Møteinnkalling. Seiland/Sievju nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Jøfjorden Dato: Tidspunkt: 10:00 Seiland/Sievju nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest til nasjonalparkforvalter Ingunn Ims Vistnes på tlf Møtet holdes i forbindelse med nasjonalparkstyrets befaring på Seiland juni.

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 12/2015 ST 13/2015 ST 14/2015 ST 15/2015 ST 16/2015 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av to medunderskrivere Godkjenning av protokoll fra styremøte 2. mars 2015 Godkjenning av protokoll fra styremøte 26. april 2015 Søknad om forsterkning av landfeste for flytekaia i Store Bekkarfjord - Alta Havn 2012/ / /1973 ST 17/2015 Møtekalender høst /4586 RS 3/2015 Orienteringssaker fra forvalter til styremøtet 12. juni 2015 RS 4/2015 RS 5/2015 ST 18/2015 Svar på brev om nasjonalparkforvalterens arbeidsoppgaver og disponering av arbeidstid Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven Eventuelt 2013/ / /1390

3 SEILAND/SIEVJU NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Ingunn Ims Vistnes Dato: Utvalg Seiland/Sievju nasjonalparkstyre ST 14/2015 Utvalgssak Møtedato Godkjenning av protokoll fra styremøte 2. mars 2015 Vedlegg 1 Underskrevet møteprotokoll fra møte Forvalters innstilling Protokollen fra styremøtet 2. mars 2015 godkjennes.

4

5

6

7

8

9

10 SEILAND/SIEVJU NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Ingunn Ims Vistnes Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Seiland/Sievju nasjonalparkstyre ST 15/ Godkjenning av protokoll fra styremøte 26. april 2015 Vedlegg 1 Underskrevet møteprotokoll fra møte Forvalters innstilling Protokollen fra styremøtet 26. april 2015 godkjennes.

11

12

13

14

15

16 SEILAND/SIEVJU NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ingunn Ims Vistnes Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Seiland/Sievju nasjonalparkstyre ST 16/ Søknad om forsterkning av landfeste for flytekaia i Store Bekkarfjord Vedlegg 1 Søknad om forsterkning av landfeste for flytekai i Store Bekkarfjord - Seiland Forvalters innstilling Med hjemmel i verneforskriften for Seiland/Sievju nasjonalpark 3 punkt 1.3f gir Seiland/Sievju nasjonalparkstyre tillatelse til å skifte ut fortøyningsfestet for flytekaia i Store Bekkarfjord som omsøkt. Tillatelsen gjelder for Alta Havn KF. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Fortøyningsfestet har dimensjoner og lokalisering som beskrevet i søknaden. Betongflatene i fortøyningsfestet kamufleres med stein fra området. Avtalen mellom Alta Havn KF og Seiland/Sievju nasjonalparkstyre om utplassering av flytebrygge i Store Bekkarfjord forblir uendret. Nasjonalparkstyret forutsetter at Alta Havn KF informerer berørte myndigheter, grunneier og andre berørte parter i den grad det er påkrevd. Saksopplysninger Søknaden Alta Havn KF søker om å forsterke landfestet til flytekaia i Store Bekkarfjord. Kaia eies av Alta Havn KF, men er finansiert av Seiland/Sievju nasjonalparkstyre og lagt ut på initiativ fra nasjonalparkstyret, for å gjøre ilandstigning i Store Bekkarfjord sikrere og enklere for allmennheten. I sjøen er kaia forankret med to store lodd, og på land er den

17 forankret med kjetting i to øyebolter som er boret ned i stein omtrent ved flomålet. Over tid har det vist seg at kaias forankring ikke er robust nok, og i mars 2015 slet kaia seg fra forankringene. Alta Havn KF viser til Lov om havner og farvann 26, der det presiseres at alle innretninger i sjø skal planlegges, gjennomføres, drives og vedlikeholdes slik at hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier, blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Alta Havn KF søker om å støpe nytt landfeste i betong. Størrelsen på festet vil være cirka 0,5 x 0,8 x 0,5 m (høyde x bredde x dybde). Festet vil plasseres der kaia ligger i dag eller i direkte nærhet, i flomålet. Festet vil bli dimensjonert slik at det også kan brukes ved en eventuell utskifting av flytekaia i fremtiden. Regelverk Formålet med Seiland/Sievju nasjonalpark er å bevare et alpint kystlandskap med et egenartet og variert dyre- og planteliv, sikre variasjonsbredden av naturtyper i regionen, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster og verne om kulturminner. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelser gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift (Verneforskriften 2). I henhold til verneforskriften for Seiland/Sievju nasjonalpark er alle midlertidige og permanente inngrep forbudt i nasjonalparken ( 3 punkt 1.1). Forskriften åpner imidlertid opp for at nasjonalparkstyret kan gi tillatelse til Etablering av nødvendige fortøyningsfeste for fiskeredskap, båter og havbruksanlegg, brygger og naust ( 3 punkt 1.3). Under dette kommer fortøyningsfeste for flytekai. Det skal fremgå av enhver beslutning som fattes ved utøving av offentlig myndighet hvordan prinsippene i 8 12 i Naturmangfoldloven (nml) er vurdert, jamfør nml 7. Vurdering Vurdering etter nml 8-12 Spørsmålet om man skal legge ut en flytekai i Store Bekkarfjord er behandlet av Seiland/Sievju nasjonalparkstyre i styremøte 23. august 2012, med gjennomgang av nml Den nye søknaden fra Alta Havn gjelder kun nytt fortøyningsfeste, og det er dette som vil bli vurdert her. Det nye fortøyningsfestet vil være et større inngrep enn det eksisterende festet, og vil synes bedre i terrenget. Størrelsen på festet (0,5 m x 0,8 m x 0,5 m) er likevel såpass liten at det ikke vil ruve mer i terrenget enn de eksisterende steinblokkene i flomålet. Tilpasning til landskapet kan sikres ved vilkår om å kamuflere betongen med stein fra området. Naturverdiene i Store Bekkarfjord er relativt godt kartlagt. Områdets verdier er spesielt knyttet til det særegne landskapsrommet og kulturlandskapet, samt dyreliv som havørn og oter. Det er ikke registrert sjeldne planter i området eller kulturminner på den aktuelle eiendommen. Området er et viktig kalvingsområde for reindriften. I avtalen om

18 utplassering av flytekaia settes det vilkår om at kaia først skal åpnes for bruk i midten av juni hvert år, av hensyn til reinkalvingen. Dette vilkåret endres ikke med nytt fortøyningsfeste. Kunnskapsgrunnlaget (nml 8) vurderes til å være tilstrekkelig for saken, og naturmangfoldloven 9 tillegges derfor liten vekt. Konsekvensene for naturverdiene vil ikke endres nevneverdig med et nytt fortøyningsfeste. Den samlede belastningen på økosystemet vil heller ikke endres nevneverdig (nml 10). Tiltakshaver Alta Havn KF bærer kostnadene ved etablering av nytt fortøyningsfeste og opprydding etter arbeidet (nml 11). Materialene fraktes med båt, og arbeidet blir utført utenom kalvings- og hekkesesong. Det vil ikke bli brukt verktøy eller materialer som utgjør noen forurensningsfare, eller tyngre maskiner som setter spor i terrenget. Lokaliseringen av tiltaket vil være på samme sted eller i umiddelbar nærhet til dagens fortøyningsfeste. Denne lokaliseringen er tidligere vurdert til å være godt egnet for en flytekai. Fortøyningsfestet utformes slik at det også kan brukes dersom eksisterende flytekai skiftes ut med en nyere kai. Dette er viktig da en utskifting av dagens flytekai vurderes som svært aktuelt. Prinsippene i nml 12 vurderes samlet sett som oppfylt. Vurdering av behovet for tiltaket Flytekaias forankring har ikke vist seg å være robust nok, og kaia slet seg i februar/mars 2015 selv om loddene fremdeles hang på. Et dårlig fortøyningsfeste vil føre til dårligere sikkerhet for brukerne av kaia, samt risiko for skader på kaia og fartøy. Det synes derfor klart at fortøyningsfestet må forbedres dersom man fremdeles skal ha flytekaia på stedet, og den valgte løsningen vurderes til å føre til ubetydelige endringer i konsekvensene for naturmangfoldet. Vurdering av presedens I byggesaker er det ofte en problemstilling at tiltaket isolert sett ikke er særlig problematisk, men at samlet effekt av flere tilsvarende tiltak vil redusere verneverdiene. Små enkelttiltak kan også øke gradvis i omfang, slik at hver enkelt utvidelse av tiltaket framstår som ubetydelig, mens man samlet sett ender opp med et betydelig større inngrep enn det man startet med. Sannsynligheten for presedens må derfor vurderes. Presendensfaren vurderes ikke som reell for dette tiltaket. Det er kun to flytekaier i nasjonalparken, og man kan derfor ikke vente mange tilsvarende søknader. Tiltaket er en økning i omfang i forhold til eksisterende landfeste, men tiltaket er fremdeles beskjedent i størrelse. Her må det vektlegges at landfestet må være tilstrekkelig stort og robust for å gi nok sikkerhet, og at eksisterende landfester har vist seg å være for små.

