Straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Evalueringsrapport 1: Hvem gjennomfører straff med elektronisk kontroll?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Evalueringsrapport 1: Hvem gjennomfører straff med elektronisk kontroll?"

Transkript

1 Straffegjennmføring med elektrnisk kntrll Evalueringsrapprt 1: Hvem gjennmfører straff med elektrnisk kntrll? Tre Rkkan Kriminalmsrgens Utdanningssenter KRUS Osl, mars 2012

2 Utgitt av: Kriminalmsrgens utdanningssenter KRUS Pstbks 6138 Etterstad 0602 Osl Cpyright: Kriminalmsrgens utdanningssenter KRUS, Osl 2012 I serien: KRUS rapprt Nr 2/2012 ISSN: ISBN: ISBN: Det må ikke kpieres fra denne bk i strid med åndsverkslven eller avtaler m kpiering inngått med KOPINOR, interesserganisasjnen fr rettighetshavere til åndsverk. Kpiering i strid med lv eller avtale kan medføre erstatningsansvar g inndragning g kan straffes med bøter eller fengsel. 2

3 Frrd Straffegjennmføring med elektrnisk kntrll 1 er en delrapprt laget på ppdrag fra Kriminalmsrgens sentrale frvaltning (KSF). Hensikten var å evaluere et prøveprsjekt med elektrnisk kntrll (EK) i Nrge. EK er et ledd i å få en økt fleksibilitet g en individuell tilrettelegging av straffegjennmføring i Nrge. Hensikten er flersidig i at det kan få ned sningskøen, det kan øke kvaliteten i sningen g gi lavere tilbakefall sm effekt av sningsfrmen. Det er helt vesentlig å høste erfaringer fr å vurdere m EK svarer til frventningene g sm en knsekvens hvilket mfang det kan få innen straffegjennmføring. Evalueringsarbeidet har fulgt prsjektet gjennm hele prøveperiden g har hatt fkus på mrådene rganisering, ressurser, kmpetanse, teknlg g anbefalinger. Denne rapprten er rettet mr tilsatte i fengsel sm kan mtivere g anbefale EK til innsatte, beslutningstakere i regin g frimsrgskntr sm kan innvilge søknader m EK g dmfelte/innsatte sm kan søke m elektrnisk kntrll. Rapprten er gså rettet mt pårørende, samarbeidspartnere g andre sm berøres av måtene straff gjennmføres på. Den neste evalueringsrapprten m prøveprsjektet fr straffegjennmføring med elektrnisk kntrll handler m innhld. Rapprten vil freligge høsten KRUS, dat Hans-Jørgen Brucker Direktør 3

4 Sammendrag Kriminalmsrgens utdanningssenter KRUS har på ppdrag av Kriminalmsrgens sentrale frvaltning KSF evaluert prøveprsjekt med elektrnisk kntrll (EK) i Nrge. Om straffegjennmføring med elektrnisk kntrll i Nrge Målet med prøveprsjektet var å prøve ut en frm fr straffegjennmføring sm gav fleksibilitet g hindret kødannelse. Dette skulle føre til økt kvalitet i sningen g gi lavere tilbakefall. Økt fleksibilitet i straffegjennmføring peker både på kriminalmsrgens eget behv fr frnyelse g tilpassing i frhld til lkale frvaltningssamarbeidspartnere. Samtidig gir økt fleksibilitet økt mulighet fr individuell tilrettelegging av straffegjennmføring. Allerede fra 1980-årene av har det vært en økt ppmerksmhet rundt behvet fr økt differensiering i straffegjennmføring (Hammerlin, 2008). I 1988 fresl fengselslvutvalget i NOU 1988:37 at man etablerte straffullbyrdelse utenfr anstalt sm en egen gjennmføringsfrm hvr dmfelte skulle b utenfr anstalten, men under kriminalmsrgens kntrll. Et sentralt element i straffegjennmføringen skulle være fullbyrdelsesplanen sm skulle utarbeides fr sningstiden (Strtingsmelding nr. 27 ( ), kap. 4). Slik målet fr EK-prsjektet ble presentert, innehldt det flere ulike referanser sm bidr til realiseringen: a. Målet m å hindre kødannelse peker direkte på den aktuelle situasjnen frut fr ppstart av prøveprsjektet var det 2737 dmfelte sm ventet på å få gjennmføre sin fengselsstraff. I tillegg var det nesten like mange sm ventet på å få gjennmføre sin bøtedm. Den nye regjeringen hadde sm hvedmål å avvikle sningskøen innen 2009 (Sria Mria-erklæringen ). Her var straffegjennmføring med elektrnisk kntrll et av flere tiltak fr å øke kapasiteten i periden. b. Straffegjennmføring med elektrnisk kntrll skal øke kvaliteten i sningen. Kvalitet må frstås sm en vesentlig egenskap ved denne sningsfrmen fremfr straffegjennmføring i fengsel. Kvaliteten kan både ppleves individuelt i frhld til den enkeltes frventninger, eller sm et mål fr riktig kvalitet i frhld til en standard. Tilbudet m et alternativ til å gjennmføre rdinær fengselsstraff kan i seg selv være en kvalitet, g medvirkning i planlegging g gjennmføring av planen vil gså øke muligheten fr å ppleve at frventningene til straffen innfris. Sett i et større perspektiv er frventninger til straff gså ne sm tilhører allmenheten generelt g andre berørte. Mtsetningen mellm behvet fr en frutsigbar reaksjn g målet m at straffen ikke skal være mer belastende enn nødvendig, løses gjennm individuell tilpassing g utfrming av straffegjennmføringen. 1 c. Det siste delmålet er lavere tilbakefall sm en effekt av sningsfrmen. Flere studier viser at det er vanskelig å dkumentere målbare endringer i tilbakefall generelt, men at det er enkelte grupper sm synes å ha lavere tilbakefall til ny dm; evaluering av delgjennmføring i Sverige viser psitive funn i frhld til de sm avslutter en lengre straff i fengsel. Studien mfattet 260 delgjennmførere i IÔV Utsluss sammenlignet med en kntrllgruppe. Det var særlig de eldre g de sm var tidligere straffet sm hadde et lavere tilbakefall til fengsel (Marklund & Hlmberg, 2009). Unge dmfelte i Danmark har et lavere tilbakefall enn man skulle frvente etter innføring av elektrnisk kntrll. En ny effektundersøkelse viser et 1 Se NOU 1988:37, kap. 3 fr drøfting av prinsipielle synspunkter på innhldet i frihetsberøvelsen. 4

5 lavere tilbakefall fr unge under 25 år sm gjennmførte straff med ftlenke i frhld til de sm gjennmførte straff i fengsel (Jørgensen, 2011). Tidligere undersøkelser har knkludert med at det ikke er elektrnisk kntrll i seg selv sm påvirker tilbakefallet, men utvalget av dmfelte sm tas inn i EK. De samme undersøkelsene har derimt pekt på frskjeller i tilbakefall avhengig av innhldet i EK (Bnta, Wallace-Capretta & Rney, 2000). Målsetningen fr prøveperiden var å etablere en kapasitet tilsvarende 130 fengselsplasser. Ved ppstart ble det frdelt 20 sett med ftlenker til hver av de seks prsjektenhetene. Fra 2010 ble antall ftlenker i Osl g i Rgaland utvidet til 30 lenker fr å unngå kø i avviklingen. På det meste har det i prsjektperiden vært nær 100 dmfelte pålenket samtidig. 2 I gjennmsnitt har det vært 70,2 dmfelte pålenket i prsjektperiden under ett. Denne evalueringen er i seg selv et resultat av fkus på kvalitet g brukertilfredshet. I ppdragsbrevet fra Kriminalmsrgens sentrale frvaltning (KSF, ) til KRUS, bestillingen av evalueringen, heter det at: Evalueringen vil være et sentralt ledd i kvalitetssikringen av straffegjennmføring med elektrnisk kntrll underveis i prøveperiden, ved at evalueringen vil kunne bidra til at prsjektet kan støtte gd praksis g resultater fra evalueringen skal kunne brukes av prsjektet til å krrigere kursen dersm det er nødvendig. Samtidig skal evalueringen være et viktig bidrag i vurderingen av videre drift g utvidelse etter endt prøveperide. Prsessevalueringen vil ha t hvedperspektiv: A. Brukerperspektivet skal fkusere på innhldsaspektet, g særlig vektlegge dmfeltes g pårørendes pplevelse av straffegjennmføringsfrmen. Hvedtyngden av evalueringen skal være på dette perspektivet. B. Organisasjnsperspektivet skal fkusere på etablering, drift g styring i piltenhetene eller utvalg av disse. Frmålet er å kvalitetssikre etableringen av rdningen gjennm å identifisere erfaringer g praksis i piltenhetene. På grunn av andre ppgaver ble arbeidet med rapprten utsatt i et år. Dette har gjrt at denne rapprten i mindre grad påvirker videreføringen av prsjektet. Frdelen er at rapprten har data fr hele prsjektperiden g tilgang til tall m tilbakefall 3 år etter løslatelse fr dmfelte sm gjennmførte straff i Tidligere delrapprter m rganisasjnsperspektivet har i større grad påvirket utviklingen av prsjektet g andres ppfatning m prsjektet. Her er det imidlertid gså andre suksesskriterier sm er knyttet til etableringen av et nytt prsjekt g innføring av en ny frm fr straffegjennmføring. Sm prsjekt representerer straffegjennmføring med elektrnisk kntrll en helt ny måte å jbbe på i kriminalmsrgen; nye strukturer, nye systemer, nye måter å samarbeide på mellm enheter i kriminalmsrgen g mellm kriminalmsrgen g nye samarbeidspartnere. Det er gså en suksess at mange av de sm er i målgruppen har søkt m å gjennmføre sin straff med ftlenke g at de aller fleste av de sm har blitt lenket på, har gjennmført. Det er en første indikasjn på at de aller fleste ppfatter sningsfrmen sm psitiv g at de fleste sm starter lykkes i å gjennmføre straffen med elektrnisk kntrll. Et av målene fr prsjektet var å øke kvaliteten i straffegjennmføringen. Dette målet kan ses i frhld til den gruppen sm gjennmførte straff med EK spesielt eller mfatte straffegjennmføring generelt. Denne rapprten tlker målet m en økt kvalitet på straffegjennmføring til å gjelde alle sm gjennmfører straff. Denne 2 98 dmfelte var pålenket samtidig i rapprtering fr fredag i uke av disse var helgjennmførere, 17 var delgjennmførere. 5

