PROSESSENE RUNDT SPESIALUNDERVISNING - EVALUERING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSESSENE RUNDT SPESIALUNDERVISNING - EVALUERING"

Transkript

1 2008 Oppdal Kommune, Driftsutvalget Ingrid Lien, Tove Rosset, Ann Margrethe Flåten og Johan Jensen PROSESSENE RUNDT SPESIALUNDERVISNING - EVALUERING

2 Innhold EVALUERING AV PROSESSENE RUNDT SPESIALUNDERVISNINGEN I OPPDAL KOMMUNE Mandat og arbeidsgruppe... 3 Sammendrag/ konklusjon fra arbeidsgruppa... 3 Innledning Prosess for saksgang for enkeltvedtak om spesialundervisning... 5 Hvordan er tilstanden i Oppdal sammenlignet over tid (8 år) og med landet for øvrig... 5 Arbeidsgruppa vil spesielt kommentere behovet for spesialundervisning for de to siste skoleårene (2006/07 og 2007/08) Om dagens kobling mellom enkeltvedtak og budsjettutmåling skjer på en god måte... 8 Kort beskrivelse av ressurstildelingen til grunnskolen fra 1997 fram til i dag, kobling mellom enkeltvedtak og budsjettutmåling... 8 Ressurstildeling til grunnskolen fra Overgangsordning til dagens ressurstildelingsmodell... 8 Dagens ressurstildelingsmodell... 9 Om bevilgningsmåten oppleves som rettferdig... 9 Om vedtaksmyndigheten for spesialundervisning bør ligge hos rektorene som i dag Utforming av vedtak med begrunnelse og klagebehandling Har kommunen system for å måle om ressursbruken gir de ønskede effekter for elevene?

3 EVALUERING AV PROSESSENE RUNDT SPESIALUNDERVISNINGEN I OPPDAL KOMMUNE. Mandat og arbeidsgruppe Arbeidsgruppa skal beskrive hvordan de ulike trinnene i prosessene foregår, og evaluere om disse er hensiktsmessige i forhold til opplæringslova kap. 5 og kravene til effektiv ressursbruk. Evalueringen skal legge spesiell vekt på å besvare: - Om kommunen har system for å måle om ressursbruken gir de ønskede effekter for elevene. - Om vedtaksmyndigheten for spesialundervisning bør ligge hos rektorene som i dag - Om dagens kobling mellom enkeltvedtak og budsjettutmåling skjer på en god måte - Om bevilgningsmåten gir ansporelser til å organisere spesialundervisningen effektivt. - Om bevilgningsmåten oppleves som rettferdig. - Hvorfor spesialundervisningen har økt så mye de 2 siste årene. - Hvordan har omfanget at spesialundervisningen utviklet seg i et 10-års perspektiv? Driftsutvalget oppnevnte følgende arbeidsgruppe: - Skolefaglig ansvarlig Johan Jensen - Tove Rosset fra PP-tjenesten - Rektor Ingrid Lien - Rektor Ann Margrete Flåten Sammendrag/ konklusjon fra arbeidsgruppa Opplæringslova 5-1 og 5-7 er en rettighetslov. Oppdal kommune har gode rutiner og saksgang som ivaretar rettsikkerheten til den enkelte elev på dette området. Arbeidsgruppen vurderer at Oppdal kommune har et godt innarbeidet system for å måle læringsutbytte for den enkelte elev og den enkelte elevs rettighet etter Opplæringslova 5-1. Oppdal kommune har samme utviklingstrend som landsgjennomsnittet hva gjelder timer til spesialundervisning. Det er viktig å vurdere forholdet mellom spesialundervisning og tilpasset opplæring. 3

4 I Stortingsmelding 31 Kvalitet i skolen og forslag til statsbudsjett 2009 foreslår regjeringen å innføre en forsterket plikt for kommunen til tilpasset opplæring i tidlige skoleår. Dette skal finansieres gjennom rammetilskudd til kommunen. Skoleeier får plikt til å gi forsterket opplæring gjennom økt lærertetthet i norsk og matematikk på trinn. Denne forsterkningen kan minske behovet for spesialundervisning innenfor skolenes ressurstildelingsmodell. Det er lite sannsynlig at antall elever med omfattende behov for spesialundervisning vil endre seg til tross for en forsterkning på småskoletrinnet. Arbeidsgruppa ser ikke noen argumenter for at vedtaksmyndighet skal legges til andre enn rektor med bakgrunn i kommunens organisasjonsmodell (2-nivå) og dertil delegasjonsreglement. Arbeidsgruppa mener at dette er i tråd med Sivilombudsmannens tilrådinger til kommunene. PP-tjenestens sakkyndige vurdering er rådgivende og førende for den instans som fatter enkeltvedtak om spesialundervisning. Klageinstansen er Fylkesmannen. I Oppdal har det vært få klager på enkeltvedtak om spesialundervisning. Erfaringstall ved klager til Fylkesmannen er at klagen ofte blir tatt til følge. Uavhengig av tildelingsmodell ser en at prosent timer til spesialundervisning av totalt undervisningstimetall har hatt et spenn fra 15 20% de siste ni årene, jmf. tabell. Det er elevenes rettigheter, i henhold til 5-1 i Opplæringslova, som bestemmer ressurstildelingen. Arbeidsgruppa stiller derfor spørsmål ved lovligheten av å redusere ressursrammen til spesialundervisning med 25% slik det er gjort i vedtak om handlingsprogram for Ved innføringen av dagens ressurstildelingsmodell ble det ikke drøftet om ressursrammen var tilstrekkelig for tilpasset opplæring. Innledning. Driftsutvalget fikk i møte , sak 08/5 Evaluering av prosessene rundt spesialundervisning, til behandling. Bakgrunnen for at saken ble fremmet er et vedtak i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2008 der kommunestyret ber om at det skal gjennomføres en evaluering av alle sider rundt prosessene ved enkeltvedtak, bevilgninger og organisering av spesialundervisningen. Våren 2006 ble det gjennomført tilsyn fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med tema "Lovpålagte oppgaver knyttet til spesialundervisningen". Ved dette tilsynet fikk Oppdal kommune ett avvik fra opplæringsloven annet ledd jfr. Kap 5. Avviket konkluderte med at Oppdal kommune ikke har et tilstrekkelig system for vurdering og oppfølging av om lovkrav i opplæringsloven knyttet til spesialundervisning, blir ivaretatt. Det ble høsten 06 satt i gang arbeid med å lukke dette avviket. På denne bakgrunn ble det utarbeidet nye rutiner vedrørende spesialundervisning gjeldende for grunnskolens område og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder. 4

