ffi NIORS]K Utgitt av 8. ARGANG DESEMBER 1982

Transkript

1 ffi 8. ARGANG DESEMBER 1982 Utgitt av NIORS]K

2 Utstyr til l Land Rover o8 Range Rover fra P. BøHIDR A/S Grenseveien 80, Postboks 6107 Etterstad, Oslo 6 Ttf. (02)

3 Brukere av firehjulsdrevne kjøretøy og dem er det mange av her i landet har lenge savnet en informasjonsnanal som både kan gi kunnskaper om bruken av kjøreløyet de eier og samtidig verne om deres interesser. Nye <lnfo>medarbeidere har alltid friske tanker om så mange ting. vi er ikke noe unntak fra denne regelen. Kanskje tiden nå er inne til å markere oss ovenfor de vi har valgt til å bestyre kongeriket Norge. Vi ønsker å bli tatt alvorlig ved å vise hvor vi står. I NORSK LAND RovER KLUBB vet vi at myndighetene legger en stadig større demper på bruk av våre terenggående kjøreløy utenfor offenilig vei. Det jeg derimot ikke tror våre politikkere er klar over er det aktivum de kån gjøre regning med om Norge i en nøds eller krisesituasjon skulle ha behov for private firehjulsdrevne kjøreløy med godt kvalif isert personell til betjening av disse. D.agens bensinpriser gjør det ikke lettere å stå som eier og bruker av et slikt kjøretøy, men en hobby er vi vel alle forundt? Gleden ved å eie, stelle og bruke det, kan neppe selv byråkratene ta fra oss. som brukere av firehjulsdrevne terrengkjøreløy ønsker vi at de bestemmende og bevilgende myndigheter her i landet ser på oss som en seriøs gruppe bileiere. Naturen, floraen og dyrelivet ønsker vi å verne om. Men! vi ønsker samtidig å få skikkelige muligheter til å lære og mestre, samt utøve de egenskaper våre høyl beskattede og avgiftsbelagte kjøretøy er utrustet med fra fabrikkens side. Å ta over et gammelt godt tidsskrift som.four WHEEL DRIVED er ingen enmannsjobb. Uten dyktige medarbeidere i redaksjonskomit6en og hjelp med innsamling av aktuellt stoff fra medlemmene og leserne er oppgavenhåpløs. Jeg håper Dere innser dette alle sammen. samtidig vil jeg takke le avtroppende redaktørene Lars og BoBo for jobben de har g;ort. vårie LANDRoVER' Åruoeru IKKE DØ! Redaktør og redaksjonskomit6en ønsker alle våre lesere en riktig GoD JUL og GODT NYTT ÅR. Må 1983 bli et godt år for NORSK LANDRovER KLUBB og FoUR wheel DRIVE. Redaktøren Jon Tore FOUR WHEEL DRIVE Boks 79 Arvoll Oslo 5 Utgitt av Norsk Land Rover Klubb Utkommer 6 ganger årlig. Ettertrykk uten skriftlig tillatelse forbudt. Stoff bør være red. i hende 1 mnd. før trykking. Trykkmetode: Offset Format: A4 Trykket hos: Ski Papirindustri Bladets bankf orbindelse: Kreditkassen, kto. nr Redaktør: Jon Tore Jacobsen Trf. (02) Redaksjonskom it6: Bjørn Dahl Bjarne Kvamme Carl lvar Wang ANNONSEPRISER 1/1 side kr. 1200, 3/4 side. kr. 900, 214 side. kr. 600, 1 /4 side. kr. 300, Bakside. kr. 1500, Små ann. kr. 100, Midt. oppslag + kr.450, tit helsidespris. Alle priser er eks. original. FOUR WHEEL DRTVE oppfordrer alle sine lesere til å støtte opp om våre annonsører. Uten Deres hjelp hadde dette bladet ikke sett dagens lys. Red. NORSK LAND ROVER KLUBB c/o Knut Mollestad Odv. Solbergsvei 42 Oslo 9. Trf. (02) Klubbens postgiro: 2 3i STYRET: Formann: Erik Winther Sørensen Nestformann: Peter Rehling evistgaard Sekretær: Jane Skofteby Kasserer: Knut Mollestad INTORSIC!Åun Eia ROVER '

4 Giennom Sah?tia ørkenen Kjære lesere! Forsidebildet denne gang er noe spesielt og forbundet med et Londonfirma som kålter seg BROWNCHURCH (Land Rover) Ltd. De siste 12 år har de beskieftiqet seg med å utstyre, bygge om åg åueln"r" tand og Range Rovere for efspedisioner og spesielle bruksområ Oer. gilen på forsiden tilhørte en Dr' Donald P. Klein f ra USA, og her er dens historie så langt ieg kjenner den' Bildet er tatt i Shara ørkenen i januar 1972' Som dere ser erden skikkelig utstyrt for langtur. Dr. Klein kjøpte bilen i England og fikk den utstyrt for turen hos Brownchurch (Land Rover) Ltd. i London' På den første etappen av turen som oikk giennom Afrika til Johannesburg' fraoodnan med seg en kvinne som reiseføloe. I Johannesburg skilte de lag' Dr' Kle'in skriver. uå leve med en fremmed kvinne 25 timer i døgnet er å legge alt for stor veksler på en manns tålmodighet' Vi besluttet oss derfortil å skille lag ijohannesburg.o (Personlig ønsker jeg å tro at hun også var lykkelig over denne besluttningen.) Land Roveren derimot hadde klart turen så langt med glans' De hadde ikke hatt oroblemer med den av noen art' Det eneste de hadde å innvende var at et av AVON radialdekkene eksploderte rev med seg ca' 40 cm av bilens hjulkasse og sidepanel og spredde dette utover iåre oåter av Clntral Afrika' Dr' Klein forteller at før dette skjedde hadde de kjørt over km. De tre andre dekkene derimot overlevde hele turen' Fra Johannesburg kjørte Klein sammen med to mannlige reisekamerater' Han hadde lært sin lekse' ffro hva han mente med det?). De fikk billig transport med en lastebåt fra Lorenco Marques, Mozambique og hele veien gjennom sydatlanteren tiinio Oe Janeiro. Fra Rio brukte de sitt andre år på reisen med å kjøre gjennom Latin Amerika. De kjørte gjennom Latin Åmerifa på Xryss og tvers og besøkte så godt som alle land her' Dade endelig et Ier mange stabaserog en masse kjøring kom til USA nærmere bestemt Los Angeles, hadde Land Roveren kjørt over km sammenlagt. De hadde kjørt over Andes fjellene et dusin ganger' Hver gang gikk tenningssystemet på Land Roveren fullstendig berserk, forteller Dr. Klein. De hadde med seg alt av nødvendige reservedeler for å kunne greie å hamle opp med dette problemet, men å skifte ui 'd"t"t hadde ingen virkning på tenningen. De kjørte i høyder fra ca' meter' Den stakkars f iresylindrede bensinmotoren jobbet virkelig overtid. Dr. Klein skriver videre. nvi fortsatte med å iustere tenningen selv helt til vi greide å løse Problemet." I Colombia oppsto et stort mekanisk problem. Den bakre diffrensialen besiutt"t t"g til å pakke sammen' Etter å ha byttet oå slik at den forreste diffrensiaien olutselig drev balhjulene reiste de uioetb uten 4 hjulstrekk de neste 655 km til de kom til Britisk Honduras og fikk hjelp av den Britiske hær' De to reisekameratene til Dr' Klei n var begge britiske. Den ene var skotte og Oeiåndre f ra New Zealand' Dette var til god hielp i forhandlingene med britene åm reservedeler. Det endte med at de Åelt gratis ble utstyrt med ny diffrensial ""ti "n mengde nye reservedeler til Land Roveren inklusive mannifold og veivaksel. Da dr. Klein kom hjem til Los Rngeles USA, var han fullstendig blakk' Lan'd Roveren var i elendig forfattning' Gearkassen laget de skrekkeligste lyder. Dr. som han var stilte Klein sin diagnose: Land Roveren trengte helovernåting. Da Leylandservice i USA er uhyre koitbart (nesten som her i Norge)' og siden bilen hadde gjort sin tjeneste besluttet han seg for å selge den' otro det eller ei,, sier dr' Klein' Prisen jeg f ikk for den ved salg var f 20 mer en jeg kjøpte den for i England. Han legger til at takgrinden han had' de kjøpt hos Brownchurch var rene dynamltten. Den var virkelig verd sin pris i ould. De hadde fått bygget et sammenieggbart telt oppe på takgrinden slik at ved å slå dette opp kunne de sove to personer der med god komfort' Skulle noen av NLRK's medlemmer tenke på å reise på en sliktur, har redaktøren dr. Kleins adresse. Skriv til han om dere går med slike tanker. Han er villig til å gi råd og hjelp. Jeg har "Ot""t"#O.

