ST 25/2012 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Vedlegg

Transkript

1 Møteinnkalling Styremøte for Seiland/Sievju nasjonalparkstyre Møtested: Store Bekkarfjord Dato: 23. august 2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest til personlig vara og til nasjonalparkforvalter Ingunn Ims Vistnes på telefon Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Saksliste ST 23/2012 ST 24/2012 Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av to medunderskrivere ST 25/2012 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Vedlegg ST 26/2012 Utplassering av flytebrygge i Store Bekkarfjord Saksframstilling og flere vedlegg ST 27/2012 Mediestrategi for nasjonalparkstyret Saksframstilling ST 28/2012 Orienteringssaker - Helikoptertrafikk sommeren Reindriften på Seiland - Oppstart av forvaltningsplanarbeidet Saksframstilling - Prioriteringer for høsten - Altaturer, status Vedlegg - Midler til forvaltningsknutepunkt 2012 Vedlegg ST 29/2012 Eventuelt 1

2 SAKSFRAMSTILLING OG INNSTILLING TIL VEDTAK I SAK 26/2012 PLASSERING AV FLYTEBRYGGE I STORE BEKKARFJORD, SEILAND / SIEVJU NASJONALPARK 1. FORHOLD TIL TIDLIGERE STYREVEDTAK I SAMME SAK Seiland/Sievju nasjonalparkstyre vedtok 30. mai 2012 å plassere en flytebrygge i Store Bekkarfjord. Vedtaket ble imidlertid gjort uten at forholdet til naturmangfoldloven (Nml) og verneforskriftene var systematisk diskutert, noe som er påkrevd i alle enkeltvedtak fattet av nasjonalparkstyret. Saken legges derfor fram for styret til ny behandling 23. august 2012 med en fullstendig utredning som inkluderer Nml 8-12 og verneforskriften, i tillegg til utredningen av praktiske forhold som også tidligere er framlagt styret. 2. SØKNADEN Planen om en flytebrygge i Store Bekkarfjord er initiert av Seiland/Sievju nasjonalparkstyre som en del av bestillingsdialogen 2012 mellom nasjonalparkstyret og Statens Naturoppsyn (SNO). Formålet med flytebrygga er å tilrettelegge for en enklere og sikrere ilandstigning for personer som kommer med båt og som ønsker å besøke nasjonalparken, og en sikrere fortøyning for fartøyene deres. Midler til brygga vil bli hentet fra bevilgning over bestillingsdialogen. Nasjonalparkstyret kan imidlertid ikke stå som eier av brygga, da styret ikke anses som en juridisk person. Alta Havn KF har sagt seg villig til å stå som eier, med en eieravtale som sikrer nasjonalparkstyret rett til å fjerne flytebrygga dersom bruken av den vil føre til forringelse av verneverdiene. Saksframstillingen er skrevet av nasjonalparkforvalter på bakgrunn av befaring i området 14.mai og 11. juni, brev fra havnesjef Jens-Petter Mathisen (se vedlegg) og innspill fra SNO Alta. 2.1 UTFORMING AV FLYTEBRYGGE Havnesjefen skisserer tre mulige brygge-/kaityper; Betongkai, stålkai og plastkai. Betongkai og stålkai vurderes som uegnet ut fra formål, miljøbelastning og pris. Plastkai vurderes som den best egnede type flytekai ut fra at den er relativt rimelig, enkel å flytte, enkel å vedlikeholde og enkel å feste til land. Ved valg av plastkai vil en del av kaia ligge på land som landgang, og det trengs bare to-tre bolter for å feste kaia til land. Boltene vil festes i steinblokker under flomålet. Dette er en robust kailøsning som er godt egnet i Store Bekkarfjord. Ytterst vil kaia holdes på plass med to 750 kg lodd i sjøen, av samme type som brukes i oppdrettsnæringen. Disse vil ligge noe ut fra kaia, og her kan man også feste blåser med fortøyningsfester. Plastkaia har et dekke av treplanker. Dette gjør kaia mer tilpasset landskapet i forhold til farge og materialvalg. Kaia bør skiltes, slik at det framgår at den ligger i Seiland nasjonalpark og at den er til allmenn benyttelse. Her kan man også skrive noe kort om å holde nasjonalparken fri for søppel, forbud mot motorisert ferdsel på land og liknende. 2

