Møteinnkalling. Nordkapp kommune. Utvalg: Faste utvalg for plansaker Møtested: Rådhuset, Dato: Tidspunkt: 08:30.

Transkript

1 Nordkapp kommune Møteinnkalling Utvalg: Faste utvalg for plansaker Møtested: Rådhuset, Dato: Tidspunkt: 08:30 Medlemmer: Kristina Hansen Leder AP Kjell- Valter Sivertsen Nestleder AP Geir- Stian Høyen Medlem AP Lars Helge Jensen Medlem H/V Gry Jørgensen Medlem AP Jan Olsen Medlem SV Renate K Olsen Medlem H/V Jan Olsen Medlem SV Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 Utvalgssaksnr Sakstittel Unntatt offentlighet Arkivsaksnr PS 5/18 Godkjenning av innkalling og protokoll fra forrige møte PS 6/18 Detaljregulering Kobbholla - 2. gangs politiske behandling 2017/1002 PS 7/18 Detaljregulering Fiskecamp Risfjord - 2. gangs politiske behandling 2017/1199 PS 8/18 Detaljregulering Vinkelen /1200 PS 9/18 Hyttevei Porsangvika - dispensasjon fra arealplanen 2018/34 2

3 PS 5/18 Godkjenning av innkalling og protokoll fra forrige møte 3

4 Nordkapp kommune Vegard Juliussen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Faste utvalg for plansaker 6/ Kommunestyret Detaljregulering Kobbholla - 2. gangs politiske behandling Rådmannens innstilling Fast utvalg for plansaker vedtar detaljregulering Kobbholla Saksopplysninger Fast utvalg for plansaker vedtok i møte at forslag til Detaljregulering Kobbholla sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i hht Plan- og bygningsloven Hovedformålet med reguleringsplanen er å legge til rette for etablering av et tankanlegg på Kobbhollnesset. Lokaliseringen av tankanlegget har fremkommet etter en prosess med flere alternativer. Kobbholla er valgt fordi en kan utnytte eksisterende infrastruktur, områdets potensial for industri samt kapasitet for mottak av tankskip. Konsekvensen ved ikke å bygge et bunkersanlegg i Honningsvåg ville på sikt medført vanskeligheter til å utvikle maritimt basert industri og næringsliv. Arealene er hovedsakelig avsatt til næringsareal i kommuneplanens arealdel og det er avklart med kommunen at det ikke er krav om konsekvensutredning. I det store og det hele er de fleste innspill fra oppstartsvarselet ivaretatt gjennom planforslaget, og innkomne innspill i høringsperioden vil derfor ikke nedføre endringer i plan eller bestemmelser. I det følgende presenteres et sammendrag av innkomne merknader under offentlig ettersyn med merknader: Avsender Resyme av innhold Kommentar/vurdering 4

5 Statens vegvesen, Sametinget, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Avinor Ser at deres innspill til varsel om oppstart har blitt ivaretatt igjennom planforslaget. Planområdet er utvidet til å omfatte krysset til E69. Det er viktig at opplegg for rystelsesmålinger monteres i Honningsvåg tunnelen og at all arbeid stanses dersom målingene viser for høye verdier. Sametinget er fornøyd med at aktsomhetsplikten er tatt med i planbestemmelsene og har ellers ingen merknader til planen. Kystverket viser til tidligere innspill i forbindelse med oppstartsvarslingen. Ser at innspillene er ivaretatt i planen og har ingen øvrige merknader til planen Ved utfyllinger i sjø forutsettes det at det gjennomføres avbøtende tiltak for å redusere spredning av partikler ut over tiltaksområdene. Forurensede masser skal deponeres på land på godkjent mottak. Det bes om at utfylling av masse og øvrige tiltak i sjøen primært skjer på høsten og tidlig vinter. Dette fordi det er den perioden av året hvor kystsonen ligger mest i ro og påvirkningen på maritimt liv vil være minst. Avinor kan ikke se at reguleringsplanen med bestemmelser vil være problematisk med hensyn til byggehøyder. Enkelte installasjoner kan komme over horisontalflaten, men vil være underordnet tårnet på fiskemelsfabrikken. Dessuten er terrenget høyere både nord, vest og sør for planområdet, slik at planområdet vil være skjult av terreng mot lufthavnen. Viser til forskrift om merking av luftfartshinder. Det er relativ god avstand til planområdet og det settes derfor ingen bygge restriksjonskrav til bruk av kraner uansett type. Området er ikke berørt av flystøysoner. Kravet til rystelsesmålinger er fastsatt i reguleringsbestemmelse Tas til orientering. Tas til orientering Merknadene tas til orientering. Merknadene tas til orientering. Vurdering Tid har vært av vesentlig betydning for prosjektet. I og med at det ikke foreligger reguleringsplan for arealet i Kobbholla, har prosjektet derfor vært avhengig av dispensasjon fra reguleringsplikt i hht pbl Dispensasjonssøknaden ble behandlet i Fast utvalg for plansaker Utvalget fattet følgende vedtak: 5

6 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplikt i hht pbl 12-1 for planering av areal i Kobbholla godkjennes. Det forutsettes at reguleringsarbeidet igangsettes umiddelbart etter forkynning av dette vedtaket. Det er rådmannens vurdering at foreliggende planforslag er en god oppfølging ovennevnte vedtak gjort i Formannskapet, Kommunestyret og Fast utvalg for plansaker. Vedlegg: - Planbeskrivelse - Plankart - Planbestemmelser 6

7 Nordkappregionen Havn IKS Regulering Kobbhola - Planbeskrivelse Utgave: 1 Dato:

8 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Nordkapp Havn KF Rapporttittel: Planbeskrivelse Utgave/dato: 1/ Filnavn: Planbeskrivelse.docx Arkiv ID Oppdrag: Regulering Kobbhola Industriområde og masseuttak Oppdragsleder: Allan Hjorth Jørgensen Avdeling: Plan og urbanisme Fag Reguleringsplan Skrevet av: Allan Hjorth Jørgensen Kvalitetskontroll: Magnus Skrindo Asplan Viak AS Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 8

9 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Nordkappregionen havn IKS for å utarbeide reguleringsplan med tilhørende dokumentasjon. Leif Gustav Prytz Olsen har vært kontaktperson for oppdraget. Allan Hjorth Jørgensen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Ål, Allan Hjorth Jørgensen Oppdragsleder Magnus Skrindo Kvalitetssikrer Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 9

10 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Formål Oppdragsgiver Eiendomsforhold Planlegger Planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet og avgrensning Forholdet til gjeldende planer og forskrift om konsekvensutredning Planprosessen Historikk Innkomne merknader Utvalgte planfaglige momenter for vurdering og beskrivelse av planens virkninger Utforming av området på Kobbhollnesset Utnyttelsesgrad og byggehøyde Vann og avløp Veg og trafikk Finnmarksloven Havne og farvannsloven Støy Strandsone Grunnforhold Kulturminner Skred Biologisk mangfold Naturmangfoldloven Klima Havnivå og stormflo Risiko og sårbarhetsanalyse...20 Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 10

11 4 Vedlegg: 1. Plankart (1:2000, A2) 2. Reguleringsbestemmelser 3. Ingeniør geologisk prosjekteringsnotat 4. Kart over arealer og dybdekoter (1:2000, A2) 5. Ortofoto (1:2000, A2) 6. Planavgrensning ift. Kommuneplanen (1:4000, A4) 7. Samlet sett over innkomne merknader til varslingen Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 11

12 5 1 INNLEDNING 1.1 Formål Hovedformålet med reguleringsplanen er å legge til rette for etablering av et tankanlegg på Kobbhollnesset. Lokaliseringen av tankanlegget har fremkommet etter en prosess med flere alternativer. Kobbhola er valgt fordi en kan utnytte eksisterende infrastruktur, områdets potensial for industri samt kapasitet for mottak av tankskip. Konsekvensen ved ikke å bygge et bunkersanlegg i Honningsvåg ville på sikt medført vanskeligheter til å utvikle maritimt basert industri og næringsliv. Opparbeidelse av arealet innebærer at det må sprenges bort ca m 3, som hovedsakelig består av fast fjell. Kommunen har tillatt at arbeidet med planering av arealet igangsettes under forutsetning av at området reguleres. Vedtaket fra det faste utvalg for plansaker i møte lyder slik: «Søknad om dispensasjon fra reguleringsplikt ihht pbl 12-1 for planering av areal i Kobbholla godkjennes. Det forutsettes at reguleringsarbeidet igangsettes umiddelbart etter forkynning av dette vedtaket.» I tillegg til området ved tankanlegget er eksisterende vei inn til området og tilstøtende industriarealer inkludert i planen. Reguleringsplanen vil gi disse arealer rammevilkår slik at de kan utvikles til næringsvirksomhet. Hvilken fremtidig virksomhet som kommer her, er ukjent, og planen er derfor gitt en fleksibel utforming. 1.2 Oppdragsgiver Oppdragsgiver er Nordkappregionen Havn IKS. Mer informasjon om selskapet og dets virksomhet ses på hjemmesiden: Bilde 1. Utsnitt fra hjemmesiden til Nordkappregionen Havn IKS. Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 12

13 6 1.3 Eiendomsforhold Reguleringsplanen omfatter ifølge matrikkelen følgende eiendommer: Gårds- og bruksnr. Deler av 9/1 9/69 Hjemmelshaver Finnmarkseiendommen Finnmarkseiendommen og Esso Norge AS I tillegg er det forskjellige arealer innen området som er festet bort av Finnmarkseiendommen. 1.4 Planlegger Asplan Viak AS er et av Norges største rådgivende konsulentfirma med ca. 900 tilsatte fordelt på 31 kontorer spredt utover hele landet. Asplan Viak eies av en stiftelse med formål å utvikle selskapet og medarbeiderne. Internasjonalt jobber Asplan Viak gjennom Norplan. Besøk for å lese mer om selskapet. Arealplanlegger i dette prosjekt er cand. agric Allan Hjorth Jørgensen. Teknisk opptegning er utført av ingeniør Vidar Diseth. Planmaterialet er kvalitetssikret av siv. ing. Magnus Skrindo. 2 PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Beliggenhet og avgrensning Planområdet omfatter land- og sjøarealer rundt Kobbhola i Nordkapp kommune. Kobbhola ligger langs sjøen ca. 2 km i luftlinje fra Honningsvåg sentrum. Planområdets totale størrelse er ca. 210 daa inklusiv arealene i sjøen. Bilde 2. Planområdets beliggenhet på Magerøya. Bilde 3. Planområdets plassering ca. 2. km i luftlinje fra Honningsvåg sentrum. Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 13

14 7 Avrensningen av planen mot sjøen går slik at arealer som kan være aktuelle for utfylling til industriområde og bygging av kai er inkludert. Videre er det imot sør tatt med arealer for å sikre at hensynssoner for skred blir liggende innenfor planen. Mot vest tar planen med seg de arealer som etter flyfoto er berørt av inngrep eller som naturlig hører sammen med industriarealer langs veien. Imot nord var krysset ut på E69 ikke tatt med under oppstartsvarslingen. Med bakgrunn i innspillet fra Statens vegvesen er planområdet utvidet til å ta med krysset for å sikre at det er dimensjonert for den trafikk som er og kan bli i området. Veien berører ikke nye parter og nye tiltak, og det er derfor ikke sendt ut separat varsling for dette. Bilde 4. Flyfoto over området sammen med avgrensningen i forbindelse med varsel om oppstart. Avgrensningen mot sjøen har blitt noe endret i henhold til forhold som har dukket opp igjennom planarbeidet. 2.2 Forholdet til gjeldende planer og forskrift om konsekvensutredning Mesteparten av planområdet er i eksisterende arealdel av kommuneplanen avsatt til næringsareal. Dette gjelder både arealer i sjøen og på land. I kommuneplansammenheng var det bevissthet rundt en fremtidig utvikling av området, men omfanget og detaljer forelå ikke og avgrensningen er derfor grov. De forskjellene som er i avgrensning har å gjøre med grovheten i en kommuneplan og inkluderer ikke større nye områder som vurderes til å kunne få vesentlige virkninger. Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 14

15 8 Den nye detaljreguleringsplan er i hovedsak i tråd med kommuneplanen og krever derfor ikke konsekvensutredning. I henhold til forskrift om konsekvensutredning medfører enkelttiltak over en viss størrelse automatisk krav om konsekvensutredning som for eksempel masseuttak over 2 millioner m 3. De tiltak som det er regulert for er vurdert å ikke automatisk medføre krav om konsekvensutredning. Bilde 5. Planavgrensningen i planforslaget sett i sammenheng med formålene i kommuneplanens arealdel. 3 PLANPROSESSEN 3.1 Historikk Tiltakshaver og planfremstiller har vært i dialog med kommunen i tidlig fase av prosjektet. Kommunen deltar økonomisk i utbyggingsprosjektet fordi det politisk er vurdert til å være viktig for Nordkapp kommune å videreutvikle et maritimt basert næringsliv. Det er avholdt felles møte mellom Nordkappregionen Havn IKS, kommunen og planfremstiller Formelt oppstartsmøte med kommunen ble avholdt , og her ble rammene og fremgangsmåten for planen fastlagt. Reguleringsplanen er i all hovedsak i overensstemmelse med eksisterende arealdel av kommuneplanen, og det ble på oppstartsmøte avklart å kjøre planen som en detaljreguleringsplan. Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 15

16 9 Varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt ut til berørte grunneiere, naboer og offentlige instanser med brev datert På samme tid ble det satt annonse i lokalavisen «Finnmarksposten». Frist for merknader var 29. juni De innkomne merknader er referert og kommentert nedenfor. Et samlet sett av de innkomne merknader følger også med plansaken til kommunal behandling. 3.2 Innkomne merknader Gjennomgang av innkomne merknader med vurdering. Innsender Resyme Kommentar/vurdering NVE, Har ikke anledning til å gi konkrete merknader til varsel om oppstart. Vil behandle reguleringsplanen når den kommer på høring. NVE ivaretar naturfarer. Det er utarbeidet separat skredfarevurdering for området ved det planlagte tankanlegg. I planbeskrivelsen er de forskjellige skredtyper beskrevet. Det er utformet egne bestemmelser knyttet til etablering av sikringstiltak for tankanlegget. For industriområdet ellers i planen er det laget bestemmelse som sikrer vurdering basert på eventuelle fremtidige anlegg. Dette slik at evt. sikringstiltak blir utformet i henhold Fiskeridirektoratet, Finnmark fylkeskommune, Fiskeridirektoratet har ingen kjente registreringer i området. Det er ønskelig at evt. avbøtende tiltak vurderes ved dumping av masser i sjøen Etterlyser hva kommunen har vurdert i forhold til konsekvensvurdering. Poengterer at planbeskrivelsen skal beskrive rammer og virkninger av planen. Byggegrense må fastsettes i planen ellers gjelder byggeforbudet i pbl Har dessuten mer generelle merknader i forhold til estetikk, til aktuelle sikkerhetsklasser. Planfremstiller har kontaktet Fiskeridirektoratet for å høre hva de mente med avbøtende tiltak. Det ble svart at det ikke er kjente gyteplasser eller andre registreringer i området og at de med avbøtende tiltak mente at utfylling skal foregå med «rene» masser. Utfylling i området vil foregå med rene masser. Det er under pågående arbeid med klargjøring av tomten på Kobbhollnesset funnet noen forurensa masser. Disse brukes til skredvollen på land. Se eget avsnitt angående forholdet til kommuneplanen samt vurdering i forhold til KU. I planbeskrivelsen er rammer og virkninger av planen beskrevet. Byggegrense er lagt inn i plankartet og kommentert. Det er lagt inn standard reguleringsbestemmelse angående kulturminner og aktsomhetsplikten. Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 16

17 10 Fylkesmannen i Finnmark, Kystverket, Sametinget, Statens vegvesen, vannforskriften, kvalitetssikring av plankart m.m. Arkeologi: Kjenner ikke til automatisk fredete kulturminner i området. Minner om aktsomhetsplikten. Har noen merknader vedr: reguleringsplanveilederen, fastsettelse av grad av utnytting, byggegrensen langs sjøen, støy, forurenset grunn, vannforskriften, ROS-analyse, oppheving av gamle reguleringsplaner, Naturmangfoldloven, ks av arealplankartet. Planområdet er innenfor havneavgrensningen. Dette betyr at tiltak innenfor området som krever tillatelse etter havne- og farvannsloven må få slik tillatelse fra kommunen. Minner om at alle tiltak langs land og ut i sjøen må behandles etter havne- og farvannsloven i tillegg til plan- og bygningsloven. Kystverket har en navigasjonsinnretning (jernstang) innenfor planområdet. Formålet er å angi en farlig grunne i sjøen. Ved tiltak som påvirker denne må Kystverket involveres. Vurderer at tiltaket ikke medfører fare for konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Minner om aktsomhetsplikten Ut fra dokumentene kan vegvesenet ikke se at reguleringen kommer i konflikt med nasjonale eller regionale hensyn eller prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging. Det vurderes til at reguleringen kan medføre økt trafikkmengde og vegvesenet ber derfor om at dagens avkjørsel tas med i reguleringsplanen og utformes som kryss i henhold til håndbok N100. Siktkravene må ivaretas og sikthindringer må ikke være Reguleringsplanen er utarbeidet ut fra gjeldende regelverk og det er søkt å ta hensyn til de forhold som fylkesmannen tar opp. Nivået på beskrivelsen av de forskjellige tema er tilpasset formålet med reguleringsplanen. Sosi-fil leveres til kommunen sammen med reguleringsplanen, slik at kommunen kan sende den til kartverket for kontroll. Det er satt inn reguleringsbestemmelse for å minne om behandling etter Havneog farvannsloven. Det er planer om utfylling og bygging av kai i området ved den nevnte navigasjonsinnretningen. Det er bestemmelse som skal sikre at det blir tatt kontakt med Kystverket før tiltaket iverksettes. Henvisning til aktsomhetsplikten fremgår av reguleringsbestemmelsene. I utgangspunktet vil tankanlegget og reguleringsplanen ikke medføre vesentlig endring i trafikken. Det er ikke tillatt med handel eller annen virksomhet som gir stor transport. Som følge av innspillet fra vegvesenet er det likevel valgt å utvide planområdet til også å omfatte krysset. Se eget avsnitt angående vei og trafikk. Endringen involverer ikke nye parter eller større tiltak, og det er derfor ikke gjennomført ekstra varsling. Nordkapp Havn KF 17 Asplan Viak AS