5 SER'E SVART UT MED LAND ROVER'N BLIR'E FORT LYSERE HOS OSS. HASLES LANDBRUKS OG ANLEGGSERVICE FLØGSTAD GARD, KLØFTA TLF ''BYENS BILLIGSTE'' CR"+u""t SMØREMIDLER Alt i motoroljer, gearoljer, fett, frostvæske m.m. FABRIKKUTSALG: Proff. Birkelandsvel 27 Mandag Fredag Torsdag Ttt

6 Kløreteknikk Hvordan mestre "firehjulstrekkeren" i tøffe utforkiør' inger og gigantiske oppoverbakker?.denne artiklen var opprinnelig trykket første gang i det engelske medlemsbladet til Breckland Land Rover Club i Den harsenere blitt kopiert avthe Land Rover Owners Club of South Af rika til bruk i deres medlemsblad. Vi mener tiden nå er inne til å bringe disse godbitene ut til våre lesere.) I klubbens tidligste leveår var det vår praksis å instruere alle våre nye mediemmer i vanlig kjøreteknikk med firehlulsdrevne biler. (Vi fulgte de samme rettningslinjer som alle de andre engelske +WD klubbene brukte samt også de engelske forsvaret og Land Rovers eget demostrasjonsteam når de skulle uidervise i bruken av terrengkiøreløy i tøffe utforkjøringer og bratte oppoverbakker. Det var også vanlig praksis at klubbens funksjonærer ved konkurranser på terrengbaner forsikret seg om at alle deltakerne var kjent med disse retningslinjene og praktiserte dem på konkurianseplassen. Siden mange av de nyere medlemmene og brukerne av 4 WD kjøretøyene ikke kjenner til disse enkle, men nødvendige læresettningene for sikker terrengkiøring samt at noen avde gamle medlemmene ikke alltid husker på å nrufe dem vil jeg her få lov til å komme med en rask repetisjon og oppsummering. Jeg vil gjerne gjøre dåtte mens vi enda har muligheten til å gå klar avde stygge uhellene som så lett ian oppstå ved bruken av feil kjøreteknikk. De to (nære tingened som jeg med letthet kan huske i den tiden jeg har vært medlem av klubben (61h år) og har deltat på de f leste samlinger og konkurranser har hatt direkte sammenheng med at kjørerne ikke harf ulgt de gitte lover for bruk av terrengkjøretøy. Tølle utforkiøringer (1 :2 til 1 :1 eller 50100%) 1. Parker alltid kjøretøyet i sikker avstand fra stupet og spaser ut til kanten. Her bestemmer du deg for hvilken vei ned du anser som den sikreste og som du vil bruke. Merk så av hvor du vil starte utforkjøringen med noen steiner eller pinner. Når du skal avgjøre hva du mener vil være den sikreste veien ned så velg den plassen hvor du kan la bilen rulle rett ned uten å måtte gjøre store manøvreringer for å styre unna hindringer slik som trær og store steiner' Ved deltakelse i konkurranser bør løypeleggerne allerede ha foretatt denne oppmerkingen av løypa. Uansett: Gå ut av bilen. Ta en titt og ta din besluttning tel' te for hvordan du skal kiøre 2. Sjekk at f rihiulskoplingene (om du har dem montert)er skrudd til i PA stilling. Har du overdrivegearkasse montert må du f orsikre deg om at denne står iavstilling (spaken helt tilbake). Sjekk også at Oet it<t<e ligger noe løsøre å slenger rundt om inne i bilen samt at passasjerene dine er skikkelig sikret. 3. Kiør deretter ut mot kanten av stupet i den retningen du har besluttet deg lor åkjøre,og stopp ca. 1 meter fra kanten. Sett bilen i reduksjonsgear (rød spak helt tilbake). Slå av motoren og dra på håndbrekket. Vær helt sikker på at det ikke befinner seg uvedkommende ute i den løypa du skal til åkiøre i' (Du vil ha en vanskelighet med å se dette f ra førersetet.) Er det løpsf unksjonær tilstede, vent til han hargitt deg klarsignalfør du startr kjøringen. Når du først har begynt utforkjøringen vil du normalt ikke kunne stansefør du er helt nede. 4. Press begge føttene bestemt inn mot setekassen og rør dem IKKEtør du har kommet deg vel ned. Min egen instruktør som har lang erfaring fortalte meg at det beste ville være om ieg kunne putte føttene mine i lommene å la dem bli liggende der. Sikkert et nyttig råd om du kan greie dette, men for meg var det umulig å gjennomføre. Det viktigste ved denne læresetningen er at du ikke, tkkei det heletatt kommer iberø' ring hverken med fotbremsen eller klutchen mens du f oretar utforkjøringer. Du kan overlate til den kostbare gearkassen å bestemme farten mens du tar deg av styringen. Selvfølgelig koster det masser av viljestyrke å la være åberøre pedalene, men dette er den eneste sikre veien å kjøre om du ønsker en farefri utforkjøring. Etter en tids praktisering av denne kjøreteknikken vildette blien naturl ig del av di n utforkjøringsprosedyre. Når du kjører med f irehjulstrekken innkoplet og bremserved hjelp av gearkassen vil du aldri oppleve at hjulene som hele tiden er i kontakt med fast dekkevil låse seg og bilen begynnerå skli. Ved utforkjøringer vil det meste av bilens vekt hvile på forhjulene som derved hele tiden vil ha maksimal kontakt med det faste dekket. Derforvil bilen om ikke forhjulene låser seg ha høy styreevne. Dersom et bakhjul blir for lett, kan dette løfte seg f ra bakken og rotere i motsatt retning, og du vil da kjenne en lett bakh julskrens. Dette kan lett korrigeres ved på styre med skrensen. (l spesiellt eksepsionelle situasjoner med tungt lastet bil, eller med en motor med for hurtig turtall på tomgang vil det være for' svarlig å bruke håndbrekket med stør' ste forsiktighet helt fra du starter utforkjøringen. (Denne metoden bør kun

