Forlenget sesong av norskprodusert rotpersille, pastinakk, knollselleri og beter

Transkript

1 Forlenget sesong av norskprodusert rotpersille, pastinakk, knollselleri og beter Hilde Marie Saastad, Hilde Olsen, Ninni Christiansen og Rune Karlsen, NLR Øst Prosjektet er gjennomført med støtte fra Innovasjon Norge, Oslo, Akershus og Østfold. Utført i samarbeid med rotvekstprodusentene i NLR Øst sitt område med produsent Roy Hasle som eier av prosjektet. Hilde Marie Saastad NLR ØST

2 Innhold Forlenget sesong av norskprodusert rotpersille, pastinakk, knollselleri og beter Sammendrag og konklusjon... 3 Bakgrunn for prosjektet... 3 Aktiviteter... 4 Vekstsesong... 4 Respirasjon i ulike grønnsaker ved ulike lagertemperaturer... 6 Lager i prosjektet... 7 Lagringstemperaturer... 9 Ulike lagers påvirkning på lagerkvalitet Lagersesongen Rotpersille Pastinakk Knollselleri Lagersesongen Rotpersille Pastinakk Knollselleri Konklusjon Ulike innhøstingsmetoders påvirkning på lagerkvalitet Resultater Rotpersille Pastinakk Knollselleri Konklusjon Gjødsling med kalium, og bladgjødsling med bor og kalsium til rotpersille, pastinakk, knollselleri og beter Gjennomføring Rotpersille Pastinakk Konklusjon Knollselleri Konklusjon Runde rødbeter Konklusjon Plantestyrkende midler og kompost til rotpersille og knollselleri

3 Trianum, 2015: Rotpersille Knollselleri Konklusjon Felt i plantestyrkende midler og kompost Plantestyrkende midler og kompost til rotpersille 2016: Plantestyrkende midler til rotpersille 2017: Plantestyrkende midler/biostimulanter og kompost til knollselleri 2016: Plantestyrkende midler/biostimulanter til knollselleri 2017: Konklusjon plantestyrkende midler og kompost til knollselleri og rotpersille Sorter rotpersille, pastinakk, knollselleri og beter Rotpersille Pastinakk Knollselleri Runde Rødbeter Produsentsamarbeid, markdager og fagmøter Kilder Vedlegg

4 Forlenget sesong av norskprodusert rotpersille, pastinakk, knollselleri og beter. Sammendrag og konklusjon Det var tydelig forskjell på de ulike lagrene vi har så på i prosjektet. Det var lengst og best lagring på omnivent-lageret til Ihla samdrift i Lier. Spesielt vistes dette ved lagring sesongen da det var en kald og fuktig sommer og mye lagersykdommer. Det er meget viktig å få ned temperaturen på lageret og styre fuktigheten godt. Noe av det som gir mest sykdommer er kasseforinger uten nok lufting så det blir fritt vann i kassene. Med rett styring på fuktighet og temperatur kan det bli bra lagring også på de eldre kjølelagrene. På bakgrunn av resultater i dette prosjektet er det flere produsenter med eldre kjølelager som har sett verdien av å bygge nytt lager for å minske svinnet og dermed øke salgbar avling. Det er nå flere nye lager i Østfold under planlegging. Innhøstingsmetode har også betydning på lagerkvalitet, og spesielt pastinakk er ømfintlig for hard håndtering. Det var ingen forskjeller i rotpersille, men pastinakk hadde signifikant mer friske røtter ved Asa-lift og håndhøstede varer enn ved røff behandling og vasking i isvann. Det var også signifikant mer indre råte i pastinakken som var hardhendt behandlet. I knollsellerien var det signifikant mer råte i vasket vare enn i de andre behandlingene. Ekstra gjødsling med kalium og kalsium ga statistisk noen interessante lagerresultater på salgbart produkt ut fra lager både i pastinakk i 2014 og beter i 2015, men de var ikke signifikante. Det var signifikant hvitere indre farge på pastinakken med mer kalium og kalsium i forhold til normalgjødslet i Det var ingen flere sikre forskjeller mellom de ulike gjødslingsbehandlingene på bedre lagringskvalitet. Bruk av plantestyrkende midler har økt betraktelig de siste årene. I 2015 så vi kun på bruk av Trianum, og resultatene viste ikke noe bedring ved bruk i våre felt med knollselleri og rotpersille. Det var signifikant dårligere avling med Trianum enn uten i knollsellerien. Forsøkene våre med flere ulike biostimulanter og kompost i 2016 og 2017 viste ingen signifikante forskjeller mellom de ulike behandlingene. Sortsarbeid er noe det jobbes kontinuerlig med for å finne bedre sorter på avling, kvalitet og lagring. Det er funnet et par nye, tidlige sorter både i rotpersille og pastinakk. Produsentmiljøet har blitt litt tettere i løpet av disse årene med fokus på rotvekster, og det er bygget nye nettverk på tvers av fylkesgrensene. Felles markdager og fagmøter har hjulpet på det. Produksjonen har økt og flere nye produsenter har også kommet til. Bakgrunn for prosjektet Bakgrunnen for prosjektet var et ønske om å forlenge sesongen for norsk rotpersille, pastinakk, knollselleri og runde beter. Med mål om å minske svinn på lager ved å forbedre forutsetningene for produksjonen ville vi se om vi fant bedre sorter, og om tilpasset og mer optimal gjødsling kunne gi en bedre kvalitet og bedre lagring. Vi ønsket også å kartlegge innhøstingsmetodenes påvirkning på lagerkvaliteten, for å finne metoder som ville gi mer norsk vare lengre utover våren. Til sammen var målet å øke andelen norske rotvekster i markedet. Det totale grøntforbruket har økt over tid og mer av behovet kunne vært dekket av norsk produksjon om vi kan redusere svinnet ut fra lager. Med dette prosjektet ønsket vi å se på hva som kan øke kvaliteten og lagringstiden og dermed få et merutbytte av allerede produsert norsk vare. Målet om å 3

5 øke Norsk matproduksjon, slik det står i landbruksmeldinga, bør være fullt mulig ved å produsere en større andel av rotgrønnsakene selv. Vi må produsere kvalitetsvarer, og vi må minske svinnet på den norske varen som allerede er produsert og dermed forlenge norsk sesong. Prosjektets mål var å forlenge sesongen for norsk rotpersille, pastinakk, knollselleri og runde beter og dermed erstatte importert vare i månedene februar, mars og til dels april med norskprodusert vare. Aktiviteter For å få mer kunnskap om hvilke tiltak som kan forlenge sesongen av norske rotgrønnsaker ble det utført forsøk på sorter, gjødsling, høstemetodikk og optimal lagring. Vi så på de nye sortene som var aktuelle i rotpersille, pastinakk, knollselleri og beter. Det ble vurdert vekst, kvalitet og smak, der det var aktuelt, sammenlignet med standardsorter. Dyrkingsteknisk så vi på optimal gjødsling med ulik bruk av kalium, bor og kalsium. Dette er næringsstoffer vi mistenkte var skyld i enkelte kvalitet og lagringsproblemer. Innhøstingsforhold, temperatur og fuktighet på lager vet vi har betydning på lagerkvaliteten. Vi ville se hvor store lagerforskjeller det var på håndhøstet kontra maskinhøstet vare. For å få ytterpunktet tok vi også med lagring på varer som var gitt mye slag og støt under innlagring. I Danmark blir enkelte rotvekster kjørt gjennom isvann før innlagring. Rask nedkjøling med isvann ble utprøvd for å se på hvordan dette påvirket langtidslagringen av rotvekstene i prosjektet. Lagringsforhold ble utprøvd med sammenligning av nye og gamle lagre. Det ble produsert vare på et felt der det ble satt inn kasser fra samme felt inn på to nye lager i tillegg til to standard, eldre kjølelager. I tillegg til å se på betydning av sorter, gjødsling, innhøstingsforhold og lager for å forlenge norsk vare, ønsket vi å styrke rotvekstprodusentmiljøet. Vi samarbeidet med de andre NLR -enhetene i områder med produksjon av rotvekster, og hadde felles markvandringer og fagmøter. Vekstsesong Vekstsesongen har betydning på kvaliteten som blir lagt inn på lager. Har det vært gode forhold for opptak av næringsstoffer? Hvordan har innhøstingen vært? Har det vært vått og store problemer med innhøsting og mye jord og fukt inn på lager, eller har det vært gode forhold uten for mye jord og fuktighet med inn på lager? Vekstsesongen 2014 Vekstsesongen 2014 var varm og tørr, med varm vår og en meget tørr sommer. De produsentene som hadde vanningsdammer slet med at vannmagasinene tørket ut. Vannet som ikke kom i løpet av sommeren kom i oktober og førte flere steder til sen høsting med vanskelige innhøstingsforhold. Vekstsesongen 2015 Vekstsesongen 2015 begynte sent for rotvekstene på grunn av kaldt vær og lav jordtemperatur rundt normal så- og plantetid. Sommeren videre var også litt kaldere enn normalen frem til august, og det var en del nedbør. Det var fint sommervær noen uker i august før det kom store nedbørsmengder i september, med stedvis ekstremnedbør, noe som ga utfordringer ved høsting også utover i oktober. 4

6 Vekstsesongen 2016 Vekstsesongen 2016 var varm og forholdsvis tørr, spesielt tørt var det i juli. I august kom det store, til tider lokale, nedbørsmengder. September og oktober var igjen varm og tørr. Mnd Temperatur, Rygge Nedbør, Rygge Normal Normal Mars -0,4 4,3 3,2 2, April 4,2 7,3 6,8 6, Mai 10,3 11,8 9,2 12, Juni 14,7 15,7 13,9 16, Juli 15,9 20,6 15,8 16, Aug. 14,9 15,7 16,1 15, Sept. 10,8 12,7 12,4 14, Okt. 6,8 9,5 7,6 6, Nov. 1,2 4,4 4,3 1, Klimadata fra LMT, NMBU og YR over normalen (N) og værstasjonen på Rygge (R) i vekstsesongene på temperatur og nedbør. 5

7 Respirasjon i ulike grønnsaker ved ulike lagertemperaturer En senkning av respirasjonshastigheten vil kunne øke holdbarhetstiden ved å forsinke modningshastigheten og forringelsesreaksjoner. Senkning av lagringstemperaturen er et virkemiddel for å senke respirasjonshastigheten. Generelt er det en kobling mellom respirasjonshastigheten og holdbarheten til et produkt. Et høytrespirerende produkt forringes raskere enn et produkt med lav respirasjonshastighet. Ved aerobisk respirasjon (d.v.s. når det er tilgang på tilstrekkelig mengde oksygen) brytes lagrede organiske stoffer som karbohydrater, fett og organiske syrer ned til enklere forbindelser som vann og CO2, samtidig som energi frigjøres. Type produkt og modenhetsnivå er interne faktorer som påvirker respirasjonen. Selv ulike sorter av samme produkt kan ha forskjellig respirasjon. Temperatur er den eksterne faktoren som i størst grad påvirker respirasjonshastigheten. (kilde: H.Larsen og P.G.A. Leufven, Nofima) Tabellen har tatt utgangspunkt i resultater fra T. Hofsvang og G. Balvoll og er satt sammen av Torgeir Tajet, NLR Viken og viser ånding/respirasjon av ulike grønnsaker ved ulike temperaturer. Rotpersille og pastinakk antas å være ganske lik gulrot. Man ser her at det er minst ånding ned mot 0 grader og at åndingen øker med økende temperatur. Blir det for varmt i kassene slipper produktene mer vann og CO 2 og vi får kondens og gode forhold for sopp. 6

8 Lager i prosjektet Det er stor forskjell på de ulike lagrene som brukes til å lagre rotvekster. Både i rotpersille, pastinakk og knollselleri er det ønskelig med en temperatur så langt ned mot 0 grader som mulig uten frost, og høy luftfuktighet (98-99 %). I Holland blir knollselleri lagret litt etter samme prinsipp som vi lagrer løk; ved å tørke og kjøle. Ihla Samdrift, en stor produsent på knollselleri, bygget et Omniventlager i Lier etter dette prinsippet i I 2013 bygget en dyrker i Østfold, Ole-Jørgen Forsetlund, nytt sandwichelement-lager, litt etter det samme prinsippet som i Lier. Vi ville sammenlikne disse to lagrene med standard ventilerte kjølelager hos to dyrkere i Østfold; Karl Reier og Roy Hasle. I hver kultur ble det tatt ut kasser fra samme jorde som ble satt inn på de ulike lagrene, slik at utgangspunktet skulle være det samme for alle kassene og den eneste forskjellen skulle være måten varene ble lagret på. I 2016 startet et prosjekt i gulrot, kålrot og knollselleri, Optirot, som ser på litt av det samme vi har sett på i vårt prosjekt. Optirot har mange prosjektpartnere, blant annet NIBIO, Sintef og Norsk Landbruksrådgiving. I forbindelse med Optirot-prosjektet har Erlend Indergård ved Sintef beskrevet et par av lagrene som er med i begge prosjektene. Ihla Samdrift i Lier (bilder og beskrivelse av Erlend Indergård, Sintef): Ihla samdrift har et knollsellerilager med Omnivent-system som ble bygget i 2012 og har en kapasitet på 300 tonn. Det er en stor vifte i et kammer bak i lageret som suger luften fra forkant i lageret, og luften trekkes mellom kassene og ut bak. Over kassene er det kjøleaggregat som blåser luft fremover. Bygget har skråtak med himling, ca. 25, og spjeld som regulerer inntak av uteluft/omluft basert på CO 2-måling og utetemperatur. To og to reoler står stablet sammen med en glippe mellom hver andre kasse. Reolene som står tett, er dekket med plast foran og over for å hindre trykktap. Lufthastighet er 0,8 m/s mellom reolene og det er 2 stk. R134a-kompressorer (42 kg), hver med installert effekt 10 kw og direktefordampning. Det brukes spesiallagde kasser uten kasseforinger i dette lageret. 7