5 Prosess for saksgang for enkeltvedtak om spesialundervisning Lovgrunnlaget for spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder finner en i opplæringsloven 5-1 og 5-7. For voksne som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet, gjelder de samme rettighetene 4A-2. Spesialundervisning er en rettighet til de elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen, 4a-2, 5-1. Rutinene som er beskrevet har følgende saksgang: Kartlegging, utredning, vurdering og tilrettelegging på skolen. Henvisning til Pedagogisk-Psykologisk tjeneste (PPT) på eget henvisningsskjema i samråd med de foresatte. Samarbeidsmøte mellom PPT, skolen og foresatte. Ytterligere kartlegging og utredning fra PPT der vurdering og konklusjon gis skriftlig i en utredningsrapport. En samlet vurdering av utredningene utgjør grunnlaget for om eleven har rett til spesialundervisning. PPT skriver en sakkyndig vurdering med anbefaling om spesialundervisning. Skolen sammen med de foresatte utformer en individuell opplæringsplan (IOP). Enhetsleder (rektor) fatter enkeltvedtak. Skolen vurderer og evaluerer spesialundervisningen 2 ganger i året gjennom 1/2 årsrapporter. Årlig rapport til skoleeier/driftsutvalget om måloppnåelse. Rutinene som er beskrevet er i samsvar med opplæringsloven, de oppleves som hensiktsmessig for å ivareta de rettigheter elevene har til opplæring. Kommunen har utarbeidet system for å evaluere om målene i den individuelle opplæringsplanen har gitt de forventede resultatene. Evaluering gis gjennom rapport om spesialundervisning for den enkelte elev 2 ganger pr. år. I disse rapportene skal opplæringstilbudet nøye vurderes og graden av måloppnåelse skal dokumenteres. Hvordan er tilstanden i Oppdal sammenlignet over tid (8 år) og med landet for øvrig Det har i de senere år vært politisk fokus på å fange opp elever som har behov for spesialundervisning på et så tidlig tidspunkt som mulig i grunnopplæringen. Interessen for såkalt tidlig innsats har ytterligere økt ettersom Finland som utmerker seg ved å gi mye spesialundervisning - forsterket 5

6 opplæring på de laveste trinnene, gjør det spesielt godt i internasjonale sammenligninger av elevresultater. (PISA og PERLS) Andelen elever med spesialundervisning har i Norge økt siden Økningen gjelder for alle trinn, men er størst på første til fjerde trinn. Det er likevel fortsatt slik at flere elever får omfattende enkeltvedtak på høyere trinn enn på lavere trinn (GSI, ). Timer til spesialundervisning utgjør ca. 15 prosent av alle lærertimene i grunnskolen i Norge. I brukte 80 prosent av kommunene mellom prosent av alle lærertimene på spesialundervisning. Oppdal kommune har de 8 siste åra brukt mellom 15-20% av alle lærertimene til spesialundervisning uavhengig av tildelingsmodell. Tabell for Oppdal kommune: Skoleår Totalt antall undervisningstimer Timer til spesialundervisning % timer til spesialundervisning av totalt undervisningstimetall , , , , , ,49 Arbeidsgruppa vil spesielt kommentere behovet for spesialundervisning for de to siste skoleårene (2006/07 og 2007/08). Behovet for spesialundervisning varierer fra år til år. Ulike faktorer er med på å styre disse svingningene. Disse faktorene kan være tilflytting til kommunen (fremmedspråklig, barn med ulike funksjonhemminger m.m), økt spes.ped.kompetanse i skolene, og nye diagnostiserte elever med vansker som krever en særskilt tilrettelegging av opplæringstilbudet. Av tabellen ser en at det tidligere også har vært økninger i behovet for spesialundervisning og at årene 2006/07 og 2007/08 ikke skiller seg dramatisk ut fra tidligere år. De vanligste vanskene/ diagnosene hos elever som har omfattende vedtak om spesialundervisning er; cerebral parese, Downs syndrom, ADHD, autisme, generelle lærevansker (lett psykisk utviklingshemmet), omfattende dyslektiske vansker og psykiske vansker. 6

