1 INNLEDNING HOVEDLINJER I REGULERINGEN AV KONKURSKARANTENE... 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 INNLEDNING HOVEDLINJER I REGULERINGEN AV KONKURSKARANTENE... 5"

Transkript

1 Konkurskarantene En analyse av konkursloven 142 med vekt på personkretsen og de materielle vilkår. Kandidatnummer: 625 Leveringsfrist: 25. april 2018 Antall ord: 17578

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Tema for oppgaven Problemstilling og perspektiv Rettskilder Terminologi Videre fremstilling HOVEDLINJER I REGULERINGEN AV KONKURSKARANTENE Innføring i temaet Forhistorien til dagens regler Formål Materielle vilkår Rettsvirkninger Forbud mot å stifte selskap og å påta seg eller reelt utøve nye verv Fjerning fra eksisterende verv Karanteneperioden PERSONKRETSEN Innledende bemerkninger Personlige skyldnere Selskap som skyldner Ansvarlig selskap og kommandittselskap Aksjeselskap, allmennaksjeselskap mv MATERIELLE VILKÅR Skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling Skjellig grunn til mistanke Straffbar handling i forbindelse med konkursen eller insolvensen Uskikket på grunn av uforsvarlig forretningsførsel Beviskravet antas Uforsvarlig forretningsførsel Uskikket til å stifte et nytt selskap eller å være styremedlem eller daglig leder Kravet til rimelighet Innledende bemerkninger Skyldnerens handlemåte Forholdene for øvrig i

3 5 BETRAKTNINGER RUNDT KONKURSKARANTENEORDNINGEN Reglenes utforming Personkretsen Materielle vilkår Karanteneordningen som sådan REFERANSER ii

4 1 Innledning 1.1 Tema for oppgaven Både personer og juridiske personer kan tas under konkursbehandling. Skyldneren mister da sin rett til å råde over boets eiendeler. 1 Hovedformålet med konkursbehandlingen er å ivareta kreditors interesser ved å avvikle skyldnerens virksomhet, realisere aktiva og fordele midlene blant kreditorene. 2 Konkursbehandlingen har imidlertid en annen viktig side å avdekke økonomisk kriminalitet, samt andre misligheter ved konkursen. Derfor er en av bostyrerens oppgaver 3 under konkursbehandlingen 4 å undersøke om skyldneren bør ilegges konkurskarantene. Konkurskarantene er temaet for denne oppgaven. Fra 2013 til 2017 gikk selskaper konkurs i Norge. Skatteetaten alene har i samme periode reist krav om 9 milliarder kroner i konkursboene. 5 Samtidig har de lokale skatteoppkreverne 7,8 milliarder kroner utestående i momskrav. 6 I tillegg kommer krav fra andre offentlige og private kreditorer. Konkurser koster med andre ord fellesskapet dyrt. Det kan være flere årsaker til at en person eller et selskap kommer i alvorlige økonomiske vanskeligheter. Sviktende avsetning, svikt i produksjonen, for store driftskostnader, for store investeringer eller viktige disposisjoner som slår feil er noen eksempler. 7 Noen ganger kan en kombinasjon av uheldige omstendigheter ligge til grunn. Det er ikke straffbart å gå konkurs, og konkurs innebærer ikke nødvendigvis straffbar eller kritikkverdig opptreden fra skyldnerens side. I noen tilfeller kan imidlertid de økonomiske vanskene føres tilbake til klanderverdige forhold hos skyldneren eller hos ledelsen av det selskap som er konkurs. 8 Dersom bobehandlingen avdekker slike forhold, kan det i personlige bo være aktuelt å ilegge skyldneren konkurskarantene. I de tilfellene skyldneren er et selskap, kan sentrale personer i selskapet på samme måte ilegges karantene. Per 1. januar 2017 og 1. januar 2018 var det registrert henholdsvis 671 og 663 løpende konkurskarantener. 9 1 Lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs 100. Heretter konkursloven eller kkl. 2 Konkursrådet (2005). 3 Kkl. 120 første ledd nr Samt tvangsavvikling som behandles som konkurs etter lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper Heretter aksjeloven eller asl. og allmennaksjeloven eller asal. 5 Landsend (2018). 6 Landsend (2018). 7 Ot.prp. nr. 50 ( ) s Ot.prp. nr. 50 ( ) s Bergström (2018). 1

5 Reglene om konkurskaratene har vært kritisert fra flere hold og i 2003 anmodet Konkursrådet Justisdepartementet om å foreta en gjennomgang og utredning av reglene. 10 Justisdepartementet sendte reglene på høring i Per dags dato er det ikke kommet et nytt lovforslag fra regjeringen. Det følger av det som er sagt over at spørsmål om konkurskarantene oppstår forholdsvis ofte. Det er likevel skrevet lite om konkurskarantene i juridisk litteratur, og det som er skrevet er ikke av nyere dato. På denne bakgrunn er det behov for en gjennomgang av reglene sett i lys av nyere rettspraksis. 1.2 Problemstilling og perspektiv Fremstillingen er en analyse av kkl. 142 med vekt på personkretsen som er omfattet av bestemmelsen og de materielle vilkår som må være oppfylt for at konkurskarantene kan ilegges. Oppgaven skal klarlegge hvem som er innenfor og utenfor reglene om konkurskarantene. Jeg retter også oppmerksomheten mot grensetilfeller og sier noe om hvilke momenter som blir vektlagt. I analysen av de materielle vilkår identifiserer jeg relevante skjønnsmomenter og antyder disses innbyrdes vekt på bakgrunn av kildematerialet. Konkurskarantene er ikke karakterisert som straff etter norsk lov, men et tiltak retten kan iverksette for å beskytte samfunnet. Det kan likevel reises spørsmål om dobbeltstraff etter kkl. 142 første ledd nr. 1 og 2 jf. EMK protokoll 7 art. 4. Det faller utenfor oppgavens problemstilling å behandle dette spørsmålet. Høyesterett har dessuten i tre kjennelser, Rt s. 1221, Rt s og Rt s. 1243, kommet til at ileggelse av konkurskarantene ikke stenger for senere straffeforfølgning. Spørsmålet må derfor anses avgjort etter norsk rett. Fremstillingen er ikke ment å være en fullstendig gjennomgang av alle reglene som gjelder konkurskarantene. 11 Det avgrenses derfor mot saksbehandlingsreglene i kkl. 143 og om straffeansvaret for å opptre i strid med en ilagt konkurskarantene etter kkl. 143a. Oppgaven blir i hovedsak besvart fra et rettsdogmatisk perspektiv. Avslutningsvis gjør jeg noen rettspolitiske betraktninger rundt konkurskaranteneordningen. Med dette menes at hovedvekten er lagt på å klarlegge gjeldende rett ved bruk av juridisk metode. Jeg gjør også noen betraktninger rundt hvorvidt personkretsen og de materielle vilkår etter kkl. 142 er hensiktsmessige, samt om konkurskaranteneordningen som sådan bør opprettholdes. 10 Konkursrådet (2003). 11 Kkl a. 2

6 1.3 Rettskilder Reglene om konkurskarantene følger av kkl. 142 til 143a. Lovens forarbeider inneholder flere uttalelser om konkurskarantene som har stor rettskildemessig betydning. Tidligere fulgte reglene av aksjeloven av og Bestemmelsene ble i 1984 overført til konkursloven. Forarbeidene til asl. (1976) og kan derfor få betydning for tolkningen av dagens regler. Rettskildebildet preges av få Høyesterettsavgjørelser, da saker om konkurskarantene av ulike årsaker sjeldent når Høyesterett. I de tilfellene Høyesterett har behandlet saker om konkurskarantene, gjelder det stort sett saksbehandlingsreglene. Det finnes likevel noe Høyesterettspraksis. Konkurskarantene kan ilegges av den domstol som behandler konkursen. På landsbasis er det tingrettene, 13 mens det i Oslo er Oslo Byfogdembete. Av den grunn finnes det mye rettspraksis fra underrettene. Avgjørelser av tingrettene og lagmannsrettene har liten selvstendig rettskildemessig vekt, men kan ha verdi som eksempler på spørsmål som har oppstått og hvordan de er løst. 14 Noen avgjørelser har også argumentasjonsverdi. I mangel av Høyesterettsavgjørelser kan underrettenes avgjørelser vise tendenser til hvordan et spørsmål blir løst i rettspraksis. Konkursrådet er et statlig forvaltningsorgan med rådgivende og veiledende funksjon. 15 Konkursrådet skal arbeide for en effektiv, praktisk og resultatorientert insolvensbehandling innenfor rammen av gjeldende rett, samt fremme harmonisering av praksis. 16 Rådet består av åtte medlemmer som er oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet og kan avgi uttalelser. Konkursrådets retningslinjer og uttalelser er imidlertid ikke bindende. 17 Selv om Konkursrådets anbefalinger og uttalelser ikke kan antas å ha selvstendig rettskildemessig vekt 18, kan de ha argumentasjonsverdi. Det er skrevet lite om konkurskarantene i juridisk litteratur, og det som er skrevet er ikke av nyere dato. Selv om juridisk litteratur i utgangspunktet ikke har selvstendig rettskildemessig vekt, kan den ha argumentasjonsverdi og skape oversikt over et tema. Den juridiske litteratu- 12 Lov 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper [opphevet]. Heretter aksjeloven (1976) eller asl. (1976). 13 Kkl. 142 første ledd. 14 Andenæs (2009 b) s Konkursrådet (2016). 16 Konkursrådet (2016). 17 Konkursrådet (2016). 18 Andenæs (2009 b) s

