1. Kyrkjerekneskapane Prop. 1 S ( ) I Prop. 1 S ( ) vart økonomien i Den norske kyrkja omtalt som følgjer:

Transkript

1 VEDLEGG TIL RUNDSKRIV V 1N/2015 Den lokale kyrkjeøkonomien Utviklinga av økonomien i Den norske kyrkja blir kvart år presentert for Stortinget i departementet sin budsjettproposisjon (Prop. 1 S). Omtalen i budsjettproposisjon for 2015 om kyrkjeøkonomien og kyrkjebygg, jf. Prop. 1 S ( ) for Kulturdepartementet, følgjer under pkt. 1 nedanfor. Ein nærare gjennomgang av kyrkjerekneskapane følgjer i pkt. 2 og 3 nedanfor med tillegg. 1. Kyrkjerekneskapane Prop. 1 S ( ) I Prop. 1 S ( ) vart økonomien i Den norske kyrkja omtalt som følgjer: Kirkens økonomi Den norske kirke finansieres i hovedsak av bevilgninger fra staten og kommunene. Av de samlede bevilgningene til kirken kommer nær 2/3 fra kommunale overføringer. De kommunale overføringene disponeres av det kirkelige fellesrådet i kommunen. I 2013 ble det overført vel 2,8 mrd. kroner fra kommunene til fellesrådene, eksklusive investeringer. Dette er en økning på 5,4 pst. fra 2012 til Til sammenligning var lønns- og prisveksten i kommunesektoren for samme periode beregnet til 3,6 pst. I tillegg til de kommunale overføringene disponerer fellesrådene statlige tilskudd til særskilte formål, blant annet til trosopplæring og diakoni. Fellesrådene har også andre inntekter, blant annet ved utleie av kirkebyggene og gjennom avgifter i forbindelse med gravplassforvaltningen. Tabellen viser utviklingen i økonomiske nøkkeltall for fellesrådene fra 2011 til Oversikten er framstilt på bakgrunn av regnskapstall som fellesrådene har rapportert til Statistisk sentralbyrå. Tabell 7.30 De kirkelige fellesrådenes inntekter og utgifter (i mill. kroner) Endring i pst /13 Driftsinntekter ,6 Driftsutgifter ,9 Netto driftsresultat Investeringsinntekter ,6 Investeringsutgifter ,0 Overføringer fra kommune og stat til drift Kommunale overføringer ,4 Statlige overføringer ,8 1 2 Netto driftsresultat er differansen mellom driftsinntekter og -utgifter og mellom finansinntekter og -utgifter. De finansielle overføringene fra kommunene, verdien av den kommunale tjenesteytingen samt nettoutgifter for gravplassdriften som er ført i kommuneregnskapene, inngår i totalbeløpet. Postboks 8004 Dep, 0030 Oslo Telefon Telefaks

2 Det framgår at fellesrådenes driftsinntekter økte med 388 mill. kroner fra 2012 til 2013, driftsutgiftene med 305 mill. kroner. Netto driftsresultat, som viser driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, var i 2013 på 228 mill. kroner. Når netto driftsresultat korrigeres for midler som er overført for å dekke underskudd i investeringsregnskapet, var resultatet 70 mill. kroner i 2013 og 46 mill. kroner i I 2013 var investeringsutgiftene på vel 1 mrd. kroner. Overføringene fra kommunene for dekning av fellesrådenes investeringsutgifter var i 2013 på 598 mill. kroner. Under kap. 342 Kirkebygg og gravplasser er det gitt en nærmere omtale av fellesrådenes utgifter til kirkebyggene og gravplassene, se Rapport Kirkens gaveinntekter gjennom givertjeneste, kirkeofringer, testamentariske gaver og lignende er relativt beskjedne. I 2013 ble det registrert rundt 140 mill. kroner i offergaver, 60 mill. kroner i gaver gjennom givertjeneste og 105 mill. kroner fra andre gaveinnsamlinger. I beløpene inngår bl.a. offergaver til kirkens eget arbeid og til frivillige kristelige organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Sjømannskirken, misjonsorganisasjonene m.fl. Bidraget til Den norske kirke fra Opplysningsvesenets fond er beregnet til 136 mill. kroner i Kirkebyggene Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) har tidligere gjennomført flere tilstands-undersøkelser av kirkebyggene. En ny undersøkelse er gjennomført i Undersøkelsen viser at antallet kirker med mangelfull tilstand på tak, vegger eller fundament er omtrent det samme som ved forrige kontroll i Brannog tyverisikringen er også omtrent som ved tidligere undersøkelser, mens tekniske installasjoner og inneklimaet i kirkene har hatt en positiv utvikling. KA mener at undersøkelsen i indikerer at vedlikeholdstilstanden i det store og hele er på samme nivå som den forrige kontrollen i 2010 viste, men at den positive utviklingen som framkom mellom undersøkelsene i 2006 og 2010 ser ut til å avta. 800 Løpende vedlikeholdsutgifter, drift 700 Utgifter ved rehabilitering, nybygg mv., investering Figur 7.2 Kirkebyggene: Fellesrådenes utgifter til ordinært vedlikehold og til istandsetting (rehabilitering) av nybygg mv. i perioden Side 2