7 Antall vedtak om spesialundervisning i perioden Ant. vedtak totalt Ant. i grunnskolen Ant. i barnehagene Ant. omfattende % elever med spesialunderv. 1997/ / / / / / ,5 2003/ ,9 2004/ ,4 2005/ ,3 2006/ ,7 2007/ ,5 Fra læreplanen fra 1997 til ny læreplan Kunnskapsløftet i 2006 har det skjedd betydelig endring i innholdet av minstetimetallet til elevene på småskoletrinnet (1.-4. trinn) og på ungdomstrinnet ( trinn). I 1997 til 2005 besto minstetimetallet til elevene i 1.-4.trinn av bl.a. 247 timer til frie aktiviteter lek, uteskole mm. I 2006 er disse aktivitetene helt borte og erstattet med grunnleggende ferdigheter i norsk og matematikk. På ungdomstrinnet er tilvalg (304 timer) hvor eleven kunne velge praktiske aktiviteter, utplassering i arbeidslivet eller språkfag blitt erstattet med obligatorisk fremmedspråk (tysk, fransk, spansk, eller fordypning engelsk). Denne omleggingen er krevende i forhold til ressurser til tilpasset opplæring. Det avdekkes raskt at noen elever ikke er i stand til å følge læreplanen i fag og trenger derfor individuell plan og avvik fra læreplanen i form av spesialundervisning. Dette kan være noe av forklaringen på økningen fra skoleåret til Oppdal kommune har samme utviklingstrend som landsgjennomsnittet. Dersom det er et mål at vi skal ha færre elever på spesialundervisning må en vurdere ressursen til tilpasset og forsterket opplæring til de laveste trinnene, trinn. Den årlige tilstandsrapporten for grunnskolen (2007) utarbeidet av Utdanningsdirektoratet forteller at det er stor samvariasjon mellom ekstra lærertimer (timer til tilpasset opplæring) og spesialundervisningstimer totalt. Forholdet mellom spesialundervisning totalt og ekstra lærertimer er slik at når ekstra lærertimer reduseres med 1 time pr. elev, øker timer til spesialundervisning totalt med 0,18 t per elev. Tendensen er at kommuner som gir få ekstra lærertimer gir flere timer til spesialundervisning. (Kilde: Utdanningsspeilet 2007 analyse av grunnskole og videregående opplæring i Norge). 7

8 I St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen foreslår regjeringen å innføre en forsterket plikt for kommunene til tilpasset opplæring i tidlige skoleår finansiert gjennom rammetilskuddet til kommunene. Skoleeier får plikt til å gi forsterket opplæring gjennom økt lærertetthet. Plikten gjelder fagene norsk og matematikk på trinn. Tiltaket skal komme elever med svake ferdigheter i lesing og regning til gode. Tiltaket innebærer ingen endring i retten til spesialundervisning, men kan i praksis føre til at det blir mindre behov for spesialundervisning i disse fagene, samt mindre behov for spesialundervisning over tid og på høyere trinn. I Oppdal er det først og fremst en økning i enkeltvedtak til elever som trenger 271 timer eller mer til spesialundervisning. Disse elevene ville med stor sannsynlighet hatt spesialundervisning selv om en hadde gitt flere timer til tilpasset opplæring. Når det er sagt så er det all grunn til å tro at forsterket undervisning, av kompetente lærere i norsk og matematikk på de laveste trinnene i grunnskolen, vil gi et bedre læringsutbytte og læringsresultat for elevene. Om dagens kobling mellom enkeltvedtak og budsjettutmåling skjer på en god måte Kort beskrivelse av ressurstildelingen til grunnskolen fra 1997 fram til i dag, kobling mellom enkeltvedtak og budsjettutmåling Ressurstildeling til grunnskolen fra Barnetrinn og ungdomstrinn Grunnressursen ble tildelt i forhold til klassedelingstall % av den gikk til differensiering timer til tilpasset opplæring. I tillegg ble det gitt delingstimer til praktisk-estetisk fag heimkunnskap, kunst- & handverk og svømming. Bevilgningen til all spesialundervisning ble gitt av egen pott uavhengig av antall tildelte timer til spesialundervisning. Skolene rapporterte inn kjent ressursbehov til spesialundervisning i handlingsprogram og i årsbudsjett på bakgrunn av fattede enkeltvedtak. Rapporteringen omfattet tildelte timer for høstsemesteret 5/12 og 7/12 for vårsemesteret. Ordningen medførte i en del tilfeller flere tilleggsbevilgninger på høst for nye enkeltvedtak som var ukjente når handlingsprogrammet ble utarbeidet. Det var ikke knyttet noen definisjon til hva som var omfattende ressursbehov i forhold til tildelte timer. I dagens tildelingsmodell defineres et enkeltvedtak som krever 12 lærertimer eller mer, som omfattende. Det er også misvisende blitt kalt 1:1 vedtak. Overgangsordning til dagens ressurstildelingsmodell I perioden gikk grunnskolen gradvis over til det som er dagens ressurstildelingsmodell for grunnskolen. I ble det bestemt at omfattende vedtak om spesialundervisning, definert som 12 undervisningstimer eller mer, skulle gå utenfor den ordinære tildelingsmodellen til grunnskolen. Denne tildelingen ble kalt 1:1 vedtak, som tidligere nevnt, er svært misvisende og lite beskrivende. I tillegg skulle ressurstildelingsmodellen til grunnskolen omfatte et visst antall timer til spesialundervisning bygd på kommunens erfaringstall til spesialundervisning de siste 5-10 åra. 8