7 ren på området er imidlertid ikke egnet til å kartlegge dagens rettskildesituasjon, da det som er skrevet ikke er av nyere dato. 1.4 Terminologi Den fysiske eller juridiske person som går konkurs omtales i oppgaven som skyldneren. Med kreditor menes de fordringshavere som søker dekning i konkursboet. Med konkursgjenganger menes personer som «etter å ha vært innblandet i en eller flere konkurser stifter nytt selskap og fortsetter som forretningsdrivende inntil også det nye selskap går overende, og hvor det er mistanke om mislige forhold i forbindelse med forretningsdriften.» 19 Betegnelsen konkursgjenganger er ikke et juridisk begrep, men er ment å betegne visse personer som har opptrådt kritikkverdig i forbindelse med flere konkurser, enten ved forretningsvirksomheten forut for konkursen eller etter konkursåpning. En stråmann er en stedfortreder som formelt utgir seg for å være en annen eller utgir seg for å inneha visse roller for å dekke over for en annen. En stråmann kan eksempelvis godta å bli registrert som daglig leder i et aksjeselskap i Foretaksregisteret fordi den som reelt sett fungerer som daglig leder er ilagt konkurskarantene. Med økonomisk kriminalitet menes «profittmotiverte, lovstridige handlinger som ofte begås innenfor eller med utspring i en økonomisk virksomhet som i seg selv er eller utgir seg for å være lovlig.» Videre fremstilling I kapittel 2 gir jeg en oversikt over temaet ved å gi en innføring i når spørsmål om konkurskarantene oppstår, reglenes forhistorie og formålene bak reglene. For oversiktens skyld sier jeg noe generelt om de materielle vilkår, men disse blir i hovedsak behandlet i kapittel 4. I tillegg behandler jeg karantenens rettsvirkninger. I kapittel 3 redegjør jeg for den personkrets som kan ilegges konkurskarantene. Jeg følger lovens system, og skiller mellom personlige skyldnere og selskap som skyldnere. I kapittel 4 går jeg i dybden på de materielle vilkår som må være oppfylt for at konkurskarantene kan ilegges. I kapittel 5 gjør jeg noen betraktninger rundt karanteneordningen, herunder om personkretsen og de materielle vilkår er hensiktsmessige, og om konkurskaranteneordningen bør opprettholdes. 19 Ot.prp. nr. 50 ( ) s Økokrim (2017). 4

8 2 Hovedlinjer i reguleringen av konkurskarantene 2.1 Innføring i temaet Personer, selskaper og andre juridiske personer kan gå konkurs. Ved åpning av konkurs mister skyldneren retten til å råde over egne eiendeler og det oppnevnes en bostyrer som overtar disposisjonsretten. 21 Under bobehandlingen foretas en fullstendig gjennomgang av skyldnerens økonomi. Gjennomgangen tar sikte på å avklare hva skyldneren eier og hvor stor gjeld skyldneren har. Eiendeler som kan selges går til dekning av kreditorenes krav. I de fleste tilfeller vil boet klare å skaffe midler til kun en liten del av gjeldsposten. 22 Det betyr at konkurs normalt medfører tap for kreditorene. Selv om konkurs ofte medfører tap for kreditorene, er det ikke straffbart å gå konkurs. Bobehandlingen kan imidlertid avdekke straffbare eller kritikkverdige forhold som direkte eller indirekte har hatt betydning for konkursen. Derfor skal bostyrerens innberetning til tingretten blant annet inneholde en vurdering av om det antas å foreligge forhold som kan gi grunn til straffeforfølgning eller forhold som omfattes av reglene om konkurskarantene etter kkl. 142, jf. kkl. 120 første ledd nr. 5 og 7. Dersom bostyrer finner at det er grunnlag for å ilegge konkurskarantene, skal han fremme forslag om konkurskarantene til tingretten. Forslaget skal inneholde en konkret begrunnelse. Forutsetningsvis skal retten kunne ilegge konkurskarantene på et forholdsvis summarisk grunnlag uten de samme krav til bevis eller bevisførsel som for eksempel i en straffesak. Det er fastslått av Høyesterett i Rt s. 100 og fulgt opp av underrettene. 23 Det vil være tilstrekkelig for retten å bygge på opplysninger framkommet ved «bokettersyn, bostyrets innstilling og merknadene fra den som ilegges konkurskarantene» jf. RG 1998 s For øvrig kan det nevnes at hvor mye den som er foreslått ilagt karantene involverer seg ved å komme med merknader, møte opp i retten og lignende, varierer. Ofte gir vedkommende ingen kommentarer, og møter heller ikke opp i retten. På denne bakgrunn er det viktig at bostyrers forslag om karantene er utformet grundig. Det er også lagt til grunn i Oslo Byfogdembetes retningslinjer for bostyrere i konkurs. 24 I de tilfeller forslaget dreier seg om mistanke om straffbare forhold etter kkl. 142 første ledd nr. 1 bør 21 Kkl. 77 og Konkursrådet (2012). 23 Se bl.a. LG , LG og LG Se særlig s

9 forslaget «utformes like presist som en tiltalebeslutning.» 25 Fordi det ikke foretas noen etterforskning ved en konkurs slik som i en straffesak, og merknader fra den som foreslås ilagt karantene forekommer i varierende grad, må retten i stor grad bygge på bostyrers innberetning. Bostyrers innberetning med forslag om karantene kan derfor være avgjørende for om karantene blir ilagt. 2.2 Forhistorien til dagens regler Reglene om konkurskarantene ble første gang innført i asl. (1976) og Lovens inneholdt regler om automatisk karantene for styremedlemmer og administrerende direktør i aksjeselskaper samt for alle personlige skyldnere. 26 Det innebar at alle som var omfattet av reglene om konkurskarantene automatisk ble ilagt karantene ved konkurs, uavhengig av om det forelå mislige forhold i forbindelse med konkursen. I karanteneperioden kunne vedkommende ikke stifte nytt aksjeselskap, påta seg nye styreverv eller bli administrerende direktør i aksjeselskap. Etter asl. (1976) kunne skifteretten bestemme at vedkommende også skulle fjernes fra styreverv eller verv som administrerende direktør i andre selskaper. Skifteretten kunne imidlertid etter begjæring bestemme at karantenen helt eller delvis skulle bortfalle dersom visse vilkår var oppfylt. Det var med andre ord opp til vedkommende selv å begjære seg fritatt fra karantenen. Reglene ble i 1984 overført fra aksjeloven (1976) til kkl. 142 til 143a, og fikk etter hvert den utforming de har i dag. Ved overføringen til konkursloven, foreslo regjeringen at karantenen ikke lenger skulle inntre automatisk. 27 Forslaget var delvis begrunnet i hensynet til rettssikkerheten, da fritaksregelen i asl. (1976) annet ledd hadde karakter av at den som var ilagt karantene selv måtte bevise sin uskyld. 28 Forslaget var også begrunnet i praktiske hensyn. Automatisk karantene medførte vanskeligheter med å få kvalifiserte personer til å påta seg verv spesielt i tilfeller der det var spørsmål om å redde virksomheter i økonomiske vansker. 29 Dagens regler forutsetter derfor en individuell prøving av om vilkårene for konkurskarantene er til stede jf. kkl Formål Behovet for konkurskarantene oppstår i hovedsak på grunn av muligheten til å stifte selskap med begrenset økonomisk ansvar. Høyesterett har påpekt at det «underliggende hensyn er at 25 Oslo byfogdembete (2018) s Ot.prp. nr. 39 ( ) s Ot.prp. nr. 39 ( ) s Rt s avsnitt Ot.prp. nr. 39 ( ) s. 6. 6

10 forretningsdrift gjennom selskap med begrenset ansvar innebærer farer, og at omgivelsene må beskyttes mot at uhederlige eller uansvarlige elementer utnytter denne selskapsformen.» 30 Det er ikke tvilsomt at uhederlige eller uansvarlige personer utnytter denne selskapsformen. Det kan derfor hevdes at det er behov for regler som beskytter samfunnet mot slik forretningsdrift. Hovedformålet med reglene er å holde visse personer som har vært innblandet i en konkurs borte fra å stifte nye selskaper med begrenset ansvar eller å påta seg nye sentrale posisjoner i slike selskap. Reglene skal først og fremst forhindre konkurs forårsaket av såkalte konkursgjengangere. 31 I tillegg tar reglene sikte på å luke ut andre useriøse næringsdrivende som har opptrådt kritikkverdig i forbindelse med en konkurs, for å unngå nye og unødvendige konkurser 32. Mer generelt tar reglene sikte på å motvirke unødvendige konkurser 33 ved å «bidra til å skjerpe styremedlemmers og andres aktsomhetsplikt.» 34 Det er nærliggende å trekke den slutning at fare for å havne i konkurskarantene kan skape større aktsomhet i næringslivet. Dette synspunktet ble også fremhevet av Riksadvokaten i en uttalelse inntatt i Ot.prp. nr. 50 ( ) s. 51: «[S]like regler ville skjerpe styremedlemmers og andres aktsomhetsplikt. Reglene ville bidra til å klargjøre deres ansvar, ikke bare overfor selskapet, men også overfor kreditorene, selskapets ansatte m v. Det synes nærliggende å tro at faren for å komme i konkurskarantene, gjør at det blir vist større tilbakeholdenhet med å gå inn i eller låne sitt navn til mere tvilsomme foretagender, nystiftelser m v.» Reglene er etter dette begrunnet i samfunnets interesse i en viss aktsomhet i næringslivet. Dette kan oppnås både ved at reglene skjerper aktørenes aktsomhetsplikt, og ved at konkursgjengangere og andre useriøse aktører holdes borte fra å stifte nye selskaper og å påta seg nye sentrale posisjoner i slike selskap. På den måten kan konkurskarantene bidra til å skape sunnere forhold i næringslivet. Når det er sagt, er det i forarbeidene flere ganger vist til samfunnets interesse i at det skjer nyetableringer av virksomhet. 35 Det er også fremhevet at man må regne med at enkelte forsøk 30 Rt s avsnitt Ot.prp. nr. 50 ( ) s Ot.prp. nr. 26 ( ) s Huser (1995) s Innst. O. nr. 56 ( ) s Innst. O. nr. 56 ( ) s. 10, Ot.prp. nr. 39 ( ) s. 6. 7