3 Det foreligger ulike anslag for omfanget av behovet for vedlikehold for kirkebygg. I 2005 beregnet Riksantikvaren istandsettingsbehovet til godt over 3 mrd. kroner for de nær kulturhistorisk verdifulle kirkene. Investeringsutgiftene til rehabilitering og nybygg m.v. har de senere årene holdt seg på et relativt høyt nivå. I 2009 og 2010 var de årlige investeringene på over 600 mill. kroner. I 2011 og 2012 falt investeringene noe, men tok seg opp igjen i Investeringene i 2013 var på 588 mill. kroner, jf. figur 7.1. Rentekompensasjonsordningen har medvirket til at mange kirkebygg er blitt istandsatt det siste tiåret. Ved utgangen av 2013 var 932 prosjekter, med en samlet investeringsramme på ca. 2 mrd. kroner, ferdigstilt og tildelt tilskudd (rentekompensasjon). Innenfor en samlet investeringsramme på 3,35 mrd. kroner for perioden , er det gitt tilsagn om rentekompensasjon for investeringer på ca. 3 mrd. kroner. Totalt har Husbanken gitt tilsagn om rentekompensasjon til prosjekter ved i alt 837 kirker, fordelt på 300 kommuner. Ca. 2/3 av de godkjente prosjektene gjelder fredete og verneverdige kirker. Stavkirkeprogrammet under Klima- og miljøverndepartementet har som mål at alle de 28 stavkirkene skal være istandsatt og sikret i perioden Alle stavkirkene sikres også mot brann. 73 pst. av de kirkelige fellesrådene er med i en sentral forsikringsordning for kirkebyggene. På grunn av fem store kirkebranner i årene ble premiene i forsikringsordningen økt i 2013, samtidig som det ble gitt premierabatter for de kirkebyggene der det er gjennomført sikringstiltak kirker er med i ordningen. Den samlede forsikringsverdien for disse kirkene er på 32,7 mrd. kroner. Gravplassene Gravplassene forvaltes av de kirkelige fellesrådene, eventuelt menighetsrådet på stedet, på vegne av alle innbyggerne i kommunen. Enkelte steder er ansvaret overdratt til kommunen. Gravplassdriften finansieres gjennom kommunale bevilgninger og brukerbetalinger. Brukerbetaling innebærer at det betales avgift for feste av grav, for kremasjon, stell og vedlikehold av gravsted m.m. Avgiftssystemet og brukerbetalingen viser til dels store lokale variasjoner. Et offentlig utvalg har i NOU 2012: 2 Lik og likskap foreslått endringer med sikte på utjevning og større likhet i betalings- og avgiftsordningene. Utvalgets forslag har vært på høring med høringsfrist 1. oktober Side 3