18 11 Norges arktiske universitet, høyere enn 0,5 m over primærveiens kjørebane. Tromsø museum er myndighet for forvaltning av kulturminner under vann i Nord-Norge, nord for Rana kommune. Strandlinjen i området er påvirket av tidligere tiltak og området er ikke kjent for utbredt eldre maritim aktivitet. Sannsynligheten for konflikt med eventuelle kulturminner under vann vurderes derfor som liten. Reguleringsbestemmelsen om aktsomhetsplikten omhandler også eventuell funn av kulturminner under vann. 4 UTVALGTE PLANFAGLIGE MOMENTER FOR VURDERING OG BESKRIVELSE AV PLANENS VIRKNINGER 4.1 Utforming av området på Kobbhollnesset Det primære målet med reguleringsplanen er å legge til rette for bygging av et tankanlegg på Kobbhollnesset. Honningsvåg har en unik geografisk beliggenhet og planen legger derfor opp til et bunkersanlegg i tillegg til mulighet for utvikling av en maritim industrihavn. Av hensyn til prosjektets størrelse har det vært nødvendig med oppdeling i faser. I første fase sprenges det vekk ca m 3 fra Kobbhollnesset, slik at en får en flat tomt og deretter etableres bunkersanlegget. Noen av massene brukes til bygging av skredvoll, andre lagres på område N3. Det forsøkes å få ut mest mulig blokker som kan brukes til andre formål. Bilde 6. Kobbhollnesset sett fra luften før arbeidet startet. Foto: Nordkapp havn. Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 18

19 12 Bilde 7. Illustrasjon over hvordan tankanlegget kan bli etter at det er bygd. Tegningen er laget av Multiconsult. I reguleringsplanen er det lagt til rette for å kunne foreta utfylling samt utvide og bygge nytt kaianlegg. Dette gjelder både rundt Kobbhollnesset og i sjøarealene ut for område N4. Det er laget noen foreløpige ideskisser over kaianlegg som vises nedenfor. Bilde 8. Illustrasjon i forbindelse med forprosjekt som så på mulig bygging av kaianlegg nedenfor område N4. Illustrasjon: Multiconsult. Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 19

20 13 Bilde 9 og 10. Illustrasjoner av mulige løsninger for kai ved Kobbhollnesset. Illustrasjoner fra Nordkappregionen Havn IKS. Det er mye som er usikkert i forhold til fremtidig bruk og utforming av området. Reguleringsplanen legger derfor opp til at det i forbindelse med byggesak skal leveres en utendørsplan som viser hvordan den ubebygde delen av tomten skal utnyttes. Videre skal det leveres profiler som viser eksisterende og nytt terreng sammen med bygningshøyder. På nåværende tidspunkt er utforming av bygningene ikke klart, og det er derfor valgt å regulere til byggeformål og ikke detaljert fastsette hvor bygningene skal være innen byggeområdet. Dette avklares i stedet i situasjonsplanen for følger byggesaken. 4.2 Utnyttelsesgrad og byggehøyde Kobbhola ligger for seg selv og vurderes som godt egnet til store industribygg, tanker og lignende «grov» næring. Det er satt krav om at det ikke tillates med handel, siden det ikke passer inn i dagens og fremtidig regulert bruk av området. Det er gitt en utnyttelsesgrad på 60 % BYA for hvert enkelt området. Byggehøyden er satt til 20 m, men det er sagt i bestemmelsene at installasjoner og innretninger som tanker, tårn og lignende kan være høyere. Området må være fleksibelt i forhold til ny virksomhet og det vurderes ikke til sjenanse for noen at det er høye og store bygg/installasjoner i Kobbhola. 4.3 Vann og avløp Det er offentlig vann- og avløpsnett i området, og næringsbyggene vil bli tilknyttet dette. Det er satt krav om tilfredsstillende vann- og avløpsløsning i bestemmelsene. Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 20

21 Veg og trafikk Statens vegvesen har i forbindelse med oppstartsvarslingen ønsket at krysset inn til området blir en del av reguleringsplanen. På hovedveien er det fartsgrense på 60 km/t. Kobbhollveien klassifiserer vi som en adkomstvei til et industriområde med en ÅDT fra I virkeligheten er trafikken helt i nedre del av dette intervall og det tankanlegget som kan realiseres på Kobbhollnesset genererer heller ikke noe særlig biltrafikk. Med denne dimensjonering får vi stoppsikt på 45 m og et frisiktskrav på 45 m *1,2= 54 m. Frisiktsonen er påført plankartet og det er kontrollert at svingningsradiusen er tilfredsstillende for store kjøretøy. Kobbhollveien er en kommunal veg og går igjennom planområdet ut til den ender blindt på Kobbhollnesset. Vegen er regulert med 7 m bredde og annen veggrunn på 1,5 m på hver side. Det er i dag et masseuttak innerst i bukta ovenfor området N4. Det er ønskelig på sikt å få laget til utfylling og kaianlegg i område N/K1. Dersom massene fra masseuttaket skal transporteres ut via båt, vil det bli mye lossing og kjøring over Kobbhollveien. Det kan ut fra behov vurderes om Kobbhollveien på sikt bør ha en bom i overgangen mellom område N2 og N4. Dette særlig i forbindelse med perioder med stor aktivitet knyttet til utskipning av masser fra masseuttaket. 4.5 Finnmarksloven I Finnmarkslovens 4 står det blant annet: «I saker om endret bruk av utmark skal statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametingets retningslinjer skal legges til grunn ved vurderingen av samiske interesser etter første punktum.» En kan stille spørsmålstegn om det er arealer innenfor planen som kan karakteriseres som utmark ut fra tidligere og dagens bruk til industri samt arealkategorien næring i kommuneplanen. Strandsonen innen planområdet vurderes uavhengig av dette ikke å ha spesielle verdier i forhold til samiske interesser og oppvekstsvilkår. 4.6 Havne og farvannsloven Jfr. brev fra Kystverket opplyses det om at reguleringsområdet ligger i kommunalt sjøområde og skal derfor behandles av Nordkapp kommune. Kystverket ønsker at det inngår i bestemmelsene at tiltaket skal behandles etter Havne- og farvannsloven i tillegg til Plan- og bygningsloven. Dette er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. 4.7 Støy Støyretningslinje T-1442 har anbefalte grenser for støy. Støynivå L den < 55 db utenfor støyømfintlige rom og på arealer for utendørs opphold er anbefalt grense. Støygrensene i T-1442 (2012) er en retningslinje. For å gjøre denne rettslig bindende og sikre omgivelsen mot risiko for høge støyverdier er retningslinjen gjennom bestemmelsene gjort rettslig bindende. Med plasseringen lengst fra boliger og fritidsboliger ser tiltakshaver Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 21

22 15 ingen risiko for vesentlig støy ut fra planlagt aktivitet, men bestemmelsen skal sikre at eventuell annen aktivitet i fremtiden ikke overskrider grenseverdiene. 4.8 Strandsone Innen 100 meters beltet langs sjøen skal det jfr. statlig planretningslinje bare tillates tiltak etter en konkret vurdering ut fra lokale forhold. Planområdet består av gamle industriarealer samt noen nye i tilknytning til eksisterende vei. Arealene er avsatt til næringsformål i kommuneplanen. Ut fra en helhetsvurdering ses utnyttelsen av planområdet til næring ikke som et tap for naturverdier, friluftsliv eller andre allmenne interesser. På plankartet er byggegrense mot sjøen lagt identisk med formålsgrensen for arealene avsatt til bebyggelse og anlegg. Dette ses i sosifilen. 4.9 Grunnforhold Nedenfor ses kart hvor de regulerte områder fremkommer ovenpå dybdekartet. Det er lagt opp til mulighet for utfylling i områdene N/K1 og N/K2. Den regulerte formålsgrensen går ca. på 15 m dyp. Det er ikke avklart i detalj hvordan fremtidig utfylling og kaianlegg vil kunne bli og det er derfor valgt en fleksibel løsning i reguleringsplanen. Bilde 11. Formålsgrensene lagt ovenpå dybdekartet. Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 22

23 Kulturminner Finnmark fylkeskommune har uttalt seg om kulturminner og kjenner ikke til automatisk fredete kulturminner i området. Generell henvisning til aktsomhetsplikten i kulturminneloven er tatt med i reguleringsbestemmelsene Skred Store deler av planområdet er berørt av teoretisk beregnede aktsomhetsområdet for forskjellige skredtyper. Nedenstående utsnitt er hentet fra NVE sin side skrednett.no. Bilde 12. Aktsomhetsområder for jord- og flomskred. Bilde 13. Utløsningsområder og utløpsområder for snøskred. Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 23

24 17 Bilde 14. Aktsomhetsområder for snøskred og steinsprang. Byggetiltak må tilfredsstille kravene til sikkerhet i henhold til TEK 17. På nåværende tidspunkt er det kjent hva som kommer på Kobbhollnesset og det er derfor utført en separat vurdering av skredforholdene her av Multiconsult. Vurderingen i form av et «ingeniør geologisk prosjekteringsnotat» er vedlagt. Her konkluderes det med at det må bygges en voll for at området er tilstrekkelig sikkert til et tankanlegg i sikkerhetsklasse S2. I reguleringsbestemmelsene er det satt krav om at vollen skal være bygges før tankanlegget. For øvrige områder er det satt krav om at reel skredfare skal utredes før bygging. En kjenner da hva som ønskes bygget og kan da få utredet skred i forhold til en konkret plassering og sikkerhetsklasse. I bestemmelsene er det også satt krav om at det skal foregå en løpende vurdering av sikkerhet i forbindelse med anleggsarbeider i området. For eksempel bør arbeid ikke pågå i de perioder i året hvor det lokalt er kjennskap til at faren for skred og steinsprang er størst. Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 24

25 18 Bilde 15. Plassering av voll og synliggjøring av faresoner etter tiltaket. Kilde: rapport fra Multiconsult. 4.12Biologisk mangfold Naturmangfoldloven De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet. Vi har gjort følgende vurderinger: Til 8 om kunnskapsgrunnlaget: Det er undersøkt om det er kjente registreringen i området ved å bruke følgende nettsteder: og Det er et krav i lovgivningen at kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. I artsdatabanken er det registrert en sopp innen planområdet, men siden observasjonen ser ut til å være ute i sjøen gås det ut ifra at registreringen er plassert feil geografisk på kartet. I tillegg er det registrert blåskjell uten på Kobbhollnesset. I basen Skog og landskap fremkommer deler av landarealet som snaumark. Snaumark er definert som fastmark med naturlig vegetasjonsdekke. I praksis vil det i dette området stort sett begrense seg til lav og meget spartansk vegetasjon. Mesteparten av de avsatt næringsarealer er preget av menneskelig aktivitet og risiko for skade på naturmangfoldet vurderes som svært lite. Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 25

26 19 Til 9 om føre-var-prinsippet: Reguleringsplanen medfører ikke inngrep av et omfang som vurderes til å medføre behov for innhenting av nye data/kunnskapsgrunnlag. Det vurderes som lite sannsynlig at tiltaket vil medføre store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet. Til 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning: Den samlede belastning ved utbygging av området vurderes til å være minimal. Utbygging og nyttelse av arealer i tilknytning til eksisterende bebyggelse vurderes til å være positivt for miljøet fremfor å legge virksomheten som dette på en helt ny lokalitet. Til 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Ingen kommentar. Til 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det legges som en forutsetning at miljøforsvarlige teknikker legges til grunn ved utbygging. I praksis handler dette spesielt om at forurensa masser ikke blir dumpet i sjøen. Totalt sett vurderes det slik at reguleringsplanen ikke medfører inngrep som fører til behov for innhenting av nye data/kunnskapsgrunnlag. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i Naturmangfoldloven vurderes dermed til å være oppfylt Klima I det vedlagte ingeniørgeologiske prosjekteringsnotat fra Multiconsult er det skrevet en del om klima i punkt 4.3 som siteres her: 4.14Havnivå og stormflo Fylkesmannen har i lignende saker trukket frem farene knyttet til klimaendringer i fremtiden. Siden planen ligger i tilknytning til strandsonen er det viktig at en tar hensyn til fremtidig stigning i havnivået og stormflo. Nedenstående tabell er hentet fra Miljøverndepartementets nettsider og viser beregnete nivåer for vannstand i Finnmark og under stormflo i fremtiden. Disse viser at stormflonivået i 2050 kan bli 247 cm og 301 cm i år Hvor mye over Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 26

27 20 eksisterende vannlinje en skal bygge avhenger blant annet av hva som bygges. Bygg som tåler oversvømmelse under ekstremvær kan for eksempel bygges nærmere havoverflaten enn bygg som ikke tåler dette. For å sikre tilstrekkelig sikkerhet er det i reguleringsbestemmelsene vist til at kravene i TEK17 må være tilfredsstilt i forhold til havnivå og stormflo. Denne vurderingen skal være gjort sammen med byggesaken. Bilde 16. Utdrag fra rapporten «Klima 2100» fra Miljøverndepartementets nettsider. 4.15Risiko og sårbarhetsanalyse Risiko og sårbarhetsanalysen er gjennomført med sjekkliste basert på veilederen «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet i Analysen er basert på forslaget til detaljregulering for Kobbhola i Nordkapp kommune. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i en vurdering av relevante fare kategorier, konsekvenser en relevant hendelse kan få, og tiltak som er lagt inn i planen for å motvirke eller avbøte fare eller uønskede hendelser. I tråd med tilrådningene i veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet er det vist varsomhet med sannsynlighetsgraderinger. Farekategoriene som er vurdert er delt inn i naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer. Konsekvensene er vurdert i forhold til liv/helse, materielle verdier, miljø og samfunnsviktige funksjoner. Vurderingene er sammenfattet i nedenstående tabell: Farekategori Relevant fare Vurdering av konsekvenser og tiltak Naturfarer 1. Snø eller steinskred Ja Det er laget rapport for Kobbhollnesset som forutsetter at det bygges en voll for å tilfredsstille sikkerhetskravet. For øvrige områder innen aktsomhetssonene er det satt krav om utredning av skred før bygge- og anleggstiltak. 2. Utglidning, geoteknisk ustabilitet Ja Se reguleringsbestemmelse 4.5. Det er satt krav om å vurdere behovet for undersøkelser. Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 27

28 21 3. Flom i vann, elv/bekk herunder lukket bekk. 4. Er området utsatt for springflo/havnivåstigning? Nei Ja Se pkt.4.8. Det er satt krav om tilfredsstillelse av kravene i TEK 17 sammen med byggesaken. 5. Er områdene spesielt vindutsatt? Ja Områdene langs kysten er generelt vindutsatte. 6. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup mv) Ja Naturen er barsk i området med bratte fjell og sjøen nedenfor. Området brukes av folk i næring og som er kjent med forholdene. 7. Radon i grunnen Nei Det skal ikke bygges bygg for varig opphold slik som boliger og fritidsboliger. Menneske- og virksomhetsbaserte farer Infrastruktur 8. Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer (vei, bane, sjø, luft), utgjøre en risiko for området? 9. Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter (industri mv) utgjøre en risiko for området? - Utslipp av giftige gasser/væsker - Utslipp eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/væsker 10. Medfører bortfall på følgende tjenester spesielle ulemper for området: Nei Nei Ja Tankanlegget vil utgjøre en fare men plasseres i henhold til kravene for slike anlegg og dessuten med god avstand til de andre næringsområder i planen. - Elektrisitet Nei - Teletjenester Nei - Vannforsyning Nei - Renovasjon/spillvann Nei 11. Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: - Fare for påvirkning av magnetiske felt. Nei - Spesiell klatrefare i master Nei 12. Spesielle farer med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? - til skole/barnehage Nei - til nærmiljøanlegg/nærsenter Nei - til forretning Nei Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 28

29 22 - til busstopp Nei 13. Brannberedskap - Spesielt farlige anlegg i området - Utilstrekkelig brannvannforsyning - Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil. 14. Regulerte vannmagasin med usikker is i nærområdet? Tidligere bruk 15. Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet - Gruver, åpne sjakter, steintipper Ja Nei Ja Nei Nei Tankanlegg I tillegg kan slukkevann pumpes fra sjøen eller det kan brukes båt. - Militære anlegg Nei - Industrianlegg, avfallsdeponi Ja Det er masser i området som er forurensa med diesel fra tidligere virksomhet. - Annet Nei 16. Sabotasje og terrorhandlinger - Er tiltaket sabotasje/terrormål? Ja Et tankanlegg vil utgjøre en eksplosjonsfare, men lokaliteten med stor avstand til annen bebyggelse vil bevirke at følgeskader begrenses. - Er det sabotasje/terrormål i nærheten? Nei Den systematiske gjennomgangen av naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer i området viser at området har høg samfunnssikkerhet. De kjente fare kategoriene som foreligger i området er enten ivaretatt i planforslaget med bestemmelser eller kan forebygges ved tiltak. Nordkapp Havn KF Asplan Viak AS 29

30 30 E69

31 Reguleringsbestemmelser Privat detaljregulering for Kobbholla industriområde Nordkapp kommune PlanID: Datert Reguleringsbestemmelser Hjemmel for reguleringsbestemmelsene er plan- og bygningsloven Bestemmelsene er sammen med plankartet et juridisk bindende dokument. I forhold til plankartet utfyller og utdyper bestemmelsene den fastsatte arealbruken. 1. Bestemmelsenes virkeområde Planbestemmelsene gjelder for planområdet med planavgrensning som angitt på plankartet. 2. Reguleringsformål Planområdet består av følgende arealformål: 1. Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) - Næringsbebyggelse - Trafo - Kombinert formål: Næringsbebyggelse/Kai 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2) - Kjøreveg - Annen veggrunn - Kai - Kombinert formål: Kjøreveg/overbygd areal, rassikring 3. Landbruk-, natur- og friluftformål samt reindrift (LNFR) ( 12-5 nr. 4) - LNFR 4. Bruk og vern av sjø og vassdrag ( 12-5 nr. 6) - Bruk og vern av sjø og vassdrag 5. Planområdet består av følgende hensynssoner ( 12-6) - Ras- og skredfare - Høyspenningsanlegg 3. Felles bestemmelser ( 12-7 nr. 2 og 6) 3.1 Kulturminner Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme frem gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Finnmark fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. 3.2 Byggegrense mot sjø Byggegrense mot sjø følger formålsgrensen for arealene avsatt til bebyggelse og anlegg samt samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Grensen fremkommer i sosi-filen, men ses ikke i plankartet da linjen er sammenfallende med formålsgrensene. 1 Pnr