9 Ole -Jørgen Forsetlund (bilder og beskrivelse av Erlend Indergård, Sintef): Selleriprodusenten har et Sandwich-elementbygg fra 2012 med skrått tak med himling, ca. 25, og kapasitet på 225 tonn knollselleri. En fordamper som står i bakkant, høyt på veggen, sirkulerer luft over kassene, ned i forkant og bak langs gulv og mellom reoler. Det er en stor vifte, montert i kasse med spjeld, som regulerer omluft. To egne spjeld på vegg i bakkant regulerer inntak av uteluft. Høyt overtrykk i lageret gir høyere viftemotstand. Kuldesystemet, fra 2012, er levert av Technoblock (It) med R404a (11 kg), direktefordampning. Det står ett aggregat per kjølelager. Installert effekt er på 12,8 kw per aggregat. Det brukes ikke kasseforinger. Roy Hasle Hasle lagrer persillerot og rødbeter i et gammelt potetlager i en låve som ble gjort om til tradisjonelt kjølelager sent på 90-tallet. Lageret har kaldluft uten tilført fuktighet. Det tas ikke inn uteluft. Lufta sirkulerer over kassene, ned i forkant og langs gulvet og opp gjennom og mellom kassene. Sensorer på hver sidevegg i lageret starter og stopper på temperatur. Ideelt sett skal det være 0,5 grader på kjøla. I begge de to årene med lagringsforsøk ble det brukt kasseforinger til rotpersilla. Det ble stablet to kasser i høyden med kasseforing over eller kasseforing nede i kassa før opptak av rotpersilla. Det ble mye kondens og lagersykdommer som ga stor utsortering. Nå kjøres det uten kasseforinger. Det blir litt mer uttørking og slappere rotpersille i toppen av kassene, men totalt mindre utsortert. 8

10 Karl Reier Reier lagrer flere typer rotvekster i et tradisjonelt kjølelager fra midten av 90- tallet. To fordampervifter går hele tiden i hver sin ende av lageret for å skape omluft. Det tas ikke inn uteluft. Det sørges for fri bane mellom fordamperne, som virker uavhengig av hverandre. Det er en termostat i hver fordamper slik at om det er varmere i den ene enden av lageret kan fordamperen i denne enden kjøle uavhengig av den andre. Det brukes kasseforinger som tres over kassene. Enten enkeltkasser eller to kasser stablet i høyden på rotpersille og pastinakk og knollselleri. Det skjæres store langsgående hull i kasseforingene for å bedre gjennomstrømningen av luft. Lagringstemperaturer I lagersesongen var vi heldige og fikk leie temperaturloggere fra Bioforsk (nå Nibio). Dette var dessverre den eneste sesongen vi hadde mulighet til det da de var i bruk i andre prosjekter de andre lagersesongene. Loggerne var slått på da vi fikk de. Det tok en stund før vi fikk lagt inn varer på lager, så derfor er det en periode med romtemperatur i grafene. Rød pil er etter innlegging av varer der temperaturen er kommet ned. De grønne pilene er uttak. Alle lagrene tilstreber å ha en temperatur ned mot + 0 grader og luftfuktighet på % til rotpersille, pastinakk og knollselleri. I beter tilstrebes det en temperatur på 4 grader og luftfuktighet på 98-99%. Reier: Som man kan se av grafen gikk temperaturen nedover den første uka etter innkjøring og så har temperaturen holdt seg forholdsvis stabil hele lagersesongen. Temperaturen i kassa har vært på 2-3 grader. 9

11 Forsetlund: Temperaturen har gått ned mot 2 grader i løpet av den første uka og lå stabilt på 2 grader frem til første uttak. Et par graders hopp ved første uttaket, men hurtig ned igjen og lå mellom 1-2,5 grader frem til uttak i mars. Ihla Samdrift: Temperaturen har gått hurtig ned mot 3 grader og så nedover mot 2 grader i løpet av en uke. Temperaturen har ligget på et snitt på 1,5 grader i kassa hele lagersesongen. Hasle: Temperaturen gikk ned mot 4 grader den første uka og lå der en måneds tid før den gikk oppover igjen mot 6-7 grader i kassa ved første uttak i januar. På lageret til Hasle er det brukt forholdsvis tette kasseforinger som har gitt mindre luft i kasse, saktere nedkjøling og dermed høyere ånding. Det kan også være at kassene har fått en dårlig plassering på lageret som gjør at luften ikke kommer godt til og temperaturen dermed ikke kommer godt ned. Dette kan ha betydning på enkelte eldre kjølelager. Etter første uttak blir kassen satt et annet sted og holder jevn, lav temperatur på 1 grad i kassa frem til neste uttak i mars. 10

12 Ulike lagers påvirkning på lagerkvalitet Vi ville se hvordan ulike lager hadde påvirkning på lagringskvaliteten. Vi tok vare dyrket på ett felt og la inn på de fire ulike lagrene vi hadde med i prosjektet. På den måten var det kun lagringen som var ulik. Det ble lagt inn en storkasse av hvert produkt. Se vedlegg 1 for feltplan. Lagersesongen Vekstforholdene denne sesongen førte til at vi ikke fikk nok pastinakk til å se på lagring på alle fire lagrene, og vi valgte derfor to av de mest ulike lagrene; Omnivent og vanlig kjølelager. Varene ble lagt inn på lageret fra de ulike produsentene i begynnelsen av/medio november 2014 og sett på ut fra lager i januar og mars Rotpersille Rotpersillen ble dyrket hos Roy Hasle og lagt inn på de ulike lagrene i begynnelsen av november, og det ble vurdert lagringskvalitet i januar og i mars, der det var varer igjen å se på. Uttaksdato Før Skjæring Etter skjæring Friskt uttrykk Sykdom /Råte Utvendig farge Innvendig farge Indre råte Ihla Samdrift 23.jan Forsethlund 26. jan mars Reier 26. jan mars Hasle 23.jan Vurdert på en skala fra 1-9 der 9 er best. I rotpersillekassen som sto på Ihla Samdrift sitt lager hadde det vært mus som hadde kost seg stort. Mest sannsynlig hadde den eller de kommet inn i kassa rett før eller under transport av varene og blitt med inn på lageret. Kassene hadde stått ute en natt før de ble transportert. Det var kun i denne kassen, og ikke i kassene rundt som det var skade. Det er derfor ikke noe spesielt gode karakterer for friskt inntrykk, sykdom/råte eller utvendig farge. Det hadde gått inn gråskimmel sekundert og røttene med gnag ble orange i fargen og det har trukket ned. Når det er sagt var de få røttene som ikke var angrepet meget fine og av de fineste på alle lagrene til sammen. Røttene i toppen av kassa var litt tørre, men under var det saftspente røtter med fin farge. I og med at det var så mye museskader ble kassen tatt ut. 11

13 Hos Forsetlund var det god lagring på rotpersillen. I januar var det en stor rose med storknolla råtesopp, men mye fin vare. Det var litt mer uttørking og gråskimmel i mars i forhold til januar, men kvaliteten holdt seg bra. Det blir ikke brukt kasseforinger på dette lageret, noe som gir mer gjennomstrømming av luft i kassene og mer tap av vann, spesielt i toppen der luften går lettere og en får litt uttørking i produktet. Bildet er fra uttak i mars og vi ser at rotpersillen på toppen ikke er så saftspente og at det har gått inn noe gråskimmel. Under det øverste laget var det veldig fin rotpersille. Ved gjennomskjæring i mars var det noe hulrom/svampvev i noen røtter og litt mer markert marg. Det var 95 % luftfuktighet på lageret. Karl Reier lagrer kassene to i høyden med kasseforinger over. Kasseforingene er skjært for å få bedre gjennomlufting i kassene, som vist på bildet. Temperaturen i kassene var jevnt lav gjennom sesongen, noe som gir mindre kondens og mindre fare for utvikling av lagersykdommer. Rotpersillen hadde bra kvalitet og lite sykdom både i januar og mars. På lageret til Hasle var det større utfordringer på kvaliteten. Som man ser av bildet ble kasseforingene tatt over, men det ble kun revet noen små hull i siden. Det ble mer kondens og noe fritt vann under plasten og mer sopp/råte i kassene. Spesielt hadde storknolla råtesopp utviklet seg bra. Dette ga igjen mer utsortering og røttene fikk også en mørkere utvendig farge. Det var ikke mer indre råte blant de gjennomskjærede røttene. Det var såpass mye råte totalt at kassen med rotpersille ikke ble lagret videre til mars. 12

14 Pastinakk Etter en meget tørr, varm og vanskelig sesong i 2014 var det lave avlinger og sug i markedet etter pastinakk. Det var for få kasser til å legge inn varer på alle fire lagre og vi valgte derfor å legge inn på to "ytterkant-lager"; en kasse på Omnivent-lageret til Ihla Samdrift og en kasse på kjølelageret til Karl Reier. Uttaksdato Før Skjæring Etter skjæring Friskt uttrykk Sykdom /Råte Utvendig farge Innvendig farge Indre råte Ihla Samdrift 23.jan mars Reier 26. jan mars Pastinakken så meget fin ut på begge lager. Hos Ihla samdrift fikk den noe trekk i utvendig farge på grunn av en del brune, rustfargede flekker. Vi vurderte det negativt fordi det var forskjeller i hvor mye det var, men det er viktig å få frem at det ikke er en kvalitetsfeil. Mest sannsynlig kommer dette av at det var lagret under litt tørrere forhold på Ihla enn hos Reier, som har kasseforinger over. Det var svært lite lagersykdommer og indre råte på Ihla, og pastinakken så frisk og fin ut også i mars. De røttene som lå midt i kassa, der det var mest jord, hadde begynt å gro noe i toppen og utvikle litt mer rothår, men det var tydelig mindre brun toppråte her enn hos Reier. Hos Reier var pastinakken meget fin. Det var svært lite råte i januar og røttene var saftspente og fine. Det var litt brunfarging også her og røttene hadde begynt å gro litt, spesielt i midten av kassa der det var mer jord. I mars hadde pastinakken grodd enda litt mer og noen hadde satt litt siderøtter. Det var også litt mer toppråte. Bortsett fra det var pastinakken saftspent og fin. Råte i pastinakk til venstre og dårlig indre kvalitet i pastinakk til høyre 13

15 Knollselleri Knollsellerien ble produsert hos Ole-Jørgen Forsetlund og lagt inn på alle de fire lagrene. De ble sett på både i januar og i mars. Uttaksdato Før Skjæring Etter skjæring Friskt uttrykk Sykdom /Råte Svampvev Hulrom Farge Indre råte Ihla Samdrift 23. jan mars Forsethlund 26. jan mars Reier 26.jan mars Hasle 23. jan mars Hos Ihla samdrift blir knollsellerien høstet for hånd, mens den hos Forsetlund, hvor våre varer kom fra, ble høstet maskinelt med Asa-Lift. Vi så at det som var høstet for hånd også hadde begynt å gro, men det hadde mindre grønt og mindre slimete blader. Det var også mindre jord med i kassene og mindre røtter på knollene, noe som gir bedre gjennomlufting i kassene. Dette så vi også i forsøket med ulike innhøstingsmetoder. Når det er sagt var kassa fra Østfold meget fin ved uttak både i januar og i mars. Knollsellerien hadde begynt å gro mer enn Ihla sine egne, men ikke så mye at det var noe problem. Det var faste, fine knoller med lite sykdom. Det var en liten rose storknolla råtesopp i januar og noe gråskimmel i de øverste, litt tørrere knollene. Dette ble fjernet ved uttaket i januar, så ved uttaket i mars var det ikke noe storknolla råtesopp, kun litt gråskimmel i overflaten. Holmen hos Ihla Samdrift sa at de enkelte år kjører gjennom varene sine i januar/februar og tar vekk alt som er dårlig og resten lagrer da fint videre til april. Knollsellerien lagret hos Forsetlund og Reier hadde også meget god kvalitet. Det var noe groing (som er ønskelig), særlig mot midten av kassen. Vi tok kun ut et par knollsellerier i øverste del av kassen på grunn av storknolla råtesopp, ellers var det meget bra. Det var også veldig fin vare ved uttak i mars på begge disse lagrene. 14

16 På Hasle sitt lager var det lagret med kasseforinger og det var mye fukt i kassa. Det var mer råte her enn på de andre lagrene, men det var fortsatt mye bra knollselleri. Det var også groer på knollsellerien, med litt sliming av de gamle bladene. Det slimer noe i bladfestene rundt den nye bladveksten på alle lagrene, men det har lite betydning da det blir vasket og pusset vekk før levering. Det var storknolla råtesopp i ett hjørne av kassa og den hadde spredt seg litt mer enn på de andre lagrene på grunn av mer fuktig klima. Dette ble fjernet og i mars var kvaliteten bra. Oppsummering Den indre kvaliteten var meget god på alle lagrene, men det var mer indre råte ved uttak i mars hos Hasle enn på de andre lagrene. Råte i knollselleri fra lageret til Hasle i mars Knollselleri fra lageret til Reier i mars Noe hulrom er vanlig, og er ofte en sortsegenskap. Det svarte hulrommet og brunt, glassaktig svampvev (ikke på dette bildet) sees på som kvalitetsfeil. 15