7 brukes av førere med god erfaring fra terrengkjøring.) 5. Med frihjulskoplingene i PA stitling og overdrivegearkassen koplet fra, reduksjonsgearkassen i lavgear og hovedgearkassen i førstegear samt begge føttene presset fast inn mot setekassen, f rigjør håndbrekket, skru på tenningen og trykk på selvstarteren. I slike lave gear vil selvstarteren ikke ha noen problemer med å rulle i gang bilen for så å starte med motoren på tomgangshastighet. så snart forhjulene er over kanten av stypet, vil du endelig lå øye på ruten du harvalgt åtølge. Konsentrer deg hele tiden om å holde føttene VEKKfra pedalene og om å styre inn mot de bakhjulsskrensene som lett kan oppstå og som du er nødt til å mestre. Du vil bli forbauset over hvor godt bilen tar vare på seg selv ved nærmest minimal hjelp fra deg. lkke engst deg om du kommer til å treffe en dump litt forfort og kraftig dersom du holder stø kurs mot bunnen av bakken. Det er ikke noen fare. Dumper i terrenget vil bare grave seg inn i understellet på bilen din dersom du overstiger 45o (1 :1). Men husk! Selv den lette form for bruk av brems (fotbrems) vil tøre bilen din inn i sideskrens på tvers på bakken. Dette er meget farlig og ialler heldigste f all en kinkig posisjon å ende opp i når du skal ta deg inn igjen på en sikker måte. Selv med mange gode hjelpere tilstede kan dette være en nervepirrende operasjon. Men private mening erat selvdet minste lille lysglimt fra bremselysene ved en terrengutforkjøring bør medføre diskvalifisering av tøreren fra denne delen av konkurransen. Dessuten bør han også bli ilagt en reprimande fra løpsledelsen fordi hans kjøring lett kan ledetilulykkeog store skader også for de andre deltakerne. Gigantiske oppoverbakker (1:2 til 1:1 eller50100%) 7. Parker alltid bilen din ved bunnen av bakken og bestem deg for hvordan du best kan foretaoppkjøringen. Hvis noen del av bakken går på tvers (diagonalt) og det er noen som helst mulighet for å mislykkes i oppkjøringsfasen må du også forsikre deg om at det ikke f innes trær eller store steiner UNDER det stedet muligheten for å mislykkes ligger. Skulle du være nødt til å rygge ned igjen vil du ha størst mulighet for å komme trygt ned igjen om du har tatt alle slike ting med i betraktningen når du planlegger oppkjøringen. Skulle det vise seg at det er hindringer i veien og du er nødt til å ta en endra brattere bakke for å komme ned, skulle løpsledelsen allerede ha kjørt opp løypen og forsikret seg om at den er mulig å kjøre. KJØR tkke dersom DU ikke er overbevist om at DU kan greie det. 2. Sjekk at frihjutskoplingene er i på stilling og at det ikke ligger noe løs, øre å slenger rundt om inne i bilen, samt at passasjerene dine er skikkelig sikret. 3. Kople inn reduksjonsgearkassen (rød spak helt tilbake). Beslutt om du ønsker overdrive gearkassen i nn eller utkoplet. Beslutt deg for hvilket gear du ønsker å bruke. Det beste er enten første el ler annet gear (med f rakoplet overdrive). Det hele avhenger av lasten i bilen og beskaffenheten av underlaget du kjører på. Der hvor overflaten er fast og konsistensen på underlaget virker sotid, er det en fordel å kjøre i et lavere gear. Dette vil gjøre manøvreringen mer presis og adskillig lettere. Der hvor overflaten er løs og underlaget dårlig vil oppkjøringen kanskje best avhenge av mulighetene for å øke hastigheten tør du kommer til den bratteste delen av bakken. dette er kun mulig dersom du brukeret høyere gear. Det vil alltid være forskjellige meninger om hvorvidt man skal bruke ditt eller datt slags gearutvekslinger. Det er f lest delte meninger der hvor brukerne har tilgang til å kople inn overdrive gearkasse. Det å skifte gear mens du er på vei oppover er /K KEå anbefale. 4. Start opp motoren på normal måte og forbered deg på hard klattring. Skulle du mislykkes i forsøket på å nå toppen, må du så snart bilen stopper klutche inn og trå inn fotbremsen. Har du overdrivegearkasse i n nkoplet på denne, settes i A Vstilling. Reduksjonsgearkassen må hele tiden forbli innkoplet, (den røde spaken må være dratt helt tilbake). Sett gearspaken i revers og så: A. Slå av motoren og ta benet vekk fra klutchpedalen. B. Dra på håndbremsen og ta benet vekk f ra fotbremsen. Bilen vil nå forbli stående stille selv i den bratteste bakken. 5. Påse at det ikke er noen uvedkommende i kjøreretningen hvor du har bestemt nedryggingen skal foregå. Skulle det være fysiske hindringer i veien, trær, store steiner etc., så prøv om mulig å innhent råd fra mer erfarne førere. Du vilsansynligvis få problemer med å styre unna hindringene da kun ytterst lite av bilens vekt nå hviler på forhjulene. Er bakken f ri for hindrin ger gjør du klar for reversering til bu n nen av bakken for så å prøve på nytt. Fremgangsmåten for reverseringen er som tølger: A. Press føttene bestemt mot setekassen og flytt ikke på dem lør du har kommet deg vel ned. Bruk lkkeklul, chen når du starter motoren. B. Bilens gearkasse står allerede i reversgear. Sett på tenningen og løsne håndbrekket hett. Dersom ikke hjulene har gravd seg helt ned, vil bakken være bratt nok for bilentil åbegynneå rulle i. I reversgear vil motoren straks starte. Skulle dette ikke skje fordi hjulene har gravd seg fast, vil et kort trykk på selvstarteren rykke bilen løs og du vil nå rulle bakover. Må du g jøre dette så husk: /KKE bruk klutchen! Gjør du det vil du lett kunne miste kontrollen TU@RSTC Latp r Eil ROVER

8 il t ft å * å å I å ffi R m tr il x! il I Iå! * fl qf+ og overbelaste overføringene. 6. Med motoren gående På tomgang vil bilen nå rygge sakte ned mot bunnen av bakken. Med mesteparten av bilens vekt hvilende på bakhjulene vi styringen ikke f ungere særlig effektivt' Det er åerfor sikrest å styre rett nedoverfordi å ta bakken på skrå eller sideveis i etapper vil trolig være en umulig oppgave' Det er derfor det lønner seg før opp' stigningen i bratte bakker'å planlegge en evenluell retur så godt som mulig om du ikke skulle greie å nå helt opp til toppen. Når du er kommet vel ned og satser på nyttvildet muligensværeen fordel å prøve med et annet gear, eller kanskje med litt større hastighet i startfasen?? Z. Når bakken du ønsker å kjøre opp allerede er blitt kraftig oppkjørt av andre biler, kan det være greit å benytte seg av følgende f remgangsmåte: Sving forhjulene ryttmisk fra side til side, om og om igjen, slik at bakhjulene blir løftet ut av de dype h julsporene som allerede er blitt laget av andre. 8. Nårdu har greid å nåtoppen av bakken vær da klar til å stoppe bilen din på kort varsel. 2) Hva som rører seg over bakketoppen er det umulig for deg å se når du kommer kjørende oppover. Kanskje vil det være noe eller noen der du kan risikere å kiøre inn i' Dersom det ikke står en funksjonær på bakketoppen å gir deg klarsignal så bruk hornet ditt slik at de som eventuelt befinner seg over toppen vet at du kommer. Advarsel Enbør være klar over at enkelte aspekter av denne teknikken kun vedrører Land Rover og andre kiøreløy hvor håndbremsen er montert i forbindelse med mellomakslen' Enkelte 4 x 4kiøretøy har håndbremsen koplet iforbindelse med bremsetromlene på bakhiulene. Det vil medføre farlige situasioner om man ikke greier å komme opp en bakke, men er nødt f or å rygge ned ig jen Dessuten: Det viktigste foruten å kunne beherske bilen slik som jeg har beskrevet her er å ha bilen utstyrt med iflxx"tig" dekker. Et dekke som pakker seg med iord og søle vil f ungere som om du kjører På et islagt vann med sommerdekk istor hastighet for så åprøve med fullstopp. & åi ff FE s il L KJøP SALG BYTTE ffi ffi ffi ffi ffi ffi ffi b # ttr ffi ffi il Land Rover I bensinmotor ser. lll 1972 med starter og vekselstrømsdynamo rimelig til salgs' Kjørt ca.8o.oo0 km. Det har ikke vært montert vinsj e'1. Motoren er i god stand, og er skiftet ut til fordel for diesel. Gi bud. Ragnar RYssevik Boks 52, 6072 HADDAL ttf. 071/84275 Felger selges' Roger Holmern Boks 57 Gaustad Os/o 3 Bakaksel til LR 80 til salgs. Peter A. Hansen Ekeberg 3073 Galleberg TIf GRATIS ANNONSER FOR PRIVAT PERSONER

