Ressursforvaltning og reguleringer

Transkript

1 Vår ref.: Landsstyret 24. og 25. oktober 2016 Postboks 185 Sentrum Ressursforvaltning og reguleringer Økosystembasert forvaltning Reguleringen må legge til rette for en langsiktig bærekraftig forvaltning som kan sikre en fortsatt god ressurstilgang. Høsting av ressursene må skje i tråd med en flerbestandsforvaltning, og ut fra en langsiktig strategi om å sikre maksimalt utbytte av den totale produksjonen i havet. Selv om Norge har en av «verdens beste» fiskeriforvaltning, kan man ta forvaltningen til et høyere nivå hvor man ser alt liv i havet i sammenheng med hverandre. Gjennom en forvaltning som tar hensyn til samspillet i økosystemene vil man oppnå den høyest mulig fortjeneste i fisket over tid. Norges Kystfiskarlag er opptatt av at flerbestandshensyn må legges til grunn for forvaltningen av marine ressurser. Målsettingen med forvaltningen må være at bestandene herunder de kommersielle, forvaltes på et slikt nivå at vi kan høste av de i all fremtid, og at vi kan øke verdiskapingen. Dette innebærer at arter som krill og raudåte må forbeholdes som fôr til de bestandene vi driver fangst på, og at også lodde og lignende arter bør forvaltes med henblikk på at de har en funksjon som viktige fôrarter. Sjøpattedyrbestandene må forvaltes på en slik måte at de holdes på et forsvarlig nivå både for bestandene selv og for bestandene de lever av. Dette innebærer fortsatt fangst, og norske myndigheter må arbeide for å oppnå internasjonal forståelse for nødvendigheten av å holde sjøpattedyrbestandene på bærekraftig nivå. Økt råstoffkvalitet faktorer som har betydning Ettersom råstoffkvalitet er det fortrinnet som må dyrkes for at norsk sjømat skal kunne være internasjonalt konkurransedyktig, mener Norges Kystfiskarlag at nettopp hensynet til kvalitet må vektlegges vesentlig tyngde i forvaltningen og reguleringen av fiskeriene fremover. Det må videre legges til rette for at størst mulig andel av totalkvoten kan leveres og omsettes fersk, og at kvalitetskravene overholdes for å oppnå best mulig pris i markedene. Av denne grunn mener vi derfor at kystflåten bør prioriteres i fordelingen. Økt miljøfokus fra marked og forbrukere, i tillegg til at landindustrien etterspør mer fersk levering, taler også for en slik ressursfordeling. Avsetninger til ulike ordninger må tilsvarende avregnes totalkvoten før fordeling på de enkelte gruppene. Postadresse Telefon Norges Kystfiskarlag: Org.nr NO Postboks 97, 8380 Ramberg Telefax Bankgiro post@norgeskystfiskarlag.no Kystfiskarlagets Servicekontor: Org.nr Bankgiro