19

20

21 SEILAND/SIEVJU NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Ingunn Ims Vistnes Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Seiland/Sievju nasjonalparkstyre ST 17/ Møtekalender høst Seiland nasjonalparkstyre Forvalters innstilling Dato Tirs 29. sept Tirs 20. okt Tors 21. okt Tors 3. fre 4. des Møte Styremøte i Hammerfest (dette er også foreløpig dato for åpning av startpunkt Hønseby) Åpent møte om forvaltningsplanen i Hønseby Åpent møte om forvaltningsplanen i Alta Styremøte/seminar på Skaidi eller Kokelv Alternativ til 29. sept: 23. september Alternativ til 20. og 22. okt.: 28. og 29. oktober Alternativ til des: november Møte med reinbeitedistrikt 24A og 24B: Uke 34 eller 35 (perioden august). Saksopplysninger I henhold til styrevedtektene skal styret avholde minst 2 møter årlig, og ellers når lederen bestemmer det. Lederen plikter å kalle inn til møte dersom minst en tredel av medlemmene ønsker det. I tillegg vil arbeidsutvalget kunne ha møte på kort varsel. Nasjonalparkstyret vil totalt ha avholdt 3 styremøter i første halvdel av 2015; 2. mars i Alta, 26. april pr e-post, og 12. juni på Seiland. I tillegg har styremedlemmer deltatt på nasjonalparkkonferansen april i Trondheim, og i møte med fylkesmannens reindriftsavdeling og reinbeitedistrikt 24A og 24B den 19. mars i Kautokeino. I behandling av møtekalenderen for 2015 (sak 25/2014) ble det vedtatt et styremøte i Hammerfest i september, og et styremøte/seminar på Skaidi/Kokelv i

22 november/desember. Datoene ble ikke fastsatt, i påvente av møtekalenderne for kommunene og fylket. Vurdering Når forvaltningsplanen blir faglig godkjent av Miljødirektoratet skal den sendes ut på høring. I forbindelse med høringen foreslår forvalter å avholde to åpne møter for å presentere planen, et i Hønseby og et i Alta med båtskyss. De åpne møtene er satt opp i oktober, og forutsetter at forvaltningsplanen kan sendes ut på høring før dette. Reinbeitedistrikt 24A og 24B har bedt om et oppfølgingsmøte med nasjonalparkstyret, fortrinnsvis også med tid til sosialt samvær. Dette vil være en god anledning til å gå gjennom utkastet til forvaltningsplan, samt få på plass utkast til en dispavtale for barmarkskjøring. Forvalter foreslår i uke 34 eller 35; siste halvdel av august. Nasjonalparkstyrene i Finnmark ønsker å møtes jevnlig, slik de gjorde i Pasvik i november Nasjonalparkforvalterne foreslår å vente med en ny fylkessamling til nyåret Dette fordi man trolig vil få utskifting av flere styremedlemmer etter valget, og at det vil være behov for en samlet opplæring av de nye medlemmene.

23 SEILAND/SIEVJU NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Ingunn Ims Vistnes Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Seiland/Sievju nasjonalparkstyre RS 3/ Orienteringssaker til styremøtet 12. juni 2015 Forvalters innstilling Seiland/Sievju nasjonalparkstyre tar sakene til orientering. Saker Forvaltningsplanen, statusrapport fra Miljødirektoratet Reindrift o Referat fra møte med reinbeitedistrikt 24A og 24B i Kautokeino 19. mars o Oppfølgingsmøte i august med utkast til dispavtale om barmarkskjøring? o Nytt brev til 24A med anmodning om fjerning av gjeterbu ved breen Merkevarestrategien og designmanualen o Gjennomgang av strategien og ideen bak Utstillingen på Hønseby o Status. Åpning 26. juni. o Vellykka fotokonkurranse o Innvilget kr fra Miljødirektoratet til oppussing av utstillingslokalene o Film Folk på Seiland ferdig Startpunkt Hønseby o Status. Åpning i slutten av september? o Samarbeid med landskapsarkitekt og Hammerfest kommune o Felles søknad med Hammerfest kommune om opprydding av marint søppel Eventuelt