9 Dagens ressurstildelingsmodell Dagens modell ble innført i sin helhet fra 2006 og gikk bort fra klassedelingsmodellen. Tildelingsmodellen i forhold til undervisningstimer er bygd på en enhetspris pr. elev og en gruppenorm som tar hensyn til bl.a. fådelte skoler med aldersblanda elevgrupper. Ved innføringen av modellen ble det ikke drøftet om ressursrammen var tilstrekkelig for tilpasset opplæring. Enkeltvedtak til spesialundervisning som er under 12 timer er lagt inn i enhetsprisen per elev og gruppenormen. Kommunens erfaringstall til spesialundervisning de siste 5-10 åra er lagt til grunn i denne enhetsprisen og gruppenormen. Enkeltvedtak som omfatter 12 timer eller mer er gitt som en egen bevilgning, en videreføring fra Nytt fra 2008 var at kommunestyret vedtok at skolene skulle dekke 25% av utgiftene til enkeltvedtak som var 12 timer eller mer per. uke. Dette kan oppleves som en uthuling av tildelingsmodellen samtidig som den berører rettssikkerheten til elevene. Vedtak om spesialundervisning er en individuell rett. Kommunen kan derfor ikke foreta en prosentvis nedskjæring i forhold til de samlede tilrådingene fra PPT. Hvert tilfelle må vurderes ut fra den enkeltes rettighet. Det er summen av de individuelle vurderingene som blir kommunens utgifter til spesialundervisning og ikke en på forhånd fastsatt ramme. (Opplæringslova 5-3, kommentarer til lova). Om bevilgningsmåten oppleves som rettferdig Arbeidsgruppa er usikker på hva som ligger i dette spørsmålet det er naturlig å tenke på elevens sikring av sine rettigheter i henhold til lovverk, og kommunens praktisering av lovverk i lys av bevilgning. Opplæringsloven fastslår prinsippet om individuell rett til spesialundervisning. Denne rettigheten er i prinsippet uavhengig av kommunens økonomi. Elever som har behov for spesialundervisning har etter loven krav på det samme totale undervisningstimetallet som andre elever dette er definert som en minimumsstandard. Som tidligere nevnt fører Fylkesmannen jevnlig tilsyn med kommunenes forvaltning av grunnopplæringa. I 2006 hadde Oppdal kommune, herunder PPT og Oppdal ungdomsskole, tilsyn i forhold til spesialundervisning. Fylkesmannen ga meget gode tilbakemeldinger på følgende punkter: - De sakkyndige vurderingene fra PPT bygger på en forsvarlig kartlegging av elevenes behov og rettigheter etter Opplæringslova Tildelingsvedtakene fattet av rektor framstår som forsvarlig ved at vedtaket angir innhold i, omfang og organisering av spesialundervisningen. Opplæringsloven presiserer at det er PPT som må ta stilling til om eleven har krav på spesialundervisning. PPT kan ikke overlate til kommunen å ta stilling til om eventuelle ekstra ressurser skal gis i form av tilpasset opplæring eller spesialundervisning. I forarbeidet til Opplæringsloven er det understreket at vedtaket bør være så klart og fullstendig at det ikke etterlater tvil om hva opplæringstilbud den enkelte elev skal få Kilde: NOU 1995:18 s Ressursene til spesialundervisning skal bygge på synlige rutiner og saksbehandling av: 9