17 Lagersesongen Som beskrevet over var det fint sommervær noen uker i august før det kom store nedbørsmengder i september, med stedvis ekstremnedbør, noe som ga utfordringer ved høsting også utover i oktober. Rotvekstene ble lagt inn på de respektive lagrene den 20. oktober og vurdert i januar, februar, mars og april. Ulike lager hadde uttak til ulike tider se tabellen for hvert enkelt lager under. Rotpersille Uttaksdato Før Skjæring Etter skjæring Friskt uttrykk Sykdom /Råte Utvendig farge Utvendig farge Indre råte Ihla Samdrift 4. mars april Forsethlund 29. jan Reier 28. jan 1 1 Hasle 28.jan 1 1 Lagersesongen viser hvor viktig det er med gode vekstforhold og gode forhold under innhøsting. På Ihla samdrift ble kassene fra Østfold plassert slik at de ikke var tilgjengelige for uttak fra lager før i mars, og rotpersillen ble først vurdert 4. mars. Det som er interessant er at selv om storknolla råtesopp, noe gråskimmel og "toppråte" ødela mye rotpersille på lageret her, var de røttene som var friske veldig hvite og fine, og meget saftspente. Noen av de største røttene hadde litt hulrom og svampaktig indre vev, men stort sett hadde røttene på Ihla meget god kvalitet. Det var også det lageret der det var minst angrep av råtesopper. På de andre lagrene var det mer råte i januar enn det var i mars på lageret til Ihla Samdrift! 13. april var det kun 3 ifco-kasser av frisk vare som var igjen av kassa med rotpersille på Ihla sitt lager. Dette var holdt av for oss å vurdere på da resten var kjørt gjennom. Vi fikk derfor ikke sett på det store bildet i april, men farge og indre råte ble vurdert. Det var noe gråskimmel og litt storknolla råtesopp og phoma. Rotpersillen hadde svampaktig vev på omtrent halvparten av røttene, men var fin ellers. Hos Forsetlund tok vi ut rotpersillen fra lager 29. januar. Det var brukt kasseforing og det var mye storknolla råtesopp og gråskimmel. Kassa var delvis dekket av kasseforinga og det var fritt vann på toppen av kassa. Det var ett hjørne av kassa der det så bra ut, så vi fikk mulighet til å skjære gjennom noen forholdsvis fine røtter. Ved gjennomskjæring så vi at ca. 25 % hadde svampaktig vev. Et par hadde brune innvendige flekker og en hadde råte i tuppen. Kassa med rotpersille ble ikke satt inn på lager igjen da det var for mye lagersykdommer. 16

18 På lagrene til Reier og Hasle i lagersesongen hadde kassene med rotpersille råtnet helt bort på grunn av storknolla råtesopp og det var ikke noe å vurdere på. Pastinakk Uttaksdato Før Skjæring Etter skjæring Friskt Sykdom Utvendig Innvendig Indre råte uttrykk /Råte farge farge Ihla Samdrift 4. mars april Forsethlund 26. jan mars Reier 28. jan feb Hasle 28.jan feb På lageret til Ihla samdrift så pastinakken meget bra ut ved uttak i mars. Vi fant kun noen få røtter med gråskimmel og brun phomaråte i toppen. Det var saftspente og fine røtter med god farge. Røttene hadde fantastisk fin farge innvendig og utvendig både i mars og april. Det var noe innvendig råte i ca. 10 % av det som ble gjennom skjært både i mars og april. Det eneste vi så forskjell på i mars og april var at det var noe mer gråskimmel i april. 17

19 I lageret til Forsetlund var det brukt kasseforing også i pastinakken i sesongen. Kasseforingen på pastinakken var litt åpen og det var ikke noe fritt vann i kassa. Det var noe storknolla råtesopp og gråskimmel, men mest phomaråte i toppen (skuldrene) og også noe i tuppen på pastinakken. Det var jevnt gjennom hele kassa. Det var noen indre råteflekker i pastinakken ved gjennomskjæring, men veldig små og nesten usynlige. I februar var bildet nesten helt likt, men det var litt mer råte i kassene. Det var hvit og fin farge på pastinakken. Hos Reier var det mye råte og en del fritt vann på toppen av pastinakkene. Den var forholdsvis tørr nedover i kassa, men det var mer råte jo lengre ned vi kom. Det var vanskelig å finne noen å skjære igjennom for å se etter indre råte. Det var lite bladgroing på røttene, men en del rothår. Fargen på de friske var helt fin også etter gjennomskjæring, men ikke så hvite som hos Ihla eller Forsetlund. Det var noe synlig råte ved gjennomskjæring (ca. 20 %), men ikke store flekker. I februar var bildet ganske likt, men det var litt mer råte i kassa. Røttene var forholdsvis saftspente og de hadde begynt å gro litt mer i toppen. 18

20 Hos Hasle var det en del fritt vann på kassa i januar, og bladrester fra røttene i kassa hadde begynt å råtne. Det var noe gråskimmel, og det var også en del phomaråte både på skuldrene og i tuppen av røttene. Rundt 15 % hadde små flekker innvendig, mens resten av pastinakken var av god kvalitet. Det samme bildet hadde vi i februar. Knollselleri Uttaksdato Før Skjæring Etter skjæring Friskt uttrykk Sykdom /Råte Svampvev Hulrom Innvendig Farge Indre råte Ihla Samdrift 4. mars april Forsethlund 29. jan feb april Reier 28. jan feb april Hasle 28. jan feb april

21 Hos Ihla var det ved uttak i mars mye klosopp som angrep store deler av knollene. Av de fine vi skar igjennom, hadde 20 % et lite angrep av råte. Alle hadde hulrom, med det er mest sannsynlig en sortsegenskap. Det var minst svampvev på lageret i Lier og innvendig farge var helt ok. Da vi var tilbake i april var hele kassa blitt vaska før vi kom. Omtrent 25 % av kassen var jord, og det var sortert ut to store roser med storknolla råtesopp. Kassen var ikke sortert utenom de rosene og det var ca. 85 % synlig råte. Av de fine knollene vi skar igjennom hadde ca. 25 % glassaktig svampvev og de fleste hadde hulrom. Fargen var litt mørkere enn i mars. Det var mest klosopp i lageret til Ihla, men det ble også sett på i mars og april, mot januar og februar på de andre lagrene. Høyst sannsynlig ville vi sett større klosoppangrep på de andre lagrene også om vi hadde latt de ligge såpass lenge. Hos Forsetlund hadde knollsellerien ved uttak i januar litt gråskimmel i toppen av kassa, men så ellers veldig fin ut. De fleste hadde hulrom, men hulrommene var mindre enn på de tradisjonelle kjølelagrene. Det var lite innvendig råte. I februar var det liten forskjell fra vurderingen i januar, men det var noe mer indre råte. Produsenten synes selv det var for mye jord i kassene og planla å gå over til håndhøsting for å ikke få med så mye jord inn til langtidslagring. Lagersykdommer ved uttak i februar. Høyst sannsynlig klosopp oppe til høyre. 20

22 På lageret til Reier var det litt fritt vann på toppen av kassa, og vi fant noen røtter med synlig råte inn ved bladfestet. Denne råten var det mest av på toppen. Det var ikke noe storknolla råtesopp i kassa. Omtrent 10 % av det vi skar igjennom hadde innvendig råte og alle hadde hulrom. I februar så vi omtrent det samme, men det var litt mer gråskimmel og litt mer indre råte. Det var også noen knollsellerier igjen i kassa i april, men kassen var sortert gjennom vaskeanlegget og det var kun de fine røttene vi så på. Vi fant da ingen med indre råte, og bortsett fra mindre indre råte var kvaliteten som i februar. På lageret til Hasle var det i januar litt fritt vann i toppen av kassa. Knollsellerien hadde begynt å gro, og bortsett fra litt gråskimmel så den frisk og fin ut utvendig. Det var noe slimete rundt bladfestet, og det var flere av selleriene nedover i kassa som hadde litt råte rundt bladfestet. Det var mye indre råte og små brune råteflekker, og alle hadde hulrom. I februar så det noenlunde likt ut. Det var noe mer groing i toppen og noe mer råte rundt bladfestet. Det var ikke blitt mer indre råte, og den indre kvalitet var lik som i januar. Kassen med knollselleri sto fortsatt på lageret i april. Da var det få av de vi skar igjennom som hadde innvendig råte. Svampvevet hadde blitt mer glassaktig. Oppsummering hadde en våt høst og vanskelig innhøstingsperiode og det viste seg tydelig på lager, spesielt var det mye dårlig kvalitet på de eldre kjølelagrene. Rotpersillen ble tatt ut 2 måneder etter de andre hos Ihla samdrift og hadde litt bedre kvalitet enn de som ble tatt ut to måneder tidligere. Konklusjon Det var tydelig forskjell på de ulike lagrene vi har så på i prosjektet. Det var lengst og best lagring på omnivent-lageret til Ihla samdrift i Lier. Spesielt vistes dette ved lagring sesongen da det var en kald og fuktig sommer og mye lagersykdommer. Rotvekstene klarer seg godt på flere typer lager, men det er bedre å ha det litt for tørt enn å få kondens og gode soppforhold. Det er viktig å ha en jevn, lav lagertemperatur og god luftfuktighet, uten kondens eller fritt vann i kassene. Noe av det som gir mest sykdommer er kasseforinger uten nok lufting så det blir fritt vann i kassene. Med rett styring på fukt og temperatur kan det bli bra lagring også på de eldre kjølelagrene. Som alle lagergrønnsaker blir ikke kvaliteten bedre etter lagring, så lagerkvaliteten avhenger også av forhold i sesongen og under innhøsting. Dersom en ser at det er et råteproblem kan det lønne seg å ta jobben med å sortere igjennom kassene og legge de friske tilbake inn på lageret. Dette blir også gjennomført enkelte år. 21

23 Ulike innhøstingsmetoders påvirkning på lagerkvalitet. Innhøstingsforhold og høstemetode vil kunne vises på lager. Rådgivingen sier at man skal høste forsiktig og passe på å behandle rotvekstene pent. Det er noen store produsenter som håndhøster knollselleri som skal ligge lengst på lager. Vi ville undersøke hvor stor betydning innhøstingsforholdene egentlig har på lagringskvaliteten i rotpersille, pastinakk og knollselleri. Ved høsting så vi på håndhøstet vare kontra maskinhøstet med Asa-lift. I tillegg så vi på varer som var gitt mye slag og støt, og varer som var lagt i isvann før lagring. I Danmark kjøres pastinakk gjennom isvann før lagring. Vi ville se om en slik hurtig nedkjøling vil bedre lagringen, da det vasker av deler av jorda som smitten kan ligge i. Det sies at pastinakken som blir kjørt i isvann får en hvitere farge. Metode/gjennomføring Forsøket ble utført med fire ulike variabler; Ledd 1: Normal høsting med Asa-lift og lagt pent over i ny kasse. Ledd 2: Håndhøsting. Ledd 3: Normal høsting med Asa-lift + avkjøling i isvann i 5 minutter. Ledd 4: Hardhendt høsting: Høstet med Asa-lift og påført slag og støt når de ble lagt over i ny kasse. Røttene som ble tatt opp med Asa-lift ble tatt opp av feltverten og lagt forsiktig videre i lagringskasse av NLR Øst. Håndhøstet ble høstet av NLR Øst og NLR Øst la produkter i isvann og ga slag og støt til de respektive leddene. Røttene ble lagt inn på lager hos feltvertene og ble tatt ut fra lager og vurdert på kvalitet i januar og i mars. Rotpersille ble produsert og lagt inn på lager hos Roy Hasle, pastinakk hos Karl Reier og knollselleri hos Ole-Jørgen Forsetlund. Se vedlegg 2 for detaljert feltplan. De ulike behandlingene av knollselleri legges inn på lager hos Ole-Jørgen. Rotvekstene lå 5 minutter i isvann. Litt lett bevegelse av vannet. 22

24 Det ble lagt inn en halv storkasse av hver behandling. Her er det pastinakk hos Karl Reier som er på vei inn på lager. Resultater Rotpersille Rotpersillen ble lagt inn på lager høsten 2014 og tatt ut og vurdert første gang 23.januar, og igjen 10. mars 2015 Januar 2015 Det var lite synlig forskjell mellom behandlingene i rotpersille i januar. 23

25 Behandling Før skjæring Etter skjæring Friskhet Sykdom/Råte Utv. farge Indre Indre råte farge Normal Håndhøstet Isvann Røff behandling der 9 er friskest, minst sykdom/råte og best farge. 6 og oppover er stort sett helt fin vare Det vi så var at opptak med Asa-lift førte med seg mer jord inn på lager enn de andre behandlingene. Det var også litt tørrere og dvaskere rotpersille, spesielt i toppen av kassa. I kassen som var høstet for hånd fant vi mer storknolla råtesopp enn i den normalhøstede og den røft behandlede. Storknolla råtesopp, Sclerotinia Sclerotiorum, finnes i sporer i jorda og kan under fuktige forhold også angripe røtter på jordet. Årsaken til at det var mer storknolla råtesopp i den håndhøstede er nok at de rotpersillene sto på et område på åkeren med mer smitte. Vi så også at det var litt råte allerede ute på feltet ved innhøsting. Dette var et storskalaforsøk uten gjentak, så da kan dessverre ulike forhold på feltet spille inn. I tillegg var det mindre jord med inn på lager og det smittet lett mellom de ulike røttene. De håndhøstede røttene hadde litt mer brunlig farge i toppen, så derfor litt trekk på indre farge, men det var ikke så mye at det var noe problem og det er heller ingen logisk grunn til dette. Vi så det kun ved første uttak. Sett bort fra rosene med storknolla råtesopp ga de håndhøstede røttene et friskere uttrykk. Det var også noe storknolla råtesopp i leddet som var badet i isvann, men ikke like mye. Rotpersillen som var vasket i isvann før innlagring så litt tørre ut på toppen av kassa, men hadde forholdsvis faste og fine røtter. Rotpersillen som hadde fått hardhendt behandling hadde lite storknolla råtesopp, men noe gråskimmel. Røttene hadde tørket ut og mistet spensten i toppen av kassene og så litt dvaske ut. Uttak fra lageret den 10. mars. Behandling Før skjæring Etter skjæring Friskhet Sykdom/Råte Utv. farge Indre Indre råte farge Normal Håndhøstet 7 5,5 6,5 8 7 Isvann ,5 Røff behandling 7 6 5, der 9 er friskest, minst sykdom/råte og best farge. 6 og oppover er stort sett helt fin, salgbar vare 24

26 Det var ikke store forskjeller mellom de ulike behandlingene etter uttak i mars. Årsaken til at den håndhøstede rotpersillen har fått såpass dårlig karakter var angrep av storknolla råtesopp i kassen. I mars var det spredt seg godt utover i kassa. De håndhøstede rotpersillene hadde best utvendig farge i mars og var hvite og fine innvendig. Feltverten hadde håndhøstet noe av feltet selv og denne hadde lagret bedre enn det som var maskinhøstet. Rotpersillen som var vasket i isvann hadde litt mer gråskimmel enn de andre behandlingene. Røttene var slappere og den hadde mer rustfarge og indre marmorering/glassaktig felt. Rustfarge er i utgangspunktet ingen kvalitetsfeil i rotpersille. Normalhøsting med Asa-lift ga fine røtter og hadde lite angrep av storknolla råtesopp, men det var noe råte i kassen. Rotpersillen som hadde fått røff behandling så bra ut ved uttak fra lager i mars, men hadde ikke like god utvendig farge som normalhøstet og håndhøstet. Det kan være på grunn av slag og støt som gir små sår som oksiderer. 25

27 Bilder av rotpersille ved ulike innhøstingsmetoder ved uttak 10. mars Det var ingen signifikante forskjeller mellom de ulike innhøstingsmetodene i rotpersille i Pastinakk Pastinakken ble lagt inn på lager hos Karl Reier høsten 2014 og vurdert 26. januar og 11. mars 2015 Ut fra lager 26. januar: Behandling Før skjæring Etter skjæring Friskhet Sykdom/Råte Utv. Farge Indre Indre råte farge Normal Håndhøstet Isvann Røff behandling der 9 er friskest, minst sykdom/råte og best farge. 6 og oppover er stort sett helt fin vare. Farge her er på røtter uten råte. Pastinakkene hadde alle god farge, men de var tydelig ømfintlige for håndtering. Den håndhøstede pastinakken så meget bra ut. Det var mindre jord på denne enn den som var høstet med Asa-lift. 26

28 Pastinakken her hadde en fin farge og de var saftspente og ga et friskt uttrykk. Pastinakken som var høstet med Asa-lift var også saftspente og fine med god farge. Det var med litt mer jord inn enn ved håndhøstet og det var noe storknolla råtesopp som hadde utviklet seg på lageret. Den pastinakken som hadde fått røff behandling bar tydelig preg av det. Det var mye brun råte (Phomaråte) og det var den behandlingen der det var mest råte. Både phoma, gråskimmel og storknolla råtesopp. Isvannbad før lagring så heller ikke ut til å være heldig for å minske lagringssvinnet. Det var mye røtter med brune phomaflekker, og de fikk et brunlig skjær. De pastinakkene som ikke hadde utviklet råte hadde god farge og var spenstige, men det var for mye råte til at dette blir en aktuell metode. Ut fra lager 26. januar: Over: Normal høsting med Asa-lift Over: Røff behandling Over: Isvann Over: Håndhøstet 27

29 Ut fra lager 11. mars Behandling Før skjæring Etter skjæring Friskhet Sykdom/Råte Utv. Farge Indre Indre råte farge Normal Håndhøstet Isvann Røff behandling der 9 er friskest, minst sykdom/råte og best farge. 6 og oppover er stort sett helt fin vare. Farge her er på røtter uten råte. Fargen på røttene utenom råteflekker er fortsatt hvit og fin i alle behandlingene, men her ser vi meget tydelig forskjeller. De som er høstet med Asa-lift eller for hånd er forholdsvis frisk vare, mens isvannbehandlingen ga røtter med mye råte. Isvannbehandlingen ga røtter med både phoma og roser med storknolla råtesopp, og ga ikke noe friskt uttrykk. Pastinakken som hadde fått røff behandling var ikke salgbar da omtrent alle hadde en form for råteflekk. Kassene var stablet to i høyden med kasseforing utenpå, og det var meget fuktige forhold i den øverste kassen spesielt. Det var lufting i kasseforingene, men ikke nok til å unngå fuktige forhold. I den øverste kassen var isvann og røff behandling lagret, så det hadde nok ekstra negativ innvirkning på disse med tanke på vekstforhold for sopp, og vi kan ikke utelukke at det har hatt påvirkning på de store forskjellene i friskhet/sykdom mellom behandlingene. Ut fra lager 11. mars: Over: Normal Asa-lift Over: Røff behandling Over: Isvann Over: Håndhøstet 28

30 Det var signifikant friskere pastinakk ved normalhøsting og håndhøsting enn i pastinakken som var behandlet røft eller vasket i isvann. Statistikken viste også signifikant mer indre råte i røft behandlet pastinakk i forhold til den som var høstet med Asa-lift. Knollselleri Pastinakken ble lagt inn på lager hos Ole-Jørgen Forsetlund høsten 2014 og vurdert ut fra lager 26. januar og 13. mars. Her lagres knollsellerien uten kasseforinger. Uttak fra lager 26. januar: Behandling Før Skjæring Etter Skjæring Friskt Sykdom/råte Svampvev Hulrom Indre råte Farge uttrykk Normal Håndhøstet Isvann Røff der 9 er friskest, minst sykdom/råte og best farge. 6 og oppover er stort sett helt fin vare. Farge her er på røtter uten råte. Alle behandlingene bortsett fra isvann så bra ut. Det var noe gråskimmel på toppen på alle, men på knollsellerien som hadde blitt vasket i isvann var det mye mer gråskimmel og også noen store roser med storknolla råtesopp. De andre behandlingene hadde med mer jord inn som virker å beskytte knollsellerien bedre mot uttørking og ser ut til å, i en viss grad, beskytte mot soppsmitte mellom knollselleriene. Det var mest jord og blader i kassen som var høstet med Asa-lift, og det kan bli litt mye jord og rusk som hindrer god luftgjennomstrømning i kassene. Normal Håndhøsta Isvann Røff 29

31 Uttak fra lager 13. mars Behandling Før Skjæring Etter Skjæring Friskt Sykdom/råte Svampvev Hulrom Indre råte Farge uttrykk Normal Håndhøstet Isvann 6, Røff der 9 er friskest, minst sykdom/råte og best farge. 6 og oppover er stort sett helt fin vare. Farge her er på røtter uten råte. Uttak fra lager den 13. mars forsterket inntrykket fra uttaket i januar. Normalhøstet knollselleri så veldig fin ut. Det var en del jord i kassene, men jorda var tørr og datt lett av produktet. Det var lite gråskimmel i kassa. Den håndhøsta knollsellerien så meget fin ut. Det var litt mindre jord her. De normalhøstede og håndhøstede knollselleriene hadde så vidt begynt å gro og så friske og fine ut. Den røft behandlede knollsellerien så også frisk og fin ut, men hadde ikke grodd like mye. Selleri badet i isvann var ikke like frisk, og de var signifikant mindre friske enn de andre behandlingene. Her var det flere med toppråte og mer gråskimmel og storknolla råtesopp. Flere av knollselleriene hadde slimete bladfester istedenfor frisk ny vekst. Innvendig kvalitet var forholdsvis lik på alle behandlingene. Konklusjon Disse forsøkene viste at både rotpersille, pastinakk og knollselleri tåler greit å høstes med Asa-lift, men det blir ofte med mer jord inn enn ved håndhøsting. Er det vanskelige forhold anbefales det å høste for hånd, spesielt på varer som skal langtidslagres. Selv om vi ikke så de største forskjellene mellom normalhøstede og håndhøstede varer i forsøket, har man i praksis sett bedre langtidslagring av håndhøstede varer i forhold til maskinhøstede, både på knollselleri, rotpersille og pastinakk. Vi så ikke noen fordel av å vaske produktene i isvann før innlagring. Denne behandlingen ga mer råte og var signifikant mindre frisk enn de andre behandlingene i knollselleri. Har man fått med smitte av storknolla råtesopp inn på lager smitter det lett mellom røttene. Knollene som ble vasket viste også tendens til dårligere farge ved langtidslagring og dårligere kvalitet. Røttene tørker også lettere ut og det kan bli mer gråskimmel. Pastinakk er mer ømfintlig for hard behandling, og selv om en ser bort i fra siste uttak med store fuktforskjeller mellom kassene på lager, vises det at røff behandling, som gir støtskader, og isvann gir bedre forhold for lagersykdommer. 30

32 Gjødsling med kalium, og bladgjødsling med bor og kalsium til rotpersille, pastinakk, knollselleri og beter. Et av de store spørsmålene, spesielt i rotpersille, har vært problemer med indre kvalitet etter uttak fra lager og hva som forårsaker dette. Vi har hatt mistanke til at bor eller kalsium kan være årsaken til dette da mangel på disse næringsstoffene kan gi dårlig indre kvalitet. Indre kvalitet er også en utfordring i pastinakk og knollselleri. I beter ville vi se om vi så noen forskjeller på indre kvalitet og råte på lager med ulik gjødslingspraksis. Vi valgte å se på bor og kalsium her også da de er kjent å påvirke indre kvalitet. I tillegg tok vi med ulik kaliumgjødsling da kalium er kjent for å påvirke lagringskvalitet. Ved å ha fokus på kvalitet ut fra lager håper vi å øke prosentandelen salgbar vare og dermed øke andel norsk vare i omsetningsleddet. Bildet viser hvilke utfordringer det er med indre kvalitet som til tider skaper store svinn etter lagring i rotpersille. Litt om de ulike næringsstoffene Bor Bor er utsatt for utvasking, spesielt i sandige jordarter, men binder seg sterkere i jorda ved høy ph. Bor ser ut til å følge vannstrømmen inn i planta. En kan se at borkonsentrasjonen øker fra de laveste til de høyeste plantedelene, og boroverskudd viser seg først i bladkanter og bladspisser. I plantene binder bor seg sterkt og en ser oftest mangler i de yngre plantedelene og i vekstpunkt. Bor er et viktig mikronæringsstoff i mange grønnsaker. Det er viktig i proteinsyntesen ved at bor påvirker oppbyggingen av protein, dannelsen av sukker og transport av sukker fra blad og inn i plantens lagringsorgan. Bor påvirker stofftransport i cellemembranen, struktur av cellevegg, pollen, frøutvikling og spiring og derfor også avling. (Kilde: Ivar Aasen, Mangelsjukdomar 1997) Under er en oversikt over hvor mye bor som anbefales til ulike rotvekster. Mengde bor anbefalt avhenger også av jordtype og ph. Relativ respons på tilført bor* Mengde bor anbefalt/daa Knollselleri Høy g Gulrot Medium g Rotpersille Usikker antas medium g Pastinakk Medium g Beter Høy g *(Kilde: Boron in vegetables: Not too little, Not Too much, Ron Goldy, Michigan State University Extension) 31

33 Kalsium Kalsium i plantene blir tatt opp som Ca2+ gjennom unge rotceller rett bak rothetta, og opptaket er derfor avhengig av at røttene er i stadig vekst. Høy konsentrasjon av andre kationer, spesielt K+ og NH4+ kan hemme opptaket av Ca2+. Opptak og transport ser ut til å følge transpirasjonsstrømmen. Høy luftfuktighet gir nedsatt transpirasjon og hemmer dermed opptak og transport av kalsium i planten. Som bor, binder kalsium seg også sterkt i planten, og det skjer minimalt med transport fra eldre til yngre plantedeler. Kalsium inngår som aktivator for flere ulike enzymer og er nødvendig for celledelingen i planten. Sammen med pektin bygger det opp celleveggene. Kalsium virker stabiliserende på membranen i cellene og har betydning for transport av ioner gjennom membranen. Alle faktorer som påvirker ny rotvekst, som lavt oksygeninnhold og lave temperaturer i jorda, vil virke hemmende på kalsiumopptaket. Mangel fører til redusert celledeling og nedsatt vekst i delingsvevet. Utdøing av vekstpunkt og visning av rot og skuddspisser er typiske symptomer på kalsiummangel. Når celler i frukt eller andre lagringsvev dør kan det skyldes for lite kalsium. Kalsiummangel og bormangel kan ha ganske like symptomer. (Kilde: Ivar Aasen, Mangelsjukdomar 1997) Kalium Kalium tas opp aktivt og raskt gjennom røttene som kaliumion K +. Det meste av kaliumet blir tatt opp i den vegetative vekstfasen. Det intense opptaket av kalium kan hemme opptaket av andre ioner som Ca 2+, Mg 2+ og Na 2+. Omvendt kan disse kationene og andre kationer hemme opptaket av K + der tilgangen på kationer er liten. Kalium blir ikke bygd inn i noen organiske forbindelser i planta, men opptrer hele tiden i ioneform. Den er svært bevegelig og blir lett omplassert fra eldre til yngre organer. Hovedretningen av transport går mot vev i sterk deling og vekst. K-mangel sees først i eldre plantedeler. Kalium er viktig for vannhusholdningen i plantene og væsketrykket i cellene. K + påvirker derfor også aktivt åpne- og lukkemekanismen i spalteåpningene. Planter med høyt kalium vil ha bedre saftspenning og det vil fordampe mindre vann enn planter med dårlig kaliumforsyning. K + er aktivator i flere enzymreaksjoner og er bla nødvendig for dannelsen av ATP. ATP er igjen nødvendig for dannelsen av protein og sukker i plantene. (Kilde: Ivar Aasen, Mangelsjukdomar 1997) Gjødsling av kalium før utplanting av knollselleri. 32

34 Gjennomføring Vi valgte å kjøre et praktisk forsøk der vi ser ulike mengder tillegg av bor, kalsium og kalium opp mot produsentens egen gjødsling. Kontroll-leddet ble da produsentens egen gjødsling, mens vi kjørte tillegg av bor, kalsium og kalium i de andre leddene. Da store mengder kalium kan påvirker opptaket av magnesium og motsatt, valgte vi å bruke patentkali som kaliumkilde. Forsøksplanen var lik i både rotpersille, pastinakk, knollselleri og beter i alle årene vi kjørte forsøk. I 2014, 2015 og 2016 ble forsøkene kjørt i rotpersille, pastinakk og knollselleri. Beter ble kjørt i 2015 og Beter var ikke med i 2014 fordi vi fikk tilsagn om prosjektet sent i sesongen og derfor kun hadde mulighet til å anlegge tre forsøk. Ledd Gjødsel Total mengde pr daa ekstra i forhold til 1 Bor Kalsium Kalium 1 Dyrkers egen gjødsling 2 3 x Bortrac 135 g 3 3 x Stopit 480 g 4 3 x Bortrac og Stopit 135 g 480 g 5 Patentkali 5 kg 6 Patentkali + 3 x Bortrac 135 g 5 kg 7 Patentkali + 3 x Stopit 480 g 5 kg 8 Patentkali + 3 x Bortrac og Stopit 135 g 480 g 5 kg Se vedlegg 3 for detaljert feltplan Patentkali er granulert gjødsel og ble gitt rundt anlegg av feltet. Bortrack og Stopit er bladgjødsel og ble sprøytet hver for seg da Stopit ikke skal blandes med andre midler. De ble gitt tre ganger i sesongen; første gang i overgangen juli/august, andre gang medio august og sist i overgangen august /september. Se vedlegg?? for detaljert feltplan. Rotpersille I alle de tre årene har gjødslingsfeltet til rotpersille vært hos Roy Hasle. Hele feltet ble grunngjødslet med 100 kg og delgjødslet to ganger med 20 kg Nitrabor. I 2014 ble det kun delgjødslet en gang på grunn av litt tynn bestand. Tabellen under viser mengde næringsstoffer tilført av produsenten som normal gjødsling. År N/daa P/daa K/daa B/daa Ca/daa kg 4 kg 17,6 kg 90 g 5,7 kg kg 4 kg 17,6 kg 150 g 9,4 kg Rotpersilla ble høstet og sortert. Røtter fra hvert ledd ble lagt i småkasser som igjen ble lagt i storkasser og inn på lager. Det ga litt mer luft i kassene enn ved normal høsting i storkasser. 33

35 Kg pr daa 2014 Avling Rotpersillen ble høstet 7. oktober 2014 og 100 røtter ble lagt inn fra hvert ledd på lager hos Roy Hasle. Diagrammet under viser avling og sortering ved høsting KALIUM OG BLADGJØDSLING TIL ROTPERSILLE Utsortert < 60 g > 200 g g Ledd Vi forventet ikke store forskjeller i avling og som vi ser av figuren over er det ikke store ulikheter å se hverken på sortering eller avling. Det viser seg også med ingen signifikante forskjeller mellom behandlingene. Lagring Vi vurderte rotpersillen ved uttak fra lager den 19. mars I tabellen over er tallene 1-9 der 9 er best. Antall er per 40 røtter. 34

36 Kg pr daa Det var ingen store forskjeller på kvaliteten. Det var lite sykdom og kvaliteten var bra. Det var ingen signifikante forskjeller mellom de ulike behandlingene Rotpersillen ble høstet 9. oktober 2015 og det ble lagt inn 100 røtter fra hvert ledd på lager hos Roy Hasle. Diagrammet under viser avling og sortering ved høsting KALIUM OG BLADGJØDSLING TIL ROTPERSILLE g > 200 g Uten K B Ca B + Ca Med K K + B K + Ca K + B + Ca Ledd Lagring Rotpersillen ble vurdert på lageret 28. januar. Det var da litt gråskimmel og storknolla råtesopp i kassene. Det var mest storknolla råtesopp i de ifco-kassene som hadde stått øverst og nederst i storkassa. Røtter med sopp ble sorter ut og resterende lagt inn på lager igjen. Alt ble tatt ut fra lager 22. mars I tabellen over er tallene 1-9 der 9 er best. Antall er per 20 røtter. Det var ingen signifikante forskjeller mellom de ulike behandlingene etter uttak fra lager. 35

37 Kg pr daa 2016 Avling Rotpersillen ble lagt inn på lager 12. oktober Det hadde vært vånd i feltet og rute 101 var nesten helt spist opp. Denne ruten er derfor trukket vekk fra beregninger og ble heller ikke lagret. Det ble lagt inn 60 røtter fra hver rute bortsett fra rute 101 der alt var spist, fra rute 201 der det ble lagt inn 36 røtter og rute 301 med 42 røtter fordi vånden hadde kost seg også videre nedover den samme raden i feltet KALIUM OG BLADGJØDSLING TIL ROTPERSILLE g > 200 g < 60 g Utsortert Uten K B Ca B + Ca Med K K + B K + Ca K + B + Ca Ledd I 2016 var det tendens til dårligere avling i leddet med bladgjødsling med både bor og kalsium, men ingen signifikante forskjeller mellom behandlingene. Noe ulik indre kvalitet etter uttak fra lager, men ingen signifikante forskjeller mellom behandlingene. 36

38 Lagring Rotpersillen ble vurdert 19. januar og vurdert og tatt ut fra lager 8. mars. 19. januar ble 10 stk. tatt ut og skjært igjennom fra hver rute (3 per ledd). Tabellen vider snitt-tall i de ulike leddene. Vi så tendenser til litt forskjeller på friskhet ved uttak fra lager, men kontroll-leddet så absolutt best ut. Det var ingen signifikante forskjeller mellom behandlingene. Det resterende ble lagt inn igjen og sett på den 8. mars Ved uttak den 8. mars så vi lite forskjeller og det viste seg heller ikke noen signifikante forskjeller mellom de ulike behandlingene. Konklusjon Det var ingen signifikante forskjeller mellom de ulike behandlingene verken på avling, størrelsessortering eller kvalitet ut fra lager. Hverken sammen eller hvert år for seg. Dette er næringsrik jord hvor det er intensiv grønnsaksdyrking. Om det hadde vært lite bor, kalsium eller kalium i felt ville vi kanskje ha sett større forskjeller. 37

39 Kg pr daa Pastinakk I alle de tre årene har gjødslingsfeltet til pastinakk vært hos Karl Reier. Pastinakken ble grunngjødslet i stripe, samtidig med såing, med 30 kg Det ble deretter gitt 3 delgjødslinger. De to første delgjødslingene ble gitt i stripe med 30 kg ; første gang medio juni og andre gang medio juli. Siste delgjødsling var med 25 kg Nitrabor. År N/daa P/daa K/daa B/daa Ca/daa ,5 kg 3,6 kg 15,8 kg 102 g 6,5 kg Pastinakken ble høstet og sortert. Røtter fra hvert ledd ble lagt i småkasser som igjen ble lagt i storkasser og inn på lager. Det ga litt mer luft i kassene enn ved normal høsting i storkasser Avling Pastinakken ble høstet den 6. oktober og det ble lagt inn rutevis 60 røtter fra hvert ledd KALIUM OG BLADGJØDSLING TIL PASTINAKK Utsortert < 100 g > 400 g g kontroll B Ca B + Ca K K + B K + Ca K + B + Ca Ledd Vi forventet ikke å se noen avlingsforskjeller i dette gjødslingsfeltet. Vi ser tendenser til at bladgjødsling med bor og kalsium gir litt mindre avling mens høyere kalium sammen med kalsium og bor gir best avling, men det er ingen signifikante forskjeller mellom de ulike behandlingene. 38

40 Lagring Pastinakken ble tatt ut fra lager den 11. mars 2015 og 20 røtter fra hver rute (60 pr ledd) ble skåret gjennom. Det var ikke store forskjeller på lageret mellom de ulike behandlingene. Det er en liten tendens til at ledd 6, kalium og bor, ga litt mindre indre brunfarging. Statistisk var det ingen signifikant forskjell mellom behandlingene, men det var en interessant tendens til at ledd 7, kalium og kalsium, hadde bedre salgbar avling ut fra lager. Der hvor pastinakken var tørr og slapp var det mindre råteflekker. Det som er viktig er å finne balansepunktet på når det blir for fuktig og soppvennlig og når det blir for mye uttørking under lagring. 39

41 Kg pr daa 2015 Avling Pastinakkfeltet ble høstet 12. oktober og det ble lagt inn 60 røtter fra hver rute på lager KALIUM OG BLADGJØDSLING TIL PASTINAKK Utsortert < 100 g > 400 g g Uten K B Ca B + Ca Med K K + B K + Ca K + B + Ca Ledd Vi forventet ikke å se noen avlingsforskjeller. Det var relativt lik avling i de ulike leddene i 2015 og det viste ingen signifikante forskjeller mellom de ulike behandlingene. Lagring Pastinakken ble tatt ut fra lager 19. februar Innhøstingsforholdene i 2015 var vanskelig pga. mye nedbør. Det viser seg på lageret at det var mye lagersykdommer. Det var tydelig at i gjentak 3, som hadde stått nederst på pallen, var det flere slappe og tørre pastinakker og litt mindre råte enn i kassene som hadde stått øverst oppunder kasseforingen. Det ble skåret gjennom de 20 fineste i hver kasse. Vi så ingen store forskjeller mellom de ulike behandlingene etter lagring. Statistisk var det akkurat på grensen signifikant hvitere indre farge på ledd 7, kalium og kalsium, i forhold til ledd 1, normal gjødselpraksis. 40

42 Kg pr daa 2016 Avling Vekstsesongen 2016 var varm og forholdsvis tørr, spesielt tørt var det i juli. I august kom det store, til tider lokale, nedbørsmengder. September og oktober var varm og tørr. Vi ser, som forventet, ingen forskjeller på avling i gjødslingsfeltet, men vi ser at pastinakken er litt mindre enn de foregående årene. Statistisk vises det heller ingen forskjeller KALIUM OG BLADGJØDSLING TIL PASTINAKK Utsortert < 100 g > 400 g g Uten K B Ca B + Ca Med K K + B K + Ca K + B + Ca Ledd Lagring Tørre og fine innhøstingsforhold ga lite lagringssykdommer og mye pastinakk med god kvalitet. Det var tendens til mest råte og brune flekker i leddet med ekstra kalium og kalsium, men det var ingen signifikante forskjeller mellom de ulike behandlingene. 41

43 Konklusjon Ved uttak fra lager i 2016, etter sesongen 2015, var det statistisk forskjell på indre hvitfarge i ledd 7, kalium og kalsium, i forhold til standard gjødsling. Det var også ledd 7 som ga noen interessante, men ikke signifikante, forskjeller på salgbar vare ut fra lager i Det var ingen andre statistiske forskjeller mellom behandlingene. Dette er jord hvor det er intensiv grønnsaksdyrking og næringsinnholdet i jorda er bra. Om det hadde vært lite bor, kalsium eller kalium i felt ville vi kanskje ha sett større forskjeller. Knollselleri I de to første årene var gjødslingsfeltet til knollselleri hos Karl Reier. Knollsellerien ble grunngjødslet i stripe, samtidig med planting, med 60 kg Det ble deretter delgjødslet 4 ganger. Første gang sammen med første radrensing medio juni med 30 kg Andre delgjødsling ble nye 30 kg gitt i stripe i begynnelsen av juli og de to siste delgjødslingene med 20 kg Nitrabor i stripe i slutten av juli og breigjødslet i august når sellerien begynner å bli stor. Totalt ble det gitt 120 kg og 40 kg Nitrabor. I 2016 ble gjødslingsfeltet til knollselleri lagt hos Ole-Jørgen Forsetlund. Han grunngjødslet med 90 kg og delgjødslet med 20 kg Nitrabor 3 ganger før han hadde siste delgjødsling med 20 kg År N/daa P/daa K/daa B/daa Ca/daa * 20,3 kg 4,8 kg 21,1 kg 156 g 9,4 kg ,2 kg 4,4 kg 19,4 kg 213 g 13,3 kg *meste gitt som stripegjødsling Knollsellerien ble høstet og sortert. Knoller fra hvert ledd ble lagt i små plastkasser som igjen ble lagt i storkasser og inn på lager. Det ga mer luft i kassene enn ved normal høsting i storkasser. Uttak av knollselleri fra lager hos Karl Reier. 42

44 Kg pr daa 2014 Avling Gjødslingsfeltet ble høstet 27. oktober og det ble lagt inn 20 knoller fra hver rute på lager KALIUM OG BLADGJØDSLING TIL KNOLLSELLERI Utsortert < 300 g > 300 g Ledd Som i de andre forsøkene forventet vi ikke noe forskjell i avling i gjødslingsfeltet. Vi ser tendens til at ledd 6; kalium og bor og også ledd 7; kalium og kalsium ga litt større avling i 2014, men det er ingen signifikante forskjeller mellom behandlingene. Lagring Knollsellerien ble tatt ut fra lager og vurdert den 11. mars Vi klarte ikke å se noen forskjeller mellom leddene ved uttak fra lager. På lageret til Reier blir det lagret to storkasser i høyden med kasseforinger med store hull i over. Vi så at knollene som lå øverst mot kasseforingen var fuktigere. Det var litt tørt i de andre kassene og noe gråskimmel, men så lite 43

45 KLg pr daa angrep at det pusses lett bort. Det var ingen statistiske forskjeller mellom behandlingen verken på avling eller kvalitet ut fra lager Avling Gjødslingsfeltet i knollselleri i 2015 ble høstet 13. oktober. Det ble lagt inn 20 knoller fra hver rute KALIUM OG BLADGJØDSLING TIL KNOLLSELLERI > 300 g < 300 g Uten K B Ca B + Ca Med K K + B K + Ca K + B + Ca Ledd Som forventet var det igjen ingen forskjeller mellom leddene på avling. Det var en liten tendens i 2015 til mer avling i leddet med ekstra kalium i tillegg til bor og kalsium i forhold til kontrollen, men ingen signifikante forskjeller. Feltet ble lagt inn på lager, men da vi kom for å vurdere knollsellerien var den borte. Kassene hadde blitt sortert og levert sammen med produsentens egen vare. Vi har dessverre ingen lagringsresultater på gjødslingsfeltet fra sesongen i knollselleri. Det er svært uheldig, men dessverre slikt som kan skje. 44

46 KLg pr daa 2016 Avling I 2016 ble feltet lagt hos produsent Ole-Jørgen Forsetlund på Gressvik. Det ble høstet 14. oktober og det ble lagt inn 18 knoller fra hver rute inn på lager. Som forventet så vi ingen statistisk sikre forskjeller mellom de ulike behandlingen på avling KALIUM OG BLADGJØDSLING TIL KNOLLSELLERI > 300 g 3000 < 300 g Utsortert Uten K B Ca B + Ca Med K K + B K + Ca K + B + Ca Ledd Lagring

47 Kassene ga ved første øyekast et godt inntrykk. Det så ut til at det lille av gråskimmel som var på knollene lett kunne vaskes av. Ved nærmere vurdering var det en del sykdom som vistes godt på knollene og det var mange som var myke og slappe. Dette har nok forklaring i at det har blitt for mye luft i kassene og knollsellerien har tørket. Salgsverdien blir dårlig pga. de slappe knollene. Det var ingen signifikante forskjeller mellom de ulike behandlingene i feltet, verken på avling eller kvalitet ut fra lager. Konklusjon Det var ingen forskjeller mellom de ulike behandlingene hverken på avling, sortering eller kvalitet ut fra lager. Det vi syntes vi så tendenser til ett år viste ikke de samme tendensene de andre årene. Det så ut til at forhold under lagring hadde mer innvirkning enn gjødslingsregimet under produksjonen. Der hvor det var mye luft var knollselleriene mykere og tørrere og det var noe mer gråskimmel enn der hvor det var bedre lagringsforhold. Runde rødbeter I begge årene det var gjødslingsfelt i runde rødbeter lå feltet hos Roy Hasle. Betene ble grunngjødslet med 100 kg og delgjødslet to ganger med 20 kg Nitrabor. År N/daa P/daa K/daa B/daa Ca/daa kg 4 kg 17,6 kg 150 g 9,4 kg Bilder fra høsting og ved vurdering ut fra lager. 46

48 Kg pr daa Betene ble høstet og sortert. Beter fra hvert ledd ble lagt i småkasser som igjen ble lagt i storkasser og inn på lager. Det ga mer luft i kassene enn ved normal høsting i storkasser. Beter lagres under andre forhold enn de andre rotvekstene i prosjektet. De skal lagres ved ca. 3-4 grader og høy luftfuktighet. Under gode forhold kan betene lagres lengre, og det er ikke unormalt å ta beter ut fra lager i juli. Blir de lagret for kaldt blir det mer problemer med svarte flekker og råte, og spesielt phoma kan gi mye svinn ved for kald lagring Avling Gjødslingsfeltet til runde rødbeter ble høstet 8. oktober og det ble lagt inn 60 beter fra hver rute på lager. Vi hadde ikke forventet å se noen forskjeller på avling eller størrelse i dette gjødslingsfeltet KALIUM OG BLADGJØDSLING TIL BETER Utsortert >85 G G G 0 Uten K B Ca B + Ca Med K K + B K + Ca K + B + Ca Ledd Gjødslingsfeltet i beter før høsting. 47

49 Kg pr daa Lagring Betene ble tatt ut av lager og vurdert 25. mai. Det var ikke store forskjeller å se, men statistisk var det signifikant mer kg salgbare beter ut fra lager i ledd 7 i forhold til ledd 6 og 8. Kalium og kalsium har da hatt påvirkning på lagerkvaliteten i sesongen i forhold til om det var kalium og bor med. Det var lite råte i kassene, men det så ut til å være minst råte i ledd 1 og i ledd 8. Etter at vi skar igjennom betene var det minst indre råteflekker i ledd 2, 7 og 8 og deretter i ledd 1. Det var ingen sikre forskjeller mellom behandlingene Avling Gjødslingsfeltet med runde rødbeter ble høstet 11. oktober, og det ble lagt inn 60 beter pr rute på lager KALIUM OG BLADGJØDSLING TIL BETER Utsortert >85 G G G Uten K B Ca B + Ca Med K K + B K + Ca K + B + Ca Ledd 48

50 Lagring Betene ble tatt ut fra lager og vurdert 30. mars og det var mye fine beter med lite sykdom og råte. Det var ingen signifikante forskjeller mellom de ulike behandlingene hverken på avling eller ved uttak fra lager. 1-9 der 9 er best. Konklusjon Lagring på beter kan foregå frem til det igjen er klart å høste de tidligste betene sesongen etter. Det er derfor mulig å ha beter året rundt om det produseres nok til å dekke etterspørselen. Det var interessante funn i 2015 på signifikant mer salgbar vare ut fra lager ved mer kalium og kalsiumgjødsling, enn ved kalium + bor og kalium + bor + kalsium. Det var ikke forskjeller mellom de andre behandlingene. Vi så ikke det samme etter lagring i 2016, men det kan være interessant å se mer på mikronæring til beter. Generelt Om det skal gjøres flere slike forsøk bør feilkilden, som lagring i småkasser er, elimineres ved å lagre i sekker som graves ned i storkasser slik at det ikke blir så mye mer luft mellom rotvekstene enn ved normal høsting i storkasser. For å virkelig presse frem forskjeller kunne vi ha kjørt et forskningsforsøk med ledd helt uten tilføring av bor, kalsium og kalium. Vi valgte ikke å gjøre det da det ville vært et mye mer krevende forsøk å få til i praksis enn vi hadde mulighet til. 49

51 Plantestyrkende midler og kompost til rotpersille og knollselleri Vil bruk av plantestyrkende midler og kompost bedre kvalitet og lagring? I de siste årene har ulike plantestyrkende midler, biostimulanter, blitt mer og mer gjeldende i landbruket. Det selges i store mengder med lovnad om bedre avling og plantehelse. Selv om det alltid anbefales, er det ikke alltid så lett i en stresset tid, å holde igjen noe av feltet som en kontroll for å se om en har effekt. Vi ble derfor enige med produsentene i prosjektet å se på effekten av ulike plantestyrkende midler. Hva er så plantestyrkende midler, såkalte biostimulanter? European Biostimulants Industry Council har denne definisjonen på hva biostimulanter er og hva de gjør: Biostimulanter er samlebetegnelsen på ulike formuleringer av forbindelser, stoffer og andre produkter som brukes på planter eller jord for å regulere og forbedre plantenes fysiologiske prosesser, og dermed gjøre dem mer effektive. Biostimulanter påvirker de plantefysiologiske prosessene på andre måter enn rene næringsstoffer for å forbedre avlinger, utbytte, kvalitet og lagring Påstander / effekter Biostimulanter stimulerer plantevekst og utvikling gjennom hele livssyklusen fra frøspiring til modning på en rekke måter, inkludert, men ikke begrenset til: Bedre effekten av plantens metabolisme for å indusere økt avling og forbedret kvalitet; Øke plantens egen toleranse mot abiotisk stress og bedre evnen til å komme seg igjen. Lette plantens opptak, forflytting og utnytting av næringsstoffer. Øke produktets kvalitetsegenskaper som sukkerinnhold, farge, frøsetting o.l. Regulere og forbedre vannbalansen. Forsterke enkelte fysiokjemiske egenskaper i jorda og fremme utviklingen av mikroorganismer. Hva skiller biostimulanter fra tradisjonell gjødsling og plantebeskyttelse? Biostimulanter opererer gjennom andre mekanismer enn gjødsel, uavhengig av tilstedeværelsen av næringsstoffer i produktene. Biostimulanter skiller seg fra plantebeskyttelsesprodukter fordi de kun virker på plantens vitalitet og har ikke noen direkte tiltak mot skadedyr eller sykdom. Bruk av biostimulanter er tenkt supplerende til gjødsling og bruk av andre plantebeskyttende metoder. (Kilde: European Biostimulants Industry Council). Vi ville teste ut de biostimulantene som var mest brukt for å se om vi klarte å se noen forskjeller på avling og kvalitet. 50

52 I 2015 prøvde vi, etter ønske fra produsentene, Trianum P fra Koppert. Trianum P: Trianum P inneholder nyttesoppen Trichoderma harzianum T-22. Denne stammen av trichoderma er utvalgt på bakgrunn av dens fremragende evne til å kolonisere planters rotnett og beskytte mot ulike plantesykdommer. Trianum P vil, ved å øke rotoverflaten, også øke tilgjengeligheten og opptaket av næringsstoffer. Trianum P vil da fremme planteveksten og gi en jevnere og bedre avling. Nyttesoppen er også i stand til å bryte ned skadelige soppers hyfer/mycel ved å produsere enzymer og fungere som hyperparasitt (parasitt på parasitt). Trichoderma harzianum T-22 lever godt mellom C og ph mellom 4 og 8. I 2016 og 2017 ble det flere biostimulanter på markedet og Azelis og Yara stilte med aktuelle biostimulanter til forsøk. Vi hadde mulighet til å ha to felt, og valgte å fortsatt teste de ut i rotpersille og knollselleri. Før sesongen 2017 ble vi kontaktet av Envirom Green som har et biostimulant basert på leonarditt, og vi la da til to ledd i feltforsøket for å se om denne biostimulanten hadde noen effekt. Biostimulantene som ble testet ut i 2016 og 2017 var: Aminosol: Acadian: Resistim: Actisil: Envirom CBX: Aminosol fra Azelis er aminosyrer, hydrolysert protein fra dyr, som stimulerer planteveksten og øker plantens evne til å håndtere stress. Aminosyrer øker også plantens toleranse ovenfor tungmetaller. (kilde:azelis) Acadian fra Azelis er et tangekstrakt. Det er aktivt i små konsentrasjoner og stimulerer produksjonen av hormoner i planten og skal øke plantens evne til å klare stress som tørke, kulde og saltstress. (kilde:azelis) Resistim fra Azelis består av Kaliumfosfit (6,7% p og 10.9 % K) med tilsetning av biostimulanter. Denne kombinasjonen skal sikre sterke røtter og gir planten bedre vann og næringsopptak. Resistim skal også forbedre røttenes evne til å motstå angrep av ulike rotsopper som f.eks. Pythium og Phytophthera. (kilde:azelis og Norgro). Resistim behandles nå av mattilsynet om det skal betegnes som et plantevernmiddel. Før mattilsynet er ferdig med sin utredning kan den, enn så lenge, ikke brukes som et biostimulant. Actisil fra Yara er et kiselholdig Ca-gjødslingsmiddel, som styrker planten. Actisil gir en forbedret stabilitet av celleveggene og høyner dermed den naturlige motstandskraften i cellene mot mekaniske skader, sopp- og insektangrep. Videre stimuleres rotdannelsen og røttene forbedres. Actisil minsker fordampning og øker plantenes toleranse mot høye saltkonsentrasjoner, minsker stress i varme og kalde værforhold og ved høye UV-stråler. Det øker plantenes vinterhardførhet med forminsket plantestress som følge. Actisil skal øke plantens og fruktens fasthet og dermed øke lagringsevnen. (Kilde:Yara) Evirom CBX fra Envirom Green er basert på leonarditt. Leonarditt er et karbonrikt fossilt sediment og har det høyeste inneholdet av humus -og fulvinsyrer enn i noen annen naturlig kilde. Når Envirom CBX kommer i kontakt med jord øker det biologiske mangfoldet i jorda og forholdene blir optimale da den mikro-biologiske aktiviteten øker, og en oppnår sterkere, sunnere og et mer stabilt jordsmonn for plantevekst. Planter som er i jord behandlet med CBX får raskt forbedring av næringsopptak, økt rotvekst, resistens mot sykdommer og sterk og sunn vekst. (Kilde:Envirom Green) 51

53 Kompost: Vi fikk MIX-kompost fra Lier til å bruke i kompostleddene. MIX-komposten (50/50 matavfalls-/hageavfallskompost) var opprinnelig fra Lindum. Forsøksfeltene ble behandlet som feltverten sitt på alle andre måter. Det var kun bruken av plantestyrkende midler og kompost som var ulik. De plantestyrkende midlene ble tilført etter anbefaling fra de ulike firmaene for best mulig bruk. Videre ble veksten vurdert og forsøket høstet og sortert. Det ble lagt inn noe fra hvert ledd for å se på kvalitet på lager. Se vedlegg 4,5 og 6 for detaljerte feltplaner. Trianum, 2015: Feltplan 1. tilførsel 2. tilførsel 3. tilførsel Ledd etter såing/planting 3-4 uker etter uker etter 2 1 ubehandlet g/daa g/daa 100 g/daa g/daa 100 g/daa 100 g/daa Første påføring: Ha Trianum over såraden/plantene så snart jordtemperatur i 5 cm har nådd 10 grader. Andre påføring: 3-4 uker etter 1. påføring Tredje påføring: 3-4 uker etter 2. påføring Rotpersille Feltet hadde litt ujamnt vekst og ved vurdering av risvekst var det ikke mulig å se om det ene leddet var bedre enn det andre. Det ble høstet 3 meter av hver rute der hvor veksten var jevnest innenfor ruta. Det var ikke lett å se store forskjeller på røttene, men det så ut til at røttene uten Trianum var litt grovere enn de med Trianum. Det var ingen signifikante forskjeller. 52

54 Kg pr daa Avling TRIANUM TIL ROTPERSILLE >200 g Utsortert <60 g g Ledd Selv om Trianum så ut til å gi noe glattere røtter ga den ikke noe bedre avling enn ubehandlet. Det så heller ikke ut til å være noen forskjeller i antall ganger Trianum ble tilført. Det var omtrent lik avling i tre og en gangers tilførsel og noe mindre avling i to gangers tilførsel. Det var mest store (>200g) i ubehandlet og leddet med en gangs tilføring av Trianum P. Det var ingen signifikante forskjeller mellom behandlingene. Knollselleri I knollsellerifeltet ble det sprøytet første gang etter planting. Ved høsting var veksten dårligst ved tilførsel av Trianum i forhold til ubehandlet, og ledd 4, men mest Trianum var signifikant dårligere både på antall og kg salgbar vare. Ledd 1 Ledd 2 Ledd 3 Ledd 4 53

55 Kg pr daa Avling TRIANUM TIL KNOLLSELLERI Utsortert < 300 g > 300 g Ledd Det var mest avling i det ubehandlede kontroll-leddet og minst avling ved tre gangers påføring av Trianum. Her var det også sigifikante forskjeller mellom ledd 4 (mest Trianum) og ledd 1 (uten Trianum). Konklusjon Vi så ingen avlingsøkning eller kvalitetsbedring ved å påføre Trianum P hverken til knollselleri eller rotpersille. I knollselleri var det også signifikant dårligere avling ved tre gangers påføring av Trianum P enn uten. Samme året ble det sett på Trianum P i flere kulturer rundt om i Norge i regi av NLR. Alle forsøkene viste samme tendens; mindre avling ved påført Trianum P. Vi valgte derfor å ikke se videre på Trianum P, men heller fokusere på andre plantestyrkende midler som kom på markedet. 54

56 Felt i plantestyrkende midler og kompost Plantestyrkende midler og kompost til rotpersille 2016: Ledd Behandlinger 1 Kontroll 2 Kompost 3 Aminosol 4 Acadian + Aminosol 5 Resistim + Aminosol 6 Resisitm + Acadian + Aminosol 7 Actisil Se vedlegg 5 for detaljert feltplan Feltvert: Roy Hasle I 2016 ble feltet i rotpersille nedgrodd av svartsøtiver og forsøket ble harvet opp. Vi måtte da flytte feltet og anlegge det på nytt. Vi fikk ikke tatt med leddene med kompost videre i det nye forsøksfeltet i og med at vi ikke hadde mer kompost tilgjengelig. Det vi kunne se før vi flyttet feltet var at ugrasveksten der vi hadde kompost var betydelig høyere. Dette var mest sannsynlig årsak i at vi raket ned komposten og ødela dermed den glatte overflaten etter bedfresen og ga dårligere overflate for ugrasmidlene og bedre forhold for spiring. I praksis/storskala ville komposten blitt frest inn før forming av såbeddet. Bildene viser trinn for trinn pålegging og nedraking av kompost. Her ser man tydelig hvor mye overflaten ble rotet til. 55

57 KLg pr daa Bildet viser rotpersilleriset før høsting i Det var ikke lett å se noen forskjeller i risveksten. Avling PLANTESTYRKENDE TIL ROTPERSILLE < 200 g < 60 g Utsortert Kontroll Kontroll 2 Aminosol Acadian Resistim Resistim + Acadian Ledd Acticil Tabellen viser avling ved høsting i Vi har her 2 kontroll-ledd iom kompostleddet ble tatt ut. De to kontroll-leddene ser litt ulike ut, men ingen av de plantestyrkende midlene ga noe bedre avling enn kontroll 2. Det var heller ingen signifikante forskjeller mellom noen av behandlingene. 56

58 Lagring Rotpersillen ble lagret leddvis og lagt inn på lager rett etter høsting, 17. oktober Den ble tatt ut igjen den 19. januar og den 8. mars. Ved første uttaket var det ikke store forskjeller å se. Det vi kunne se var tendenser til at den indre råten som var i det ene kontroll-leddet hadde utviklet seg mer enn den indre råten som var i de andre leddene. I kontroll-ledd 2 var det lite antydning til innvendig råte. Totalt sett var salgsverdien i januar meget god og røttene var hvite og fine med god indre kvalitet i alle leddene. Det var ingen signifikante forskjeller mellom behandlingene etter uttak fra lager. Den 8. mars var alt spist opp av mus og det var dessverre umulig å vurdere kvalitet. Røttene med indre råte i ledd 1 (det ene kontroll-leddet) så ut til å ha mer utviklet råte enn i de andre leddene, men det var ingen signifikante forskjeller. Det er mulig at om indre råte første er til stede utvikles det raskere i ubehandlet enn i behandlet, men det må flere forsøk til for å verifisere det. 57

59 Plantestyrkende midler til rotpersille 2017: 2017 ble et "bonusår" for prosjektet. Vi hadde litt midler igjen og søkte dermed om utsettelse på bakgrunn av å gjennomføre to felt til på plantestyrkende midler. For å få til to felt gikk den arbeidskrevende kompostbiten ut. NLR Øst hadde i 2017 et eget kompostprosjekt ved siden av som forhåpentligvis vil gi noen flere svar på kompostbruken, så selv om den ble tatt ut av disse forsøkene blir kompost sett grundigere på i vekstskifte over flere år i et annet prosjekt støttet av NLR og Fylkesmannens landbruksavdeling Østfold. Før sesongen 2017 ble vi forespurt å teste et nytt biostimulant som var tilgjengelig, Envirom CBX fra Envirom Green. I og med at vi hadde mulighet innenfor samme forsøksfelt valgte vi å ta det med inn i forsøksfeltet. Ledd Behandlinger 1 Kontroll 2 Envirom CBX 3 Envirom CBX 4 Aminosol 5 Acadian + Aminosol 6 Resistim + Aminosol 7 Resistim + Acadian + Aminosol 8 Actisil Se vedlegg 6 for detaljert feltplan. I rotpersillefeltet i 2017 var det en liten rose ytterst i hjørnet på feltet som hadde noe dårligere vekst. Sett bort fra det dårligste på feltet så det ut til, rett før høsting, at ledd 3 (Envirom høyeste dose) og 4 (Aminosol) som hadde best risvekst og farge. Deretter kom ledd 2 (Envirom CBX laveste dose) og ledd 8 (Actisil). Det må sies at de andre leddene ikke hadde dårlig risvekst og farge, men ledd 3, 4, 2 og 8 skilte seg positivt ut. Det var ingen signifikante forskjeller. Oversiktsbilde av rotpersillefeltet i Det var ikke enkelt å se forskjeller på litt avstand. Som en ser ut fra bildet er svartsøtvier en stor ugrasutfordring i produksjonen av rotpersille. 58

60 KLg pr daa Avling PLANTESTYRKENDE MIDLER TIL ROTPERSILLE < 200 g < 60 g Utsortert 0 Kontroll Envirom 1 l Envirom 4 l Aminosol Acadian Resistim Resistim+ Acadian Ledd Acticil Når vi så på avling så det ut til at ledd 2 (Envirom liten dose), ledd 4 (aminosol) og ledd 8 Actisil skilte seg positivt ut. Ledd 2 så også ut til å ha minst utsortert. Når det ble regnet statistikk på feltet var det ingen signifikante forskjeller mellom de ulike behandlingene. Rotpersillen er lagt inn på lager og vil bli sett videre på ut fra lager i

61 Plantestyrkende midler/biostimulanter og kompost til knollselleri 2016: Behandlinger: Ledd Behandlinger 1 Kontroll 2 Kompost 3 Aminosol 4 Acadian + Aminosol 5 Resistim + Aminosol 6 Resisitm + Acadian + Aminosol 7 Actisil Se vedlegg for detaljert feltplaner Feltvert: Karl Reier Det var ikke noen synlige forskjeller i risveksten mellom de ulike leddene i knollsellerien. Det ble kjørt med løsner under knollene for å gjøre det enklere å høste. Den ble dessverre kjørt for grunt i den første ruten, og denne ruten er tatt ut fra beregningene videre. Bildet under viser høsting av feltet. 60

62 Avling Tabellen viser avling og utsortert vare. Vi mente å se en tendens til at Resistim ga litt bedre avling, men det var ingen signifikante forskjeller mellom behandlingene. Lagring Knollsellerien ble lagt inn på lager den 20. oktober og tatt ut fra lager i to omganger; første gang 30. januar og 2. gang 13. mars. Ledd Før skjæring Etter skjæring, 2 stk 30/1, resten 13/3 Totalt Friskt uttrykk Sykdom/ råte Svampvev/ hulrom Farge Indre råte jan 13.mar 30.jan 13.mar 30.jan 13.mar 30.jan 13.mar 30.jan 13.mar 1 7,5 7,5 6,2 7,2 7,3 6,3 8,0 8,0 9,0 7,3 6,3 2 5,0 5,0 4,5 3,7 5,0 5,3 5,3 5,3 6,0 3,7 4,7 3 7,0 5,7 5,8 5,2 7,3 4,7 8,0 8,0 8,7 4,8 5,8 4 7,5 7,5 6,7 6,7 7,2 7,3 8,0 8,0 9,0 6,8 6,8 5 7,5 7,5 6,3 5,2 7,7 7,7 8,0 8,0 9,0 5,2 6,5 6 7,5 7,5 6,7 7,8 7,7 7,3 8,0 8,0 9,0 7,2 6,7 7 7,5 7,5 5,8 7,2 8,2 7,2 8,0 8,0 9,0 7,2 6,0 Tabellen viser karakterer fra 1-9 der 9 er best farge, salgsverdi, friskt inntrykk eller minst råte, svampvev og hulrom. Salgsverdi 61

63 Det var ledd 2, kompost, som så ut til å gi den dårligste kvaliteten etter uttak fra lager. Den så dårligst ut både med tanke på synlig råte og svampvev/hulrom. Den hadde også litt dårligere farge enn de andre behandlingene og litt mer indre råte, spesielt etter uttaket i mars. Dette er motsatt tendenser til hva som er observert ved bruk av MIX-kompost i andre distrikter. Det var dessuten ingen signifikante forskjeller mellom behandlingene. Bildene viser ledd 2, kompost, til venstre sammenlignet med ledd 4, Acadian, til høyre. Plantestyrkende midler/biostimulanter til knollselleri 2017: Behandlinger: Ledd Behandlinger 1 Kontroll 2 Envirom CBX 3 Envirom CBX 4 Aminosol 5 Acadian + Aminosol 6 Resistim + Aminosol 7 Resisitm + Acadian + Aminosol 8 Actisil Se vedlegg 6 for detaljert feltplan. Feltvert: Ole-Jørgen Forsetlund I 2017 ble feltet anlagt og behandlet, men ikke høstet. Plantene fikk en tøff start med en tørr periode rett etter utplanting. Det ble vannet, men som flere produsenter sa i denne perioden holdt vannet liv i plantene mens man ventet på regn som kunne sørge for god plantevekst. Knollselleri bruker innimellom litt tid på å komme i gang med god vekst og kan ha perioder med vekststagnasjon. Vi håpet derfor i det lengste at feltet ville ta seg opp da plantene var relativt små medio juni. I juli var vi litt usikre på hvordan dette feltet ble, men valgte å fortsette behandlingene i tilfelle veksten "tok seg opp." Vi tok ph prøve og fikk bekreftet mistanken om meget lav ph i feltet. Dette var nytt produksjonsareal for produsenten og det ble dessverre ikke tatt ph- eller jordprøve i forkant. Det ble forsøkt å kalke opp feltet, men uten hell. Forsøksfeltet ble vurdert for å se om vi kunne se noen forskjeller leddvis på veksten, men det var helt tilfeldig hvordan veksten var i forhold til leddene. Biostiumlantforsøksfeltet i knollselleri for 2017 ble derfor ikke høstet. Lærdommen her er å alltid ta en jordprøve og sjekke ph på nye produksjonsarealer, dersom det ikke finnes fra tidligere produsent. 62

64 Som vi ser av bildet var det svært ujevn vekst i feltet. Konklusjon plantestyrkende midler og kompost til knollselleri og rotpersille Vi så ingen statistisk sikre forskjeller mellom noen av behandlingene, hverken i enkelte år eller sammenlagt. Jorda det ble produsert på, bortsett fra knollselleri i 2017, er grønnsaksjord uten noen tydelige problem eller mangler. Det er mulig vi ville sett større forskjeller om det var noen problemer i felt, eller i en dyrkingssesong med mye stress, som for eksempel tørke. Knollsellerifeltet i 2017, med ekstremt lav ph blir i så ytterkant at det uansett ikke var gode forhold for å dyrke knollselleri. Det vil være interessant å se videre på bruken av biostimulanter da vi har sett noen tendenser i feltene. 63

65 Sorter rotpersille, pastinakk, knollselleri og beter Rotpersille I løpet av perioden har det vært to nye rotpersillesorter til vurdering i felt. Det er mange år siden sist det var nye sorter og sortene som tradisjonelt brukes er åpenpollinerte sorter. Vi har hatt en hybridsort til utprøving. I 2013 kom det en ny sort fra firmaet Rijk Zwaan som heter Bubka. Den ble teste ut både hos Karl Reier på Jeløy og hos Roy Hasle i Rygge. Den ble sådd veldig tett, og vi fikk ikke det rette inntrykket av sorten det første året. Den så litt tidligere ut enn hovedsorten Eagle og så lovende ut hos Roy Hasle, men på Jeløy ble den dårlig pga. tørke. Den ble sett videre på i 2014 og 15 i samarbeid med Roy Hasle, Karl Reier og frøfirmaene Norgro og LOG. I 2016 hadde Roy Hasle Bubka sådd i samme felt som Eagle. Bubka var litt tidligere enn Eagle og litt lysere i riset. Roten var også mer konisk. Dette samsvarer med hva vi har observert tidligere år. Bubka er nå en sort som er brukt i det tidligste segmentet da den er rask. Den er glatt og har fine røtter. Bubka ser best ut på lett jord. Den kan bli litt kort og spiss på tyngre jord. Artica er en hybridsort fra firmaet Bejo Zaaden. Det har vært problemer med å få nok frø. Vi sådde Artica i en åker sammen med Eagle i Da fikk vi Artica både som vanlige og forspirte piller. Vi så at de forspirte frøene, som forventet, spirte litt fortere og jamnere enn de uten forspiring. Feltet ble dessverre harvet ned på grunn av mye ugras, så vi ikke fikk sett videre utvikling i I 2017 sto Artica på samme felt som Arat og var litt større og jevnere enn den. Artica hadde kraftigere ris og var også litt kortere og litt mer konisk enn Arat. Bejo har fortsatt litt problemer med å lage frø av hybridsorten, så vi får nok ikke mer frø før om ca. 3 år. Arat til venstre og Artica til høyre. 64

66 Pastinakk I 2014 testet vi ut 8 sorter i rotvekstprosjektet i samarbeid med produsent Øivind Paulshus og frøfirmaet Norgro, som skaffet frøene. De ble sammenlignet med produsentens hovedsort Archer. Av disse sortene så vi videre på 6 av sortene i 2015 og Archer var hovedsort og referansesort. Den hadde middels til kraftig ris og pene lange røtter. Den kan være litt ujevn og ha noen siderøtter, men er stort sett en meget pen og stabil sort. Archer kan ha litt dypt bladfeste. Sorten egner seg både til konsum og industri og kan gi gode avlinger, spesielt ved en litt varm sesong. Pacific var den tidligste sorten i feltet i alle årene, 8-10 dager tidligere enn Archer. Den hadde kraftig bladvekst. Røttene var middels glatte, store og fine, og bladfestet var bra da det sto forholdsvis høyt. Sorten hadde røtter med en jevn avsmalning og ga en meget pen rot. Pacific kan bli litt breiskuldra om den står for lenge i felt. Pacific er en god sort å starte sesongen med da den er litt tidligere enn Archer. Pacific har i løpet av disse årene blitt en standardsort til den tidligste leveringen. Dyrker Øivind Paulshus og Sven Taksdal fra NORGRO med Albion Picador hadde tidlighet mellom Pacific og Archer og var en bladrik, vegetativ sort. Sorten hadde meget pene, lange, glatte og jevne røtter. Picador hadde litt dypere bladfeste enn Pacific. I 2015, som var en forholdsvis kjølig sesong, ble Picador sen. Den hadde fortsatt lange, slanke og glatte røtter, men ikke fylte nok. Picador ble ikke sett på videre. Archer Picador Pinacle Pinacle hadde utviklingstid ca. som Archer. Den var bladrik med sterk vegetativ vekst og lange, slanke, relativt glatte og pene røtter. Pinacle var meget pen når den ble høstet til rett tid, men når den ble stående for lenge ble den for lang og stor og dannet noe siderøtter. Mulig Pinacle burde sås litt tettere. Pinacle hadde meget fint bladfeste og skulle sees på videre, men det var ikke frø av denne de neste årene. 65

67 Palace var bladrik, men har ikke like god vegetativ kraft som Archer i Sorten hadde et meget stort ris i de andre årene. Palace var også hakket senere enn Archer i 2014, men hadde omtrent lik utviklingstid i 2015 og Røttene var mindre; kortere og litt mer koniske, og sorten hadde litt for mange doble røtter og sideskudd i I de andre årene hadde den fine, glatte røtter og det virket som om den holdt formen litt lengre enn Archer. Det kan se ut som om den er litt ømfintlig for tørke, da 2014 var en tørr sesong. Om Palace ble stående for lenge viste den tendens til skuldre. Palace hadde middels bladfeste. Panorama var litt senere enn Archer, hadde litt lavere risvekst og var litt ujamn med noe rotspisser i Det kan se ut som om den også var litt svakere ved tørre somre. I 2015 og 2016 var røttene lange, glatte og slanke. I 2016 ble den sådd litt tettere enn de andre sortene for å få den litt senere og smalere i røttene, Panorama hadde sterkt ris og meget godt bladfeste. Sådd tett ble den heller ikke så topptung (skuldre) og var en fin sort. Albion ble kun sett i Det var en voksekraftig sort med stort, kraftig bladverk og fint bladfeste. Røttene var lange og koniske med fin, hvit farge. Albion var litt topptung og mye av avlingen lå i de 10 øverste cm på rota. Albion hadde god avling og var ment å prøves videre, men vi fikk ikke frø av den i 2015 og TZ 9045 var en vegetativ sort som var senere enn Archer med kraftig bladverk og litt dypt og kraftig risfeste. Denne ble fort stor og grov med noe siderøtter, men røttene var pene der det var sådd litt tettere. I 2015 var sorten også senere enn Archer og hadde meget pene røtter. Det var litt råte i den, som trakk ned. I 2016 var den også fin og røttene hadde begge årene meget hvit og fin farge. Risfestet var litt i dypeste laget. Bielas ble kun sett på i Den var svært lite voksekraftig. Sorten var meget kort og tjukk og langt unna det vi så etter. Gladiator ble sett på i 2015 og Gladiator hadde middels risvekst med relativt stort, men litt dypt risfeste. Sorten var kraftigvoksende og hadde middels glatte, lange, godt koniske røtter. Røttene ble grovere og mer topptung når rota ble stor. Javelin er hovedsorten i England og vi tok den med for å se hvordan den ble her. Den ble sett på i 2016 og var en sen lagersort. Javelin var senest i felt, men ikke for sen. Røttene var lange og slanke med hvit, fin farge. Rotfeste var litt dypt. Pinacle TZ

68 Knollselleri Vi så på sortene Elena, Markiz, og Cicso. De ble vurdert opp mot Prinz. Feltet var i samarbeid med Karl Reier og LOG. Elena var ikke aktuell til konsum, men kan eventuelt prøves til industri. Sorten var stor og grov med nedliggende gras. Markiz var ikke alternativ til Prinz. Mørk grønt bladverk, litt svamp innv. Lagring til mai i Lier: mørk flekk i sentrum innv. Ny Illonatype. Markiz gikk noe i stokk, mens det ikke var stokk i Prinz. Markiz hadde lengre og mer opprett bladverk og godt samlet rot. Den hadde god indre kvalitet, var hvit og fin, og hadde lite svampvev. Markiz var en god sort og det var lite stokk i feltet med Markiz. Cisco sto høyt og var litt tidligere enn Prinz. Graset la seg, mens Prinz sitt sto. Det var noe sprekk i Cisco. Den kan prøves videre i et tidligere hold med sommerhøsting og til bunting. Cisco er ikke en sort til lagring. Runde Rødbeter Vi hadde et sortsfelt til observasjon i runde rødbeter i 2016, i samarbeid med Roy Hasle og Norgro. Bettolo er hovedsort til runde beter i Østfold. Cardeal var den beste av de andre sortene og lignet Bettolo i form og farge, men manglet litt på smak. Når det gjelder smak er den smakt på rå vare ved vurdering og det er ikke gjort en grundig smakstest. Bettolo var frisk og fin med kraftig ris. Betene var litt "trekantede" i formen og hadde litt brede skuldre, men var fortsatt en fin bete. Den indre fargen var fin og Bettolo hadde en meget god, søt smak. Bettolo Diaz hadde rismengde som Bettolo, men hadde litt mer bladflekker. Betene var runde og fine i formen, men litt små. Diaz hadde fin innvendig farge. Smaken på Diaz var mild og litt "kort". Jolie hadde kraftig, friskt og fint ris. Betene var små og formen var ujevn; fra runde til mer topptunge. Jolie hadde en litt emmen og ikke så god smak. Betty, RZ , hadde også kraftig ris, men det var litt lyst i fargen. Betene var runde til avlange, litt tønneformede, og hadde ok indre farge. Smaken til Betty var mild og litt "kort" og hadde lite utpreget jordsmak. 67

69 Monty hadde kraftig, opprett og fint ris. Den hadde en mørk og fin innvendig farge og lignet litt på Bettolo i formen. Smaken var relativt mild, men litt emmen. Cardeal hadde kraftig, opprett og friskt ris. Den lignet også Bettolo i formen og var runde til litt trekantede. Cardeal hadde en fin indre farge og den hadde en fyldig smak som var vel så god som Bettolo ved vurdering i august, men senere i sesongen klarte den ikke å nå opp i forhold til Bettolo på smak. Kestrel hadde også kraftig, opprett og friskt ris. Kestrel var litt liten og formen var rund til kantete. Kestrel hadde en mørk, fin innvendig farge, men litt tam smak. 68

70 Produsentsamarbeid, markdager og fagmøter Et av målene i prosjektet var å få bedre samarbeid mellom produsentene og med de andre NLR - enhetene i områder med produksjon av rotvekster. For å få til dette hadde vi felles markvandringer og fagmøter der alle produsenter som ville kunne delta. NLR Øst sto som samarbeidspartnere til NLR Viken for å søke et prosjekt finansiert av NLR for å se på gjødsling til knollselleri også i Lier. Rapporten finnes her: Hilde Marie Saastad (NLR Øst) og Anne Lene Malmer (NLR Viken) dro sammen med Yara og Norgro til Nederland for å se på produksjon og gjødsling av knollselleri der. Den turen var også i regi av NLR, men tenkt nyttig også inn i Innovasjonsprosjektet. Innlegg fra forsøkene og turen finnes på NLR sine hjemmesider. Det ble arrangert felles markdager ute i felt og fagmøter inne i vintersesongen i 2014, 2015 og Etterspørselen etter rotvekster har økt og det har også kommet nye produsenter både i Østfold, Vestfold og Buskerud. Det har også vært produsent fra Frosta til stede på arrangement i regi av Innovasjonsprosjektet. I 2017 ble det startet et grupperåd med flere nye produsenter av knollselleri i Østfold. Dette i samarbeid med Grønt Pakkeri Øst, GPØ. Interessen for rotvekstene er fortsatt stigende. Bilder fra markdager på rotvekster Bilde fra rotvekstmarkdag i juni 2015 i Østfold. Her i Rotpersillen til Roy Hasle. 69

71 Diskusjon i knollselleriåkeren til Karl Emil Rosnæs og Berit Ullestad i juni 2015 over, og i åkeren til Ihla Samdrift i september 2016 under. 70

72 Vurdering av indre kvalitet i sorter i Lier. På markdager stopper vi i flere åkre og ser på tilstanden. Produsenten forteller om hva som er gjort i feltet og planene fremover diskuteres. På markdager og fagmøter er det åpnet for produsenter i tillegg til frø-, plantevern og gjødselfirmaer å delta. Det blir ofte gode og lærerike diskusjoner. 71

73 Kilder Ivar Aasen: Mangelsjukdomar og andre ernæringsforstyrringaer hos kulturplanter Hanne Larsen og Per Gustav Anders Leufven; Nofima.no; Respirasjon hos frukt og grønnsaker gir mange utfordringer ved emballering. Trond Hofsvang, Gudmund Balvoll- ånding i grønnsaker- satt sammen av Torgeir Tajet, NLR Viken European Biostimulants Industry Council: Eli Rogland, Azelis Yara.no Enviromgreen.no Koppert.no Erlend Indergård; SINTEF, Optirot-prosjektet. Statistikk beregnet av Torgeir Tajet Produsenter og rådgivere i NLR og frøfirmaene NORGRO og LOG 72

74 Vedlegg Vedlegg 1 LAGRINGSMETODER FOR ROTVEKSTER 2014 og 2015 Forsøk med lagring på fire forskjellige lager for rotvekster. En storkasse med hver av rotvekstene pastinakk, rotpersille og knollselleri lagres hos de tre forskjellige produsentene i tillegg til lageret til Ihla Samdrift i Lier. Lagervert: Lagertype: Forsøksplan: 3 ledd Ledd Kultur Dyrket hos Uttak fra lager 1 Rotpersille R. Hasle Når tilgjengelig ved dyrkers eget uttak 2 Knollselleri OJ. Forsetlund 3 Pastinakk K. Reier En kasse av hver av kulturene lagres på hvert lager, totalt 4 lager. Uttak av røtter når det er mulig å komme til kassene på lager og så lenge verten lagrer. Det vurderes indre kvalitet ved uttak fra lager ved gjennomskjæring. 73

75 Vedlegg 2 LAGRING ETTER FORSKJELLIGE HØSTEMETODER FOR ROTPERSILLE, PASTINAKK OG KNOLLSELLERI 2014 Forsøk med fire forskjellige høstemetoder for rotvekster; normal høsting, håndhøsting, hardhendt høsting og normal høsting med avkjøling i isvann. Leddene lagres to og to i storkasser delt med skillevegg av finerplater. Feltvert: Gård: Kommune: Grunngjødsling: Delgjødling: Forsøksplan: 4 ledd Ledd Behandling Mengde lager Høstes/ behandles av Uttak fra lager 1 Normal høsting med Asalift ½ storkasse Verten Når 2 Håndhøsting ½ storkasse SØ tilgjengelig ved dyrkers eget 3 Normal høsting + avkjøling 5 min i isvann ½ storkasse Verten + SØ uttak 4 Hardhendt høsting, med slag og støt ½ storkasse Verten + SØ Ledd 1: Verten høster med Asalift, vi legger over i halvpart av storkasse Ledd 2: Vi håndhøster forsiktig og skjærer riset av røttene med kniv, legges forsiktig i halvpart av storkasse Ledd 3: Verten høster med Asalift, vi avkjøler røttene i isvann i 5 min. før de legges i halvpart av storkasse Ledd 4: Verten høster med Asalift, vi kaster røttene hardhendt i halvpart av storkasse så de får slag/støt Kassene lagres på vanlig måte hos verten. Uttak av røtter når tilgjengelig og så lenge verten lagrer. Det vurderes indre kvalitet ved uttak fra lager, ved gjennomskjæring. 74

76 Vedlegg 3 KALIUM OG BLADGJØDSLING TIL ROTPERSILLE, PASTINAKK OG KNOLLSELLERI OG BETER Forsøk med ekstra mengde kalium og bladgjødsling med bor og kalsium til knollselleri for å se på effekt på lager. Verten grunngjødsler og delgjødsler med nitrogen i sesongen. Feltvert: Gård: Kommune: Grunngjødsling: Delgjødling: Forsøksplan: 8 ledd Ledd Gjødsel Mengde pr daa Tidspunkt 1 Ikke tillegg av K 2 2- Bortrac 3- Bortrac 4- Bortrac 3 2- Stopit 3- Stopit 4- Stopit 4 2- Bortrac + Stopit 3- Bortrac + Stopit 4- Bortrac + Stopit 300 ml 300 ml 300 ml 1 l 1 l 1 l 300 ml + 1 l 300 ml + 1 l 300 ml + 1 l juli/august medio august august/sept juli/august medio august august/sept juli/august medio august august/sept 5 1) Patentkali 20 kg medio juli 6 1- Patentkali 2- Bortrac 3- Bortrac 4- Bortrac 7 1- Patentkali 2- Stopit kalsiium 3- Stopit kalsiium 4- Stopit kalsiium 8 1- Patentkali 2- Bortrac + Stopit 3- Bortrac + Stopit 4- Bortrac + Stopit 20 kg 300 ml 300 ml 300 ml 20 kg 1 l 1 l 1 l 20 kg 300 ml + 1 l 300 ml + 1 l 300 ml + 1 l medio juli juli/august medio august august/sept medio juli juli/august medio august august/sept medio juli juli/august medio august august/sept 75

77 76 FORSØKSPLAN

78 Vedlegg 4 Feltplan Trianum til rotpersille og knollselleri 2015 Feltvert: Trianum er et middel som skal stimulere til økt opptak av næring for planta. Tre gjentak Totalt 18 forsøksruter 1. tilførsel 2. tilførsel 3. tilførsel Ledd på brett 3-4 uker etter uker etter 2 1 ubehandlet 2 1,5 g/kvm på brett 3 1,5 g/kvm på brett 100 g/daa 4 1,5 g/kvm på brett 100 g/daa 100 g/daa Knollselleri: Første påføring: Ha Trianum over plantene på brett før planting. Rotpersille: Ha Trianum over såraden så snart jordtemperatur i 5 cm har nådd 10 grader. Andre påføring: 3-4 uker etter 1. påføring Tredje påføring: 3-4 uker etter 2. påføring Feltkart: 77