11 på å drive næringsvirksomhet ikke er vellykkede, slik at konkurs blir en nødvendig utgang uten at det i seg selv innebærer noe klanderverdig. 36 Bakgrunnen for at en næringsdrivende eller et selskap kommer i alvorlige økonomiske vanskeligheter kan være mange, og ofte vil en kombinasjon av uheldige omstendigheter ligge til grunn. 37 Det er derfor grunn til å presisere at konkurskarantene bare er ment å ramme den personkrets som står bak konkurser som oppstår på bakgrunn av kritikkverdige forhold, slik at reglene ikke i realiteten forhindrer nyetableringer av ønskelig virksomhet. Dette var for øvrig en av grunnene til at reglene om automatisk konkurskarantene i aksjeloven (1976) ble gjort om til en individuell prøving av om vilkårene er oppfylt. 2.4 Materielle vilkår Vilkårene som må være til stede for at karantene kan ilegges, følger av kkl. 142 første og annet ledd: «En skyldner hvis bo er tatt under konkursbehandling, kan settes i konkurskarantene av tingretten dersom 1) vedkommende med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med konkursen eller den virksomhet som har ført til insolvensen, eller 2) det må antas at vedkommende på grunn av uforsvarlig forretningsførsel er uskikket til å stifte et nytt selskap eller å være styremedlem eller daglig leder (administrerende direktør) i et slikt selskap. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på om det under hensyn til skyldnerens handlemåte og forholdene for øvrig synes rimelig å sette ham i karantene.» Grunnvilkåret er at det er noe å bebreide skyldneren eller den som har handlet på vegne av skyldneren, enten i form av en straffbar handling eller uforsvarlig forretningsførsel. Det følger av lovens ordlyd «eller» at disse vilkårene er alternative. Det er derfor tilstrekkelig at et av disse alternativene er oppfylt. Hvilket alternativ som er oppfylt kan få betydning for karantenens rettsvirkninger. Det er bare tilfeller som faller inn under kkl. 142 første ledd nr. 1 om straffbar handling som kan medføre at karantenen får virkning for vedkommendes eksisterende verv. Dersom et av de alternative vilkårene er oppfylt, «kan» retten ilegge konkurskarantene. Det er altså opp til retten å avgjøre hvorvidt karantene skal ilegges, retten har ingen plikt til å ilegge 36 Innst. O. nr. 56 ( ) s Ot.prp. nr. 50 ( ) s

12 karantene. 38 For å avgjøre spørsmålet «skal» det foretas en rimelighetsvurdering jf. kkl. 142 annet ledd. Dette vilkåret er kumulativt, og må være til stede i tillegg til et av de alternative vilkårene. Jeg kommer nærmere tilbake til de materielle vilkår i kapittel Rettsvirkninger Forbud mot å stifte selskap og å påta seg eller reelt utøve nye verv Konkurskarantene innebærer som hovedregel at vedkommende «ikke kan stifte selskap som nevnt i femte ledd eller påta seg eller reelt utøve nye verv som medlem eller varamedlem av styret eller som daglig leder (administrerende direktør) i slikt selskap», jf. kkl. 142 tredje ledd, første punktum. Denne rettsvirkningen er obligatorisk og inntrer alltid ved ileggelse av konkurskarantene. Det ligger også i ordlyden «karantene» som etter alminnelig språkbruk betyr utelukkelse fra en bestemt virksomhet over en begrenset periode. Det følger av forarbeidene at det ikke er adgang til å avsi en kjennelse som bare gjelder ett eller to av de verv eller funksjoner som er nevnt i kkl. 142 tredje ledd, første punktum. 39 Dersom karantene ilegges, blir vedkommende både fratatt retten til å stifte nye selskaper og til å påta seg eller reelt utøve nye verv som medlem eller varamedlem i styret eller som daglig leder. Forbud mot å stifte selskap Spørsmålet er hva som ligger i at vedkommende ikke kan «stifte selskap». En naturlig språklig forståelse av ordlyden tilsier at vedkommende ikke kan stifte et nytt selskap. Det er naturlig å forstå «stifte» et selskap, som at det opprettes et nytt selskap. Det innebærer at selskap vedkommende har stiftet før karanteneperioden, ikke berøres av karantenen. Begrunnelsen for at karantenen omfatter stiftelse av selskaper er ikke åpenbar. I et høringsnotat fra 2004 pekte Justis- og politidepartementet på at et forbud mot å stifte selskap i mange tilfeller kan forhindre at den som er ilagt karantene etablerer ny virksomhet i selskapsform i karanteneperioden. 40 Et av kjennetegnene ved konkursgjengangere er at de fortsetter sin virksomhet i nye selskaper til også disse går over ende. Det er særlig aksjeselskap som er den praktiske selskapstypen i disse tilfellene. 41 Ved å frata vedkommende retten til å stifte aksjeselskap og andre selskap med begrenset ansvar, er tanken at ingen selskaper blir stiftet i karanteneperioden. 38 Ot.prp. nr. 39 ( ) s. 9, Innst. O. nr. 56 ( ) s Ot.prp. nr. 39 ( ) s Justis- og politidepartementet (2004) s Justis- og politidepartementet (2004) s

13 Videre er en «stifter» etter asl. 2-1 første ledd «den eller de som skal tegne aksjer i selskapet». Stifterne vil med andre ord alltid være aksjeeiere fra stiftelsestidspunktet, selv om de senere kan avhende aksjene. Det mest praktiske, særlig i små selskap, vil være at den eller de som stifter selskapet, også er initiativtakerne og de største aksjonærene. 42 Disse hensynene tilsier at karantenen bør omfatte stiftelse av selskap. For øvrig vil nok det å forby vedkommende å stifte visse selskaper i seg selv ikke kunne antas å ha særlig stor praktisk betydning. Det er både lovlig og forholdsvis vanlig å kjøpe et ferdig stiftet selskap, såkalt «hylleselskap». Det vil derfor være lett å omgå denne delen av karantenen. Et selskap er stiftet når det oppfyller vilkårene til det i den lov som regulerer selskapsformen. Et aksjeselskap vil for eksempel måtte oppfylle vilkårene i aksjeloven kapittel 2 om stiftelse av aksjeselskap. Det følger av asl. 2-9 at når alle stifterne har signert stiftelsesdokumentet, er aksjene tegnet og selskapet stiftet. Forbud mot å påta seg eller reelt utøve nye verv Neste spørsmål er hva som ligger i at vedkommende ikke kan «påta seg eller reelt utøve nye verv som medlem eller varamedlem av styret eller som daglig leder». Ordlyden tilsier at bare nye verv er omfattet av karantenen. Det vil si at verv vedkommende allerede har, som hovedregel ikke berøres av karantenen. Bestemmelsen omfatter heller ikke det forhold at man blir gjenvalgt til et verv man hadde forut for konkursåpning. Det er ikke et nytt verv i lovens forstand, jf. Ot.prp. nr. 50 ( ) s Vedkommende kan verken «påta seg» eller «reelt utøve» nye verv. Denne formuleringen er tilnærmet lik som i kkl 142 sjette ledd nr. 2 om at den som «formelt har innehatt» eller «reelt har utøvet» disse vervene, kan ilegges karantene. Tolkningen av disse uttrykkene må antas å være lik, og får derfor betydning både for hvilke personer som kan undergis karantene etter kkl. 142 sjette ledd nr. 2, og når det gjelder virkningen av karantenen etter kkl. 142 tredje ledd. Det samme synes å være lagt til grunn i Ot.prp. nr. 39 ( ) s. 8. Jeg behandler derfor dette tolkningsspørsmålet samlet under punkt og Det bemerkes likevel at karantenen omfatter både det å formelt påta seg og å reelt utøve de nevnte verv for å unngå at karantenen omgås ved bruk av stråmenn. Dersom den som er ilagt karantene reelt utøver et nytt verv som daglig leder, mens en stråmann formelt innehar vervet innebærer det en straffbar omgåelse av karantenen etter kkl. 143a for den som er ilagt karan- 42 Justis- og politidepartementet (2004) s