2 For å hindre at det fiskes og leveres torsk av dårlig kvalitet anbefales det å skjerpe kravet til kvalitet, herunder bløgging og nedkjøling. Det må innføres sanksjoner mot destruktivt fiske og kontrollen av landinger for å hindre ulovlige og uriktige landinger bør økes. Det må iverksettes tiltak for å rydde opp i forhold i næringen som undergraver systemet. Herunder ulovlig overføring av fangst fra et fartøy til et annet både før og etter landing, luke ut båter som ikke er egnet til fiske, luke ut båter som ikke brukes, og få bort kreative løsninger for føring og levering av fangst mellom fisker og kjøper. Kravet om at fartøy skal være utstyrt for det fisket de driver, må innskjerpes. Det må skilles klart mellom havgående fartøy og kystfartøy i reguleringene. Norges Kystfiskarlag er sterkt imot at man samler kvotegrunnlaget til den minste flåten som hjemmelskvoter til store fartøyer, fordi dette undergraver funksjonen den minste flåten har som høykvalitets råstoffleverandører til lokale bedrifter og samfunn. Ytterligere heving av kvotetak, samt videre strukturering i gruppen under og over 11 meter må derfor stoppes. Dette ut i fra både et kvalitiets- og distriktspolitisk hensyn. Atferdsregulering Totalkvoter, minstemål, redskaps- og områdebegrensninger og en reduksjon i fisket med aktive redskaper må i større grad vektlegges som innsatsregulerende midler, fremfor strenge fangst- og adgangsreguleringer i den minste kystflåten som fisker med passive og selektive redskaper. En må i sterkere grad skille mellom havfiskeflåte og kystflåte, og mellom aktive og passive redskaper, for å legge grunnlaget for et bedre reguleringsregime for lokale ressurser. Den teknologiske utviklingen i snurrevadfisket tilsier at stor snurrevad må reguleres som trål, og ikke som konvensjonelt redskap. Innenfor 4 n.mil må det være størrelsesbegrensning på snurrevad tilsvarende maksimalt 5 kveiler tau, redskapen må ikke brukes pelagisk, og dette må underlegges skjerpet kontroll. Det må kunne åpnes for andre løsninger innenfor oppsynshav og basert på lokale forhold og kunnskaper i samråd med alle redskapsgrupper. På gytefelt må all bruk av aktive redskaper forbys. For øvrig bes grensedragningsutvalgets innstilling lagt til grunn. Fartøy over 28 meter samt trålere må henvises til å fiske utenfor 12 mils grensen hele året. Også autolinefartøy under 28 meter med fryseri om bord må henvises til å fiske utenfor 12 n. mil hele året. Trålstigen Ettersom trålerne har mistet sin betydning som råstoffleverandør til landindustrien, og unndratt seg de forpliktelsene kvotene ble gitt under forutsetning av, er det naturlig at man nå reviderer delingsbrøken mellom trål- og kystflåte (trålstigen) som har sitt utgangspunkt og begrunnelse fra en tid hvor trålerne oppfylte leveringsforpliktelsene sine. Dagens fordeling er ikke lovfestet, og må etter vårt syn settes i samsvar med hva den faktiske fordelingen har vært i den senere tid av landinger fra trålere med tilbudsplikt. Den trålerflåte som benytter sine konsesjoner i tråd med intensjonen med leverings- og bearbeidingsplikt må få beholde sine kvoter. Den andel som unndras forpliktelsene må kunne overføres til kystflåten.

3 Åpen gruppe Norges Kystfiskarlag krever at det skal være romslige kvoter i åpne grupper. Dette for at fiskere skal ha mulighet til å utnytte vandrende bestander. Dette sørger videre til at fiskere kan utnytte seg av endrede artssammensetninger som følge av endringer i økosystemet. I åpne grupper må kvotene være av en slik størrelse at det er mulig å drive et lønnsomt fiske. Ulike ordninger Ferskfiskordningen Etter vårt syn misbrukes ordningen i sin nåværende form. Hensikten med ordningen, som er å sikre en jevnere tilførsel av torsk i en periode av året hvor denne er mindre tilgjengelig, tilsier at oppstart for ordningen bør settes til etter hovedsesongen. For at ordningen skal kunne fortsette, mener Norges Kystfiskarlag det er avgjørende at det stilles vesentlige kvalitetskrav til den fisken som leveres. Fisk av redusert kvalitet må derfor ikke kunne brukes som grunnlag for ferskfiskbonus, slik man har sett uheldige eksempler på i løpet av den siste tiden. Et rimelig krav må være at fisken som leveres bløgges og sløyes innen 12 timer. Hvis ikke Fiskeridirektorat og Mattilsyn er i stand til å kontrollere fangstene på en bedre måte enn det har vært gjort til nå, bør ordningen avvikles. Et alternativ til ferskfiskordningen vil kunne være et fritt fiske med krokredskaper og garn for den minste kystflåten i tidsrommet 1. september til og med 31. desember. Det bør avsettes en romslig kvote til ferskfiskordningen, da denne bidrar til at industrien får tilgang på råstoff gjennom hele året, og legger til rette for et fiske etter andre arter en bare torsk. For øvrig må dagens kvotebonus i ferskfiskordningen begrenses slik at den ikke overstiger 50%. Norges Kystfiskarlag mener kvotefleksibilitetsordningen vil være et godt nok supplement til et tak på 50%, dersom det skulle bli fisk stående igjen til neste år. Samfiskeordningen Norges Kystfiskarlag mener at så lenge hjemmelslengden legges til grunn som kriterium for deltakelse, undergraves intensjonen med ordningen. Ordningen bør avvikles eller forbedres ved at det settes krav til at det ikke er tillatt å bruke fartøy over 11 meter i samfiskeordningen. Dersom det skal være tillatt med samfiske over 11 meter, må det ikke åpnes for overregulering for noen av fartøyene. Videre må fartøyet være bemannet med minst to personer, og begge fartøy må være godkjent og utstyrt for det fisket de deltar i. Ungdomsfiskeordningen Ungdomsfiskeordningen er et viktig rekrutteringstiltak for å få flere unge til å velge fiske som yrkesvei, og bør derfor videreføres. Vi mener at tidspunktet for ordningen bør utvides til å gjelde hele kalenderåret, da fisket da kan finne sted på en tid av året hvor fiskeriaktiviteten er høyere enn i tidsrommet ordningen i dag omfatter (sommermånedene, som er preget av lav fiskeriaktivitet). Rekrutteringskvote Norges Kystfiskarlag er positive til rekrutteringskvoteordningen, som bidrar til at flere unge velger fiskeryrket. Vi vil derfor anbefale at ordningen fortsetter. Vi vil også anmode om at kvoten økes.

4 Kystfiskekvoten Ordningen må endres til å omfatte alle fartøy i åpen gruppe uavhengig av geografisk tilhørighet, d.v.s også utenom tiltakssonen. Avsettingen til fordeling innenfor tiltakssonen (jf. Kystfiskeutvalget) symboliserer kun grunnlaget for bosettingen og kulturen i fiskeriavhengige kyst-og fjordsamfunn.

5 Vår dato: Landsstyret 24. og 25. oktober 2016 Pb 185 Sentrum Sak Regulering av fisket etter blåkveite nord for 62 N i 2017 Norges Kystfiskarlag anbefaler med bakgrunn i ICES sine anbefalinger følgende regulering av fisket etter blåkveite i 2017: Forslag til vedtak: Fisket etter blåkveite i 2017 gjennomføres som et begrenset kystfiske i tradisjonelt omfang med konvensjonelle redskaper for fartøy med største lengde under 28 meter. Fisket videreføres som et åpent fiskeri. Blåkveitefisket er blant annet et godt tilskudd for unge nyetablerte i næringen. Følgende fartøykvoter bes lagt til grunn: Fartøylengde Maksimalkvote 0 13,99 meter 14 tonn 14 19,99 meter 17 tonn 20 27,99 meter 20 tonn Bifangst forutsettes avregnet innenfor fartøyets kvote. Den enkelte fartøyeier må kun tillates å delta med ett fartøy. Fisket etter blåkveite må ikke avbrytes pga. seismikk og oljevirksomhet. For trål og konvensjonelle havfiskefartøy settes det en kvote på maksimalt 25 tonn, der bifangst forutsettes avregnet innenfor fartøyets kvote. Denne flåtegruppens andel som bifangst ikke må overstige 25 tonn. Landsstyrets vedtak: Enstemmig vedtatt med endringer.

6 Vår ref.: Landsstyret 24. og 25. oktober 2016 Postboks 185 Sentrum Sak 8/ Regulering av fisket etter hyse nord for 62 N i 2017 Norges Kystfiskarlag mener at kystflåten, som i all hovedsak driver et kystnært fiske etter stor og voksen hyse, bør prioriteres i ressursfordelingen. Det er kun ved norskekysten at det drives et direktefiske etter hyse av kystfartøy med passive redskaper et fiskeri som tradisjonelt har hatt stor betydning for sysselsetting og verdiskapning langs kysten, spesielt i perioder hvor torsken oppholder seg i Barentshavet. Ut fra kvalitetshensyn er det derfor et stort pluss at dette fisket stimuleres og dermed vektlegges i fordelingen av totalkvotene på hyse. Det må videre søkes stimulert til økt linefiske etter hyse, slik at høykvalitetsmarkedene kan tilføres de kvanta de etterspør. Av markedshensyn, og på bakgrunn av hysefiskets betydning for landindustrien er det også viktig at eventuelle restkvantum fra kystflåten ikke overføres til fartøygrupper som fryser fangsten, men blir levert fersk til industrien. Forslag til vedtak: Fisket etter hyse nord for 62 N må reguleres som et fritt fiske for alle konvensjonelle kystfartøy under 28 meter. Videre fastsettes en tillatt bifangst på minimum 25 % ved en eventuell stopp i det direkte fisket etter hyse i kystflåten. Det forutsettes fastsatt lik garantert andel for lukket som for åpen gruppe. Autoline og stor snurrevad forutsettes regulert utenfor 4 n. mil, og fartøy med største lengde over 28 meter forutsettes atferdsregulert som havgående fartøy. For å bedre kvalitets-, pris- og markedssituasjonen for hyse må det ikke tillates ilandføring av ubløgget hyse. Det må heller ikke gis dispensasjon fra bløggepåbudet, og landindustrien må pålegges å følge opp dette. Fangsten av småhyse må reduseres. Det må innføres kvotebonus på krokfanget hyse. Landsstyrets vedtak: Enstemmig vedtatt med endringer. Postadresse Telefon Norges Kystfiskarlag: Org.nr NO Postboks 97, 8380 Ramberg Telefax Bankgiro post@norgeskystfiskarlag.no Kystfiskarlagets Servicekontor: Org.nr Bankgiro

