Regjeringens prioriteringer i arbeidet for digital fornying

Transkript

1 Regjeringens prioriteringer i arbeidet for digital fornying Lars-Henrik Myrmel-Johansen Ekspedisjonssjef, Avdeling for IKT og fornying Partnerforum 3.mai 2011

2 Innhold 1. Kort om situasjonen i dag utvalgte områder der dere vil merke at noe skjer Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

3 Brukerretting: Et godt møte med det offentlige Effektivisering: Best mulig for pengene Digitalisering: Digitalt førstevalg Fornyings- og administrasjonsdepartementet

4 og forbedringspotensialet er stort Offentlige virksomheter følger lover og regler Har høy kvalitet på tjenestene Behandler folk med respekt Virksomhetene gir tilgang på saksopplysninger Innbyggerne får stor valgfrihet Brosjyrer er enkle å forstå og tilbyr tjenester som er tilpasset innbyggerne Offentlig sektor behandler alle likt Skjemaer er enkle å forstå og fylle ut Offentlig sektor lytter til innbyggerne Tjenestene er tilpasset brukere for å tilpasse tjenestene bedre til for brukerne, gjøre det enklere å finne frem, og redusere sløsing Beslutninger er enkle å forstå Det er lett å finne rett myndighet eller person Helt eller delvis uenig (%) Det offentlige sløser ikke med ressursene Helt eller delvis enig (%) Kilde: Innbyggerundersøkelsen 58 prosent mener det offentlige sløser med ressursene

5 Myndighetsorga n R el Omsorg Helse Oppvekst og utdanning Helse og omsorgsektoren har dårligst selvbetjeningsløsninger Muligheten for selv å utføre oppgaver over internett (f eks sende søknad, registrere informasjon mv) Folkebibliotek Høgskole Universitet Lånekasse Barnehage VGS SFO Grunnskole Sykehus Fastlege Legevakt Helsestasjon Hjemmesykepleie Omsorgsbolig Hjemmehjelp Sykehjem Den norske kirke Skatteetaten Tollvesenet NAV Plan- og bygningskontor Politiet Vegvesenet Resultatpoeng poeng svært fornøyd poeng fornøyd poeng delvis fornøyd 0-50 poeng nøytral eller misfornøyd Kilde: Innbyggerundersøkelsen

6 Mange skjema på nett, men bare en tredjedel av offentlige tjenester er elektroniske 82 Prosentandel av virksomhetene som svarer at de har Skjema på nett 36 Elektronisk innsending Automatisert saksbehandling Elektronisk tilbakemelding Kartlegging av 98 tjenester fra 20 statlige virksomheter. Virksomhetene utgjør over halvparten av den totale statsforvaltningen målt i antall ansatte. Inkluderer store etater som NAV, Politiet, Toll, Skatt og Vegvesenet, men også små etater som Skipsregistrene, Statens byggtekniske etat og Sivilrettsforvaltningen. Kilde: Difi

7 Av femten undersøkte tjenester med størst volum per år er to ikke digitalisert Tolldeklarasjon Skattekort Elektronisk meldekort Selvangivelse (privatpersoner) Innrapportering Aa-registeret Rapportere ligningsverdi Tinglysing av eiendom Sykepenger Alderspensjon og AFP Barnetrygd Søknad om pass Helsefrikort Bytte fastlege Flyttemelding Europeisk helsetrygdkort Kilde: Difi

8 De ti største tjenestene som ikke er digitalisert Tinglysing av eiendom Sykepenger Uførepensjon Søknad om hjelpemidler Arbeidsledighetstrygd/Dagpenger Foreldrepenger ifm fødsel og adopsjon Fødselsattest ved fødsel Melde dødsfall Arv Kontantstøtte Kilde: Difi

9 Stort potensial for mer brukerretting og effektivisering gjennom digitalisering Kilde: Difi Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

10 Virksomhetene planlegger forbedring (men de vil kreve investeringer) Kilde: Difi Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet De grønne firkantene representerer dagens situasjon. De grønne linjene representerer planlagt utvikling for virksomhetene

11 Innhold 1. Kort om situasjonen i dag utvalgte områder der dere vil merke at noe skjer Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

12 1. Digitalt førstevalg Digital kommunikasjon skal være den primære kanalen Tjenestene skal tilbys digitalt, og man må aktivt velge manuelle løsninger. Gradvis bør flere tjenester i prinsippet kun tilbys digitalt. Fornyings- og administrasjonsdepartementet