9 Historien om Land Rover qen Rover ior bondenn Fritt oversatt f ra boken "THE ROVER STORY A CENTURY OF SUCCESS" av Graharn Robson Til norsk ved Jon Tore Jacobsen Notater gjort på styremøte ved Roverfabrikken i Sollihull,4. september ostyret overveiet situasjonen for de mange alternative produktid6er som har vært foreslått siden bi lf abri kantene foren tid siden kom med tanken om å utvide sitt produktspekter. Hr. Wilks var av den mening at man burde satse på et kjøreløy med 4 hjulsdrift. Noe i likhet med WillysOverland Jeep, som han mente var det beste sammenlikningsgrunnlaget. Et omfattende forskningsarbeide var allerede blitt gjennomført med dette kjøreløyet av Rovers eget forsker og produktutviklingsteam. Det ble derfor besluttet at resultatet av dette arbeidet skulle danne grunnlaget for skapelsen av et nytt Roverprodukt. Dette må IKKE feiltolkes! Land Roveren som alltid har vært betegnet som oden stygge andungeno av Rovers etterkrigsprodukter, ble den som reddet bilfabrikken lra undergangen. Uten Land Rover ville sannsynligvis Rover fabrikken ikke ha overlevd. På grunnlag av Land Roveren skjedde store forandringer med fabrikken. Fra å være en liten ubetydelig bilfabrikk, vokste den meget raskt og ble til en betydelig ressurs i den engelske bilindustrien. Det var Land Roveren som plasserte Roverfabrikken på sikker grunn i den moderne tid. En ting som er helt på det rene er at ingen hadde planlagt eller regnet med dette. Land Roveren var beregnet på å fylle et kortsiktig produksjonsgap i Rovers modellspektrum. lmidlertid ble produktet Land Rover stående på produksjonsplanen og ble til produktsensasjon som sprengte alle forventninger. Land Rover fødselen startet ved en nesten stanset fabrikk. Dette fordi det i etterkrigstidens England var omtrent umulig å skaffe tilveie stål og stålplater for produksjonen. Dessuten var den tilgjengelige maskinparken forhenværende produksjonsmaskineri fra rustningsindustrien i krigstidene England. Disse maskinene hadde sine tydelige begrensninger som man lett kan forstå. På tross av fødselsvanskene varmet tanken på dette nye produktet i hjertet på en storbonde i Anglesey, Wales. I 1947 ble Land Roveren født på grunn av en serie lykkelige omstendigheter. Helt f ra begynnelsen stammer Land Roveren f ra det lille Mtype prosjektet som man tidligere hadde sysslet med ved fabrikken. M{ypen var et moderne lite kjweløy på 700 cc, konstruert av Maurice Wilks og Robert Boyle rett føravsluttningen på siste verdenskrig. Dette var konstruert for å utvide Rovers produksjon iretning avet nytt marked med henblikk på å benytte så lite stålprodukter som mulig. Dette var en genistrek som skulle vise seg å få stor betydning. Arbeidet ble påbegynt og prototyper rullet allerede på veien før utgangen av På tross av en del usikkerht med hensyn tilformgivningen av bilen (MauriceWilks hadde ikke helt greid å omstille seg tilfredstidens England i f ull bredde), vardet en perfekt levedyktig maskin som så dagens lys. I 1947 var det dessverre en del omstendighetersom truet med å drepe prosjektet. Bortsett fra sterke anmodninger f ra reg jeringens side om nødvendigheten av en EN modellproduksjon og denslags innblanding var det store problemer med å skaffe tilveie produksjonsværktøy til en fornuftig og overkommelig pris. Hele Mtypen var basert på nye deler og nytenkning i produksjonen. Storkapital var påkrevet for å maskinene opp for nytt karosseri, chassis, drivverk, gearkasser og motor. Det ble alt for store kostnader. I tider med stor ekspansjon ville fabrikken vært f ristet til å sette i gang, men i tider med etterkrigstid, dårlig økonomi og marked. (Dette var atmosfæren i England i 1947), ble det besluttet å ikke starte serieproduksjonen. Å kanselere ville bety et stort hull i Rovers planer. Uten M typen, eller noen ting å erstatte denne med, ville store deler av Solihullfabrikken bliliggende brakk. Detvaringen løsning på hvordan førsteklasses Roverbiler skulle kunne selges for å opprettholde f abri kkens I i kvid itet. Storbonden Spørsmålet om storbonden i Anglesey og hans eiendomer blir nå et interessant tema. Storbonden og eieren av farmen var Maurice Wilks, teknisk sjef ved Roverfabrikken. Her er det ikke vanskelig åfølgeden rødetråden.wilks eide ca. 250 acres i Nord Wales. Her inkludert jordbruksareal, skogsområder og sandarealer. Han kunne dessverre ikke bruke så mye tid som han gjerne ønsket her, spesielt ikke rett etter krigen, men når han først kom igang med gårdsarbeidet likte han å bli godt skitten. Detvarikkesåaltforoftehan hadde muligheten til å dyrke bondelivet. Det man ihvertfall ikke kunne siom Maurice Wilks var at han var en (Gentleman farmerd. Problemet Wilks hadde, var at han