6 evalueringen har derfr sett på hva sm skjer i fengslene g med de andre frmene fr gjennmføring av straff i samfunn etter innføring av EK. I det siste kapitlet er det tatt inn funn til sammenligning mellm dem sm gjennmfører straff med EK g dem sm gjennmfører i fengsel. En ny tilbakefallsstudie bør derfr gså inkludere den delen av målgruppen sm gjennmfører straff i fengsel g de indirekte knsekvensene fr andre frmer fr straffegjennmføring i samfunn. Den neste evalueringsrapprten m prøveprsjektet fr straffegjennmføring med elektrnisk kntrll handler m innhld. Rapprten vil freligge høsten Om evaluering av piltprsjekt med EK i periden Evalueringen består av t hvedrapprter sm har et brukerperspektiv på straffegjennmføring med elektrnisk kntrll. Denne første rapprten handler m utvikling g sammensetning av målgruppen, hvem sm søkte, fikk g ikke fikk gjennmføre sin straff med elektrnisk kntrll. Den andre rapprten vil undersøke innhldet i de tiltakene sm deltagerne mttk. Evalueringsarbeidet har fulgt prsjektet gjennm hele prøveperiden g prdusert fem delrapprter sm del av prsjektutviklingen. Rapprtene har hatt fkus på mrådene rganisering, ressurser, kmpetanse, teknlgi g anbefalinger. Disse rapprtene er ikke publisert, men kan skaffes på frespørsel. Sammendrag fra delrapprtene er vedlagt denne rapprten. Prøveprsjektet har mfattet seks prøvefylker med hver sin piltenhet, en i hver av kriminalmsrgens reginer. Piltenhetene er lagt til frimsrgskntret i prøvefylket. Vestfld frimsrgskntr har ansvar fr nattjeneste når de andre enhetene ikke er på jbb. Kriminalmsrgens IT-tjeneste KITT har ansvar fr anskaffelse, teknisk drift g en felles vaktsentral med kntinuerlig drift. Oppstarten var i 2008 g prsjektperiden skulle vare i t år fra ppstart. Offisiell prsjektstart fant sted 1. september Piltenhetene startet på ulike tidspunkter: Vestfld EK (regin sør): 1. september 2008 Osl EK (regin øst): 22. september 2008 Hedmark EK (regin nrdøst): 6. ktber 2008 Rgaland EK (regin sørvest): 20. ktber 2008 Trms EK (regin nrd): 3. nvember 2008 Sgn g Fjrdane EK (regin vest): 17. nvember 2008 Av praktiske grunner ble prsjektperiden frlenget frem til 31. desember Fra 1. januar 2011 ble prsjektperiden videreført sm prsjekt, men med en mer permanent frm. Midler til prsjektet ble tilført gjennm reginene g ikke sm direkte prsjektmidler, g det ble planlagt g gjennmført utvidelser med nye fylker i reginer sm hadde piltenhet: Hrdaland i regin vest g Agder i regin sørvest. I tillegg har Akershus (i regin nrdøst) etablert et samarbeid med Osl EK (i regin øst) fr etablering av EK i Akershus. Fra 1. januar 2012 ble beslutningsmyndigheten fr vedtak m EK ble flyttet fra reginene til det enkelte frimsrgskntr. 6

7 I prsjektperiden, sm varte i ver 2 år fra ppstart i 2008, har 1679 gjennmført straff med elektrnisk kntrll av disse ble gjennmført sm helgjennmføringer, dvs. at hele straffen ble gjennmført med ftlenke. 159 gjennmførte straff med elektrnisk kntrll i den siste delen av en fengselsstraff sm delgjennmførere. Denne rapprten er rettet mt tilsatte i fengsel sm kan mtivere g anbefale elektrnisk kntrll til innsatte, beslutningstakere i regin g frimsrgskntr sm kan innvilge søknader m elektrnisk kntrll g dmfelte/innsatte sm kan søke m elektrnisk kntrll. Rapprten er gså rettet mt pårørende, samarbeidspartnere g andre sm berøres av måtene straff gjennmføres på. Rapprten er delt i tre hveddeler: Første del er en beskrivelse av rammer, mål g frutsetninger fr prøveprsjektet: Hva er straffegjennmføring med elektrnisk kntrll sett fra et brukerperspektiv? Del t går gjennm kjennetegn ved brukerne sm gjennmførte straff med elektrnisk kntrll. Siste del av rapprten presenterer funn fra brukerundersøkelser både fra dmfelte sm gjennmførte straff med elektrnisk kntrll g innsatte sm gjennmførte straff i fengsel. Om denne evalueringsrapprten I denne rapprten evalueres prøveprsjektet fr straffegjennmføring med elektrnisk kntrll (EK) fra ppstarten i 2008 til Målgruppen mfattet nesten 4000 dmfelte til fengselsstraff krtere enn fire måneder eller sm hadde fire måneder igjen av en lengre dm. 80 prsent av disse søkte (3098 søknader) g nesten 1700 dmfelte har gjennmført straff med EK i denne periden. 79 har blitt verført fengsel før straffen var gjennmført. Straffegjennmføring med elektrnisk kntrll er egentlig t ulike prsjekter: De sm gjennmfører hele dmmen med EK har fte en krt dm, rundt 30 dager, fr ruspåvirket kjøring, høy fart eller øknmisk kriminalitet (bedrageri / øknmisk utrskap). De fleste er menn (12 prsent kvinner), de er midt i livet, år; det er gså flere er unge. T av fem br med ektefelle/samber g barn. Færre enn 1 av 10 pplyser at de har kntakt med hjelpeapparatet under straffegjennmføring. Mtivasjnen fr å søke EK var å unngå fravær fra jbb g ikke miste kntakt med familien. 2 av 10 har er tidligere dømt fr samme eller annen type lvbrudd. 1 av 10 er dømt på nytt 3 år etter endt straffegjennmføring med EK. Den andre gruppen sm gjennmfører straff med EK er delgjennmførere. Denne gruppen utgjør 159 av de 1679 sm gjennmførte straff med EK i prøveperiden. 10 av de 159 ble tilbakeført til fengsel før de var ferdig med straffen. Delgjennmføreren kmmer ftest fra et fengsel med lavere sikkerhetsnivå (åpent fengsel). 1 av 5 delgjennmførere har dm på krtere enn 4 måneder g kunne derfr ha gjennmført hele straffen sm helgjennmførere. 40 prsent av delgjennmførerne er dømt fr vld, sm kan være grunn til at mange av dem ikke har søkt eller har fått avslag på søknad m helgjennmføring. 25 prsent av de med krte dmmer er dømt fr øknmisk kriminalitet (bedrageri / øknmisk utrskap) g 15 prsent har dm fr brudd på vegtrafikklven (ruspåvirket kjøring / fart). De med mellmlange dmmer, fra 4 til 6 måneder, er fte dømt fr øknmisk kriminalitet, narktikakriminalitet eller vld (hhv. 35, 24 g 20 prsent). De med lange dmmer (ver 6 måneder) utgjør 25 prsent av alle delgjennmførerne. Også her dmineres gruppen av øknmisk kriminalitet g narktikakriminalitet (hhv. 35 g 37 prsent). Delgjennmføreren er mann (12 prsent kvinner) g litt eldre enn helgjennmføreren. 7

