Innhold. Kapittel 3 Grunnlaget for vurderingene i evalueringen... 41

Transkript

1 Innhold Innhold Forord Kapittel 1 Innledning Gro Sandkjær Hanssen og Nils Aarsæther 1. Hvorfor planlegging? «til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner» Bokens mål Bokens struktur Kapittel 2 Lovens intensjoner Gro Sandkjær Hanssen, Nils Aarsæther og Nikolai K. Winge 1. Innledning De viktigste intensjonene med lovendringene/pbl Ny lovstruktur enklere å bruke og forstå Utvikling skal skje gjennom plan En felles arena for sektorer og interesser: hvor kartlegging og avveining mellom hensyn skal skje Politisk styring: planlegging som redskap for folkevalgte forsamlinger Sektorsamordning Medvirkning Loven legger opp til stor grad av fleksibilitet og valgfrihet i bruken av planredskapene Fra planlovutvalg til lovvedtak Kapittel 3 Grunnlaget for vurderingene i evalueringen Gro Sandkjær Hanssen, Nils Aarsæther, Elin Børrud og Nikolai K. Winge 1. Introduksjon Evaluering som metodisk tilnærming

2 innhold 3. Metode og datagrunnlag Aktørgrupper Juridiske studier Litteraturstudie KOSTRA Survey til planansvarlig i alle landets kommuner Survey til ordfører i alle landets kommuner E-postspørsmål om ivaretakelse av barn og unge i planleggingen til alle fylkesmannsembeter Kvalitative intervjuer: fokusgrupper og individuelle intervjuer Dokumentstudier Masteroppgavearbeid Kapittel 4 En felles arena for sektorer og interesser Nikolai K. Winge 1. Introduksjon Bakgrunn Bygningsloven av 1965 skaper behov for samordning Samordningsutvalgets perspektiver på horisontal samordning Planlovutvalgets perspektiver på horisontal samordning Koblingsmodeller Generelt Koblingsmodeller med hovedvekt på plan Sektorlover og plan- og bygningslov som likestilte beslutningssystemer Sektorlov gis forrang Samlede vurderinger Kapittel 5 Nasjonale forventninger stive og fleksible? Nils Aarsæther og Arvid Strand 1. Innledning Framveksten av dokumentet «Nasjonale forventninger» Problemstillinger og datagrunnlag Nasjonale forventninger kommer til kommunene før lokalvalget Hva formidler regjeringene i NF? Legger NF-dokumentene opp til å fremme en bærekraftig utvikling?

3 innhold 7. Betydningen av regjeringsfarge fra substans- til prosessorientering Følges NF opp i kommunenes arbeid med planstrategi og øvrig planlegging? Konklusjon Kapittel 6 Statlig plan intensjoner og realiteter Arvid Strand 1. Innledning Hva er statlig plan? Begrunnelse for bruk av statlig plan Konsekvenser av dagens vegplanleggingsregime Politisk uttrykt ønske om mer bruk av statlig plan Lite bruk av statlig plan Konsekvenser av å benytte statlig plan Gir statlig plan tidsgevinst? Gir statlig plan svakere lokal samordning? Viser erfaringer fra veisektoren at intensjonen med statlig plan oppnås? Hvordan kan gapet mellom intensjoner om bruk og faktisk bruk forklares? Kapittel 7 Regional planstrategi strategi for planleggingen eller ny fylkesplan? Ulla Higdem og Karoline Jacobsen Kvalvik 1. Innledning Lovens tekst og intensjon med regional planstrategi Metodisk tilnærming Gjennomføring av regionale planstrategier er intensjonene ivaretatt? Utfordrere, lojale utformere og autonome gjennomførere Innhold, prosess og parallellitet Målrettet regional planlegging Godkjenning og dialog mellom fylkeskommune og stat Utviklingen til andregenerasjon RPS fire år etter Den strategiske vendingen i regional planlegging Oppsummering: strategisk innretning i hvilken retning?