10 - PPT som sakkyndig instans - Rektor som vedtaksinnstans - Fylkesmann som klageinstans Oppdal kommune som skoleeier er ansvarlig for at kommunen har dette systemet jf. Opplæringsloven Dette ansvaret kan i følge Fylkesmannen ikke delegeres til enhetsleder - rektor. I lys av dette kan en stilles spørsmål ved om Oppdal kommune ved behandling av handlingsprogram for kan vedta å redusere bevilgningene til spesialundervisning med 25%. Som tidligere nevnt så medfører dette en uthuling av tildelingsmodellen samtidig som den berører rettssikkerheten til elevene. Arbeidsgruppa ønsker en vurdering fra Fylkesmannen av legaliteten av vedtaket. Om vedtaksmyndigheten for spesialundervisning bør ligge hos rektorene som i dag Kommunen har retningslinjer og rutiner for saksgang og saksbehandling før og etter at enkeltvedtak om spesialundervisning blir fattet. Disse retningslinjene er bygd på Opplæringslovens 5-3 og 5-4 og Forvaltningsloven 24 og 25. Vedtaksmyndigheten er lagt til rektor. Store deler av Opplæringsloven er delegert til rektor med unntak av saker som krever kommunal forskrift og i saker hvor skoleeier opptrer som systemansvarlig jr Arbeidsgruppa ser ikke noen argumenter for at vedtaksmyndighet skal legges til andre enn rektor med bakgrunn i kommunens organisasjonsmodell (2-nivå) og dertil delegasjonsreglement. Arbeidsgruppa mener at dette er i tråd med Sivilombudsmannens tilrådinger til kommunene. Sivilombudsmannen har i 2000/01 gjennomført en omfattende undersøkelse av saksbehandlingen i forbindelse med tildeling av ressurser til spesialundervisning. Sluttrapporten kom ut i 2002 og den gir klare føringer for saksbehandlingen. Sivilombudsmannen vektlegger at kommunen bør ha en rask vedtaksprosess og en ordning med å vurdere vedtak om spesialundervisning for flere år, det vil si å gjøre flerårlige vedtak. Dette vil kunne gi en bedre forutsigbarhet i å beregne ressurser og det letter planleggingen og arbeidet knyttet til eleven. Sivilombudsmannens tilråding forutsetter at den som skal fatte vedtaket om spesialundervisning har god kjennskap til prosessen med elev og foreldre før vedtak, og at vedtaksmyndigheten har god innsikt i hvordan spesialundervisningen kan organiseres og tilrettelegges på den enkelte skole. Enkeltvedtak er bygd på sakkyndige vurderinger og individuelle opplæringsplaner. Ved nærmere gjennomgang av enkeltvedtakene i kommunen ser en at det er få avvik fra sakkyndig tilråding til vedtak. Etter Opplæringsloven 5-4 har foreldrene rett til å uttale seg før det blir gjort vedtak, etter at sakkyndig vurdering foreligger. I tredje ledd i 5-4 står det at tilbud om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. Sitat slutt. Rektor har plikt til å rådføre seg med foreldra før vedtak fattes hvis vedtaket innebærer et avvik fra den sakkyndige vurderingen. Den sakkyndige vurderingen skal uttale seg om mål for og innhold i spesialundervisningen samt organisering og omfang av opplæringen. Den sakkyndige vurderingen gjøres som oftest av den lokale PP-tjenesten (PPT), men eleven kan også vurderes av andre f.eks. sykehus, barne- og 10

11 ungdomspyskiatrien og kompetansesenter. Eleven selv, foreldrene eller skolen kan be om at det gjøres en sakkyndig vurdering. For å kunne foreta ei slik vurdering må PPT kartlegge elevens vansker og behov gjennom ulike tester og utredninger. Samtaler med skolen, foreldrene, eleven og andre samarbeidsparter er en del av denne utredningen. Ut i fra de samlede resultat vurderer og konkluderer PPT om eleven har behov for og rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5-1 eller om tilpasset opplæring er tilstrekkelig. I vurderingen har PPT plikt til å se på en organisering av opplæringen som ivaretar eleven, samtidig som den sakkyndige instansen har blikk for effektiv ressursutnyttelse i organiseringen av opplæringen. Erfaringene i grunnskolen i Oppdal er at store deler av spesialundervisning er organisert i elevgrupper avhengig av elevenes vansker. Eks. gruppe med 7 elever som har omfattende lærevansker, lese- og skrivevansker, har spesialundervisning i: 4 timer norsk 4 timer matematikk 2 timer engelsk 2 timer forsterket opplæring i basisfagene i stedet for fremmedspråk. Dette utgjør 12 klokketimer og 16 lærertimer (lesepliktavtalen) Eller gruppe med 4 elever med adferdsvansker, ADHD, konsentrasjonsvansker med tilsvarende timer i basisfagene. Det er ikke tilrådelig å ha disse to gruppene sammen fordi de har ulike behov og krever forskjellig opplæring. Disse to eksemplene krever 32 lærertimer til spesialundervisning på 11 elever og vurderes som en meget effektiv organisering av opplæringen. De få elevene som har oppfølging av en lærer eller assistent gjennom hele skoledagen har omfattende funksjonshemming fysisk eller psykisk. Utforming av vedtak med begrunnelse og klagebehandling Vedtaket skal vise opplæringstilbudet som gis etter 5-1 og 5-3 første ledd i Opplæringsloven og det skal være skriftlig jf. 23 i forvaltningsloven. Vedtaket skal begrunnes, jf. 25 i forvaltningsloven. PP-tjenestens sakkyndige vurdering er rådgivende og førende for den instans som fatter enkeltvedtak om spesialundervisning. Opplæringsloven har i tillegg en særregel om begrunnelse i 5-3 siste ledd: Ved avvik fra den sakkyndige vurderingen skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1: Sitat slutt. I forarbeidet til loven står det: Jo større avviket er, jo større krav bør stilles til vedtaksorganets vurdering og begrunnelse. Sitat slutt. 11

