Lista Fuglestasjon Jomfruland Fuglestasjon Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern

Transkript

1 Aktiviteten ved NOFs Fuglestasjoner Lista Fuglestasjon Jomfruland Fuglestasjon

2 Jomfruland Fuglestasjon Eget stasjonbygg & fugletårn Observasjoner Kontinuerlig fangst Standardisert fangst Stråholmen

3 Lista Fuglestasjon Eget bygg på Fyrområdet Observasjoner Standardisert fangst fyret Ringmerking Slevdalsvann

4 Geografisk beliggenhet

5 Norges beste trekklokaliteter k lit t Gunstig beliggenhet arierte naturtyper ernede områder Høy diversitet Store antall God oversikt over trekket

6 Fuglestasjonenes formål Belyse forekomst og utvikling av fuglebestandene. Innsamling av gode kvantitative data om fugletrekket over tid.

7 erdifulle tidsserier Fenologiovervåking Svært aktuelt mhp klima Eneste metode for å overvåke det totale trekkforløp Bestandstandsovervåking Langtidsvariasjoner Mellomårsvariasjoner Produksjonsparametere

8 Andre bruksområder Data til forskningsmiljø (UiO,CEES m.fl.) Data til ArtsDatabankens rødlistearbeid Naturindeks Prøvetaking sykdommer (fugleinfluensa, flåttbårne sykdommer) Naturinformasjon, undervisning i og rekruttering. Ringmerkingsdata (trekkruter, rekrutteringsområder etc.) Sjøfuglovervåking g (Full City f.eks)

9 Standardisert fangst Repeterbar anerkjent metode Minimerer subjektivitet Ottenby & Falsterbo (PMK) Standardisert innsats 1 faste nettplasser Konstant landskap egetasjonskontroll år 15 mars 15 juni Høst 15 juli 15 november Fra soloppgang

10 Materiale ringmerking Jomfruland Lista 1 8 Lista std.fangst Antall arter Totalt ringmerket Totalt overvåkingsfangst Gjennomsnitt vårsesong Gjennomsnitt høstsesong Antall arter overvåkingsfangst Antall arter >3 pr år ca 2 ca Jomfruland std.fangst df Antall arter

11 Standardisert fangst 25 Jomfruland Merketall vår 25 Lista Merketall vår Merketall høst Merketall høst

12 Standardisert fangst Fangstallene er størst t om høsten, mange ungfugler (hekkesuksess) k Større fluktuasjoner enn hekkeindekser God samvariasjon mellom fangstdata og temperaturforhold Gjerdesmett 2 Klassisk sammenligningsart der man kan sammenligne med entydige kjente parametre som påvirker bestandsstørrelse. Negative bestandsfaktorer er harde vintre og kjølig hekkesesong. Lista indeks vs vintertemp Korrverdi r s =.74, p=.26 Lista indeks vs vårtemperatur Korrverdi r s =.69, p=.6 tt = 1 ) Bestandind deks (Gjennomsnit 1 Gjerdesmett Lista høst intertemperatur desember+januar årtemperatur april+mai tur Lista fyr - - Gjen nnomsnittstempera

13 Klimaendring Meteorologisk Institutts klimadata fra Lista Fyr viser at det først og fremst er perioden etter 1988 at temperaturen fra jan april har blitt mye mildere, mens mai og juni viser ubetydelig forandring. Gjennomsnittstemperaturer Lista Fyr Periode Jan+feb April Mai ,7 5,2 9, ,4 5, 9, ,7 47 4,7 94 9, ,7 6, 9,7 Juni 12,2 12,4 12,3 12,4 Dette klimaskillet er viktig å relatere til de påfølgende artseksempler. ed fremtidige markerte klimaendringer vil vi også kunne følge effektene ved standardisert fangst.

14 Eksempelart fenologi Lange tidsserier krever mye innsats S amlet antall pr. dag i per Løvsanger Phylloscopus trochilus Lista Fuglestasjon N= jul apr. apr. apr. mai. mai. mai. jun. jun. jun. jul. jul. aug. aug. aug. sep. sep. sep. okt.