14 tene. Samtidig kan stråmannen ilegges konkurskarantene etter kkl. 142 dersom vilkårene er oppfylt. Rettsvirkningene knytter seg etter dette til nye forhold, og vedkommendes eksisterende disposisjoner vil som hovedregel ikke bli berørt av konkurskarantenen. Det finnes imidlertid et unntak fra denne hovedregelen som jeg kommer tilbake til i punkt Selskap som omfattes av karantenen Karantenen omfatter «selskap som nevnt i femte ledd» jf. kkl. 142 tredje ledd, første punktum. Selskapene som er nevnt i kkl. 142 femte ledd er aksjeselskap, allmennaksjeselskap, forretningsavdeling av utenlandsk selskap, næringsdrivende stiftelse, boligbyggelag, borettslag, samvirkeforetak, gjensidig forsikringsselskap og statsforetak. Med aksjeselskap og allmennaksjeselskap forstås selskap som omfattes av henholdsvis aksjeloven og allmennaksjeloven, se asl. 1-1 annet ledd og asal. 1-1 annet ledd. En forretningsavdeling av et utenlandsk selskap (NUF) er ikke en egen selskapstype, men en norsk avdeling av et utenlandsk selskap. Med næringsdrivende stiftelse forstås stiftelser som faller inn under stiftelsesloven 43 se stiftl. 2 og 4. Boligbyggelag forstås som samvirkeforetak nevnt i bustadbyggjelagslova 44, se bbl. 1-1 første ledd og borettslag som samvirkeforetak nevnt i burettslagslova 45, se brl. 1-1 første ledd. Med samvirkeforetak forstås foretak som er omfattet av samvirkelova 46 1 annet ledd. Med gjensidig forsikringsselskap forstås forsikringsselskap som stiftes etter reglene i finansforetaksloven til 7-9. Statsforetak er foretak som eies av staten alene, jf. statsforetaksloven 48 2 første ledd jf. 1. Felles for disse selskapsformene er at deltakerne har begrenset økonomisk ansvar. 49 Faren for å drive selskapet på kreditors bekostning er derfor større. Har en selskapsdeltaker derimot fullt ansvar for selskapets økonomiske forpliktelser, vil vedkommende presumptivt ikke drive selskapet på kreditors bekostning, 50 i alle fall ikke i like stor grad. Som nevnt ovenfor er mu- 43 Lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser. 44 Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag. 45 Lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag. 46 Lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak. 47 Lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern. 48 Lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak. 49 Med unntak for NUF der ansvarsformen kan variere. 50 Ot.prp. nr. 50 ( ) s

15 ligheten til å stifte selskap med begrenset ansvar bakgrunnen for reglene om konkurskarantene. Dette, i tillegg til lovens konkrete oppregning, tilsier at oppregningen er uttømmende. 51 Karantenen medfører altså ikke fullstendig næringsforbud. Enkeltpersonforetak, ansvarlig selskap, selskap med delt ansvar og lignende er ikke omfattet av karantenen. Den som er ilagt karantene kan derfor fritt stifte og inneha alle typer verv i selskap som ikke er omfattet av kkl. 142 femte ledd. Det vil bli for omfattende å vurdere enhver særproblemstilling den enkelte selskapsform etter kkl. 142 femte ledd reiser. En gjennomgang av nyere rettspraksis viser at konkurskarantene i hovedsak ilegges der et aksjeselskap er skyldner 52. Fordi aksjeselskaper er den mest praktiske selskapsformen i denne sammenheng, bruker jeg i det følgende aksjeselskap som eksempel. Oppgaven avgrenses derfor mot eventuelle særspørsmål knyttet til de øvrige selskapsformene Fjerning fra eksisterende verv Som redegjort for over, er hovedregelen at konkurskarantenen ikke griper inn i vedkommendes eksisterende verv. 53 Vedkommendes eksisterende verv kan imidlertid omfattes av karantenen dersom vilkårene i kkl. 142 fjerde ledd er oppfylt. Det følger av kkl. 142 fjerde ledd at «[i] tilfelle som nevnt i første ledd punkt 1» kan retten bestemme at karantenen også skal innebære at vedkommende «fjernes fra verv som nevnt i tredje ledd i selskaper som nevnt i femte ledd». Det følger av ordlyden «kan [ ] bestemme», at det er opp til rettens skjønn å avgjøre hvorvidt denne rettsvirkningen kommer til anvendelse i tillegg til den obligatoriske. Det har sammenheng med at denne rettsvirkningen oppfattes som mer inngripende fordi den griper inn i allerede eksisterende disposisjoner. I motsetning til den obligatoriske rettsvirkningen, følger det av Ot.prp. nr. 39 ( ) s. 9 at den valgfrie rettsvirkningen kan gjøres partiell. Retten kan altså bestemme at vedkommende skal fjernes fra enkelte verv, men ikke andre. Dette kan for eksempel være praktisk i tilfel- 51 Huser (1988) s. 426 og Schonhowd (2001) s En gjennomgang av 85 kjennelser avsagt av Oslo byfogdembete, Stavanger, Bergen, Nordhordland og Nord- Troms tingrett i perioden 2015 til 2018, viser at 63 av 85 karantener ble ilagt når et aksjeselskap var skyldner. 53 Kkl. 142 første ledd, første punktum. 12

16 ler vedkommendes kompetanse er særlig viktig i et av hans verv slik at det ville medføre store konsekvenser for selskapet å fjerne ham. Spørsmålet er hva som skal til for at karantenen kan omfatte vedkommendes eksisterende verv. Grunnvilkåret er at karantenen ilegges på bakgrunn av kkl. 142 første ledd nr. 1 om skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling. 54 Dersom vedkommende ilegges karantene på bakgrunn av kkl. 142 første ledd nr. 2 om uforsvarlig forretningsførsel alene, kan karantenen ikke få virkning for eksisterende verv. Det er imidlertid ikke upraktisk at den uforsvarlige forretningsførsel også innebærer overtredelse av en straffebestemmelse eller omvendt. Se for eksempel strl som gjelder «grovt uordentlig forretningsførsel». Også andre straffbare handlinger kan overlappe eller ha en glidende overgang til uforsvarlig forretningsførsel. I tillegg til dette, må det i rimelighetsvurderingen 56 tas i betraktning at fjerning fra eksisterende verv presumptivt er mer inngripende enn å bli fratatt retten til å påta seg nye verv i fremtiden. Hvor inngripende det vil være for den enkelte å bli fjernet fra eksisterende verv beror på de konkrete omstendigheter. Det vil kunne ha betydning hvor aktiv vedkommende er i sitt verv og særlig om vervet er vedkommendes hovedbeskjeftigelse. Hvis vedkommende i praksis mister sitt inntektsgrunnlag på grunn av karantenen, vil det være spesielt inngripende. Å bli fjernet fra eksisterende verv kan etter dette få store konsekvenser for vedkommende så vel økonomisk som sosialt. Dersom vilkårene er oppfylt, kan vedkommende fjernes fra eksisterende verv som medlem eller varamedlem av styret eller daglig leder i selskap som nevnt i kkl. 142 femte ledd. Det innebærer at vedkommende mister retten til å inneha vervet både formelt og reelt jf. kkl. 142 fjerde ledd jf. tredje ledd. Dersom vedkommende ikke respekterer karantenen og fortsetter i sitt verv, vil det være et brudd på karantenen som kan straffes etter kkl. 143a med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. Uttrykket «skal fjernes» indikerer for øvrig at selskapet skal ta initiativ for å fjerne vedkommende. 57 Dette fremgår også forutsetningsvis av asl. 6-8 første ledd som sier at resten av styret skal sørge for valg av nytt styremedlem dersom et styremedlem blir satt i konkurskarantene. 54 Jeg kommer tilbake til de materielle vilkår i kapittel Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff. Heretter straffeloven eller strl. 56 Kkl. 142 annet ledd. 57 Huser (1995) s

17 Vedkommende har ikke rett til å gjeninntre ved karantenens slutt, jf. Ot.prp. nr. 39 ( ) s. 9. Vedkommende kan velges på nytt etter karantenen, men har ikke rett til å automatisk gjeninntre i vervet Karanteneperioden år fra konkursåpning Hovedregelen er at konkurskarantenen varer i 2 år fra konkursåpningen jf. kkl. 142 tredje ledd, første punktum. Med konkursåpning forstås det tidspunkt kjennelse om åpning av konkurs er avsagt etter kkl. 72 første ledd jf. 74. Karantene besluttes av retten etter innberetning som angitt i kkl. 120, og skjer nødvendigvis på et senere tidspunkt enn konkursåpningen. I den mellomliggende perioden kan vedkommende ha rukket å stifte selskap eller å påta seg nye verv. Hovedregelen innebærer at karantenen også får virkning for eventuelle selskapsstiftelser eller verv vedkommende har foretatt i tiden mellom konkursåpning og avsigelse av kjennelsen jf. Ot.prp. nr. 39 ( ) s. 7. Karantenen har derfor tilbakevirkende kraft, men det er ansett nødvendig for å unngå at karantenen omgås og reglene uthules år fra avsigelse av kjennelsen I noen tilfeller kan det gå lang tid fra konkursåpning til kjennelse om karantene avsies. I slike tilfeller er det flere hensyn som tilsier at karantenen ikke bør løpe fra konkursåpningen. Derfor «kan» retten bestemme at fristen først skal regnes fra det tidspunkt retten treffer sin kjennelse om karantene jf. kkl. 142 tredje ledd, annet punktum. Spørsmålet er i hvilke tilfeller det er aktuelt at karantenen løper fra avsigelse av karantenekjennelsen. Ordlyden i kkl. 142 tredje ledd, annet punktum er taus om hva som skal til for at unntaket kan komme til anvendelse. Unntaket ble innført på bakgrunn av to hovedhensyn jf. Innst. O. nr. 56 ( ). Fordi konkurskarantenen som hovedregel varer i 2 år, vil karantenen i tilfeller der det går lang tid mellom konkursåpning og kjennelse om karantene ha kort eller ingen egentlig virkningstid. Karantenen vil dermed få begrenset preventiv effekt, se Innst. O. nr. 56 ( ) s. 11. Det kan dessuten anføres at det er i de mest uoversiktlige boene, med flere kritikkverdige forhold, det tar lengst tid å rydde opp i. Derfor vil det være særlig uheldig om karantenen fikk begrenset virkning i disse tilfellene. 58 Ot.prp. nr. 39 ( ) s