12 Klageinstansen er Fylkesmannen. I Oppdal har det vært få klager på enkeltvedtak om spesialundervisning. Erfaringstall ved klager til Fylkesmannen er at klagen ofte blir tatt til følge. Har kommunen system for å måle om ressursbruken gir de ønskede effekter for elevene? I Opplæringslova er det gitt føringer for hvordan spesialundervisningen skal følges opp. I Opplæringslova 5-5 står det: For elever som får spesialundervisning skal det utarbeides en individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innholdet i opplæringa og korleis ho skal drivast... Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen. Sitat slutt. Dette gjøres også i Oppdal kommune, både for barnehagen og skolen. I tillegg til den skriftlige halvårlige rapporteringa møtes foreldrene, barnehagen/ skolen og PPT i ansvarsgrupper gjennom skoleåret. Sammen med foreldrene vurderes det hvor mange ansvarsgruppemøter det er behov for. PPtjenesten har sagt at de vil delta på minimum 2 møter for året, ett i høsthalvåret og ett i vårhalvåret. I disse møtene evalueres spesialundervisningen fortløpende og det tas stilling til om noen av målene i individuell opplæringsplan må justeres. PP-tjenesten har i tillegg ett møte med hver barnehage og skole i Oppdal, i november, hvor temaet er spesialundervisning. Da går man sammen igjennom og drøfter dagens behov for spesialundervisning og neste års behov, samt hvordan organiseringen av spesialundervisningen gjøres og hvordan dette fungerer. Arbeidsgruppen vurderer at Oppdal kommune har et godt innarbeidet system for å måle læringsutbytte for den enkelte elev og den enkelte elevs rettighet etter Opplæringslova

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker

IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker IOP Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober 2018 Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker IOP Det er viktig at en IOP er laget slik at den er til praktisk hjelp for lærerne når de skal

Detaljer

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Unntatt offentlighet Off.l. 13 Rundskriv Rundskriv nr.: 02/ 2012 Dato: 17. januar 2012 Saksnr.: 201200020-2 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark FNT SPESIALUNDERVISNING Kompetanseløft Finnmark 18.10.2018 MÅL FOR DAGEN Økt forståelse for regelverketpå området spesialundervisning Få kunnskap om hvordan skoleeier, skolene og PPT kan bruke materiellet

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset

Detaljer

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN

SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Unntatt offentlighet Off.l. 13 jfr. 13 forv.l Rundskriv Rundskriv nr.: 3/2015 Dato: 6. januar 2015 Saksnr.: 201500011-3 Saksbehandler: LIAG Emnekode:

Detaljer

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 02/2011 Dato: 4. januar 2011 Saksnr.: 201100004-2 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til skolene SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

Spesialundervisning, spesialpedagogisk hjelp og særskilt språkopplæring RUTINEBESKRIVELSE

Spesialundervisning, spesialpedagogisk hjelp og særskilt språkopplæring RUTINEBESKRIVELSE Spesialundervisning, spesialpedagogisk hjelp og særskilt språkopplæring RUTINEBESKRIVELSE Skrivet redegjør for hvilke rutiner som gjelder i samarbeidskommunene Leka, Nærøy og Vikna vedrørende saksbehandling

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

KOMMUNENS OG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR KNYTTET TILSPESIALUNDERVISNING OG SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING. Friskolesamling

KOMMUNENS OG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR KNYTTET TILSPESIALUNDERVISNING OG SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING. Friskolesamling KOMMUNENS OG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR KNYTTET TILSPESIALUNDERVISNING OG SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING Friskolesamling 19.01.2016 1 Spesialundervisning i skolen Regelen om spesialundervisning i oppl. 5-1 er den

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Tvedestrand kommune Rådmannen

Tvedestrand kommune Rådmannen Tvedestrand kommune Rådmannen Kunnskapsdepartementet Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2007/738 8- B70 Marianne Bøgh Stømner, 37 19 91 51 29.12.2008 Høring - endring i opplæringsloven 2-2a, 8-2, 13-10,

Detaljer

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 NYE PPT Indre Salten Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen, Sørfold Vertskommune Fauske. Besøksadresse: Storgata 52. Tlf. 75 60 45

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

Regelverksamling om sakkyndighetsarbeidet i PPT, 11. oktober Frida Eidelbrekt Beate Marswall Marit Aarflot

Regelverksamling om sakkyndighetsarbeidet i PPT, 11. oktober Frida Eidelbrekt Beate Marswall Marit Aarflot Regelverksamling om sakkyndighetsarbeidet i PPT, 11. oktober 2016 Frida Eidelbrekt Beate Marswall Marit Aarflot Krav som følger av forvaltningsloven og opplæringsloven når det gjelder sakkyndighetsarbeidet

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN

SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN Opplæringsloven kap 4A-2 jf. Kap.5 19.Februar 2013 Tysværtunet 1 Lovgrunnlag Opplæringsloven kap. 4A om opplæring spesielt organisert for voksne Oppl. 4A-2

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møtested: Storfjord rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møtested: Storfjord rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møtested: Storfjord rådhus Dato: 24.03.2010 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00. Forfall kan også meldes

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Til administrasjonene. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

Til administrasjonene. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 5/2009 Dato: 7. januar 2009 Saksnr.: 200900009-5 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til administrasjonene SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012 Tall fra GSI 2012/13 Fylkesmannen i Telemark Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger 1 Fylkesmannens oppdrag Stimulerer til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid som omfatter barn, oppvekst og opplæring, samt følge med på om slikt

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 15.12.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 16/6809 201604643-6 Jan Christian

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging (spesialundervisning) Sør-Odal kommune Sør-Odal ungdomsskole

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Arkivsaksnr.: 08/26211 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet støtter Kunnskapsdepartementets forslag om plikt til forsterket

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole Orkdal kommune Postboks 83 7890 Orkdal TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette.