4 2. Rekneskapstal Driftsrekneskap Kyrkjelege fellesråd 2.1 Driftsinntekter Driftsinntektene til fellesråda fordelt på ulike inntektskjelder er presentert i tabell Tabell 2.1 Driftsinntekter kyrkjelege fellesråd fordelt på inntektskjelder (i 1000 kr) Inntektskjelder Endring 11/12 Endring 12/13 Kommunale overføringar ,8 % 5,4 % Statlege overføringar ,8 % 8,8 % Overføring frå sokneråd ,3 % -7,6 % Sal og leigeinntekter ,9 % 33,3 % Refusjon av lønn frå trygdeforv ,3 % 7,4 % Gåver, ofringar o.a ,4 % 22,2 % Andre inntekter ,9 % 33,1 % Refusjon av mva frå inv. rekneskap ,2 % 14,7 % Refusjon av mva frå driftsrekneskap ,9 % 18,2 % Sum ,3 % 9,6 % Tabellen syner ein auke i driftsinntektene til kyrkjelege fellesråd på 3,3 pst. frå 2011 til 2012 og på 9,6 pst. frå 2012 til Dei kommunale overføringane er den viktigaste inntektskjelda for fellesråda. Veksten i overføringane frå kommunane var på 5,8 pst. frå 2012 til Til samanlikning er løns- og prisveksten i kommunesektoren frå 2012 til 2013 rekna til 3,6 pst. Dei kommunale overføringane inneheld fleire element (a+b+c) som er summert i tabell 2.2. Hovuddelen (a) er dei finansielle løyvingane. Desse utgjorde mill. kroner i 2012 og mill. kroner i Den andre delen (b) er tenesteyting som kommunane utfører på vegne av fellesråda. Tenestene vart verdsett til 126 mill. kroner i 2012 og 123 mill. kroner i I tillegg har enkelte kommunar drifts- og/eller forvaltningsansvar for gravplassane. Enkelte stader er dette ført som tenesteyting i fellesråda sine rekneskap, medan andre stader er utgiftene berre ført i kommunerekneskapen (c). I tabell 2.2 og tabell 2.3, og i tabell 2.5 og 2.6, er det henta tal frå kommunerekneskapane der utgiftene ved drift av gravplassar ikkje er ført i fellesråda sine rekneskap. Desse nettoutgiftene utgjorde 62 mill. kroner i 2012 og 85 mill. kroner i , jf. òg omtalen i avsnitt 2.1. Det statlege overføringane utgjorde 7,8 pst. av fellesråda sine inntekter både for 2012 og For dei andre inntektskjeldene i tabell 2.2 er det frå 2012 til 2013 samla sett ein auke på ca. 21 pst, frå 1053 mill. kroner i 2012 til 1270 mill. kroner i I tabell 2.2 er driftsinntektene summert for fellesråd som høyrer til same innbyggjarintervall. Inndelinga i innbyggjarintervall for alle år, jf. tabell 2.3, er bestemt ut frå talet på innbyggjarar i fellesrådsområdet i Beløp på art 380/780 Interne overføringar er ikkje med i tabellane i rundskrivet. 2 Gjeld kommunane: Bø i Vesterålen, Froland, Gjesdal, Modum, Vennesla, Nesodden, Sola, Sandefjord, Skedsmo, Sandnes, Bærum og Oslo Side 4

5 Tabell 2.2 Driftsinntekter kyrkjelege fellesråd etter innbyggjartal (i 1000 kr) Tal på Innb.intervall fellesråd Endring 11/12 Endring 12/13 Under ,4 % 5,5 % ,9 % 2,9 % ,3 % 5,3 % ,8 % 8,4 % ,1 % 5,1 % Over ,4 % 18,3 % Sum ,4 % 9,6 % For perioden er gjennomsnittleg auke i driftsinntekter på 9,6 pst. Veksten har vore sterkast for kyrkjelege fellesråd i kommunar med meir enn innbyggjarar (18,3 pst). I tabell 2.3 er kommunale overføringar summert for fellesråd som høyrer til same innbyggjarintervall. Tabell 2.3 Kommunale overføringar, drift, fordelt etter innbyggjarintervall (i 1000 kr) Innb.intervall Endring 11/12 Endring 12/13 Under ,6 % 4,0 % ,7 % 2,6 % ,3 % 5,2 % ,2 % 6,7 % ,3 % 3,2 % Over ,4 % 7,7 % Sum ,7 % 5,4 % Dei kommunale overføringane auka gjennomsnittleg med 9,4 pst. i perioden Sterkast vekst i overføringar har det vore for fellesråd i kommunar med meir enn innbyggjarar (12,5 pst). Svakaste veksten i perioden var for fellesråd i kommunar med mellom og innbyggjarar (6,4 pst.). 2.2 Driftsutgifter Driftsutgiftene til dei kyrkjelege fellesråda for er vist i tabell 2.4. Tabell 2.4 Driftsutgifter kyrkjelege fellesråd fordelt på artar (i 1000 kr) Art Endring 11/12 Endring 12/13 Lønnsutgifter ,4 % 2,1 % Utstyrsinnkjøp ,4 % 14,1 % Vedlikehaldsutgifter ,6 % 44,7 % Andre driftsutgifter ,8 % 19,8 % Overføringsutgifter ,8 % 1,2 % Utgifter til mva - drift ,0 % 8,3 % Gravplassforvaltning, kommunane, netto ,7 % 37,1 % Sum ,1 % 7,8 % 3 Det er 428 kommunar, men som følgje av at det vert levert eitt rekneskap for Namsos, Overhalla, Flatanger og Fosnes, eitt rekneskap for Flå og Nes, eitt rekneskap for Sogndal og Leikanger, eitt rekneskap for Tranøy, Torsken og Berg og eitt rekneskap for Skodje, Stordal, Nordal og Stranda er det i alt 418 einingar. Side 5

6 Driftsutgiftene til dei kyrkjelege fellesråda auka med 301 mill. kroner frå 2012 til 2013, medan auken frå 2011 til 2012 var på 152 mill. kroner. Lønnsutgiftene auka med 53 mill. kroner frå 2012 til 2013, og 172 mill. kroner frå 2011 til Utgifter til kjøp av utstyr, vedlikehald og drift utgjorde i alt 1,1 mrd. kroner i I denne kategorien høyrer mellom anna utgifter til energi som auka frå 121 mill. kroner i 2012 til 135 mill. kroner i 2013, og utgifter til forsikring som utgjorde 42 mill. kroner i 2012 og 48 mill. kroner i I Tillegg 1b følgjer oversikt for utviklinga for dei enkelte utgiftsartane i perioden 2011 til I tabell 2.5 er driftsutgiftene presentert etter innbyggjartal. Tabell 2.5 Driftsutgifter kyrkjelege fellesråd fordelt på innbyggjarintervall (i 1000 kr) Driftsutgifter, innb.intervall Endring 11/12 Endring 12/13 Under ,9 % 5,3 % ,7 % 1,9 % ,0 % 3,8 % ,7 % 4,3 % ,8 % 1,1 % Over ,7 % 18,4 % Sum ,1 % 7,8 % Veksten i driftsutgifter frå 2011 til 2013 er størst for fellesråd som høyrer til i kommunar med meir enn innbyggjarar (25,2 pst.) I snitt auka driftsutgiftene med 12,2 pst frå 2011 til I tabell 2.6 er driftsutgiftene fordelt på ulike føremål. Tabell 2.6 Driftsutgifter kyrkjelege fellesråd fordelt på føremål (i 1000 kr) Driftsutgifter, føremål Endring 11/12 Endring 12/13 Kyrkjeleg administrasjon ,3 % -0,5 % Kyrkjer ,3 % 3,0 % Gravplassar ,8 % 3,7 % Andre kyrkjelege føremål ,4 % 13,3 % Barnehagar Sum ,0 % 7,9 % Utgiftsveksten er størst under Andre kyrkjelege føremål både i 2012 og i Nedgangen for Kyrkjeleg administrasjon kan skuldast at utgifter som tidlegare har vore rekneskapsført her vert ført under den nye funksjonen Barnehagar frå og med Med unntak for føremålet Gravplassar" er beløpa i tabell 2.6 summen av fellesråda sine brutto driftsutgifter. For føremålet Gravplassar er brutto driftsutgiftene for fellesråda summerte med nettoutgiftene (driftsutgifter minus driftsinntekter) for dei kommunane som har drifts- eller forvaltningsansvar for gravplassane. Dersom brutto driftsutgifter òg vert lagt til grunn for nemnde kommunar er utgiftene under føremålet som følgjer: Side 6