24 SEILAND/SIEVJU NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Ingunn Ims Vistnes Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Seiland/Sievju nasjonalparkstyre RS 4/ Svar på brev om nasjonalparkforvalterens arbeidsoppgaver og disponering av arbeidstid Forvalters innstilling Seiland/Sievju nasjonalparkstyre tar saken til orientering.

25

26

27 SEILAND/SIEVJU NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ingunn Ims Vistnes Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Seiland/Sievju nasjonalparkstyre RS 5/ Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven Vedlegg 1 Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfo... 2 Informasjon om retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker et... Forvalters innstilling Seiland/Sievju nasjonalparkstyre tar saken til orientering.

28 Forvaltningsstyrene for verneområder Fylkesmennene Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1342 Saksbehandler: Arnt Hegstad Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 Vedlagt oversendes brev av fra Klima- og miljødepartementet. Det fremgår av brevet at mange klagesaker knyttet til dispensasjonssøknader etter naturmangfoldloven 48 gjelder byggesaker i landskapsvernområder og nasjonalparker. Departementet peker på at det ofte er en problemstilling at det omsøkte tiltaket isolert sett ikke er særlig problematisk, men at samlet effekt av flere tilsvarende tiltak vil redusere verneverdiene. Retningslinjene i ovennevnte brev kommer i tillegg til Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter. Vi understreker at presedensvurderingen skal være så konkret som mulig og at kunnskapsgrunnlaget må være godt opplyst før det treffes vedtak. Vi ber om at presedens blir vurdert i henhold til retningslinjene fra Klima- og miljødepartementet. Eventuelle spørsmål i tilknytning til departementets brev kan rettes til Miljødirektoratet. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Olav Nord-Varhaug seksjonsleder Arnt Hegstad Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

29 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/ Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Behandlingen av klager på vedtak fattet av nasjonalpark- og verneområdestyrene ble overført fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet fra 23. januar En stor del av klagesakene knyttet til dispensasjonssøknadene etter naturmangfoldloven 48 gjelder byggesaker i landskapsvernområder og nasjonalparker. I byggesaker vil det ofte være en problemstilling at tiltaket isolert sett ikke er særlig problematisk, men at samlet effekt av flere tilsvarende tiltak vil redusere verneverdiene. Også ved enkeltsaker som gjelder små tiltak, må det ses hen til presedensvirkningene ved at andre kan få dispensasjon til tilsvarende tiltak. Dette følger ikke minst av kravene til likebehandling. Presedensvirkninger avhenger for det første av sannsynligheten for at andre vil søke om dispensasjon til tilsvarende tiltak og for det andre av konsekvensene for verneverdiene og verneformålet av at det blir gitt dispensasjon til tilsvarende tiltak. Presedensvirkninger er derfor relevante både ved vurderingen av om vilkårene i 48 er oppfylt og ved den brede skjønnsmessige vurderingen av om man bør gi dispensasjon. I forbindelse med overføringen av klagesakene, ønsker departementet å skissere en tilnærming for vurdering av presedens i byggesaker. 2. VURDERING AV PRESEDENSVIRKNINGER Presedensvurderingen bør være så konkret som mulig. Presedensfaren skal være reell og ikke Postadresse Kontoradresse Telefon* Naturforvaltningsavdelingen Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate Ida Sletsjøe NO-0030 Oslo Org no postmottak@kld.dep.no