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette. Pr...0 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN. Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato:..0 Tidspunkt for neste revisjon:

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk

Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk Barnehager og skoler i Iveland 2016 0 Innhold INNLEDNING... 2 Planen omhandler:... 2 OVERORDNET MÅLSETTING... 3 Tidlig innsats:... 3 Spesialpedagogisk saksgang

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-1 Dato: 06.11.2014 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Kommunestyresak 0073/14 - Interpellasjon

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer

For mange elever går hvert år ut av grunnskolen uten et godt grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv

For mange elever går hvert år ut av grunnskolen uten et godt grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv TIDLIG INNSATS TIMSS 2015 Internasjonal undersøkelse i naturfag og matematikk For mange elever går hvert år ut av grunnskolen uten et godt grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv 10 000 Vi må sikre

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Opplæringsloven kap. 5 Spesialundervisning Loppa kommune Side 2 av 9 Innhold 1. Tema for tilsynet 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1

Detaljer

SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET

SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET Skolens navn: Adresse: Telefon/faks: SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET Elevens navn Gruppe og skoleår _ Vurderingen er gjennomgått i samtale: (dato) Underskrift elev Underskrift foresatt Underskrift

Detaljer

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2008/ Eva Berg

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2008/ Eva Berg Aure kommune Servicekontoret Kunnskapsdepartementet Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2008/2705-4 Eva Berg 17.12.2008 Høringsuttalelse fra Aure kommune - Endringer i opplæringsloven

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn - Spesialundervisning. Elin Jernberg Beate Marswall Marit Aarflot 8. Mai 2018

Felles nasjonalt tilsyn - Spesialundervisning. Elin Jernberg Beate Marswall Marit Aarflot 8. Mai 2018 Felles nasjonalt tilsyn - Spesialundervisning Elin Jernberg Beate Marswall Marit Aarflot 8. Mai 2018 Plan for dagen Hvem er Fylkesmannen og hva er felles nasjonalt tilsyn (FNT)? Funn fra tidligere tilsyn

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kautokeino kommune ved rådmann Bredbuktsnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Kautokeino

Detaljer

Kap. 5 i opplæringsloven spesialundervisning

Kap. 5 i opplæringsloven spesialundervisning Kap. 5 i opplæringsloven spesialundervisning Opplæringsloven Kap. 5 Tilsynsresultater og erfaringer fra klagesaker Saksgang Sakkyndig vurdering: Spesialundervisning Spesialpedagogisk hjelp Vedtak Eksempler

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Opplæringsloven kap. 5 Spesialundervisning Finnmark fylkeskommune Lakselv videregående skole Side 2 av 9 Innhold 1. Tema for tilsynet

Detaljer

Individuell opplæringsplan for skoleåret.. Årsrapport for skoleåret

Individuell opplæringsplan for skoleåret.. Årsrapport for skoleåret Individuell opplæringsplan for skoleåret.. Årsrapport for skoleåret (Stryk de to alternativene som ikke passer og sett inn riktig årstall/) Navn: Født: Skole: Klasse: Individuell opplæringsplan er utarbeidet

Detaljer

Adresse: Postboks 8954, Youngstorget 0028 Oslo Telefon: Telefaks:

Adresse: Postboks 8954, Youngstorget 0028 Oslo Telefon: Telefaks: www.nfunorge.org Adresse: Postboks 8954, Youngstorget 0028 Oslo E-post:post@nfunorge.org Telefon:22 39 60 50 Telefaks:22 39 60 60 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15.12.2008 954/2.00/IS

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,

Detaljer

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Susanne M. Hammernes seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Porsgrunn 11. februar 2014 Definisjoner Minoritetsspråklige

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Spydeberg

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Åfjord kommune Øvre Årnes 7 7170 Åfjord ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Åfjord kommune - Åset skole og Stokksund oppvekstsenter Innholdsfortegnelse

Detaljer

Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune 28.01.14

Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune 28.01.14 6 TILRETTELEGGING I OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER Opplæringsloven 5-1 Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen. Tidlig innsats

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen. Tidlig innsats Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen Tidlig innsats 1. Forord 2 2 Formål 4 2.1 Oppbygging 4 2.2 Lover og forskrifter 4 3. Retten til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning

Detaljer

Sentraladministrasjon

Sentraladministrasjon Sentraladministrasjon Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Oppvekst- og utdaninngsavdelingen Statens Hus 7468 TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. Dato 2141/2009/020/KARGRO 02.02.2009 NASJONALT TILSYN PÅ OPPLÆRINGSOMRÅDET

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kautokeino Kommune v/rådmann Bredbuktnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Kautokeino

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt språkopplæring Stor- Elvdal kommune Stor-Elvdal ungdomsskole Arkivkode: 14/4420

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2015 Utgått! Skjul vannmerke 2.1 Bestemmelser for alle elever i grunnskolen 2.1.1 Inntil 5 prosent fleksibilitet for 1.-10.trinn Skoleeier

Detaljer

TILSYNSRAPPORT OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 5 SPESIALUNDERVISNING. Tana kommune

TILSYNSRAPPORT OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 5 SPESIALUNDERVISNING. Tana kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 5 SPESIALUNDERVISNING Tana kommune Innhold 1. Tema for tilsynet 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Gangen i tilsynet