7 Tabell Driftsutgifter gravplassar fordelt på arter (i 1000 kr) Driftsutgifter, gravplassar Fellesråda, brutto driftsutgifter Kommunane, brutto driftsutgifter Sum Ein vesentleg del av utgiftene knytt til gravplassforvaltninga blir finansiert gjennom brukarbetalingar. I oversikten nedanfor, basert på rekneskapane for fellesråda og kommunane for 2013, går det fram kor stor del av driftsutgiftene knytt til gravplassar og kremasjon som vert finansiert av brukarbetalingar 4. Fellesråda, og kommunane, er sortert etter det bispedømmet dei høyrer til. Tabell Driftsutgifter og brukarbetalingar (i 1000 kr). Finansieringsgrad. Driftsutgifter Brukarbetalingar Finans.grad Oslo ,1 % Borg ,2 % Hamar ,7 % Tunsberg ,5 % Agder og Telemark ,3 % Stavanger ,7 % Bjørgvin ,0 % Møre ,2 % Nidaros ,3 % Sør-Hålogaland ,3 % Nord-Hålogaland ,5 % Sum ,4 % Samla sett utgjorde inntektene 320 mill. kroner eller vel 38,5 pst av dei totale utgiftene. 2.3 Driftsrekneskapet kyrkjelege fellesråd 2013 Tabell 2.2 og 2.5 viser fellesråda sine driftsinntekter og -utgifter i Differansen mellom tabellane gir brutto driftsresultat som i 2013 utgjorde 258 mill. kroner.tabell 2.8 syner netto driftsresultat, dvs. driftsoverskot etter renter og avdrag, for dei ulike innbyggjarintervalla. Tabell 2.7 Netto driftsresultat fordelt på innbyggjarintervall (i 1000 kr) Innb.intervall Under Over Sum Brukarbetalingar er her definert som summen av art 600 Brukarbetaling ved kyrkjelege tenester, art 610 Betaling frå deltakarar, art 620 sal av varer og tenester, art 630 Festeavgift, art 650 Avgiftspliktig sal av varer og tenester og art 770 Refusjon frå andre. Side 7

8 Summert for alle fellesråda var netto driftsresultat i 2013 på 228 mill. kroner. I alt 158 mill. kroner vart overført til dekning av utgifter i investeringsrekneskapen, 1 mill. kroner vart netto sett av til fond m.m. og 69 mill. kroner var udisponert overskott. 3. Investeringsrekneskap Kyrkjelege fellesråd 3.1 Investeringsinntekter og -utgifter Dei samla investeringsinntektene for fellesråda i 2013 utgjorde 695 mill. kroner og investeringsutgiftene mill. kroner. Investeringsinntektene til fellesråda for perioden fordelt etter artar er presentert i tabell 3.1. I tabell 3.2 er investeringsutgiftene til fellesråda fordelt etter artar. Tabell 3.1 Investeringsinntekter for fellesråda fordelt på inntektskjelder (i 1000 kr) Kommunale overføringar Statlege overføringar Overføring frå sokneråd Gåver, ofringar o.a Andre inntekter Sum Tabell 3.2 Investeringsutgifter kyrkjelege fellesråd fordelt på utgiftsartar (i 1000 kr) Lønnsutgifter Utstyrsinnkjøp Vedlikehald, byggtenester, nybygg Andre investeringsutgifter Utgifter til mva investering Sum Tabell 3.3 syner korleis investeringsutgiftene i åra vart fordelt på ulike føremål. Investeringsutgiftene for fellesråd gruppert etter innbyggjartal er presentert i tabell 3.4. Tabell 3.3 Investeringsutgifter kyrkjelege fellesråd fordelt på føremål (i 1000 kr) Utgiftsformål Kyrkjeleg administrasjon Kyrkjer Gravplassar Andre kyrkjelege føremål Barnehagar Sum Side 8

9 Tabell 3.4 Investeringsutgifter kyrkjelege fellesråd fordelt etter innbyggjartal (i 1000 kr) Investeringsutgifter, innb.intervall Under Over Sum Samla sett syner investeringsrekneskapane at inntektene i 2013 var 351 mill. kroner lågare enn utgiftene, jf. tabell 3.1 og tabell 3.2. I tillegg vart i 370 mill. kroner sett av til fond, dekning av tidlegare års underskott o.l. Det samla inndekningsbehovet på 721 mill. kroner vart dekka av overføringar på 160 mill. kroner frå driftsrekneskapet, 224 mill. kroner ved bruk av avsetningar og 300 mill kroner ved bruk av lån, medan 37 mill. kroner var rekneskapsmessig udekka. 4. Tillegg Tabellane som er presentert ovanfor, er summerte utgifts- og inntektsartar som inngår i fellesråda sin kontoplan. I tillegga som følgjer (tillegg 1a d,2a c) er det gjeve ein samla oversikt over fellesråda sine drifts- og investeringsrekneskapar for , i tillegg til oversikt over beløp som er utgifts- og inntektsført under kvar enkel art i drifts- og investeringsrekneskapet i perioden. Utgifter og inntekter for kommunar som har ansvar for gravplassforvaltning og som berre er ført i kommunerekneskapet kjem ikkje fram på desse tabellane. Side 9