32 Reguleringsbestemmelser Privat detaljregulering for Kobbholla industriområde Nordkapp kommune PlanID: Datert Bebyggelse og anlegg, ( 12-7 nr. 1, 2, 3, 4, 10 og 12.) 4.1 Utnytting Næringsområdene og områdene til næring/kai kan brukes til næring og industri. Det tillates ikke med handel. Tillatt utnyttelsesgrad for N1-N5 samt N/K1 og N/K2 er 60 % BYA for hvert område. 4.2 Byggehøyde Maksimal tillatt mønehøyde for næringsbebyggelsen er 20 m. Mønehøyde er oppgitt i forhold til gjennomsnittsnivået for ferdig planert terreng rundt bygningen. Spesielle installasjoner og innretninger som tanker, tårn og lignende kan være høyere. Eksisterende tårn fra fiskemelsfabrikken på område H5 er 90 m. 4.3 Utforming og krav til utendørsplan Sammen med behandling av byggesøknad for det enkelte næringsområdet skal det utarbeides en situasjonsplan i målestokk 1:200. Utendørsplanen skal vise hvordan den ubebygde del av tomten skal utnyttes. Planen skal i tillegg til bygningsplassering angi planlagt terrengbehandling på tomten, atkomst, parkering, ledningsgrøfter, eventuelle støttemurer og sikringstiltak mot sjøen. I tillegg skal det foreligge profiler som viser eksisterende og nytt terreng sammen med bygningshøyder. 4.4 Teknisk infrastruktur Før det gis brukstillatelser for bygg og anlegg skal det være etablert tilfredsstillende vann- og avløpsløsning. Det skal også være etablert parkering og adkomst. 4.5 Undersøkelse av grunn Sammen med innsending av byggesøknad som medfører behov for utfylling i sjøen må det foretas en vurdering av om det er behov for geotekniske undersøkelser av grunnen. 4.6 Terrengbearbeiding/planering/lagring av masser Det tillates å ta ut masser for å planere de forskjellige næringstomter. Bunnivået på område N1 og N3 skal være i nivå med eksisterende vei. Det tillates lagring av masser på område N Støy Innen planområdet gjelder grensene for støy i henhold til Støyretningslinje T Havnivå og stormflo Sammen med byggesøknader skal det leveres en dokumentasjon for at bygningene plasseres tilstrekkelig høgt i forhold til fremtidig havnivå, stormflo og kravene i TEK Krav til behandling etter Havne og farvannsloven Før igangsetting av byggetiltak som medfører utfylling, skal utbyggingen være behandlet etter Havne- og farvannsloven Navigasjonsstang Kystverket har en navigasjonsstang for å vise en grunne nært inntil planområdet. Dersom det planlegges tiltak som kan påvirke navigasjonsinnretningen, som for eksempel utfylling i nærheten, skal det opprettes kontakt med Kystverket Forurenset grunn Dersom det under arbeid med planering av næringsområder avdekkes forurenset grunn skal ansvarlig myndighet varsles jfr. Forurensningslovens 7. 2 Pnr

33 Reguleringsbestemmelser Privat detaljregulering for Kobbholla industriområde Nordkapp kommune PlanID: Datert Honningsvågtunnelen I forbindelse med sprenging av fjell innen område N1 og N3 skal det tas kontakt med Staten vegvesen og vurderes behov for å sette opp rystelsesmåler i Honningsvåg tunnelen. Målerverdiene skal til enhver tid være innenfor kravene i NS 8141 Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 1: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprenging og byggverk inkludert tunneler og bergrom. Dersom målingene viser verdier utenfor toleranse skal arbeidet straks stanses og tiltak iverksettes. 5. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-7 nr. 4 og 14) 5.1 Offentlig/privat Den regulerte veien ut til Kobbhullnesset er offentlig. Regulert bredde er 7 m. 5.2 Parkering Fysisk sperring mot sjøkant skal opparbeides der det er fare for at kjøretøy kan skli/kjøre i vannet. 6. Hensynssoner ( 12-7 nr. 2, 4, 10 og 12) Ras/skred 6.1 Aktsomhetsområder for ras og skred er vist i planen etter data fra NVE. Innen disse områdene tillates det ikke med etablering av nye bygg og anlegg før reel skredfare er utredet og evt. avbøtende tiltak er etablert for aktuelle sikkerhetsklasser. 6.2 På Kobbhollnesset er det utført en skredvurdering som dokumenterer at området er klarert for bygging av et tankanlegg i sikkerhetsklasse S2 når den regulerte vollen er etablert. 6.3 Den regulerte vollen mot steinsprangfare ved Kobbhollnesset på minimum 70 m lengde og 2,5 m høyde skal være bygd før det etableres tankanlegg på Kobbhollnesset. Viser til vedlagte notat fra Multiconsult datert Det tillates å bygge skredvollen både lengre og høyere. 6.4 Store deler av planområdet er innen teoretiske aktsomhetsområder for skred/ras. I forbindelse anleggsarbeider i disse områdene skal det foregå en løpende risikovurdering av sikkerhet i henhold til Byggherreforskriften. Høyspenning 6.5 Innen hensynssonen for høyspenningsanlegg går det en 22 kv kraftlinje. Under linjen skal sprenging av masser foregå på en varsom måte med god tildekning. 3 Pnr

34 Nordkapp kommune Vegard Juliussen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Faste utvalg for plansaker 7/ Kommunestyret Detaljregulering Fiskecamp Risfjord - 2. gangs politiske behandling Rådmannens innstilling Fast utvalg for plansaker vedtar ikke Detaljregulering Fiskecamp Risfjord. Saksopplysninger Fast utvalg for plansaker vedtok i møte at forslag til Detaljregulering Fiskecamp Risfjord sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i hht Plan- og bygningsloven Kommunestyret i Nordkapp vedtok kommuneplanens arealdel. I vedtakets punkt 6 heter det: «Et område innerst i Risfjorden ved Kamøyvær tas ut av vedtaket og gis ny behandling i henhold til i Plan- og bygningsloven». Denne saken er en oppfølging av ovennevnte vedtak. I høringsperioden er det innkommet 6 innspill. I det følgende vil et sammendrag av innspillene bli presentert og kommentert: Avsender Innspill Kommentar Kystverket 1. Forskrift om konsekvensutredning for planer etter pbl. av er utgått og ble erstattet av Forskrift om konsekvensutredning 1. Det stemmer at det har kommet ny forskrift. Denne er imidlertid kommet etter at vi igangsatte planarbeidet og 34

35 2. Fellesbestemmelsene er angitt å gjelde for 12-7 nr. 2 og nr.6. Kystverket stiller spørsmål om at dette kan bli forvirrende. Punkt 3.1 Kulturminner vil uansett gjelde for hele planområdet, samtidig foreslår vi at punkt 4.9 flyttes opp til fellesbestemmelsene, jf. merknad Punkt 4.9 Krav til behandling etter havne- og farvannsloven Formuleringen i bestemmelsen samsvarer ikke med kapittel 6.10 i planbeskrivelsen. Det er viktig at bestemmelsen får frem at alle tiltak som kan påvirke sikkerhet og fremkommelighet i sjøområdet krever tillatelse etter havne- og farvannsloven. En alternativ formulering kan være: "Før igangsetting av tiltak i sjø skal tiltaket være behandlet etter havne- og farvannsloven i tillegg til plan- og bygningsloven." Kystverket foreslår også at denne bestemmelsen flyttes til punkt 3. Fellesbestemmelser, da havne- og farvannsloven ikke kun gjelder for formål Bebyggelse og anlegg. Dette under forutsetningen at fellesbestemmelsene gjelder for hele planområdet, jf. merknad 2. leverte planen for behandling. 2. Det er i bestemmelsene vist til hjemmelsgrunnlaget. Det vil gjelde hele planområdet 3. Ønsker Kystverket at pkt. 4.9 å gjelder innenfor alle reguleringsformål kan bestemmelsen endres i tråd med merknaden og flyttes til fellesbestemmelser. 4. Kartet er laget ihht. Forskriften. Med så få formål vurderes det ikke som nødvendig å skrive formålsteksten på kartet. Fiskeridirektoratet FEFO Sametinget Utvalg for miljø og tekniske tjenester 4. Det er ikke gitt formålsbenevning i selve plankartet. Ved å inkludere formålsbenevningen blir kartet mer informativt og lettlest Viser til høringssvar til oppstartsmelding. Har ingen ytterligere merknader til tiltaket FeFo og oppdragsgiver Sarunas Paradnikas har inngått avtale om førsterett til å tiltre arealet ved festeavtale. Denne avtalen løper ut , men kan forlenges. Vi leser i forventet fremdriftsplan at det kan være behov for å forlenge denne avtalen. Vi ber derfor planlegger videreformidle dette til oppdragsgiver. Sametinget har ingen merknader til planforslaget. Vi er fornøyd med at aktsomhetsplikten etter kulturminneloven 8 annet ledd er tatt med i planbestemmelsene under punkt 3.1 Reguleringsmyndigheten bør avklare konsekvensene av tiltaket mhp Tas til orientering Tas til etterretning Tas til orientering Innspillet gjengis i sin helhet nedenfor 35

36 myndighetskrav, kostnader og evt ansvar for kommunen NVE - ROS-analyse tilsier at tiltaket ligger utenfor skredfare. - Det er avsatt et område på 10 meter langs bekken i området, NVE anbefaler generelt at det avsettes min 20 meter til små bekker og vassdrag - Med tanke på avledning av flom anbefales det å ikke legge om eller lukke grøfter i området Tas til etterretning, strekpunkt 2 og 3 implementeres i plan Vurdering fra Teknisk etat Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvaret for å forvalte landets vannog energiressurser. Direktoratet har også en sentral rolle i beredskapen mot flom- og vassdragsulykker og leder den nasjonale beredskapen for kraftforsyningen. NVE har innsigelsesmyndighet for sitt fagområde. Teknisk etat har noen svært viktige anførsler til NVEs uttalelse til planforslaget som rådmannen mener må hensyntas. I følge teknisk etat og kommunens vassdragssikkerhetsansvarlig (VTA) uttaler ikke NVE seg om kommunale damanlegg fordi det er kommunen som er eier av damanleggene, og som har frihet å velge strategi og foreta prioriteringer i forbindelse damrehabilitering. Denne friheten medfører et ansvar for at eier av dammene sørger for at damanleggene skal være oppgradert i hht vedtatt klassifisering. Kamøyvær Nedre er klassifisert til konsekvensklasse 2. Teknisk etat mener at klassifiseringen er for høy siden det ikke er etablerte aktiviteter ved foten av dammen per i dag. Klassifisering av dammer vedtas av NVE med bakgrunn i utredninger og forslag fra dameier. Høyere klasse betyr høyere sikkerhetskrav, følgelig ønsker dameier at konsekvensklassen skal være så lav som mulig. VTA er i gang med arbeidet for nedklassing av Kamøyvær Nedre. Siden det så langt ikke er etablert infrastruktur og aktivitet nedenfor dammen er det rådmannens vurdering at dammen kan nedklassifiseres til klasse 0. Damanlegg i klasse 0 krever ikke VTA-tjenester. Det betyr ikke at dammen ikke skal rehabiliteres, men rehabiliteringen kan drøyes litt ut i tid, utføres på enklere måte, med lavere standard og av lokale entreprenører. Planforslaget legger opp til etablering av infrastruktur og aktivitet under damfoten. Det vil bety at både øvre og nedre Kamøyvær dammer skal være i konsekvensklasse 2, hvilke igjen betyr at oppgradering og rehabilitering av dammene skal prioriteres og oppgraderes i henhold til NVEs standardkrav. Denne oppgraderingen skal utføres av sertifiserte entreprenører. Kommunens planer for rehabilitering av damanlegg skal sendes til NVE til godkjenning. I kommunens planer er SIFI-dammenog vannforsyningen til Honningsvåg prioritert. SIFI-dammen er i konsekvensklasse 2. dersom kommunen ønsker at konsekvensklasse 2 eller høyere for Kamøyvær Nedre og Øvre dammer, vil NVE ikke godkjenne at SIFI-dammen prioriteres på grunn av at Kamøyvær Nedre er i betydelig dårligere forfatning. Rehabilitering av Kamøyvær Nedre dam er ferdig prosjektert; kostnadene er estimert til 3,5 mil 5 mil, avhengig av standard/konsekvensklasse. Rådmannen mener at konsekvensen av at detaljregulering Fiskecamp Risfjord vedtas er at rehabilitering av SIFI-dammen må utsettes, med de følger det vil få for vannforsyningen til Honningsvåg. 36

37 Vurdering Demningens tilstand er eiers, dvs kommunens ansvar. Det er imidlertid også kommunens ansvar å drive en forutsigbar forvaltning. Dette gjelder ikke minst for private reguleringer som involverer investeringer og andre ressurser fra tiltakshavere. Forutsigbarhet er en forutsetning for å tiltrekke seg investeringer og etableringer. Vi har nå en uvanlig situasjon: Tiltakshaver er oppmuntret til å sette i gang med privat regulering av gjeldende område i den tro at de planmessige tiltak som hittil er gjort i planforslaget er tilstrekkelig for etablering av en fiskecamp. Det er opportunt å vise til sakens historikk. Som nevnt ovenfor ble det i den politiske behandlingen av kommuneplanens arealdel høsten 2016 vedtatt at området skulle tas ut og gis en egen, privat regulering. Oppstartsmøte mellom tiltakshaver og kommunen ble avholdt For tiltakshaver stilte Asplan Viak, fra kommunens side stilte teknisk sjef og kommuneplanlegger. Normalt ville rådmannen forutsatt at NVE som innsigelsesmyndighet har gitt en faglig forsvarlig vurdering av planen, og at tilstanden for demningen for vannforsyningen til Kamøyvær, samt områdets topografi har vært en del av denne vurderingen. Tiltakene som NVE anbefaler i sitt innspill ville derfor kunne være tilstrekkelige for tiltakets sikkerhet ved et dambrudd. Dilemmaet i denne saken er imidlertid at dersom planforslaget vedtas, vil konsekvensen være en endring av prioriteringer av plan for sikring av vannforsyningen til Honningsvåg. Rådmannen er derfor av den formening at planforslaget ikke bør vedtas. Vedlegg: - Planbeskrivelse - Plankart - Planbestemmelser - Referat oppstartsmøte 37

38 Reguleringsbestemmelser Fiskecamp Risfjorden Privat detaljregulering Nordkapp kommune PlanID: Datert Reguleringsbestemmelser Hjemmel for reguleringsbestemmelsene er plan- og bygningsloven Bestemmelsene er sammen med plankartet et juridisk bindende dokument. I forhold til plankartet utfyller og utdyper bestemmelsene den fastsatte arealbruken. 1. Bestemmelsenes virkeområde Planbestemmelsene gjelder for planområdet med planavgrensning som angitt på plankartet. 2. Reguleringsformål Planområdet består av følgende arealformål: 1. Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) - Fritids- og turistformål 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2) - Kjøreveg - Annen veggrunn - grøntareal - Parkering 3. Landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift ( 12-5 nr. 4) - LNFR 4. Bruk og vern av sjø og vassdrag ( 12-5 nr. 6) - Bruk og vern av sjø og vassdrag 3. Felles bestemmelser ( 12-7 nr. 2 og 6) 3.1 Kulturminner Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme frem gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Finnmark fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. 3.2 Byggegrense mot sjø Byggegrense mot sjø følger formålsgrensen for arealene avsatt til bebyggelse og anlegg. Grensen fremkommer i sosifilen, men ses ikke i plankartet da linjen er sammenfallende med formålsgrensene. 4. Bebyggelse og anlegg, fritids- og turistformål ( 12-7 nr. 1, 2, 3, 4, 10 og 12.) 4.1 Utnytting Tillatt utnyttelsesgrad for området avsatt til fritids- og turistformål er 20 % BYA. Beregningen for grad av utnytting skal ses samlet for det totale areal avsatt til fritids- og turistformål. Innen området kan det etableres en fiskecamp bestående av flytebrygge, utleiehytter, administrasjonsbygg, fellesbygg, naust og andre bygninger som naturlig hører til anlegget. Maksimalstørrelse på et enkelt bygg er 200 m 2 BRA. 1 Pnr

39 Reguleringsbestemmelser Fiskecamp Risfjorden Privat detaljregulering Nordkapp kommune PlanID: Datert Byggehøyde Maksimal tillatt mønehøyde er 7 m. Mønehøyde er oppgitt i forhold til gjennomsnittsnivået for ferdig planert terreng rundt bygningen. 4.3 Utforming Terreng ved plassering av bygg, adkomstveg og parkering kan endres inntil 1,5 m. Bygninger skal legges i balanse mellom skjæring og fylling. Bygninger skal ha god tilpasning til terreng og landskap. Takvinkel skal være mellom 15 og 40 grader. Form og materialbruk skal harmonere med områdets beliggenhet og eksisterende utbyggingssituasjon. Som hovedregel skal det brukes naturmaterialer. Det tillates ikke å gjerde inn området. 4.4 Krav til utendørsplan Før behandling av byggesøknad skal det utarbeides en situasjonsplan i målestokk 1:200. Situasjonsplanen skal vise hvordan den ubebygde del av byggeområdet skal utnyttes. Planen skal i tillegg til bygningsplassering angi planlagt terrengbehandling på tomten, atkomst, parkering, ledningsgrøfter, eventuelle støttemurer, sikringstiltak mot sjøen, material- og fargebruk. I tillegg skal det foreligge profiler som viser eksisterende og nytt terreng sammen med bygningshøyder. 4.5 Teknisk infrastruktur Før det gis brukstillatelser for bygg og anlegg skal det være etablert tilfredsstillende vann- og avløpsløsning. Det skal også være etablert parkering og adkomst slik som planen viser. 4.6 Undersøkelse av grunn Før innsending av byggesøknad som medfører behov for utfylling i sjøen må det foretas en vurdering av om det er behov for geotekniske undersøkelser av grunnen. 4.7 Støy Innen planområdet gjelder grensene for støy i Støyretningslinje T Havnivå og stormflo Sammen med byggesøknaden skal det leveres en dokumentasjon for at bygningene plasseres tilstrekkelig høgt i forhold til fremtidig havnivå, stormflo og kravene i TEK Krav til behandling etter Havne og farvannsloven Før igangsetting av byggetiltak innen området til fritids- og turistformål skal utbyggingen være behandlet av Kystverket etter Havne- og farvannsloven. 5. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-7 nr. 4, 10 og 14) 5.1 Offentlig/privat Vegen i planområdet er privat. 5.2 Parkering Parkeringsplasser til forflytningshemmede må lokaliseres så nært målpunkt/hovedinngang som mulig. Plassene til forflytningshemmede skal ha bredde på 3,5 m og lengde 5 m. Det skal opparbeides 1,5 parkeringsplass pr. utleiehytte. 5.3 Rekkefølge Avkjøringen fra Fv. 172 skal utbedres i tråd med vegnormalen og godkjennes av Statens vegvesen før det gis brukstillatelse til nye bygninger innen planområdet. 2 Pnr

40 Sarunas Paradnikas Planbeskrivelse med konsekvensvurdering Utgave: 1 Dato:

41 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Sarunas Paradnikas Rapporttittel: Planbeskrivelse med konsekvensvurdering Utgave/dato: 1/ Filnavn: Planbeskrivelse med konsekvensvurdering.docx Arkiv ID Oppdrag: Fiskecamp Risfjorden Oppdragsleder: Allan Hjorth Jørgensen Avdeling: Plan og urbanisme Fag Reguleringsplan Skrevet av: Allan Hjorth Jørgensen Kvalitetskontroll: Eirik Øen Asplan Viak AS Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 41

42 2 FORORD Asplan Viak er engasjert av Sarunas Paradnikas for å utarbeide reguleringsplan med tilhørende prosess for et anlegg for fisketurisme i Risfjorden ved Kamøyvær. Vegard Juliussen har vært kommunens kontaktperson i planprosessen. Allan Hjorth Jørgensen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Ål, Allan Hjorth Jørgensen Oppdragsleder Erik Øen Kvalitets sikrer Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 42

43 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn og formål Oppdragsgiver Eiendomsforhold Planlegger Planområdets beliggenhet og avgrensning Eksisterende planer i området Kommuneplanens arealdel Overordnede føringer Nasjonale føringer Lokale føringer Planprosessen Krav til konsekvensutredning Prosessen frem til vedtak av reguleringsplanen Innspill til planprogrammet Behov for nye utredninger Beskrivelse og vurdering av tiltakets konsekvenser Konsept for utbygging av området Utnyttelsesgrad og byggehøyde Veg, trafikk og parkering Vann og avløp Sjø og vassdrag Energiforsyning Vind Reindrift Finnmarksloven Havne og farvannsloven Støy Strandsone Skred...15 Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 43

44 Grunnforhold Kulturminner Biologisk mangfold Naturmangfoldloven Havnivå og stormflo Risiko og sårbarhetsanalyse Sammenstilling av virkninger Beskrivelse av 0-alternativ Sammenstilling av konsekvenser...22 Vedlegg: 1. Reguleringsplan 2. Reguleringsbestemmelser 3. Plan og profiltegning adkomstveg Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 44

45 5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål Sarunas Paradnikas ønsker å etablere en fiskecamp bestående av flytebrygge, gjestehus, administrasjonsbygg og fellesbygg. Det er ønskelig å plassere anlegget innerst i Risfjorden ved Kamøyvær. Siden planområdet ikke er avsatt til byggeformål i kommuneplanen har det vært en betingelse for utarbeidelse av reguleringsplanen at kommunen støtter opp om tiltaket. Tiltakshaver kom med innspill om fiskecampen i forbindelse med sluttføringen av arbeidet med ny arealdel av kommuneplanen i Nordkapp. Lokalpolitikerne behandlet innspillet og var positive til dette. En innarbeidelse i kommuneplanen ville medført behov for ny høring av arealdelen og det ble derfor valgt å vedta arealdelen, og i stedet stille krav til at konsekvensutredning av tiltaket skal følge reguleringsforslaget. Etableringer som denne innenfor reiseliv anses som en viktig faktor for videreutvikling i kommunen og er i tråd med kommuneplanens samfunnsdel. Tiltaket er begrenset i omfang og det er derfor laget en kombinert planbeskrivelse og konsekvensutredning. 1.2 Oppdragsgiver Oppdragsgiver er Sarunas Paradnikas, som har erfaring fra internasjonal næringsvirksomhet. Han er lidenskapelig sportsfisker og ønsker å investere og utbygge en fiskecamp i Nordkapp kommune, slik at flere kan få oppleve naturen, stillheten og godt sportsfiske. Bedriften vil gi ringvirkninger i form av arbeidsplasser og gjennom kjøp av varer og tjenester i lokalsamfunnet både i etablerings- og driftsfasen. Oppdragsgiver har møtt velvilje og god hjelp i Nordkapp kommune både fra næringshagen og kommunen. 1.3 Eiendomsforhold Reguleringsplanen omfatter deler av følgende eiendom: Gårds- og bruksnr. Hjemmelshaver 4/1 Finnmarkseiendommen Tiltakshaver har parallelt vært i dialog med Finnmarkseiendommen om feste av arealet. 1.4 Planlegger Arealplanlegger er Asplan Viak AS ved cand. agric Allan Hjorth Jørgensen. Teknisk opptegning er utført av ingeniør Vidar Diseth. Planmaterialet er kvalitetssikret av Eirik Øen. Asplan Viak AS er et av Norges største rådgivende konsulentfirma med ca. 900 tilsatte fordelt på 30 kontorer spredt utover hele landet. Firmaet eies av en stiftelse med formål å utvikle selskapet og medarbeiderne. Internasjonalt jobber Asplan Viak gjennom Norplan. Besøk hjemmesiden for å lese mer om selskapet. Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 45

46 6 2 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET OG AVGRENSNING Planområdet ligger ved Fylkesveg 172 med kort avstand til det punkt hvor fylkesveien tar av fra E69. Avstanden til kommunesenteret Honningsvåg er ca. 1 mil. Reguleringsplanen omfatter et areal på ca. 15 daa innerst i Risfjorden samt nødvendig areal for en adkomstveg ned til området. Det er tilsiktet å ikke beslaglegge mer areal enn nødvendig for tiltaket. Bilde 1. Planområdets plassering ved Fv. 172, ca. 2 km. fra Kamøyvær. 3 EKSISTERENDE PLANER I OMRÅDET 3.1 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel angir overordnede føringer for kommunens arealbruk. Gjeldende arealdel av kommuneplanen i Nordkapp kommune ble vedtatt av kommunestyret I vedtaket ble det presisert at: Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 46

47 7 Tiltakshaver kom med innspill om fiskecampen i forbindelse med sluttføringen av arbeidet med ny arealdel av kommuneplanen i Nordkapp. Lokalpolitikerne behandlet innspillet og var positive til dette. En innarbeidelse i kommuneplanen ville medført behov for ny høring av arealdelen og det ble derfor valgt å vedta arealdelen, og i stedet stille krav til at konsekvensutredning av tiltaket skal følge reguleringsforslaget. Bilde 2. Planområdets plassering. 4 OVERORDNEDE FØRINGER 4.1 Nasjonale føringer Nedenstående oppgis en rekke overordnede føringer med betydning for planarbeidet. Listen er ikke uttømmende, men angir føringer som anses som viktige i forbindelse med reguleringen og tema som statlige og regionale myndigheter har spesielt fokus på. Plan og bygningsloven av 27. juni Kulturminneloven av Naturmangfoldloven av 19. juni Reindriftsloven av 1. juli Forskrift om konsekvensutredning for planer ette pbl. av Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, Lov om tilgjengelighet og diskriminering (Universell utforming) av 20. juni Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planlegging, Den europeiske landskapskonvensjon, i kraft 1. mars Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 47

48 8 Retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442, Retningslinje fra NVE. Flaum- og skredfare i arealplanar. Veileder. Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner. 4.2 Lokale føringer Siden planområdet ikke er avsatt til byggeformål i kommuneplanen har det vært en betingelse for utarbeidelse av reguleringsplanen at kommunen støtter opp om tiltaket. Det ble utarbeidet et innspill til kommuneplanen av firmaet Sweco, datert Innspillet er vurdert av administrasjonen og i forbindelse med vedtak av kommuneplanen ble det gitt en positiv vurdering. Etableringen har dessuten vært drøftet i oppstartsmøte mellom tiltakshaver og administrasjonen i Nordkapp kommune. 5 PLANPROSESSEN 5.1 Krav til konsekvensutredning Reguleringsplanen vil bli fremmet som en privat detaljregulering. Reguleringsplanen er ikke i overensstemmelse med kommuneplanen og det er derfor behov for konsekvensutredning i medhold av plan- og bygningslovens 4-2. Planspørsmålet er avklart med kommunen og ville høyst sannsynlig blitt innarbeidet i kommuneplanens arealdel hvis innspillet hadde kommet inn tidligere i kommuneplanprosessen. Det er utarbeidet planprogram for reguleringsplanen og planprogrammet ble sendt ut på høring sammen med varsel om oppstart av planarbeidet. Planprogrammet ble fastsatt av planutvalget i Nordkapp kommune i møte saksnr. 22/ Prosessen frem til vedtak av reguleringsplanen Fremdriftsplan: 6. Desember 2016 Oppstartsmøte med Nordkapp kommune Januar 2016 Oppstart av den formelle prosess etter plan og bygningsloven med utsending av varslingsbrev og planprogram. (6 ukers høringsfrist) 14. februar 2017 Frist for å komme med innspill til planarbeidet. Innkomne merknader innarbeides i planprogrammet. Mai 2017 Juni 2017 August Oktober Kommunen fastsetter planprogrammet. Planarbeid. Ferdigstillelse av planleveranse med plankart, bestemmelser og kombinert planbeskrivelse og KU. 1. gangs behandling av reguleringsplanen. Heretter offentlig ettersyn i 6 uker. 2. gangs behandling av reguleringsplanen Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 48

49 9 Oktober Sluttbehandling i kommunestyret. Fremdriftsplanen forutsetter at det ikke oppstår behov for tilleggsutredninger og at kommunen har kort saksbehandlingstid. 5.3 Innspill til planprogrammet Nedenfor ses kommunens gjennomgang av innspillene i forbindelse med fastsettelse av planprogrammet. Tema som er tatt opp vil inngå som grunnlag for utforming av planen. Avsender Innhold Kommentar Fylkesmannen i Finnmark Finnmark fylkeskommune 1. Fylkesmannen kan ikke se at planarbeidet kommer i konflikt med nasjonale eller regionale hensyn 2. Biologisk mangfold i området er ikke kartlagt krav om ny kartlegging. Dette betyr feltarbeid. 3. KU skal danne grunnlag for vurdering og vektlegging etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper. Det må synliggjøres hvordan mulighetene til å nå forvaltningsmålene etter naturmangfoldloven 4 og 5 blir påvirket. Dette må komme til uttrykk i programmet på egnet sted. 4. Det må tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre interesser jf pbl Grad av utnytting påføres på plane eller i bestemmelser 6. Ved avvik fra byggeforbudet i 100-metersbeltet må det settes byggegrense mot sjø. Strandsonens betydning for landskap, naturmiljø og friluftsliv må vurderes 1. Ved avvik fra byggeforbudet i 100-metersbeltet må det settes byggegrense mot sjø. Strandsonens betydning for landskap, naturmiljø og friluftsliv må vurderes 2. Estetikk: Kommunen har ansvar for sikre estetisk kvalitet i våre områder 3. Grad av utnytting må føres på plan eller i bestemmelser 4. Tiltaket skal vurderes opp mot kriteriet om universell utforming 5. Folkehelse skal integreres i all planlegging. 6. Eventuell arrondering som medfører utvidelse av området ut over det som står 1. Tas til orientering 2. Kommunens vurdering er at planens omfang (< 15daa) tilsier at kravet om feltundersøkelse ikke er tilpasset planens nivå. I praksis innebærer innspillet krav om befaring og registrering ved biolog. Det er ikke noe i databasene som tilsier at det finnes spesielle biologiske verdier i området, og hadde området vært avsatt i arealplanen ville det ikke vært krav om befaring og registrering. 3. I konsekvensutredningen må det beskrives og vurderes hvilke konsekvenser planen har i henhold til Naturmangfoldloven. 4. I Nordkapp kommune er det stor kystlinje og det er vilje til å bygge i deler av områdene innen 100 m beltet. Konsekvenser for natur, friluftsliv og landskap må vurderes. 5. Planfaglig råd, tas til orientering. 6. Planfaglig råd, tas til orientering. 1. Byggegrense vil bli fastsatt og vurdering av tiltaket innen strandsonen må vurderes De planfaglige rådene tas til orientering og vil bli fulgt opp i behandlingen av planen. Sarunas Paradnikas 49 Asplan Viak AS

50 10 Statens Vegvesen Kystverket i varsel om oppstart er ikke tillatt 1. Opparbeiding av kjøreveg, annen veggrunn, gangvei og parkeringsplass må utformes i samsvar med vegvesenets håndbøker, markeres i kart og samsvare med bestemmelsene 2. Prinsippet om universell utforming av vei skal legges til grunn ved utbygging av veg og parkeringsplasser 3. Dersom området skal brukes på vinterstid må eventuelle driftsutfordringer knyttet til vintervedlikehold og trafikksikkerhet beskrives i planen 4. Det må redegjøres for trafikktekniske og trafikksikkerhetsmessige vurderingene som ligger til grunn for planen Kystverket har ingen merknader til tiltaket Ok 1. Tas til orientering. 2. Tas til orientering. 3. Det er ikke planlagt bruk av anlegget vinterstid. 4. Tas til orientering. Tromsø Museum Tromsø museum har ingen merknader til planforslaget Ok Svanhild Hansen 1. Tiltakets betydning for vei og parkering 2. Søppel/fiskeavfall vil gi sjenerende lukt 3. Støy fra båter og mennesker vil påvirke dyrelivet 4. Antall hytter? Størrelse på flytebrygger? Antall båter? 5. Tiltaket vil ha negativ konsekvens for innspillers bruk av egen hytte 1. I den grad veg og parkering blir forandret i forhold til dagens situasjon vil det bli en forbedring som også vil bli til fordel for hytteeieren. 2. Ut fra avstand på ca m i luftlinje er det vanskelig å se for seg at lukt vil bli sjenerende. Dessuten vil det være i tiltakshavers egeninteresse at det ikke er lukt. 3. Støy vil kunne ha påvirkning på omgivelsene slik som ellers langs kysten. 4. Nærmere detaljer om tiltenkt tiltak og beskrivelse av dette må fremgå av planleveransen. 5. I deler av året vil tiltaket bevirke at det kommer noen båter ut og inn Risfjorden og at det er aktivitet på fiskecampen ca m i luftlinje fra pågjeldende hytte. Kamøyvær Bygdelag Ingen innvendinger til etablering av fiskecamp. Følgende blir bedt hensyntatt/utredet: 1. Kapasiteten på vannforsyningen i Kamøyvær er utfordrende. Dette må det tas hensyn til 2. Vei til fiskecamp vil krysse vannledningen til Kamøyvær. Behov for tilstandsrapport bør vurderes 3. Vei til anlegget bør vurderes lyssatt 4. Eventuelle overskuddsmasser bør brukes på promenade på Eidet. 1. I følge Teknisk sektor er kapasiteten tilstrekkelig, men det er en del lekkasjer på det gamle ledningsnettet nede i selve Kamøyvær. Dette er et pågående arbeid. 2. Ledningen forbi tiltaksområdet er av relativt ny dato, 1982 og i god stand. Det er heller ikke ansett som et problem at vei krysser hovedvannledningen. 3. Tas til orientering 4. Tas til orientering Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 50

51 Behov for nye utredninger Med tanke på tiltakets begrensede omfang er det ikke funnet behov for innhenting av eksterne utredninger eller undersøkelser. Fylkesmannen ønsker at det stilles krav om ekstern utredning med befaring og vurdering av biologisk mangfold. Kommunen har vurdert dette og skriver: «Kommunens vurdering er at planens omfang (< 15daa) tilsier at kravet om feltundersøkelse ikke er tilpasset planens nivå. I praksis innebærer innspillet krav om befaring og registrering ved biolog. Det er ikke noe i databasene som tilsier at det finnes spesielle biologiske verdier i området, og hadde området vært avsatt i arealplanen ville det ikke vært krav om befaring og registrering.» Det er et dilemma at en gjerne vil ha så mye kunnskap om et planområde som mulig samtidig som krav til dokumentasjon og utredninger helst ikke må hindre utvikling og initiativ ved å være for store i forhold til tiltaket. I samråd med oppdragsgiver er det satt bestemmelser som begrenser det som kan bygges i antall kvadratmeter og på denne måten er tiltakets maksimale størrelse sikret. 6 BESKRIVELSE OG VURDERING AV TILTAKETS KONSEKVENSER 6.1 Konsept for utbygging av området Bilde 3. Foreløpig skisse over anlegget, mottatt fra oppdragsgiver juni Nr. 1-6 viser utleiehytter, nr. 7 er «sløye hus», Nr. 8 er felleshus, nr. 9 er barbecue hus og nr. 10 er flytebrygge. Oppdragsgiver ønsker å bygge et turistanlegg for fisketurisme bestående av utleiehytter og en del felleshus. Det er ønskelig å bygg 6 utleiehytter og felles bygg i første byggetrinn og øke antallet etter hvert. Siden detaljene ikke er på plass er det valgt å flate regulere byggeområdet og i stedet satt krav om at det sammen med første byggesak skal leveres en utendørsplan som tar for seg hele byggeområdet på 7,65 daa. Utendørsplanen skal vise hvor de enkelte bygninger og internveier skal bygges. I tillegg vises detaljer for atkomst, ledningsgrøfter, sikringstiltak mot sjøen, material og fargebruk. Terrenget innen byggeområdet er skrånende ned mot sjøen og uteomhusplanen skal vise profiler som viser Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 51

52 12 eksisterende og nytt terreng sammen med bygningshøyder slik at en får plassert bygningene best mulig i terrenget. 6.2 Utnyttelsesgrad og byggehøyde Byggeområdet ligger ca. 700 m i luftlinje fra nærmeste hus ved Kamøyvær og det er ca. 600 m i luftlinje over vannet til nærmeste hytte. Beliggenheten tilsier at bygningsmassen bør være tilpasset den mektige naturen rundt bestående av Fisketind på 354 m.o.h. og Risfjorden. Det er ønskelig å bygge mange mindre bygninger i stedet for enkelte større. I gjennom planprosessen har det potensielle bygnings areal minsket og utgjør nå 7,65 daa. Med 20 % BYA gir det maksimalt mulighet for et «fotavtrykk» på 1530 m % BYA vurderes som tilstrekkelig for å kunne realisere oppdragsgivers prosjekt. Parkering inngår i beregningen av grad av utnytting, men vil hovedsakelig bli løst på arealet regulert til parkeringsformål. Mønehøyden for området er satt til maksimalt 7 m. Dette er relativt lavt for næringsbygg i dag, men vurderes som tilstrekkelig siden det ikke er tillatt med bygninger på over 200 m 2. Begrensningene i volum og byggehøyde vurderes som positivt av hensyn til estetikk, visuell synlighet og ikke minst av hensyn til vindforholdene i området. Bilde 4. Bildet er tatt litt nord for planområdet og mot nord. Det ses hvordan Risfjorden blir smal før den går over i Kamøyfjorden. 6.3 Veg, trafikk og parkering Området betjenes via en delvis eksisterende avkjørsel og veg. Vi har sett på avkjørselen fra fylkesvegen og denne må utbedres noe for å tilfredsstille vegnormalen. For å tilfredsstille kravene til frisikt på 10 m gange 120 m må avkjørselen endres slik at en kommer mer vinkelrett på fylkesveien. Det er derfor satt krav om utbedring av avkjørselen innen det kan gis brukstillatelse til nye bygg i området. Trafikkmengden fra et anlegg som dette er meget begrenset. Vegen er regulert med 4 m. bredde og må dimensjoneres for å tåle større kjøretøy (tømming av septiktank). Brukerne vil stort sett være ute på fiske om dagen og bilene står stille under store deler av oppholdet. Det er lagt opp til parkering i forbindelse med en delvis opparbeidet plass i dag og ellers nede Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 52

53 13 ved hyttene. Adkomstvegen ned gjør det mulig å få fraktet personer, utstyr og båter. Det er satt krav om 1,5 plass pr. fritidsenhet. 6.4 Vann og avløp Det er offentlig vannledning som går oppe langs fylkesveien. Ledningen er fra 1982 og har ifølge kommunen tilstrekkelig kapasitet for fiskecampen. Ny tilførselsledning må bygges ned til fiskecampen av tiltakshaver. Avløpsløsning er ikke valgt, men det vil sannsynligvis bli basert på en løsning med septiktank. 6.5 Sjø og vassdrag Utleieenhetene er tenkt med god avstand til sjøen, men hus for sløying av fisk og fellesbygg er tenkt nær sjøen. Sammen med byggesak må det leveres dokumentasjon på at bygningene plasseres tilstrekkelig høyt i forhold til havnivå og stormflo. Avsnittet angående havnivå og stormflo sier noe om hva en kan forvente i fremtiden. Langs vestsiden av planområdet går det en bekk som etter flyfotoet fungerer som et «overløp» fra et mindre vann oppe langs E69. Det er avsatt en buffer på 10 m langs dette bekkeløpet. På kartgrunnlaget fremkommer det også en annen bekk som går igjennom byggeområdet. Denne er litt misvisende siden det i praksis mer kan betegnes som en grøft eller meget lille bekk. I forbindelse med plasseringen av bygg og veiene innen byggeområdet i utomhusplanen må det likevel tas hensyn til dette som en del av overvannshåndteringen innen byggeområdet. Alternativ kan den avskjæres og ledes over til den egentlige bekk vest for planområdet. 6.6 Energiforsyning Strømforsyning til området er drøftet med Repvåg kraftlag. Det er i dag en mindre trafo (50 kva) på en mast rett øst for avkjøringen til byggeområdet. Denne trafo har restkapasitet på 40 kva. Det kan gås i kabel herfra og ned til anlegget. Kostnaden med dette må dekkes at tiltakshaver bortsett fra de første 25 tusen (bunnfradraget). Strømtilførselen er tilstrekkelig til hovedsikringer på maksimal 100 ampere. Trafoens kapasitet vurderes til å være tilstrekkelig til utbygging av anlegget så lenge det er basert på sommerdrift og en er oppmerksom på at det er noe begrenset kapasitet. Blir anlegget utvidet og behovet for strøm en del større må det settes opp ny trafo med større kapasitet. 6.7 Vind Lokalt er det kjent at vinden kan ta hardt i området ved Risfjorden. Dette gjelder særlig ved fiskebruket og bebyggelsen her (Kuvika) hvor fjorden smalner inn og terrenget blir som en trakt. Den nye bebyggelse må bygges solid og ha god forankring. Fra en rekke vindretninger vil fiskecampen likevel være i le og ligge lunt til. Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 53

54 Reindrift Reindriften ved den lokale representant ble kontaktet så tidlig som mulig for å ha en dialog før utsending av varslingsbrev. For reindriften innebærer alle inngrep som dette en innskrenkning i beiteområde og det er derfor viktig å ikke beslaglegge mer areal enn nødvendig. I henhold til nettstedet brukes området til vårbeite og sommerbeite. Størrelsen på området hvor det kan oppføres bebyggelse er løpende blitt innskrenket og det som kan bebygges utgjør i dag 20 % av 7,65 daa, hvilket tilsier maksimal 1520 m 2. I tillegg vil veien ned til området legge beslag på noe beiteareal. Inngrepet i reinens beiteareal er beskjedent i et større perspektiv og området er i motsetning til store deler av Magerøya er planområdet ikke avsatt som areal for kalving eller tidlig vårland, men beite for okser og simler. Det er satt krav om at det ikke er tillatt med inngjerding av området. Dette for at reinen fritt kan gå rundt og beite og at beitegrunnlaget ikke skal reduseres mer enn det som trengs. 6.9 Finnmarksloven I Finnmarkslovens 4 står det blant annet: «I saker om endret bruk av utmark skal statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametingets retningslinjer skal legges til grunn ved vurderingen av samiske interesser etter første punktum.» Planområdet vurderes ikke til å ha spesielle verdier i forhold til samiske interesser og oppvekstsvilkår. Tiltaket innskrenker beitearealet med noen dekar. Virkningen for reindrift er omtalt under avsnittet «Reindrift» Havne og farvannsloven Jfr. Brev fra Kystverket, datert , ligger reguleringsområdet i kommunalt sjøområde og skal derfor behandles av Nordkapp kommune. Nordkapp kommune har delegert denne myndigheten til Nordkappregionen havn IKS. Det er i bestemmelsene satt krav om at utbygging av området til fritids- og turistformål krever behandling etter Havne og farvannsloven Støy Støyretningslinje T-1442 har anbefalte grenser for støy. Støynivå L den < 55 db utenfor støyømfintlige rom og på arealer for utendørs opphold er anbefalt grense. Støygrensene i T-1442 (2012) er en retningslinje. For å gjøre denne rettslig bindende og sikre omgivelsen mot risiko for høge støyverdier er retningslinjen gjennom bestemmelsene gjort rettslig bindende. Tiltakshaver ser ingen risiko for vesentlig støy ut fra planlagt aktivitet og de som kommer for å fiske ønsker stort sett ro og fred. Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 54

55 Strandsone Innen 100 meters beltet langs sjøen skal det jfr. statlig planretningslinje bare tillates tiltak etter en konkret vurdering ut fra lokale forhold. I Nordkapp kommune er det av klimatiske hensyn best egnet for bebyggelse langs med sjøen og mesteparten av dagens bebyggelse i kommunen ligger i dag innen 100 m beltet. Det er stor kystlinje og lav befolkningstetthet hvilket tilsier at inngrep i 100 m soner får mye mindre konsekvenser for lokalsamfunnet enn bebyggelse langs fjordarmer i tettbygde strøk. I Nordkapp kommune står turismen sterkt og det er nedfelt i kommunale planer at det skal jobbes for å fremme turistnæringen i hele kommunen. Tiltak som fiskecamp er i tråd med den kommunale politikk og vil kunne gi positive ringvirkninger. Planområdet er i dag tilnærmet uberørt utmark som befinner seg ca. 700 m fra boligbebyggelsen og fiskemottaket ved Kuvika. Arealet er ikke vurdert til å ha spesielle naturverdier eller spesielle verdier for friluftsliv eller andre allmenne interesser. Selv om det meste av byggeområdet er innen 100 m sonen vurderes det ikke til å ha store negative virkninger. Slik bebyggelsen er tenkt blir de fleste bygninger i form av utleieenhetene dessuten plassert over 60 m fra sjøen og det er dermed god plass til å kunne bevege seg rundt langs fjorden Skred Nettsiden skrednett.no er brukt for å se på området i sammenheng med teoretisk beregnede områder for skred. Temakartene viser at det regulerte byggeområde ligger utenfor områder som kan bli utsatt for skred. Bilde 5. Snøskred: Utløsningsområder og aktsomhetsområder. Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 55

56 16 Bilde 6. Steinsprang: Utløsningsområder og aktsomhetsområder. Bilde 7 Snøskred og steinsprang aktsomhetsområde. Bilde 8. Jord og flomskred. Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 56

57 Grunnforhold Risfjorden ved Kamøyvær er grunn og ferdsel innerst til fiskecampen passer best med små båter som ikke stikker dypt. Fjorden blir dypere når vi kommer forbi Kuvika. Det er ønskelig å etablere en flytebrygge til de mindre båter som sportsfiskerne bruker. Dersom det skal foretas utfylling må behov for geotekniske undersøkelser vurderes nærmere. Bilde 9. Utdrag av dybdedata for Risfjorden hentet fra Kystverkets karttjeneste «Kystinfo». På land består området av løs masser med enkelte parti av grunnfjell som stikker opp. Det er noe mose og gress samt fuktige partier. Generelt sparsommelig med vegetasjon Bilde 10. Noe av grunnen innen avsatt byggeområde. Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 57

58 Kulturminner Det er ikke kjente kulturminner i området. Generell henvisning til aktsomhetsplikten i kulturminneloven er tatt med i reguleringsbestemmelsene Biologisk mangfold Naturmangfoldloven De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet. Vi har gjort følgende vurderinger: Til 8 om kunnskapsgrunnlaget: Det er undersøkt om det er kjente registreringen i området ved å bruke følgende nettsteder: samt og Det er et krav i lovgivningen at kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Området består av åpen skrinn fastmark og åpen jorddekt fastmark. Arealet som endres fra LNFR til byggeområde er 7,65 daa i tillegg til areal til forlengelse av eksisterende veg. Det er ikke funnet noen kjente registreringen i området og risiko for skade på naturmangfoldet vurderes som lite. Naturtypen på stedet vurderes som meget «vanlig» og «representativ» for områdene rundt og det er ikke funnet noe som tyder på at det er spesielle verdier i dette område. Til 9 om føre-var-prinsippet: Reguleringsplanen medfører ikke inngrep av et omfang som vurderes til å medføre behov for innhenting av nye data/kunnskapsgrunnlag. Det vurderes som lite sannsynlig at tiltaket vil medføre store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet. I forhold til behov for feltundersøkelse av biolog deler planfremmer kommunens vurdering: «Kommunens vurdering er at planens omfang (< 15daa) tilsier at kravet om feltundersøkelse ikke er tilpasset planens nivå. I praksis innebærer innspillet krav om befaring og registrering ved biolog. Det er ikke noe i databasene som tilsier at det finnes spesielle biologiske verdier i området, og hadde området vært avsatt i arealplanen ville det ikke vært krav om befaring og registrering.». Til 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning: Den samlede belastning ved utbygging av området vurderes til å være minimal. Til 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Ingen kommentar. Til 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Det legges som en forutsetning at miljøforsvarlige teknikker legges til grunn ved utbygging. Heriblant at veien legges skånsomt i terrenget. Totalt sett vurderes det slik at reguleringsplanen ikke medfører inngrep som fører til behov for innhenting av nye data/kunnskapsgrunnlag. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i Naturmangfoldloven vurderes dermed til å være oppfylt Havnivå og stormflo Fylkesmannen har i lignende saker trukket frem farene knyttet til klimaendringer i fremtiden. Siden planen ligger i tilknytning til strandsonen er det viktig at en tar hensyn til fremtidig stigning i havnivået og stormflo. Nedenstående tabell er hentet fra Miljøverndepartementets nettsider og viser beregnete nivåer for vannstand i Finnmark og under stormflo i fremtiden. Disse viser at stormflonivået i 2050 kan bli 247 cm og 301 cm i år Hvor mye over Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 58

59 19 eksisterende vannlinje en skal bygge avhenger blant annet av hva som bygges. Bygg som tåler oversvømmelse under ekstremvær kan for eksempel bygges nærmere havoverflaten enn bygg som ikke tåler dette. For å sikre tilstrekkelig sikkerhet er det i reguleringsbestemmelsene vist til at kravene i TEK10 må være tilfredsstilt i forhold til havnivå og stormflo. Denne vurderingen skal være gjort sammen med byggesaken. Bilde 9. Utdrag fra rapporten «Klima 2100» fra Miljøverndepartementets nettsider Risiko og sårbarhetsanalyse Risiko og sårbarhetsanalysen er gjennomført med sjekkliste basert på veilederen «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet. Analysen er basert på forslaget til detaljregulering for Fiskecamp Risfjorden i Nordkapp kommune. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i en vurdering av relevante farekategorier, konsekvenser en relevant hendelse kan få, og tiltak som er lagt inn i planen for å motvirke eller avbøte fare eller uønskede hendelser. I tråd med tilrådningene i veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet er det vist varsomhet med sannsynlighetsgraderinger. Farekategoriene som er vurdert er delt inn i naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer. Konsekvensene er vurdert i forhold til liv/helse, materielle verdier, miljø og samfunnsviktige funksjoner. Vurderingene er sammenfattet i nedenstående tabell: Farekategori Relevant fare Vurdering av konsekvenser og tiltak Naturfarer 1. Snø eller steinskred Nei Området ligger utenfor aktsomhetssonene for de forskjellige skredtyper. 2. Utglidning, geoteknisk ustabilitet Ja Krav til vurdering dersom det skal foretas utfylling. 3. Flom i vann, elv/bekk herunder lukket bekk. Nei Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 59

60 20 4. Er området utsatt for springflo/havnivåstigning? Ja Se pkt Det er satt krav om tilfredsstillelse av kravene i TEK 10 sammen med byggesaken. 5. Er områdene spesielt vindutsatt? Ja Området ved Risfjorden er kjent for mye vind fra noen retninger. Se pkt Bebyggelsen må bygges solid og forankres godt for å unngå skader. 6. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup mv) Nei 7. Radon i grunnen Ja Oppfylling over områdene til opphold må foregå med masser med godkjente radonverdier. Menneske- og virksomhetsbaserte farer Infrastruktur 8. Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer (vei, bane, sjø, luft), utgjøre en risiko for området? 9. Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter (industri mv) utgjøre en risiko for området? - Utslipp av giftige gasser/væsker Nei Nei - Utslipp eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/væsker Nei. 10. Medfører bortfall på følgende tjenester spesielle ulemper for området: - Elektrisitet Nei - Teletjenester Nei - Vannforsyning Nei - Renovasjon/spillvann Nei 11. Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: - Fare for påvirkning av magnetiske felt. Nei - Spesiell klatrefare i master Nei 12. Spesielle farer med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? - til skole/barnehage Nei Ikke aktuelt for bebyggelse til turistformål - til nærmiljøanlegg/nærsenter Nei - til forretning Nei - til busstopp Nei Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 60

61 13. Brannberedskap Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 61

62 21 - Spesielt farlige anlegg i området - Utilstrekkelig brannvannforsyning - Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil. 14. Regulerte vannmagasin med usikker is i nærområdet? Tidligere bruk 15. Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet - Gruver, åpne sjakter, steintipper Nei Nei Ja Ja Nei I tillegg kan slukkevann pumpes fra sjøen. Vann lengre opp i terrenget ved E69 brukes til vannforsyning og kan sannsynligvis ha usikker is i perioder. - Militære anlegg Nei - Industrianlegg, avfallsdeponi Nei - Annet Nei 16. Sabotasje og terrorhandlinger - Er tiltaket sabotasje/terrormål? Nei - Er det sabotasje/terrormål i nærheten? Nei Den systematiske gjennomgangen av naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer i området viser at området har høg samfunnssikkerhet. De kjente fare kategoriene som foreligger i området er enten ivaretatt i planforslaget med bestemmelser eller kan forebygges ved tiltak. Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 62

63 22 7 SAMMENSTILLING AV VIRKNINGER 7.1 Beskrivelse av 0-alternativ Dersom fiskecampen ikke blir bygd vil området fremstå som utmark og LNFR-område på samme måte som i dag. Det vil si et areal bestående av gress, mose, grus og myr. Det er dessuten enkelte plasser hvor det er berg i dagen. Området brukes på samme måte som det meste av Magerøya til beite for rein. Med mellomrom går det sannsynligvis turgåere langs fjorden, men det er ikke noe i dag som tilsier at planområdet blir mye brukt til friluftsliv. 7.2 Sammenstilling av konsekvenser Utbygging av fiskecampen betyr at dagens avkjørsel vil bli utbedret og at det blir bygd en veg ned til fjorden. Dessuten vil det bli bygd utleiehytter og forskjellige fellesbygg. I henhold til skissene blir det en utbygging av en rekke mindre bygg og opparbeidelse av en fiskecamp for sommerbruk. Fiskecampen vil ha positive økonomiske ringvirkninger for lokalsamfunnet både i forbindelse med etablering og drift. I utgangspunktet skal en være varsom med inngrep innen 100 m beltet, men med stor kystlinje og lav befolkningstetthet i kommunen får inngrep i 100 m sonen mye mindre konsekvenser for samfunnet enn bebyggelse langs fjordarmer i tettbygde strøk. I Nordkapp kommune står turismen sterkt og det er nedfelt i kommunale planer at det skal jobbes for å fremme turistnæringen i hele kommunen. Tiltaket vurderes til å være i tråd med den kommunale politikk. Planområdet er i dag tilnærmet uberørt utmark som befinner seg ca. 700 m fra boligbebyggelsen og fiskemottaket ved Kuvika. Arealet er ikke vurdert til å ha spesielle naturverdier eller spesielle verdier for friluftsliv eller andre allmenne interesser. Selv om det meste av byggeområdet er innen 100 m sonen vurderes det ikke til å ha store negative virkninger. Slik bebyggelsen er tenkt blir de fleste bygninger i form av utleieenhetene dessuten plassert over 60 m fra sjøen og det er dermed god plass til å kunne bevege seg rundt langs fjorden. Fiskecampen vil legge beslag på noe beiteareal for rein. Inngrepet i reinens beiteareal vurderes til å være beskjedent i et større perspektiv og området er ikke avsatt som areal for kalving eller tidlig vårland. Det er satt krav om at det ikke er tillatt med inngjerding av området. Dette for at reinen fritt kan gå rundt og beite og at beitegrunnlaget ikke skal reduseres mer enn det som trengs. Sarunas Paradnikas Asplan Viak AS 63

64 63

65 REFERAT FOR OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Møtet sitt formål er å avklare offentlige forutsetninger for at planforslaget skal kunne realiseres, og skal danne grunnlaget for en god planprosess. Oppstartsmøtet skal gi gjensidig orientering. Momentene i denne referatmalen skal fylles ut. Sak: Detaljregulering Fisketurisme Risfjord, Kamøyvær Møtested: Telefon Møtedato: Deltakere Aspla Fra forslagsstiller: - Allan Hjort Jørgensen Fra kommunen: - Rune Reisænen - Vegard Juliussen Andre: P L A N F R E M L E G G Planid: Planområdet gjelder anlegg for fisketurisme i Risfjorden. Størrelse på anlegg og eksakt lokalisering fremkommer i prosessen 1 P L A N F O R U T S E T N I N G E R P L A N T Y P E Detaljregulering O M R Å D E T O M F A T T E S A V F Ø L G E N D E P L A N E R ( N A V N O G P L A N I D ): Kommuneplanens arealdel: Kommunedelplan: Detaljreguleringsplan: Andre planer/vedtak: Utdrag frå protokoll frå vedtaksbehandling av arealplanen: 6. Et området innerst i Risfjorden ved Kamøyvær tas ut av vedtaket og gis ny behandling i henhold til i Plan- og bygningsloven. 64

66 Planen vil erstatte følgende planer i sin helhet: P Å G Å E N D E P L A N A R B E I D Merknader: Ingen K O N S E K V E N S U T R E D N I N G Merknader: PBL 12-3 avvik fra arealplan. NB! Vindforhold O V E R O R D N A R E T N I N G S L I N J E R Berøres tiltaket av følgende rikspolitiske retningslinjer/stp: Merknader: 100-metersbeltet 2 L O K A L E V E D T E K T E R O G R E T N I N G S L I N J E R S O M G J E L D E R F O R P L A N O M R Å D E T Kommunale vedtekter Kommunale retningslinjer Bestemmelser i kommuneplanens arealdel Merknader: - Skiltvedtekter - Vann- og avløpsnorm - Tilfredsstillende parkering 3 K R A V Forslagsstiller skal varsle oppstart av planarbeidet. Varslet skal inneholde: Merknader: Planprogram samtidig med oppstartsvarsel i hht PBL 12-3 Oversiktskart for stadfesting av planområdet Kart 1:1000 1:5000 med avmerka plangrense Brev som orienterer om hensikt med planframlegget, formålet i dag, framtidig planstatus og formål Varsling av grunneiere, festere, rettighetshavarere, tilgrensete naboer og andre 65

67 4 V I K T I G E U T R E D N I N G S H E N S Y N F O R P L A N A R B E I D E T F O R E L Ø P O G V U R D E R I N G Vurdering av (lista er ikke uttømmende): Lokalisering (skole/barnehage, service/tjenestetilbud, friluftsområde, kollektivtilbud, arbeidsplasser, grønnstruktur, fortetting) Utbyggingsrekkjefølge (samtidighet, opparbeiding av fellesareal, skole/barnehagedekning, trafikkløsninger, VA-plan, etterbehandling av inngrep) Estetikk og byggeskikk (grad av utnytting, byggehøyder, terrengtilpassing, alle tiltak) Landskap (fjern- og nærvirknig, type landskap) Landbruk og jordvern (beslaglegging av landbruksareal, arealtap, arrondering, nærhet) Miljø (grunnforhold, hellingsgrad, solforhold, vegetasjon, topografi, geologi, viktig flora og fauna, registreringer, vann og vassdrag, friluftsliv, vilt) Kulturlandskap og kulturminne (verdifullt kulturlandskap, arkeologisk registrering, type kulturlandskap) Beredskap og ROS (forurensning, ras, skred, flom, støy, radon, brann, overvann, isgang, erosjon, steinsprang, virksomhetsbaserte farer) Veg og teknisk infrastruktur (trafikkforhold, beregninger, parkering, vegnormaler, myke trafikkanter, universell utforming, fyllng/skjæring, byggegrenser, kollektiv, trafikktrygghet) Forhold som må utredes i forbndelse med planarbeid: Teknisk infrastruktur - Anlegget skal tilpasses terrenget - Høyde på bygg følger bestemmelsene i arealplan - Terreng tilbakeføres til opprinnelig stand etter endt anleggsperiode - Beitegrunnlag for reindrifta skal utredes - Utredninger skal skje etter naturmangfoldloven. Planprosessen vil avdekke eventuelle utredningsbehov. Ingen kjente kulturminner Det er krav om ROS-analyse - Tilførselsvei knyttes til FV Universell utforming. - Tilførselsvei må dimensjoneres for tyngre kjøretøy (septikk) Energiløsninger Høyspent i nærhet, må ha trafo? Vann og avløp (kommunale Søknad om utslippstillatelse og etablering av kommunalt vann bestemmelser og retningslinjer, planer, vannforskriften) Annet (tilgjengelighet, leke- og oppholdsareal, lokalisering, forhold til tilgrensede område, tap/erstatning av areal, universell utforming) Ved vesentlege mangler kan man påregne å få sakspapir i retur. Det skal gå fram av planframlegget hvordan temaer er vurdert, særlig tema som er kommentert ved oppstartsmøte. Kommuneplanens bestemmelser om vurderingstema i planarbeid er vedlagt. Disse gjelder selv om de ikke spesifikt blir kommentert i oppstartsmøtet. 5 K R A V T I L P L A N F R A M L E G G E T I N N H A L D O G M A T E R I A L E Lista er ikke uttømmende: Planbeskrivelse Plankart Bestemmelser Kopi av merknader Kopi av varsel Illustrasjonsmateriale ROS-analyse Merknader:, - Planbeskrivelse med KU - Tilførselsveg bør fremgå i skisse, trassé reguleres inn. 66

68 Krav til illustrasjonsmateriale og dokumentasjon på for eksempel naturforhold, VA-forhold, trafikkanalyser mm blir vurdert for hver sammenheng. 6 K O M M U N A L T E K N I S K E A N L E G G / T E K N I S K I N F R A S T R U K T U R Tiltaket forutsetter utbygging/utbedring av kommunaltekniske anlegg Merknader: - Tiltaket utløser krav om utbyggingsavtale Veg Privat veg Vann Knyttes til kommunalt vann Avløp Septik Renovasjon Renovasjon V A - P L A N Det skal ved utarbeidelse av reguleringsplan, utarbeides VA-plan som må fremlegges før endelig godkjennelse av reguleringsplan (før 2.gangsbehandling). Overordna VA-plan sal samordnes og sees i sammenheng med arealbruken. VA-plan er en del av arbeidet med reguleringsplan. Planen skal utarbeides av uavhengig/nøytral fagkyndig. En nøytral fagkyndig bør være et uavhengig foretak eller aktør med tilstrekkelig hydrogeologisk og avløpsteknisk fagkompetanse. Søker/prosjekterende skal ha fokus på å etablere den renseløsningen som er best egna ut fra de naturgitte forutsetningene, miljø, brukerens interesser og økonomi, uavhengig av type renseløsning eller produsent. Overordna VA-plan skal utrede muligheten for tilknytning til kommunalt VA-nett eller privat nett alternativt felles privat avløpsanlegg. Dersom slik tilknytning ikke er mulig, må det utredes å etablere privat felles VAløsning. Det stilles krav til slik utredning i henhold til forurensingsforskriften, lokal avløpsforskrift og lokale retningslinjer. Videre skal VA-planen bestå av grunnundersøkelser, plantegninger og andre nødvendige illustrasjoner/ tegninger. Merknader: 7 K O M M U N E N S F O R E L Ø P I G E R Å D O G V U R D E R I N G A R Medvirkningssprosess. Annet Merknader: - Reindrifta skal gis særlig hensyn (PBL-LNF-R). Se samfunnsplan om ivaretakelse av reindrifta - Ingen inngjerding må fremgå av bestemmelsene - Vindforhold (fallvinder) vindberegninger i forbindelse med byggesak 8 K R A V T I L P L A N F U T K A S T / K A R T L E V E R A N S E K A R T 67

69 9 G E B Y R O G A N D R E K O S T N A D E R Vurdering av type plan: Privat regulering Foreløpig gebyr: Avhengig av arbeidsmengde 10 F R A M D R I F T - Varsling desember Planutkast til kommunen feb Vedtaksbehandling før sommer 2017 Verken oppstartsmøte eller referat gir rettigheter i den senere saksbehandlinga. Naboprotester, protester fra beboerorganisasjoner, myndighetskrav mv. vil kunne føre til krav om endring av prosjekt, evt. endring av framdrift av prosjektet. Vedlegg: Protokoll for vedtak av arealplanen STED, DATO: HONNINGSVÅG SAKSBEHANDLER/REFERENT: VEGARD E JULIUSSEN REFERAT ER GODKJENT OG MOTTATT. FOR FORSLAGSSTILLER 68

70 Nordkapp kommune Vegard Juliussen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Faste utvalg for plansaker 8/ Kommunestyret Detaljregulering Vinkelen 2 Rådmannens innstilling Fast utvalg for plansaker vedtar Detaljregulering Vinkelen 2. Saksopplysninger Fast utvalg for plansaker vedtok i møte at forslag til Detaljregulering Vinkelen 2 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. I høringsperioden er det kommet inn 4 innspill. Et sammendrag av innspillene med kommentarer presenteres i det følgende: Avsender Innspill Kommentar Finnmark fylkeskommune - Estetisk kvalitet skal ligge som et grunnleggende premiss i all planlegging. Tiltakshaver må ta hensyn til estetikk og omkringliggende bebyggelse - Tas til etterretning Fylkesmannen i Finnmark - Minner om kulturminner og aktsomhet - Planforslaget må tildeles en nasjonal identitet - Bestemmelsenes retningslinjer oppdateres med henvisning til ny veileder H-2300B - Siden området planlegges omregulert til boligformål er det viktig å få avklart hvorvidt området er forurenset og eventuell omfang. - Tas til etterretning - Planens id er Tas til etterretning - Det er opplyst at det ble benyttet giftige kjemikalier ved tidligere bruk. 30/40 cm av jordmassene er fjernet uten å finne spor av forurensing 69

71 Finnmarkseiendommen Utvalg for miljø og tekniske tjenester FeFo gjør oppmerksom på at det i planbeskrivelsen under punkt 2.3 er oppført at Nordkapp kommune har hjemmel til eiendommen. Den aktuelle eiendommen ligger under gnr 9 bnr 1 som er FeFo-grunn. Vi ber derfor om at hjemmelsforhold i planbeskrivelsen korrigeres. - I planforslaget som ligger på høring er det ikke klart om det er 6 eller 8 boligenheter som skal bygges. Dette må avklares før behandling av planen. - I plankart er parkeringsarealer ikke markert og ikke dimensjonert i hht planog bygningsloven. Antall parkeringsplasser anbefales dimensjonert 1,5 til 2 per boenhet, samt fellesgjesteparkeringsplasser. - Grunnet plassmangel for boligtomter i sentrum skal det utbygges på minimum 2 plan. - Felles arealer skal utformes i hht til de 7 prinsipper om universell utforming. - Eksisterende bygg som er plassert på tomta er ikke egnet til boligformål, det er konstatert omfattende råteskader i to skaderapporter. For at eksisterende bygning eller deler av den kan tas i bruk skal den total rehabiliteres i hht til gjeldende tekniske krav (TEK). - Tas til etterretning - Planforslaget slår fast at det skal være 8 enheter - Tomtens BYA er 60%. Det er vurdert tilstrekkelig for etablering av parkering på åpne P-plasser - 2 plan vil virke sjenerende for bakenforliggende bebyggelse - Det forutsettes at PLB og TEK følges Vurdering Under siste behandling av dette planforslaget vurderte rådmannen det dithen at forslaget var tilstrekkelig konkretisert i forhold til antall bygninger, bygningsstørrelse, utforming og plassering, til at det kunne sendes på høring. Poenget med dette er at politikerne skal få best mulig grunnlag for å fatte beslutning. Rådmannen ønsker å vise til sammenhengen mellom plan- og byggesak gjennom å peke på byggesaksreglenes funksjon blant annet som virkemiddel for å sikre gjennomføring av vedtatte planer. Det er et viktig formål med plan- og bygningslovens plansystem å legge til rette for verdiskaping og private tiltak. Plansystemet skal imidlertid også sikre at private interesser utfolder seg innenfor rammer trukket opp av folkevalgte organer, slik at overordnede hensyn og allmenne interesser ivaretas. Et sentralt formål med byggesaksreglene er derfor å sikre myndighetene mulighet til å gjennomføre vedtatte planer med konkrete utbyggingstiltak. Byggesaksbehandlingen skal etter loven overholde de offentlige krav som stilles til de enkelte tiltak. Det sentrale grunnlaget for byggesakslovgivningen er å sikre at bebyggelse skal utføres forsvarlig utfra bygnings- og branntekniske, helsemessige, miljømessige, estetiske og økonomiske hensyn, samt behovet for brukbarhet og tilgjengelighet. Planen tilrettelegger for 8 boenheter utformet som vist på plankartet. Boligene blir oppført i lav høyde, dvs én etasje, til minst mulig sjenanse for bakenforliggende naboer. Boligområdet er forholdsvis flatt slik at universell utforming og tilgjengelighet kan løses på en enkel måte. Det forutsettes at krav til boliger i plan- og bygningsloven (PBL) og byggeteknisk forskrift (TEK) følges med tanke på dette. Dette skal vurderes og dokumenteres i forbindelse med byggesøknadsbehandlingen. Det angis derfor ikke 70

72 spesifikke krav utover dette i planbestemmelsene. Dette gjelder også i forhold til utnyttelse av eksisterende bygningsmasse. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging skal sikre at det planlegges for lekearealer med en beliggenhet som muliggjør en kvalitetsmessig opparbeidelse. Tiltakshaver peker på at siden tiltaket anses som en fortetting/videreutvikling av et allerede etablert område hvor det er lagt til rette for lekeplasser med trafikksikker beliggenhet i umiddelbar nærhet, vurderes retningslinjene å være oppfylt. Vedlegg: - Planbeskrivelse - Plankart - Reguleringsbestemmelser 71

73 Tegnforklaring Reguleringsplan PBL 2008 o_fortau Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse-konsentrert småhusbebyggelse BK 1.3 daa -BYA= Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Linjesymbol Fortau RpGrense RpFormålGrense Punktsymboler Byggegrense Avkjørsel Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: Koordinatsystem: Infoland AS UTM sone 35 basert på EUREF89/WGS84 Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk: 1:500 m N Høydegrunnlag: NN1954 Nordkapp kommune Detaljregulering Detaljplan for Vinkelen 2 Med tilhørende reguleringsbestemmelser Arealplan-ID: 2019_1584 Forslagstiller: Nordkapp Byggservice AS SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKS- NR. DATO SIGN. Dato Revisjon Dato Revisjon Dato Revisjon Kommunestyret sitt vedtak Ny 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeid GL Oppstartsmøte/Kommunens faste utvalg for plansaker

74 PLANEN ER UTARBEIDET AV: Postboks 350, 9615 Hammerfest - post@byggtjeneste.net TEGNNR. DATO SIGN. 72 Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av Dato GL Plansjef

75 Planbeskrivelse Planens navn: Detaljregulering for Vinkelen, Gnr, Bnr, f.nr 9/1/192 Planens ID: 2019_1584 Dato for siste revisjon: Dato for vedtak i kommunestyret: Side 1 av 21 73

76 74 Side 2 av 21

77 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN FOR REGULERINGEN Om forslagsstiller Historikk Mål og ambisjoner Planavgrensning Planer som oppheves Vurdering av kravet til konsekvensutredning Relevante rikspolitiske retningslinjer/bestemmelser BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Beliggenhet Planstatus Eiendomsforhold Annen relevant informasjon Tilstand og bruk PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Om planprosessen Innspillene ifm oppstartsvarsel PLANFORSLAGET Arealbruk Begrunnelse for valgte løsninger Gjennomføring KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Metode Kartlegging av risiko Vurdering av risiko Side 3 av 21

78 6.4 Analyse av aktuelle hendelser BEHANDLING AV PLANFORSLAGET Offentlig ettersyn Innspillene ifm offentlig ettersyn Endringer i planforslaget Side 4 av 21

79 1. Bakgrunn f or reguleringen 1.1 Om forslagsstiller Tiltakshaver: - Nordkapp Byggservice AS - Fester Konsulent: - ByggTjeneste AS Prosjektansvarlig: Georg Liland - Sentral godkjenning for Arkitekturprosjektering og prosjektering av Uteareal og landskapsutforming i tiltaksklasse 2. - ByggTjeneste AS har arbeidet med reguleringsplaner og bygningsprosjektering siden 1989 og har tidligere gjennomført flere reguleringssaker i Hammerfest, Kvalsund og Nordkapp kommune. 1.2 Historikk - Nordkapp Byggservice AS ønsker å utvikle eksisterende tomt, som i dag ikke er bebygget, til utnyttelse for boligformål. - Tomten benyttes i dag delvis til parkering og plassering av avfallskontainere. Det er ønskelig å legge til rette for boligutnyttelse ved oppføring av en konsentrert boligbebyggelse bestående av 8 boenheter. - I gjeldende plan for området, er tomten regulert til industri/kontorformål. - Søknad om oppstart av detaljregulering av Vinkelen 2 ble enstemmig vedtatt i kommunens Faste utvalg for plansaker i møte den Mål og ambisjoner - Arealet ligger innenfor et etablert boligområde og tomtens formål i gjeldende reguleringsplan vurderes til ikke lengre å være aktuelt for en utbygging av arealet. Det er ønskelig å tilrettelegge for en utnyttelse til boligformål, som også harmonerer med omkringliggende arealutnyttelse. - Nordkapp Byggservice har ambisjoner om en utnyttelse av arealet med et nytt og moderne boligtilbud innenfor et allerede etablert boligområde. Boenhetene vil bli tilpasset etterspørselen med hensyn til størrelse og utforming. Endringen fra industri/kontor formål til boligformål, vil også være i tråd med kommunens behov for nye boliger og i harmoni med områdets etablerte utnyttelsesformål. - Det er ønskelig at den nye bygningsmassen skal fremstå enhetlig og estetisk tiltalende for omgivelsene. - Planlagt bebyggelsen ligger åpent inn mot kommunal vei og har direkte eksponering ved innfart til boligområdet. Det skal legges vekt på at ny bebyggelse skal fremstå som ryddig og strukturert i forhold til eksisterende bebyggelse. 1.4 Planavgrensning - Planavgrensningen er lagt i tomtegrensen til naboeiendommene mot vest og sør, og i tomtegrense mot vei i nord og øst. - Byggegrensen til senter vei er satt til 7 m. - Byggegrense mot naboeiendommene er satt til 3 m. Avviket i forhold til Pbl. Grense på 4m er gjort av hensyn til at tomten er forholdsvis smal og det er behov for 77 Side 5 av 21

80 størst mulig utnyttelse i bredden, samt at eksisterende bebyggelse ligger i god avstand til tomtegrensen. 1.5 Planer som oppheves - Ingen. 1.6 Vurdering av kravet til konsekvensutredning - Kommunen har i brev av uttalt følgende: Kommunens vurdering om planarbeidet faller inn under bestemmelsene i KUforskriften gnr 9/1/192 Tiltaket er vurdert opp mot Forskrift om konsekvensutredning. Planmyndigheten finner at tiltaket ikke faller inn under bestemmelsene i KU-forskriften. 1.7 Relevante rikspolitiske retningslinjer/bestemmelser Forslaget sett i forhold til Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Målet med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR for ATP) er at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljøer, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planforslaget vurderes å sammenfalle med målsetningene i RPR for ATP. Tiltaket må anses som en fortetting/videreutvikling av et allerede etablert og bebygd boligområde. - Forslaget sett i forhold til Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen. Retningslinjene skal sikre at det planlegges lekearealer som er tilstrekkelig store og med en beliggenhet som muliggjør en kvalitetsmessig god opparbeidelse. Også her må tiltaket anses som fortetting/videreutvikling av et allerede etablert og bebygd boligområde hvor det er lagt til rette for lekeplasser på arealer med trafikksikker beliggenhet i umiddelbar nærhet til boligene. Retningslinjenes forutsetninger vurderes å være oppfylt. - Boligområdet gir tilstrekkelig tilgjengelighet for funksjonshemmede og planområdet er forholdsvis flatt. Det forutsettes at krav til boliger i PBL og TEK følges med tanke på krav til universell utforming/ tilgjengelighet. Dette skal vurderes og evt. dokumenteres ifm. byggesøknader, og det angis derfor ikke spesifikke krav ut over dette i planbestemmelser. 78 Side 6 av 21

81 2. Beskrivelse av planområdet 2.1 Beliggenhet - Hvor i kommunen/byen planområdet ligger: - Planens avgrensning:. Side 7 av 21 79

82 2.2 Planstatus Gjeldende reguleringsplan (Gang- og sykkelveger, del 1 (av 3) Storbukt, vedtatt ) - Status i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplaner, relevante bestemmelser/føringer - Gjeldende regulerings-/bebyggelsesplan i planområdet og reguleringsformål på området - Tilgrensende regulerings-/bebyggelsesplaner - Pågår det planarbeid i nærområdet? - Andre relevante planer/vedtak/prosesser? 2.3 Eiendomsforhold - Hjemmel til eiendommen har Nordkapp kommune - Hjemmel til festerett har Nordkapp Byggservice AS 2.4 Annen relevant informasjon - Ingen. 2.5 Tilstand og bruk - Området har en flat topografi og ligger i plan med omkringliggende areal. Grunnforholdene er gode med fast morene og grus. Det er ingen overvannskilder. Området er utbygget med variasjon av eneboliger og rekkehus. Tomten brukes i dag til returpunkt for avfall og parkering - 3. Planprosess og medvirkning 3.1 Om planprosessen - Søknad om oppstart av detaljregulering av Vinkelen 2 ble enstemmig vedtatt i kommunens Faste utvalg for plansaker i møte den Det ble avholdt oppstartsmøte med kommunen den : Følgende forhold ble tatt opp. 80 Side 8 av 21

83 Forhold ti] gjeldende reguleringsplan (Gang- og sykkelveger, del 1 (av 3) Storbukt, vedtatt ) Prosent utnyttelse av tomta (BYA) Utforming og plassering mht. vind, nedbør og sol. Løsning i forbindelse med inn- og utkjøringer fra boliger. Boligene blir utført i lav høyde til liten sjenanse for naboer. Plan om å legge fortau langs tomtegrense mot Ringveien Hvordan handtere avfall stasjonen som er plassert på tomta i dag. - Varsel om oppstart av planarbeidet er annonsert Pga. en midlertidig stopp i planprosessen, ca. 2 år, er det sendt nytt varsel om oppstart direkte til naboer og berørte parter den Kommunen har i mellomtiden også flyttet avfall stasjon som var plassert på tomten. 3.2 Innspillene ifm. oppstartsvarsel Nabo: Sissel Olsen Vinkelveien Honningsvåg Honningsvåg den ANMERKNING OPPSTART DETAUREGULERING VINKELEN 2 - HONNINGSVÅG Vi gjør oppmerksom på at Pbl. må følges og at det med dette gjøres kjent med at tomten som søkes detaljregulert med meget stor sannsynlighet er forurenset fra tidligere virksomhet, renseri. Her ble olje benyttet som hovedvarmekilde og store mengder kjemikalier var i bruk i den daglige virksomheten. Etter brannen på anlegget har en stor del av dette lekket ut i grunnen. En ber derfor om at det pålegges grunnundersøkelser før bygging tillates. Med vennlig Hilsen Sissel Olsen Kopi: Fylkesmannen i Finnmark Svar: Sissel Olsen Vinkelen Honningsvåg DETALJREGULERING VINKELEN 2 - DERES BREV AV For ny bebyggelse er den er forutsetning at reguleringsbestemmelsene for området, samt gjeldende plan og bygningslov må følges. Med hensyn til antydningen om mulig forurenset grunn har vi så langt avklart dette med grunneier. Vi har da fått vite følgende: På deler av tomta var det et renseri, som ble totalskadet i Brann i Vi må regne med at alt av brennbart materialer gikk med i brannen, så som dieselolje for fyring, kjemikalier for rensing av klær fordampet og gikk opp i lufta. 81 Side 9 av 21

84 Det har også vært kontakt med en som jobbet for Reno-rens og han opplyste at det ikke ble brukt noen form for giftige kjemikalier i anlegget. Ved planering av tomta, ble det fjernet ca. 30/40 cm av jordmassene og det kunne ikke påvises noen form for forurensing. Det var heller ikke noen oljetank å finne, kun gamle avløpsrør som ble fjernet. Vann og avløpsrørene til kommunalt anlegg var intakt. Tomta har i tillegg stått «ubrukt» i over 30 år. Med vennlig hilsen ByggTjeneste AS Georg Liland Daglig leder - Senior Ingeniør Nabo: Advokat Peder Hatlen AS Advokat MNA Adresse: Telefon: Telefaks: Mobil Org.nr: Stakkevollvn peder@hatlen.no TROMSØ Byggtjeneste AS 9615 HAMMERFEST Dette brev sendes pr. mail til post@byggtjeneste.net Att: Georg Liland VEDRØRENDE VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN GNR. 9 BNR. 9 FNR. 192 I NORDKAPP KOMMUNE 21 Undertegnede representerer Cape Fish Group AS og jeg viser til Deres brev av 07.d.s hvor det varsles om oppstart av privat reguleringsplan for eiendommen gnr. 9 bnr. 9 fnr. 192 i Nordkapp kommune. Cape Fish Group AS er som kjent eier av naboeiendommen gnr. 9 bnr. 1 fnr Det opplyses i Deres brev at forslaget til reguleringsplan vil medføre at det gis anledning til å ha en boligeiendom i 1 etasje og med plass til 6 boenheter på tomten. Området/tomten er i dag regulert til boliger i kjede (rekkehus). Cape Fish Group AS mener at en av hensyn til området, den bebyggelse som i dag er i området, bør nåværende reguleringsplan bli værende uendret. Når en kjenner «forhistorien» til denne sak, det bygg som i dag ulovlig står på tomten, og for så vidt også delvis inne på eiendommen til Cape Fish Group AS, fremstår dette som et desperat forsøk på å få noe som er ulovlig til å bli lovlig. Når Nordkapp Byggservice AS for flere år siden overtok den tidligere barnehagen, hvor det bl.a. var påvist muggsopp, fra Nordkapp kommune, var dette i utgangspunktet for å rive/destruere bygget. Etter en tid fikk Nordkapp Byggservice AS tillatelse til midlertidig å plassere bygget nåværende tomt. Nordkapp Byggservice AS har ikke igangsatt noe rivning/destruering av bygget som forutsatt, tvert imot har de, etter hva som er opplyst av de, den senere tid foretatt utbedringer av bygget. I brev av fra Nordkapp kommune, ble det gitt pålegg om fjerning av det ulovlig oppsatte bygg på ovennevnte to eiendommer. Dette pålegget er ikke etterkommet. På bakgrunn av ovennevnte forventer Cape Fish Group AS at det ikke gis tillatelse til noen endring i gjeldene reguleringsplan for eiendommen gnr. 9 bnr. 9 fnr. 192 i Nordkapp kommune. Tvert imot, nå bør kommunen iverksette de tiltak som er nødvendig for å få det ulovlige bygget på eiendommen fjernet. En kan ikke akseptere at ulovligheter, å ta seg selv til rette, plutselig skal bli lovlige gjennom en endring i reguleringsplanen. Side 10 av 82

85 Det tas forbehold om å komme med ytterligere merknader. Med vennlig hilsen Peder Hatlen advokat Svar: Advokat Peder Hatlen AS Stakkevollveien TROMSØ Sendt: REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN GNR. 9 BNR. 9 FNR. 192 I NORDKAPP KOMMUNE Svar på Deres brev av Våre opplysninger fra Nordkapp kommune er at gjeldende reguleringsplan for området er: Gang- og sykkelveger, del 1(av3) Storbukt, vedtatt hvor området i plan er avsatt til forretningsformål. Igangsatt privat reguleringsplan inneholder endring fra forretningsformål til 1112 Boligbebyggelse- konsentrert småhusbebyggelse. Det er ønske fra forslagstiller at den nye reguleringsplan skal gi mulighet for en konsentrert boligbebyggelse. Det ligger imidlertid ingen direkte føringer i plan som tar hensyn til dagens bebyggelse på tomten. Etter at reguleringsplan er vedtatt må det søkes om byggetillatelse for ny bebyggelse i henhold til bestemmelser og regler i reguleringsplan, samt gjeldende plan og bygningslov. Utdrag av tekst i forslag til planens reguleringsbestemmelser: 4 FELLESBESTEMMELSER Ved siden av disse reguleringsbestemmelsene gjelder plan og bygningsloven, og kommunens vedtekter til denne. 4.1 Ny bebyggelse skal plasseres innenfor byggegrensen som vist på plankartet. Der det ikke fremkommer byggegrense, er den sammenfallende med formålsgrensen. Maksimal tomteutnyttelse i prosent bebygd areal (%BYA), er definert for de enkelte byggeformålene og er angitt i bestemmelsene. BYA beregnes iht. Miljøverndepartementets veileder T-1459 Grad av utnytting. Forholdet rundt eksisterende bebyggelse mht. tillatelse, lovlighet etc. mener vi derfor et forhold som må behandles utenom planprosessen for ny reguleringsplan. Med vennlig hilsen ByggTjeneste AS Georg Liland Daglig leder - Senior Ingeniør Finnmarkseiendommen: 21 Side 11 av 83

86 HØRINGSSVAR DETALJREGULERING FOR EIENDOMMEN VINKELEN 2 I HONNINGSVÅG /9/1/192 Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) viser til ditt brev av FeFo har ingen merknader til planen, men gjør oppmerksom på at ny festekontrakt vil utstedes dersom detaljreguleringen blir vedtatt. Med hilsen/dearvvuođaiguin Sverre Pavel Jens Eide Hatteland leder grunn og rettigheter grunnforvalter Tel: Dette dokumentet er elektronisk signert Finnmarkfylkeskommune: lnnspill til oppstart av detaljregulering for eiendommen Vinkelen 2 gnr 9/9/192 i Honningsvåg Nordkapp kommune Finnmark fylkeskommune viser til brev av , hvor det kunngjøres oppstart av detaljregulering for eiendom Vinkelen 2, gnr 9/9/192 i Honningsvåg - Nordkapp kommune. Plan- og kulturavdelinga koordinerer fylkeskommunens uttalelser i plansaker. Finnmark fylkeskommune viser til vart innspill i brev av , som fortsatt er gjeldende. Vi har ingen ytterligere merknader på nåværende tidspunkt. Denne uttalelsen er gitt på vegne av Finnmark fylkeskommune. Vi gj0r oppmerksom på at det skal hentes inn en egen uttalelse fra Sametinget, avdeling for rettigheter, næring og miljø, Finnmark. Med hilsen Tore Gundersen plan- og kultursjef Annbjørg Løvik arealplanveiled er Fylkesmannen i Finnmark: lnnspill til detaljregulering for Vinkelen 2 i Honningsvåg i Nordkapp kommune Fylkesmannen viser til brev datert 7. juni Kunngj0ring av oppstart av detaljregulering for eiendommen Vinke/en 2, gnr. 9 bnr. 9 fnr. 192 i Honningsvåg, Nordkapp kommune. Formålet med planarbeidet er a legge til rette for boligbebyggelse. Planområdet er avsatt til forretningsformål i Reguleringsplan for gang- og sykkelveger, del 1 (av 3) Storbukt, vedtatt den 14. april Fylkesmannen har følgende innspill til planarbeidet: 21 Side 12 av 84

87 Reguleringsplanveileder Miljøverndepartementet har utarbeidet en reguleringsplanveileder som ligger tilgjengelig på under "Veiledning om plan- og bygningsloven og forskrifter". Veilederen tar blant annet opp krav som gjelder i forbindelse med utarbeiding av planforslag og rammene for bruk av planbeskrivelse, arealformål, hensynssoner og bestemmelser. Vi minner om de generelle utredningskravene som er nedfelt i plan- og bygningslovens 4-2, som slår fast at alle planer skal ha en planbeskrivelse som beskriver planens formal, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for omradet. Grad av utnytting Grad av utnytting må føres på planen eller fastsettes i reguleringsbestemmelsene. Andre beregningsmåter enn de som er definert i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggeteknisk forskrift) kapittel 5 kan ikke benyttes. Disse beregningsmåtene gir gode muligheter for a gj0re valg som gir 0nsket styring innenfor et planområde. Barn og unge Rikspolitiske retningslinjer for a styrke barn og unges interesser i planleggingen, har som intensjon a styrke innsatsen for barn og unges nærmiljø. Retningslinjene og rundskriv T-2/08 Om Barn og planlegging, beskriver viktige nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø. Retningslinjene stiller funksjonskrav til lekearealer, og skal legges til grunn for kommunens planlegging. Retningslinjene omfatter solforhold, helning, støynivå og størrelse. Fylkesmannen forventer at det avsettes arealer til lek innenfor planområdet. Vi anbefaler at lekeplass/-er reguleres til bebyggelse og an/egg - uteoppholdsareal med underformal lekeplass (kode1610). Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Fylkesmannen legger særlig vekt på at samfunnssikkerhetsperspektivet blir ivaretatt i plansaker. For ikke å bygge inn en større sårbarhet i lokalsamfunnet, er en systematisk risiko- og sårbarhetsanalyse viktig, både i forbindelse med lokalisering av boliger og virksomheter, utforming av infrastruktur og ved utrustning av samfunnsviktige funksjoner. Vi vil minne om plan- og bygningslovens 4-3 om samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse. Framtidige klimaendringer som havnivastigning, flere stormer, mer nedbør, 0kt fare for flom og skred (snøskred og lignende) er hendelser som sannsynligvis vii komme. Dette er også svært viktige faktorer i en risiko- og sårbarhetsanalyse. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet en veileder om risiko og sårbarhet. Her finnes eksempler på analyser, farekategorier samt oversikt over lover, rundskriv, forskrifter og veiledninger. Veilederen ligger på hjemmesidene til Fylkesmannen, og på DSB sine sider. 21 Side 13 av 85

88 Naturmangfoldloven - krav til offentlige etaters beslutninger Naturmangfoldloven 7 pålegger offentlig myndighet å synliggjære sine vurderinger i henhold Til lovens 8-12 i sine besluttende vedtak. Konkret gjelder det også for vedtaks myndighetens i denne saken. Tilbud om kvalitetssikring av arealplankart med mer Fylkesmannen viser til tilbud om kvalitetssikring av arealplankart oversendt kommunene 26. juli Kart- og planforskriften 9 stiller krav til framstillingen av endelig vedtatt arealplan, plankart, kodeverk, nasjonal arealplan-ld. I tillegg stiller forskriften 10 særskilte krav til digital arealplan. Kravene i bestemmelsene skal følges. Kravene i forskriften er utdypet i nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Vi minner bl.a. om at det er klare regler for navnsetting av planer, jamf0r nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister kapittel Navn på denne planen skal være "Detaljregulering for...". Et planforslag skal tildeles nasjonal arealplan-ld sa tidlig som mulig i prosessen og senest når den tas under behandling i kommunen, jamfør kan- og planforskriften 9 andre ledd. Nasjonal arealplan-ld skal sta på plankartet. Vi anbefaler at nasjonal arealplan-ld også angis på de andre plandokumentene. Det er viktig at produktspesifikasjonen f01ges for a unngå feil som kan fore til juridiske eller planfaglige uklarheter i ettertid. Av erfaring vet vi at plankart, som i utgangspunktet ser riktige ut, likevel ikke alltid er i samsvar med produktspesifikasjonen. Utarbeides plankartet etter reglene i forskriften og NPAD vil plandataene kunne gjæres tilgjengelig for ned lasting via den nasjonale geografisk a infrastrukturen (Norge digitalt), jamfør kart- og planforskriften 14 siste ledd.plandataen vii dessuten kunne brukes til a gjennomføre ulike analyser om arealbruk i kommunen. På sikt vii plandata som følger regelverket, kunne automatisere kommunens KOSTRA-rapportering. Å følge reglene for framstilling av arealplan vii også være med på å tilrettelegge for automatisert byggesaksbehandling for enklere tiltak. Når reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn, anbefaler vi at kommunen sender ett eksemplar av SOSl-fil og pdf-fil til Kartverket Vadsø pr. e-post: planvadso@kartverket.no. Kartverket vil da utføre en teknisk kontroll av planen og melde eventuelle rettingsbehov tilbake til kommunen. Med hilsen Eirik Frøiland fung.fylkesmilj0vernsjef Harriet Reiestad rådgiver 21 Side 14 av 86

89 4. Planf orslaget Side 15 av 21 87

90 4.1 Arealbruk Følgende arealformål inngår i planforslaget: 12.5 Nr.1- Bebyggelse og anlegg SOSI kode 1112 Boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse 1,3 da Utnyttelse %-BYA - 60% 12.5 Nr. 2- Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SOSI kode 2012 Fortau 0,14da Forslagets arealbruk er identisk med eksisterende arealbruk for området. Parkering er planlagt innenfor området med en P-plass per boenhet. Planforslagets vil gi en liten økning av områdets trafikkbelastning som må tas opp i eksisterende vegnett, som vurderes til å ha tilstrekkelig kapasitet. I planforslaget inngår etablering av fortau mot Ringveien. 4.2 Begrunnelse for valgte løsninger Det er valgt en løsning med konsentrert bebyggelse med høy utnyttelsesgrad av tomten. Det er ønskelig med mindre boenheter i et konsentrert bofelleskap. Boligene er forutsatt oppført i en etasje med direkte adkomst fra bakkeplan. Bebyggelsen skal gi mulighet for en fleksibel og god arealutnyttelse innenfor tomtegrensen. Det er ikke planlagt oppført garasjer og parkering er forutsatt på åpne P-plasser. Avkjørsel med henvendelse til Ringveien. Ringveien har lav trafikk og har i dag direkte avkjørsel fra flere av de øvrige eiendommene i området. Det har vært vurdert andre utbyggingsalternativer. Eneboliger og lavblokk. Begge alternativene er forkastet ut fra en vurdering av utnyttelsesgraden for tilgjengelig areal. Alternativet med eneboliger gir en for stor begrensning i antall boenheter ut fra ønsket om å tilføre maksimalt antall boenheter. Alternativet med lavblokk er i hovedsak forkastet ut fra estetiske hensyn til omkringliggende bebyggelse og spesielt til naboeiendommene som er utbygget med enebolig. 4.3 Gjennomføring Utbyggingen er planlagt gjennomført i et trinn. Tiltakshaver opplever stor etterspørsel og det tilsier at det er grunnlag for en relativt rask utbygging av området etter at planen er vedtatt. Planen utløser ikke behov for grunnerverv. Gjennomføring av planen vil heller ikke gi konsekvenser for omgivelsene, som vil medføre behov for avbøtende tiltak. Det er ikke behov for tilførsel/fjerning av masser ut mindre planering og justering i forhold til planlagt bebyggelse. Tomten er i dag opparbeidet til riktig nivå i forhold til omkringliggende terreng og vei. Energiforsyning er planlagt ut fra eksisterende installasjoner i området. Ny bebyggelse er planlagt tilknyttet eksisterende infrastruktur i området. Eksisterende infrastruktur vurderes å ha tilstrekkelig kapasitet. 88 Side 16 av 21

91 Det forventes dermed at gjennomføringen av planen vil skje i hht. reglene om rettsvirkning av reguleringsplaner jfr. plan- og bygningslovens 12-4 siste ledd. 5. Konsekvenser av planf orslaget Kommunens vurdering om planarbeidet f aller inn under bestemmelsene i KU-f orskriften - gnr 9/1/192 Tiltaket er vurdert opp mot Forskrift om konsekvensutredning. Planmyndigheten finner at tiltaket ikke faller inn under bestemmelsene i KU-forskriften. 89 Side 17 av 21

92 6. Risiko- og sårbarhetsanalyse 6.1 Metode Metoden er basert på veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko og sårbarhet (Revidert utgave januar 2010). Risiko er et produkt av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer og konsekvensen av denne. Det brukes følgende inndeling av sannsynlighet og konsekvens: Sannsynlighet Begrep Lite sannsynlig Forklaring Periodisk hendelse Mindre enn en gang i løpet av 50 år. Enkeltstående hendelse Hendelsen er ikke kjent i tilsvarende situasjoner, men det eksisterer en teoretisk sjanse for at hendelsen inntreffer. Hendelsen kan inntreffe, men det er Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. mindre sannsynlig. Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og Det er sannsynlig at hendelsen en gang i løpet av 10 år. inntreffer. Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år. Det er meget sannsynlig at hendelsen inntreffer, faren er kontinuerlig til stede. Vurderingen av sannsynlighet må ta utgangspunkt i historiske data, lokal kunnskap, statistikk, ekspertuttalelser og annen relevant informasjon, og en vurdering av hvordan fremtidige klimaendringer påvirker dette bildet. Konsekvens Begrep Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Forklaring Ingen person- eller miljøskade. Kan representere et uvesentlig systembrudd. Ingen økonomiske konsekvenser. Få og små personskader. Mindre lokale miljøskader. Mindre skade som følge av et systembrudd. Små økonomiske konsekvenser. Alvorlige personskader. Omfattende miljøskader med lokale/regionale konsekvenser og restitusjonstid < 1 år. Systemet settes ut av drift over lengre tid. Moderate økonomiske konsekvenser. Personskade i form av en død eller varige mèn. Alvorlige miljøskader med lokale/regionale konsekvenser og restitusjonstid > 1 år. Systemet settes varig ut av drift. Store økonomiske konsekvenser. Kan resultere i flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet, uopprettelig miljøskade. Systemet settes permanent ut av drift. Meget store økonomiske konsekvenser. Risikoforhold vurderes oppmot gjeldende grenseverdier i aktuelle forskrifter/retningslinjer, for eksempel: Skred, flom og stormflo kapittel 7 Byggteknisk forskrift Radon Byggteknisk forskrift Forurensning i grunn kapittel 2 Forurensningsforskriften med vedlegg 1 Luftforurensning - kapittel 7 Forurensningsforskriften Side 18 av 21 90

93 Elektromagnetisk stråling 26 i Strålevernforskriften og Statens Stråleverns veiledning til grenseverdier og utredningsmiljø Støy - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) 6.2 Kartlegging av risiko Hendelser som er aktuelle for planområdet kartlegges i tabell 1. Det skal vurderes både risiko for planområdet/plantiltaket fra omgivelsene, og risiko som plantiltaket kan medføre for omgivelsene. Tabell 1 er ikke uttømmende. Det må vurderes i hver enkel plan hvilke hendelser kan være aktuelle. Tabell 1. Nr. Risikoforhold Aktualitet Risiko forårsakes av Ja Nei Omgivelsene Plantiltaket 1 Snøskred x 2 Steinskred/steinsprang x 3 Sørpeskred x 4 Jord- og leirskred x 5 Oversvømmelse (inkl.isgang) x 6 Stormflo/havstigning x 7 Overvannsflom x 8 Erosjon x 9 Kvikkleire x 10 Dårlig/usikker byggegrunn x 11 Sprengingsskader x 12 Ekstremvær x 13 Brann x 14 Eksplosjon x 15 Forurensing i vann/sjø x 16 Forurensning i x bunnsedimenter 17 Forurensing i grunn x 18 Luftforurensning x 19 Radon x 20 Elektromagnetisk stråling x 21 Støy x 22 Trafikkulykker x 23 Smitte x 24 Annet x 6.3 Vurdering av risiko Aktuelle hendelser fra tabell 1 skal plasseres i risikodiagrammet. Alle hendelsene kan plasseres i samme diagram - bruk nummer i tabell 1, ved flere hendelser i samme rute bruk komma mellom numrene. Risikodiagram Side 19 av 21 91

94 Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig Mindre farlig Kritisk Farlig Katastrofalt Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig 19 Meget sannsynlig ROS-analysen viser risiko/sårbarhet hvis avbøtende tiltak ikke gjennomføres. Aktuelle hendelser der risikoen er vurdert som akseptabel (grønt felt i risikodiagrammet) medfører ikke behov for ytterligere tiltak. I de tilfellene der risikoen er vurdert som betydelig (gult felt i risikodiagrammet), skal tiltak vurderes. I de tilfellene der risikoen er vurdert som uakseptabel (rødt felt i risikodiagrammet), skal tiltak gjennomføres for å redusere denne ned til gul eller grønn. 6.4 Analyse av aktuelle hendelser Følgende punkter skal fylles ut for hver hendelse vurdert som aktuell i tabell 1: 19. Radon Risiko: Radon i inneluft øker risikoen for lungekreft. Risikoøkningen bestemmes av hvor lang tid man utsettes for radon og av hvor høyt radonnivået er. I skoler, barnehager og utleieboliger, som er omfattet av strålevernforskriften, stilles det bindende krav til radonnivåene. Når det gjelder andre bygninger, anbefaler Statens strålevern at de skal ha så lave radonnivåer som praktisk mulig og innenfor anbefalte grenseverdier. Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier: Tiltaksgrense på 100 Bq/m3 Så lave nivåer som mulig tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3 Dersom årsmiddelverdien fra radonmålinger avdekker høyere nivåer enn tiltaksgrensen, anbefaler Strålevernet at effektive radonreduserende tiltak iverksettes så snart som mulig for å senke radonnivåene. Sannsynlighet og konsekvens: Sannsynligheten for radon med for høy grenseverdi er til stede, men er ikke kartlagt. Avbøtende tiltak: Det legges radomsperre mot grunn. Dette kapittelet fylles ut av kommunen ifm sluttbehandling av planforslaget. Side 20 av 21 92

95 7. Behandling av planf orslaget 7.1 Offentlig ettersyn 1.gangs behandling i planutvalget. Kopiere inn vedtaket. Tidsrammer for offentlig ettersyn. Medvirkning i forbindelse med offentlig ettersyn. 7.2 Innspillene ifm. offentlig ettersyn Oppsummering av innholdet i alle innspill mottatt ifm offentlig ettersyn. Hvert innspill kommenteres med redegjørelse om hvordan innspillet er ivaretatt i planforslaget. Hvis innspillet ikke er ivaretatt, må dette begrunnes. 7.3 Endringer i planforslaget Redegjøre for eventuelle endringer i planforslaget som følge av offentlig ettersyn. Vis endret forslag til plankart over ½-1 side (alt etter hva som er hensiktsmessig målestokk). Side 21 av 21 93

96 DETALJREGULERING FOR: Vinkelen 2, Nordkapp kommune. REGULERINGSBESTEMMELSER Gnr./Bnr. 9/1 Planens ID: 2019_1584 Saksnummer: Dato sist revidert: PLANENS INTENSJON. Planen skal legge til rette for en helhetlig utvikling av eiendommen for en konsentrert boligbebyggelse. Planens formål er videre å legge til rette for en utnyttelse av eiendommen til boligformål i harmoni med omkringliggende bebyggelse. 2 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrensen på plankart merket Plan ID 2019_1584, datert I MEDHOLD AV PBL 12.5 ER OMRÅDET REGULERT TIL FØLGENDE FORMÅL 3.1 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12.5 NR. 1) SOSI 1112 Bebyggelse Konsentrert småhusbebyggelse 3.2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INDFRASTRUKTUR (PBL 12-5 NR. 2) SOSI 2012 Fortau 4 FELLESBESTEMMELSER Ved siden av disse reguleringsbestemmelsene gjelder plan og bygningsloven, og kommunens vedtekter til denne. 4.1 Ny bebyggelse skal plasseres innenfor byggegrensen som vist på plankartet. Der det ikke fremkommer byggegrense, er den sammenfallende med formålsgrensen. Maksimal tomteutnyttelse i prosent bebygd areal (%BYA), er definert for de enkelte byggeformålene og er angitt i bestemmelsene. BYA beregnes iht. Miljøverndepartementets veileder T-1459 Grad av utnytting. 1 94

97 4.2 Bebyggelsens byggehøyde kan ikke overstige kote +30 (NGO). 4.3 Ved utforming av ny bebyggelse skal det legges vekt på estetikk og tiltak for forskjønning av området. Fasadematerialer og farge skal harmonisere med omkringliggende bebyggelse. 4.4 Byggegrense til nabo er 3m. Byggegrense mot Ringveien er 7m til senter vei. 4.5 Skulle det under arbeidet i marka komme fram gjenstander eller andre spor som indikerer eldre tids aktivitet i området, må arbeidet stanses omgående og melding sendes Finnmark fylkeskommune og Sametinget, jf. Lov av 9. juni1 978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 8 andre ledd. Denne meldeplikten må formidles videre til de som skal utføre arbeidet. 4.6 Terreng og landskapsmessige inngrep skal begrenses så mye som mulig. 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG (pbl 12.5 nr. 1) Konsentrert småhusbebyggelse: Bebygd areal innenfor reguleringsområde skal ikke overstige 60 % BYA 6 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (pbl 12.5 nr. 2) 6 Fellesbestemmelser: Samferdselsanlegg skal prosjekteres og opparbeides i henhold til vegnormalen Håndbok N100 Veg- og gateutforming. 6.2 Fortau: Innenfor arealet etableres fortau langs Ringveien. Bredden på fortau er satt til 2m 2 95

98 Nordkapp kommune Vegard Juliussen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Faste utvalg for plansaker 9/ Hyttevei Porsangvika - dispensasjon fra arealplanen. Rådmannens innstilling Søker gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for utbedring av hyttevei. Det forutsettes at tiltakshaver tar kontakt med grunneier for nødvendige avklaringer før arbeidet påbegynnes. Saksopplysninger Denne saken dreier seg om en søknad om å få utbedre eksisterende kjørespor fra parkeringsplass på E69 og inn i hyttefelt Porsangvika sør, se vedlagt kart. Søker har innhentet tillatelse fra grunneier av gnr 15/5 og 15/6. Anlagt parkeringsplass er godkjent av vegvesenet. Eksisterende kjørespor går delvis gjennom et LNFR-regulert område. Søknaden skal derfor behandles som en dispensasjonssak etter Plan- og bygningsloven kap. 19. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få muligheter til å uttale seg før dispensasjon gis. Søknaden ble sendt på høring med frist for uttalelse I høringsperioden er det kommet inn uttalelser fra Finnmarkseiendommen, Sametinget, Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannen og Reinbeitedistrikt 16 Karasjok vest. Reinbeitedistriktets har ikke gitt en selvstendig uttalelse, men videresendt søknaden til den aktuelle Siida for området for uttalelse. Det er ikke innkommet uttalelse fra Siidaen. I det følgende gis et resyme av innspill med kommentarer i tabellform: 96

99 Avsender Innspill Kommentar Finnmarkseiendommen - Positiv til utbygging av vei i eldre hyttefelt, men det forutsettes at utbyggingen skjer med grunnlag i godkjent reguleringsplan. - Ved tillatelse skal tiltakshaver ta kontakt med grunneier for avklaring - Hyttefeltet er regulert inn i arealplanen. Omsøkt del av feltet var ment gitt tilgang gjennom felles kjøreveg, men det ble ikke anbefalt av myndighetene eller reindriftsnæringen. Hyttefeltet åpner for 5 nye hytter som skal plasseres nært omsøkt område. Tiltaket vil lette en slik etablering - Innstilling til vedtak påføres krav om at søker tar kontakt med grunneier Sametinget Ingen merknader til søknaden, men veien må ikke forlenges mot sjø. Fylkesmannen i Finnmark - Kommunen bør vurdere konsekvens av dispensasjon med tanke på presedens - Siden kjøresporet bre etablert for 39 år siden vil vi ikke gå imot at søknaden innvilges, men Fylkesmannen anbefaler ut fra dette at søknaden avslås. - Det særlige ansvaret for å sikre en aktiv medvirkning for de samiske reindriftsutøverne følger også av ILO-konvensjon nr Veien stopper i omsøkt område og føres ikke til sjø. - Kommunen behandler alle dispensasjonssøknader for seg, og søkere opplyses om at tidligere vedtak ikke gir presedens - Anbefalingen tas til orientering - Reinbeitedistrikt 16 har videreformidlet søknad til lokal siida. Det er ikke kommet inn innspill. Under samtaler med siida i forbindelse med arealplanen ble det klart at det sårbare området er fra omsøkt hytteområde og til sjø. Omsøkt vei ligger i et myrlendt terreng og er ikke et utpreget beiteområde. Det er heller ikke en nyetablering; veien er 39 år gammel. Se forøvrig utdyping lenger ned i dokumentet. 97

100 Reinbeitedistrikt 16 Finnmark fylkeskommune Søknad videresendt til gjeldende siida Positiv til utbedring. Ingen merknader Det er ikke registrert innspill fra Siida Tas til orientering Vurdering I Miljøverndepartementets kommentar til PBL ( ) vil vurderingen av omsøkte tiltak i forhold til lovens kriterier være rettsanvendelser. Det gjelder: - Om hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. - Om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. - Om saksbehandlingsreglene er fulgt. Hvis vurderingen etter disse kriteriene er fulgt, må kommunen vurdere om det er anledning og grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn til ikke å gi dispensasjon. Rådmannen ønsker å utdype kommentar til fylkesmannens innspill i forhold til å ivareta reindriftsutøverne interesser som følger av ILO-konvensjon nr Nordkapp kommune har en solid tradisjon i å involvere lokale reindrifts utøvere i kommunale planer. Det innebærer også at kommunen har oppsøkt utøvere der det har vært nødvendig. Dette gode samarbeidsklimaet har gjort at siden 2010 har det ikke vært varslet en eneste innsigelse fra de lokale reindriftsutøverne. I dette tilfellet ble søknad umiddelbart videresendt til representantene for de lokale siidaer. De har valgt å ikke gi uttalelser. Dette tar rådmannen til etterretning. Dette er en vei som har eksistert i 39 år. Hyttefeltet i Porsangvika åpner for 5 nye hytter som i hovedsak må plasseres nært omsøkt område. Denne veien er den desidert beste plasseringen av tilførselsvei, spesielt med tanke på inngrep i naturen. Det er således positivt at veien utbedres og oppgraderes for å kunne tåle en viss økt trafikk i fremtiden. Det er rådmannens vurdering at kriteriene i ovennevnte strekpunkter er oppfylt i tilstrekkelig grad, og kommunen dermed har en saklig grunn til å gi dispensasjon. Vedlegg: - Søknad om utbedring av hyttevei - Kart kjøreveg Porsangvika 98

101 99

102 100

103 101

104 102