15 Fenologi løvsanger Komplisert bilde Middeltrekkdato varerier. Trekkets varighet varierer Trekktoppen kan komme tidlig eller seint i trekket. 8. jun. 29. mai. 19. mai. 9. mai. 29. apr. årtrekk standardfangst Lista Fuglestasjon 1-, 5- og 9 prosentiler y = -,61x + 136,44 R 2 = 28,28 Lange tidsserier og store datamengder er nødvendig for å kunne påvise endringer. 19. apr. 1. sep. 22. aug. 12. aug Høsttrekk standardfangst Lista Fuglestasjon 1-, 5- og 9 prosentiler y =,193x + 218,49 R 2 =,4 2. aug. 23. jul. 13. jul

16 Fenologi løvsanger Løvsanger standardfangst Lista Fuglestasjon Oppholdstid i dager vs middeltrekkdato vår Hvordan påvirker et mildere klima ankomst tidspunkt om våren og oppholdstid? y = -,5671x + 168,67 R 2 =,194 Timing i forhold til næring (målerlarver) og ungemating? apr. 24. apr. 29. apr. 4. mai. 9. mai. 14. mai. 19. mai. 24. mai. 29. mai. Tilbakeslag i temperatur etter hekkestart (mild april kald mai). 22. aug. Løvsanger standardfangst Lista Fuglestasjon Middeltrekkdato vår vs høst y =,4342x + 162,8 R 2 =,247 Tidligere retur vs lengre opphold? 12. aug. Ulikt fra art til art? (ettkull eller flerkullsarter) 2. aug. 23. jul. 19. apr. 24. apr. 29. apr. 4. mai. 9. mai. 14. mai. 19. mai. 24. mai. 29. mai.

17 Trendeksempler Standardisert fangst Buskskvett (Potensiell rødlisteart?) Utsatt for gjengroing av enger og intensivering i landbruket. Dvergspett (Rødlisteart) Krever sumpskog eller løvskog med dødt trevirke. Antall individ d pr. høst 1 5 Buskskvett (Saxicola rubetra) Lista fuglestasjon Trendlinje y = 44,61e -,586x R 2 =, Antall individ d pr. høst Trendlinje y =,5421x -,3684 R 2 =,318 Dvergspett Dendrocopus minor Lista fuglestasjon

18 Observasjonsmaterialet Jomfruland og Stråholmen. 51 observasjoner Lista 3 observasjoner

19 Hvilke arter overvåker vi? Standardisert fangst egetasjonstrekkende fugl Langdistansetrekkende «småfugl» 4 7 arter Observasjonsmaterialet Sjøfugl, vadefugl, rovfugl, spurvefugler (andre), invasjonsarter Fåtallige arter Nye innvandrere 1 15 arter

20 Fenologi grågås Tellinger av direkte trekk Eksempler på hvordan tellingene fanger opp ulike typer trekkforløp. 26. sep. 16. sep. 6. sep. Grågås direkte trekk høst N= Trekktellinger Lista Fuglestasjon 1-, 5- og 9 prosentiler y = -,9158x + 238,21 R 2 =,5939 Grågås Hovedtrekk om høsten varer normalt fra 1 3 dager. Trekktoppen er betydelig forskjøvet fram de seinere årene. 27. aug. 17. aug. 7. aug. 28. jul

21 Fenologi ringgås Tellinger av direkte trekk Eksempler på hvordan tellingene fanger opp ulike typer trekkforløp. Ringgås Har et nøyaktig timet og intenst vårttrekk, tilpasset hekkestart på Svalbard. Trekktoppen utløses ved gunstige vindforhold etter 23.mai. 28. jun. 18. jun. 8. jun. 29. mai. 19. mai. 9. mai. 29. apr. Ringgås direkte trekk vår - Trekktellinger Lista Fuglestasjon 1-, 5- og 9 prosentiler N= y = -,44x + 149,4 R 2 =,

22 Hagesanger Sylvia borin Jomfruland fuglestasjon N=2538 Fenologi Jomfruland tlig antall individ pr. periode pr. år I Mai I I I Jun I I I Jul I I I Aug I I I Sep I I I Okt I Gj.snitt Fenologidata fra før «klimaskillet » som ikke dekkes i den standardiserte fangsten. 2 Løvsanger Phylloscopus trochilus Jomfruland fuglestasjon N=23197 år Hagesanger 1 Tidligere vår og høstrekktopp i de to Gj.snittlig antall individ pr. periode pr. siste tiårene. 5 Løvsanger Tidligere vårtrekk siste tiår. Apr I I I Mai I I I Jun I I I Jul I I I Au I I I Sep I I I Okt I g

23 Kortnebbgås Anser brachyrhynchos y Jomfruland fuglestasjon N= Fenologi 4 Jomfruland ig antall individ pr. periode pr.år Kortnebbgås Bestandsvekst og betydelig Mar I I I Apr I I I Mai I I I Sep I I I Okt I I I Gj.snittl tidligere trekktopp de siste 1 2 årene. Makrellterne Sterna Hirundo Jomfruland fuglestasjon N= r. år Makrellterne Ankommer tidligere på våren det siste tiåret individ pr. periode p 2 Høsttrekket går tidligere, og er redusert. Apr Mai Jun I I I I I I I I I Jul I I I Aug Sep Okt I I I I I I I Gj.snittlig antall i

24 Trendeksempel Jomfruland Fuglestasjon Gjerdesmett Sammenhengen mellom vintertemperatur og antall tydelig. Bestandsnivået fluktuerer mye, men var generelt lavere på 8 tallet før de milde vintrene. førte individ pr år Antall logg Gjerdesmett Tryglodytes tryglodytes Jomfruland fuglestasjon N= Snitt jan+fe eb temp Oksøy

25 6 Sanglerke Alauda arvensis Jomfruland fuglestasjon N=6479 Sanglerke Hekker i jordbrukslandskapet. Intensivering gir tap av areal og næring. Klar nedgang. Antall individ ma ars-nov 4 2 Trendlinje y = 3934e -,45x R 2 =, andrefalk Arten som inntil il midt på 8 tallet var sjelden, er nå relativt vanlig. eksten har flatet ut. individ mars-nov Antall i andrefalk Falco peregrinus Jomfruland fuglestasjon N=1153 Trendlinje y =,16x 2 -,59x + 1,26 R 2 = 8877,

26 Trendeksempler Lista Fuglestasjon Trekktellinger siden 199. Korte serier, men fanger opp markerte endringer. An ntall individ pr. h øst Hettemåke (Larus ridibundus) Lista fuglestasjon N=26212 Trendlinje y = 2991,2e -,162x R 2 =,5958 Hettemåke Tilbakegangen i Skandinavia er tydelig i tallene fra høsttrekket Toppskarv Sterk økning i koloniene i S Norge er tydelig i trekktallene. 6 Toppskarv Phalacrocorax aristotelis Lista fuglestasjon N=27112 Antall indi ivid vår + høst 4 2 Trendlinje y = 52,758x 1,3567 R 2 =,

27 ind. høst ringmerkede 4 2 Perleugle l Aegolius funereus Lista fuglestasjon N=899 Smågnager spesialister Perleugle l Markert treårssyklus i trekket på Lista. Betydelige trekkavstander. Fjellvåk Produksjon fluktuerer med smågnagerbestanden i fjellet. A n ta ll in d iv id h ø s th a lvår A ntall Fjellvåk Buteo lagopus Lista fuglestasjon N=

28 2 Grankorsnebb Loxia curvirostra Lista fuglestasjon N=5962 Invasjonsarter Typiske for boreal klimasone l observerte in d. høst Antall Grankorsnebb Avhengig av tgg frøsetting på gran. Flaggspett Granfrø viktig, men er mindre ensidig. rverte ind. høst A ntall obser Flaggspett Dendrocopos major Lista fuglestasjon N=

29 Bemanning og økonomi Bemannes av studenter, sivilarbeidere og dedikerte. Må lønnes. Organsieres av frivillige. (Over)ambisiøst program. Alle ressurser til datafangst Direkte utgifter 29 ca. 4 kr Kun variable inntekter Ikke forutsigbarhet t

30 Fremtiden ved fuglestasjonene Klimaproblematikken viktigere enn noen gang. erdifulle serier, som taper verdi om de avsluttes. Klart ønske om å fortsette tidseriene, men evner vi det? Faste ansatte med lønn. Trapper ned fra 21 uten større forutsigbarhet

31 Konklusjon iktig, kostnadseffektiv og unik rådataprodusent Lange tidsserier Fenologiovervåking og bestandsovervåking Komplementær overvåking ifht TO og TO E Gode data på arter det ellers er lite data på inkl. rødlistearter Uante muligheter for artsstudier For mange arter kanskje de beste data man har!