8 Bildet viser at det er de med krte dmmer, både blant helgjennmførere g fr delgjennmførere, sm søker m å gjennmføre straff med EK. De sm søker EK er relativt ressurssterke dmfelte sm ftere har jbb g familie enn de sm ikke søker m EK. De aller fleste pplever gså å bli gdt ivaretatt, både i frhld til infrmasjn, tilgjengelighet, diskresjn g samtaler. Mange må endre/tilrettelegge hverdagen sin fr å passe inn i et EK-skjema. Avtaleskjema med inne- g utetider er den største utfrdringen. Fr andre er det ppmøtene på frimsrgen sm er belastende. En grunn fr dette er lang eller tungvint reisevei. Mange ppfatter EK sm krevende, men mindre krevende enn f.eks. fengsel. Det ser ut til at det sm ppleves sm krevende er praktiske knsekvenser av EK. På spørsmål m frdeler g ulemper ved EK nevnes ftest psitive utsagn knyttet til følelser, mens negative utsagn sm ftest er beskrevet sm knkrete frhld. Sammenligner vi brukerundersøkelser fr EK g fengsel, får vi frem t ulike bilder ved det å gjennmføre ubetinget straff. Innsatte i tre åpne fengsler (fengsel med lavere sikkerhetsnivå) har svart på de samme eller tilsvarende spørsmål sm dmfelte i EK. De innsatte i fengsel er litt eldre, gjennmsnittsalder 37 år. 2 av 5 er gift/samber. Kun en av fire br med barn. De fleste var dømt fr ruspåvirket kjøring, fart, vld g annet. Nen flere hadde tidligere dm fr samme/annen type lvbrudd. Nesten dbbelt så mange i fengsel sm i EK har hatt kntakt med hjelpeapparatet under straffegjennmføring. Det gjelder særlig kntakt med NAV Trygd (9,5 prsent), ssialkntr (8,8 prsent), g med behandling fr psykisk helse/rus (6,8 prsent). Flere i fengsel hadde deltatt på kurs, gått på skle g benyttet biblitek g helsetjeneste. Vesentlig flere i EK enn i fengsel hadde kntakt med kntaktpersn/kntaktbetjent under straffegjennmføringen. Innsatte i fengsel var mindre frnøyd med samarbeid under straffegjennmføringen g hvrdan de ble sett av tilsatte i tiltaket enn de i EK. Flere i EK enn i fengsel har fått en fremtidsplan / individuell plan fr straffegjennmføringen g tiden etterpå. Det er derfr ikke verraskende at dbbelt så mange i EK er frnøyd med at straffegjennmføringen har endret deres situasjn. Det stre flertallet, både i fengsel g i EK, har likevel tr på et liv uten kriminalitet de neste fem årene etter straffegjennmføringen. I kapittel 2 gjennmgås status ved avslutning av prsjektperiden fr både hel- g delgjennmføring. EK er et tiltak sm skal bidra til å redusere sningskøen g bidra til å hindre ny kø. I 2009 var det en nedgang i krtere ubetingede dmmer, særlig fr brudd på veitrafikklven (reduksjn med 6 prsent). Dette bidr til en større nedgang av denne lvbruddskategrien i fengsel enn det antallet sm gjennmførte straff fr dette med EK. Dette gjrde det nk gså vanskeligere fr EK å rekruttere nk dmfelte i flere av prøvefylkene. EK har ikke lykkes i å etablere det antall gjennmføringer sm var planlagt. Dette var heller ikke mulig med den rganiseringen prsjektet hadde: Hver EK-enhet hadde samme måltall g samme antall ftlenker til dispsisjn. Kun t av enhetene har vært ppe i maksimum antall pålenkede, Osl g Rgaland. I frhld til målgruppen størrelse er det likevel Sgn g Fjrdane sm har det relativt største antall søknader i frhld til målgruppens størrelse med 71 søknader av 72 utsendte infrmasjnsbrev i Det lave antall dmfelte gjennm året avslører en annen utfrdring fr EK; at rdningen er avhengig av et visst vlum dmfelte fr å ppnå ønsket fleksibilitet. Det er først når antall dmfelte i gjennmsnitt verstiger at man får tilbake en fleksibilitet ved å kunne pålenke en ny gjennmføring med en kstnad sm kan sammenlignes med fengsel. I dette ligger det et dilemma i frhld til den mdellen g målgruppen sm er valgt. Det er gjennmført en freløpig tilbakefallsmåling fr de 99 dmfelte sm gjennmførte straff med EK i Målingen ble gjrt i 3. nvember 2011 g viste at 6 av dem ble verført til fengsel før endt tid. Gjennmsnittlig straffelengde fr alle var på 30 dager, 4 av de sm gjennmførte EK i 2009, gjrde dette sm en del av en lengre fengselsstraff (delgjennmfører). 8

9 Gjennmsnittlig alder var 36 år, den yngste var 17 g den eldste 72 år. 13 av de dmfelte var kvinner. 26 av de 99 dmfelte hadde tidligere dmmer siste 10 år, 9 av disse var fr narktikakriminalitet, 6 fr ruspåvirket kjøring. 10 av de 99 dmfelte har nye dmmer sm er ført i kriminalmsrgens fagsystem på undersøkelsestidspunktet. Av disse var fire dmmer idømt i 2009, fem i 2010 g en i Tre av dmmene var fr øknmisk kriminalitet (bedrageri / øknmisk utrskap), t fr narktikakriminalitet g t fr ruspåvirket kjøring. Det gså fretatt en måling fr første halvår 2009 med ttalt 401 dmfelte. Denne målingen viser et tilbakefall til ny ubetinget dm på 9 prsent på undersøkelsestidspunktet. Dette bekrefter funnene fra målingen i Det er planlagt en ny måling av alle sm gjennmførte EK i 2009 i andre halvår 2012, fr å sikre at det er gått mer enn 2 år siden alle dmfelte i utvalget snet med EK. 9

10 Abstract The Crrectinal Service f Nrway Staff Academy (KRUS), n cmmissin frm The Nrwegian Crrectinal Service Directrate (KSF), has evaluated the pilt prject f electrnic mnitring (EM) in Nrway. Implementing sentences with electrnic mnitring in Nrway The aim f the pilt prject was t try ut a frm f implementing sentences that gave flexibility and prevented waiting lists fr the serving f sentences. This was suppsed t lead t increased quality in the serving f sentences and t lead t lwer recidivism. Increased flexibility in the serving f sentences pints t bth the crrectinal service's need f renewal and adaptatin in relatin t lcal partners in the public services. At the same time, increased flexibility will prvide increased pprtunities fr accmmdating an individual in his r her serving f a sentence. Already in the 1980s there was increasing attentin being paid t the need fr increased differentiatin in the implementatin f sentences (Hammerlin, 2008). In 1988, the Panel f Prisn Law Wrk 3 suggested in a public expsitin (NOU 1988:37) that ne shuld establish the implementatin f sentences utside the penal institutin as an independent frm f implementatin in which cnvicts live utside the penal institutin but under the supervisin f the crrectinal service. A central element in the implementatin f sentences was t be the implementatin plan that was t be wrked ut fr the perid t be served (Whitepaper n. 27 ( ), ch. 4). As the aim f the electrnic mnitring prject was presented, it cntained several references that cntributed t the realizatin f it: a. The aim f preventing waiting lists pints directly t the current situatin befre the prject was started. On the 28 th f April 2006, there were 2,737 cnvicts waiting in line t serve their prisn sentences. In additin, there was almst the same amunt f peple waiting t be imprisned fr nt paying fines. The new gvernment had as ne f its main aims t wind up the waiting line fr serving sentences by 2009 (The Sria Mria declaratin ). Here, the implementatin f sentences by means f electrnic mnitring was ne f several measures t increase the capacity in that perid. b. Serving sentences by means f electrnic mnitring is t increase the quality f the serving f the sentence. Quality must be understd as an essential characteristic f this frm f serving a sentence, when cmpared t serving it in prisn. Quality may bth be experienced individually with regards t the individual's expectatins, and as a measure accrding t a standard. T be ffered an alternative t serving in prisn might in itself be a quality, and partaking in the planning f ne's serving perid and carrying ut the plan will als increase the pssibility f experiencing that ne's expectatins f the punishment is met. Seen in a brader perspective, expectatins f retributin are things that als belng t the public in general and ther cncerned parties. The cntradictin between the need fr a predictable penal reactin and the aim that a punishment shuld nt be mre straining than necessary is reslved thrugh accmmdating and tailring the serving f a sentence accrding t the individual's needs and situatin. 4 3 Nrwegian: Fengselslvutvalget. 4 Fundamental viewpints n the cntent f the deprivatin f liberty are discussed in NOU 1988:37, ch

11 c. The last partial aim is lwer recidivism as an effect f electrnic mnitring being a frm f serving a sentence. Several studies shw that it is difficult t dcument measurable changes in the rate f recidivism in general, but certain grups d seem t have lwer recidivism. An evaluatin f cnvicts serving part f their sentences with electrnic mnitring in Sweden (a back dr EM scheme) shws psitive findings cmpared with thse wh finish sentences f the same length in prisn. The study included 260 back dr servers wh were cmpared with a cntrl grup. It was especially peple wh were lder and had previus cnvictins wh had a lwer recidivism than ne shuld expect after the implementatin f electrnic mnitring (Marklund & Hlmberg, 2009). Yung cnvicts in Denmark have had lwer recidivism than expected fllwing the implementatin f electrnic mnitring. A recent effect study shws a lwer recidivism fr yung adults under the age f 25 wh served their sentences with electrnic mnitring, cmpared with thse serving in prisn (Jørgensen, 2011). Previus studies have cncluded that it is nt electrnic mnitring in itself that influences the rate f recidivism, but the selectin f cnvicts that are granted EM. The very same studies have hwever pinted ut that differences in the rate f recidivism depend n the cntent f the serving perid with EM (Bnta, Wallace- Capretta & Rney, 2000). The gal f the test perid was t establish a capacity that equalled 130 places in prisn. At the start f the prject, each f the six pilt units was given 20 sets f fetters (electrnically tagged). Frm 2010, the number f fetters was expanded t 30 in Osl and Rgaland, in rder t avid a queue in the implementatin. At the mst, 100 cnvicts have been tagged at the same time during the prject perid. 5 On average, 70.2 cnvicts were tagged at the same time during the prject perid. This evaluatin is in itself a result f a fcus n quality and user satisfactin. In the letter frm the Nrwegian Crrectinal Service Directrate (KSF, ) t the Crrectinal Service f Nrway Staff Academy cmmissining the evaluatin, it was stated that the evaluatin wuld be a central part f the quality assurance f the implementatin f sentences by means f electrnic mnitring in the test perid, in that the evaluatin culd cntribute t supprt gd practice and that the results f the evaluatin wuld be used t crrect the prject's directin if necessary. At the same time, the evaluatin wuld be an imprtant cntributin t the assessment f whether t run and expand the EM scheme further after the test perid is cmpleted. The cmmissining letter als stated that the prcess f evaluatin shuld have tw main perspectives: a. The user's perspective is t fcus n the aspect f cntent, and especially n the cnvict's and his r her next f kin's experiences f this frm f serving a sentence. b. The rganizatinal perspective is t fcus n establishing, running and gverning the pilt units r a selectin f these. The purpse is t assure quality in establishing the arrangement thrugh identifying experiences and practices in the pilt units. Due t ther tasks, the wrk n this reprt was pstpned fr a year. Cnsequently this reprt will influence the furthering f the prject t a lesser degree than it wuld have therwise. But an advantage is that the reprt cntains data frm the whle prject perid, as well as access t numbers cncerning recidivism 3 years after the release f cnvicts wh served their sentences in Previus partial reprts n the rganizatinal perspective have t a greater degree influenced the develpment f the prject and the pinin f thers regarding the prject. There are, hwever, ther criteria f success linked t the establishment f a new prject and the implementatin f a new frm f implementing sentences cnvicts were tagged at the same time accrding t the reprt fr Friday f week 16 in were n a frnt dr scheme and 17 were n a back dr scheme. 11

