ÅRSPLAN Bamsebo studentbarnehage

Transkript

1 ÅRSPLAN forbakside2011.indd 1 Bamsebo studentbarnehage :13:13

2 Innhold 1. Innledning Side Barnehagens pedagogiske innhold Side 03 a. Vår hverdag Side 03 b. Lek vårt satsningsområde Side 04 c. Omsorg, oppdragelse og læring Side 06 d. Barns medvirkning Side 07 e. Fagområdene Side 08 f. Overgang hjem barnehage Side 10 g. Overgang barnehage skole Side Planlegging, dokumentasjon og evaluering av innhold Side Samarbeid Side 14 a. Foreldresamarbeid Side 14 b. Personalsamarbeid Side 15 c. Samarbeid med andre instanser Side Tradisjoner og årskalender Side Informasjon om barnehagen Side

3 1. Innledning Alle barnehager skal ha en årsplan, dette er nedfelt i barnehageloven. Vår årsplan er utarbeidet i barnehagens ledergruppe og diskutert på avdelingsmøter og personalmøter. Vi har hatt Studentbarnehagenes verdiplan og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (fra 2006) som utgangspunkt for vårt årsplanarbeid. Årsplanen er et arbeidsverktøy for oss som jobber i barnehagen. Årsplanen skal fungere som grunnlag for samarbeid og dialog med foreldre, slik at de får mulighet til å påvirke barnas hverdag i barnehagen. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten Barnehageloven 2 Barnehagens innhold - 2 -

4 2. Barnehagens pedagogiske innhold Vi i Bamsebo studentbarnehage setter fokus på barnet og dets særpreg og egenverdi, og tar den på alvor. Dette vises gjennom vår, og de andre studentbarnehagenes, visjon: Studentbarnehagene tar vare på barndommens magi a. Vår hverdag I Bamsebo har hver avdeling egen dagsrytme tilpasset barnas alder. I denne dagsrytmen er det noen felles aktiviteter. Samlingstund Hver dag har alle avdelingene en samlingsstund. Det er en tid hvor vi samler alle barna på avdelingen for å lese litt sammen, synge litt, fortelle hverandre egen opplevde eller oppdiktede historier og til å snakke om hva som skjer på avdelingen for tiden. Samlingsstund er en planlagt aktivitet som inneholder mye læring og mål: utvikling av språk og begreper, lære sanger/regler, gruppetilhørighet, sitte rolig og lytte, vente på tur, tørre å stå fram/ta ordet foran andre/stå fram i en gruppe. Fellessamling Hver fredag har vi fellessamling. Noen ganger er små og store hver for seg, andre ganger er vi alle samlet. Vi vil lage et opplegg som er tilpasset de ulike aldrene på barna. Her møtes vi for å synge litt sammen, fortelle eventyr eller andre morsomme ting. Målet med fellessamling er å skape rom i hverdagen for at alle barn og voksne i Bamsebo skal møtes, og til å ha det gøy sammen. Turer Alle avdelingene har en fast turdag i uka hvor de går på turer utenfor barnehagen, men det er ikke tur hver uke. Dette er både korte og lange turer, med hele eller deler av barnegruppa. Her kan målet være: kulturelle opplevelser, lære om naturen, lære å sette pris på alt som finnes i nærmiljøet, motorisk trening, gruppetilhørighet og å lære å ta hensyn til hverandre

5 Gymsal/bading Vi har mulighet til å bruke barnebassenget på Domus Athletica. Det er småbarnsavdelingene som benytter seg av dette tilbudet. På svømming er det en voksen og ett barn som går. Det er avdelingen som avgjør om disse tilbudene skal prioriteres. Deling av barnegruppene Alle avdelingene deler innimellom barnegruppene i flere små grupper. Erfaring viser seg at dette er en fin måte for barna å bli bedre kjent med hverandre og med de voksne. I slike mindre grupper vil det også være lettere for oss å se hvert enkelt barn. Mål for gruppeaktiviteter kan være: utvikle kreativiteten, skape noe, oppdage naturen, tilegne seg nye ferdigheter, utvikle positive relasjoner til de andre barna og voksne på gruppen, føle tilhørighet. Når man jobber i grupper kommer den voksne tett inn på enkeltbarnet, noe som gir mer kunnskap om interesser og behov. b. Lek vårt satsningsområde Ut i fra barnehagens visjon har studentbarnehagene valgt å ha lek som satsningsområde også dette året. Hva er viktig med lek? Lek er barnas måte å være på, og har en egenverdi i seg selv. Samtidig er leken også barnas viktigste læringsarena. I leken erfarer barna hvordan andre mennesker rundt seg oppfatter deg som medmenneske. Leken er frivillig og lystbetont, og oppstår spontant i hverdagen. Vi voksne har ansvar for at barnas lek har en fremtredende plass i barnehagen. Vi må skape et trygt lekemiljø og leken må skje på barnas premisser. Barna i Bamsebo skal få oppleve glede og humor i lek med barn og voksne. Gjennom å observere leken får vi innsikt i barnas lekeutvikling. Leken utvikler seg i takt med barnas alder Fra borte-titt-tei -lek på stellebordet, gjennom parallellek, til avansert rollelek de siste barnehageårene. Felles for all lek er - 4 -

6 at barna øver seg i det sosiale samspillet som skjer mellom mennesker. I tillegg får de øvd på, og lært, mestring og utvikling av de kroppslige og motoriske evnene. Vi som arbeider i barnehagen er opptatte av å legge til rette for allsidig lek slik at fagområdene barnehagen skal arbeide med, er tilstede. Barn har forskjellige uttrykksformer I leken får de prøvd ut sine uttrykk i samspill med andre, og gjennom tilbakemeldingene lærer de hva som er rammene i det sosiale samspillet. Dette er barns utvikling av sosial kompetanse. Barn leker ut følelser, opplevelser, og det de er opptatt av. Derfor synes vi i Bamsebo det er viktig å gi tid og rom til lek, og tenke på hvordan vi rydder plass til leken i barnehagen. Å gi tid og rom til lek handler mye om våre voksnes holdninger og syn på barn og lek, samtidig som vi skal gjøre leker og barnehagens rom tilgjengelig. Holdninger og syn på barndom og lek, vil si at: vi voksne er tilgjengelige, og er med i det som skjer vi hjelper barna med å videreutvikle leken, enten ved konkrete forslag eller ved å innta en rolle i leken vi lever oss inn i leken sammen barna vi gir barna inntrykk og opplevelser som stimulerer til lek I tillegg har vi voksne et ansvar for: Observasjon av enkeltbarn og barnsgruppen, hva er det som skjer i leken. Tilpasse leken til barnets utvikling og progresjon. Finne passende lekekamerater/lekegrupper Hjelpe barna inn i lek ut fra sine ressurser Sette ord på leken, hjelpe barna å forstå lekekodene, når det er på liksom og når det er virkelig Lek er morsomt, spennende, skummelt og grenseløst! - 5 -

7 I leken lærer barna blant annet de sosiale spillereglene gjennom førstehåndserfaringer i en ufarlig verden. Å prøve ut regler, grenser og måter å samhandle på er viktige erfaringer som hjelper oss til å utvikle oss til hele mennesker. Vi vil i barnehagen forberede barna på livet i samfunnet rundt dem. Det å være forberedt på dette vil blant annet si å være trygg på seg selv og omgivelsene. Barnehagens syv fagområder (se side 6) er tilstede i all lek og aktivitet. Utfordringen vi voksne i barnehagen jobber med er hvordan vi fokuserer og dokumenterer dette arbeidet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehageloven 2 Barnehagens innhold. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehageloven 2 Barnehagens innhold. c. Omsorg, oppdragelse og læring Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagelovens 2 Barnehagens innhold Alle barn har rett til omsorg. Dette setter klare krav til personalets måte å møte hvert enkelt barn hver dag i barnehagen. Omsorg og oppdragelse skal prege hverdagen vår. Dette krever at vi: Er ansvarsbevisste og engasjerte Har gode rutiner som gjentas hver dag Alltid møter barn og foreldre i garderoben Informerer om dagen Ser og anerkjenner enkeltbarnet - 6 -

8 Skaper gode relasjoner mellom barn, og mellom barn og voksne Er gode oppdragere og rollemodeller Legger opp til aktiviteter tilpasset gruppen og barnas alder. Det er vårt ansvar at barna er trygge i barnehagen. Barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Oppdragelse må skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barn skal oppleve gode vilkår for læring i alle hverdagssituasjoner. Vi skal legge til rette for et stimulerende læringsmiljø. Det er viktig at vi er gode rollemodeller, som det kreves at: Har kunnskap om barns utvikling og læring Er bevisste vår egen rolle som voksne i barnehagen Er til stede i både formelle og uformelle læringssituasjoner. Er anerkjennende i vårt samspill med barna I vårt arbeid med læring er vi med på å styrke barnets selvoppfatning gjennom utforfrende aktiviteter og mestring. d. Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning. FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sinmening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Rammeplan for barnehagen, s. 13. Hvilken innflytelse barna har på sin egen hverdag avhenger av alder og modenhet. Det er en særlig utfordring å sikre de - 7 -

9 minste barnas medvirkning, fordi de ikke får uttrykt sine meninger med det verbale språket. Dette krever at vi voksne tolker barnas utrykk og kroppsspråk. Eksempler på barns medvirkning i hverdagen: Måltidet (hva de vil spise, når de er mette, hva de vil snakke om osv.) Samlingsstund (Om vi skal synge eller lese eventyr, hvilke sanger vi skal synge) IKT (Barna kan ta bilder av det de er opptatt av, og velger selv hvilke bilder som skal tas vare på) I aktiviteter/ på turer/ i lek (barna kan leke med det de selv vil, på turer tar vi oss tid til å stoppe opp ved det barna er opptatt av, vi legger opp til aktiviteter som vi ser at barna trives med). I henhold til FNs barnekonvensjon skal vi i barnehagen lytte til barnas meninger. I Bamsebo legger vi derfor opp til at vi er en demokratisk institusjon. I praksis vil dette si at vi som jobber i Bamsebo: Har et inkluderende fellesskap Tar med barnas meninger i barnehagens planer og vurderinger Gir barna opplevelse av at de blir hørt og at deres meninger er betydningsfulle Anerkjenner barnas kroppsspråk og følelsesmessige uttrykk e. Fagområdene Rammeplan for barnehagens innhold tar for seg syv fagområder som alle skal inngå i barnehagens hverdag. Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse - 8 -

10 Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form I barnehagen arbeider vi tverrfaglig med alle fagområdene. Flere områder er ofte representert samtidig i styrte aktiviteter, hverdagsaktiviteter og turer. I lek skjer det ofte spontant arbeid med fagområdene, men vi arbeider også hele tiden målrettet med områdene, og sikrer progresjon i arbeidet gjennom: Skape tid og rom til verbal og non-verbal kommunikasjon Opplevelse av glede i arbeidet Oppmuntre og inspirere barna til kroppslig lek og fysiske utfordringer Veksle mellom rolige og aktive perioder hver dag. Konkret arbeid med de estetiske fagene som forming, drama, musikk og dans (for eksempel tegne, male, høstutstilling i barnehagen, musikkpedagog, teaterbesøk, utkledningstøy, museumsbesøk) Skape interesse, forståelse og respekt for natur og miljø Arbeid med medmenneskelighet, solidaritet likeverd og toleranse Barns medbestemmelse og likestilling mellom kjønnene Turer i nærmiljøet Arbeid med antall, rom og form (tall-leker, spill, sortering og sammenligning, dagsrytme) I vårt arbeid med fagområdene vil vi alltid ha omsorg og oppdragelse som grunnlag og viktig forutsetning for måten vi jobber på

11 f. Overgang hjem barnehage Når barnet begynner i barnehagen snakker vi om tilvenning. Dette er den perioden det tar for barnet å bli trygg i den nye hverdagen, og for å få trygge barn er vi avhengig av trygge foreldre. I forhold til arbeidsgiver har man tre dager til disposisjon når barnet skal starte i barnehage, og vi har gode rutiner på hvordan disse dagene brukes og barnet gradvis blir kjent med sin nye hverdag. g. Overgang barnehage skole Hele barnehagetiden er en lærerik tid og ikke minst forberedelse på møtet med samfunnet utenfor hjem og barnehage. Det siste året i barnehagen setter vi ekstra fokus på å gjøre overgangen fra barnehage til skole så enkel og trygg som mulig for barnet. Dette gjør vi gjennom ulike metoder og aktiviteter i samarbeid med foreldrene. Barnehagen skal, i samarbeidet med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Rammeplanen for barnehagen, side 53. Før skolestart er det viktig at barna trener på ulike ting, slik som at de: kan bruke og tolke lekeregler tar hensyn og er greie mot hverandre klarer å forholde seg til andre og har evnen til å sosialisere seg med andre barn. Det er viktig at de greier å få, og beholde venner. kan vente på tur kan si adjø til foreldre om morgenen klarer å kle på seg selv klarer å gå på do selv kan skrive navnet sitt klarer å si ifra til voksne hvis det er noe kan passe på tingene sine

12 Som voksne i barnehagen er det viktig at vi snakker positivt om skolestart med 5-åringene. Det er viktig at vi informerer foreldrene om skolestart og om barnets utvikling i forhold til skolestart. Dette gjør vi gjennom daglig kontakt og foreldresamtaler. Vi har fokus på skolestart i alle aktiviteter i hverdagen, og i styrte aktiviteter som for eksempel 5-årsklubb. I det daglige øver vi for eksempel på å kle på seg selv, vente på tur (samlingsstund, matbordet, garderoben) gå på do selv og knyte skolisser. I hverdagen styrkes også den sosiale kompetansen gjennom lek med andre barn. I 5-årsklubben gjør vi ulike skolerelaterte oppgaver hvor vi fokuserer mer på fagområdene (antall, rom og form/ kommunikasjon, språk og tekst/ IKT.) Vi øver på å vente på tur ved å rekke opp hånda, lytte når andre snakker og ta og gi beskjeder. Vi har også to overnattinger med 5-årsklubben. Den ene er natten til Lucia og den andre er avsluttings tur i mai/juni. Dette er en viktig trening i å bli selvstendige. Å være trygg på seg selv og omgivelsene sine er noe vi mener er viktige for barna ved skolestart. På våren drar vi på skolebesøk til en skole i nærmiljøet. Her får vi bli med på en skoletime, og vi har friminutt sammen med skolebarna. Vi i barnehagen har også forventninger til 5-åringenes foreldre: At de snakker positivt om og har positive holdninger til skolestart og SFO. At de deltar på informasjonsmøte på skolen. At de skriver inn barnet på skolen og har hilst på personalet ved skolen. Det er viktig at de også hjemme øver på de samme tingene vi øver på i barnehagen. Vi skal sammen tilrettelegge for en best mulig skolestart for det enkelte barn, og det krever tett samarbeid mellom foreldre og barnehage. I barnehagen arbeider vi mye for at barna skal bli selvstendige. I samarbeid med skolen og hjemmet legger vi best til rette for en god overgang til skolen slik at barna er best mulig rustet til å møte en ny og annerledes hverdag

13 3. Planlegging, dokumentasjon og evaluering av innhold Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Rammeplan for barnehager, side 47. I planleggingen i barnehagen legger vi opp til fleksibilitet slik at det er rom for spontanitet og medvirkning for alle i barnehagen. Når vi planlegger tar vi utgangspunkt i vår kunnskap om barns utvikling, både individuelt og i grupper. Barnehagen skal dokumentere og vurdere den pedagogiske virksomheten. I samarbeid med barna dokumenterer vi aktivitetene, slik at vi kan ha en samtale og diskusjon med barna om tilbudet. Dette fører til at vi og barna har mulighet til sammen å ha en refleksjon over det vi gjør hver dag. Slik påvirker vi hverdagen og kvaliteten på det vi gjør. Her er personalets syn på: barns medvirkning, respekt for mennesket og voksnes definisjonsmakt, viktige stikkord som vi vil ta opp til diskusjon gjennom hele året. Spesielt når vi skal dokumentere vårt arbeid med barna, både overfor oss selv og ikke minst overfor foreldrene. I Bamsebo konkretiseres dokumentasjon av våre aktiviteter gjennom: Daglig foreldresamarbeid (tilbakemelding om dagen i garderoben hver dag) Barnas hverdagsfortellinger Bruk av foto (både at barn og personal har tatt bilder) Foreldresamtaler og foreldremøter Månedsbrev, ukeplaner og dagsrapporter Vi i Studentbarnehagene har laget en egen Verdiplan. I denne slår vi fast at våre verdier og holdninger med respekt for enkeltmennesket, tilsier at vår dokumentasjon retter seg hovedsaklig mot barnegruppen som helhet. Vi deler aldri ut vår kunnskap om enkeltbarn med andre, men i samarbeid med foreldrene kan vi dele informasjon med andre samarbeidsinstanser

14 Bruk av bilder i barnehagen I Bamsebo tar vi og barna mange bilder i planlagte aktiviteter og spontan lek. Disse bildene bruker vi i den pedagogiske dokumentasjonen (bla refleksjon med barna), evaluering av tilbudet og til å gi foreldrene innblikk i barnas hverdag. Bildene er en del av barnehagens arbeidsmetode og er et vurderingsredskap. Våre verdier rundt dokumentasjon på enkeltbarn gjør at vi er svært strenge når det gjelder oppbevaring og distribusjon av disse bildene utenfor barnehagen. Barn eier hele tiden sine egne opplevelser og erfaringer i barnehagen. Derfor er det viktig at vi som voksne er klar over vår definisjonsmakt når vi vurderer om vi vil kopiere bilder/gi ut bilder fra aktivitetene vi har sammen barna. Ved foreldrearrangement forstår vi at foreldre ønsker å ta bilder av sitt barn med sine venner, men vi henstiller til at foreldrene tenker over hvordan de bruker disse bildene. Spesielt gjør vi oppmerksom på at det ikke er tillatt å legge ut bilder av andres barn på internett

15 4. Samarbeid a. Foreldresamarbeid Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltagelse i et demokratisk samfunn. Barnehageloven 2, Barnehagens innhold. For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Barnehageloven 4, Foreldreråd og samarbeidsutvalg. Målet vårt med både det uformelle og formelle samarbeidet med foreldrene er å bygge en bro mellom hjem og barnehage. Vi vil at barna skal oppleve at hjem og barnehage arbeider mot felles mål, og dette kan skape trygghet og tillit for barna. Våre samarbeidsarenaer: Foreldrekaffe/frokost Foreldremøter, foreldresamtaler og daglig foreldrekontakt Samarbeidsutvalg (FAU og SU) Tradisjoner (blant annet dugnad, Lucia- og 17.maifeiring) I Bamsebo har vi pedagoger på alle avdelingene, og alle vi som jobber i barnehagen er engasjerte, lydhøre og setter foreldresamarbeid i høysete. Hos oss skal både foreldre og barn føle seg velkommen, og bli møtt ved levering og henting. Slik får vi mulighet til å utveksle informasjon om barnet og dagen. Med et godt samarbeid, med åpen dialog og gjensidig anerkjennelse mellom hjem og barnehage, skaper vi respekt for hverandre. Med en åpen dialog vil vi at foreldrene skal kunne spørre oss om barnehagens innhold, hvordan vi jobber og hvorfor vi jobber slik vi gjør. I arbeidet med å forbedre oss er vi avhengige av tilbakemeldinger fra brukerne

16 b. Personalsamarbeid Hos oss legger vi vekt på at personalet har en åpen dialog og en gjensidig forståelse av sitt arbeid. Vi arbeider mot felles mål i vår barnehage som enhet og sammen de andres studentbarnehagene som helhet. Personalet hos oss skal utvikle seg faglig og personlig. Dette gjør vi ved: Respekt for hverandres roller og arbeid Åpen dialog, lett tone og mye humor Være engasjert i arbeidet Kjenne arbeidsoppgavene og være bevisst sin egen rolle Være fleksibel Se helhet ved å hjelpe hverandre ved behov Kurs, medarbeidersamtaler og veiledning c. Samarbeid med andre instanser For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen ( ) Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Rammeplan for barnehagen, s. 53 Dette samarbeidet kan være med blant annet grunnskolen, barneverntjenesten, helsestasjon, den pedagogiskpsykologiske tjenesten. Samarbeid med andre instanser gjøres i de fleste tilfeller i nært samarbeid med foreldre og hjem, og dette er også en grunn til hvorfor vi mener at foreldresamarbeid er så viktig som det er. Vårt ønske er uansett det beste for barnet

17 5. Tradisjoner og årskalender Dugnad Høst og vår har vi dugnad i barnehagen. Da møtes barna, foreldrene og personalet for å gjøre inne- og utemiljøet litt hyggeligere. Februar Karneval Barna kler seg ut og vi har fellesamling i vognhallen. Her synger vi sanger, danser og har det gøy. Vi har Katta i sekken og andre karnevalsleker. Aktivitetsdag/Utedag Vi har aktiviteter ute i snøen, som aking i liten og stor bakke, og skiløype for de store barna. Vi tenner bål, griller pølser og koser oss ute. Mars - Påskefrokost Siste fredag før palmesøndag inviterer vi foreldrene og barn til frokost på avdelingene. Mai - 17.mai feiring Vi feirer 17.mai i barnehagen den 16.mai. Første del er sammen med foreldre med flaggheising, leker for barna, kaker og kaffe før vi går i 17.mai tog på Blindern. Etterpå er det pølse og is for barna. Avslutningstur for 5-årsklubben 5-åringene avslutter barnehagetiden med overnattingstur. Juni sommerfest Vi avslutter barnehageåret med en sommerfest for barn og foreldre. Vi står for kaffe og frukt. Foreldrene har med en kurv med det de vil spise (piknik). 5-årsklubben underholder litt, og vi har noen leker for barn og foreldre. Oktober - FN- dagen Hvert år markerer vi FN- dagen 24. oktober. Vi jobber med FORUTs barneaksjon. Målet med dette arbeidet er å lære barna solidaritet for barn i andre i andre land, og deres kultur. I forbindelse med dette har vi en kunstutstilling hvor pengene vi samler inn går til FORUT (

18 Desember - Tenning av julegranen Hvert år markerer vi begynnelsen på desember måned ved å tenne julegranen på utelekeplassen i den store barnehagen. Dette skjer på ettermiddagen sammen med barnas foreldre/ familie. Vi går rundt juletreet, og det blir servert gløgg og pepperkaker. Desember - Luciafeiring Denne dagen starter med et Luciatog, hvor de barna som ønsker får være med. Barna har på seg hvite klær, lys i hånden og toget vil gå ute fra den store barnehagen til den lille barnehagen. Etter dette fortsetter markeringen på hver enkelt avdeling med en hyggelig Lucia frokost. 5-årsklubben har som tradisjon å sove over i barnehagen natten til Lucia. Dette er veldig gøy, og ganske spennende for barna. Desember - Nissefest Denne dagen kler barna seg ut som nisser, og vi har nissefest i barnehagen. Her synger vi julesanger, og kanskje kommer nissen med en liten julepose til barna? Arrangementer i 2011 Når Fredag 4. mars I løpet av februar Fredag 15.april Tirsdag 16.mai Slutten av mai/begynnelsen av juni Tirsdag 7. juni Mandag 24. oktober Torsdag 1. desember Tirsdag 13. desember Tirsdag 20. desember Hva Karneval Aktivitetsdag/utedag Påskefrokost 17.mai feiring Avslutningstur for 5- årsklubben Sommerfest FN dagen Julegrantenning Luciafeiring Nissefest

19 6. Informasjon om Bamsebo studentbarnehage Bamsebo studentbarnehage er en stor barnehage som ligger på Blindern, og er et av velferdstilbudene til SiO. Barnehagen består av to hus, 7 avdelinger og til sammen 92 barn. Avdeling 1: 10 barn i alderen 0-3 år Avdeling 2: 10 barn i alderen 0-3 år Avdeling 3: 10 barn i alderen 0-3 år Avdeling 4: 18 barn i alderen 3-5 år Avdeling 5: 18 barn i alderen 3-5 år Avdeling 6: 10 barn i alderen 0-2 år Avdeling 7: 14 barn i alderen 2-4 år Det er til sammen 25 faste ansatte i Bamsebo. I tillegg har vi noen faste vikarer vi bruker ved sykefravær, kurs og ved behov. På hver avdeling har vi en pedagogisk leder og to assistenter. Kontoret består av styrer og styrerassistent. Vi har også en kjøkkenassistent i full stilling i barnehagen. Kontaktinformasjon Kontor/styrer: Avdeling 1 og 2: Avdeling 3: Avdeling 4: Avdeling 5: Avdeling 6 og 7: E-post: bamsebo.barnehage@sio.no Besøksadresser: Avdeling 1 5 (det store huset): Sem Sælandsvei 4, 0371 Oslo Avdeling 6 7 (det lille huset): Apalveien 21, 0371 Oslo Postadresse: Bamsebo barnehage Postboks 94 Blindern 0314 Oslo

20 Studentbarnehagene tar vare på barndommens magi Studentbarnehagene forbakside2011.indd :13:16