4 innhold Kapittel 8 Regional plan Gro Sandkjær Hanssen, Hege Hofstad og Ulla Higdem 1. Innledning Teoretisk inntak til å forstå samordningsambisjonen i regional planlegging Samordningens retning Samordningens tidsaspekt Samordningens virkemidler Hvilke utfordringer møter regional planlegging som samordningsmekanisme? Kommunene legger ikke nødvendigvis regionale planer til grunn for sin virksomhet Sterk sektorlogikk i statsforvaltningen (nasjonalt og regionalt) Generalistkommune- og spesialregionmodellen fører til geografisk kompleksitet Manglende vilje fra regionale statlige myndigheter til å prioritere deltakelse i regionale planprosesser og manglende sanksjoner hvis de lar være Manglende vilje fra regionale statlige myndigheter til å la seg forplikte av regional plan som samordningsverktøy: manglende formelle forpliktelsesmekanismer Motstridende nasjonale signaler til hvordan regional plan skal samordne arealpolitikk Anbefalinger til lovendringer Kapittel 9 Kommunal planstrategi frå politikk til administrasjon? Karoline Jacobsen Kvalvik 1. Innleiing enda eit verktøy for kommunane Om kommunal planstrategi: kravstor lovføresegn? Ein politisk forankra planstrategi Kva skal, bør og kan planstrategien gjere? Intensjonen med kommunal planstrategi Korleis fungerer planstrategien i praksis? Førstegenerasjons planstrategi: Andregenerasjons planstrategi: Kommunal planstrategi: eit vellukka planinstrument?

5 innhold 3.4 Dei ulike aktørane, prosessleiing og medverknad Konklusjon nyttig administrativt verktøy utan politisk forankring? Kapittel 10 Samfunnsdelen flaggskipet i pbl.-flåten? Nils Aarsæther og Hege Hofstad 1. Innleiing Data og metode Frå «felles planforutsetninger» til «samfunnsdel» Politikaranes sentrale rolle i planlegginga Pbl. 2008: fire hovudutfordringar for kommuneplanens samfunnsdel Berekraftutfordringa Den politiske utfordringa Synkroniseringsutfordringa Konsistensutfordringa Frå intensjonar til praksis: Korleis handterer kommunane utfordringane? Berekraftutfordringa: Er berekraft ei målsetting i kommuneplanens samfunnsdel? Den politiske utfordringa: involvering og engasjement i planarbeidet? Synkroniseringsutfordringa: Blir planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel kopla? Konsistensutfordringa: Legg samfunnsdelen tydelege rammer for arealdel og handlingsdel? Samfunnsdelen plansystemets flaggskip? Kapittel 11 Kommuneplanens arealdel Gro Sandkjær Hanssen 1. Innledning Om kommuneplanens arealdel: de konkrete lovendringene og intensjonene Ivaretas intensjonen med arealdelen i dagens planleggingspraksis? Fungerer kommuneplanens arealdel som et strategisk instrument for de folkevalgte og for kommunal ledelse som gir retning for arealutviklingen? Konsistens: Sees kommuneplanens samfunnsdel og arealdel i sammenheng?

6 innhold 3.3 Hva er forutsetningene for å kunne bruke kommuneplanens arealdel som styringsinstrument? Avslutning: arealdelen mellom forutsigbarhet og fleksibilitet Kapittel 12 Plankart og tegneregler prinsipper, praksis og problemstillinger Bjørnar Rutledal og Marius Grønning 1. Innledning Perspektiver på plankartet Kartsymbolene og deres utvikling Plankartets rolle Juridisk dokument eller formidlingsverktøy? Kapittel 13 Fungerer arealdelens arealformål som styringsverktøy? Gro Sandkjær Hanssen 1. Innledning Lovens bokstav Erfaringer med arealdelens arealformål Hensiktsmessige styringsinstrument Utfordring: Fra å tenke «enbruksområder» til «flerbruksområder» «Sentrumsformål» uklar definisjon Behov for mer presise underformål for å sikre levende sentrumsog tettstedsområder Behov for mer spesifikke underformål til «Bebyggelse og anlegg» Behov for nye arealformål (underformål) for å ivareta en klimaog miljøvennlig arealutvikling Hovedformål LNFR Avslutning kartet må tilpasses morgendagens ønskede terreng Kapittel 14 Hensynssoner det flerfunksjonelle og tvetydige planverktøyet David Sebastian Belalcazar og Marius Grønning 1. Innledning Hensynssoner i et teoretisk perspektiv Hensynssonens historikk: nye funksjoner og systemutbedringer over tid. 229 A. Kartsymbol og informasjonsmiddel

7 innhold B. Resultatstyring C. Prosesstyring Særtrekk og egenskaper Et flerfunksjonelt verktøy Et innovativt virkemiddel: bedre regler eller mer forstandig bruk? Kapittel 15 Områderegulering forventninger om helhet og sammenheng Elin Børrud 1. Innledning Intensjon og hensikt Problemstillinger i forkant Evaluering med stort skjønn Planlegge for områdeutvikling fra forventning til erfaring Prosjektplan versus strategisk plan Områderegulering med stort spenn Næringsaktørenes erfaringer Planleggernes erfaringer Virker planen etter hensikten? Oppsummert Kapittel 16 Detaljregulering planlegging i spagaten Elin Børrud 1. Introduksjon Lovens tekst og intensjon Problemstillinger i forkant De private aktørenes behov Forskrift for rask, effektiv og forutsigbar offentlig saksbehandling? Planlegging i spagaten Gjennomføringsavtaler Oppsummering

8 innhold Kapittel 17 Gjennomføringsdelen virkemidler for håndtering av eierskap og infrastruktur ved gjennomføring av plan Berit Nordahl 1. Innledning hvorfor en del om gjennomføring i loven? Nærmere om virkemidler i gjennomføringsdelen Grunneierrettigheter Rekkefølgebestemmelse om inngåelse av utbyggingsavtaler Jordskifte nytt virkemiddel i Brukes virkemidlene? Nærmere om utfordringer knyttet til gjennomføring av utbyggingsprosjekter Rekkefølgebestemmelser der planen skaper avhengigheter Avslutning gjennomføringsutfordringer i endring Kapittel 18 Har planprogram ført til mer involverende og effektiv planlegging? Arvid Strand og Gro Sandkjær Hanssen 1. Innledning Om planprogram: de konkrete lovendringene og intensjonene Analyse: Er intensjonene ivaretatt i dagens praksis? Økt medvirkning Mer effektive planprosesser? Hensiktsmessigheten av kravene til planprogram Avslutning: Klarer planprogrammet å forene effektivitet og kortere tidsbruk med involvering og kvalitativt godt beslutningsgrunnlag? Kapittel 19 Medvirkning Toril Ringholm og Torill Nyseth 1. Innledning Medvirkning i en demokratisk kontekst Hva sier loven og forarbeidene om medvirkning? Hvordan er medvirkningen ivaretatt i planlegging etter pbl? Minstekrav eller oppfinnsomhet? I hvilke plantyper er medvirkning viktigst? Medvirkning i reguleringsplanlegging endring over tid Engasjement i medvirkning

9 innhold 5. Hva bidrar medvirkning til? Medvirkning anno 2018 bedre enn forventet? Kapittel 20 Innsigelser Arild Buanes og Torill Nyseth 1. Innledning Om innsigelser og deres berettigelse Praksis omfang og erfaringer Praksis: identifiserte utfordringer med innsigelsesinstituttet Uforutsigbarhet knyttet til innslagspunktet for innsigelse Uforutsigbarhet knyttet til variasjon i skjønnsutøvelse innad i en statsetat Uforutsigbarhet knyttet til KMDs avgjørelser i innsigelsessaker Samordning av innsigelser et statlig forsøk Mulige forbedringspunkter Presisering av innslagspunktet for innsigelse Reduksjon av statsetatenes handlingsrom? Sluttord Kapittel 21 Dispensasjonsbestemmelsen skjer utvikling gjennom plan eller enkeltvedtak? Gro Sandkjær Hanssen 1. Innledning: planstyrt utvikling Dispensasjonsbestemmelsen: intensjon og utforming Intensjon Dagens rettsregel om dispensasjon Hvordan er dispensasjonspraksisen? Erfaringer med dispensasjonsbestemmelsen i pbl Styrker bestemmelsen arealplaner som rammer for utbygging? Forklaring: uklarhet rundt de to materielle vilkårene i bestemmelsen ( 19-2) Forklaring: variasjon i hvordan de ulike fylkesmannsembetene forstår bestemmelsen og praktiserer den i etterprøvingen av kommunenes vedtak Forklaring: gamle arealplaner

10 innhold 4.5 Forklaring: manglende kompetanse hos politikere og administrasjon i kommunene Forklaring: for detaljerte planer og for stramme planer For «stram» ordning? Rettsanvendelsesskjønnet stadfestet av Stortinget i Diskusjon behov for lovendringer? Kapittel 22 Eit konsistent plansystem? Ambisjonar og resultat Nils Aarsæther 1. Innleiing Fokus på systemintern samanheng Konsistent plansystem? Fire spenningar som krev omtale Frå plansystem til praksis går konsistensen tapt? Neste bok Vedlegg 1: Oversikt over kvalitative intervjuer Litteraturliste Stikkord Forfatteromtaler