18 I Ot.prp. nr. 39 ( ) s. 7 er det vist til at det i enkelte tilfeller kan være rimelig at vedkommende får beholde verv han har påtatt seg i perioden mellom konkursåpning og avsigelse av kjennelsen om karantene. Det kan avhjelpes ved at karantenen gis virkning fra karantenekjennelsen. Formålet med unntaket er etter dette å avhjelpe den situasjon at karantenen får kort virkningstid eller at det vil virke lite rimelig at karantenen løper fra konkursåpning i de tilfeller det har gått lang tid mellom konkursåpning og karantenekjennelse. I Ot.prp. nr. 39 ( ) s. 7 fremgår det at det ved avgjørelsen av om unntaket kommer til anvendelse, må legges avgjørende vekt på at det ikke åpnes for omgåelse av karantenebestemmelsene. Dette synes å vise tilbake på hovedregelen som skal sikre at reglene ikke omgås ved at vedkommende stifter selskap eller påtar seg verv i perioden mellom konkursåpning og karantenekjennelse. Det tilsier at det må foreligge en særskilt grunn før unntaket kan komme til anvendelse. I Borgarting lagmannsretts kjennelse inntatt i RG 2003 s. 1265, er det lagt til grunn at det må angis en «særskilt grunn» dersom karantenen skal løpe fra avsigelse av karantenekjennelsen. Det ble også vist til at unntaket ikke kan benyttes for å rette opp sen saksbehandlingstid som ikke kan lastes skyldneren. 59 Lagmannsretten opphevet skifterettens avgjørelse om at karantenen skulle løpe fra karantenekjennelsen fordi bruk av unntaket ikke var begrunnet og lagmannsretten kunne ikke finne særskilt grunn til bruken. Retten har således forstått bruken av unntaket på samme måte. Det kan nok etter dette legges til grunn at bruk av unntaket i kkl. 142 tredje ledd, annet punktum, krever særskilt grunn. Hvorvidt det foreligger særskilt grunn må bero på en konkret helhetsvurdering og det må legges avgjørende vekt på at det ikke åpnes for omgåelse av karantenereglene. 60 Videre må det ses hen til hensynene bak reglene som tilsier at unntaket først og fremst er aktuelt i tilfeller der det har gått lang tid mellom konkursåpning og karantenekjennelse. Særskilt grunn som kan begrunne bruk av unntaket kan derfor være å unngå å ramme selskapsstiftelser eller verv påtatt i perioden mellom konkursåpning og karatenekjennelsen, at karantenen får kort eller ingen egentlig virkningstid eller liknende. Dersom retten bestemmer at karantenen skal løpe fra avsigelse av kjennelsen, vil vedkommende som en konsekvens av det beholde eventuelle selskap eller verv han har stiftet eller påtatt seg i perioden mellom konkursåpning og avsigelse av kjennelsen. 59 Synspunktene er fulgt opp i LB og LB Ot.prp. nr. 39 ( ) s

19 Som redegjort for i punkt kan retten etter kkl. 142 fjerde ledd bestemme at karantenen skal omfatte eksisterende verv. I juridisk litteratur er det tatt til orde for at adgangen til å fjerne vedkommende fra eksisterende verv etter kkl. 142 fjerde ledd ikke kommer til anvendelse i tilfeller der retten bestemmer at karantenen løper fra karantenekjennelsen. 61 Synspunktet er imidlertid ikke nærmere begrunnet. Dersom retten både kan benytte unntaket slik at karantenen løper fra avsigelse av kjennelsen, og samtidig la karantenen omfatte eksisterende verv, vil det i realiteten medføre at karantenen forlenges. Det gir retten adgang til å forlenge karantenen ut over 2 år som loven fastsetter jf. kkl. 142 tredje ledd, første punktum. Det er nærliggende å tro at dette er bakgrunnen for synspunktet nevnt over. Det synes imidlertid å være en annen oppfatning i rettspraksis. Av Brønnøysundregistrenes høringsbrev 5. oktober 2004 til Justis- og politidepartementet 62 fremgår det at av 296 kjennelser om konkurskarantene i 2003 var hele 207 gitt virkning fra kjennelsestidspunktet. Den praktiske hovedregel synes derfor å være at karantenen løper fra rettens avsigelse av karantenekjennelse. Det samme følger av en gjennomgang av nyere rettspraksis 63. Gjennomgangen viser dessuten at retten i flere tilfeller lar karantenen løpe fra kjennelsen samtidig som den omfatter eksisterende verv 64. Problemstillingen er derfor ganske praktisk. Ordlyden i kkl. 142 sier ikke eksplisitt at det ikke er adgang til å la karantenen omfatte eksisterende verv der karantenen løper fra kjennelsen. Som nevnt over, kan imidlertid en slik tolkning av regelen være en slags omgåelse av karantenens lengde på 2 år. Forarbeidene har ikke tatt stilling til spørsmålet, og det synes ikke som Høyesterett har tatt stilling til det. Spørsmålet er derfor uavklart. Jeg går ikke nærmere inn på dette, men påpeker at løsningen ikke er åpenbar år fra et tidspunkt mellom konkursåpning og avsigelse av kjennelse I rettspraksis er det åpnet for enda et unntak fra hovedregelen om at karantenen løper fra konkursåpning. Unntaket innebærer at retten kan bestemme at karantenen skal løpe fra et tidspunkt mellom konkursåpning og avsigelse av karantenekjennelsen. 61 Huser (1988) s Justis- og politidepartementet (2004) s En gjennomgang av 85 kjennelser avsagt at Oslo byfogdembete, Stavanger, Bergen, Nordhordland og Nord- Troms tingrett viser at i 63 av kjennelsene var karantenen gitt virkning fra avsigelse av kjennelsen. 64 Av 85 kjennelser løp 18 av karantenene fra avsigelse av kjennelsen samtidig som den omfattet eksisterende verv. 16

20 Oslo skifteretts kjennelse inntatt i RG 1993 s gjaldt spørsmål om ileggelse av konkurskarantene for styreformannen i et aksjeselskap. Det ble åpnet konkurs i selskapet 16. september 1991, og saken ble behandlet av skifteretten ett og et halvt år senere. På denne bakgrunn fant retten at det var lite hensiktsmessig at karantenen løp fra konkursåpningen. Samtidig mente retten det ville være urimelig overfor vedkommende at karantenen først ble iverksatt ett og et halvt år etter konkursåpning. Det ble lagt vekt på at vedkommende ikke kunne bebreides for at saken først ble fremmet på et senere tidspunkt. Retten fant det rimelig å tolke loven slik at retten kan «bestemme utgangspunktet for konkurskarantenen, men slik at dette må være tidligst fra konkursåpningen og senest fra datoen for karantenekjennelsen» 65. Karantenen ble derfor satt til å gjelde fra et tidspunkt mellom disse ytterpunktene. Eidsivating lagmannsretts kjennelse inntatt i RG 1995 s. 623 gjaldt spørsmål om ileggelse av konkurskarantene for styremedlem og majoritetsaksjonær i et aksjeselskap. Lagmannsrettens flertall fant at karantenen kunne løpe fra et tidspunkt mellom konkursåpning og karantenekjennelsen slik skifteretten hadde lagt til grunn. Ifølge retten har lovgiver ved å gi adgang til at karantenen kan løpe fra det tidspunkt retten treffer sin kjennelse, åpnet for at retten kan velge et tidspunkt mellom konkursåpning og avsigelse av kjennelsen. Videre uttalte retten at: «Der skifteretten avgjør karantenespørsmålet først etter at det er gått 2 år fra konkursåpningen og forholdets grovhet tilsier karantene vil skifteretten dermed ha mulighet for å tilpasse karantenetiden etter de konkrete forhold, og ikke være tvunget til å velge kjennelsestidspunktet dersom karantenen skal ha noen realitet.» 66 Retten pekte på at reelle hensyn taler for samme løsning og at den ikke kunne se noen rettssikkerhetsmessige betenkeligheter som tilsa en annen konklusjon. Mindretallet I RG 1995 s. 623 var uenig i flertallets vurdering. Det ble vist til at unntaket om at karantenen kan løpe fra avsigelse av kjennelsen er en sikkerhetsventil i de sakene behandlingen tar lang tid, og at det er betydelig mer vidtgående dersom retten kan fastsette tidspunkt selv. En slik løsning harmonerer i følge mindretallet dårlig med ufravikelig karantenetid på to år. Det ble også vist til at det medfører visse rettssikkerhetsmessige betenkninger å i realiteten overlate karantenens lengde til rettens skjønn. Det burde i tilfelle vurderes og eventuelt innføres av lovgiver. 65 Se s Se s

21 Det følger av de nevnte kjennelser at retten i konkrete saker har bestemt at karantenen skal løpe fra et tidspunkt mellom konkursåpning og avsigelse av karantenekjennelsen. I begge de nevnte kjennelser har retten begrunnet denne adgangen i rimelighetshensyn. Løsningen synes også å være begrunnet i et fra det mer til det mindre-synspunkt. Fordi retten er gitt adgang til å bestemme at karantenen kan løpe fra karantenekjennelsen, bør retten også kunne bestemme at karantenen skal løpe fra et tidligere tidspunkt innenfor lovens rammer. Høyesterett har ikke tatt stilling til om det kan oppstilles et slikt unntak, og rettstilstanden synes derfor ikke å være klar. Et slikt unntak har ikke direkte støtte i ordlyden, og er ikke tatt stilling til i forarbeidene. Det synes heller ikke å ha vært lovgivers intensjon. Dersom det skulle legges til grunn at det finnes et slikt unntak, reises flere tolkingsspørsmål. For det første vil det oppstå spørsmål om i hvilke tilfeller retten skal kunne bestemme at karantenen skal løpe fra et tidspunkt mellom konkursåpning og karantenekjennelsen. Det vil være nærliggende å anta at vilkårene som må være oppfylt for at retten skal kunne bestemme at karantenen løper fra avsigelse av kjennelsen, bør være til stede også i disse tilfellene. I tillegg må det muligens foretas en rimelighetsvurdering, da det er rimelighetshensyn som har vært bakgrunnen for rettens bruk av unntaket. 18

22 3 Personkretsen 3.1 Innledende bemerkninger «En skyldner hvis bo er tatt under konkursbehandling» kan settes i konkurskarantene dersom vilkårene er oppfylt jf. kkl. 142 første ledd. Videre følger det av 142 sjette ledd at reglene om konkurskarantene «gjelder tilsvarende for den som i løpet av det siste år før konkurs blir åpnet» har hatt visse posisjoner i nærmere angitte selskaper. Loven skiller altså mellom personlige skyldnere og selskap som skyldner. Et fellesvilkår for å ilegge konkurskarantene er at konkurs formelt er åpnet jf. «hvis bo er tatt under konkursbehandling». Konkurs anses åpnet når kjennelse om åpning av konkurs er avsagt jf. kkl. 74 jf. 72. Dette gjelder både i tilfeller skyldneren er en person og der skyldneren er et selskap. Konkurskarantene er også aktuelt ved tvangsavvikling etter asl og asal , som skjer etter konkurslovens og dekningslovens regler. 67 Det følger av lovens ordlyd at det kun er fysiske personer som kan ilegges konkurskarantene. 68 Det henger blant annet sammen med at et selskap som hovedregel oppløses ved konkurs og at åpning av konkurs er en forutsetning for ileggelse av karantene. I de tilfellene skyldneren er en fysisk person oppstår intet problem, da kan skyldneren selv ilegges karantene. I de tilfeller konkursskyldneren er et selskap er det imidlertid behov for å identifisere en eller flere fysiske personer som kan ilegges karantene. Løsningen etter loven er at karantenen kan ilegges personer som har hatt visse sentrale posisjoner i selskapet. Regelen er av pedagogiske grunner er bygget opp på denne måten slik at det «enkleste alternativ», en personlig skyldner, omhandles i de fem første ledd og at reglene gis tilsvarende anvendelse når et selskap er skyldner. 69 Det er imidlertid ikke tvilsomt at den praktiske hovedregel er at konkurskarantene ilegges når et selskap er skyldner. 3.2 Personlige skyldnere Det følger av kkl. 142 første ledd at en «skyldner» kan ilegges konkurskarantene. Lovens ordlyd tilsier at enhver personlig konkursskyldner kan ilegges karantene. Leser man 142 i sin helhet, er det imidlertid ikke tvilsomt at bestemmelsen passer best i de tilfeller en personlig skyldner har drevet næringsvirksomhet. Det vises spesielt til vilkåret i kkl. 142 første ledd nr. 2 som taler om «uforsvarlig forretningsførsel». 67 Wiker (2017) note Se også NOU 1993: 16 s Innst. O.nr. 56 ( ) s

23 Det kan derfor stilles spørsmål om konkurskarantene kan ilegges en personlig skyldner uavhengig av om vedkommende har drevet næringsvirksomhet. Lovens ordlyd tilsier at enhver personlig skyldner kan ilegges karantene. Fordi kkl. 142 lest i sin helhet ikke passer spesielt godt for personlige skyldnere som ikke har drevet næringsvirksomhet, løser ordlyden likevel ikke spørsmålet. I Ot.prp. nr. 50 ( ) s. 50 er det uttalt om de tidligere reglene om konkurskarantene i aksjeloven (1976) at formålet med reglene var å holde visse personer som har vært innblandet i konkurs tidligere «enten personlig eller ved deltakelse i ledelsen av et konkursrammet aksjeselskap» borte fra stiftelsen og ledelsen av andre aksjeselskap. Denne uttalelsen tyder på at alle personlige skyldnere var omfattet av reglene i aksjeloven (1976), og således er videreført i dagens regler i kkl I Innst. O. nr. 56 ( ) s. 17 ble det dessuten foretatt en endring i proposisjonsutkastet, der uttrykket «straffbar handling i forbindelse med konkursen eller selskapets virksomhet» ble erstattet med «straffbar handling i forbindelse med konkursen eller den virksomhet som har ført til insolvensen» 70. Poenget var blant annet at man ikke kan «tale om selskapets virksomhet i en bestemmelse som gjelder personlige konkursskyldnere». Videre vises det i Innst. O. nr. 56 ( ) s. 10 til at karantenereglene også gjelder den som går «personlig konkurs». Det samme er fremgår av Ot.prp. nr. 26 ( ) s. 128 der det uttales at konkurskarantene kan ilegges «personlige konkursskyldnere», uten at det nevnes at disse må ha drevet næringsvirksomhet. Dette tilsier at lovgiver har ment at enhver personlig skyldner skal omfattes av reglene. Etter dette tilsier både lovens ordlyd og forarbeidene at personlige skyldnere er omfattet av reglene om konkurskarantene, uavhengig av om disse har drevet næringsvirksomhet. I tilfeller det er tale om å ilegge en personlig skyldner som ikke har drevet næringsvirksomhet karantene, må det antas at de vilkårene etter kkl. 142 som passer best må anvendes. 3.3 Selskap som skyldner Ansvarlig selskap og kommandittselskap Reglene om konkurskarantene er gitt tilsvarende anvendelse for den som i løpet av det siste året før konkurs blir åpnet, har vært «fullt ansvarlig deltaker» i et ansvarlig selskap eller kommandittselskap jf. kkl. 142 sjette ledd nr Se kkl. 142 første ledd nr

24 Ettårsbegrensningen forhindrer at den fullt ansvarlige deltaker kan unngå å omfattes av reglene ved å tre ut av selskapet like før konkurs. Ansvarlig selskap og kommandittselskap forstås her som de er definert i selskapsloven første ledd litra b og e. Det er et vilkår for at reglene om konkurskarantene kan komme til anvendelse at vedkommende har vært «fullt ansvarlig deltaker». For å forstå hva lovgiver har ment med dette, må det ses hen til ansvarlige- og kommandittselskapers rettslige særpreg. 72 I ansvarlig selskap har deltakerne ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser jf. sel. 1-2 første ledd bokstav b. I kommandittselskap har minst én deltaker ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser (komplementar) 73 og minst én annen deltaker har begrenset ansvar med en fastsatt sum for selskapets forpliktelser (kommandittist) 74 jf. sel. 1-2 første ledd bokstav e. En deltaker er «fullt» ansvarlig når vedkommende har ubegrenset, personlig ansvar for selskapets forpliktelser 75. Det betyr at deltakeren er personlig ansvarlig for selskapets forpliktelser, og at kreditorene kan kreve deltakeren personlig for hans formue på bakgrunn av selskapets forpliktelser dersom selskapet ikke har nok midler til å dekke kravene. Dette til forskjell fra for eksempel aksjeselskaper der ingen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser. 76 Ved konkurs i et aksjeselskap må kreditorene derfor nøye seg med å få dekket de krav som kan dekkes av selskapet. En konsekvens av denne ansvarsformen er at deltakerne i ansvarlige selskap og komplementaren i kommandittselskaper vil ha stor interesse i hva selskapet forplikter seg til og hvilke kreditorer selskapet har. Dersom selskapet går konkurs, risikerer deltakerne med ubegrenset ansvar å måtte betale selskapets resterende gjeld med personlige midler. Det kan få store økonomiske konsekvenser for deltakeren, og i sin ytterste konsekvens ende med personlig konkurs. På bakgrunn av det personlige ansvaret som følger med disse selskapsformene, presumeres det en større personlig aktivitet i den daglige ledelse av selskapet, både økonomisk og administrativt. 77 Det er årsaken til at disse personene er omfattet av karantenebestemmelsene. 71 Lov 21. juni 1985 nr. 83 om selskaper og kommandittselskaper. Heretter selskapsloven eller sel. 72 Schonhowd (2001) s Sel. 1-2 første ledd, bokstav f. 74 Sel. 1-2 første ledd, bokstav g. 75 Schonhowd (2001) s Asl. 1-1 annet ledd. 77 Schonhowd (2001) s