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Nordkapp kommune Postboks 403 9751 Honningsvåg ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nordkapp kommune Honningsvåg skole 22.01.2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole

Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole Kautokeino kommune ved rådmann Bredbuktsnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt

Detaljer

GSI , endelige tall

GSI , endelige tall GSI 2010-11, endelige tall Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall og lærertetthet... 2 Beregnede årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter... 2 Spesialundervisning... 2 Fremmedspråk...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Spesialpedagogisk hjelp, opplæringsloven 5-7 Karasjok kommune 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Karasjok kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

ELEV SJEKKLISTE FOR TILPASSET OPPLÆRING (TPO)

ELEV SJEKKLISTE FOR TILPASSET OPPLÆRING (TPO) Vedlegg1 ELEV SJEKKLISTE FOR TILPASSET OPPLÆRING (TPO) Sjekklisten fylles ut av kontaktlærer to ganger i året innen 1.11. og 1.5. Sjekklisten arkiveres i elevmappe. Ved avvik sendes kopi til rektor. Navn

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Møte i Dysleksi Kristiansand og omegn 05.11.13 Fylkesmannen i Vest-Agder v/ seniorrådgiver Elisabeth Attramadal Opplæringsloven

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Evalueringsrapport - Tolærermodellen i Øyer

Evalueringsrapport - Tolærermodellen i Øyer Evalueringsrapport - Tolærermodellen i Øyer Innhold Bakgrunn for evalueringen... 2 Fordeler med tolærermodellen... 2 Ulemper ved tolærermodellen... 3 Muligheter til forbedring og optimalisering av modellen...

Detaljer

Saksfremlegg. 2. Forslag om å lovfeste plikt til forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på årstrinn

Saksfremlegg. 2. Forslag om å lovfeste plikt til forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på årstrinn Saksfremlegg Saksnr.: 08/3153-2 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Ole Johansen Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVE OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN Planlagt behandling:

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2014 Foto: Fotolia Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 3 Årsverk til

Detaljer

Foreløpige GSI-tall 2009

Foreløpige GSI-tall 2009 Foreløpige GSI-tall 2009 Sammendrag Innledning Foreløpige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er tilgjengelige på www.wis.no/gsi fra 11.12.09. Tallene er foreløpige og må derfor brukes med forsiktighet.

Detaljer

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT 18.08.2014 Innhold Fase 1: Førtilmelding og utredning... 2 Plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før

Detaljer

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet)

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet) Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2017 10736/2017 2017/1032 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 08.03.2017 Bystyret 30.03.2017 Oppfølging av elever

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole Vestfold fylkeskommune Holmestrand Videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Nord-Aurdal

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e

SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e BTI Bedre Tverrfaglig Innsats SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e Denne prosedyren skal sikre at alle barn i Rakkestad kommune med rett til spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven

Detaljer

Ålesund voksenopplæringssenter

Ålesund voksenopplæringssenter Ålesund voksenopplæringssenter ATV kurs Voksenopplæringsfeltet Kristiansund 23. - 24. sept 2013 Ålesund voksenopplæringssenter Norsk for Innvandrere (NFI) Spesialpedagogisk avdeling Grunnskole for voksne

Detaljer

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl 16.01.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune TILPASSET OPPLÆRING Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom

Detaljer

Hvordan står det til med PP-tjenesten? Er PP-tjenesten rustet til å møte krav og forventninger som blir stilt?

Hvordan står det til med PP-tjenesten? Er PP-tjenesten rustet til å møte krav og forventninger som blir stilt? Hvordan står det til med PP-tjenesten? Er PP-tjenesten rustet til å møte krav og forventninger som blir stilt? Bærekraftig? Får vi løst våre oppgaver Møter vi forventningene? Sikrer vi at barn og unge

Detaljer

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/3029-11 5262/15 22.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 10.06.2015 Kommunalstyret

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Hovin skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Hovin skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Spydeberg kommune Hovin skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Spydeberg kommune

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vadsø kommune - Vadsø barneskole 18.04.2017 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

Standarder for kvalitetsoppfølging forvaltningstema 2015

Standarder for kvalitetsoppfølging forvaltningstema 2015 Vedlegg 1 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter, 2-8 i Opplæringsloven o Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring frem til

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 034 A2 Arkivsaksnr.: 16/3669 NY TILDELINGSMODELL FOR MIDLER I GRUNNSKOLEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 034 A2 Arkivsaksnr.: 16/3669 NY TILDELINGSMODELL FOR MIDLER I GRUNNSKOLEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 034 A2 Arkivsaksnr.: 16/3669 Saksnr. Utvalg Møtedato NY TILDELINGSMODELL FOR MIDLER I GRUNNSKOLEN Rådmannens innstilling 1. Ny tildelingsmodell

Detaljer

Høringssvar - NOU 2016:17 På lik linje

Høringssvar - NOU 2016:17 På lik linje Barne-, likestillings- og diskrimineringsdepartementet Postmottak@bld.dep.no Saksbehandler Gøril B. Lyngstad Vår dato 01.03.2017 Vår referanse 2016/427-0 Deres dato 02.12.2016 Deres referanse 16/3614 Høringssvar

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer