For oss er det naturlig at det kompenserende tiltaket burde inkludere alle nordmenn som i god tro begynte på det ungarske profesjonsløpet senest høste

Transkript

1 15. Februar åpnet Bent Høie for at de som hadde påbegynt klinisk masterutdanning i psykologi ved ELTE - universitetet før Hel sedirektoratets praksisendring, likevel skal få lisens. Problemstillingen vi nå står ovenfor, er at kun en del av de berørte har fått et tilbud om løsning, mens Høie ekskluderer 84 studenter som også hadde påbegynt profesjonsstudiet ved ELTE i god tro. Elte - studentene har alltid etterspurt kompenserende tiltak for alle berørte studenter før praksisendring. Statsråden skrev selv følgende begrunnelse til det skif telige spørsmålet fra Elise Brjørnebekk - Waagen, : «Direktoratet har i denne forbindelse blant annet bedt de fir e universitetene som utdanner psykologer i Norge om å utrede mulighetene for kompletterende opplæring ved norske utdanningsinstitusjoner. Vurderingene skal gjøres for alle berørte ELTE - studentene. Oppdraget er med andre ord ikke begrenset til å kun gjelde de som har fått lisens.». Videre kom Kjersti Toppe (SP) med spørsmålet : Vil statsråden gripe inn og sikre ei snarleg løy sing for dei nærmare 200 ungdommane som ikkje får norsk godkjenning av sin psykologiutdanning i Ungarn ved ELTE - universitetet?. Og i vedtak 770 presiserer stor tinget at regjeringen skal foreta en vurdering slik at kompenserende tiltak kan bidra til at studenter som ikke får autorisasjon i Norge, som følge av endret praksis i Helsedirektoratet etter at de har påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjo nen, kan oppnå autorisasjons i Norge. Ved ELTE, som i resten av Europa (utenom Norge), utdannes kliniske psykologer gjennom et bachelor - og master - løp. For å få tittelen klinisk psykolog i Ungarn må man fullføre denne regulerte utdanningsmodellen på to talt 5 år. Det er bachelor og master som til sammen utgjør profesjonsstudiet. En profesjonsstudent med klinisk mastergrad fra et profesjonsinstitutt i Danmark eller Sverige blir enkelt godkjent i Norge. De samme danske og sve nske universitetene anerkjenner ELTE - utdanningen som jevngod med deres egen, og senest ble en norsk elev med alle studieårene fra ELTE godkjent som psykolog i Danmark. Norge er trolig det enes te landet i Europa som ikke gir lisens til ELTE - utdannede psykologer. Vi opplever nå at H OD og Høie har skapt et kunstig skille mellom disse studentene. I det nye forslaget er det kun 3 av 6 klasser det skapes en løs ning for. Enten det er for å spare penger eller å dempe presset rundt de 4 pågående ESA klagene, så virker det besynderlig at Høie forsøk er å kjøre toget videre, mens 84 studenter sitter igjen på perrongen. Det fremstår urimelig å tenke at studenter drar til utlandet og pådrar seg studiegjeld for en bachelor man kan ta gratis i hjemlandet; en bache lorgrad som ikke fører til store jobbmuligheter. Vi har rettigheter gjennom EØS, noe Høie her ser ut til å ha glemt. Klart det kan høres forlokkende ut for noen av de som er inkludert i forslaget å bli ferdig med denne saken på et år, men ESA er fremdeles kritisk til hvordan Norge har håndtert ELTE - saken. Så lenge dette kunstige skillet står, vil vi opprettholde klagen til ESA. 1

2 For oss er det naturlig at det kompenserende tiltaket burde inkludere alle nordmenn som i god tro begynte på det ungarske profesjonsløpet senest høsten De som i dag går på ELTE har påbegynt et profesjonsløp i Ungarn og vil være minst like kvalifiserte til å jobbe under lisens slik de i klassetrinnet over er. Å eksklud ere de fra ordningen basert p å dette kunstige skillet, er grov forskjellsbehandling og urettmessig. Vi har et forslag til hvordan helseministeren kan løse saken for alle rammede. D e som gikk på bachelorgraden ved praksisendring har den fordelen at de enda ikke er ferdige på studiet. Disse har i dag 1,5 år, 2,5 år og 3,5 år igjen før de har fullført mastergraden og er ferdigutdannede psykologer i Ungarn. Her er vi imøtekommende og fleksible. - Helsedirektoratet kan ta opp dialogen med ELTE, spesifisere nøyaktig hvilke fag og studiepoeng de krever fra disse studentene, slik at studentene kan oppfylle kravet til li sens innen de er ferdigutdannet (slik det gjøres i Danmark). ELTE og helsedirektoratet kan dermed bli enige om et program de kan fullføre i løpet av sine siste studieår på ELTE. Dette vil gjøre studentene direkte kvalifisert til lisens. - Dette vil være en enkel og kostnadsfri løsning for den norske stat. Alle studentene som ble rammet av praksisendringen vil få en løsning de kan leve med. Bent Høie kan vise til at han har etterkommet kravet f ra Stortinget, og r egjeringen kan vise til at de mener alvor når de sier de ønsker å gjøre det mer forutsigbart å ta studier i utlandet. ELTE har vært en stor støtte for studentene i d et som har vært 1,5 år med krevende byråkrati og usikkerhet rundt fremtiden. Vi er sikre på at de vil inngå et samarbeid for å få dette til. Vi håper nå også norske helsemyndighe ter vil imøtekomme disse studentene. Vi ser frem til respo ns, og håper at vi sammen kan finne en løsning for alle de berørte studentene. Samtidig ønsker vi å foreslå og invitere til et møte vedrørende hvordan vi kan få på plass en endelig løsning i saken. Psykologiforbundet har tillit til å føre vår sak, og stiller gjerne opp på våre vegne. Kontaktpersoner: Alexander Hvaring President Psykologiforbundet hvaring@psyfo.no Suzi Tsegai Styremedlem Psykologiforbundet Suzan.tsegai@psyfo.no Markus Lien Styremdelem Psyfo - Budapest markus_lien@msn.com 2

3 3

4 4

5 5

6

7

8