NUF og konkurskarantene

NUF og konkurskarantene NUF og konkurskarantene Kandidatnummer: 596 Leveringsfrist: 27.4.2009 ( * regelverk for masteroppgave på: http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/master/eksamensforskrift/kap6.html ) Til sammen 16796 ord

Detaljer

Styrets rolle og plikter ved oppbud. Foredrag i Polyteknisk Forening PF Styrenettverk 22. mai 2019 Advokat Leif Petter Madsen

Styrets rolle og plikter ved oppbud. Foredrag i Polyteknisk Forening PF Styrenettverk 22. mai 2019 Advokat Leif Petter Madsen Styrets rolle og plikter ved oppbud Foredrag i Polyteknisk Forening PF Styrenettverk 22. mai 2019 Advokat Leif Petter Madsen 1. Innledning Styrets handleplikt asl. 3-4 og 3-5 Forutsetningen om fortsatt

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Konkursrådet. Innføring i konkurs 1 INNFØRING I KONKURS

Konkursrådet. Innføring i konkurs 1 INNFØRING I KONKURS Konkursrådet Innføring i konkurs Konkursrådet gir her en kort innføring i konkursrett, beregnet på folk som er uten forhåndskunnskaper. 1. Hvordan oppstår en konkurs? 1.1 Innledning 1.2 Skyldneren må være

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Høring - NOU 2016:21 Stiftelsesloven

Høring - NOU 2016:21 Stiftelsesloven Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 16/5520 Vår ref.: Oslo, 27 januar 2017 Høring - NOU 2016:21 Stiftelsesloven 1 INNLEDNING Vi viser til departementets brev 24. oktober

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Endringer i aksjeutstederreglene for Oslo Børs og Oslo Axess

Endringer i aksjeutstederreglene for Oslo Børs og Oslo Axess Børssirkulære nr. 5/2014 Til: Utstedere av aksjer og egenkapitalbevis notert på Oslo Børs og Oslo Axess 11. desember 2014 Vår ref: 962183 Endringer i aksjeutstederreglene for Oslo Børs og Oslo Axess 1

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer

Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer advokat Karen Margrethe Rime og advokat Knut Ro Konkursrådet 1 Hva skal vi snakke om? Hjemmelsgrunnlaget for bostyrer, kreditorutvalg og bostyrets arbeid/oppgaver

Detaljer

Konkursrådet. Regionbesøk i Ålesund 25. og 26. mai 2011. Inntrykk fra besøk hos Sunnmøre og Søre Sunnmøre tingrett

Konkursrådet. Regionbesøk i Ålesund 25. og 26. mai 2011. Inntrykk fra besøk hos Sunnmøre og Søre Sunnmøre tingrett Konkursrådet Regionbesøk i Ålesund 25. og 26. mai 2011 Inntrykk fra besøk hos Sunnmøre og Søre Sunnmøre tingrett Førstebyfogd Ernst Moe Stavanger tingrett 1 Ernst Moe Dommerfullmektig Kristiansund 1977-1979

Detaljer

6-9. Tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett

6-9. Tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett 6-9. Tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett Publisert dato 21.10.2015 6-9. Tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett (1) Lokal godkjenning for ansvarsrett kan trekkes tilbake når

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål.

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 2//12. Avgitt 14.02.2012 Fusjon av aksjefond (skatteloven 11-2) Saken gjelder fusjon av to aksjefond, som ifølge innsender har samme selskaps- og ansvarsform.

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

KONKURSRÅDET. Konkursbehandling (Bosiden) i praksis. Adv. Karen Margrethe Rime

KONKURSRÅDET. Konkursbehandling (Bosiden) i praksis. Adv. Karen Margrethe Rime KONKURSRÅDET Konkursbehandling (Bosiden) i praksis Adv. Karen Margrethe Rime Hva er konkurs? Kollektiv tvangsforfølgning et generalbeslag, der eiendelene til eksempelvis en person eller et selskap blir

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 10. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Normann i HR-2012-01928-U, (sak nr. 2012/1415), sivil sak, anke over kjennelse: Edgecliffe

Detaljer

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sendes også pr e-post til: postmottak@ad.dep.no Oslo, 1. november 2010 Ansvarlig advokat: Alex Borch Referanse: 135207-002 - HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRING I LOV OM FORSVUNNE PERSONAR 8 - DØDSFORMODNING VED DØDSFALL I UTLANDET

FORSLAG TIL ENDRING I LOV OM FORSVUNNE PERSONAR 8 - DØDSFORMODNING VED DØDSFALL I UTLANDET Høringsnotat Lovavdelingen November 2016 Snr. 16/7071 FORSLAG TIL ENDRING I LOV OM FORSVUNNE PERSONAR 8 - DØDSFORMODNING VED DØDSFALL I UTLANDET 1 INNLEDNING I dette høringsnotatet foreslår Justis- og

Detaljer

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver.

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. 1. Innledning Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger

Detaljer

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse Sak: 2015/947 BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Saken gjelder

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater I følge liste Deres ref Vår ref Dato 19/02755-4 og 284036 19/1897-5 30.09.2019 Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater 1. INNLEDNING Vi viser til brev fra Tilsynsrådet

Detaljer

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152

Detaljer

HR U Rt

HR U Rt HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 INSTANS: DATO: 2011-11-07 Norges Høyesteretts ankeutvalg Kjennelse. DOKNR/PUBLISERT: HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 STIKKORD: SAMMENDRAG: Ekspropriasjon. Anken gjaldt spørsmålet

Detaljer

DET KONGELIGE ]USTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT i* G-05/2014 14/101 07.11.2014

DET KONGELIGE ]USTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT i* G-05/2014 14/101 07.11.2014 fl DET KONGELIGE ]USTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT i* i_ Rundskriv Til alle landets tingretter og Oslo byfogdembete Nr. Vår ref Dato G-05/2014 14/101 07.11.2014 Justis- og beredskapsdepartementets særskilte

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i HR-2011-02062-U, (sak nr. 2011/1686), sivil sak, anke over kjennelse: Eidsvoll

Detaljer

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet YIT AS. Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet YIT AS. Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO YIT AS Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2010/469 MAB VEMA 471.5 Dato: 08.07 2011 Vedtak V2011-14 YIT AS Haug og Ruud AS konkurranseloven 29, jf. 19 første ledd vedtak om ileggelse

Detaljer

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.02.2016 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett (1) Kommunen skal frata ansvarlig foretak ansvarsrett når foretaket: a. i vesentlig

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015 Advokat Gry Brandshaug Dale Forarbeider, lovvedtak og kgl. res. Endringer i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar Lovfesting generell omgåelsesregel Utredning og lovforslag Zimmer NOU 2016: 5. Ment å avløse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. august 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01431-A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

Høring forslag til endringer i lov om studentsamskipnader. Vi viser til nevnte høringssak, datert

Høring forslag til endringer i lov om studentsamskipnader. Vi viser til nevnte høringssak, datert Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: 201002618 Vår ref.: 201003025-2 Arkivkode: 008 Dato: 03.09.2010 Høring forslag til endringer i lov om studentsamskipnader Vi viser til nevnte

Detaljer

FRA RETTSPRAKSIS. Arbeidsrett og arbeidsliv. Bind 1 (2005)

FRA RETTSPRAKSIS. Arbeidsrett og arbeidsliv. Bind 1 (2005) FRA RETTSPRAKSIS Gjeninntreden i stilling etter urettmessig utestengelse Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelser 14. juli (HR-2005-01158-U) og 27. juli 2005 (HR-2005-01240-U) 1 Innledning Etter arbeidsmiljøloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER Høringsnotat Sivilavdelingen Mars 2011 S.nr. 201012053 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER Innhold 1 Hovedinnhold i høringsnotatet... 2 2 Bakgrunn... 2 3 Fjernmøter i straffesaker...

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til nye bestemmelser i tollforskriften om bruk av overtredelsesgebyr som sanksjon ved ulovlig inn- og utførsel av valuta

Høringsnotat. Forslag til nye bestemmelser i tollforskriften om bruk av overtredelsesgebyr som sanksjon ved ulovlig inn- og utførsel av valuta Finansdepartementet Høringsnotat Forslag til nye bestemmelser i tollforskriften om bruk av overtredelsesgebyr som sanksjon ved ulovlig inn- og utførsel av valuta Finansdepartementet 07.10.2010 1 1 Innledning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

Vandel. FKAAS Konferanse Thon Hotel Oslo Airport Tirsdag

Vandel. FKAAS Konferanse Thon Hotel Oslo Airport Tirsdag Vandel FKAAS Konferanse Thon Hotel Oslo Airport Tirsdag 16.02.2016 Avgrensning Vandelskravets subjekt Vesentlig innflytelse Serveringsloven 19 - rimelig frist til å rette opp forholdene. Grensedragningen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Når kassa er tom; hva gjør man da?

Når kassa er tom; hva gjør man da? Når kassa er tom; hva gjør man da? Joar Grimsbu Partner Arntzen de Besche onsdag, 4. november 2015 Agenda 1. Fallgruver i en stresset økonomisk situasjon for selskapet - Handlingsrom for ledelsen - Styreansvar

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Vedtak truffet etter ny vurdering Karantenenemnda har kommet til at vedtaket av 19. desember 2018 opprettholdes.