10 ønsket seg en maskin som kunne gjøre alt jordbruksarbeide for ham, samt brukes til egentransport. Han ønsket en maskin som kunne PløYe, dra ut tømmer, drive annet maskineri, kunne ta seg f rem overalt og klatre overalt selv på de bratteste plassene. Derfor måtte det være en 4 hjulsdrevet kjøretøy eller crosscountry kiøreløy. Først kiøpte han et kjøreløy fra hærens overskuddslager. En Ford halftrack bil med en sprek 3,6 liter V8motor. Men denne bilen viste seg klompete og ubrukbar for hans planer og han byttet inn med en ny overskuddsbil en Willys Jeep som de amerikanske styrkene hadde gjort seg godt tilkjenne med i England siden Denne jeepen var brukbar nok, men det erget Wilks at han måtte bruke importert maskineri for å greie jobben. På samme tid var han stilt ovenfor et stort produksjonsgap på Sollihullfabrikken. Han og bror hans hadde allerede andre planer for produksjonen av etterkrigstidens Rover produkter som sikkert ville selge et mye større antall en tidligere. P3 ville komme på samlebåndet tidlig i 1948, og den mer avan' serte P4 ville følge etter P3 på samlebåndet i I mellomtiden måtte Wilks ha et produkt som kunne stoppe det enorme produksjonsgapet. Et produkt han raskt kunne sette ut i produksjon og enda raskere få solgt. Dette innebar at ansettelse av tilgjengelig arbeidskraft måtte foretas samtidig med at man tok hensyn til at fri kapital ble brukt med største forsiktighet og innkjøp av nytt verktøy måtte begrenses til et absolutt minimum. Brødrene Wilks De to brødrene Wilks ble enige om å gå hver ti I sitt foren stund for å tenke saken igjennom i mer induviduelle tankebanerforom mulig komme f rem tilet kolombiegg. De ble enige om å møtes senere på året i 1947 for å sammenligne id6er og notater. Skjebnen tok imidlertid kontrollen. På et besøk til brorens eiendom i Anglesey forteller historen at Spencer spurte sin bror Maurice hva han hadde til hensikt å gjøre når det gam le gårdstraktoren pakket sammen? "Å, leg kjøper vel en ny end, svarte Maurice. ndu skjønner det finnes ikke noe annet med de samme bruksegenskapene på markedet,. Vi har alle hørt om to skjeler i samme tanke. Det var nettopp det som skjedde mellom brødrene Wilks denne dagen på bondegården i Anglesey. Begge var fullt klar over hvor vanskelig det var på verdensbasis å få f att ijordbruksmaskineri. Dette fordi farmerne verden over konstinuerlig høynet sin maskinstandard og moderniserte sin gårdsdrift med mekansike og tekniske hjelpemidler. Forts. i neste nr. Punktering i kulde ry Når vi nå går vinteren og en ny kuldeperiode i møte er det nok en del av oss som vil oppleve"punkteringen" når det blir ekstremt kaldt. Dette er et fenomen som bare skjer på biler med slangeløse dekk. Hvis du er slurvet med kontroll av dekktrykket, er det nok du som selv er skyld i punkteringen. Når lufta som er inne i dekket blir nedkjølt "krymperu luften, og dermed blir dekktrykket redusert. Vivet at gummien i dekket stivener i kulda. Dekkene blir dermed mindre elastiske, og vil ikke tette godt nok langs felgkanten. Blir et nedkjølt dekk utsatt for ekstra belastninger ved sving, kan dekket løsne fra felgkanten. Blir et nedkjølt dekk utsatt for ekstra belastninger ved sving kan dekket løsne fra felgkanten og luften slippe ut, og man får Punktering. For å sikre seg mot slike brølere, bør du sørge for at dekktrykket er riktig, i alle tall ikke for lavt. Kommer du f ra distrikter hvor du vanligvis ikke har sterk kulde, bør du ikke begynne kjøringen etter at bilen har stått natten over, før du har sett over dekkene. Du kan nemlig risikere at noe luft har gått ut i løpet av natten. Enkelte distrikter i landet har vært mye plaget av dette. En del løser problemer ved å legge inn slanger i de slangeløse dekkene. Dekkf abri kantene derimot er ikke villige til å anbefale en slik løsning, fordi ved innlegging av slange er det muligheter for at det blir luft mellom slange og dekk, som igjen fører lil varmgang. lmidlertid vet vi at det kjøres med tusenvis av slangeløse dekk med ilagte slanger, uten problemer, men hurtig kjøring over lengre distanser er ikke å anbefale. Kontroller dekktrykke ofte i hvert fall EN gang pr. måned. OGSÅ T(ONGEN OGSÅ KONGEN er opptatt av bensinprisene i det nylig meget omtalte jubileumsintervju NTB hadde med ham. 10 Ja,vi eret heldigfolk, etdisiplinert og lovlydig folk, som gjennomgående aksepterer hva de lovlig valgte myndigheter bestemmer, endog økende bensinpriser, sier han. Hvordan føles det å være olje konge? Jeg har ikke ennå merket noe sær lig til det. Som jeg sa bensinprisene stiger stadig, svarer Kongen og lergodt. Vi i NLRK er vel hjertens enig med Hans Majestet da vi i likhet med han ønsker å kjøre voksen bil?

11 FABRIKK :_ :]rr,'å*s.r\,.". * s. Høyere komfort og økl nyttelast utvider Land Rover linjen ytteligere Land Rover Ltd. hartatt et nytt skritt i utviklingen av robuste kjøretøyer, og introduserer nå en nye modelllinje..h igh Capacity PickUpo tilbyr vesentlig forbedret komfort og høyere nyttelast, og vil sammen med toppmodellen "CountyD 11seter buss i vesentlig grad utvide anvendelsesområdene for disse anerkjente terrenggående bi lene. County 11seter buss har gjennomgått vesentlige innvendige forbedringer for å møte de krav som publikum i dag setter til komf ort, men uten at dette har gått på bekostning av Land Rovers tradisjonelt anerkjente egenskaper både på og utenfor vei. Bedre komfort og lavt støynivå kommer på topp av listen over forbedringer, og mange av disse detaljene vil også være tilgjengelig som ekstrautstyr på High Capacity PickUp, samt de nåværende tradisjonelle Land Rover modellene. lntroduksjon av High Capacity Pick Up og County 1 1seter buss er en del av trinn 3 i Land Rover Ltd.'s investeringsprogram, som ved programmets avslutning i løpet av1 984 vil utgjøre ca. 2 milliarder kroner. lnntil nå har trinn 1 i dette programmet resultert i introduksjon av Land RoverVB i 1979o9 trinn 2 ien 4dørs Range Rover i De to nye modellene av PickUp og 11'seter buss bygger på de nåværende Serie lll Land Rover, og betyren vesentlig utvidelse og forbedring av hele modelllinjen. Ytterligere nyheter vil bli introdusert i løpet av de neste 12 måneder og avslutter således firmaets produktplaner på kort sikt. County 11seter buss ble første gang vist på Torino utstillingen som en italiensk "Lim ited Edition". Fra september 1982 vil både High Capacity PickUp og County 11'seter buss bli introdusert på al le europeiske markeder. Det er lagt stor vekt på å redusere driftsomkostningene og i denne anledning tilbys bilene med overgear og frihjulsnav på forhjulene. Alle modellervil etter hvert få radialdekk som standard utstyr. Med disse nye modellene møter Land Rover publikums stadig økendekrav til 4hjuls drevne biler, med høy kjørekomfort og stor nyttelast. Sammenlignet med de fleste av konkurrentene kan Land Rover tilby høyere nyttelast, større lastevolum, bredere varerom og enklere innlasting. Det forventes at High Capacity Pick Up vil bli et meget attraktivt alternativ for brukere med høye krav til lastekapasitet kombinert med høy kjørekomfort. County 11seter buss vil være et tilbud både til den profesjonelle og den private bruker hvor kravet til unik f remkommelighel, høy kjørekomfort kombinert med mange sitteplasser er avvesentlig betydning. Mike Hodgkinson, administrerende direktør for Land Rover Ltd., uttaler følgende: "De nye bilene representerer et skritt 11 på veien til neste generasjon av Land Rovere, og er introdusert for å hjelpe til å beholde vår sterke stilling i 4 x 4 markedet, og for å motstå den stadig økende utenlandske konkurranse. Land Rover har etablert en internasjonal status som et terrenggående kjøreløy av høy klasse med hensyn til anvendelighet, robusthet og pålitelighet under alle klimatiske forhold. De benyttes også i stor grad til mer vanlige oppgaver som sleping av tunge lass under de vanskeligste forhold. Med de nye modellene er anvendelsesområdene ytterligere utvidet. Disse kjøretøyene er bare en forsmak på ting i vente." U Land Rover (CountyD 1 1seters buss County 11seters buss kommer i tillegg til de eksisterende modeller og er først og fremst utviklet for de eiere av 4 x 4 kjøreløyer, som setter ekstra store krav til komfort og utstyr. Vi tror at bilene også vil ha appell til bedrifter og f irmaer hvor kravet til "mye bil for pengened, høy driftsøkonomi, lavt støynivå og god kjørekomfort er av vesentlig betydning. Som standard i disse bilene f inner vi luksuriøse County seter og County innvendig trekk. Disse komfortable setene er utviklet på basis av de seter som idag f innes på lastebiler, og er formet for å gi maksimal støtte og komfort. 3veis setejustering gir mulighet for regulering frem eller tilbake, regulering av seteryggvinkel samt regulering av høyden på sitteputens forkant. Sitteputene kan tas ut og verktøyrommet blir derved tilgjengelig. Nakkestøtter på de to yttersetene foran er standard på alle and TU@RSK LAtDzE {novtn