10 Tillegg 1a Oversikt driftsregnskapet Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Inntekter L Brukerbetaling, salg, avg. og leieinnt L Salg av driftsmidler/fast eiendom L Refusjoner/overføringer L Kalk. inntekt ved kommunal tjenesteyting L Statlige tilskudd L Overføring/tilskudd fra egen kommune L Tilskudd fra fellesråd/menighetsråd L Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler L 9 Sum (L1:L8) Sum driftsinntekter Utgifter L Lønn og sosiale utgifter L Kjøp av varer og tjenester L Refusjoner/overføringer L Kalk. inntekt ved kommunal tjenesteyting L Tilskudd og gaver L 15 Sum (L10:L14) Sum driftsutgifter L 16 (L9-L15) Brutto driftsresultat Finansinntekter/-utgifter L Renteinntekter og utbytte L Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg L Renteutgifter og låneomkostninger L Avdrag på lån L Utlån, kjøp av aksje, andeler og lignende L 22 (L17+L18)- (L19:L21) Netto finansinntekter/-utgifter L Avskrivninger L Motpost avskrivninger L 25 (L16+L22) Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner L Bruk av udisponert fra tidligere år L Bruk av disposisjonsfond L Bruk av bundne fond L Bruk av likviditetsreserve L 30 (Sum L26:L29) Sum bruk av avsetninger L Avsatt til dekning fra tidligere år L Avsatt til disposisjonsfond L Avsatt til bundne fond L Avsatt til styrking av likviditetsreserven L Overført til investeringsregnskapet L 36 Sum avsetninger L25+L30-L36 (art 580) Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) L25+L30-L36 (art 980) Regnskapsmessig merforbruk (underskudd) Side 10

11 Tillegg 1b Oversikt over driftsutgifter Art Driftsutgifter Fastlønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Trekkpliktige godtgjørelser Godtgjørelse folkevalgte Pensjonsinnskudd Trekkpliktige forsikringsordninger Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Aktivitetsrelatert forbruksmateriell/utstyr/tjenester Annet forbruksmateriell Post, bank, telefoni og datalinjer Annonser, reklame, informasjon og representasjon Opplæring, kurs (ikke oppgavepliktige) Reiseutgifter, opplæring (ikke oppgavepliktige) Utg. og godtgj. for reiser og diett, bil mv, oppgavepliktige, men ikke trekkpl Andre oppgavepliktige, men ikke trekkpliktige ytelser Reiseutgifter/drift av egne transportmidler Energi Forsikringer Leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer og lisenser Inventar og utstyr Leie, leasing, kjøp av transportmidler Leie, leasing, kjøp av maskiner Vedlikehold og byggetjenester, nybygg Serviceavtaler og reparasjoner Materialer til vedlikehold Renhold- vaskeri og vaktmestertjenester Vakthold og vektertjenester, alarmsystemer Konsulenttjenester/kjøpte tjenester Refusjon til staten/statlige institusjoner Refusjon til kommune Refusjon til fellesråd Refusjon til menighetsråd Refusjoner til andre Interne overføringer Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting Tilskudd til staten/statlige institusjoner Moms generell kompensasjonsordning Tilskudd til kommunen/kommunale institusjoner Tilskudd/gaver til fellesråd Tilskudd/gaver til menighetsråd Overføring av ofringer/innsamlede midler til andre Tilskudd/gaver til andre Driftsutgifter Renteutgifter Avdragsutgifter Utlån, kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger til ubundne fond Avsetninger til bundne fond Overføring til investeringsregnskapet Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) Avskrivninger Finansutgifter Side 11