Vedtak truffet etter ny vurdering Karantenenemnda har kommet til at vedtaket av 19. desember 2018 opprettholdes. KARANTENENEMNDA Per Sandberg Vår dato Deres dato Vår referanse 16.01.2019 21.12.2018 2018/21 Avgjørelse om brudd på ilagt karantene ny vurdering Det vises til din e-post av 21. desember 2018 der du har

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Vedtak V Nor Tekstil AS - Sentralvaskeriene AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V Nor Tekstil AS - Sentralvaskeriene AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Deloitte Advokatfirma AS Att: Håvard Tangen Postboks 6013 Postterminalen 5892 Bergen (også sendt per e-post til htangen@deloitte.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0642-103 Dato: 03.10.2012 Vedtak V2012-19

Detaljer

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s. Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler

Detaljer

14-9. Midlertidig ansettelse

14-9. Midlertidig ansettelse 14-9. Midlertidig ansettelse Kommentarer til arbeidsmiljøloven 14-9. Midlertidig ansettelse Første ledd Bestemmelsen slår innledningsvis fast arbeidsmiljølovens hovedregel: Ansettelser skal som den klare

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo,

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 5.1.2016 Deres ref.: 15/3265 HØRING ENDRING I UTLENDINGSFORSKRIFTEN VILKÅR FOR TVANGSRETUR AV BARN MED LANG OPPHOLDSTID

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 16/ /

Deres ref. Vår ref. Dato 16/ / Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/5493-1 16/00094 15.12.2016 NOU 2016:22: Aksjelovgivning for økt verdiskapning Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet Regelrådets

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Besl. O. nr. 103. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103. Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003)

Besl. O. nr. 103. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103. Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003) Besl. O. nr. 103 (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103 Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003) År 2003 den 4. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 11. september 2018 truffet vedtak i. Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 11. september 2018 truffet vedtak i. Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 11. september 2018 truffet vedtak i Sak nr: 18-050 (arkivnr: 18/656) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Bjørn Eirik

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. oktober 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Bull og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. oktober 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Bull og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Bull og Arntzen i HR-2016-02153-U, (sak nr. 2016/1712), straffesak, anke over beslutning: A (advokat

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato

Deres referanse Vår referanse Dato OSLO TINGRETT Dok 17 Til alle bistandsadvokatene Deres referanse Vår referanse Dato 13.12.2011 Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik Forberedelse til hovedforhandling - bistandsadvokater Det

Detaljer

Lovvedtak 69. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 345 L ( ), jf. Prop. 122 L ( )

Lovvedtak 69. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 345 L ( ), jf. Prop. 122 L ( ) Lovvedtak 69 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 345 L (2012 2013), jf. Prop. 122 L (2012 2013) I Stortingets møte 30. mai 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i aksjeloven

Detaljer

Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud BRG Corporate v/harald Kristofer Berg Tennisveien 20 a 0777 Oslo Norge Deres ref.: Vår ref.: 2012/0895-19 Dato: 16.01.2013 Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Kommunal- og regionaldepartementet Ot.prp. nr... (2002-2003) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet...

Detaljer

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11 Klag straks om du finner feil ved boligen Publisert 2014-02-14 13:11 Arkivfoto: DU BØR KLAGE STRAKS OM DU AVDEKKER FEIL OG MANGLER Boligen bør gjennomgås grundig etter overtakelsen, og det bør reklameres

Detaljer

1. Innledning. 2. Gjeldende rett

1. Innledning. 2. Gjeldende rett Høringsnotat basert på Finanstilsynet utkast til høringsnotat 4. november 2011 til Finansdepartementet om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon 1. Innledning Forslaget til endring av

Detaljer

Forslag til endringer i plan-og bygningsloven

Forslag til endringer i plan-og bygningsloven Forslag til endringer i plan-og bygningsloven Departementets forslag Prop. 149 L (2015-2016) Stortingets behandling Innst. 181 L (2016-2017) 31. mars 2017 Forum for plan- og bygningsrett Vårkonferanse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I

Detaljer

HØRING - ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN - POLITIETS TILGANG TIL OPPLYSNINGER OM BEBOERE I ASYLMOTTAK POLITIDIREKTORATETS MERKNADER

HØRING - ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN - POLITIETS TILGANG TIL OPPLYSNINGER OM BEBOERE I ASYLMOTTAK POLITIDIREKTORATETS MERKNADER Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 17/1240 Vår referanse: 201701054-11 008 Sted, Dato Oslo, 19.04.2017 HØRING - ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

Veileder til forskrift 30. november 2007 nr om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10

Veileder til forskrift 30. november 2007 nr om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10 200703878-7 17.12.2007 Veileder til forskrift 30. november 2007 nr. 1336 om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10 Dette er en veiledning for å utdype innholdet i de enkelte bestemmelsene.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: NORGES HØYESTERETT Den 15. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i HR-2018-1167-U, (sak nr. 18-073282STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

Detaljer

@ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt

@ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt BERGEN TINGRETT @ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt Saken gjelder: Begjæring om bevissikring Konkurransetilsynet mot Telenor

Detaljer

RUNDSKRIV G - 128/93 24-08-93 Jnr 4678/93 A-A EF/tjs Til Skifterettene Lagmannsrettene Advokatforeningens medlemmer

RUNDSKRIV G - 128/93 24-08-93 Jnr 4678/93 A-A EF/tjs Til Skifterettene Lagmannsrettene Advokatforeningens medlemmer DET KGL JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT RUNDSKRIV G - 128/93 24-08-93 Jnr 4678/93 A-A EF/tjs Til Skifterettene Lagmannsrettene Advokatforeningens medlemmer KONKURSREGISTERET Ved endring av konkurslovens 144

Detaljer

Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling.

Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling. Postboks 8019 Dep 0030 OSLO 2005/2310 200501903- /EVI 23.03.2006 HØRING - FORSLAG TIL NYE REGLER OM ANSATTES YTRINGSFRIHET/VARSLING Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler

Detaljer

HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLO- VEN OG UTLENDINGSFORSKRIFTEN (OPPNEVNING AV NEMND- MEDLEMMER TIL UTLENDINGSNEMNDA)

HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLO- VEN OG UTLENDINGSFORSKRIFTEN (OPPNEVNING AV NEMND- MEDLEMMER TIL UTLENDINGSNEMNDA) Høringsnotat Innvandringsavdelingen Dato: 25.06.2019 Høringsfrist: 26. september 2019 Saksnr: 19/3234 HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLO- VEN OG UTLENDINGSFORSKRIFTEN (OPPNEVNING AV NEMND-

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO. Høring - NOU 2016:21 Stiftelsesloven

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO. Høring - NOU 2016:21 Stiftelsesloven Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 17/00313-1 27.01.2017 Høring - NOU 2016:21 Stiftelsesloven Vi viser til ovennevnte NOU som ble sendt på høring 24.

Detaljer

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for stadfesting og registrering av attest

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

Inhabilitet. Seniorrådgiver Erlann Mortensen

Inhabilitet. Seniorrådgiver Erlann Mortensen Inhabilitet Seniorrådgiver Erlann Mortensen Tema som vil bli behandlet Innledende merknader om habilitet, herunder kort om: De bærende hensyn bak habilitetsreglene Hvem som omfattes av reglene Når reglene

Detaljer

Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 22/2012 Vedtak av 15. oktober 2013 Sakens parter: A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Trude Haugli (leder) Ivar Danielsen Thom Arne Hellerslia Racha Maktabi Johans Tveit

Detaljer

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Hva kreves for å legge til grunn at lovbryteren tidligere «har begått» et alvorlig lovbrudd etter straffeloven 40 fjerde ledd annet punktum?

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 19.08.2011 Saksnr.: Dommere: 11-130732SAK-BORG/04 Lagdommer Lagdommer Lagdommer Mette D. Trovik Hans-Petter Jahre Cecilie Østensen Ankende part Erik

Detaljer

Prop. 107 L ( ) Nye skifteregler. Seminar i familie- og arverett, Professorboligen 13. november 2018 Professor John Asland, IFP

Prop. 107 L ( ) Nye skifteregler. Seminar i familie- og arverett, Professorboligen 13. november 2018 Professor John Asland, IFP Prop. 107 L (2017 2018) Nye skifteregler Seminar i familie- og arverett, Professorboligen 13. november 2018 Professor John Asland, IFP Innledning Justisdepartementet la 22. juni 2018 frem forslag til ny

Detaljer

meldinger Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger

meldinger Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger meldinger SKD 1/12 9. januar 2012 Rettsavdelingen, innkreving Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Meldingen omhandler skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å gi betinget tilsagn om tilskudd

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mai 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00929-A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, A (advokat Frode Sulland) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Stein

Detaljer

Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling

Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling Innhold 1. Ansvarlig selskap/delt ansvar... 4 1.1. Stiftelse

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i HR-2015-01753-U, (sak nr. 2015/1526), straffesak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo,

Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo, Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo, 10.02.2017 Kraftfylka post@kraftfylka.no Høringsuttalelse til "Forslag til endringer i revidert lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv

Detaljer

Styrets og daglig leders ansvar

Styrets og daglig leders ansvar Styrets og daglig leders ansvar KS Bedriftenes Møteplass 8. april 2014 Advokat Tone Molvær Berset Ansvar - hva og hvem? Ansvar - straff og erstatning Ansvar - for styret, daglig leder og andre Ansvar i

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer