Nøtteliten. Dm(7) Nøtteliten bor i toppen av et tre,

Transkript

1 Nøtteliten Dm(7) Nøtteliten bor i toppen av et tre, G7 han er aldri ferdig når han skal av sted, F /E Dm(7) G7 Han skal spise fire konglefrø og danse litegrann, D7 G7 han skal erte frøken Skjære og en gammel kråkemann. Dm(7) Nøtteliten sier mamma, er du der? G7 Nøtteliten svarer: Nei da, jeg er her. F /E Og hopp og sprett og tjo og hei Dm(7) (G7) (Am) og fire kvister deler seg, Dm(7) G7 så kommer Nøtteliten: Her er jeg! Nøtteliten, sier mamma, du må gå, og vær snar og flink på skoleveien nå, Ikke fly og finne nøtter, du kan spise før du går, du skal sitte pent på stubben din når skoleklokka slår, Nøtteliten svarer: Ja,da, jada, ja. Men nå tror jeg jeg må stikke, ha det bra! Og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg, så hopper Nøtteliten: Hei på deg! Nøtteliten gjør så mange rare hopp ifra tre til tre og stamme ned og opp, glemmer skolen og det hele, han gjør kast og sprett og sprell, plukker mange fine nøtter, han er nøtteknekker selv. Men så hører han at skoleklokka slår, ifra tre til tre så bustehalen slår, Og hopp og sprett og tjo og hei, og litt før den har ringt fra seg, så sitter han på subben: Her er jeg!

2 BÅNSULL Ved murpipa sitt en bræinnete katt, - ei hempe her og ei hempe der, hu spør om å få låne kjolen din i natt, for katta ska ut og dæinse. Katta ska gå seg måneskinnstur, - smøye og dra i stubbkjolen da - katta skal bli så fin som ei brur, det ska dom snart få sæinse. Hutsj! Oppi pipa med kjolen. I kjeller'n sitt musa trillande rund, - ei lisse her og ei lisse der - hu spør om å få låne skoen din ei stund, for musa ska vogge unga. Og det syns jeg nesten musa lyt få, - en støvel her og en støvel der - for unga er skikkert ørende små og frys på det kæille golvet. Hutsj! Neri kjeller'n med skoa. På glasruta sitt ei kråke så brei, - ei stroppe her og ei stroppe der - hu ber om å få lånt et hosopar ta deg, for kråka ska ut og skræildre. Og slike om kråka har d'itte lett, - hal i og dra i hosoa da - for rett som hu flakse, går a non skrett, og da blir a blaut på beinom. Hutsj! Ut om glaset med hosoa! I dørgløtten står ei bikkje så blid, - ei linning her og ei linning der - hu spør om å få låne ulltrøya di, for bikkja har vondt i bringen. Og den som ska vakte nykkjyl og lås, - smøye og dra i ulltrøya da - det går nok itte an at bikkja blir hås, den som ska passe huset. Hutsj! Ut gjennom døra med ulltrøya! I senga der ligg ei pute så fin, - en stolpe her og en stolpe der - hu spør om å få låne gromungen min, for puta ligg helt åleine. Ja, nå kæin du tru at puta vart gla! - Et tæpen her og ei dyne der -. Så sæv vi en blund og har det så bra, og så syng vi mer i mårå. Boms! Neri senga med ungen!

3 Tango for to Alf Prøysen Bjarne & Amdahl Å' du store mi ti', der kjem den som jeg elsker der kjem Tango for to, og sjå rett over golvet kjem den je er reddest for, hæin Gunnar på Mo. Je får bøye meg og gjøra som je rote litt i veska mi, og det lyt skje fort. Ja, je tenkte det nå står'n her og byr opp og nå er det gjort. Nå er det Tango for to, det er ingen som kæin tango som hæin Gunnar på Mo! Det bruser hett i mitt blo', hvis je bære itte hadde slike høghæla sko. Ta et trinn fort og et trinn dit og et trinn bort og et trinn hit, og så kjem det je itte kæin. Taramtatam, Taramtatei, Taramtatam taramta-å, Je snuble bære lite græinn. Det var visst noen som lo? Å ja vel det var a Klara det var det je forsto. Nå kæin hu stå der å glo det var meg hæin Gunnar bau opp tel en Tango for to. Å' du store mi ti', nå kjem det som jeg tenkte hæin vil ha seg en klem! og så kviske'n i øret mitt og spør om hæin itte kæin få følje meg hem. Je far snu meg rundt og gjøra som je itte hørte noenting og det lyt skje fort Og så syng je litt og svinge meg og ser ut som om ittno' er gjort. Nå er det Tango for to det er ingen som kæin tango som hæin Gunnar på Mo. Det bruser hett i mitt blo', men je kæin da verje meg med både nebb gett og klo. Ta et trinn fort og et trinn dit og et trinn bort og et trinn hit, så ska vi ta en tangosving. Taramtatam, taramtatei, Taramtatam, nei sjå på meg, je greide det som ingen ting! Nå var det ingen som lo. Hos a' Klara kæin hæin Gunnar finne kvile og ro, men je veit godt hu forsto, det var meg hæin Gunnar bau opp tel en Tango for to.

4 Sønnavindsvalsen Alf Prøysen Bjarne & Amdahl Og jinta sa tel sønnavind; Å rør ittr sløret på hatten min, for den lyt vara rein og pen så je kæin få møte min elskede venn i hatt med slør og silkestå og kjole med blonder på kragen, to kvite skor med med sløyfe på og strømper så klare som dagen Og jinta gikk i sønnavind og svinse og svæinse i stasen sin. På kryss og tvers og så på skrå, så hu sku bli sikker på æille fekk sjå Og jinta gikk i sønnavind og svinse og svæinse i stasen sin. På kryss og tvers og så på skrå, så hu sku bli sikker på æille fekk sjå Og dæinsen gikk i sønnavind, og jinta vart kaste i ringen inn blæint kvae, bar og beksømskor, der kunne du skimte det flakse og for en hatt med slør... Og dagen kom med sø'nnavind før hu kunne sleppe fra gutten sin, hu smaug seg fram så stilt på tå og håpet så inderlig ingen fekk sjå Og jinta sov med smil på kinn og drømte så deilig om gutten sin, hu vogga seg i søvnen inn, og ute på klesnora vogga i vind en hatt med slør og silkestrå og kjole med blonder på kragen, to kvite skor med sløyfer på og strømper så klare som dagen.

5 Men ingen er bare sure Og ingen er alltid sint Ingen er alltid lykkelig Og har det alltid fint Ingen er vel bare liten Ingen er vel bare svær Alle er egentlig akkurat bare nøyaktig den de er Trond Brænne TESKJEKJERRINGAS ARIE Jeg er lille store, store lille meg. Jeg er store lille, lille store meg. Jeg er sur og blid og sint og glad For det kan være veldig bra Å se det hele nedenfra For jeg er Te-skje-kjer-ring-a. Jeg er teskjekjerring, jeg. Og det er bra For ei teskjekjerring det er godt å ha. Jeg er lur og klok og smart og kvikk Og jeg har teskjekjerringblikk Jeg ser det hele nedenfra For jeg er Teskjekjerringa. Men ingen er bare sure Og ingen er alltid sint Ingen er alltid lykkelig Og har det alltid fint Ingen er vel bare liten Ingen er vel bare svær Alle er egentlig akkurat bare nøyaktig den de er.