12 As a prject, serving a sentence by means f electrnic mnitring represents a ttally new way f wrking in the crrectinal service: new structures, new systems and new ways f cllabratin between units in the crrectinal service and between the crrectinal service and cllabrative partners. It is als regarded as a success that many in the target grup have applied t serve their sentences with a fetter, and that almst all wh have been tagged have cmpleted the sentence with EM. This is a first indicatin that almst everyne perceives this frm f serving as psitive, and that almst all wh start their sentence in this manner are able t cmplete it with electrnic mnitring. One f the aims f the prject was t increase the quality f the implementatin f sentences. This aim may be seen in relatin t the grup wh serve their sentences with EM in particular, r as encmpassing the implementatin f sentences in general. This reprt interprets the aim f increased quality as cncerning all wh serve sentences. This evaluatin has therefre lked int what is happening in prisns and with ther frms f serving sentences fllwing the implementatin f EM. In this reprt's final chapter, findings frm prisn and frm EM are cmpared. A future study f recidivism shuld thus als include thse in the target grup wh serve their sentence in prisn and shuld lk at the indirect cnsequences f EM n ther frms f implementing a sentence in sciety. The next evaluatin reprt n the pilt prject f implementing sentences by means f electrnic mnitring will cncern the cntent. The reprt will be published in the autumn f Evaluatin f the pilt prject with EM in the perid The evaluatin cnsists f tw main reprts taking the perspective f the user n the implementatin f sentences by means f electrnic mnitring. This first reprt cncerns the develpment and the make-up f the target grup, wh applied and wh were granted and nt granted electrnic mnitring. The ther reprt will investigate the cntent f the measures that the participants received. The evaluating wrk has fllwed the prject thrughut the test perid and has prduced five partial reprts that have been a part f the develpment f the prject. The reprts have fcused n rganizatin, resurces, cmpetence, technlgy and recmmendatins respectively. These reprts have nt been published, but may be prvided n request. Abstracts f the partial reprts are attached this reprt. The pilt prject has incrprated six test cunties, ne in each f the regins f the crrectinal service. The pilt units have been placed at the prbatin ffices in the test cunties. The prbatin ffice f Vestfld has been respnsible fr the night shift fr all the units, the ther units being clsed at night. The Crrectinal Services IT Centre has been respnsible fr prviding technical slutins, running the technical peratin and fr the shared EM cntrl centre which runs cntinuusly. The prject started up in 2008 and the prject perid was t last fr tw years frm the start date. Officially the prject started n the 1 st f September The pilt units started n different dates: Vestfld EM (Suthern regin): 1 st f September 2008 Osl EM (Eastern regin): 22 nd f September 2008 Hedmark EM (Nrtheastern regin) 6 th f Octber 2008 Rgaland EM (Suthwestern regin) 20 th f Octber 2008 Trms EM (Nrthern regin) 3 rd f Nvember 2008 Sgn g Fjrdane EM (Western regin) 17 th f Nvember

13 The prject perid was prlnged t the 31 st f December 2012 fr practical reasns. Frm the 1 st f January 2011, the prject perid was furthered as a prject in a mre permanent frm. Funds fr the prject were prvided thrugh the regins and nt as direct prject funds. Expansins t new cunties in regins that had pilt units were planned and carried ut: Hrdaland in the Western regin and Agder in the Suthwestern regin. In additin, the cunty f Akershus (in the Nrtheastern regin) has established a cllabratin with Osl EM (in the Eastern regin) fr the purpse f establishing EM in Akershus. Frm the 1 st f January 2012, the decisin-making authrity regarding EM was mved frm the regins t the prbatin ffices. 1,679 peple served their sentences with electrnic mnitring during the pilt prject, a perid that lasted fr tw years frm when it started up in ,520 f these were n an EM frnt dr scheme, meaning that the whle time the sentence was served with a fetter. 159 were n an EM back dr scheme, in which the final part f a sentence is served mainly in prisn. This reprt addresses emplyees wrking in prisns wh can mtivate and recmmend serving with EM t inmates, decisin-makers at a reginal level and at the single prbatin ffice which is in the psitin t grant applicatins fr EM as well as cnvicts/inmates wh are in the psitin t apply fr EM. It als addresses cnvicts' next f kin and/r chabitants and ther parties that might be affected. The reprt is divided int three main parts. The first part describes the framewrk, aims and prerequisites fr the pilt prject: what is serving f a sentence with EM seen frm the user's perspective? Part tw reviews characteristics f the users wh served with EM. The last part f the reprt presents findings frm three user surveys invlving bth cnvicts serving with EM and in prisn. This evaluatin reprt This reprts is an evaluatin f the pilt prject f implementing sentences by means f electrnic cntrl (EM) frm when it started up in 2008 until The target grup include almst 4,000 cnvicted peple wh were t serve their sentences in prisn fr less than fur mnths. 80 per cent f them applied fr (3,098 applicatins) and almst 1,700 cnvicts served their sentences with EM in this perid. 79 were transferred t prisn befre the serving f the sentence with EM was cmpleted. Implementatin f sentences by means f electrnic mnitring is really tw prjects: The nes serving their whle sentence with EM 'frnt dr servers' ften have a shrt sentence, apprximately 30 days, and are cnvicted fr driving while intxicated, speeding r fr ecnmic crimes (fraud, embezzlement, etc.). Mst f them are men (12 per cent wmen), in the mid-life, years f age; there are als a few yungsters. Tw ut f five live tgether with a spuse r chabitant and children. Fewer than 1 ut f 10 state that they have had cntact with public services during their time f serving. Factrs that mtivated applicatin fr EM were t avid absence frm wrk and t nt lse cntact with family. 2 ut f 10 had previus cnvictins. 1 ut f 10 have been cnvicted anew 3 years after they cmpleted serving a sentence with EM. The ther grup that serve sentences with EM is the grup f s-called 'back dr servers'. This grup cmprises 159 f the 1,679 that served with EM during the test perid. 10 f the 159 were transferred back t prisn befre cmpleting the sentence with EM. A back dr server usually cmes frm a lw security prisn (pen prisn). 1 f 5 back dr servers are sentenced t less than 4 mnths imprisnment and culd thus have served their whle sentence as frnt dr servers. 40 per cent f back dr servers are cnvicted fr vilence, 13

