Jubileumsmesse Bønnedag for land og folk Kristi forklarelsesdag, 23. februar 2014

Transkript

1 Jubileumsmesse Bønnedag for land og folk Kristi forklarelsesdag, 23. februar 2014 Røros menighet

2 Velkommen til jubileumsgudstjeneste 23. februar! I 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin grunnlov. Jubileet vil bli markert ved ulike anledninger landet over, og 17. mai vil naturlig nok være et fokuspunkt for feiringen. Det er imidlertid flere andre datoer fra 1814 som er verdt å feire. I dag, søndag 23. februar, danner høymessen i Røros kirke ramme rundt en slik markering: Feiringen av 200-årsdagen for den store bededagen 25. februar 1814, dagen valget av Eidsvollmennene tok til. Ved fredsavtalen i Kiel 14. januar 1814 forpliktet Danmark seg til å avstå Norge til Sverige. Prins Christian Fredrik, som på dette tidspunkt var stattholder i Norge, samlet sine mest fremtredende rådgivere i et møte 16. februar 1814, og dette såkalte Notabelmøtet samlet seg om følgende: Norge ville ikke bøye seg for bestemmelsene i Kieltraktaten. I stedet var det enighet om at Christian Fredrik (som av møtet ble gitt tittelen regent) skulle innkalle til en riksforsamling som skulle utarbeide en egen grunnlov for Norge. Dette arbeidet skulle skje innen åtte uker. Regenten skrev under og sendte ut brev om dette allerede 19. februar 1814, og i disse brevene ble det gitt påbud om at budskapet skulle framføres i en særlig bededagsgudstjeneste fredag 25. februar Alle fremmøtte skulle så avlegge troskapsed til konge og fedreland, før stedets fremste menn skulle velge to valgmenn, som så i sin tur skulle delta ved valget av representanter til riksforsamlingen. På Røros skjedde edsavleggelsen og valgmannsvalget 11. mars. Valgt som valgmenn ble direktør ved Røros Verk hr. Daldorph og lens- og Dannebrogsmann Harraldsen. Disse kom sammen med stiftets øvrige valgmenn på Melhus gård 28. mars og valgte følgende som representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll: Klokker og Dannebrogsmann Lars Forseth (Klæbu), sorenskriver Anders Rambech (Meldal) og sokneprest Jacob H. Darre (Klæbu). Det frivillige Rørosiske Berg-jegerkops var representert direkte på Eidsvoll som militær avdeling med «Herr Kaptaine og Ridder af Dannebrogen Richard Floer, samt velagtbare og tappre Oberjæger og Commandeer Sergeant Ole Ditlevsen». Vi kan merke oss navnene (og det som er av titler) på de av Røros fremste menn som har underskrevet fullmaktene til valgmennene: Daldorph (Directur), M Dessen (Sorenskriver) L Støp (Bergskriver) Aschenberg (Provst og Sogneprest), P Harralds, J Aas (Proviantskriver), Johannes Aas (Markschejder), P Jørgensen, E Hansen J Skancke, M H Kuraas, J Kielsberg, Jacob Tamnes, Hans Aas, John Floer, Jens Torgersen, Heinrich Dybdalhl Møllman, R Prytz, John Larson (samtlige underskrifter er vedføyet segl). Ettersom søndag 23. februar 2014 er den søndagen som faller nærmest 200-årsdagen for bededagen fredag 25. februar 1814, vil gudstjenesten denne dagen feires som en særskilt bededag i kirker over hele landet. Kirkerådet har utarbeidet egne liturgiske ledd til gudstjenesten, og har engasjert Edvard Hoem som har skrevet en prolog, en samlingsbønn og en forbønn spesielt til dagen. I gudstjenesten på Røros har vi valgt å benytte enkelte elementer fra den tradisjonelle reformatoriske salmemessen der enkelte gudstjenesteledd var gjendiktet som salmer. I tillegg benytter vi enkelte eldre gregorianske toner, Rørossalmen fra 1700-tallet og Johan Falkbergets vakre Bergmannssalme. Etter gudstjenesten blir det kirkekaffe i kirkerommet.

3 I. SAMLING Forberedelse: Klokkeringing og stillhet Prolog Teksten er skrevet av Edvard Hoem. Preludium og Inngangssalme: NoS 268 Herre Gud, ditt dyre navn og ære Menigheten (M) står under prosesjon og inngangssalme Inngangsord etterfulgt av Samlingsbønn Samlingsbønnen er skrevet av Edvard Hoem. Bønnerop Kyrie og Lovsang Gloria I den gamle reformatoriske salmemessen var flere liturgiske ledd gjendiktet som salmer. Etter forbilde fra den norske salmemessen synges her: Kyrie-salme: NoS 584 Jesus, Frelser, vi er her Lovprisnings-salme: NoS 263 Alene Gud i himmerik II. DÅPEN Trosbekjennelse Credo Liturg La oss bekjenne vår hellige tro som vi døper våre barn til. Menigheten reiser seg. Alle Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen. Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Jeg tror på Den Hellige Ånd, én hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.

4 Dåpssalme: NoS 210 Nå ber vi Gud, Den Hellig Ånd Denne salmen hadde i den gamle salmemessen flere steder status som epistelsalme, altså salme mellom tekstlesningene. Som sådan bygger den i dag bro til Ordets del like etter. Teksten er samtidig en sterk bønn om Åndens nærvær i våre liv, og danner slik et ekko av ordene ved døpefonten: Den allmektige Gud har nå gitt deg sin Hellige Ånd, gjort deg til sitt barn og tatt deg inn i sin troende menighet. Gud styrke deg med sin nåde til det evige liv. Fred være med deg! III. ORDET Evangelielesning: Matteus 17:1-9 Liturg La oss høre det hellige evangelium. Menigheten reiser seg og synger: Mel: Gregoriansk Etter lesningen synges hallelujaverset en gang til, deretter setter M seg. Kort orgelmeditasjon Preken over Salme 62:8-9 Denne teksten fra Salmenes bok i Det gamle testamente var foreskrevet som prekentekst på den nasjonale bønnedagen fredag 25. februar 1814.

5 Salme etter prekenen og takkeoffer: Rørossalmen T: Jens Jørgensen Gudal, 1758 M: Eldre melodi, nedtegnet av Lars Valseth Denne salmen ble sunget ved kirkeinnvielsen i Salmen har opprinnelig 27 vers. Et utvalg vers ble sunget under gjenåpningen av kirken O Gud! hvor din Almægtighed i Verden sig utbreder, besynderlig paa dette Sted, som Røraas monne hedde. Her modnes lidet Korn og Frugt, for Veirliget er ei saa smukt, som paa de andre Steder. 2. Dog vil Gud os saa rigelig bespise og opholde, formedelst Frugt, som kommer sig fra haarde Bjergeknolde. Det er, o Gud! din Miskundhed, at nære Folk paa hvert et Sted. Din Naade det forvolder! 4. Endeel av Vandet har sit Brød, endeel av Jordens Grøde; at Folk ei her skal lide Nød, du giver dem sin Føde af Jordens skjulte Eiendom

6 og af de Kobbergruver, som af Fedme monne dryppe. 6. For Hundrede og nogle Aar laa Røraas næsten øde; seks eller syv Famili'r var, som hadde her sin Føde af Fisk, af Fugl, af Dyrene, som de i Skoven fangede, hvis Grav' er' end tilsyne. 8. Her som en øde Ørken var, med Bjerg, Morads og Ranke; men Gud i Skabelsen dog har havt dette Sted i Tanke: Hans forutvise Guddomsmagt har alle Ting tilveiebragt, for her en Hjord at sanke. 9. Her neppelig paa anden Viis Folk kunde sig ernære; men Gud! dit Navn skee Lov og Pris, som Omhu for os bærer! H a n s A a s e n, der, som Jæger, gik, en Erts=Malmsteen i Syne fik, som Du bød ham opdage. 10. Af denne Steen blev Manges Brød, ja Rigdoms store Lykke; den Aarsag var til Manges Død, ja Sygeseng og Krykke; ved den opbygt blev Herrens Huus, med Herrens Frygt og Ordets Lys, Justits-, Amtshuus og Skole. 13. De Gruber, her i Bjergene, er saasom Spisekammer; thi udaf dets Velsignelse Opholdes mange Stammer. Ak, at vi kunde tænke paa, at Gud tilbørlig Tak kan faae for alt Godt, vi annamme!