3 2.2 LOKALISERING LOKALKLIMA Store Bekkarfjord har en naturlig havn som har god dekning. Vind fra SØ kan gi noe bølger innerst i fjorden, men vurderes ikke som kritisk. Fallvinder som kommer ned dalen (NV) er en utfordring for fartøy som ligger for anker, og vil i ekstreme tilfeller kunne tippe båter rundt. Fortøyning til kai vil gi en bedre sikring mot dette. INNFALLSPORT TIL NASJONALPARKEN Flytebrygga er foreslått lokalisert til nordsiden av munningen til Melkelva. Det er god dybde langs en del av fjæra her, relativt slett underlag i fjæresonen, og større steinblokker under flomålet som man kan bolte brygga fast til. Informasjonstavlen for nasjonalparken står rett inn på land fra dette stedet. Man kan komme seg opp på fjellet ved å følge ryggen parallelt med Melkelva, og herifra gå videre inn til Melkevatna og Nihkkajavri uten å måtte vade over elver. Stedet synes derfor velegnet som utgangspunkt både for lengre turer og for rast i fjæra, og framstår som en naturlig innfallsport til nasjonalparken. Store Bekkarfjord med forslag til plassering av flytekai nær informasjonstavle og sti opp på fjellet. Flytebrygga kan eventuelt vinterlagres ved holmene Rundingen og Storholmen lenger ut i fjorden. GRUNNEIERFORHOLD Store Bekkarfjord er delt inn i opp mot 100 privateide slåtteteiger. Mange av teigene er uskiftet bo der man enten har ukjente arvinger eller svært mange arvinger. Etter en del utredning har nasjonalparkstyret imidlertid lykkes i å få en avtale om plassering av flytebrygge på eiendom 51/44, som er en velegnet lokalisering nord for Melkelva. På den mest aktuelle lokaliteten er det rundt 11 meter fra flomålet og ut til dypt vann. Brygga vil i tillegg ligge 1-2 meter over flomålet, som en landgang. Med en brygge på 22 meter vil dette gi rundt 9-10 meter brygge på dypt vann, med plass til 1-2 båter på hver side. Dette vurderes som en velegnet størrelse i dette området. 3

4 Planlagt plassering av flytebrygga på eiendom 51/44 i Store Bekkarfjord. Plassering av flytebrygga på eiendom 51/44, med mulighet for fastbolting i store steinblokker under flomålet. Relativt slett underlag i fjæresonen. Ca 11 meter fra flomålet og ut til dypt vann. 4

5 2.3 VINTERLAGRING, VEDLIKEHOLD OG EIERSKAP VINTERLAGRING Grunnet mye ferskvann i indre del av Store Bekkarfjord dannes det is om vinteren, og flytebrygga må dermed fjernes om vinteren for ikke å bli skadet. Den kan enten trekkes på land der brygga er plassert, eller slepes til et isfritt område lenger ut i Bekkarfjorden. En av flere alternativer er plassering ved holmene Storholmen/Rundingen ytterst i Store Bekkarfjord. Brygga synes å måtte komme på plass før man kan gjøre et endelig valg av type vinterlagring. VEDLIKEHOLD Vedlikehold av en plastbrygge begrenser seg til noe skraping, i tillegg til skifting av plank og andre deler dersom noe skulle løsne eller bli ødelagt. Alta havnevesen vil, som eier av brygga, stå for vedlikehold og oppsyn med brygga, samt at de vil sørge for forsvarlig vinterlagring. SNO vil også holde oppsyn med brygga og gjøre enkelt vedlikehold i forbindelse med andre oppdrag på fjorden. EIERSKAP Seiland/Sievju