7 Vår dato: Landsstyret 24. og 25. oktober 2016 Pb 185 Sentrum Sak Regulering av fisket etter kolmule i 2017 Norges Kystfiskarlag anbefaler med bakgrunn i ICES sine anbefalinger følgende regulering av fisket etter kolmule i 2017: Forslag til vedtak: Forvaltningsplanen følges i tråd med ICES' anbefalinger. Ingen bytte av torsk mot kolmule i EU-sonen for Forbud mot internasjonalt kolmulefiske i NØS og i fiskevernsonen ved Svalbard. Det må settes i verk strenge tiltak for å begrense omfanget av bifangst og fangst under minstemålet i kolmulefisket Forbud mot industritrålfiske i norsk sone nord for 64 N. Gjennomføring av konsumpåbud på bifangst av de vanligste konsumfiskartene Vedtak: Enstemmig vedtatt

8 Vår dato: Landsstyret 24. og 25. oktober 2016 Pb 185 Sentrum Sak Regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2017 Norges Kystfiskarlag anbefaler med bakgrunn i ICES sine anbefalinger følgende regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2017: Forslag til vedtak: Norges Kystfiskarlag støtter tilrådningen fra ICES og Havforskningsinstituttet om at det ikke fiskes lodde i Barentshavet i 2017 og Lodda er en viktig nøkkelbestand i Barentshavet. Norges Kystfiskarlag står fast ved at loddebestandens hovedfunksjon må være som matkilde for andre kommersielt viktige arter. Vedtak: Enstemmig vedtatt med endringer

9 Vår dato: Landsstyret 24. og 25. oktober 2016 Pb 185 Sentrum Sak Regulering av fisket etter makrell i 2017 Norges Kystfiskarlag anbefaler med bakgrunn i ICES sine anbefalinger følgende regulering av fisket etter makrell i 2017: Forslag til vedtak: Ved eventuelle refordelinger må dette først skje innenfor redskapsgruppene, før restkvantumet eventuelt kan fordeles videre på de øvrige redskapsgrupper. Det fastsettes fast dato for refordelingen i garn/snøregruppen. Datoen settes til 20. september, og det foretas ingen refordeling før denne dato, uansett press fra enkelte fartøyer i gruppen. Maksimalkvoten for fartøy i åpen gruppe må økes fra 10 tonn til 15 tonn som følge av større totalkvote for Dette for å tilrettelegge for et lønnsomt fiske etter makrell i åpen gruppe. En slik løsning vil også ivareta muligheten for å tilrettelegge for et kystnært fiske etter makrell i tråd med endringene i vandringsmønsteret. Det må legges til rette for opprykksordninger for fartøy i åpen gruppe i fisket etter makrell på lik linje med det Norges Kystfiskarlag har krevd i fisket etter nordøstarktisk torsk. Seismikkskyting i makrellens beitevandring fra 1. august til 15. oktober må ikke tillates. Det må legges til rette for en forenkling og opprydding i reguleringene i fisket etter makrell med fokus på å redusere de store ulikheter i konkurranseforholdene innad i gruppene. Ved eierskifter i garn/snøregruppen må det stilles krav om at kvotene for fremtiden skal fiskes med garn og ikke med notredskaper. Ved fritt redskapsvalg for fartøy under 15 meter bør disse fartøy kun få fiske den garanterte andelen med not. Dersom ikke dette er mulig, bør den garanterte andelen settes høyere for de som fisker i garn/snøregruppen.

10 Vedtak: Enstemmig vedtatt med endringer