30 hypotetisk. En konkret presedensvurdering vil bidra til likebehandling og ivareta hensynet til rimelighet. Dette vil øke forståelsen for verneforvaltningen. Vurderingen av presedensvirkninger knytter seg for det første til sannsynligheten for at lignende tiltak vil fremmes i fremtiden. Dette avhenger primært av antall saker hvor likebehandling tilsier at dispensasjon vil måtte gis. Sannsynligheten varierer på en skala fra lite sannsynlig til svært sannsynlig. For det andre knytter vurderingen seg til konsekvensene for verneområdet av at de lignende sakene får samme utfall. Disse konsekvensene varierer på en skala fra lite alvorlige til svært alvorlige Momenter ved vurdering av sannsynlighet for at et vedtak vil skape presedens vil blant annet kunne være hvor mange andre hytter det er i verneområdet som vil kunne søke om samme tiltak, om det er spesielle forhold knyttet til saken som tilsier at den kan særbehandles og om tiltakstypen er behandlet i forvaltningsplan med klar avgrensning av hva som kan tillates. Momenter ved vurdering av hvilke konsekvenser det kan få om vedtaket danner presedens, vil blant annet kunne omfatte hva slags vernekategori det er tale om (det vil gjennomgående være mer alvorlige konsekvenser ved økt bygningsmasse i nasjonalparker enn i landskapsvernområder), hva slags verneformål det er tale om (i noen områder er verneformålet knyttet til å bevare urørte og villmarkspregede områder) og hvor stort/omfattende tiltaket er. Vi gir i det følgende en nærmere redegjørelse for momentene som er særlig aktuelle ved vurdering av presedens. 3. MOMENTER I PRESEDENSVURDERINGEN Typen verneområde De ulike vernekategoriene har ulikt restriksjonsnivå. Landskapsvern er den mildeste verneformen og den kategorien som i størst grad tillater inngrep av ulik art. Høyere terskel for inngrep finner vi i nasjonalparkene og naturreservatene. Forskjellen i restriksjonsnivå får betydning ved vurderingen av presedens i byggesaker. Jo strengere vernekategori, jo mindre påvirkning av verneverdiene aksepteres. Dette medfører at det skal mindre til for å konstatere fare for presedens i et naturreservat eller i en nasjonalpark enn hva som er tilfellet i et landskapsvernområde. Samtidig er det store forskjeller innad i vernekategorien landskapsvernområde. Noen landskapsvernområder er rene naturlandskap, nærmest uten bebyggelse, mens andre områder er mer utbygd. Dette har betydning når man vurderer hvor stor påvirkning av verneverdiene som kan aksepteres. Formålet med vernet Verneformålet varierer mellom de ulike vernekategorier og kan også variere mellom forskrifter innen samme vernekategori. Når det gjelder presedens er verneformålet relevant fordi det angir tålegrensen for nye bygninger/størrelsen på bygninger. Side 2

31 Hvis verneformålet for eksempel er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde (som er en vanlig formulering i nasjonalparker), skal det færre bygninger og mindre bygninger til før man kommer i strid med verneformålet. Det må man ta hensyn til når man vurderer faren for lignende tiltak. Hvis formålet er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap (som er en vanlig formulering i landskapsvernområder), vil området gjennomgående tåle noe mer ny bygningsmasse før man kommer i strid med verneformålet. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det også finnes landskapsvernområder der formålet med vernet er å ta vare på urørt natur. Dette vil typisk være rene naturlandskap uten bebyggelse eller med marginal bygningsmasse. Tiltakets omfang Tiltakets omfang har betydning for graden av påvirkning på verneverdiene. Dette har igjen betydning for presedensvurderingen, ved at store tiltak får potensielt større konsekvenser sammen med andre tilsvarende tiltak enn det som er tilfelle for små tiltak. Man vil dermed akseptere mindre risiko for presedens ved store tiltak enn ved mindre tiltak. Eksempler på tiltak av stort omfang, er oppføring av nye bygninger. Små uthus i tilknytning til hytte kan imidlertid etter forholdene anses som tiltak av mindre omfang. Det samme gjelder tilbygg. Ved vurderingen av tilbygg, må man også se hen til hvordan utvidelsen skal skje. Utvidelser i høyden eller som på andre måter vil gjøre bygget mer synlig i terrenget, bør behandles mer restriktivt enn mer skånsomme utvidelser. Terskelen for å gi dispensasjon til tilbygg til eksisterende hytter slik at disse kan oppgraderes til tidsmessig standard, skal ligge lavere enn for å gi dispensasjon til nybygg. Ved vurderingen av tiltakets omfang, bør man endelig se hen til den totale bygningsmassen (både antall enheter og m2). Hva er sannsynligheten for lignende tiltak i verneområdet? Man må vurdere hvor mange hytter det er i verneområdet, hvor mange av dem som allerede har uthus eller anneks, hvor mange som allerede har den størrelsen som det er søkt om og lignende. Hvis et verneområde har veldig få hytter, er det for eksempel mindre fare for mange tiltak av samme type. Tilsvarende ved søknad om uthus hvis alle eller de fleste hyttene i et område allerede har uthus. Opplysninger om slike forhold vil ofte finnes i forvaltningsplan. Hvis forvaltningsplan ikke er utarbeidet, vil forvalter ofte kunne svare eller i alle fall gi et anslag. Saker bør også vurderes opp mot tilsvarende verneområder. Side 3