nasjonalparkstyre ønsket i utgangspunktet å stå som eier av flytebrygga, men har fått tilbakemelding fra Direktoratet for Naturforvaltning om at styret ikke anses som en juridisk person, og dermed ikke kan stå som eier. Alta Havn KF har i stedet sagt seg villig til å stå som eier. Fordelene med dette er at Alta Havn enda enklere kan stå for vedlikehold og vinterlagring, og at brygga vil komme inn under forsikringsordningen til Alta Havn. Nasjonalparkstyret ønsker å kunne stå fritt til å fjerne flytebrygga dersom den skulle føre til forsøpling eller slitasje i området. Denne muligheten kan sikres gjennom en god avtale mellom Alta Havn KF og nasjonalparkstyret. 2.4 INNKJØP AV FLYTEBRYGGE Seiland/Sievju nasjonalparkstyre vedtok på styremøte 30. mai 2012 å kjøpe inn flytebrygga som er beskrevet under. Av hensyn til en helhetlig behandling av saken inkluderes likevel utredningen omkring kjøp av brygge på nytt. Havnesjefen har på forespørsel fra nasjonalparkforvalter innhentet pris fra lokale og eksterne leverandører. Det er en plastbrygge på ca. 22 meter til salgs i Kvalfjord. Brygga har tredekke og rekkverk langs begge sider (se bilde). Pris er kr ,-. I tillegg kommer noen kostnader til sleping, fortøyning etc. To andre leverandører i Alta har blitt kontaktet, men her han man ikke fått avklart pris og leveringstid. Seiland/Sievju nasjonalparkstyre fikk tildelt kr til bestillingsdialogen 2012, der midlene i utgangspunktet skulle gå til gapahuker, fortøyningsfester og søppelaksjon (jamfør styremøter 13. april og 3. mai 2012). Etter vedtak i styremøtet 3.mai kontaktet nasjonalparkforvalter SNO sentralt, og fikk klarsignal til å omdisponere gapahuk-midlene til flytebrygge. Dersom styret vedtar å kjøpe den aktuelle brygga i Kvalfjord, vil man bruke ,- pluss anslagsvis kr 7 000,- til sleping, fortøyning og liknende av årets bestillingsdialog-midler. Det vil da gjenstå kr ,- til å dekke søppelaksjon i Bårdfjorden og utplassering av fortøyningsfeste i Bårdfjorden, noe som vil være mer enn tilstrekkelig. 5

6 Den aktuelle flytebrygga i Kvalfjord. Deler av brygga vil bli liggende på land som landgang. Foto: Jens- Petter Mathisen. 3. REGELVERK Formålet med Seiland/Sievju nasjonalpark er å bevare et alpint kystlandskap med et egenartet og variert dyre- og planteliv, sikre variasjonsbredden av naturtyper i regionen, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster og verne om kulturminner. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelser gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift (Verneforskriften 2). Området er vernet mot inngrep av enhver art, jamfør verneforskriften 3 punkt 1.1. Dyrelivet skal fredes mot unødig forstyrrelse, jamfør verneforskriftens 3 punkt 3.1 og 5.1. Naturmangfoldloven (heretter Nml) trådte i kraft 1. juli Det skal fremgå av enhver beslutning som fattes ved utøving av offentlig myndighet hvordan prinsippene i 8 12 i Naturmangfoldloven er vurdert, jamfør Nml 7. I lovens 8 framgår det at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var-prinsippet legges til grunn, jamfør 9. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli utsatt for, jamfør 10. Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jamfør 11. I tillegg skal det etter Nml 12 tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikker og lokalisering av tiltaket som ut fra en samlet vurdering gir det samfunnsmessig beste resultatet. 6