14 which may be the reasn why many f them have nt applied r have nt been granted EM frnt dr. 25 per cent f thse with shrt sentences are cnvicted fr ecnmic crimes (fraud, embezzlement, etc.) and 15 per cent are cnvicted fr rad traffic ffences (driving while intxicated, r speeding). The medium-t-lng-term sentences, frm 4 t 6 mnths, are ften cnvictins fr ecnmic crimes, drugrelated crimes r crimes f vilence (35, 24 and 20 per cent, respectively). Cnvicts with lng sentences cmprise 25 per cent f all back dr servers. The prevalent frm f crime in this grup is als ecnmic crime and drug-related crime (35 and 37 per cent respectively). The back dr servers are male (12 per cent female) and a bit lder than the frnt dr servers. The picture shws that it is the nes with shrt sentences, bth amngst back dr and frnt dr servers, wh apply fr serving with EM. The applicants are relatively resurceful peple wh mre ften have a jb and a family than the nes wh d nt apply. Almst all f them experience that they have been sufficiently attended t in the EM scheme with regards t infrmatin, availability, discreetness and cnversatin. Many have t change r adapt their everyday lives in rder t fit int an EM scheme. The fixed entrance and exit times are the greatest challenge. Others experience the bligatry attendance at the prbatin ffice as a strain, a cause fr this being a lng r incnvenient way t get there. Many experience EM as demanding, but less demanding than fr instance prisn. It seems that thse things that are experienced as demanding are the practical cnsequences f the EM scheme. When asked abut the prs and cns f EM, psitive statements ften cncern emtins, whilst negative statements mst ften cncern very practical and cncrete matters. Cmparing the user surveys frm EM and prisn, we get tw different pictures f serving an uncnditinal sentence. Inmates serving time in three pen prisns (lw security prisns) have participated in a survey like the nes serving with EM. The inmates are a bit lder, the average age being ut f 5 are married r have a chabitant. Only 1 ut f 4 lives tgether with children. Mst f them were cnvicted fr driving while intxicated, speeding, vilence and crimes in the 'ther' categry. Sme als had previus cnvictins. Almst twice as many in prisn than in the EM scheme were in cntact with public services during the sentence, especially cntact with the scial security service (9.5 per cent) and the scial welfare service (8.8 per cent), and/r in treatment in the mental health service r fr alchl r drug prblems. Mre peple serving in prisn have attended curses r schl and use the library and healthcare service in prisn than peple serving with EM. In the EM grup, mre have had cntact with their designated cntact persn than the peple serving in prisn have had with their cntact fficer. Cnvicts serving sentences in prisn were less satisfied than cnvicts serving with EM with the c-peratin with the staff during the time f their serving and hw they experienced being seen by the emplyees in prisn/em. Mre f thse serving with EM have had a future plan r individual plan fr the serving time and the time that fllws immediately after the sentence is dne. It is therefre n surprise that twice as many serving with EM are happy that the serving f the sentence has changed their situatin. The large majrity f bth cnvicts serving in prisn and with EM still believe in a life withut crime in the cming five years. Chapter 2 reviews the status qu at the terminatin f the prject perid, bth with regards t the frnt dr and the back dr schemes. The purpse f EM was als that it wuld cntribute t reducing the waiting list fr serving sentences and t prevent new queues saw a reductin in shrt, uncnditinal sentences, especially fr rad traffic ffences (a 6 per cent reductin). This caused a larger decrease in this ffence categry than the number that served their sentences fr such ffences in the EM scheme. This als made it harder t recruit enugh cnvicts in several f the test cunties. 14

15 One has nt managed t establish as many implementatins f sentences with EM as planned. It was nt really pssible with the kind f rganizatin the prject had: each EM unit had the same capacity and number f fetters at their dispsal. Only tw f the units ran n maximum capacity, Osl and Rgaland. Relative t the size f the target grup, it is the cunty f Sgn g Fjrdane that has had the largest number f applicants, 71 applicatins frm the 72 letters f infrmatin that were sent ut. The lw number f cnvicts thrughut the year reveals anther challenge fr the EM scheme: the arrangement depends n a certain number f cnvicts in the scheme if it is t achieve the kind flexibility that is desired. The flexibility f being able t tag a new ffender fr a cst that is cmparable t prisn is nt achieved befre the number f cnvicts in the EM scheme surmunts Herein lies a dilemma with regards t the mdel and target grup that has been chsen fr EM in Nrway. A preliminary measuring f recidivism amngst the 99 cnvicts that served sentences with EM in 2008 has been cnducted. The measuring was carried ut n the 3 rd f Nvember 2011, and shwed that 6 f them had been transferred t prisn befre cmpleting their sentence in the EM scheme. The average length f sentences f imprisnment was 30 days; 4 f the cnvicts that cmpleted serving with EM in 2009 did that as a part f a lnger sentence served in prisn (back dr servers). The average age was 36, the yungest being 17 and the eldest being 72 years f age. 13 f the cnvicted peple were wmen. 26 f the 99 cnvicts had als been cnvicted previusly in the last 10 years, 9 f them fr drug-related crimes, 6 fr driving while intxicated. 10 f the 99 cnvicts have been subjected t new cnvictins registered in the crrectinal service's prfessinal system at the time f measuring. Of these, 4 had been cnvicted in 2009, 5 in 2010 and 1 in f the cnvictins were fr ecnmic crimes (fraud r embezzlement), tw fr drug-related crimes and tw fr driving while intxicated. We als cnducted a measuring f 401 cnvicts in ttal fr the first half f 2009: this shwed a rate f recidivism (new uncnditinal sentences) f 9 per cent at the time the measuring was cnducted. This result supprts the findings frm the measuring in We plan t cnduct a new measuring f all wh served sentences with EM in the secnd half f 2012, in rder t ensure that mre than 2 years have passed since all the cnvicts in the selectin served with EM. 15

16 Innhldsfrtegnelse Frrd... 3 Sammendrag... 4 Om straffegjennmføring med elektrnisk kntrll i Nrge... 4 Om evaluering av piltprsjekt med EK i periden Om denne evalueringsrapprten... 7 Abstract Implementing sentences with electrnic mnitring in Nrway Evaluatin f the pilt prject with EM in the perid This evaluatin reprt : Hva er straffegjennmføring med elektrnisk kntrll? : Den nrske debatten : Den nrske mdellen : Hvem gjennmfører straff i Nrge g hvrdan? : Målgruppen fr elektrnisk kntrll : Lvbruddskategrier : Straffegjennmføring i fengsel g i samfunn : Valg av prøvefylker til EK : Kapasitet g sningskø : Plitisk mtgang g medgang. Hjemmet sm fengsel : Valg av rganisasjn, frm g mål g målgruppe : Statisk g dynamisk kntrll : Prsjektutvikling g evaluering : Status fr prsjektperiden : Søknadsutvikling fr helgjennmførere : Status fr delgjennmføring : Hvem søker delgjennmføring? : Kjønn g alder : Lvbrudd : Hvem får ikke delgjennmføring med EK? : Hvem gjennmfører straff med EK? : Gegrafiske frskjeller : Hvrdan påvirker EK andre straffereaksjner? : Hvrdan har EK påvirket straffegjennmføring i fengsel? : Hvrdan påvirker EK straffegjennmføring i samfunn? : Frskjeller mellm prøvefylkene : Tilbakefall

17 3: Brukerundersøkelser fr dmfelte med elektrnisk kntrll g innsatte i fengsel : Kvalitetsmålinger fr straffegjennmføring med elektrnisk kntrll : Brukerevalueringer fr straffegjennmføring med EK : Hvem har svart g hvem har ikke svart : Om de sm svarer på undersøkelsen : Infrmasjn til dmfelte : Kntakt med frimsrgen g innhldet i sningen : Kntrller : Tilbud : Oppfatning m straffegjennmføringen : Frskjeller g likheter mellm piltenhetene : Brukerevalueringer fr gjennmføring av straff i fengsel : Hvem har svart på brukerevaluering av fengsel : Hvrdan pplever innsatte det å gjennmføre straff i fengsel? : Frskjeller g likheter mellm fengslene : Hva er frskjellen mellm å gjennmføre straff i fengsel g med elektrnisk kntrll? : Nye utfrdringer etter innføring av elektrnisk kntrll? Litteraturliste: Vedlegg: Figurer: Tabeller: Sammendrag av delrapprt 1: Organisering Sammendrag av delrapprt 2: Ressurser Sammendrag av delrapprt 3: Kmpetanse Sammendrag av delrapprt 4: Teknlgi Begreper g definisjner i straffegjennmføring med elektrnisk kntrll: Skjemaer

18 1: Hva er straffegjennmføring med elektrnisk kntrll? Straffegjennmføring med elektrnisk kntrll mtales med flere ulike navn: ftlenke, ftlenkesning, hjemmesning med EK, elektrnisk straff, elektrnisk vervåkning sv. I engelskspråklige land brukes ftest benevnelsen Electrnic mnitring (EM). I Sverige brukes benevnelsen intensivövervakning med elektrnisk kntrll (IÖV), mens man i Danmark sier fdlænke når man snakker m elektrnisk kntrll. Elektrnisk kntrll har gså andre anvendelsesmråder enn innenfr straffegjennmføring. I Nrge har plitiet et ppdrag m å etablere vldsalarm ved kntaktfrbud med elektrnisk kntrll (gså kalt mvendt vldsalarm, elektrnisk merking eller tagging). Det har gså vært en diskusjn m å innføre bruk av elektrnisk kntrll i frbindelse med varetekt i Nrge. Disse prsjektene inngår ikke i denne evalueringen. Det er str variasjn i måter å bruke teknlgi på fr å gjennmføre straff eller frebygge straffbare handlinger. Det er derfr viktig å sette seg inn i hva sm er frmålet g på hvilken måte teknlgien brukes fr å sammenligne ulike prsjekter eller prsjekter i frskjellige land. Det nrske prøveprsjektet fr straffegjennmføring med elektrnisk kntrll mfatter egentlig gså t frskjellige prsjekter: helgjennmføring (frnt-dr), sm innebærer at en dmfelt kan gjennmføre hele sin ubetingede fengselsstraff med ftlenke, g delgjennmføring (back-dr), sm innebærer at en dmfelt kan gjennmføre den siste delen av en lengre fengselsstraff med ftlenke. Tidsrmmet fr gjennmføring er i begge tilfeller maksimalt fire måneder, slik at en helgjennmfører kan ha en fengselsdm på inntil fire måneder, mens en delgjennmfører kan ha inntil 4 måneder igjen til løslatelse. Det var Sverige g England sm var først ute med å prøve ut bruk av elektrnisk kntrll sm en del av straffegjennmføringen allerede fra tidlig i 1990-årene. Etter hvert har flere eurpeiske land sm Nederland, Danmark, Skttland, Frankrike, Sveits, Tyskland, Italia, Belgia, Prtugal g Spania kmmet til. Det er flere frskjeller landene imellm. Det brukes i hvedsak t ulike systemer fr den elektrniske kntrllen: Radifrekvens (RF-teknlgi) g Glbalt psisjneringssystem (GPS). RF-teknlgien er den mest brukte g er gså den sm brukes i Nrge, Sverige g Danmark. GPS alene er brukt i mindre skala i nen av landene, eller sm et supplement til RF-teknlgien. Det finnes gså andre frmer fr elektrnisk kntrll sm bl.a. bruker telefnnettet fr å identifisere dmfeltes psisjn. 6 I de fleste land er kntrllen i hvedsak knyttet til hjemmet. Begrepet 'hjemmesning' er derfr mer betegnede fr denne gjennmføringsfrmen enn begreper sm henspiller på bruk av elektrnikk. I flere land er hjemmesningen ttal. Det vil si at den dmfelte tilbringer hele døgnet i sitt eget hjem g er avhengig av andre fr å ivareta gjøremål utenfr huset. I den nrdiske mdellen legges det isteden vekt på at dmfelte skal ut av hjemmet fr å delta i jbb, ssialt liv g møte fr kriminalmsrgen. Her er straffegjennmføringen gså begrunnet ut fra den dmfeltes behv fr en psitiv utvikling i frhld til kriminalitet. Dette er en viktig frskjell fr å frstå begrunnelsene fr innføring av straffegjennmføring med elektrnisk kntrll. 6 Den første løsningen er vervåkning ved hjelp av RF-teknlgi med tradisjnell radifrekvens der man kan vervåke m dmfelte (med ftlenke) befinner seg innenfr en bestemt sne rundt en sender. Senderen er stasjnær, g plassert i dmfeltes eget hjem. Utstyret varsler m at dmfelte frlater hjemmet/snen. Teknlgien gir ikke mulighet fr å spre hvr dmfelte er når han eller hun har frlatt snen. Den andre typen teknlgi er vervåkning ved hjelp av GPS-teknlgi. Denne teknlgien gir mulighet fr å følge dmfelte sm har på seg den mbile senderen til enhver tid. Man kan med denne type teknlgi følge dmfeltes bevegelser aktivt til enhver tid (sanntid) eller benytte infrmasjnen passivt ved å i ettertid kunne se hvr dmfelte har beveget seg. 18