12 re County modeller unntatt på pickups' De nye setene er trukket i et meget slitesterkt tweedstoff i sort og grått' I tillegg til å gi interiøret et smakf ullt utseende, gir County setene betydel ig bedre t<omfoit på varme og kalde dager' Mellom forsetene er det en stor og praktisk låsbar oppbevari ngsboks. Nye rnaterialer benyttes på tak og sidepåneler og bidrar vesentlig til demping av støynivået. Dette stofet ervaskbarlog gir interiøret et tiltalende utseende. En stor låsbar oppbevaringsboks er ekstrautstyr. Oppå boksen finnes en hylle for oppbevaring av nøkler, småmyn' ter o.l. Som ekstrautstyr kan det leveres overgear og frihjulsnav for forhjulene' Sammen med radialdekkene vil dette bety vesentlig reduksjon av drivstoffforbruket. Land Rover 11seters buss leveres med følgende motoralternativer: 21/t 14 syl. bensinmotor 21/q 14 syl. dieselmotor 3,5 lv8 bensinmotor ABRIKK beskyttelse for baklampene er standard. Som ekstrautstyr tilbys også kapellpresenning med eller uten viduer etter ønske. HCPU vi I ha heavy duty fjærer og støtdempere foran og bak som standard, samt samme heavy dyty foraksel som på Land Rover V8. Land Rover "High CaPacitY" PickUp ohigh Capacity PickUp" (HCPU) har en totålvekt På 3020 kg, og dette innebærer inntil 25o/o høyere nyttelast' Lastef laten er 20oh større enn på nåværende modeller, og lastevolumet er økt med 45%. Nyttelast vilvære ca kg' HCPU har et fabrikkmontert lasteplan i aluminium. Denne rustfrie lastekassen er konkurrentene overlegen med hensyn til både volum, bredde og lastehøyde. Det f late gulvet har en lengde på2,01 meter, og bredde mellom karmene på 1,63 meter og mellom hjulkassene på 0,92 meter. H julkassene er spesielt utformet for maksimal utnyttelse av lastearealet. Lastearealet er tilgjengelig gjennom en bred baklem,0,46 meter bredere enn den nåværende Land Rover PickUp, og lemmen kan enkelt betienes med 6n hånd..county> seter og innvendig trekk er standard. For bedre drivstofføkonomi tilbye HCPU med 21/q liler motor, frihjulsnav oo overdrive som ekstrautstyr' Alle mooåttene har radialdekk. Lastebøyle og Range Rover med automatisk gearkasse 12 Land Rover Ltd. utvider stadig modelltilbudet for sine luksuriøse 4hjulsdrevne biler, og den store nyheten erdenne gang at Range Rover kan tilbys med automatisk gearkasse. Med automatisk gearkasse fremstår Range Rover som en f ullstendig ny bil' samtidig som den unike kombinasjon av førsteklasses egenskaper både på og utenfor vei er beholdt. Med automatisk gearkasse blir Range Rover meget lettkiørt, samtidig som støynivået blir behagelig lavt. Den automatiske gearkassen er en tretrinns Chrysler A727, og er kopplet sammen med en helt nyutviklet overføringskasse. På samme måte som for den manuelle gearkassen kan man velge mellom høy og lav utveksling, samt låse senterdifferensialen i hvilken som helst hastighet. VB motoren på 3528 cm3 har gjennbmgått vesentlige endri nger med Oi.a. nøyere kompresjonsforhold og ny kamaksel. Sammen med en høyere totalutveksling i kraftoverføringen har dette medført en vesentlig reduksjon av bensinforbruket. Både 2dørs og 4dørs modeller kan leveres med automatisk gearkasse' Trans Motor A/S, som er importør av ABRIKK

13 Range Rover, regner med at den automatiske gearkassen ytterligere vil befeste Range Rover's posisjon som markedets mest eksklusive og komfortable f irehjulsdrevne bil. Tekniske spesilikasjoner Motor: V8 bensinmotor 3528 cm3 Maks effekt 125HK DIN v/4000 o/m Maks dreiemornent 25,8 kpm. Kraftoverføring: Chrysler A727 3trinns automat. Utvekslingsforhold he: høy 1,003;1 lav 3,320:1 Ytelser (teoretisk): 096 km/t, 16,7 sek. Toppfart,154 km/t. Formannen har ordet,k_w TU@RSK LA OVER TK&TTEE Hei Siden sist har det skjedd mye, vi har f ått ny redaktør og ny redaksjonsstab. Resultatet av deres arbeid ser vi i dette nummer. Det er en stor forandring, og vi får håpe at de klarer å holde standarden med seks utgivelser i året. Personlig synes jeg at en god avis er meget viktig, da denne er klubbens ansikt utad og vårt bindeledd med utenbys medlemmer. Nå nåravisen kommer ut merregulert håper jeg at medlemmene vil bruke avisen til å utveksle erfaringer, og kjøp, salg, bytte anonnser. Jeg takker samtidig Lars og Bo for deres innsats for avisen. Den kom noe sporadisk, noe som i det senere skyldtes Lars sin f lytting. Vi må alle huske på at alt klubbarbeid gjøres i fritiden av medlemmer som er svært interesserte. Ut f ra dette må man tolerere andre ting kan komme iveien nå og da. Da denne gruppen er liten, må f ler av 13 medlemmene sette seg ned å tenke over om det er noe de kan bidra med. Som medlemmer av styret, eller ved å danne grupper som kan ta seg av konkrete oppgaver. Avisen er en oppgave, der har vi en gruppe. Jeg har itidligere skriv nevnt aktiviteter på Trandum, der trenger vi sårt til en gruppe arbeidsvillige og id6rike mennesker. Jeg kommertil å prøve å tromme sammen en gruppe for å organisere vårt store Rover treff 1983 i tiden 2.7. august Videre er det mange andre muligheter, reisegruppe, Serie 1 gruppe, tekniske gruppe osv. Det virker som om oppfordringen til å verve fler medlemmer gir resultater. Vi erpåvei mot 160. Dette er ingen sovepute, men en oppmuntring tilvidere arbeid foråvervefler. Vi ser at den økede inntekten gir større muligheter, avis etc. Fler medlemmer gir bedre inntrykk utad og større muligheter for påvirkning av f irmaer og andre hvor vi ønsker å påvirke. Vi ser også at det eret absolutt f lertallav nye medlemmer på arrangementene. Vi har blitt så mange på Trandummøtene at jeg vil be den enkelte tenke litt på sikkerhets aspektet. Til tross for at våre medlemmer er nesten 100% fornuftige, kan det allikevel nevnes endel stikkord: avpass farten, husk bakketopper, bli enige om kjøreretning,kjør aldri alene, aldri noen stående bak på lasteplan, aldri stå oppreist i åpne biler. Dette er noen få punkter, Husk også at forsikringen på bilen ikke gjelder utenfor vei. Man kan nok regne med at ansvarsforsikringen gjelder ved personskade, men at forsikringsselskapet vil kreve regress. Jeg håper dere vil fortsette å være fornuftige og forsiktige sjåfører. Husk, bruk hodet, lev lenger. Vi står overfor en vintersesong hvor det er ekstra morsomt å ha firehjulstrekk. Men husk at det gjelder ikke bare å komme opp og frem, men også å svinge og stoppe. Blir du bedt om å taue noen, husk ansvarsforholdet. I utgangspunktet er det den som trekker som har alt ansvar og som må dekke skade på egen eller andres biler i tilfelle uhell. Med disse ord til ettertanke, ønsker jeg dere en god vinter. Erik

14 STATUTTENE FOR NORSK LAND.ROVER KLUBB sl Ktubben har til formål å samte eiere/brukere av firehjulsdrevne og/eller terrenggående biler i Norge, f or å kunne utveksle erf aringer, f å bedre viten om bilen, innhente best mulig teknisk informasion, arrangere turer/samlinger, ha hyggelig samvær etc. s2 s3 s4 s5 s6 s7 s8 se AIIe eiere/brukere av firehjulsdrevne og/eller terrenggående biler kan bli aktivt medlem av klubben. Støttemedtem kan den bti som på forhånd er medlem av en til' svarende klubb utenfor Norge. Støttemedtem kan den bli som er nær knyttet til en av de aktive medlemmer ogselv er spesielt interessert i klubbens eksistens Støt' temedlem kan den bti som ønsker å støtte klubben i dens arbeid' Medlemskontingenten fastsettes på årsmøtet. Kontingent for støttemedlem bør være vesentlig lavere enn for aktive medlemmer' Dog skal ikke støttemedlem nyte godt av de evintuellefordelerktubben måtte oppnåfar sine medlemmer påliklinie som de aktive. Årsmåtet er klubbens høyeste organ. AIle som har betalt siste års kontingent har stemmerett. Årsmøtetvelger et styre bestående av 5 fem medlemmer' Uavhengig av møte kan 4 fire selistendige og frittstående medlemmer organisere aktiviteter hver for seg. Hver av gruppene (4) har møterett på styremøter med 1 en representant' Dissehar dog iigen stemtmerett. Valget skal stadfeste hvert enkelt verv innen styret, som velges for 1 ett år av gangen med f ull mulighet for gienvalg' Dog bør minst ett av styremedlemmene bli skiftet ut hvert år. Hveit av styremedlemmene kan btifjernet f ra sin stitting dersom 3l av styret, elleret flertall av medlemmene krever det. Årsmøtet er første møte hvert kalenderår. Styret sammenkaller til plenumsmøte hvis det finner dette nødvendig. Styret holder styremøte etter behov minst 6 seks i året. tnnkatting til årsmøtet skal utsendes minst 14 tit endringer i statuttene skal være styret i hende minst 3 fiorten dager iforveien, og forslag tre dager før årsmøtet' Ekstraordinært årsmøte (plenumsmøte) skal sammenkalles dersom et flertall av styret eller /a av medlemmene krever det. I dette antall er ikke regnet støttemedlemmer. Til årsmåtet skal styret tegge fram årsberetning og revidert regnskap til godkien' ning. Revisor velges av medlemmene blant medlemmene' Års m øtet g i r styret an svarsf ri h et' s 10 s 11 Dettittates ingen politisk, retigiøselterannen ideologiskvirksomhetinnen klubben eller i klubbens navn. Medtem og støttemedlem kan bti ekskludert i henhold til S 10 eller hvis medlem/ støttemedtemved annen handling skaderktubbenog/etlerskapervarig misforhold innen ktubben etler blant klubbens medlemmerlstøttemedlemmer' ikrktrd"r"rde myndighet har kun plenumsmøte innkalt etterg I med 3l flertall s12 s$sssss Klubben kan bare oppløses etter årsmøtevedtak. Klubbens midler tilfaller i så f all en vetdedig organisasion, som fasfsettes av årsmøtet' s s ssssssssssssssssssssss '14

15 Hva har hendt siden sist? Min partner Hilary som kommer fra tåkeøya hvor bilen er laget isin tid, og som bruker å f ungere som den berømte gul ', r r roten f or nesen på eseldyret, hadde ikke K I u b bnytt :'ffi,ti1i"i:it I,i*lm*,:,n*i: Sigdalstref fet Som Land Rovereier har jeg for lengst blitt awent med å ta det som en selvfølgelighet at det skal være tørt inne i bilen når det regner utenfor. Derfor trakk jeg bare å skuldrene og pakket fram regndressen etter å ha tittet ut av vinduet denne lørdagsmorgen. Etter å ha pakket inn i kronologisk rekkefølge: Hund, ø1, mat og telt startet min partnerog jeg vår 109 buss og satte kurs mot møteplassen Essostasjonen på Høvik utenfor Oslo. Her var det møtt f ram tre andre biler før vi kom. Tidsfristen for avreisen var satt til kl. 10, og etter å ha ventet et akadem isk kvarter satte vi Land Roversnutene mot Sigdal. Turen gikk via Drammen og Eggedal. Vi ankom Sigdal sentrum i fin formasjon og uten videverdigheter. Bilen min som er HBregistrert, har på grunn av polstreiken virket noe nedfor i det siste. gelig tempo. Bomviene f ram til stedet hvor treffet skulle være, var av god skogsbilveikvalitet, og da naturen rundt oss hele tiden var mektig høstpen, enset vi ikke at det hadde sluttet å regne. Da vi omsider møtte Land Roverklubbens Grand Old Man, og stifter Lars, som foruten åvære innbygding og lommekjent i distriktet, hadde vist stor flid ved å sette opp klubbens ene ovn med telt rundt av merke "old english army surplusu, også hadde valgt oss en utmerket leirplass i egenskap av turleder var solen på plass i en ellers blå innpakkning. Etter å ha slått leir kunne jeg sl uttsumere deltakerne. Fem Land Rover, to Range Rovere og en Austin Ti mann, to kvinnerog to hunder. Etter fellestur på kryss og tvers på bygde og skogsbilveier, og etter en desperat konfrontasjon for noen av oss med et gammelt hogstfelt hvor alt fra motorsag til rå muskelkraft ble tatt i bruk for å få bilene fram, var det en herlig følelse å benke seg rundt klubbgrillen igodt lag med noe attåt. Jon, NRK's utskremte medarbeider som dere alle vet aldri kjører 1 meter uten videoopptakeren og en kasse Havannasigarer i bilen, hadde fått tapet terrengkjøringsstrabasene, og utpå kvelden f ikk vi med selvsyn bevis på hvor suverent våre f irehjulsdrevne venner tar seg fram i terrenget. Davi sent på natten, ellervardet tidlig på morgenen, mon tro? gikk til ro. (For meg er dette vanskelig å si noe eksakt om), var det for å våkne opp igjen neste dag med kulde og yr i lufta. Etter en kvikk f rokost brøt vi forvårdel leirog reiste hjem. Vi vil gjerne få takket Lars for en f in tur. Det eneste skåret i all gleden er at sekretariatet i klubben hadde hatt et arbeidsuhell, slik at ikke alle medlemmene hadde fått innbydelse til treffet. Vi regner med at dette er en engangs sak og at vi ved neste treff får gleden av å dele våre turopplevelser med fler av NLRK's medlemmer. TAKK FOR EN FIN TUR LARS! Hilary, Jon Tore &Trixie 6r\& NA R BILEN DIN TIL SERVICE HOS EGIL SIAR, aån DU TIL KURT OG FÅR KLIPPET DITT HÅR. Kwrt Sø hårpleie FRIS Ø R ÅnvoITSENTERET Årvollveien 21 Telefon Zl8995 De er i gode hender hos ossj 15

16 lnntrykk fra Trandum'treffet, søndag 24/1082 Jeg hadde i utgangspunktet planlagt heft andre aktiviteter på denne søndagen. Men da formannens brev nådde meg, tok jeg saken på sparket, og g jorde en rask omprioritering. Med Brånåsbanens opplevelser i fremdeles frisk erindring (les: forvaring), la jeg kursen mot Trandum. Været uaifint, og Land Roveren summet godmodig sinvante dieselmelodi, godt akkompagnert av fire diagonaldekk mot asf alt. Land Roveren måvære bilens Johan Sebastian Bach. Det er de mest imponerende toccataer og fuger som f remføres. Det var moro endelig å kunne legge inn low driv'en og komme seg vekk fra den kjedelig veien' De f leste hadde allerede kommet, og jeg (klatret) opp til standplassen hvor atle nadoe samlet seg. Herså man Land Rovere, Range Rovere, Mercedes Gelåndewagen og Dodge, samt noen hvileløse hunder med overdrive. Oppe på taket på Land Roveren til Jon ble det filmet med videoopptaker, og det var til stadighet en masse mennesker der oppe. Et nøkternt sekund reflekterte jeg over det pussige i situasjonen: Her sto jeg på toppen av en bratt kolle midt inne i Trandumskogen og iakttok en gruppe mennesker som møtte hverandre på taket av en bil på en søndag. Hvem er det som er så sprø? Norsk Land Rover Klubb. lnklusive meg selv. I sannhet en trivelig gjeng. Det ble besluttet at vi skulle kjøre en tur med Bent som fører' Turen gikk over stokk og stein, samt ned i til dels dype vanndammer. Når man kiører på denne måten, så slårdet en at det som pregerdenne klubben og dens medlemmer, er bestrebelsene på å kjøre med "stil>. Det er en kunst og kunne ta seg frem elegant og forsiktig uten å rasere både naturen og bilen. Bent var tydelig godt kjent, og lot oss f å en f in og variert tur. Etter å ha kjørt en stund, stanset vi ved noen bratte bakker, og praktiserte det vi hadde lært på Brånåsbanen. Dette var f in og nyttig trening. Tiden gikk fort, og vi fortsatte tilbake til standplassen. Mat og kaf fe kom fram, og praten gikk for f ullt. Senere fant min godevenn Knut Bøhler og jeg ut at vi skulle kjøre en liten tur' rnuf ioian i sin Range Rover, og ieg i min 109. Alt gikk greit helt til vi skulle snu og dra tilbake. Da ble alt etter hvert helt ugreit. Visank rolig og pent ned iet gedigent gjørmehull. lngen av oss hadde vins1, så det var det. Vi sto der som to skipbrudne skippere og klødde oss i ho' def: Min Land Rover lå med 45 graders slagside, mens Range Roveren minnet om en russisk ubåt i en svensk skjærgård. Da var det at Knut kom med da!ens replikk: ujamen det er jo herbilene hører hjemmeo. Etteihvert f ikk vi assistanse til å f å en noe mer verdig avslutning på vår safari' Det er ingen problemer i en klubb som har så mange hjelpsomme hender, samt Jon med sigar og vinsj' Som jeg tidligere har sagt så gikk tiden så altfor fort, det gjør den jo som kjent i godt selskap. Vi måtte avrunde treffet, og koble ut low driv'en (dessverre). Dette var en f in treff og fin trening. Jeglit avslutningsvis be alle om å sluttå opp om disse Trandumtreffene' Banen ligger der, og vi har et godt forhold til Foisvaret. La oss benytte mulighetene f ullt ut' Biarne d*tr&i A "1!* *t'i 16

17 JA Jeg/vi ønsker f lere opplysninger om Norsk LandRover Klubb. Navn: Adresse: Postnr. Bilmerke...Sted: TY@RSIG LarD FliROVER TK&TTtsB c/o Knut Mollestad Oddvar Solbergsvei 42 oslo 9. Trandumtreffet 14/ Søndagen dukket opp med en sjenerende morgentåke på TRANDUM, men den hindret ikke at det innfant seg henimot 15 biler lastet med familie eller venner. Arrangementet startet med at klubbens formann, Erik WintherSørensen, avholdt et lynkurs i bruken av diverse hjelpemidler ved terrengkjøring f.eks., vinsjer, HlLift jekker, tauing etc. Dette var meget positivt tiltak, en <drive> vi gjerne får en reprise på, ikke bare på TRANDUM, men også på noen klubbmøter. Jeg føler at samtlige er enige i dette ønskemå1. Formannens kåseri ble foreslått amputert slik at man kunne begi seg ut på en (safarid, ledet av klubbens kasserer, Knut Mollestad. Ekvipasjene fikk vise hva de var gode for, det er det ingen tvil om. Etter en stund på dette vaskebrettet, kommanderte lederbilen stopp. Den bakerste bilen, ført av Jon Hagen, var nemlig kommet på ville veier, med hensikt. Oppdraget gikk dermed ut på at to og to bilerskulle prøve å snuse opp den "bortkomneu.8 par biler bega seg rundt omking iterrenget i alle himmelretninger. Omtrent 20 minutter etter startsignalet lubbnytt gikk, ble Hagen's Land Rover påtruffet godt skjult blant granbar og noen morkne røtter. Undertiden ble vi til del et alldeles skjønt vær, noe som løftet stemningen noen hakk oppover humørstigen. Vi formelig staket oss videre vei innover mot et av de mange idylliske tjern i dette området. Ved et av disse ankret vi opp for å innta en nistepause. Det knitret i matpapir og en eim av kaffe drev formelig mellom de prektige kjøreløyer. Praten sirklet vel for de meste omkring våre stoltheter. En av medlemmene hadde dessverre brukket en bakaksel. Flere tilbød sin assistanse. Knut Mollestad hadde til og med en ekstra aksel med seg for sikkerhetsskyld. Det hele endte med at den uheldige kunne komme seg hjem for egen maskin, heldigvis. Da vi hadde fortært matpakkene, forslo Jon Hagen at endel biler kunne følge ham på en liten krabbetur blant granbarkbiller og tyttebærlyng, og det vardet stemning for. Han førte en kolonne av interesserte Land Rover entusiasteroverstokkog stein,oppog ned bratte kneiker, overtildels myrlendt terreng. Her f ikk vivirkelig kjørt oss. Vi lirket oss sakte, men sikkert fremover. Jon bukserte oss rundt hele kompasset slik atvi ble komplett desorienterte om utgangen på labyrinten var, hvilket vi neppe ville ha trodd på forhånd. Men Jon loset oss tilbake på riktig kurs. Under denne turen ble den enkeltes kjøreferdigheter satt på skikkelig prøve. Atter en gang kan det konstateres al defensiv kjøring er nødvendig, slik at bilen gjør mesteparten av arbeidet. På denne måte sparer man seg selv, sine medpassasjerer og ikke minst bilen. Selv har jeg kjørt en rekke forskjellige terrengbiler under vriene forhold, men jeg må f ullt ut ta av meg hatten for Land Roveren og dens fremkommelighet under barske forhold. Avslutningsvis føres i pennen en takk for et godt awiklet arrangement samt for et hyggelig og givende samvær blant medentusiaster og ikke å forglemme Forsvaret som utviser en storvelvillighet ovenfor Norsk Land Rover Klubb's treff på TRANDUM. Måtte dette forhold vedvare. Jeg ser frem til neste treff med iver, forhåpentligvis om ikke altfor lenge. I mellomtiden ønsker jeg dere alle God Jul og Godt Årl! Hilsen Carllvar Wang 17

18 Jeg ønsker å bestille NORSK LANDROVER KLUBB's COLLEGE gensere grå m/sort trykk...'stk S...stk M...stk L...stk XL...stk XXL Trøyer gule m/grønn trykk '.".stk S...stk M...stk L...stk XL...stk XXL Antall ialt:. Navn: Adresse:... Postnr:.. Sted:.N?Lffi rnovtn Medlem: X av. JA NEI Varene sendes i postoppkrav + porto Levering april / mai MED DETTE NUMMER AV "FOUR WHEEL DRIVE" HAR DU MOT_ TATT POSTGIRABLANKETT FOR M EDLEMSAVGIFTEN ÅNfi T gas. HUSK Å BETALE MEDLEMS_ KONTINGENIEN ITIDE. Da hjelper DU styret til å fremme DIN sak. \\(01S{s1: K( GOD JUL

19 TRYKKSAKER RIMELIG OG HURTIG * Småtrykksaker * Tidskrifter * Farvebrosjyrer m. m. Boktrykk Offset Silketrykk Ski Pa irindustri :@TRYKKERI ALF OG JONNY BUNÆS Boks Langhus Tlf. (02)

20 IMPORTØR: Trans MotorAS Postboks 55 Arvoll, Oslo 5 Kontor: Trondheimsvn. 275 Tlf.: (02) LAND ROVER! Verdens rnest anvendelige k1øretøy