7 Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra verneforskriften etter Nml 48 dersom tiltaket ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen skal fange opp tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Forvaltningsmyndigheten skal særlig vurdere konsekvensene av en dispensasjon, for eksempel om andre kan tenkes å søke dispensasjon på samme grunnlag. 4. FAGLIG VURDERING Seiland/Sievju nasjonalpark ble opprettet ved kongelig resolusjon den 8. desember Etter verneforskriften er området vernet mot inngrep av enhver art. I henhold til 3 punkt 1.3f kan forvaltningsmyndigheten (det vil si nasjonalparkstyret) gi tillatelse til etablering av nødvendige fortøyingsfeste for fiskeredskap, båter og havbruksanlegg, brygger og naust. Etter konsultasjon med Direktoratet for Naturforvaltning legger vi til grunn at fortøyningsfestene til en flytebrygge som er åpen for allmenn ferdsel vil komme inn under dette punktet, men at plassering av selve flytebrygga må behandles etter naturmangfoldlovens 48. Dette fordi selve flytebrygga er en midlertidig innretning som det i utgangspunktet er forbudt å etablere i nasjonalparken etter verneforskriftens 3 punkt 1.1. For å gi en dispensasjon etter 48 må to vilkår oppfylles. Det ene er at tiltaket ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, og det andre er at tiltaket ikke må stride mot vernevedtakets formål. Dette gjør at dispensasjon kun kan gis i de tilfeller der det omsøkte tiltaket vurderes til å ha en begrenset virkning på verneverdiene. I behandlingen av saken må man redegjøre for hvordan prinsippene i Nml 8-12 er vurdert. 4.1 NATURVERDIENE I STORE BEKKARFJORD (NML 8) Kunnskapsgrunnlaget for Store Bekkarfjord, jamfør Nml 8, er regnet for å være relativt godt. Fjorden er den mest kjente fjorden i Seiland/Sievju nasjonalpark, og har vært undersøkt i forhold til flora, fauna, geologi og kulturminner i forbindelse med opprettelsen av nasjonalparken og tidligere. LANDSKAP OG GEOLOGI Store Bekkarfjord er karakterisert ved bratte graskledde lier som stuper ned mot en elveslette. Et av de største vassdragene på Seiland, Melkelva, går fra Melkevatna ned i fosser og juv før det deler seg i flere løp og møter Doaresjohka på elvesletta i Store Bekkarfjord. Berggrunnen er ultrabasisk og lett forvitrende, noe som er med på å gi vegetasjonen den karakteristiske grønnfargen. I dette området finner man også Seilands største felt med morenemateriale. VEGETASJON Området blir ikke pekt ut som særlig viktig i forhold til forekomst av sjeldne eller kravfulle fjellplanter 1, men to slike områder ligger i nærheten; Hábuvárri og Uvsutrášša, inkludert Søkkmyrdalen/Leaksevággi. Søkkmyrdalen pekes også ut som det klart mest verdifulle myr- og sumpområdet på Seiland. Turgåere fra Store Bekkarfjord vil raskt kunne komme opp i disse områdene, spesielt Søkkmyrdalen. 1 Iversen, M., Systad, G. H., Strann, K. B Statusrapport om kunnskapsnivået for flora og fauna i foreslått nasjonalpark på Seiland. NINA-NIKU. 7

8 Vegetasjonen i Store Bekkarfjord betegnes som ordinær og gressdominert, men likevel som verdifull fordi det er et unikt utformet landskapsrom og et kulturlandskap med lange beite- og slåttetradisjoner. Iversen et al. skriver om vegetasjonen i området: I tillegg vurderes de lave fjellområdene rundt Melkelva og Søkkmyrdalen som klart verdifulle, selv om både vegetasjonstyper og flora stort sett er ordinære beiteprega utforminger av hei, lesider og snøleier. Området danner imidlertid en sterk kontrast til de nakne fjellområdene som ellers preger store deler av Seiland. DYRELIV Kysten av Seiland er rik på rovfugl. Dette gjelder også Store Bekkarfjord, der man blant annet har registrert havørnpar 2. Melkelva er en breelv helt uten inngrep fra bre til fjord, der det er registrert 36 ulike fuglearter. De indre vannene synes å være viktige hekkeområder for måsefugl, mens det er lite ande- og vadefugl (Verneplan for vassdrag IV NOU 1991: 12B). Oter er registrert i Melkelva. Store Bekkarfjord og Melkevatna/Sennalandet blir pekt ut som et svært viktig område med hensyn til dyreliv på Seiland 3. KULTURMINNER Det er kartlagt flere typer tufter i Store Bekkarfjord 4. Likeledes er det funnet tørrmurer ved elva som knyttes til fangst, trolig av kobbe eller sjøfugl. Nasjonalparkstyret har søkt kulturminnemyndighetene (Sametinget, Finnmark Fylkeskommune og Tromsø Museum) om tillatelse til å plassere flytebrygga på eiendom 51/44, og fått tillatelse til dette. Det er ikke registrert kulturminner på den aktuelle eiendommen. Det har vært drevet ustrakt utmarksslått i Store Bekkarfjord, noe som gjenspeiles i at hele området er delt inn i teiger som eies av private bare den indre delen av Store Bekkarfjord er delt inn i rundt 70 forskjellige teiger. Den irrgrønne fargen og mangel på skog skyldes derfor også at området har vært og er et aktivt brukt kulturlandskap. I dag brukes området til beite for rein og sau, og er et viktig kalvingsområde for den østlige siidaen i reinbeitedistrikt 24A. Alt i alt er det store natur- og kulturverdier i Store Bekkarfjord på grunn av områdets særegenheter, selv om det ikke pekes ut som leveområde for spesielt truede plante- eller dyrearter (jamfør Nml 8). Området er godt kartlagt i forhold til andre områder på Seiland, jamfør Nml 9. Usikkerheten i tiltaket dreier seg i første rekke om hvor stor trafikk som vil genereres av den nye flytebrygga. 4.2 EKSISTERENDE INNGREP På elvesletta står det en informasjonstavle for nasjonalparken. Elvesletta bærer preg av noe bruk det er stier, tråkk og en bålplass. Over det ene løpet til Melkelva går det en bro som skal være brukt av sauenæringen. Det går også et gjerde langs det ene elveløpet. Langs åsryggene er det tråkk etter mennesker og dyr. Alt i alt framstår likevel området som relativt inngrepsfritt. 2 Iversen, M., Systad, G. H., Strann, K. B Statusrapport om kunnskapsnivået for flora og fauna i foreslått nasjonalpark på Seiland. NINA-NIKU. 3 Jacobsen, K. O., Systad, G. H., og Strann, K. B Zoologisk kartlegging innenfor utvalgte områder på Seiland, Finnmark. 4 Fylkesmannen i Finnmark Forslag om opprettelse av Seiland nasjonalpark. Høringsdokument 8

9 4.3 VIRKNINGEN AV FLYTEBRYGGEN PÅ NATURVERDIENE (NML 8-9) Generelt sett kan stor trafikk av turgåere i et område føre til at fugler og dyr reduserer bruken av området, og at vegetasjon slites vekk over større områder. Store Bekkarfjord er en kjent for turister som vil besøke Seiland, men besøkene begrenses av at man må ha tilgang til båt. I tillegg er det uforutsigbare fallvinder og litt vanskelige dybdeforhold som gjør det risikabelt og kronglete å ankre opp og å gå i land. Flytebrygga vil gjøre det sikrere å legge til land i Store Bekkarfjord, men man vil fremdeles måtte ha tilgang til egen båt. Det vil sannsynligvis bli en økning i antall båter som ankrer opp ved brygga, spesielt i helgene og ferien i sommerhalvåret. Elvesletta nær informasjonstavlen til nasjonalparken vil bli mer brukt, og noen flere vil gå opp på fjellet fra fjorden. Man må