32 Er det spesielle forhold ved det omsøkte tiltaket? Her er særlig plasseringen av den omsøkte bygningen relevant. Momentet har betydning både for å skille tiltaket fra andre lignende saker, men også for å vurdere konsekvensene av tiltaket i forhold til verneformålet/verneverdiene. Hvis bygningen for eksempel plasseres bak en knaus, i en dump eller skjult av skog eller annen vegetasjon, vil dette kunne skille bygningen fra andre bygninger som er plassert mer synlig i landskapet. Det vil også medføre at konsekvensene av tiltaket er mindre enn om bygningen plasseres på en bakketopp eller i åpent lende. Avstanden mellom omsøkt bygning og eksisterende bygninger kan også være relevant for om bygningen oppleves som del av et tun eller som en selvstendig faktor i landskapet. Har søker spesielle behov for å få gjennomført tiltaket? Hvis søker har spesielle behov for å gjennomføre tiltaket, kan dette skille saken fra andre lignende saker og dermed redusere faren for presedensvirkninger. Det kan være at eksisterende bygningsmasse er særlig liten og ikke dekker normale funksjoner for en hytte, at uthusfunksjoner som lagring av propan, ved mv. ikke er dekket, at man ikke har toalett, eller at spesiell bruk av stedet gjør tiltaket nødvendig (for eksempel behov for plass til båt på grunn av kultivering av fiskevann). Er problemstillingen omtalt i kongelig resolusjon eller forvaltningsplan? Det kan være gitt føringer for byggesaksbehandling i kongelig resolusjon eller i forvaltningsplan. Eksempelvis kan verneområdet være delt i ulike soner med ulikt restriksjonsnivå. Forvaltningsplan kan også ha føringer om maksimal størrelse på hytter og uthus eller maksimal størrelse på total bygningsmasse på en eiendom. Disse reglene kan avvike fra kommunale størrelsesbegrensninger. Hvis myndighetene i kongelig resolusjon eller forvaltningsplan har uttalt seg særlig om hvor mye et område kan tåle av bygningsmessige inngrep, er det allerede foretatt en vurdering av samlet belastning. Dette bør veie tungt i presedensvurderingen. I saker hvor det ikke foreligger en forvaltningsplan som gir føringer for byggesaksbehandling, vil man ofte ha mindre kunnskap om konsekvensene av presedens. Dette kan medføre at man bør være tilbakeholden med å tillate tiltak. Hvis risikoen etter en vurdering av momentene over anses å være høy, mener departementet at dette bør føre til at vilkårene i 48 ikke anses oppfylt. Det vil da ikke være adgang til å gi dispensasjon etter 48. Ved mindre risiko, mener departementet at det er tilstrekkelig å la presedensvurderingen være en del av den skjønnsmessige helhetsvurderingen. Det vil da være adgang til å si ja til tiltaket og spørsmålet om man skal gi dispensasjon eller ikke, vil avhenge av en bred skjønnsmessig vurdering. Når man legger til grunn en bred presedensvurdering, vil den omfatte de fleste av elementene i den brede skjønnsmessige helhetsvurderingen man skal foreta etter 48 hvis vilkårene er oppfylt. Noen momenter kommer imidlertid i tillegg. Side 4

33 Ved en bred helhetsvurdering må man også ta hensyn til mulig omgåelse. Hvis søker bevisst prøver å omgå regelverket, eksempelvis ved først å søke om utvidelse av båtnaust til større båt og så søke om bruksendring av naustet til hytte, vil dette være et moment som taler mot å gi tillatelse. I en bred skjønnsmessig vurdering bør klagemyndigheten legge vekt på nasjonalpark- eller verneområdestyrets syn. Hvis vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt og styret har foretatt en begrunnet avveining basert på lokalt skjønn og lokalkunnskap, bør klagemyndigheten vise tilbakeholdenhet med å overprøve dette skjønnet. Med hilsen Øivind Dannevig (e.f.) avdelingsdirektør Ida Sletsjøe seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Side 5