12 Tillegg 1c Oversikt over driftutgifter 2013 Fordelt på føremål Art Driftsutgifter Adm. Kirker Gravplasser Annet Barnehager Finans.- trans. 010 Fastlønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Trekkpliktige godtgjørelser Godtgjørelse folkevalgte Pensjonsinnskudd Trekkpliktige forsikringsordninger Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Aktivitetsrelatert forbruksmateriell/utstyr/tjenester Annet forbruksmateriell Post, bank, telefoni og datalinjer Annonser, reklame, informasjon og representasjon Opplæring, kurs (ikke oppgavepliktige) Reiseutgifter, opplæring (ikke oppgavepliktige) Utg. og godtgj. for reiser mv, som er oppgavepl Andre oppgavepl., men ikke trekkpl. ytelser Reiseutgifter/drift av egne transportmidler Energi Forsikringer Leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer og lisenser Inventar og utstyr Leie, leasing, kjøp av transportmidler Leie, leasing, kjøp av maskiner Vedlikehold og byggetjenester, nybygg Serviceavtaler og reparasjoner Materialer til vedlikehold Renhold- vaskeri og vaktmestertjenester Vakthold og vektertjenester, alarmsystemer Konsulenttjenester/kjøpte tjenester Refusjon til staten/statlige institusjoner Refusjon til kommune Refusjon til fellesråd Refusjon til menighetsråd Refusjoner til andre Interne overføringer Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting Tilskudd til staten/statlige institusjoner Moms generell kompensasjonsordning Tilskudd til kommunen/kommunale institusjoner Tilskudd/gaver til fellesråd Tilskudd/gaver til menighetsråd Overføring av ofringer/innsamlede midler til andre Tilskudd/gaver til andre Driftsutgifter Renteutgifter Avdragsutgifter Utlån, kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger til ubundne fond Avsetninger til bundne fond Avsetning til likviditetsreserven Overføring til investeringsregnskapet Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) Avskrivninger Finansutgifter Sum Side 12

13 Tillegg 1d Oversikt over driftsinntekter Art Driftsinntekter Brukerbetaling ved kirkelige tjenester Betaling fra deltakere Salg av varer og tjenester, gebyrer mv. utenfor avgiftsområdet Husleieinntekter/utleie av lokaler/festeavgift Avgiftspliktig salg av varer og tjenester Salg av driftsmidler Refusjoner fra staten/statlige institusjoner Sykelønnsrefusjon/refusjoner fra trygdeetaten Refusjon for mva påløpt i inv.regnskapet Refusjon for mva påløpt i driftsregnskapet Refusjon fra kommunen/kommunale institusjoner Refusjon fra fellesråd Refusjon fra menighetsråd Refusjon fra andre Interne overføringer Kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting Tilskudd fra staten/stalige institusjoner Tilskudd fra kommunen/kommunale institusjoner Tilskudd fra fellesråd Tilskudd fra menighetsråd Offer/innsamlet til egen virksomhet Offer/innsamlet til annen virksomhet (eksterne offer) Tilskudd/gaver fra andre Driftsinntekter Renteinntekter Utbytte Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg, andeler mv Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne fond Bruk av bundne fond Regnskapsmessig merforbruk (underskudd) Motpost avskrivninger Finansinntekter Utgiftspesifikasjon oppgitt i vedlegget til rundskrivet, jf. bla. Tabell 2.4, består av følgende: Lønn: Artene ( ) Utstyrsanskaffelser: Artene ( ) Vedlikeholdsutgifter: Art 230+Art 250 Øvrige driftsutgifter: Artene ( )+Art 240+Artene ( ) Overføringsutgifter: Artene ( ) +Art 390+ Art 400+Artene ( ) Utgifter til mva. drift: Art 429 Kommunal gravplassforv., netto: Kommunerekneskapet Inntektskildene oppgitt i vedlegget til rundskrivet, jf. bl.a. tabell 2.1, består av følgende arter: Kommunale overføringer: Art Art komm. gravplassforv. (netto) (kommunerekneskapet) Statlige overføringer: Art Art 800 Overføring fra menighetsråd: Art Art 850 Salgs- og leieinntekter: Artene ( ) Refusjon av lønn fra trygdeforvaltningen: Art 710 Gaver, ofringer o.a: Art 860+Art 865+Art 870 Andre inntekter: Art 660+Art 670+Art 730+Art 740+Art 770+Art 780+Art 840 Refusjon for mva påløpt i inv. Regnskapet: Art 728 Refusjon for mva påløpt i driftregnskapet: Art 729 Side 13

14 Tillegg 2a Oversikt investeringsrekneskapet Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Investeringsutgifter L Investeringer i anleggsmidler L Refusjoner, mva m.m L Renteutgifter, låneomkostninger L Avdrag på lån (ekstraordinært) L Utlån, kjøp av aksjer, andeler o.l L Dekning av tidligere års udekket L Avsetninger L 8 Sum (L1:L6) Årets finansieringsbehov Finansiert slik: L Bruk av lånemidler L Inntekter fra salg av driftsmidler/fast eiendom L Refusjoner L Tilskudd til investeringer L Mottatte avdrag på utlån (ekstraordinært) L 13 Sum (L8:L12) Sum ekstern finansiering L Overført fra driftsregnskapet L Bruk av avsetninger L Bruk av tidligere års udisponert L 17 Sum (L 13+L14:L16) Sum finansiering L17-L8 (art 580) udisponert L8-L17 (art 980) udekket Side 14

