnsmidler/omstillingsmidler som ville bli fordelt rundt 1. oktober, og at vi ikke trengte søke på nytt. Etter ny forespørsel i oktober fikk vi beskjed om at vi ikke var tildelt midler. På bakgrunn av usikkerhet omkring økonomisk støtte fra Fylkesmannen innstilte rådmannen i april 2009 på at spørsmålet om tilflytting av nederlendere skulle tas opp igjen etter at Fylkesmannen hadde behandlet søknad om støtte. Vedtaket i Formannskapet ble fattet på grunnlag av historikken som var kjent i april 2009 og komitè 2 fikk tildelt saken. Koordineringsutvalget tildelte komite 2 saken i møte Merete Furuberg ble oppnevnt som saksordfører og Anita Sæthre Goplen som saksbehandler. Komite for omsorg og miljø hadde sitt første møte i saken 7. desember med presentasjon av firmaet Placement som jobber med rekruttering av nederlendere, tyskere og belgiere til Norge og Sverige. Tilstede i møte var to representanter for Finnskogutvalget. I samme møte ble det fremlagt erfaringer fra Tolga kommune. Placement er et firma hjemmehørende i Stordal kommune på Møre som ble etablert av en nederlender i 2003 og med hovedprodukt å rekruttere nederlendere, tyskere og belgiere til Skandinavia. Bedriften inngår avtaler med kommuner/regioner av minst 2 års varighet og forplikter seg til å bosette 15 personer pr. år til en kostnad på kr pr. år. Kommunen eller regionen forplikter seg til å sette av en personalressurs som tar seg av vertskapsrollen for kommunen overfor de som kommer flyttende. Placement arrangerer hvert år en skandinavisk messe i Nederland hvor norske kommuner som har avtale med Placement kan komme og presentere seg som tilflytningskommune for interesserte. I 2010 ble denne messen arrangert januar. Det ble for kort tid å delta som utstiller, men Grue ble invitert som observatør og kommunalsjef Erik Otterdahl Møller og enhetsleder Anne Berit Gullikstad reiste til messen.

26 Oppsummeringene derfra følger vedlagt som eget notat. Hovedinntrykket våre observatører satt igjen med var: Messearrangementet var profesjonelt lagt opp og godt besøkt. For å lykkes som utstiller og få besøk på sin stand krever det et profesjonelt og gjennomarbeidet opplegg både med tanke på innhold, profileringsutstyr, materiell, organisering av stand og ikke minst at det er utadvendte, engasjerte og selgende representanter som står på stand. For å få til en vellykket tilflytting til kommunen er det nødvendig med et godt samarbeid med NAV og med næringslivet i kommunen. Det er en stor fordel med god tilgang på utleieboliger og oversikt over ledige jobber. Det er nødvendig med god tid til forberedelse og positiv innstilling dersom en setter i gang med et slik tilflyttingsprosjekt. Kommuner som jobbet med tilflytting av nederlendere erfarte at det hadde vært mindre respons i 2009 enn tidligere, noe som hadde sammenheng med finanskrisen og et vanskeligere bolig og jobbmarked. Erfaringer fra Tolga kommune Saksordfører har vært i kontakt med prosjektleder i Tolga kommune Marit Gilleberg som har delt følgende erfaringer med oss: 1. Avtale med Placement anbefales fordi de har kontakter og formidler interesserte familier/par til oss. 2. Økonomi Tolga kommune betaler pr år i 3 år. Tolga kommune har avtale om at det skal bosettes 15 personer pr år. Dette gir min x 15 = i økte inntekter til kommunen pr år. 3. Vertskap Det er viktig å ha en person som følger opp familier som er interessert i å flytte til kommunen. Tolga kommune har en person i ca 30 % stilling for å finne jobber, legge til rette og yte service ved besøk og tilflytting. Fra 2010 skal denne personen jobbe på timebasis. I tillegg til dette brukes det interne personalressurser. Det gjennomføres faste arrangementer for å følge opp innflytterne. Det anbefales å lage et nettverk for innflytterne f.eks med frokostmøter med informasjon fra lag og foreninger m.v. Advents stund med informasjon om juletradisjoner og involvering i arrangementer som skjer i bygda. 4. Kommunikasjon Det er viktig å svare raskt på e-post/henvendelser og stille opp når de faktisk kommer på besøk. Dette arbeidet kan ikke gjøres kun mellom mandag til fredag. Fleksibilitet og serviceinnstilling er viktig. De som bosetter seg har behov for å få svar på spørsmål om for eksempel skatt, hva som må gjøres når de skal kjøpe hus, gård, opptak av lån, etc. 5. Språk. Det anbefales at kommunen tilbyr intensive språkkurs tilpasset denne gruppen spesielt. 6. Skandinavisk messe. Tolga kommune deltar på Skandinavisk messe i Hoevelaken. Mange av de som kommer til Tolga er personer kommunens representanter kom i kontakt med på denne messa. 7. Realistisk Viktig å ikke love mer enn det vi kan og være nøkterne og realistiske. 8. Vitalisering av bygdesamfunn Tolgas erfaring er at nederlendere/tyskere er dyktige folk som bidrar til vitalisering av våre bygdesamfunn. 9. Råd: Skal dere satse, så gjør det skikkelig! Bruk tid og ressurser.

27 Erfaringer fra tilgrensende prosjekter Det pågår et tilflyttingsprosjekt Startgropa som et samarbeid mellom solørkommunene. Saksbehandler har hatt møte med prosjekteier og prosjektleder for å hente ut erfaringer som kan være aktuelle for dette prosjektet. Prosjektet Startgropa Grue Næringsselskap fikk etter søknad, på vegne av en gruppe tilbakeflyttede solunger, tildelt kr fra RDA-midler i november 2007 for å gjennomføre en forstudie, med mål om bedre befolkningsutviklingen i Solørregionen. Prosjektet er forankret i næringslivet i Solør. Målsetting Bedre befolkningsutvikling i Solørregionen Hovedmålet var å få ferdig utdannede solunger tilbake til Solørs næringsliv Målgruppen var utflyttede solunger i aldersgruppen år i Oslo-området. Organisering Grue Næringshage er prosjekteier. Styringsgruppen har 2 representanter fra hver av solørkommunene og i prosjektperioden har det vært engasjert en prosjektleder. Aktiviteter/Tiltak Prosjektet har gjennomført et pilotmøte med 11 inviterte og to store møter i Oslo med personlige invitasjoner til solunger i aktuell alder fra pilotgruppas og styringsgruppas nettverk i perioden 3. juni juni På stormøtene møtte det henholdsvis 40 og 70 personer. Det er etablert en web side med link til kommunenes hjemmesider, for ledige hus og for ledige jobber. Prosjektet har web.adressen startgopasolor.no og hjemmesiden heter Erfaringer Positive erfaringer med arrangementene. Det er viktig at kommunen og bedrifter synliggjør sine tilbud. Prosjektets erfaringer ved direkte henvendelse til et nettverk, er dette gir muligheter til å skape gode møteplasser og arenaer for relasjonsbygging. Effekten kan ikke leses av dagen etter men vil ha virkning på sikt. Styringsgruppas primære ønske er at prosjektet videreføres innen Glåmdal regionråd gjennom samhandlingsprogrammet. Her er prosjektet forløpig satt på vent. Styringsgruppa ser det som viktig at noen fra denne forstudiens styringsgruppe blir representert videre i et slikt prosjekt. Styringsgruppa er åpen for alternative måter å drive prosjektet videre på, og til å delta i andre tiltak som gir økt tilflytting. Prosjektmidler Kommunal og regionaldepartementet har utlyst prosjektmidler for å skape bolyst i distriktskommuner. Søknadsfristen er 3. mai KRD støtter inntil 50 % av prosjektkostnadene og prosjektet må være en del av et større bolyst-prosjekt. Ettersom Grue kommune har En befolkning i vekst som hovedmål, og på mange områder jobber med tiltak for å nå målet synes det riktig å søke på disse midlene. Økonomi:

28 En avtale med Placement innebærer en utgift på kr pr. år i minimum 2 år. Dette skal utløse innflytting av min. 15 personer pr. år. Slik tilflytting vil gi en inntektsøkning til kommunen på ca. kr pr.år og økt skatteinngang fordi innflytterne er i arbeid. Finansiering vil derfor innebære en utgift som vil skape inntekt i form av overføringer fra staten. Personalressursen tilsvarende det Tolga kommune bruker vil koste ca pr. år + bruk av interne personalressurser, som i perioder tilsvarer ytterligere en full stilling. Et samarbeid med Startgropa prosjektet vil innebære deltagelse i et prosjekt med Solør som prosjektområde. Startgropa prosjektet har noe ubrukte økonomiske midler og har søkt nye RDA midler for om mulig kunne videreføre prosjektet. Et samarbeid med dette prosjektet vil innebære personalressurser for tid til møter, planlegging av og deltagelse i tiltak/aktiviteter og som vertskap ved tilflytting. I Startgropa-prosjektet vil vertskapsrollen være mer begrenset ettersom det er snakk om tilflyttere med tidligere boerfaring fra Solør. Et anslag av personalkostnadene i dette prosjektet vil være ca pr. år (tilsvarende 20 % stilling) + utgifter til tiltak ca pr. år. Vurdering: På bakgrunn av de erfaringene Tolga kommune har formidlet til oss og den informasjonen våre representanter har skaffet som observatører på messen i Hovelaken, vurderer vi at det er behov for et grundig forarbeid før en eventuelt går i gang med et prosjekt for tilflytting av europeere. Det anbefales derfor etablering av et forprosjekt som ledes av en ansatt i næring og utvikling, og sammen med en gruppe bestående av repr. fra servicetorget, teknikk og landbruk og en politiker. I tillegg inviteres grendeutvalg og velforeninger å delta. Mandatet til forprosjektet anbefales å være: 1. Kartlegge ledige stillinger i kommunen/regionen 2. Kontakte næringslivet og avklare deres behov og interesse for rekruttering 3. Kartlegge ledige boliger og gardsbruk for salg eller utleie 4. Innhente erfaringer fra andre tilgrensende prosjekter 5. Lage en prosjektbeskrivelse til bruk som diskusjonsgrunnlag for dialogseminaret april 6. Foreslå finansiering av et hovedprosjekt 7. Forberede en avtale med Placement Opplysningene som er innhentet fra Startgropa prosjektet viser at det pågår parallelle prosesser mot det samme målet, som det er viktig å samordne for å få best mulig resultat for kommunen og distriktet. Etter saksbehandlers syn vil det være hensiktsmessig å inngå et samarbeid med Startgropaprosjektet fordi det her er gjort et betydningsfullt arbeid rettet mot næringslivet som er en svært viktig medaktør i et tilflyttingsprosjekt. Det er dessuten etablert en nettside som kan videreutvikles, og det er gjort erfaringer fra møter med aktuelle tilflyttere som det er viktig å benytte videre. Forslag til innstilling: Prosjekt tilflytting anbefales organisert i to delprosjekter: Et delprosjektet for tilflytting av europeere. Her anbefales det igangsatt et forprosjekt som ledes av en ansatt i næring og utvikling, med målsetting å utrede grunnlaget for slik tilflytting, og vurdere de økonomiske forholdene bedre. Prosjektgruppen foreslås for øvrig å bestå av repr. fra servicetorg, teknikk og landbruk og en politiker. I tillegg inviteres grendeutvalg og velforeninger å delta. Forprosjektets mandat forslås å være: 1. Kartlegge ledige stillinger i kommunen/regionen