19 1.1: Den nrske debatten Grvt sagt er det t begrunnelser bak innføring av straffegjennmføring elektrnisk kntrll (EK). Den ene er kapasitetsmessige årsaker. EK er en rask g fleksibel måte å etablere nye sningsplasser på. I flere land er det private firmaer sm etablerer de tekniske løsningene, mens kriminalmsrgen kun har variable kstnader knyttet til kntrll g ppfølging. Selv i Nrge hvr det er kriminalmsrgen selv sm driver infrastrukturen, er det å utvide med en ny plass fr gjennmføring av straff med ftlenke frbundet med en liten kstnad. Kstnadsargumentet er gså viktig i mange land hvr det å gjennmføre straff med ftlenke er billigere enn en sningsplass i et fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Det andre argumentet fr innføring av EK er hensynet til den enkelte dmfelte, at han/hun får en ønsket psitiv utvikling, g ikke påføres skade sm følge av straffegjennmføringen. Dette humanistiske argumentet finner vi igjen i synspunkter m alternativer til fengsel fra 1970-årene, g fra diskusjner m mer individuell differensiering av straffegjennmføring fra g 1990-årene (Hammerlin, 2008). Argumentene finner vi igjen i etableringen av andre alternative straffereaksjner til fengsel sm samfunnsstraff, Prgram mt ruspåvirket kjøring (tidligere Prmilleprgram ) g dmmerledet narktikaprgram (ND). Også de sm var innsatt i fengsel skulle få mulighet til en psitiv utvikling ved gjennmføring av straff i institusjn ( 12- sning) g hjemmesning ( 16 første ledd). Straffegjennmføring med elektrnisk kntrll ble første gang freslått innført i Strtingsmelding nr. 27 ( ) Om kriminalmsrgen, hvr meldingen hadde referanse til de svenske erfaringene. Her ble det freslått en frsøksrdning med EK sm en frm fr gjennmføring av fengselsstraff g ikke sm en egen straffereaksjn. Denne frskjellen var viktig fr å hindre at straffegjennmføring med elektrnisk kntrll skulle frtrenge andre straffereaksjner i samfunn, f.eks. samfunnsstraff g Prgram mt ruspåvirket kjøring g dermed øke straffemfanget istedenfr å redusere bruk av fengselsstraff. Frslaget m frsøk med elektrnisk kntrll ble ikke fulgt pp i første mgang. Isteden ble det innført en mer begrenset rdning med gjennmføring av straff utenfr fengsel etter straffegjennmføringslven 16 første ledd. Her kunne pptil halvdelen av straffen gjennmføres utenfr fengsel dersm det var hensiktsmessig g nødvendig fr å fremme en frtsatt psitiv utvikling hs dmfelte. Her var det særlig hensynet til dmfelte sm begrunnet behvet fr straffegjennmføring utenfr fengselet. Ordningen ble lite brukt. I frbindelse med etableringen av frsøk med elektrnisk kntrll, valgte man å stryke kriteriet m nødvendighet fr å bli vurdert fr hjemmesning. Når straffegjennmføring med elektrnisk kntrll senere ble innført, skjedde det ved å utvide den eksisterende bestemmelsen m hjemmesning. I diskusjnen m innføring av frsøk med elektrnisk kntrll var det flere viktige argumenter fr g imt rdningen. Argumentene fr EK var både knyttet til behvet fr avvikling av sningskø, hindre ny kødannelse g styrke kvaliteten i straffegjennmføringen. Argumentene mt EK var knyttet til de samme mrådene, g særlig til hvrvidt elektrnisk kntrll styrket kvaliteten i straffegjennmføring eller m tiltaket i hvedsak var en løsning på kapasitetsutfrdringene i kriminalmsrgen. Flere reagerte mt bruk av hjemmet sm arena fr straffegjennmføring. Mange mente at dette rkket ved grunnleggende prinsipper m ansvarsdeling i påføring straff, belastning fr familien g reprduksjn av ssial ulikhet. Flere har tatt fr seg hvrdan den dmfelte selv påtar seg ansvaret fr straffegjennmføringen Det er jeg sm har gjrt hvedjbben (Baksgjelten, 2010). På den ene siden kan dette ses sm en individuell tilrettelegging av straffen, på den andre siden sm en disiplinering g innrdning i system. Diskusjnen m mer individuell utfrming av straff har sitt utgangspunkt i diskusjnene fra 1980-årene, g er ftest begrunnet i behv fr behandling eller rehabilitering. Disiplineringen innebærer at systemet frutsetter at dmfelte 19

20 innrdner seg vilkårene g derved påfører seg selv straff. Det klassiske bildet på dette fenmenet er Jeremy Benthams panptikn hvr fangene kunne bserveres sm silhuetter i gjennmsiktige celler, mens den sm std fr kntrllen ikke kunne bli sett. Michel Fucault (1995, s ) bruker dette bildet i verført betydning fr å frklare maktprinsipper i mderne frmer fr straff. Skillet mellm hjemmesning etter straffegjennmføringslven 16 første ledd ( 16.1) g elektrnisk kntrll er målgruppen g utfrming av kntrllregimet. Mens målgruppen etter 16.1 begrenses til de tilfellene hvr det vil være hensiktsmessig fr å sikre en særlig psitiv utvikling, gjelder 16.2 (annet ledd) de tilfeller hvr det anses hensiktsmessig fr å sikre en psitiv utvikling. Dette betyr at det kreves mindre når det gjelder den utvikling dmfelte har vist under straffegjennmføringen fr å innvilge sning etter 16.2 enn etter I mtsetning til 16.1 kreves det ikke en allerede etablert psitiv utvikling fr 16.2 så lenge verføringen anses hensiktsmessig fr en fremtidig psitiv utvikling (Prp. 135 L ( ), pkt. 11.5). Kntrllen i EK gjennmføres elektrnisk, bruk av egne tilsatte g ved eksterne kntrllører. Elektrnisk kntrll mfatter gså t målgrupper, både de sm avslutter en lengre fengselsstraff hvr EK kan ses sm en del av en prgresjn g de sm gjennmfører hele straffen med EK. Hjemmet sm arena fr straffegjennmføring invlverer gså sambende g annen familie må frhlde seg til dmfeltes inne- g utetider g kntrller ved hjemmekntrll. Samtidig er familien en viktig mtivasjn fr mange sm gjennmfører straff med EK. Sambende ver 18 år skal samtykke i gjennmføring av EK i deres hjem. Infrmasjn til sambende g barn g sambendes rlle i straffegjennmføringen er viktig i diskusjnen m EK. Det har vært ppmerksmhet mkring spørsmålet m de sm ikke har fast bpel, g m dagens prøverdningen ekskluderer denne gruppen fra å søke g få gjennmføre straff med EK. Vi har ingen data m de sm ikke søker EK, men ser at det er flere blant dem sm har fått innvilget EK sm ikke eier sin egen blig. Mange er unge g br hjemme eller sammen med venner. Andre har aleneansvar fr barn g br hs freldre under gjennmføringen. Det synes i mindre grad å være et skille mellm dem sm har blig g dem sm ikke har, men mer et skille mellm kvaliteten på bligene sm dmfelte har. Dette frhldet gjelder gså på andre mråder i dmfeltes liv sm sysselsetning, familie, bsted, transprt sv. Alle disse frhldene griper inn i gjennmføringen av straffen. Det finnes ytterligere argumenter mt EK i det faglige g plitiske rdskiftet m EK. I hvedsak følger argumentene t hvedlinjer: På den ene siden at straffen blir privatisert, usynlig g får en mindre preventiv effekt, g på den andre siden det at dmfeltes hjem brukes sm et fengsel vil reprdusere ssiale skiller gjennm ulikheter i straffegjennmføringen (jf. bl.a. Innst. 420 S ( )). 1.2: Den nrske mdellen Den mdellen sm ble freslått i Nrge er i str grad inspirert av erfaringene fra Sverige g Danmark. I begge disse mdellene var rdningen et alternativ til fengselsstraff; i Sverige sm Intensivövervakning (IÖV) (helgjennmføring) g IÖV Utsluss (delgjennmføring), mens rdningen i Danmark var rettet mt bestemte grupper dmfelte (trafikkriminalitet g unge lvbrytere) i helgjennmføring. I Nrge inngikk frslaget i regjeringens handlingsplan fr å avvikle sningskøen, sm ble behandlet i strtinget i I 2007 ble frslag Om lv m endring i straffegjennmføringslven mv. vedtatt g trådte i kraft 1. august En måned senere, den 1. september 2008, var den første dmfelte i gang med sin straffegjennmføring med elektrnisk kntrll. Prøveprsjektene var lagt til frimsrgen i seks prøvefylker, et i hver regin. Fylkene varierte mht. gegrafi, demgrafi g kriminalitetsbilde. 20