15 Tillegg 2b Investeringsutgifter Art Investeringsutgifter Fastlønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Trekkpliktige godtgjørelser Godtgjørelse folkevalgte Pensjonsinnskudd Trekkpliktige forsikringsordninger Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Aktivitetsrelatert forbruksmateriell/utstyr/tjenester Annet forbruksmateriell Post, bank, telefoni og datalinjer Annonser, reklame, informasjon og representasjon Opplæring, kurs (ikke oppgavepliktige) Reiseutgifter, opplæring (ikke oppgavepliktige) Utg. og godtgj. for reiser og diett, bil mv, Andre oppgavepliktige, men ikke trekkpliktige ytelser Reiseutgifter/drift av egne transportmidler Energi Forsikringer Leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer og lisenser Inventar og utstyr Leie, leasing, kjøp av transportmidler Leie, leasing, kjøp av maskiner Vedlikehold og byggetjenester, nybygg Serviceavtaler og reparasjoner Materialer til vedlikehold Renhold- vaskeri og vaktmestertjenester Vakthold og vektertjenester, alarmsystemer Konsulenttjenester/kjøpte tjenester Grunnerverv Kjøp av eksisterende bygg og anlegg Refusjon til staten/statlige institusjoner Refusjon til kommune Refusjon til fellesråd Refusjon til menighetsråd Refusjoner til andre Interne overføringer Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting Tilskudd til staten/statlige institusjoner Moms generell kompensasjonsordning Tilskudd til kommunen/kommunale institusjoner Tilskudd/gaver til fellesråd Tilskudd/gaver til menighetsråd Overføring av ofringer/innsamlede midler til andre Tilskudd/gaver til andre Investeringsutgifter Renteutgifter Avdragsutgifter Utlån, kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger til ubundne fond Avsetninger til bundne fond Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) Finansutgifter Side 15

16 Tillegg 2c Investeringsinntekter Art Investeringsinntekter Brukerbetaling ved kirkelige tjenester Betaling fra deltakere Salg av varer og tjenester, gebyrer mv. utenfor avgiftsområdet Husleieinntekter/utleie av lokaler/festeavgift Avgiftspliktig salg av varer og tjenester Salg av driftsmidler Salg av fast eiendom Refusjoner fra staten/statlige institusjoner Sykelønnsrefusjon/refusjoner fra trygdeetaten Refusjon for mva påløpt i inv.regnskapet Refusjon for mva påløpt i driftsregnskapet Refusjon fra kommunen/kommunale institusjoner Refusjon fra fellesråd Refusjon fra menighetsråd Refusjon fra andre Interne overføringer Kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting Tilskudd fra staten/stalige institusjoner Tilskudd fra kommunen/kommunale institusjoner Tilskudd fra fellesråd Tilskudd fra menighetsråd Offer/innsamlet til egen virksomhet Offer/innsamlet til annen virksomhet (eksterne offer) Tilskudd/gaver fra andre Investeringsinntekter Renteinntekter Utbytte Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg, andeler mv Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne fond Bruk av bundne fond Overført fra driftsregnskap Regnskapsmessig merforbruk (underskudd) Finansinntekter Utgiftspesifikasjonene oppgitt i vedlegget til rundskrivet, jf. tabell 3.3, består av følgende arter: Lønn: Artene ( ) Utstyrsanskaffelser: Artene ( ) Vedlikehold, byggtjenester, nybygg Art Art 250 Øvrige investeringsutgifter: Artene ( )+Art 240+Artene ( )+Artene ( )+Art 400+Artene ( ) Utgifter til mva. investering: Art 429 Inntektskildene oppgitt i vedlegget til rundskrivet, jf. tabell 3.1, består av følgende arter: Kommunale overføringer: Art 790+Art 830 Statlige overføringer: Art Art 800 Overføring fra menighetsråd: Art Art 850 Gaver, ofringer o.a.: Art 860+ Art Art 870 Andre inntekter: Artene ( ) + Art Art Art Art Art 840 Side 16