Vestvågøy kommune. Planprogram områdeplan for Unstad

Transkript

1 Planprogram områdeplan for Unstad Utgave: 2 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram områdeplan for Unstad Utgave/dato: 2/ Filnavn: Planprogram områdeplan for Unstad.docx Arkiv ID Oppdrag: Områdeplan for Unstad Oppdragsleder: Hanne Skeltved Avdeling: Plan Fag Reguleringsplan Skrevet av: Hanne Skeltved/ Sigrid Rasmussen Kvalitetskontroll: Sigrid Rasmussen

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeiding av områderegulering for Unstad med planprogram og konsekvensutredning. Jochen Caesar har vært oppdragsgivers kontaktperson for oppdraget. Eva-Mari Rahkola har også deltatt i arbeidet. Hanne Skeltved har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Fra har også Rakel Fredriksen, Anne Lise Sæther og Sigrid Rasmussen deltatt i arbeidet. Tromsø, Hanne Skeltved Oppdragsleder Sigrid Rasmussen Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Formål med planarbeidet Gjeldende kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplaner Stedsanalyse Planprogrammet Lovkrav om konsekvensutredning Hensikten med planprogrammet Plangrense Problemstillinger i planarbeidet Muligheter/ konsept Behov for utredninger Metodikk Tema Planprosessen og medvirkning Framdriftsplan Opplegg for medvirkning Merknader og høringsfrist Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)...26

5 4 1 BAKGRUNN 1.1 Formål med planarbeidet ønsker å få utarbeidet områderegulering for Unstad, et av Lofotens mest populære utfartssteder for turister, fotturer, friluftsliv og surfing. Området har den siste tiden blitt veldig populært som turistdestinasjon, og kommunen trenger en plan for å organisere og tilrettelegge for de store tilstrømninger av folk spesielt i sommermånedene. Planen omfatter tettstedet Unstad, markert med gul firkant på kartet 1.2 Gjeldende kommuneplanens arealdel Utsnitt gjeldende kommuneplans arealdel 2008

6 5 Området er avsatt til bolig (B8), kirkegård (O5) og LNF i gjeldende kommuneplanens arealdel. I tillegg er det avsatt hensynssone for nedslagsfelt for drikkevann i fjellet sørøst for Unstad. 1.3 Gjeldende reguleringsplaner Eneste reguleringsplan i området er Reguleringsplan for Tunnel Unstad, ikrafttredelsesdato Stedsanalyse startet i 2015 opp arbeidet med utarbeiding av en stedsanalyse for Unstad. Stedsanalysen (vedlagt) ble presentert for kommunestyret Etterfølgende tekst og illustrasjoner i dette avsnitt er hentet fra stedsanalysen. Uberørt strandsone I strandsonen er det viktige naturtyper som skjellsand, og naturbeitemark samt rødlistede plantearter. Her liker folk å oppholde seg. Bebyggelsesprinsipp I den konsentrerte delen av bygda er bebyggelsen fordelt på begge sider av veien, mens i enden av de tre veiarmene er bebyggelsen forbeholdt kun en side av veien. Bebyggelsens plassering er avgjørende for Unstads karakteristikk, og bør derfor videreføres/ eventuelt forsterkes. Rasfare Store deler av fjellsidene preges av småstein og potensiell skredfare. Aktsomhetssonen strekker seg forholdsvis langt ned mot bebyggelsen, og det er dermed liten mulighet for utvidelse av bebyggelsen opp mot fjellsidene. Illustrasjon løsmasser og skred fra stedsanalysen Klima Stedet utsettes for vind hovedsakelig fra nord/nordøst/nordvest om sommeren og sørøst om vinteren. Eventuelle nye tiltak i området må forholde seg til disse retningene. For eksempel

7 6 vil den sørvendte skråningen nedenfor grendehuset kunne fungere som et godt oppholdssted om sommeren. Flomfare Strandsonen og sørvestlig del av området preges av lav kotehøyde. Faren for havnivåstigning og flom er derfor stor i disse områdene. De er lite egnet til ny bebyggelse. Illustrasjon av flom, havnivåstigning og naturområder fra stedsanalysen Det store lukkede rom Unstads landskap kan best beskrives som et stort lukket rom som åpner seg mot havet i vestlig retning. Rommet bevares ved at bebyggelsen holdes lav og ved at innmarka og utmarka (fjellsidene) blir beitet. Voksende vegetasjon vil kunne endre landskapsrommet. Illustrasjon av landskapsrom fra Stedsanalysen

8 7 Illustrasjon av landskapskarakter fra Stedsanalysen Bygningene Karakteristisk for bygda er historiske bygninger i varierte farger. Blant de eldste bygningene er både fjøs og hus fra tallet. Videre er flere av bygningene i en mer klassisk stil fra begynnelsen av 1900-tallet. Kuttet form går igjen som et særtrekk ved mange bygg. I reguleringsplanarbeidet vil det trolig bli aktuelt å lage tydelige bestemmelser for utforming av eventuelle nye bygninger. Illustrasjon av bebyggelsen fra Stedsanalysen Automatisk fredede kulturminner Unstad er rik på kulturminner. Disse må bevares/ vises frem.

9 8 Illustrasjon av kulturminner fra Stedsanalysen Illustrasjon av kulturminner fra Stedsanalysen Historisk kjerne hjertet i bygda Kartet fra 1869 viser hvordan bygda den gang var bygd konsentrert omkring hovedkrysset. Bebyggelsen er fortsatt tettest i dette området. Folk mener også at dette er «hjertet i bygda». Veiene som hovedlinjer

10 9 Den historiske utviklingen fra 1869 til i dag viser at de samme veiene i lang tid har vært hovedlinjer i landskapet. Trafikk/parkering Utfordringene ved dagens parkerings- og trafikksituasjon er en økende mengde biler som skal igjennom bygda, i kombinasjon med veier som har visse fysiske begrensninger. Det kan se ut til at det er mulig å forbedre hovedkrysset noe. Illustrasjon veier og trafikksituasjon fra stedsanalysen Landemerker og siktlinjer Unstad er med sin flate karakter et sted der man opplever stor grad av utsyn og sikt. Noen siktlinjer merker seg ut som karakteristiske for stedet. Spesielt møtet med Unstad når man kommer ut fra tunnelen anses som viktig, også i motsatt retning når man kan se opp mot gammelveien over fjellet. Landemerkene er tydelige punkter som er viktige for stedets karakter.

11 10 Illustrasjon siktlinjer og landemerker fra stedsanalysen Illustrasjon siktlinjer fra stedsanalysen

12 11 2 PLANPROGRAMMET 2.1 Lovkrav om konsekvensutredning Jf. plan- og bygningsloven (pbl) 4-1 skal det som ledd i varsling av planoppstart for reguleringsplaner som kan få virkninger for miljø og samfunn utarbeides planprogram som grunnlag for planarbeidet. Vurderingen av planens mulige virkninger for miljø og samfunn baseres på forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskrift) nr første ledd, som redegjør for hvilke planer og tiltak som omfattes av KU-forskriften. Ihht KU-forskriftens 6 b) skal det alltid utarbeides planprogram og KU for reguleringsplaner etter pbl for tiltak i vedlegg I, dersom tiltaket ikke har vært utredet på overordnet nivå. I dette tilfellet vil det være aktuelt å regulere deler av gjeldende LNFR område til boligformål, da det er et ønske om å legge til rette for nye boliger. Ettersom dette vil være i strid med gjeldende kommuneplans arealdel, er tiltaket derfor ikke utredet på overordnet nivå. Denne delen av tiltaket faller inn under vedlegg I nr. 25 «nye bolig- og fritidsboligområder som ikke er i samsvar med overordnet plan». I tillegg heter det i KU-forskriftens 8 a) at reguleringsplaner for tiltak som inngår i vedlegg II, og som vurderes å ha vesentlige virkninger for miljø eller samfunn ihht 10, skal utredes ihht forskriften. For slike planer er det imidlertid ikke krav om planprogram eller melding. I områderegulering for Unstad er det en intensjon å legge til rette for et permanent campingområde både i den nordre og søndre delen av stranda, med tilhørende servicebygg og parkering. Dette tiltaket inngår i vedlegg II punkt 12d) «permanente campingplasser». På bakgrunn av at dette er et unikt og sårbart landskap, og at det her finnes mange viktige kulturminner, vurderes dette tiltaket å ha vesentlige virkninger ihht 10 a) «områder og kulturmiljø fredet etter kulturminneloven og 10b) «verdifulle landskap og kulturmiljøer». Oppsummert utløser planen krav om konsekvensutredning ihht KU forskriftens 6b og 8a. Ettersom det ihht 6b skal utarbeides planprogram omfattes dette av hele planen, selv om tiltak ihht 8a ikke utløser dette kravet. 2.2 Hensikten med planprogrammet Planprogrammet kalles ofte «en plan for planen» og er et rammeverk for det planarbeidet som skal utføres. Utgangspunktet er at planprogram skal være et nyttig arbeidsverktøy som legger til rette for en ryddig og god planprosess. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med det kommende planarbeidet,

13 12 planprosessen med frister og deltagere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt og behovet for utredninger. Forslaget til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, og i løpet av høringa har alle mulighet til å gi innspill på utredninger som skal gjennomføres, metodebruk, innsamling av data, tidsforløp, planprosess m.v.

14 13 3 PLANGRENSE Avgrensing av plan er markert med rød stiplet linje Planområdet inkluderer alle de private eiendommene på Unstad. Grensen følger eksisterende private eiendomsgrenser mot sørvest og i den nordlige delen mot nordøst. I den sørlige delen mot nordøst inkluderes deler av kommunal eiendom slik at Unstadveien inngår i planen. Mot nordvest er grenset satt i vannet, slik at det kommunale strandområdet inngår.

15 14 4 PROBLEMSTILLINGER I PLANARBEIDET Foto av Unstad, sett fra sørøst Overordna skal utarbeide områderegulering for Unstad, et av Lofotens mest populære utfartssteder for turister, fotturer, friluftsliv og surfing. Unstad er mye besøkt, spesielt pga. Unstadstranda som bla. benyttes til surfing. Stedet har i de siste årene fått mye oppmerksomhet for den unike kombinasjonen av natur og bosetting, som er naturlig avgrenset av det storslåtte landskapet og havet. Det er i planen viktig å bevare denne egenarten. Områdeplanen skal ha et detaljeringsnivå som gjør det mulig å gi byggetillatelse med hjemmel i planen uten krav om detaljreguleringsplan Boliger Det er behov for tilrettelegging for ytterligere boligbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Stedet har i dag en tydelig bebyggelsesstruktur, hvor bebyggelsen er strukturert av kjøreveg og eiendomsstruktur. Det er viktig at nye boliger tilpasser seg denne strukturen, og at byggenes utforming fungerer sammen med eksisterende arkitektur. Turistanlegg Områdeplanen skal legge til rette turisme, tilreisende og friluftsaktiviteter. Den flotte stranda er i aktivt bruk av lokale og tilreisende, og med såpass intens bruk har det etter hvert meldt seg behov for økt kultivering og tilrettelegging. Det er et stort behov for etablering av sanitæranlegg, søppelhåndtering og parkering, samt struktur for camping både i nordøstre og sørvestre del av stranda. Det er aktuelt å avsette et privat område for permanent camping i nordøstre del av stranda, og et offentlig serviceanlegg for surfere i sørvestre del av stranda.

16 15 Trafikksikkerhet og parkering Løsning for parkering vil være en viktig del av tilrettelegging for turister og lokale som har behov for utfartsparkering. Her er det en utfordring at de som kommer med bobil ønsker å parkere så nært stranda som mulig, og man ønsker å imøtekomme dette behovet. Det blir da viktig at man i planen legger til rette for p-plasser som framstår som en integrert del av landskapet, slik at disse plassene ikke blir for dominerende når det ikke er biler der. Med økt trafikkbelastning gjennom bygda må det vurderes behov for etablering av fortau der det er tettest boligbebyggelse. Dersom det på sikt blir uhåndterlig mange biler som ønsker å parkere ved stranda, vil det kunne være aktuelt å også etablere en p-plass sør for bebyggelsen, slik at folk må gå den siste vegen ned mot stranda. For at dette skal fungere vil det antakelig være behov for etablering av fysisk bom, hvor de som bor på stedet eller har bestilt plass på camping får tildelt kode til bommen. I denne planen kan det være aktuelt å avsette en slik plass, som buffer. Det er også mulig å regulere en gangveg fra p-plass til stranda langs eksisterende overvannsgrøft i vest, slik at ikke all gangtrafikk må gå gjennom bygda. Trafikksikkerhet må vurderes i planen. Det kan også være aktuelt å etablere rasteplasser i tilknytning til turløypene fra Molla i sør, hvor det går tursti til Utdalsvatnet og i nord, hvor det går tursti til Nordalsvatnet og videre over fjellet. Kulturminner Unstad har vært et attraktivt sted lenge, og her finnes en rekke kulturminner, hvorav noen stammer fra så lang tilbake som jernalderen. Det er viktig å ta hensyn til disse, og integrere dem i utviklingen av tettstedet slik at de blir synlige og bli en del av stedets identitet. Naustbebyggelse i fjæra (nyere kulturminne) Områdereguleringen har som mål å avklare følgende konkrete plantema:

17 16 Definere hensynssoner for kulturminner og friluftsliv - I vest bør det avsettes hensynssone for kulturminner og friluftsliv med forbud mot telting Landbruk - Sikring av landbruk og typisk bygningsstruktur i landbruket. Unstad er et tradisjonsrikt landbruksområde med bygningsstruktur i form av klyngetun. Landskap - Ivaretakelse og forsterkning av eksisterende landskapskvaliteter. Naturområder inkludert strandsonen - Bygge- og deleforbud i strandsonen er i dag satt til 50 meter i gjeldende KPA. Funksjonell strandsone m vurderes i planen med henblikk på å bevare stedets karakter og i henhold til pbl 1-8. Turisme/ næring - Tilrettelegging for næringsvirksomhet - Tilrettelegges for campingturisme i nordre del av planområdet, mot sjøen - Avsette areal til serviceanlegg for surfere (skifterom og toalett) i sørvestre del av planområdet, mot sjøen Friluftsliv og naturopplevelser - Kartlegging av eksisterende friluftsliv i området - Plassering av toalett og mottaksanlegg for avfall Bolig/bebyggelse - Legge til rette for nybygg - Gi bestemmelser om bebyggelsesstruktur og utforming Vei/trafikk - Vurdere trafikale løsninger i området - Vurdere plassering av framtidig parkeringsplass Miljø og ROS kartlegging - Skredfare som følge av hyppigere og kraftigere nedbør

18 17 5 MULIGHETER/ KONSEPT Konseptskisse ny plan Kort beskrivelse av foreslått konsept for planen: 1. Tilrettelegging for nye boliger Utvidelse av eksisterende område for boligformål langs eksisterende veg.

19 18 Skisse boligareal i tråd med gjeldende KPA og utvidelse av boligformål i denne planen Fortetting innenfor avsatt boligformål i gjeldende kommuneplans arealdel. Bestemmelser som sikre ivaretakelse av eksisterende bebyggelsesstruktur - klyngetun og bebyggelse i rekke langs veg, og sikrer at utforming av ny bebyggelse er godt tilpasset eksisterende bebyggelse med hensyn til høyde, grunnflate, takform og møneretning. Vegen og tunet er strukturerende elementer for ny bebyggelse

20 19 2. Tilrettelegging av offentlig servicebygg (opphold- og sanitæranlegg), rasteplasser, parkeringsplasser, teltplass og søppelhåndtering i tilknytning til turløyper ved stranden i vest (for blant annet surfere). Ny bebyggelse kan plasseres på oversiden eller nedsiden eksisterende veg Mulig plassering av servicebygg (gul), bobilcamping (blå) og teltplasser (grønn) langs stranda i sør Mulig plassering ovenfor eller nedenfor eksisterende veg.

21 20 Det vil være mulig å velge ulike konsept for ny bebyggelse i området, for eksempel bebyggelse som er bygget inn i terrenget eller bygning langs vegen. Eksempel: Stokkøya sjøsenter bebyggelse er bygget inn i terrenget i bakkant Eksempel: Stokkøya Sjøsenter, strandbar bebyggelse strukturert langs veg/ sjø Eksempel: Servicebygg for surfere, Klittmøller Danmark

22 21 3. Tilrettelegging for eksisterende og utvidet virksomhet for bobilcamping inklusiv servicebygg ved stranden i nordøst. Atkomst til turområde i nord gjennom området må sikres i planen. 4. Veisystem inklusiv inkl. løsninger for gående og syklende i området Eksisterende samleveg gjennom bebyggelsen er en del av den historiske strukturen i området og denne traseen bør opprettholdes. Veganlegget er imidlertid trangt og det må vurderes tiltak for å øke trafikksikkerheten i området. Vurdere behov for ny gangveg langs eksisterende grøft sør for bebyggelsen, som et mulig tiltak for å lede en del av gangtrafikken utenom kjørevegen gjennom bebyggelsen. Unstad har sommerstid et betydelig antall besøkende både på dagsturer og overnattende gjester. Det må tilrettelegges for tilstrekkelig antall parkeringsplasser for utfartsparkering. Det legges opp til parkering ved stranda samt en stor p-plass sør for bebyggelsen, som framtidig buffer i tilfelle det blir overbelastning ved sjøen Det skal ikke tilrettelegges for tømmestasjon for bobiler innenfor området. 5. Hensynssoner for kulturminner Det er et betydelig antall kulturminner innenfor området, disse sikres i planen med hensynssoner. 6. Arealer for landbruk beholdes der det ikke er aktuelt å bygge. Så vidt mulig unngås å bygge innenfor arealer som i dag er aktive landbruksarealer.

23 22 6 BEHOV FOR UTREDNINGER 6.1 Metodikk Formålet med en konsekvensutredning er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir vurdert og synliggjort under forberedelse og gjennomføring av planer og tiltak. Konsekvensutredningen utføres etter anerkjent metodikk. Det vil bli gitt en kort beskrivelse av området og forslag til arealbruksendring. Videre vurderes konsekvensene av formålsendringen skjematisk for ulike tema. Vurderingene av konsekvensene er en sammenfatning av områdets verdi og tiltakets omfang. Utredningene vil baseres på eksisterende datagrunnlag og innhenting av ny kunnskap vil begrenses til det som er beslutningsrelevant. Konsekvensene vil utredes i forhold til to forskjellige alternativer: 0- og 1-alternativet. 0- alternativet er den mest sannsynlige utviklingen av området dersom det foreslåtte tiltaket ikke realiseres. I dette tilfellet vil 0-alternativet være at dagens situasjon videreføres, altså at ingen endringer innføres. 1-alternativet er den mest sannsynlige utviklingen av området dersom det foreslåtte tiltaket realiseres slik det står beskrevet i kapittel 1. Utredningen vil gi en oppsummering av virkninger og avbøtende tiltak som legges til grunn for anbefaling av løsning. Konsekvensutredningen vil inngå som en del av planbeskrivelsen. I tillegg vil planbeskrivelsen ha en sammenstilling av resultatet fra utredningene. Temaene foreslås utredet på følgende måte: a) En beskrivelse/ analyse av dagens situasjon. b) Kartlegging og beskrivelse av virkningen tiltaket vil kunne få for hvert tema. c) Virkningene vektes etter områdets verdi og omfang for hvert tema, slik vist i konsekvensviften i figur 2. d) Verdi- og konsekvensvurderingene sammenstilles i en tabell hvor den samlede vurderingen framkommer. e) Det foreslås avbøtende tiltak der det er aktuelt. Figur 1: Konsekvensvifte I tillegg skal planens samlede virkninger for miljø og samfunn beskrives og det vil redegjøres for behov og omfang av aktuelle avbøtende tiltak som kan bidra til at utbyggingen tilpasses omgivelsene og at eventuelle skadevirkninger reduseres. Utredningene forutsettes gjennomført på bakgrunn av kjent informasjon, herunder offentlige databaser.

24 Tema Følgende tema er vurdert som aktuelle/ relevante å utrede i planarbeidet: - Friluftsområder - Kulturminner - Landbruk - Landskap Friluftsområder: Hele Unstad er et viktig friluftsområde i. Spesielt er det flere turløyper som går fra stranden og opp på fjellet hhv. sør og nord i området, samt tursti til Varden i øst. I tillegg er den gamle vegen over fjellet til Mærvoll/ Saupstad blitt en turvei etter at fylkesveien har blitt lagt i tunnel. I tillegg til turløyper er også stranden et viktig friluftsområde i området. Utredningen skal fokusere på å beskrive og vurdere mulige konsekvenser av planen for disse viktige friluftsområder. Funksjonell strandsone kartlegges og avgrenses. Eventuelle avbøtende tiltak foreslås og beskrives. Kulturminner: Unstad er rik på både nyere kulturminner og automatisk freda kulturminner. Utredningen skal ta utgangspunkt i kjente og registrerte kulturminner. Disse kartlegges og beskrives. Gjennom dette vil man få frem hvor tiltak i planen vil kunne være konfliktfylt med hensyn til kjente kulturminner. Det skal utarbeides en samlet vurdering av planens konsekvenser for helheten og sammenhengen i kulturminnene. Eventuelle avbøtende tiltak foreslås og beskrives. Kilder: - Riksantikvarens register over fredete anlegg og bygninger (Askeladdden) - SEFRAK-registeret - Kulturminneplan for Lofoten fra Kontakt med den regionale kulturminneforvaltningen i Nordland fylkeskommune Landbruk: Unstad er et tradisjonsrikt landbruksområde, med aktivt landbruk i dag med bla. sauehold. Foreslått utbygging i området vil kunne få betydning for landbruket i området. Omfanget av eventuelle konsekvenser for landbruket må beskrives og kvantifiseres. Kilder: - NIBIO, gårdskart på nett - Dialog med lokale Landskap: Unstad er omgitt av et tydelig og storslått landskap. Planens/ tiltakenes virkninger på landskapsbildet fra ulike ståsteder beskrives og omfanget vurderes. Hovedtemaet for vurderingen vil være romlige-visuelle forhold. Det gjøres en sammenstilling av eksisterende landskap og foreslåtte tiltak i planområdet. Eventuelle avbøtende tiltak foreslås og beskrives.

25 24 7 PLANPROSESSEN OG MEDVIRKNING 7.1 Framdriftsplan Aktivitet/ Leveranse Tidsrom Formelt oppstartsmøte og befaring med planmyndighet Avholdt januar 2018 Varsel av planoppstart Politisk vedtak om utlegging av planprogram til offentlig ettersyn. Planprogram sendes på høring og offentlig ettersyn i seks uker. Oppstartsvarsel sendes til grunneiere, naboer og berørte parter. April-mai 2018 Planprogrammet fastsettes av kommunestyret Juni 2018 Utarbeiding av planen - Plankart - Planbestemmelser - Planbeskrivelse med sammenstilling av KU Mai - juli Konsekvensutredning - ROS-analyse Innspillmøte på Unstad Mai/juni 2018 Innlevering av komplett plan Juli 2018 Politisk førstegangsbehandling i kommunen Planutvalget tar stilling til om planforslaget kan sendes September 2018 på høring og offentlig ettersyn Høring og offentlig ettersyn Planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i seks uker. Politisk sluttbehandling Kommunestyret vedtar planen September/oktober 2018 Februar Opplegg for medvirkning Lokal kunnskap om selve planområdet og tilgrensende arealer er verdifull i en planprosess for å sikre en god plan som resultat. startet i 2015 opp arbeidet med en stedsanalyse for Unstad. Det ble i den forbindelse gjennomført

26 25 en spørreundersøkelse blant innbyggerne på Unstad. I tillegg er mye grunnlagsdata innhentet og dokumentert i analysen. Analysen var presentert for kommunestyret Oppstart av planarbeidet varsles samtidig som planprogrammet sendes på høring i seks uker, før det fastsettes av kommunestyret. Det er anledning til å fremme merknad til planprogrammet og forhåndsmerknad til planarbeidet i denne perioden. Personer med opplysninger og innspill til planen og planarbeidet oppfordres til å fremme merknad eller komme med generelle innspill. Oppstart varsles i én offentlig avis, gjennom elektroniske medier og direkte berørte tilskrives ved brev. Det vil bli arrangert ett involveringsmøte i forbindelse med planprosessen, når det foreligger et utkast til plan. Det legges da opp til ett åpent folkemøte hvor alle beboere, næringsdrivende og andre med interesse for planen kan delta. I tillegg vil det bli mulighet for separate møter for spesielt aktuelle parter. Forslag til komplett reguleringsplan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring i minimum seks uker. I løpet av høringsperioden gis det anledning til å komme med innspill. Alle saksdokumenter vil ligge ute på kommunens hjemmeside i denne perioden. 7.3 Merknader og høringsfrist Innspill til planarbeidet og merknader til planprogrammet bes rettet skriftlig til plankonsulent for oppdraget. Epost: hanne.skeltved@asplanviak.no Post: v/ Hanne Skeltved Rådhusgata Tromsø Planprogrammet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i seks uker. Frist for å fremme merknader til oppstartsvarsel og planprogram er: 25. mai 2018.

27 26 8 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Risiko- og sårbarhetsforhold i forbindelse med områdereguleringen må utredes. ROS-analysen baseres på godkjente beregningsverktøy i henhold til rundskriv fra DSB, datert januar Det skal utarbeides en risikomatrise. ROS-analysen vil inngå som en del av konsekvensutredningen og planbeskrivelsen.