13 1. Digitalt førstevalg Fornyings- og administrasjonsdepartementet

14 1961: Rådet for Databehandling i staten. Et organ for sentralledelse. 2. Fortsatt mer samordning 1974: St.meld. 37( ) Om planlegging av databehandlingen i forvaltningen. Samordningstanken forsvinner 1978: Opprettelsen av Datapolitisk råd. Behov for samordning. 1982: St. meld. 12( ) Begrenset samordning eller koordinering Den nasjonale plan for IT : Fristilling og desentralisering, la de tusen blomster blomstre Forsiktig tilnærming til samordning St.mld.nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle? Sentralledelse Primæransvar hos den enkelte virksomhet Forsiktig tilnærming til mer samordning

15 3. eid fortsatt viktig og utfordrende MinID Nasjonal eid. Markedsaktører ID-porten. Rammeverk Kravspesifikasjon PKI mv. Fornyings- og Administrasjonsdepartementet

16 4. Mer felles infrastruktur for produksjon av elektroniske tjenester Altinn 2: Ny teknisk plattform, tjenesteutviklingsløsning, samhandlingstjenester, forbedret innsynstjeneste edialog samhandlingstjenester på tvers av sektorer Flere tjenesteeiere i en prosess Brukeren skal slippe å kontakte mange instanser Skattedialog, navn, dødsfall, nytt barn, ny bedrift, utlending Felles løsning for elektronisk meldingsutveksling (Difi utreder) Erstatte papirbasert kommunikasjon med innbyggere og næringsliv

17 4. Mer felles infrastruktur for produksjon av elektroniske tjenester Anbefalte felleskomponenter (for statlig og kommunal sektor): Enhetsregisteret Folkeregisteret Matrikkelen Altinn Infrastruktur for eid Fornyings- og administrasjonsdepartementet

18 5. Høyere opp i tjenestetrappa Lønn / trekk Arbeidsgiver Mulighet for vinn/vinn situasjon Forenkling for arbeidsgiver Bedre informasjon til myndigheter Bedre personvern for lønnstaker Forutsetter harmonisering av regler f eks: Avsluttet rapportering pr. avlønningsperiode Samordning av lønnsbegreper (periodisering) Samordnet endring av rutiner og systemer 18

19 6. Kommunene med mulige tiltak 1. Etablering av felles IKT-rammeverk og IKT-arkitektur i kommunal sektor. 2. Implementering av felleskomponenter som håndterer spesifikke kommunale problemstillinger. 3. Tilrettelegging av statlige/offentlige felleskomponenter for kommunal bruk. 4. Etablering av styringssystem på IKT-området i kommunal sektor. 5. Bedre styring og koordinering på statlig side vis-a-vis kommunal sektor. 6. Etablering av en felleskommunal IKT-enhet KommIT Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

20 20 7. Viktig arbeid i sektorene framover IT viktig del av samhandlingsreformen og stortingsmelding om ehelse NAV Politiet m. flere

21 Vedlegg Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

22 2. Elektronisk faktura Fornyings- og administrasjonsdepartementet

23 . Elektronisk faktura Oppslag Ehandel.no-format Faktua Kreditnota Fornyings- og administrasjonsdepartementet

24 . Tilgjengeliggjøring for viderebruk av offentlige data o Bidrag til innovasjon, brukernytte og verdiskaping o Hva kan vi slippe å gjøre i offentlig regi? Ingram Publishingg Fornyings- og administrasjonsdepartementet Side 24 24

25 . IKT for verdiskaping Norges digitale agenda o Norges svar på EUs IKT-strategi, et flaggskipinitiativ under Europa 2020-strategien o Nasjonale konkurransefortrinn gjennom å ligge i front i IKT-bruk Ingram Publishingg Fornyings- og administrasjonsdepartementet Side 25 25

26 MT PT IE AT SE DE IT ES UK SI EE NL FI DK LV FR BE NO TR Gj PL LU CH CZ LT SK HU IS HR BG RO CY EL SE AT UK IE FI NO DK EE IS FR ES IT NL PT SI MT BE DE Gjenn EL CH LT CZ LU CY HU SK PL LV Norge har gått fra nr.6 til nr.18 når det gjelder offentlig elektronisk tjenesteutvikling i Europa Services sophistication ranking 2004 Services sophistication ranking 2010 Kilde: CapGemin,i Rand Europe, IDC, Sogeti og DTi for EU-kommisjonen (2011): Digitizing Public Services in Europe: Putting ambition into action 26

27 Tjeneste Score 1. inntektsskatt jobbsøkertjenester velferdstjenester søknad om arbeidsledighetstrygd søknad om barnetrygd refusjon av medisinske kostnader søknad om studielån anskaffelse av personlige dokumenter 60 - pass 60 - førerkort registrering av bil byggesøknad anmeldelse av tyveri til politiet bibliotektjenester utskrift av fødsels- og ekteskapsattest opptak til høyere utdanning flyttemelding timebestilling helsesektoren tjenstepensjon/arbeidsforsikringer næringslivsskatt merverdiavgift registrere nytt selskap innrapportere statistiske opplysninger tolldeklarering søknad om miljørelaterte tillatelser offentlige anskaffelser/anbudsprosesser 100 Spesielt elektroniske helsetjenester trekker Norges resultater ned Strenge krav til sikkerhet og personvern gjør at vi må vente på sikre eid-løsninger for å realisere slike tjenester Tabellen viser Norges scoring på de 20 elektroniske tjenesteområdene som er grunnlaget for undersøkelsen av Service sophistication. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

28 Toppledere peker på utfordringer for det offentlige Der toppleder har sittet lenge, er der endringsbehovene er størst. Altfor mange toppledere i det offentlige sitter nettopp fordi de ikke har gjort viktige endringer Toppleder i staten Det er umulig å skape krisestemning i norsk offentlig forvaltning, alt er jo melk og honning. Det er alltid nye penger å be om Toppleder i staten Veldig mange interessenter ved endring. Blir lett tuer og suboptimalisering Toppleder i staten Sitatene fra toppledere i staten er hentet fra Endringsledelse i det offentlige, PA Consulting,

29 Gamle IKT-systemer hindrer digitalisering som vil gi lavere kostnader og mer fornøyde brukere IKT er viktig som verktøy for en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Flere av IKTsystemene i justissektoren er basert på gammel teknologi og utdaterte løsninger. ( )Dette gjør at politiets verktøy ikke er tilpasset arbeidet med organisert kriminalitet på tvers av politidistrikter. Riksrevisjonen om Politiet, 2010 Saksbehandlingssystemene er i liten grad integrert med hverandre, og saksbehandlerne må ofte registrere og følge opp saker i flere systemer parallelt. ( )Bakgrunnen for mangelfull integrering er at etaten har flere eldre saksbehandlingssystemer som er lite fleksible. Riksrevisjonen om NAV, 2010 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Mangel på tilpassede ikt-løsninger gjør at etaten får utfordringer med effektivitet og lav kvalitet i saksbehandlingen, lengre saksbehandlingstider og mangelfull oppfølging av brukere. Riksrevisjonen om NAV,

30 Innbyggerne er misfornøyd med myndighetsorganer (offentlig tjenesteyting scorer brukbart) Brukertilfredshet (snitt av øvrige resultater i grafen) Fornøyd alt i alt 64 Innfridde forventninger Nærhet til ideal 58 Den norske kirke Helse Oppvekst og utdanning Omsorg 55 Myndighetsorganer Prosent tilfredshet blant innbyggerne (både brukere og ikke-brukere) Kilde: Innbyggerundersøkelsen, del 1, Difi

31 IKT i forvaltningen noen suksesshistorier Forhåndsutfylt selvangivelse på nett : Frigjort ca. 800 årsverk Næringslivet: Spart 900 årsverk i perioden Off. sektor: Sluppet å punche inn 45 mill. skjemaer siden Elektroniske tjenester: Saksbehandlingstiden fra 16 til 8 dager. Antall telefonhenvendelser fra 1,5 millioner i året til Bemanningen redusert 15 prosent Innsparinger tilsvarer 50 millioner kroner årlig. Automatisk frikort: Frigjør 150 årsverk, tilsvarer om lag 100 mill. kroner per år. Elektronisk faktura i staten: Nåverdi på ca 1,1 mrd kr. i et 10- årig perspektiv. Betydelige ikke-verdsatte nyttevirkninger. Betydelige gevinster ved innføring av e-faktura i kommunene. Fornyings- og administrasjonsdepartementet

32 Lånekassen Over en million færre telefonhenvendelser i året som følge av enklere språk og bruk av ny teknologi Fornyings-, Kilde: Lånekassen administrasjons- og kirkedepartementet