imidlertid gå opp en bratt og luftig li på 200 høydemeter for å komme opp på fjellet, så trafikken opp i høyden vil av den grunn være noe begrenset. Alt i alt antar vi at det vil bli en liten økning i bruken av området, men at den ikke vil være ødeleggende for verneverdiene. Bruken av området vil bli overvåket av nasjonalparkstyret i samarbeid med Statens Naturoppsyn, og en eventuell fjerning av brygga må vurderes dersom den likevel vil føre til uønsket bruk, stor slitasje eller forsøpling av området. Mye trafikk i området under kalvingstiden vil også kunne være problematisk for reindriften, og i verste fall føre til at simler blir skremt vekk fra de nyfødte kalvene. Vi anbefaler derfor at flytebrygga legges ut i midten av juni, etter at kalvingen i hovedsak er over. 4.4 SAMLET BELASTNING PÅ ØKOSYSTEMET (NML 10) Området er fra før relativt inngrepsfritt. Flytebrygga vil trolig føre til at noen flere besøker området med egen båt. Den samlede belastningen vurderes til å ha en begrenset innvirkning på verneverdiene, men man beholder en mulighet til å fjerne tiltaket dersom belastningen på området blir for stor. Brygga vil være åpen for allmennheten, slik at det ikke vil være behov for flere brygger eller fortøyningsfester i samme område. 4.5 KOSTNADENE VED MILJØFORRINGELSE SKAL BÆRES AV TILTAKSHAVER (NML 11) Tiltakshaver Alta Havn KF vil bære kostnadene ved drift og vedlikehold av flytebrygga. Nasjonalparkstyret og Statens Naturoppsyn, som har tatt initiativ til brygga, vil bære kostnader ved oppsyn og oppfølging av området, registrering av bruk, søppelplukking og fortløpende vurdering av verneverdiene i området. 4.6 MILJØFORSVARLIGE TEKNIKKER OG DRIFTSMETODER (NML 12) Det er valgt en flytebrygge framfor en brygge som krever støping av fundament eller utfylling i sjø, nettopp for å sikre at tiltaket enkelt kan fjernes. De eneste fysiske sporene etter brygga vil da være 2-3 bolter i steinblokker under flomålet. Brygga er produsert lokalt, og har i stor grad brukt restprodukter fra oppdrettsnæringen (plastfundament og lodd). Den vil bli fraktet til fjorden med båt. Hensynet til miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder synes derfor å være oppfylt på en tilfredsstillende måte. 5. SAKSGANG Seiland/Sievju nasjonalparkstyre har fattet et vedtak om utplassering av flytebrygge i Store Bekkarfjord på styremøte 30. mai 2012, men vedtaket manglet den nødvendige saksbehandlingen etter verneforskrift og naturmangfoldloven, samt at det i ettertid har kommet fram at styret ikke kan stå som eier av flytebrygga. Styret bør derfor behandle saken på nytt med den fullstendige saksbehandlingen. Fylkesmannen i Finnmark har 3 ukers klagefrist på et eventuelt vedtak fattet av nasjonalparkstyret. 9

10 Alta Havn KF vil stå som eier av flytebrygga. Det er også de som må gi tillatelse til flytebrygge etter havne- og farvannsloven. Søknaden blir deretter sendt til Alta kommune som behandler den etter plan- og bygningsloven. Kulturminnemyndighetene (Finnmark Fylkeskommune, Sametinget og Tromsø Museum) har ingen merknader til utplassering av flytebrygge i Store Bekkarfjord som beskrevet. Nasjonalparkstyret har fått i stand en avtale med grunneier Jostein Leirbakken om utplassering av flytebrygge på hans eiendom 51/44. Reinbeitedistrikt 24A er varslet om flytebrygga gjennom nabovarsel. Varsel ble sendt 21. juni 2012 til leder for distriktet med kopi til tidligere leder, samt at begge ble informert på telefon om at varsel var sendt, og om retten til å komme med innspill. Nasjonalparkforvalter har ikke mottatt innspill fra reindriften angående flytebrygga. 6. INNSTILLING TIL VEDTAK Med hjemmel i 3 punkt 1.3f og 48 i verneforskriften for Seiland/Sievju nasjonalpark gir Seiland/Sievju nasjonalparkstyre Alta Havn KF tillatelse til å plassere en flytebrygge i Store Bekkarfjord på Seiland. Vedtaket fattes med forbehold om at de nødvendige tillatelsene foreligger. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Seiland/Sievju nasjonalparkstyre har rett til å fjerne flytebrygga dersom bruken av denne fører til forringelse av verneverdiene i nasjonalparken, herunder slitasje, forsøpling eller forstyrrelse av dyrelivet i området. Alta Havn KF er ansvarlig for drift og vedlikehold av brygga, inkludert vinterlagring på land eller lenger ut i Store Bekkarfjord. Flytebrygga skal ikke legges ut før i midten av juni hvert år, av hensyn til kalvingstiden i reindrifta. Seiland/Sievju nasjonalparkstyre vedtar å kjøpe inn den overnevnte flytebrygga til kr ,-, dekket av midler fra årets bestillingsdialog. I tillegg bevilges nødvendige midler til sleping og fortøyning. 10

11 SAKSFRAMSTILLING I SAK 27/2012 MEDIESTRATEGI FOR NASJONALPARKSTYRET Bakgrunn Seiland/Sievju nasjonalparkstyre og nasjonalparkforvalter har så langt vært lite synlig i media. Styret behandler få kontroversielle saker eksempelvis motorferdsel og jobber med et område som ligger i utkanten av alle tre vertskommunene. Dette gjør at styret i stor grad må ta eget initiativ for å få oppslag i media, men gir også en god mulighet til å styre hvilke saker man vil ha presentert. Gjennom sine verv som lokalpolitikere innehar styremedlemmene erfaring og kompetanse på håndtering av media. Forvalter ønsker en diskusjon i styret på hvor synlig man ønsker å være i media, hvilke saker man vil presentere, hvilke medier man ønsker å nå, og på rollefordelingen mellom styret og forvalter i forhold til håndtering av media. Vi bør diskutere mediestrategier både for saker man vet om på forhånd, og for akutte saker som kan oppstå. SAK 28/2012 ORIENTERINGSSAKER - OPPSTART AV FORVALTNINGSPLANARBEIDET Bakgrunn Seiland/Sievju nasjonalpark er en av få nasjonalparker som ikke har en egen forvaltningsplan. Forvaltningsplanen skal konkretisere hvordan formålene med vernet skal nås, og skal ligge til grunn ved framtidig behandling av enkeltsaker. Det er styrets oppgave å få utarbeidet en forvaltningsplan, og arbeidet med denne bør ha høy prioritet i tiden framover. Forvaltningsplanprosess: Utarbeide utkast til plan Prosjektplan vedtas av styret Melde oppstart av arbeidet til berørte parter og media Møter med rådgivende utvalg Åpne folkemøter Konsultasjon med Sametinget Rådgivende utvalg får utkast til gjennomlesning Faglig gjennomgang/godkjenning hos DN Forvaltningsplanen ut på høring Endelig godkjenning av DN Forvalter foreslår at en skisse til plan blir presentert på styremøtet 9. oktober, basert blant annet på skissen som fylkesmannen utarbeidet i 2010/2011, samt liknende planer fra andre nasjonalparker. Styret vil her også bli forelagt en prosjektplan. Styret må ta stilling til hvordan møtene med det rådgivende utvalget skal organiseres, og hvordan styrets medlemmer skal delta på disse møtene og folkemøtene. Arbeidet med en forvaltningsplan gir en unik mulighet til å skape engasjement rundt og fokus på nasjonalparken. Prosessen vil trolig være like viktig som selve planen, og bør derfor være godt planlagt. 11