7 14. Skjøndt mangen En i Hastighed sin Afsked der maa tage, vi haabe dog, de uberedt' ei slutte sine Dage. Der bruges Cer'monier skjønn': Tre Gange daglig holdes Bøn, og Sang med Suk opoffres. 18. Ak, at vi kunde tænke paa, hvad Herrens Ord os lærer; vort Hjertes Lampe brænde maa, saa vi kan færdig' være! Kom da, kom naadig', milde Gud! paa hvad Maneer end Dødens Bud os hente skal til Ære! 19. Bevar, o Herre! Hytterne fra Ildsnød og Vandsvaade! Lad rigelig Velsignelse der vises af din Naade, at Leveranes ei fattes maa! Lad Murene ei øde staae, men Alting vel florere! 20. Lev, Røraas, vel i mange Aar! Lad dine Vognhjul trille, om muligt er, mens Verden staaer! O fromme Fader, milde! Lad Gruberne tiltage skjøn! Lad Skoven vore og staae grøn! Jorden beklæd med Lilje! 27. Velsign hver Christen i sin Stand! Alting velsignet være, at Jorden Frugt og Bjerget kan Velsignelse frembære! Giv Fred og Sundhet til vor Død! Saml' os og hisset i dit Skjød! Hør det, o Jesu! Amen.

8 IV. FORBØNN Hilsen: Ordfører Hans Vintervold Syndsbekjennelse med nådetilsagn L La oss bøye oss for Gud og be om tilgivelse. A Gud, vær meg nådig! Jeg har krenket deg og sviktet min neste med tanker og ord, med det jeg har gjort og med det jeg har forsømt. Tilgi meg min synd for Jesu Kristi skyld. Skap i meg et rent hjerte og gi meg kraft til nytt liv ved din Hellige Ånd. Forbønn for kirken og verden Forbønnen er skrevet av Edvard Hoem. Her gjengis kun menighetssvarene som alle skal lese; I A Allmektige Gud, skap fred for alle mennesker på jorden. II A Gud, du er med oss gjennom alle tider. Takk for at du ikke vek fra oss da fienden stod i landet. III A Gode Gud, gi alle folkeslag på jorden den freden som de lengter etter. IV A Lær oss å kjenne dine veier. V A Det ber vi deg om, Gud, du som lever og råder fra evighet og til evighet. Amen.

9 V. NATTVERD Nattverdssalme: Bergmannssalme T: Johan Falkberget; M: Sparre Olsen 1. Ved vindens hjul vi love Gud at han ei oss formene sin klippes gyldne stene vi tok av bergets leie ut. 2. For på ditt eget allmaktsord den sten vårt hjerte trøste, når vi vår vognkarm høste, ei sten, men brød på ringe bord. 3. Å, da forsvinner angest, gråt som dugg fra tørre enge, vår sjel alene trenge Guds lysestav og vise råd. 4. Her vi, som trell med vogn og stut i Zions ørken stride. Ved karmen håpet ride, det trøstefulle sendebud!

10 Takksigelse og bønn Hilsen Sursum Corda (M reiser seg) Mel: Trad./Egil Hovland Innledende lovprisning Prefatio L synger prefasjonen for dagen, som avsluttes med ordene Med dem vil også vi forene våre røster og tilbedende synge: Hellig Sanctus A synger: Mel: Trad./Egil Hovland L ber eukaristibønnen med Epiklese (påkallelse av Den Hellige Ånd) og innstiftelsesordene Verba. Herrens bønn synges (melodi: Salmer 1997 nr. 0166): A Fader vår, du som er i himmelen!

11 La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen. Nattverdmåltidet med fredshilsen Pax og Du Guds Lam Agnus Dei L Guds fred være med dere. A Guds fred være med deg. A synger: Mel: Trond H.F. Kverno L Kom, for alt er gjort ferdig. Dersom du ønsker å bli velsignet i stedet for å motta brød og vin, kom fram mens du legger høyre hånd på venstre skulder. Det er også anledning til å tenne lys ved lystenningsstedet under nattverdmåltidet. Takkekollekt for nattverden

12 VI. SENDELSE Slutningssalme : NoS 739 Gud signe vårt dyre fedreland M står under salmen og velsignelsen. Velsignelsen L Mel: Gregoriansk M Mel: Gregoriansk L lyser velsignelsen. M svarer: Mel: Gregoriansk 3x3 bønneslag, utsendelse og postludium Herrens bønn på sørsamisk Mijjen Aehtjie guhte leah Elmie-rijhkesne. Baajh dov nommem aejliestovvedh. Baajh dov rijhkem båetedh. Baajh dov syjhtedem eatnamisnie sjïdtedh guktie Elmie-rijhkesne. Vedtieh mijjese daan biejjien mijjen fïerhten-beajjetje laejpiem. Luejhtieh mijjeste maam mijjieh meadteme guktie mijjieh luejhtebe dejstie guhth mijjese meadteme. Aellieh luejhtieh mijjem giehtjelimmij sïjse, valla vaarjelh mijjem bahheste. Juktie rijhke lea dov, faamoe jïh earoe ihkuven aajkan. Aamen.