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll Straffegjennmføring med elektrnisk kntrll Evalueringsrapprt 2: Hva er innhld i straffegjennmføring med elektrnisk kntrll? Tre Rkkan Kriminalmsrgens Utdanningssenter KRUS Osl, juni 2012 Utgitt av Kriminalmsrgens

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

DELRAPPORT 3/2011 KOMPETANSE

DELRAPPORT 3/2011 KOMPETANSE JEG VET HVA SOM FORVENTES AV MEG PÅ JOBBEN DELRAPPORT 3/2011 KOMPETANSE STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL Tre Rkkan senirrådgiver Kriminalmsrgens utdanningssenter KRUS Avdeling fr frskning

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling: Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Plan for utarbeidelse av gevinstrealiseringsplan for Nordre Follo

Plan for utarbeidelse av gevinstrealiseringsplan for Nordre Follo Saksframlegg Saksbehandler: Stein Egil Drevdal Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/147-1 Plan fr utarbeidelse av gevinstrealiseringsplan fr Nrdre Fll Vedlegg: 1. Prgramplan Nrdre Fll 2. Gevinst 3. SØF-rapprt 01/17,

Detaljer

InterregBSRProgramme: «TransBalticExtension»(2013 14) ACEGreen Whatnext? PerStrømhaug

InterregBSRProgramme: «TransBalticExtension»(2013 14) ACEGreen Whatnext? PerStrømhaug InterregBSRPrgramme: «TransBalticExtensin»(2013 14) ACEGreen Whatnext? PerStrømhaug Hamar,13.april2015 Transprtgreeningplicyactinsin the public-private envirnment TransBalticExtensin partners 1. LahtiReginDevelpmentLADECLtd(FI)

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag Rammeavtale utviklingstjenester Saksnr.: NT-0080-14 Spørsmål g svar til Knkurransegrunnlag # 2, utsendt 06.06.2014 1. Intrduksjn 1.1 Frmål Frmålet med dette dkumentet er å gi svar på innkmne spørsmål til

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune Plan fr frvaltningsrevisjn 2014-2015 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunstyret 25.3.2014 i sak 13/14 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Ny arbeidstaker-organisasjon

Ny arbeidstaker-organisasjon Ny arbeidstaker-rganisasjn Sm tidligere nevnt har det blitt ført samtaler m en mulig ny arbeidstakerrganisasjn fr ansatte innen diakni, prestetjeneste g kirkelig undervisning. De tre freningene har nå

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Brukerundersøkelse om språkkafe

Brukerundersøkelse om språkkafe Nrsk biblitekfrening Gjennmført våren 2018 av Senti Research Nrge Innhld Om undersøkelsen... 3 Bakgrunnen fr undersøkelsen... 3 Metde g svarinngang... 3 Presentasjn av resultater... 4 Hvedfunn... 5 Beskrivelse

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Citizens involvement and stakeholder

Citizens involvement and stakeholder Sediment & Samfunn seminar 29 September 2011 By Katrine Sma Citizens invlvement and stakehlder participatin - Tw case studies n castal zne management in 2111 2005 Tw case studies n castal zne management

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret 30.10.2012 i sak 115/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Obligatorisk oppgave INF3221/4221

Obligatorisk oppgave INF3221/4221 Obligatrisk ppgave INF3221/4221 Dette er en beskrivelse av de bligatriske ppgavene fr kurset INF3221/4221 Objektrientert analyse g design, våren 2006. Frmål Oppgaven går ut på å lage en analyse av virksmheten

Detaljer

Mal for søknader om nye klyngeprosjekter Arena og NCE

Mal for søknader om nye klyngeprosjekter Arena og NCE NO/EN Utlysning 2017/Call fr applicatins 2017 Mal fr søknader m nye klyngeprsjekter Arena g NCE Frmkrav: Søknad: Maksimalt 15 sider, ekskl. tittelside. Fnt Calibri 11 pkt, enkel linjeavstand, 2 cm marger

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 (UTKAST) Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at

Detaljer

Gir flerspråklighet et fortrinn?

Gir flerspråklighet et fortrinn? Gir flerspråklighet et frtrinn? Prfessr Mila Vulchanva, Språktilegnelses- g språkprsesseringslab, NTNU mila.vulchanva@ntnu.n Oversikt T-/flerspråklighet Flerspråklighet i Nrge Eksperimentelle studier av

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak: Arkivkde: Saksbeh.: 201000395 : Frde Ott/ Marianne Schwerdt/ Gunnar Sinnes Behandles av utvalg: Møtedat: Utvalgssaksnr. Frmannskapet Administrasjnsutvalget Bystyret

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål Ntat m franalysene Bakgrunn fr presentasjn av franalysene i Bligssialt utviklingsprgram fr kmmunene Bærum, Hamar, Lillehammer g Lørenskg Fellestrekk g refleksjnsspørsmål Husbanken Regin øst 2.september

Detaljer

Veileder til arbeid med årsplanen

Veileder til arbeid med årsplanen Veileder til arbeid med årsplanen Oktber- desember: Jbbe med innhld. Gjøre erfaringer. Januar/ februar: Innspill fra freldrene. (Samarbeidsutvalg, freldreråd, den enkelte fresatte. August/ september: Dele

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - VERRAN KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2 3

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Det er tillatt å levere besvarelser både på engelsk g nrsk. En del begreper fra pensum er gså naturlig å skrive på engelsk selv m besvarelsen er skrevet på

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STEINKJER KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 Smarte målere (AMS) Status g planer fr installasjn g ppstart per 1. kvartal 2015 Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 2015 R A P P O R T Smarte målere (AMS) Utgitt av: Redaktør: Frfattere: Nrges vassdrags-

Detaljer

Årsrapport Rysteg AS. Greta Haga, fagleder RYSTEG AS

Årsrapport Rysteg AS. Greta Haga, fagleder RYSTEG AS 28.02.2017 Årsrapprt 2016 Rysteg AS Greta Haga, fagleder RYSTEG AS 1 Innledning Samtlige av Rystegs ansatte har gjrt en fltt jbb med å tilstrebe at vi har fått gde resultater i 2016. Jbbveilederne på Rysteg

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Skal de store aktørene få dominere? Tele og IT kommunikasjonsbransjen er i en kontinuerlig og stadig raskere utvikling og omstilling

Skal de store aktørene få dominere? Tele og IT kommunikasjonsbransjen er i en kontinuerlig og stadig raskere utvikling og omstilling Skal de stre aktørene få dminere? Tele g IT kmmunikasjnsbransjen er i en kntinuerlig g stadig raskere utvikling g mstilling Jørn Hdne COO & CTO AS Trndheim 8 januar 2015 Mulighet eller trussel! Skal de

Detaljer

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser Praksisgjennmgang Rapprt Stiftelsen Hvasser Pega Human as Trettestykket 51 1388 Brgen Organisasjnsnr. 986 228 179 MVA Telefn 66 78 50 11 Mbiltelefn 962 21 270 e-pst pst@pegahuman.n www.pegahuman.n 2 Rapprtansvarlig:

Detaljer

Dagens NM-finale beholdes med åtte lag. Vi foreslår imidlertid en del endringer som for så vidt kan innføres samlet eller hver for seg:

Dagens NM-finale beholdes med åtte lag. Vi foreslår imidlertid en del endringer som for så vidt kan innføres samlet eller hver for seg: Revidert NM-finale Beskrivelse: Dagens NM-finale behldes med åtte lag. Vi freslår imidlertid en del endringer sm fr så vidt kan innføres samlet eller hver fr seg: NM-finalen arrangeres fast på Haraldsheim

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

Aksjonærbrev nr. 2/2002

Aksjonærbrev nr. 2/2002 88APP APPLIED PLAsMA PHYSICS ASA Aksjnærbrev nr 2/2002 Øknmi Det vises til vedlagte ureviderte halvårsresultat fr selskapet Sm det fremgår her, hadde selskapet msetning i 1 halvår på 5,1 MNK g et underskudd

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Begrepsppgave (20 %) Gi en krt definisjn av 4 av de 8 begrepene. Frslagene til definisjn under er kun veiledende. Mange av begrepene er behandlet flere steder

Detaljer

JOBBSJANSEN. Erfaringer med gode kvalifiseringsløp

JOBBSJANSEN. Erfaringer med gode kvalifiseringsløp JOBBSJANSEN Erfaringer med gde kvalifiseringsløp Innhld Sammendrag Executive summary Innledning 1 Jbbsjansen - bakgrunn g status 2 Arbeidsretting av kvalifisering Samarbeid med arbeidsgivere 3 Samarbeid

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.12.2016, sak 109/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

Svar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag

Svar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag Svar på spørreundersøkelse m nettilknytning g anleggsbidrag Osl Jørn Bugge EC Grup AS Tlf: 907 28 011 E-pst: jrn.bugge@ecgrup.n http://www.ecgrup.n 20.04.2017 Jørgen Bjørndalen EC Grup AS Tlf: 986 09 000

Detaljer

Møteinnkalling. Helse- og sosialutvalget

Møteinnkalling. Helse- og sosialutvalget Nes Kmmune Møteinnkalling Helse- g ssialutvalget Dat: 20.06.2018 kl. 15:30 Sted: Helse- g servicesenteret, møterm HOS Arkivsak: 15/01248 Arkivkde: 033 Frfall meldes snarest på tlf 32068300 eller til pstmttak@nes-bu.kmmune.n

Detaljer

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting Nrges Svømmefrbund Infrmasjn m diverse saker & ting Idrettslederutdanning Endelig en utdanning fr ledere i idrett Samarbeid mellm 29 særfrbund g NIH NSF har 3 veiledere under utdanning Tilbud m utdanning

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON. Salgstjenester for butikkaktiviteter. Åpen anbudskonkurranse

KRAVSPESIFIKASJON. Salgstjenester for butikkaktiviteter. Åpen anbudskonkurranse Vedlegg 1 til Knkurransegrunnlaget KRAVSPESIFIKASJON Salgstjenester fr butikkaktiviteter HANDL-050-13 Åpen anbudsknkurranse Anskaffelse ver EØS-terskelverdi Vedlegg 1 Kravspesifikasjn HANDL-050-2013 Salgstjenester

Detaljer

Sportslig satsning 2015:

Sportslig satsning 2015: Sprtslig satsning 2015: Fr å tilrettelegge best mulig tilbud fr alle, vil BMIL tilby t treningstilbud fr alle spillere i barne-, ungdms- g vksenftballen. Tilbudene skal inkludere alle spillerne g samtidig

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Utkast til kntrllutvalgets møte 24.11.2016, sak XX/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Selbu kmmune Vedtatt i sak 10/17 i kmmunestyrets møte 24.4.2017. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Nytt fra NOKUT Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven NOKUTs utlandsknferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Agenda Status på dagens aktiviteter g tjenester Nye g kmmende aktiviteter g tjenester Hva kan dere frvente

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

ENGASJERE GENERASJON Y

ENGASJERE GENERASJON Y ENGASJERE GENERASJON Y Hva er likt, g hvrdan skiller de seg fra andre generasjner? Dale Carnegie Training White Paper The New Bm. Generasjn Y. Milenniumsgenerasjnen. Kjært barn har mange navn. Generasjnen

Detaljer

Konkurransegrunnlag Bistand til kartlegging og analyse av arbeidsprosesser samt utvikling av funksjonell prototyp

Konkurransegrunnlag Bistand til kartlegging og analyse av arbeidsprosesser samt utvikling av funksjonell prototyp Knkurransegrunnlag Bistand til kartlegging g analyse av arbeidsprsesser samt utvikling av funksjnell prttyp Side 1 av 12 Innhldsfrtegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. OPPLYSNINGER OM ANSKAFFELSEN 3 1.1 OPPDRAGSGIVER

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkde Saksbeh. : 200703646 : E: 614 G11 &52 : B Hlm Behandles av utvalg: Møtedat Utvalgssaksnr. Utvalg fr helse- g ssialtjenester 17.01.2011 5/11 FORSLAG TIL NY

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Belbinrapport Samspill i par

Belbinrapport Samspill i par Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Ingrid Olsen Arkiv: Unntatt ffentlighet Arkivsaksnr.: 17/553-6 Orientering m g status i prsjektet Digitale dmstler Direktørens sakssammendrag: Styret ble gitt en

Detaljer

Sluttrapport «Jenter og teknologi»

Sluttrapport «Jenter og teknologi» Sluttrapprt «Jenter g teknlgi» «Jenter g teknlgi» har vært et tårig prsjekt fr å rekruttere g frhindre frafall av jenter på teknlgiutdanningene ved HiST. Prsjektperiden startet høsten 2013 g ut vårsemesteret

Detaljer

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 1 av 38 Rapprt fra rådgivningsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 5. februar 2007 Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring

Detaljer

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser

Detaljer

Overdoseteam Arendal kommune. Delprosjekt, Arendal kommunes overdosestrategi

Overdoseteam Arendal kommune. Delprosjekt, Arendal kommunes overdosestrategi Overdseteam Arendal kmmune Delprsjekt, Arendal kmmunes verdsestrategi Innhld Bakgrunn... 2 Mål... 2 Definisjner... 2 Definisjn ikke-fatal verdse:... 2 Definisjn fatal verdse:... 2 1 Overdseteamet... 2

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Agdenes kmmune Vedtatt i kmmunestyre, sak xx/xx Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - INDERØY KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2 3

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

Nye regler for barnetillegget i uføretrygden

Nye regler for barnetillegget i uføretrygden 33308 Returadresse, NAV VINDAFJORD POSTBOKS 3 5589 SANDEID Hansen Rune Leander Vikebygd 5568 VIKEBYGD Dat: 12. ktber 2015 M Nye regler fr barnetillegget i uføretrygden Fødselsnummer: 06125537993 Saksreferanse:

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2018

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2018 Rapprt: Bruk av alternativ behandling i Nrge Denne undersøkelsen ble utført fr NAFKAM (Nasjnalt frskningssenter innen kmplementær g alternativ medisin) av Ipss MMI sm telefnintervju i nvember. Bakgrunn

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Nye muligheter for jobb med tidsubestemt lønnstilskudd?

Nye muligheter for jobb med tidsubestemt lønnstilskudd? Nye muligheter fr jbb med tidsubestemt lønnstilskudd? Evaluering av frsøk i fem fylker av Øystein Spjelkavik AFI-rapprt 3/2008 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS RAPPORTSERIE THE WORK RESEARCH INSTITUTE'S REPORT

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Fornybare strategiar? Innovasjon, implementering og kommersialisering for ny fornybar energi

Fornybare strategiar? Innovasjon, implementering og kommersialisering for ny fornybar energi Frnybare strategiar? Innvasjn, implementering g kmmersialisering fr ny frnybar energi Ole I. Gjerald Frskar / PhD-stipendiat Vestlandsfrsking Western Nrway Research Institute Pb. 163, 6851 Sgndal Phd-utdanninga

Detaljer

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU Det Gde Lkallag Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU 2013-2015 Hva kjennetegner et gdt lkallag? Hvrfr klarer nen lkallag å hlde kken i mange år, mens andre sier takk fr seg veldig frt. Hva gjør at nen

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1 19.2.08 1/08 Referater, rienteringer g Kntrllutvalget tar referatene g rienteringen til etterretning. diskusjner. 2/08 Samtale med rdføreren. Samtalen utsettes til neste møte. 3/08 Samtale med rådmannen.

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet 2005/36/EF med endringer 2013/55/EU. Linda Jamtvedt Børresen, seniorrådgiver NOKUT

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet 2005/36/EF med endringer 2013/55/EU. Linda Jamtvedt Børresen, seniorrådgiver NOKUT Yrkeskvalifikasjnsdirektivet 2005/36/EF med endringer 2013/55/EU Linda Jamtvedt Børresen, senirrådgiver NOKUT Agenda Direktiv 2005/36/EF Direktivets virkemråde Direktivets ppbygging Det materielle innhldet

Detaljer

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE. Fredag den 24. oktober 2014 klokken 09.30 10.00 i Spydeberg, Kommunestyresalen.

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE. Fredag den 24. oktober 2014 klokken 09.30 10.00 i Spydeberg, Kommunestyresalen. Tlf: 69 87 87 17 pst@indrestfld.n www.indrestfld.n Representantskapets medlemmer Representantskapets varamedlemmer INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE Fredag den 24. ktber 2014 klkken 09.30 10.00 i Spydeberg,

Detaljer

Irene Kronkvist, Unio, KTV Rita von der Fehr, SAN, KTV Mette Vilhelmshaugen, YS. Nr. Sak Underlag Innledning Møteleder ønsket velkommen.

Irene Kronkvist, Unio, KTV Rita von der Fehr, SAN, KTV Mette Vilhelmshaugen, YS. Nr. Sak Underlag Innledning Møteleder ønsket velkommen. Side 1 f 5 Tilstede frnyingsstyret (FS) Fraværende FS Helse Sør-Øst RHF På sak HF-direktører: Bjørn Erikstein, Osl universitetssykehus HF (møteleder), Mrten Lang-Ree, Sykehuset Innlandet HF, Nils Fredrik

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer