Møteprotokoll med samlete saksframstillinger

Transkript

1 [Skriv her] Møteprotokoll med samlete saksframstillinger Utvalg: Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: Frichs, Dombås Dato: Tidspunkt: 13:00 15:30 Det ble servert lunsj fra kl. 12. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Bengt Fasteraune Leder Dovre kommune Ståle Refstie Nestleder Sunndal k Rolf Jonas Hurlen Medlem Nesset k Ingvill Dalseg Medlem Oppdal k Mariann Skotte Medlem Lesja k Hilde Frankmo Tveråen Medlem Folldal k Kurt Fossum Medlem Tynset k Ellen Haugen Bergsrønning Medlem Sør-Trøndelag fylkeskommune Sidsel Pauline Rykhus Medlem Møre og Romsdal FK Iver Erling Støen Medlem Oppland FK Bård Sødal Grasbekk Medlem Hedmark FK Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Magnhild Vik Medlem Rauma k Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Merknader

2 Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Lars Børve nasjonalparkforvalter Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Godkjenning: Protokollen er bekreftet godkjent ved gjennomsyn hos leder og det valgte medlem i sak 33, se arkivsak 2016/633 og følgende dokumenter: - Utsendt protokollutkast (dok. i 16/633 nr. -59 av ), - nytt utkast (dok. i 16/633 nr. 61 av ) med godkjenninger fra - Sidsel Rykhus (dok. i 16/633 nr. 62 av ) og - Bengt Fasteraune (dok. i 16/633 nr. 63 av ) Side 2 av 101

3 Saksliste Merk: I og med dette skulle vært siste møte i 2016, er møtenummerserien fra Utvalgssaksnr Innhold Arkivsaksnr ST 33/2016 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, 2003/4333 valg av et medlem til å godkjenne protokollen ST 34/2016 Referatsaker 2003/4333 RS 17/2016 Svar på høring - Motorferdsel i utmark - Revidering av 2016/6364 retningslinjer for saksbehandling i enkeltsaker RS 18/2016 Registrering av dispensasjoner fra verneforskrifter i 2016/8253 Miljøvedtaksregisteret RS 19/2016 Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Langtidsplan 2016/5740 for Kristiansund og Nordmøre turistforening - Hytter og ruter ST 35/2016 Delegerte vedtak 2003/ /2016 Delegert vedtak - Tiillatelse - Dalsida landskapsvernområde 2016/ Transport av materialer med snøskuter til uthus i Merrabotn i Knut Krokrud 137/2016 Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Snødekt 2016/5439 mark - Transport med snøskuter til Trøasetra 278/2 i Orkeldalen - Mari Sæther 138/2016 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Åmotan- 2016/5998 Grøvudalen LVO - Snødekt mark - Transport av båt til Blekbuvatnet - Solveig Pape Hansen 139/2016 Delegert vedtak - Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde 2016/ Transport med snøskuter til hytte i Ylsbotn i Hans Riise 140/2016 Delegert vedtak - Dispensasjon - Eikesdalsvatnet 2016/5964 landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Stordalsvatnet - Erik Bredesen / Vanja Vedal 141/2016 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark /6482 Bruk av fly for leting og ettersanking av sau i Kristen Kaarbø, Heimfjellet beitelag og Sørhella beitelag i Lesja 142/2016 Delegert vedtak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella 2016/6159 nasjonalpark - Transport med snøskuter til bu i Veslsvartdalen Erik Ulateig Saker til behandling ST 36/2016 ST 37/2016 ST 38/2016 Søknad fra Eirik Sæther, Lesjaskog, om transport med snøskuter til hytte i Svanningsbotn i Dalsida landskapsvernområde i 2016 Søknad fra Kirsten Elverhøi Støen, Kvikneskogen, om transport med snøskuter og ATV til Støsetra i Knutshø landskapsvernområde Søknad fra Odd Arne Rønning, Nytrøa, om å kjøre opp skiløype med snøskuter til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde / / /5932 Side 3 av 101

4 ST 39/2016 Søknad fra Savalens Venner om transport med 2016/6451 ATV i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med merking og vedlikehold av sykkelstier i ST 40/2016 Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon 2016/ Motorferdsel Øvelse på Snø- heim turisthytte - Innlandet politidistrikt ST 41/2016 Sak - Klage - Knutshø LVO - Flåman NR - Bruk 2015/8086 av snøskuter for transport til egen seter Tanglægret - Ola Forbregd ST 42/2016 Sak - Klage - Knutshø LVO - Flåman NR /1800 Transport med snøskuter til seter gnr. 230/1/144 i Døllia - Geir Olav Slåen ST 43/2016 Søknad fra Berit og Olav Tøndevold, Oslo, om å 2016/6383 sette opp gjerde foran hytte i Skamsdalen i Jora landskapsvernområde ST 44/2016 Søknad fra Ola John Brækken og Eva Marit Nordlie, 2016/6322 Lesja, om å rive gammelt naust og sette opp nytt ved Indre Kjelsungvatnet i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark ST 45/2016 Anmodning fra Heidi Åsen og Egil Rune Slåen, 2016/4877 Folldal, om endring av vilkår i dispensasjon til å rive nåværende hytte og uthus ved Råtåsjøen i Knutshø landskapsvernområde og sette opp ny hytte med uthusdel på ny tomt i nærheten ST 46/2016 Høringsuttalelse - Folldal - Sti og løypeplan / ST 47/2016 Planer og tiltak i bestillingen mellom Dovrefjell 2015/7151 nasjonalparkstyre og Statens naturoppsyn 2016 rapport om gjennomføring av tiltak og utbetaling av midler ST 48/2016 Forespørsel om deltakelse i og finansiering av 2016/8427 forprosjekt Kongevegen over Dovre fra Dovre kirke til Oppdal Kirke ST 49/2016 Dovrefjell nasjonalparkstyre - Reoppnevning av 2016/2188 rådgivende utvalg Anmodning fra Forum for natur og friluftsliv om omgjøring av vedtak ST 50/2016 Sak - Dovrefjell nasjonalparkstyre - Delegeringsreglement 2015/ tillegg for ny delegering fra Miljødirek- toratet, enkle byggesaker til arbeidsutvalget ST 51/2016 Forslag til budsjett for Dovrefjell nasjonalparkstyre 2016/ ST 52/2016 Forslag til møteplan for resten av /2261 ST 53/2016 Orienteringer - Eventuelt - Dovrefjell nasjonalparkstyre /4199 Side 4 av 101

5 ST 33/2016 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader i saken Ingen Vedtak Nasjonalparkstyret godkjente innkalling og sakliste. Til å underskrive protokollen sammen med lederen ble valgt Sidsel Rykhus. 34/ Referatsaker Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader i saken Følgende dokumenter ble videresendt til medlemmene i nasjonalparkstyret etter at møteinnkalling og saksliste var sendt ut: : Brev fra Sunndal Vilt og fiskelag, Eikesdal Sameige, Medalen Grunneierlag, Vike og Hoem Heimraster og Jenstad vedr. sak Reoppnevning av rådgivende utvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre : Brev fra Møre og Romsdal Bondelag og Sør-Trøndelag Bondelag vedr. sammensetning av rådgivende utvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Vedtak Nasjonalparkstyret tok referatsakene 17-19/2016 til etterretning, og ba om at det blir sendt svar på brevene fra Sunndal Vilt og fiskelag, Eikesdal Sameige, Medalen Grunneierlag, Vike og Hoem Heimraster og Jenstad, og Møre og Romsdal Bondelag og Sør-Trøndelag Bondelag. - enstemmig 35/ Delegerte vedtak Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader i saken Ingen Vedtak Nasjonalparkstyret tok delegerte saker til referat /2016 til etterretning - enstemmig Side 5 av 101

6 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 37/ / Søknad fra Kirsten Elverhøi Støen, Kvikneskogen, om transport med snøskuter og ATV til Støsetra i Knutshø landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir i Kirsten Elverhøi Støen tillatelse til: - Transport av materialer, ved, proviant og utstyr med snøskuter på vinterføre, 4 turer (tur-retur) pr. år, fra grensa for Knutshø landskapsvernområde, langs veien til Nedre Dølvad og videre til Støsetra, og tilbake. - Transport av proviant og utstyr med beltekjøretøy på barmark, 2 turer (tur-retur) pr. år, fra Nedre Dølvad langs kjøresporene til Støsetra, og tilbake. Vilkår: - Beltekjøretøy som kan brukes på barmark er ATV med beltesett, jernhest og / eller elgtrekk. - Kjøringen skal foregå på en hensynsfull måte. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjøretillatelse skal være med under transportene, og kjørebok skal føres. - Sluttdato for vintersesongen er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, 3 pkt. 5.3 c og e, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader i saken Ingen Side 6 av 101

7 Vedtak Som innstillingen - enstemmig Dokumenter : E-post fra Kvikne fjellstyre til Miljødirektoratet Rapport om kjøreskader i Knutshø landskapsvernområde. (Arkivsak nr. 2014/755) : E-post fra Kvikne Utmarksråd til Dovrefjell nasjonalparkstyre Bilder av kjøreskader på kjørespor langs Støsetervegen : Søknad fra Kirsten Elverhøi Støen, Kvikneskogen, om transport med snøskuter og ATV til Støsetra i Knutshø landskapsvernområde : E-post fra Tynset kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Kirsten Elverhøi Støen, Kvikneskogen, 2512 Kvikne, søker om transport med snøskuter og ATV til Støsetra (Støsætran) i Knutshø landskapsvernområde. I søknaden skriver Kirsten Elverhøi Støen bl.a.: Setra trenger fortsatt kontinuerlig restaurering, og jeg trenger å få frakta materialer og utstyr med ATV og snøscooter dit for å ta vare på husene. Jeg leier også ut setra til jegere, og trenger kjøring for å frakte både ved og proviant og nødvendig utstyr inn for dem. Kjøreruta går fra Orkelbogen og følger Støseterveien helt fram til setra. Jeg søker om 4 turer med ATV på barmark og 2 turer med snøscooter på snødekt mark, som er det samme som jeg har i dag. Kjørerute er Orkelbogen Nedre Dølvad Støseterveien Støsetra. Tynset kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for behandling. Kirsten Elverhøi Støen hadde i årene tillatelse til transport av materialer, ved, proviant og nødvendig utstyr med snøscooter på vinterføre og ATV på barmark til Støsetra. Kjøringen skulle foregå innenfor følgende rammer: - 2 turer med snøscooter pr. år på snødekt mark fra grensa for Knutshø landskapsvernområde, langs veien til Nedre Dølvad, og videre langs snødekt kjørespor til Støsetra, og tilbake. - 4 turer pr. år med ATV på barmark fra Nedre Dølvad på godkjent kjørespor til Støsetra, og tilbake. Kirsten Elverhøi Støen hadde også i tillatelse til bruk av ATV i forbindelse med tillatt hogst ved Støsetra. Hogst i sommerhalvåret måtte kombineres med de 4 turene med ATV som hun hadde tillatelse til. Det ble likevel anbefalt å drive med hogst om vinteren, og kombineres det med de 2 turene med snøscooter som det var gitt tillatelse til. Side 7 av 101

8 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø (villreinområde), og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. 2 i verneforskriften. Motorisert ferdsel er vanligvis ikke tillatt i Knutshø landskapsvernområde, jf. 3 pkt. 5.1 i verneforskriften, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: - Transport av brensel, materialer, utstyr og proviant med snøskuter til setrer, buer og hytter, jf. pkt. 5.3 c). - Motorferdsel i forbindelse med nødvendig transport til setrer på traktorveier / kjørespor som er angitt i forvaltningsplanen, jf. pkt. 5.3 e). I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell er verneområdene delt inn i soner. Støsetra ligger i «sone uten tilrettelegging og inngrep». Forvaltningsplanen har retningslinjer for motorferdsel på barmark og vinterføre (s ). I felles retningslinjer for motorferdsel på barmark og vinterføre (s. 83) går det bl.a. fram: Der det er kjørespor skal saksutredningen gjøre en avveining mellom transport på barmark eller snø. Er det nevneverdig forskjell i skade på verneverdiene mellom årstidene, skal transport henvises til den mest gunstige transportform og sesong. Forvaltningsmyndigheten kan ut fra hensynet til verneverdiene henvise transport til vinterføre der transport på barmark kan påregnes å gi terrengskader. Kjøring til setrer som benyttes i næring, kan utføres av eieren av setra, når setra ligger i sone uten tilrettelegging og inngrep. For behov som er årvisse, gis tillatelser og dispensasjoner normalt for 4 år. I retningslinjene for motorferdsel på vinterføre går det (s. 85) fram at sluttdato for vintersesongen i alle verneområder er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. I retningslinjene for motorferdsel på barmark (s ) går det fram at det legges opp til en svært restriktiv praksis. Kjøring utenom eksisterende kjørespor tillates ikke. I retningslinjene for motorferdsel på barmark i Knutshø landskapsvernområde (s ) går det bl.a. fram: Pkt. 5.3 e: Det kan gis tillatelse til nødvendig transport til setre etter traktorveger / kjørespor som er angitt i forvaltningsplanen. Det legges til grunn at punktet hjemler transport ut over det som går fram av pkt. 5.2 d. For setre som drives i landbruksnæring (jf. næringsoppgave), kan det gis tillatelse til transport i forbindelse med utleie til for eksempel jakt og fiske. Det forutsettes at eier selv besørger transporten. For setre som ikke drives som en del av jordbruksvirksomhet gis ikke tillatelse til transport i forbindelse med utleie. Det kan imidlertid gis dispen- Side 8 av 101

9 sasjon til nødvendig transport av ved, og i forbindelse med vedlikehold av bygningene. Det gis ikke dispensasjon for andre formål. I forvaltningsplanen er det et godkjent kjørespor mellom Nedre Dølvad og Støsetra (se kart 1). Kart 1: Utsnitt fra kartvedlegg 2 i Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Rapporter om kjøreskader på kjøresporene langs Støseterveien mellom Nedre Dølvad og Støsetra i 2013 og 2016 Kvikne fjellstyre sendte i e-post til Miljødirektoratet og Dovrefjell nasjonalparkstyre rapport om kjøreskader på kjøresporene mellom Nedre Dølvad og Støsetra i På befaring ble det observert kjøreskader etter ATV, spesielt i de bløte delene på kjøresporene. Disse kjøreskadene hadde oppstått i forbindelse med transport av materialer, ved, proviant og nødvendig utstyr til Støsetra, og hogst ved Støsetra. Side 9 av 101

10 Bilde 1: Kjøreskader på kjøresporene mellom Nedre Dølvad og Støsetra i Foto: Kvikne fjellstyre. Kvikne Utmarksråd sendte i e-post bilder til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Statens naturoppsyn Dovrefjell som viser nye kjøreskader på kjøresporene mellom Nedre Dølvad og Støsetra i I e-posten skriver Kvikne Utmarksråd at det fortsatt er ganske oppkjørt langs disse kjøresporene, og at det er mange bløte myrpartier som er preget av kjøreskader. Bildene fra Kvikne Utmarksråd viste forholdsvis store kjøreskader, og en av forvalterne i Dovrefjell nasjonalparkstyre valgte derfor å dra på befaring for å se på kjøreskadene. Befaringen viste at det er forholdsvis omfattende kjøreskader på flere myrer som kjøresporene går over. Det er tatt mange bilder av kjøreskadene i 2016 av både Kvikne Utmarksråd og Dovrefjell nasjonalparkstyre. Her er det tatt med tre bilder: Side 10 av 101

11 Side 11 av 101

12 Bilde 2-4: Kjøreskader på kjøresporet mellom Nedre Dølvad og Støsetra i Foto: Dovrefjell nasjonalparkstyre. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde til å gi Kirsten Elverhøi Støen tillatelse til: - Transport av materialer, ved, proviant og utstyr med snøscooter fra grensa for Knutshø landskapsvernområde, langs veien til Nedre Dølvad og videre til Støsetra, og tilbake, jf. 3 pkt. 5.3 c. - Transport av materialer, ved, proviant og utstyr med ATV / beltekjøretøy fra Nedre Dølvad langs kjøresporene til Støsetra, og tilbake, jf. 3 pkt. 5.3 e. Mellom Nedre Dølvad og Støsetra er det endel kjøreskader på flere myrer som kjøresporene går over, pga. transport med ATV som det er gitt tillatelse til tidligere. Det er viktig at disse kjøreskadene ikke blir mer omfattende. Derfor bør transport til Støsetra først og fremst foregå med snøskuter om vinteren, og all transport på barmark bør foregå med beltekjøretøy (ATV med beltesett, jernhest eller elgtrekk). Transport av tunge ting som materialer, trevirke og ved bør foregå med snøskuter på vinterføre. Det foreslås derfor å gi tillatelse til 4 turer (tur-retur) med snøskuter på vinterføre, og 2 turer (tur-retur) med beltekjøretøy på barmark til Støsetra pr. år i På barmark bør det kjøres slik at kantene og «ryggene» på tidligere og nye kjøreskader blir klemt ned, slik at kjøreskadene kan gro igjen og bli borte etter hvert. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er Side 12 av 101

13 kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv, vil transport med snøskuter på vinterføre til Støsetra berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Dersom nåværende og nye kjøreskader blir jevnet ut og får gro igjen og bli borte, vil transport med beltekjøretøy på kjøresporene til Støsetra, også berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Beltekjøretøy lager mindre spor og kjøreskader enn ATV uten beltesett, jf. 12. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Transport med snøskuter på vinterføre og beltekjøretøy på barmark, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner, som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-varprinsippet, jf. 9. Dersom nåværende og nye kjøreskader på kjøresporene til Støsetra ikke gror igjen og blir borte, kan de som har fått / har tillatelse til transport på barmark til Støsetra, bli pålagt å utbedre kjøreskadene, jf. 11. Det er mulig for Dovrefjell nasjonalparkstyre å gi Kirsten Elverhøi Støen tillatelse til: - Transport av materialer, ved, proviant og utstyr med snøskuter på vinterføre, 4 turer (tur-retur) pr. år, fra grensa for Knutshø landskapsvernområde, langs veien til Nedre Dølvad og videre til Støsetra, og tilbake, jf. 3 pkt. 5.3 c. - Transport av proviant og utstyr med beltekjøretøy på barmark, 2 turer (tur-retur) pr. år, fra Nedre Dølvad langs kjøresporene til Støsetra, og tilbake, jf. 3 pkt. 5.3 e. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell Side 13 av 101

14 - Fylkesmannen i Hedmark - Tynset kommune - Alvdal kommune v/ Tale Nedberg - Kvikne Utmarksråd - Kirsten Elverhøi Støen, kirstenstoen@gmail.com - Ragnvald Verdich, ragnvald@verdich.com Side 14 av 101

15 - DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 38/ / Søknad fra Odd Arne Rønning, Nytrøa, om å kjøre opp skiløype med snøskuter til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Odd Arne Rønning, Nytrøa, 2500 Tynset, dispensasjon til å kjøre opp skiløype med snøskuter i Gløtdalen, delvis langs elva Gløta og/eller langs veien til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde, 3 turer i vinterferien og 3 turer i påska i Dispensasjonen gjelder den delen av kjøringen med snøskuter som foregår i Knutshø landskapsvernområde, og begrunnes med at oppkjøring av skiløype med snøskuter til Finnhaugan, 3 turer i vinterferien og 3 turer i påska i , ikke vil være i strid med verneformålene og vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene, dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Vilkår: - Kjøring i landskapsvernområdet skal begrenses til det som er nødvendig. - Kjøringen skal foregå på en hensynsfull måte. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjøretillatelse skal være med under transportene, og kjørebok skal føres. - Sluttdato for vintersesongen er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven ledd, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Side 15 av 101

16 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader i saken Ingen Vedtak Som innstillingen - enstemmig Dokumenter : Søknad fra Odd Arne Rønning, Nytrøa, til Dovrefjell nasjonalparkstyre om å kjøre opp skiløype med snøskuter til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Tynset kommune oversending av søknaden for behandling i Tynset kommune. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Odd Arne Rønning, Nytrøa, 2500 Tynset, søker om tillatelse til å kjøre opp skiløype med snøskuter til Finnhaugan i Gløtdalen i Knutshø landskapsvernområde i vinterferien og påska i Oppkjøringen av skiløypa skal skje ut i fra Nytrøa på Kvikneskogen. Kart 1: Utsnitt av kartvedlegg 2 i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Finnhaugan ligger sør for Store Børsjøhø. Side 16 av 101

17 Grensa for Knutshø landskapsvernområde krysser Gløtdalen mellom Finnhaugan og Gløtlisætra, og det er bare den vestlige delen av Gløtdalen og Børsjøveien som ligger i landskapsvernområdet. Finnhaugan ligger ca. 3 km øst for grensa til Knutshø landskapsvernområde, og det søkes om å kjøre opp skiløype i Gløtdalen, delvis langs elva Gløta og/eller langs veien til Finnhaugan (som går videre til Stor-Børsjøen). Det søkes om å kjøre 3 turer i vinterferien og 3 turer i påska dersom det er nok snø. FoU-prosjektet: Villrein og ferdsel i Knutshø villreinområde FoU-prosjektet: Villrein og ferdsel i Knutshø villreinområde (se kart under) og andre observasjoner fra fjelloppsyn m.fl., viser at villreinen ikke bruker vinterbeitene i den østlige delen av villreinområdet for tiden. Villreinens bruk av villreinområdet kan endre seg over tid, og villreinen kan komme til å bruke områdene ved Stor-Børsjøen om vinteren en gang i framtida. Kart 2: Posisjoner i januar april til de simlene som var merket med GPS-sendere i i FoU-prosjektet: Villrein og ferdsel i Knutshø villreinområde. Kilde: NINA Rapport 1019 Villreinens arealbruk i Knutshø. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Naturmangfoldloven av 19. juni Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av DN i 2011, revidert i februar Side 17 av 101

18 Formålet med Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. verneforskriften 2. I verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde går det fram at all ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på landskap, kulturminner eller naturmiljø. Dyrelivet må ikke forstyrres. Jf. 3, pkt I verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde går det fram at forvaltningsmyndigheten ikke har hjemmel til å tillatelse til bl.a. motorferdsel i forbindelse med opparbeiding, merking og preparering av skiløyper. Søknaden fra Odd Arne Rønning om å kjøre opp skiløype med snøskuter til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde, må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det i retningslinjene for stier og løyper (s. 76) bl.a. fram at hovedstrukturen i løypenettet framkommer av kartvedlegg 3 Friluftsliv, merkede stier og løyper. Dersom det dukker opp behov for nye løyper, kan det søkes forvaltnings-myndigheten om dette. Nye løyper må i så fall også behandles i henhold til 48 i naturmangfoldloven. Siden skiløypa som Odd Arne Rønning søker om å kjøre opp til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde, ikke er tegnet inn på kartvedlegg 3 som skiløype, må denne delen av søknaden av den grunn også behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen går det (s 83) fram at for behov som er årvisse, gis tillatelse / dispensasjon normalt for 4 år, og (s. 85) at sluttdato for vintersesongen i alle verneområder er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Opplysninger fra FoU-prosjektet: Villrein og ferdsel i Knutshø villreinområde, og observasjoner fra fjelloppsyn og løypekjørere i området, viser at villreinen ikke bruker vinterbeitene i den østlige delen av villreinområdet for tiden. Men villreinens vekslende bruk av vinterbeitene over lang tid (20-40 år), gjør at villreinen kan komme til å bruke denne delen av villreinområdet om vinteren en gang i framtida. Så lenge villreinen ikke bruker de østlige områdene i Knutshø villreinområde om vinteren, kan den delen av skiløypa som ligger i Knutshø landskapsvernområde kjøres opp Side 18 av 101

19 og prepareres i vinterferien og påska. Det kan gis dispensasjon for flere år om gangen, f.eks. fram til og med 2019 slik det søkes om. Vurdering i forhold til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom det tas hensyn til eventuell villrein i området og annet dyreliv, vil oppkjøring av skiløype med snøskuter til Finnhaugan 3 turer i vinterferien og 3 turer i påska, berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Oppkjøringen av skiløype med snøskuter til Finnhaugan, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis villreinen begynner å bruke vinterbeitene i den østlige delen av villreinområdet om noen år, vil en ny søknad om løypekjøring til Finnhaugan bli vurdert i forhold til villreinens bruk av området på den tiden. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. En dispensasjon for Odd Arne Rønning til å kjøre opp skiløype med snøskuter til Finnhaugen i Knutshø landskapsvernområde, 3 turer i vinterferien og 3 turer i påska i , er ikke i strid med verneformålet og vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven 48 Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til Side 19 av 101

20 - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Hedmark - Tynset kommune - Kvikne Utmarksråd - Odd Arne Rønning, Nytrøa, 2500 Tynset Side 20 av 101

21 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 39/ / Søknad fra Savalens Venner om transport med ATV i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med merking og vedlikehold av sykkelstier i Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke tillatelse til å etablere og merke en ny sykkelløype langs Børsjøveien i Gløtdalen og på stier mellom Finnhaugan og Gløtlisætra i Knutshø landskapsvernområde. Avslaget begrunnes med at det er viktig å ta hensyn til villreinen og ikke legge til rette for økt ferdsel og aktivitet i denne delen av Knutshø villreinområde. Det gis derfor heller ikke dispensasjon til transport med ATV på eller langs stier i forbindelse med merking og vedlikehold av sykkelløypa. Vedtaket er fattet med hjemmel i 3 pkt. 1.3 h i verneforskriften for Knutshø og naturmangfoldloven 48, 1. ledd landskapsvernområde. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader i saken Ingen Vedtak Som innstillingen - enstemmig Dokumenter : Søknad fra Savalens Venner om transport med ATV i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med merking og vedlikehold av sykkelstier i Side 21 av 101

22 : E-post fra Alvdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre - Oversending av søknad for behandling : Brev fra Tynset kommune til Savalens Venner Melding om politisk vedtak: Motorferdsel Søknad om dispensasjon Savalens Venner Sak 111/16 i Formannskapet : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Knutshø Villreinutvalg Oversending av søknad til uttalelse : E-post fra Kvikne Utmarksråd til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedlagt uttalelse fra Knutshø Villreinutvalg datert Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Savalens Venner v/ Tom Henriksen søker om transport med ATV på Børsjøveien i Gløtdalen og på stier mellom Finnhaugan og Gløtlisætra, i forbindelse med merking og vedlikehold av sykkelstier i Kart 1: Utsnitt av kartvedlegg 2 i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Finnhaugan ligger sør for Store Børsjøhø. Grensa for Knutshø landskapsvernområde krysser Gløtdalen mellom Finnhaugan og Gløtlisætra, og det er bare den vestlige delen av Børsjøveien og stiene mellom Finnhaugan og Gløtlisætra som ligger i landskapsvernområdet. Det er behov for transport av staur skilt, verktøy og redskaper til merking og rydding av stier, og det er behov for 2 turer pr. år. I søknaden går det bl.a. fram: Savalens Venner er med på det nasjonale stiskilt-prosjektet, og har kjøpt inn ca. 200 nye skilt for merking av 300 km sykkelstier og 100 km turstier med utgangspunkt fra Savalen. Det søkes om bruk av ATV med ATV-henger for 2 turer pr. år for montering og vedlikehold av stinettet. Det meste er på opparbeidet grusvei, men noen stier også i terreng / utmark. Side 22 av 101

23 Sammen med søknaden er det lagt ved bl.a. et kart over sykkelruter i områdene rundt Savalen. Se neste side. Søknaden gjelder transport med ATV langs den delen av Rødalsrunden (rute 8) som går i Knutshø landskapsvernområde. I Knutshø landskapsvernområde går Rødalsrunden på Børsjøveien og på stier mellom Finnhaugan og Gløtlisætra. I en brosjyre om sykkelrutene i områdene rundt Savalen, er stiene som sykkelruta følger mellom Finnhaugan og Gløtlisætra beskrevet slik: Side 23 av 101

24 Ved Finnhaugan går det av en sti oppover, ca. 1 km. Denne er vanskelig å sykle. Her passerer man tidligere Hamndalsgruva som var en del av Børsjøhøgruvene, og som ligger på ca moh. Gruvene ble drevet av Røstvangen gruver i perioden Etter ca. 1 km opp tar man til høyre på en sti delvis kjerrevei i ca. 7 km. Denne går meste av tiden på høyfjellet før siste del går ned mot Gløtlisetra. Bilde 1: Børsjøveien i Gløtdalen der grensa for Knutshø landskapsvernområde krysser veien. Fjellet i bakgrunnen er Store Børsjøhø sett fra sør-øst. Finnhaugan ligger sør for Store Børsjøhø, til venstre i bildet. Gløtlisætra ligger til høyre et godt stykke utenfor bildet. Stiene som sykkelruta følger mellom Finnhaugan og Gløtlisætra, går på sørsiden av Store Børsjøhø. Alvdal kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for behandling. Saksbehandler i Tynset kommune har opplyst til Savalens Venner v/ Tom Henriksen at Dovrefjell nasjonalparkstyre også skal behandle den delen av søknaden som berører Knutshø landskapsvernområde. Dovrefjell nasjonalparkstyre oversendte søknaden til Knutshø Villreinutvalg i e-post , til uttalelse. Knutshø Villreinutvalg uttaler i brev : Knutshø villreinutvalg har behandlet oversendte søknad om merking og etablering av ei ny sykkelløype. Savalens venner ønsker å etablere ei merka sykkelløype som skal være en rundtur med utgangspunkt i Savalen. Den skal blant annet følge vegen innover Rødalen og Gløtdalen, krysse Gløta og videre følge stier via Hamndalsgruva og ned mot Gløtlisætra. Sykkelløypa vil dermed gå innen Knutshø villreinområde. Området Savalens venner ønsker å etablere sykkelløypa i, er et av de mer sikre områdene innen TOR- feltet jaktmessig. Under jakta felles det årlig flere reinsdyr i området Rødalen/Grønhøa/Medhøa/Børsjøhøa. Det er villreinens bruk av området i jakttida vi har best oversikt over, da både oppsyn og jegere er mye ute og leter aktivt etter rein. Observasjon av rein i dette området gjøres allikevel også til andre tider av året. Både større og mindre flokker samt enkeltdyr observeres jevnlig i området. Rødalen er i NINA- rapport 1019 om villreinens arealbruk i Knutshø 1, satt opp som et fokusområde som forvaltninga bør ha fokus på i den framtidige forvalt- Side 24 av 101

25 ning av villreinområdet. Rapporten peker på at dokumenterte fangstanlegg viser at dette har vært et potensielt viktig trekkområde mellom sentralområdet og Savalen-området. Det er videre sagt i rapporten at det i dag er en del trafikk av biler og turgåere etter vegen i Rødalen og Gløtdalen. I rapportens kapittel om anbefalinger og prioriteringer i forvaltningen av villreinområdet, skriver NINA at det er avgjørende at trafikken holdes på dagens nivå eller reduseres. I skogsområdene rundt Savalen holder det også til villrein. De er en utbredt oppfatning at denne vandrer inn fra Sølenkletten-området, men Savalen-området regnes som en del av Knutshø villreinområde og det tildeles årlig fellingskvote for villrein her. De første observasjonene av rein i Savalen-området ble gjort på tallet, og fra 80- tallet har man også observert kalving her 2. Observasjonsdata samlet inn i forbindelse med overvåkingsprosjektet viser at det jevnlig har vært observert rein over hele Savalen-terrenget de siste tiårene 1. Hvor stor bruken av ei slik løype vil bli er umulig å forutse. Man må imidlertid bare gå ut ifra at bruken vil bli stor. Når løypa først er merket og etablert vil det bli vanskelig å fjerne den. NINA- rapport 1019 påpeker at villreinen i Knutshøområdet allerede i dag er sterkt presset av menneskelig aktivitet 1. Det er ikke ønskelig fra et villreinfaglig ståsted å legge mer press på den. Knutshø villreinutvalg ønsker derfor ikke at det gis tillatelse til å etablere denne sykkelløypa. 1. Strand, O. m-fl. (2015). Villreinens arealbruk i Knutshø. Resultater fra GPS- undersøkelsene. NINA rapport s. 2. Scheie, J.O Villreinen i Knutshø. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Rapport nr s. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Naturmangfoldloven av 19. juni Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. verneforskriften 2. Knutshø landskapsvernområde er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, bl.a. merking av stier, jf. 3 pkt. 1.1 i verneforskriften, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til opparbeiding av og merking av nye turstier og løyper, jf. 3 pkt. 1.3 h. All ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på landskap eller kultur og naturmiljø. Dyrelivet må ikke forstyrres. Jf. 3 pkt.4.1. I Knutshø landskapsvernområde er også motorferdsel vanligvis ikke tillatt, jf. 3 pkt. 5, men motorferdsel på traséer som i forvaltningsplanen er avmerket som bilvei, er tillatt, jf. pkt. 5.2 b. Forvaltningsmyndigheten har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til transport med ATV på eller langs stier i forbindelse med merking og vedlikehold av sykkelstier. Side 25 av 101

26 Denne delen av søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Børsjøveien er en bilvei med restriksjoner, og skal ha låst bom ved eller utenfor grensa til landskapsvernområdet. Veien kan bl.a. brukes i landbruksnæring, og brukere av hytter kan kjøre inn og ut. Bruk av veien krever tillatelse fra veieier Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre bør ta hensyn til uttalelsen fra Knutshø Villreinutvalg i denne saken. Det er viktig at det ikke legges til rette for økt ferdsel og aktivitet i denne delen av Knutshø villreinområde. Knutshø Villreinutvalg er en sammenslutning av grunneiere og rettighetshavere i villreinområdet, og uttalelsen fra villreinutvalget kan også oppfattes slik at det ikke foreligger tillatelse fra grunneiere og rettighetshavere til å etablere en ny sykkelrute det aktuelle området. Det er også viktig å merke seg at bruk av veien i Gløtdalen også krever tillatelse fra veieier. Slik tillatelse foreligger heller ikke. Vurdering i forhold til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Det er viktig å ta hensyn til villreinen og ikke legge til rette for økt ferdsel og aktivitet i denne delen av Knutshø villreinområde, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Etablering av ny sykkelløype langs Børsjøveien i Gløtdalen og på stier mellom Finnhaugan og Gløtlisætra, kan føre til at villreinen unngår å bruke dette området i framtida. Det er derfor behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Det er derfor ikke grunnlag for å gi tillatelse til etablering og merking av den nye sykkelløypa, jf. 3 pkt. 1.3 h i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, og det bør derfor heller ikke gis dispensasjon til transport med ATV på eller langs stier i forbindelse med merking og vedlikehold av sykkelløypa, jf. naturmangfoldloven 48. Side 26 av 101

27 I denne saken er det dermed heller ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Hedmark - Tynset kommune - Kvikne Utmarksråd - Knutshø Villreinutvalg - Savalens Venner v/ Tom Henriksen Side 27 av 101

28 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 40/ / Søknad om kjøring med 4 snøskutere til og fra Snøheim i februar 2017 for øvelse - Innlandet politidistrikt Vedlegg: 1 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Øvelse på Snøheim turisthytte - Innlandet politidistrikt Andre dokumenter i saken 1. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten Satellittregistreringer villrein Hjerkinn-Snøheim januar, februar, mars Rundskriv 13/120 - Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og i verneområder (Miljøvern- og Justisdept) Vern av skytefeltet - Forslag til vedtak - innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad fra Innlandet politidistrikt om snøskutertransport til Snøheim i perioden februar. Begrunnelsen er at en slik virksomhet vil kunne skade verneformålet, og at den kan gjennomføres på annet tidspunkt uten slik skade. Når det gjelder den del av øvelsen som gjelder generell vintertrening, finnes mange alternativer i området med samme utfordringer der den kan gjennomføres med mindre potensiale for skade på miljøet. 2. Vedtaket er gjort etter forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark 3. Side 28 av 101

29 3. Nasjonalparkstyret gir forvalteren fullmakt til å innvilge transport på Snøheimvegen i juni måned for en tilsvarende øvelse, da den kan gjennomføres med liten fare for skade på verneverdiene. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader i saken E-post fra søker mottatt 3.1. med beskjed om at det er en tur inn og en tur ut med 4 skutere. Behovsvurdering og innplassering av øvelsen gjort etter pålegg fra POD som har gitt pålegg om slik trening. Vedtak Som innstillingen - enstemmig Saksopplysninger Innlandet politidistrikt søker om tillatelse til å kjøre med inntil fire snøskutere fra Hjerkinn inn til og ut fra Snøheim i perioden Dette i samband med at Utrykningsenheten avd. Gudbrandsdal har en øvelse i området (utenfor verneområder, så vidt jeg vet er dette en årlig øvelse). Politiet vil rekognosere og trene i forhold til en eventuell skarp situasjon på turisthytta. I tillegg til generell trening på vintertjeneste. Politidistriktet har tidligere henvendt seg til forvalter for Rondane om tilsvarende øvelse på Rondvassbu. Etter å ha fått svar fra forvalter i Rondane om at det var lite ønskelig med vinterøvelse der pga. villrein, har de så søkt for øvelse på Snøheim. Snøheim har kun tillatelse til å holde åpent i sommersesongen i perioden uke 25 (St. Hans-helga) til og med uke 40 (begynnelsen av oktober). Snøheim ligger i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, ca. 400 m innenfor grensen (ca. 1 km langs veien). Området mellom Hjerkinn og nasjonalparken (gamle Hjerkinn skytefelt) skal etter Stortingets vedtak vernes etter naturmangfoldloven, et verneforslag er snart klart til høring. Fylkesmannen i Oppland er ansvarlig for dette. Det er lite motorisert ferdsel i området om vinteren. DNT har tillatelse til inntil 6 inspeksjonsturer til Snøheim og samme til Reinheim i løpet av vinteren. I stor grad koordineres disse. Turene skjer i hovedsak seinere på vinteren, men gjerne en tur i februar. Det er stor villreinaktivtet på indre deler av Hjerkinnplatået midtvinters (se dokument 6), utover våren og forsommeren avtar denne, for så å ta seg opp igjen utover ettersommer og høst. I tiden da hytta åpner og ukene før (juni), er det normalt lite rein i området. Forvalter har etterlyst opplysninger om det søkes en eller flere turer hver vei og om en ser for seg dagstur eller overnatting. Videre om øvelsen på Snøheim er en del av øvelsesplanen til politidistriktet og en behovsvurdering i forhold til andre tilsvarende objekter og om alternative lokaliteter er vurdert. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geo- Side 29 av 101

30 logiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Motorisert ferdsel i nasjonalparken er etter 3, 6.1 forbudt, 3, 6.2.a) tillater operativ virksomhet for beredskapsetatene. Øvelser er ikke operativ virksomhet, forvaltningsmyndigheten kan etter samme, 6.3.a) tillate øvelseskjøring for virksomhet nevnt i 6.2.a). Presedens Vi har ikke behandlet tilsvarende saker tidligere. Jeg har ikke funnet tilsvarende saker behandlet i andre verneområder i miljøvedtaksregisteret. Forvaltningsplan Denne sier ikke noe om problemstillingen, utover at den viser til retningslinjene i (forrige versjon av) rundskriv 13/120 (dokument 7). Delegering Saken er prinsipiell da det ikke har vært behandlet slike saker tidligere. Den skal da behandles av nasjonalparkstyret. Naturmangfoldloven Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon. Vurdering Utenfor verneområder hjemler lov om motorferdsel i utmark 4 politiets bruk av motorkjøretøy under øvelser i den grad dette er nødvendig og de generelle aktsomhetskrav i lovens 8 følges. I verneområder er vanligvis slik øvingsvirksomhet forbudt, med en unntaksbestemmelse som gir forvaltningsmyndigheten mulighet til å gi unntak, om det er forsvarlig i forhold til verneformål og verneverdier. Nasjonale retningslinjer, nedfelt i forskriftene når det gjelder motorferdsel, tilsier at politiets, forsvarets og annen øvingsvirksomhet for beredskapsetatene skal legges utenfor verneområder og spesielt nasjonalparker. Unntaket er den kjentmannsvirksomhet for redningstjeneste i fjellet som ikke kan gjennomføres andre steder. Denne skal i tilfelle være behovsvurdert gjennom politidistriktenes øvelsesplaner for redningstjenesten. Det er ikke tilsvarende rundskriv for den omsøkte type oppdrag, men det er naturlig å se øvelser knyttet til konkrete objekter i verneområdene på samme vis, altså at det kan gis tillatelse om øvelsen er knyttet direkte til verneområdet eller objekter inne i dette. Det er uansett en forutsetning at virksomheten ikke skader eller har potensiale for å skade verneverdiene vesentlig. Motorferdselen det søkes om, er sekundært å se på som øvelseskjøring, det ligger i følge søknaden et øvelsesmoment for vintertjeneste i turen inn og ut. Primærformålet er å bli kjent med objektet inklusive nærterrenget for å være best mulig forberedt på en mulig skarp situasjon på Snøheim. Øvelsen bør ut fra sin karakter foregå når det ikke er gjester på hytta. Det framgår ikke av søknaden om den konkrete øvelsen på Snøheim er en del av politidistriktets øvingsplan, der det i tilfelle vil være naturlig å øve på samme vis på andre tilsvarende objekter. Utover muntlig informasjon om at man tidligere har vurdert Rondvassbu, men skrinlagt denne etter at forvalter for Rondane opplyste at en slik vinterø- Side 30 av 101

31 velse var lite ønskelig av hensyn til verneformålet der, foreligger ikke opplysninger om og eventuelt hvordan alternativer er vurdert. Villreinhensyn er jo minst like framtredende for Snøheim som for Rondvassbu i aktuell periode. Vurdert ut fra overstående og ut fra tilsvarende kriterier som kjentmannsturer etter 13/120, finner forvalter det ikke godgjort at øvelsen nødvendigvis må gjennomføres på Snøheim på det oppgitte tidspunkt. Det er en betydelig risiko for negativ effekt på verneformålet villrein, sekundært også i forhold til verneformålet urørthet. Fylkesmannen, som er ansvarlig for den pågående verneplanprosessen for tidligere Hjerkinn skytefelt, er konsultert muntlig. Fylkesmannen peker på at det er en nasjonal målsetting å begrense motorferdsel i verneområder til det som er absolutt nødvendig, og derfor også nasjonale retningslinjer om at alle militær-, rednings- og polititjenester primært skal holdes utenfor verneområder. Fylkesmannen mener at søker må redegjøre for de alternativene som er vurdert for øvelsen, eventuelt framlegge en plan for kjentmannsøvelser, før en søknad kan ferdigbehandles. I forhold til naturmangfoldloven 8-12 har vi et svært godt kunnskapsgrunnlag, som tilsier tilbakeholdenhet med aktivitet i området på omsøkt tidspunkt. Det vil være mer miljøforsvarlig å gjennomføre en slik øvelse på et annet sted der en ikke kommer i befatning med nasjonalparken og villreinens leveområde. Er det maktpåliggende å gjennomføre en slik øvelse knyttet konkret til objektet Snøheim, må det skje på en tid på året da konflikten med verneinteressene er minst mulig. At den på omsøkt tidspunkt kan koordineres inn som del av en større øvelse, kan ikke tillegges avgjørende vekt. Forvalters tilrådning er derfor at søknaden avslås. Snøheim har kun tillatelse til å holde åpent om sommeren, av hensyn til villreinen. Ut fra villreinens bruk, vil det være små konflikter knyttet til å gjennomføre omsøkt tiltak i hele juni måned, før hytta åpner til St. Hans. Etter sesongen er derimot konfliktpotensialet i forhold til villrein igjen stort. En skarp situasjon på Snøheim vinters tid er altså uaktuell, i og med at hytta da er stengt. Forvalter vil være forsiktig med å gjøre polititaktiske vurderinger, men vil likevel påpeke at gjennomføring på bar mark vil gi mer realistiske forhold for å øve på en eventuell skarp situasjon på Snøheim som konkret objekt, enn en vinterøvelse. Kort dag med svakt lys store deler av døgnet, snø og snøfonner i februar vil gi helt andre forhold rundt hytta enn om sommeren når hytta er åpen. Muligheten for å nærme seg hytta i skjul av terrenget vil kunne være helt annerledes, det samme gjelder tilkomsten fra Hjerkinn til hytta. Jeg råder derfor styret til å gi forvalter fullmakt til å gi tillatelse til en øvelse i juni, om det er aktuelt, ut fra de vurderinger og forhold som det er redegjort for foran, ut fra redegjørelsen foran vil dette da kunne skje med beskjedne effekter for verneverdier og biologisk mangfold. Side 31 av 101

32 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Dato: Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 41/ / Klage på trase for bruk av snøskuter til egen seter Tanglægret - Ola Forbregd Vedlegg: 1 Tillatelse til bruk av snøskuter for transport til egen seter, Tanglægret - Ola Forbregd delegert sak 27/ Klage - Knutshø LVO - Flåman NR - Bruk av snøskuter for transport til egen seter Tanglægret - Ola Forbregd 3 Ber villreinnemnda om vurdering av villreininteresser forut for klagebehandling 4 Uttalelse fra villreinnemnda til klage - Knutshø LVO - Flåman NR - Bruk av snøskuter for transport til egen seter Tanglægret - Ola Forbregd Andre dokumenter i saken 9. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Knutshø LVO: Forskrift for Flåman NR Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Villreinens arealbruk i Knutshø Villreinens vinterbruk av Knutshø Tidligere tillatelse (arkivsak 11/274) Side 32 av 101

33 Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre viser til mulige effekter for villreinen og til at forvaltningsplanens retningslinjer for brukssoner ikke er ment å åpne for kjøring gjennom sone uten tilrettelegging og tiltak til brukssone innenfor. Nasjonalparkstyret opprettholder delegert vedtak 27/2016 ved at kjøring henvises til de traseer som er angitt i dette vedtaket, med følgende tillegg: Om transport til Tanglægret kjøres samtidig med utkjøring av saltstein hos aktuelt beitelag, kan det i mars-april kjøres trase 12 Veslvonskardet Karilægret Tanglægret. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift for Knutshø landskapsvernområde 3 og naturmangfoldloven 48. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader i saken Ingen Vedtak Som innstillingen - enstemmig Saksopplysninger Klager fikk i delegert sak 27/2016 (vedlegg 1) tillatelse til to turer fra Ålmdalen via Unndalen og Karilægret til sin seter Tanglægret, eventuelt fra Dalholen gjennom Knutshø LVO og Flåman NR for vintersesongene Søker søkte i utgangspunktet om tillatelse etter trase 12 i Oppdal (Trengen-Veslvonin) og videre til setra ved søndre del av Fundin etter ikke angitt trase. Alternativene er enten over Indre Veslvonskardet og nedover østlia av Store Elgsjøtangen eller ned til og langs(på) Fundin, eller (søkers primære ønske oppgitt seinere) forbi Elgsjøen rundt Store Elgsjøtangen. Formålet er transport av brensel, materialer til vedlikehold m.m. til Tanglægret der Forbregd 79/1 har seterfeste. Søknaden gjaldt tre turer per vintersesong. Tanglægret ligger i brukssone (27 Tanglægret-Bekkelægret) og har veiadkomst om sommeren via Side 33 av 101

34 Unndalsvegen fra Dalholen. Mellom Ytre Veslvonskardet øverst i Vinstadalen og brukssone 27 (ca. 13 km) er det sone uten tilrettelegging og inngrep. GPS-data og erfaringskunnskap viser at begge Elgsjøtangene og dalgangen mellom er svært viktige for villrein i månedene januar-april, se vedlegg 7 og 8. I villreinrapporten for Knutshø (dok.15) er Elgsjøen-Veslvonin angitt som fokusområde der en må være spesielt oppmerksom i forhold til reinen. Søker har tidligere hatt tillatelse til to turer med egen skuter per sesong etter omsøkt trase. Begrunnelse (saken utredet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i 2011) har vært at setra ligger i brukssone jf. forvaltningsplan og forhold til villrein ved kjøring fra Vetlvonin til brukssonen ved Fundin ble ikke vurdert. Søker bor på Forbregd i Oppdal og har skuteren stående ved Trengen pga. saltsteinkjøring deler av vinteren. Kart under viser setra med rød sirkel, søkers bosted med rød trekant, hans primære ønske om kjørerute stiplet og alternativet fra Ålmdalen med rød dottet linje. Alternativ rute fra villreinnemnda (se under) med rød strek prikk. Bilruter fra heim til start med skurer grå dottet linje. Se også dokument 15 og 16. Klagen Klagen (vedlegg 2) gjelder trase, der søker ønsker å benytte tase via Veslvonin. Begrunnelsen er praktiske forhold hos klager, at han har kjørt omsøkt rute i 20 år og at han sjelden har støtt på villrein i løpet av disse årene. Han mener traseen fra Ålmdalen er vanskeligere i indre del av Unndalen og over Fundin. Han viser til at han mener det er utrygt å kjøre isen på et regulert vann (tillatelsen gjelder langs stranda eller på isen). Å kjøre fra Dalholen betyr en time ekstra bilkjøring først. Andre uttalelser Da klagen kom inn, ble saken sendt villreinnemnda og villreinutvalget til uttalelse (vedlegg 3). Kun førstnevnte har svart (vedlegg 4). Nemnda og utvalget ble bedt om ut fra et villreinfaglig ståsted å vurdere om det å etterkomme søkers primærønske vil gi vesentlige mer negative konsekvenser for reinen enn å henvise til kjøring enten fra Ålmdalen eller Dalholen. Nemda er ut fra et føre-var-prinsipp «kritisk til å tillate kjøring med snøskuter gjennom disse viktige funksjonsområdene med kjente trekk og beiting vinterstid, særlig ved Veslvon og Elgsjøtangene, delruten over mot Karilægret fra Veslvonin og Unndalen kan være bedre for å unngå forstyrrelse av villrein.» «kjøretrase Ålmdalen Orkelsjøen -Unndalen Karilægret Trehusvollen - Tanglægret ser ut til å være minst forstyrrende for villrein dersom snøskutertransport tillates. Kan samkjøring oppnås da med Driva 1b sankelag Til Trehusvollen(De har saltsteinlager der), kan dette gjøres tryggere og enklere, og kanskje føre til mindre forstyrrelse for villreinen, selv med en deltur til Ryin over Veslvonskardet dersom Driva 1c har saltsein der.» Forvalter har også konferert med personer med kjøretillatelser til området. Med rett trasevalg er greit å kjøre inn Unndalen til Karilægret, men man kan måtte kjøre over Grønøya for å passere Tronget i stedet for å følge veien. Videre til Tanglægret er det uproblematisk å kjøre både i reguleringssonen (magasinet er grunt og normalt nedtappet fra februar) og ovenfor høyeste regulerte vannstand der det er slakt terreng. Samtidig sies at traseen over Veslvonskardet til Karilægret og videre langs vannet trolig er likeverdige med hensyn på risikoen å forstyre rein. Dette er et noe annet bilde en satellittdataene gir, der framstår Veslvonskardet som et klart dårligere alternativ unntatt i april. Side 34 av 101

35 Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Knutshø LVO er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer og kulturmiljø. Flåman NR har et rent kvartærgeologisk formål. Etter 3 pkt. 5.3.c) i forskriften for Knutshø LVO kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til «Luft- og snøscootertransport av brensel, materialer, utstyr og proviant til setrer, buer og hytter.» Forskrift for Flåman NR inneholder ikke bestemmelser om motorferdsel, eller noe formål relevant i denne sammenhengen. Her må søknaden vurderes etter naturmangfoldloven 48. Forvaltningsplan Det gis normalt inntil to turer per sesong (egen skuter eller leiekjører) i brukssone for ordinær transport til hytter og fritidsbruk / tilsyn av setre der det er mulig med barmarkstransport, jf. kapittel i forvaltningsplan. Kurante tillatelser av denne typen gis normalt for fire år (fem i Oppdal). Presedens Søker har hatt tillatelse til å kjøre omsøkt trase både før og etter vernet. Det er flere setre på Tanglægret, men de øvrige har ikke søkt om skutertransport så langt det kan spores i arkivet Naturmangfoldloven Alle saker må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. Forvaltningsloven kapittel VI klage Klageinstansen er Miljødirektoratet. Nasjonalparkstyret skal vurdere klagen og kan omgjøre vedtaket, eller opprettholde det. I siste tilfelle oversendes klagen klageinstansen. Om vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt, skal den avvises. Vedtaksmyndighet Ut fra delegeringsreglementet til nasjonalparkstyret skal klagen behandles av styret, evt. arbeidsutvalget. Det er mest hensiktsmessig å ta den i styremøtet, som er først. Vurdering Klagen er kommet i rett tid og klager er som søker klageberettiget, krav for å behandle klagen vurderes som oppfylt. Det sentrale i denne saken er effekten for villreinen. Klagen bringer ikke fram nye momenter, utover opplysning om at søker har brukt omsøkt trase i 20 år og sjelden støtt på rein. Vedtaket om ny trase ble gjort ut fra ny kunnskap som ikke var tilgjengelig tidligere, det er nødvendig for en kunnskapsbasert, adaptiv forvaltning at forvaltningspraksis kan endres når ny kunnskap tilsier dette. Ut fra villreinnemndas uttalelse bør ikke klagen imøtekommes når det gjelder å kjøre over eller øst for Elgsjøen, men det bør vises til primært traseen inn Unndalen. Side 35 av 101

36 Villreinnemnda viser til å kjøre over Veslvonskardet om det kan samkjøres med saltsteinkjøring siste del av vinteren (mars-april). Det bør kunne åpnes for dette. Side 36 av 101

37 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Dato: Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 42/ / Klage på tidsbegrensing i tillatelse til bruk av snøskuter gjennom Knutshø landskapsvernområde til seter i Døllia - Geir Olav Slåen Vedlegg: 1 Tillatelse til transport med snøskuter til seter gnr. 230/1/144 i Døllia - Geir Olav Slåen 2 Klage på vedtak - Knutshø LVO - Flåman NR - Transport med snøskuter til seter gnr. 230/1/144 i Døllia - Geir Olav Slåen 3 Ber om vurdering av villreininteresser forut for klagebehandling 4 Uttalelse fra Snøhetta og Knutshø villreinnemd - Klage - Knutshø LVO - Flåman NR - Transport med snøskuter til seter gnr. 230/1/144 i Døllia - Geir Olav Slåen Andre dokumenter i saken 18. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Knutshø LVO: Forskrift for Flåman NR Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Villreinens arealbruk i Knutshø Villreinens vinterbruk av Knutshø Sak AU 131/ annen søker til Døllia (2913/3675) Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyret gjør om delegert vedtak 102/2016 tillatelse ved at det gir Geir Olav Slåen tillatelse til å benytte omsøkt trase gjennom hele vintersesongen. Klagen er dermed tatt til følge. 2. Nasjonalparkstyret oppfordrer de som har tillatelse til å kjøre skuter fra Dalholen til Fundinområdet om å organisere seg slik at de kjører sammen over fjellet. Side 37 av 101

38 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader i saken Ingen Vedtak Som innstillingen - enstemmig Saksopplysninger Klager fikk i delegert sak 102/2016 (vedlegg 1) tillatelse til to turer fra Dalholen gjennom Knutshø LVO og Flåman NR til sin seter i Døllia for vintersesongene Tillatelsen var ut fra villreinens bruk (satellittregistreringer, se dokument 12) begrenset til perioden mars og april (altså til sesongslutt 20.4.). Satellittdataene viser at traseen fra Dalholen til Fundin går i et område som er mest brukt av reinen tidlig på vinteren. Klagen gjelder dette vilkåret. Døllia har bilvei fra Dalholen og Moskardet om sommeren og kan nås fra Moskardet med snøskuter gjennom Einunndalen uten å kjøre i verneområder. Einunndalen er også brukt av villrein, men særlig av bukker, som det ikke er satellittdata for). Søker bor i Dalholen og ønsker derfor å kunne kjøre hjemmefra hele vinteren. Det er om lag 23 km fra Dalholen til Døllia, fra Moskardet er det ca. 26 km, da må i tillegg skuteren fraktes ca. 28 km etter RV29 på biltilhenger først (alt målt på digitalt kart). Kart under viser setra med rød sirkel, søkers bosted med rød trekant, hans primære ønske om kjørerute stiplet og alternativet fra Moskardet med rød dottet linje. Bilrute langs RV29 grå dottet linje. Se også dokument 15 og 16. Side 38 av 101

39 Klagen Klagen (vedlegg 2) gjelder tidsbegrensingen i tillatelsen - altså at klager først kan kjøre over fjellet fra Dalholen etter 1.3. Søker ønsker å ha mulighet åpen til å kjøre hele vinteren. Han viser til likebehandling i forhold til AU-sak 131/2013 (dokument 26) der seternabo fikk tillatelse til å kjøre den aktuelle ruten uten begrensing tidlig på vinteren. Klager argumenterer for at alternativene er likeverdige for villreinen, eller snarere at hans foretrukne alternativ er mest gunstig. Han mener at det forvaltningsplanen sier om hytter ved Marsjøen ikke er relevant for hans sak, og savner hjemmel i regel- og planverk for å sette tidsbegrensning. Andre uttalelser Da klagen kom inn, ble saken sendt villreinnemnda og villreinutvalget til uttalelse (vedlegg 3). Kun førstnevnte har svart (vedlegg 4). Nemnda og utvalget ble bedt om ut fra et villreinfaglig ståsted å vurdere om det å etterkomme søkers primærønske vil gi vesentlige mer negative konsekvenser for reinen enn å henvise til å kjøre fra Moskardet og om det i tilfelle bør få konsekvenser også for nye / fornyete tillatelser for annen skuterkjøring i området. Nemda vil ut fra et føre-var-prinsipp at nasjonalparkstyret pålegger samkjøring for de som skal kjøre skuter fra Dalholen til Einunndalen / Døllia. «Villreinnemnda finner ikke nok tungtveiende grunner for å anbefale kjøring fra Moskardet i forhold til fra Dalholen Side 39 av 101

40 med bakgrunn i forstyrrelse på villrein samlet sett, derfor kan kjøring fra Dalholen skje så lenge en forsøker å organisere samkjøring.» Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Knutshø LVO er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer og kulturmiljø. Flåman NR har et rent kvartærgeologisk formål. Etter 3 pkt. 5.3.c) i forskriften for Knutshø LVO kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til «Luft- og snøscootertransport av brensel, materialer, utstyr og proviant til setrer, buer og hytter.» Forskrift for Flåman NR inneholder ikke bestemmelser om motorferdsel, eller noe formål relevant i denne sammenhengen. Her må søknaden vurderes etter naturmangfoldloven 48. Forvaltningsplan Det gis normalt inntil to turer per sesong (egen skuter eller leiekjører) i brukssone for ordinær transport til hytter og fritidsbruk / tilsyn av setre der det er mulig med barmarkstransport, jf. kapittel i forvaltningsplan. Kurante tillatelser av denne typen gis normalt for fire år. Forvaltningsplanen sier ikke noe konkret om transport gjennom verneområdene til mål utenfor VO, der det er mulig å kjøre uten å være inne i VO Forvaltningsplanen sier ikke noe om skutertransport til Døllia. Imidlertid sies (kapittel s 86) i forhold til (store) Marsjøen noe lenger nordøst der det ligger noen hytter (ringet inn med rødt på kart forrige side) at det bør legges vekt på hvilken av de to traseer som gir minst konflikt for villreinen. Derfor bør en kjøre fra Moskardet. Dersom det ikke gir problemer for villreinen, kan traseen fra Dalholen nyttes. Presedens I sak AU-131/2013 fikk en annen setereier tillatelse til 2 turer/sesong ut fra det som står i forvaltningsplanen om seter i brukssone med bilvei. Her ble det ikke drøftet muligheten for alternativ rute utenfor verneområdene. Det har ikke vært søknader om å kjøre fra Dalholen til hyttene ved Marsjøen. Forvaltningsplanen åpner for transport gjennom LVO til hytter utafor LVO i et tilfelle der dette er hensiktsmessig av hensyn til verneformålet villrein, gjennom å fastsette trase for skuterløypa til Orkelsjøen i Oppdal innenfor Knutshø LVO en strekning på noen km. Naturmangfoldloven Alle saker må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. Forvaltningsloven kapittel VI klage Klageinstansen er Miljødirektoratet. Nasjonalparkstyret skal vurdere klagen og kan omgjøre vedtaket, eller opprettholde det. I siste tilfelle oversendes klagen klageinstansen. Om vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt, skal den avvises. Vedtaksmyndighet Ut fra delegeringsreglementet til nasjonalparkstyret skal klagen behandles av styret, evt. arbeidsutvalget. Det er mest hensiktsmessig å ta den i styremøtet, som er først. Side 40 av 101

41 Vurdering Klagen er kommet i rett tid og klager er som søker klageberettiget, krav for å behandle klagen vurderes som oppfylt. Det sentrale i denne saken er effekten for villreinen. I og med villreinnemndas uttalelse ser jeg det som forsvarlig å imøtekomme klagen. Jeg vil like vel kort kommentere noen av klagers anførsler. I forhold til likebehandling, har det kommet ny kunnskap siden saken det henvises til. Forvaltningsmyndigheten kan da ikke være bundet til gammel praksis, om ny kunnskap viser at denne er uheldig. Det er dette som ligger i begrepet adaptiv forvaltning. En endret praksis i denne saken ville i tilfelle ha bli lagt til grunn ved behandling av nye / fornying av gamle tillatelser. Når det gjelder hyttene ved Marsjøen og det som står om foretrukket trase dit i forvaltningsplanen er dette relevant for denne søknaden (det ble også drøftet i AU-131/2013) ettersom det gjelder valg mellom to rutealternativer til samme område. Det følger videre av sedvane i forvaltningsretten at en myndighet kan gi vilkår i tillatelser for å ivareta de interesser regelverket man gir tillatelse etter skal beskytte. I dette tilfelle villrein, etter en føre-var-vurdering ut fra foreliggende data framsto det å ikke kjøre aktuell strekning tidlig på vinteren som et fornuftig vilkår. Jeg konstaterer at villreinnemnda gjør en annen vurdering og tar som sagt denne til følge. Jeg ser det som vanskelig å skulle pålegge de to personene som har tillatelse til å kjøre til Døllia samkjøring (en tredje har tillatelse inn til Flåman), effekten vil også være nokså marginal når det er snakk om to-tre tillatelser. Styret kan oppfordre til dette. Side 41 av 101

42 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 43/ / Søknad fra Berit og Olav Tøndevold, Oslo, om å sette opp gjerde foran hytte i Skamsdalen i Jora landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Berit og Olav Tøndevold, Oslo, tillatelse til å sette opp 27,5 m gjerde foran hytte og uthus i Skamsdalen i Jora landskapsvernområde. Vilkår: - Gjerdet skal ha en eller to grinder som skal stå åpne når det ikke er husdyr på beite, f.eks. fra 1. november til 1. juni - Det skal ryddes opp i materialrester etter at gjerdet er satt opp. Vanlig treverk kan kappes opp til ved som kan brukes på stedet. Impregnerte materialrester skal fraktes ut av landskapsvernområdet, og tas hånd om på forsvarlig måte. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften Jora landskapsvernområde, jf. 3 pkt. 1.3 j, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader i saken Ingen Vedtak Som innstillingen - enstemmig Side 42 av 101

43 Dokumenter : Søknad fra Berit og Olav Tøndevold, Oslo, til Lesja fjellstyre om å sette opp gjerde foran hytte i Skamsdalen i Dalsida statsallmenning i Lesja : Delegert behandling i Lesja fjellstyre Uttalelse til søknad om å sette opp gjerde foran hytte i Skamsdalen i Dalsida statsallmenning : E-post fra Lesja fjellstyre til Statskog Oversending av uttalelse : E-post fra Statskog til Olav Tøndevold Grunneiers tillatelse til å sette opp gjerde foran hytte i Skamsdalen i Dalsida statsallmenning : E-post fra Olav Tøndevold til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om å sette opp gjerd foran hytte i Skamsdalen i Jora landskapsvernområde. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Berit og Olav Tøndevold, Måltrostveien 18, 0786 Oslo, søkte i e-post til Lesja fjellstyre om å sette opp 27,5 m gjerde foran hytte i Skamsdalen i Jora landskapsvernområde. Hytta har festenr. 205 i Dalsida statsallmenning. Bilde 1: Bilde av hytta Skamsdalen og en del av uthuset. Bildet er tatt i Berit og Olav Tøndevold opplyste i søknaden at de ønsker å sette opp et gjerde fordi det er mye sau på veien nedenfor Skamsdalsbrua, og at de gjerne vil ha et lite uteområde (ca. 97 m2) foran hytta som er fritt for saumøkk. Sammen med søknaden var det lagt ved en tegning som viser gjerdet som de ønsker å sette opp foran hytta i Skamsdalen: Side 43 av 101

44 Tegning 1: Tegning som viser gjerdet som det søkes om å sette opp foran hytta i Skamsdalen Lesja fjellstyre behandlet søknaden delegert (sak DS 2/2016), og vedtok følgende uttalelse: Statskog anbefales å godkjenne gjerdet som det fremgår av vedlagte kartskisse. Krav til maks høyde på 100 cm, lysåpning på 7 cm og bruk av treverk, slik at det blir i henhold til gjeldende regler for inngjerding av fritidsfester på statsallmenningene i Lesja. Siden fritidseiendommen ligger innenfor landskapsvernområdet, må tillatelse også innhentes fra verneområdestyre. Lesja fjellstyre oversendte saken til Statskog i e-post Statskog skrev i e-post til Olav Tøndevold , bl.a.: Side 44 av 101

45 Statskog gir grunneiers tillatelse til oppsetting av gjerde slik det er skissert i søknaden, og på de vilkår som går fram av fjellstyrets uttalelse. Det forutsettes at nødvendig tillatelse fra vernemyndigheten for Jora LVO innhentes av søker før tiltaket iverksettes. Olav Tøndevold søker i e-post til Dovrefjell nasjonalparkstyre om å sette opp gjerde foran hytta i Skamsdalen som ligger i Jora landskapsvernområde. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Jora landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Jora landskapsvernområde er: - å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon, kulturminner og trekkområder for villreinen utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - å ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Jora landskapsvernområde er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt Det er bl.a. vanligvis ikke tillatt å gjerde inn utmarksarealer, jf. pkt. 1.1, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. gjerding i utmark og bygging av sankekveer, jf. 3 pkt. 1.3 j. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell er det ikke retningslinjene for oppsetting av gjerder i forbindelse med hytter (så langt saksbehandler kan se). Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Det søkes om å gjerde inn et forholdsvis lite areal (ca. 97 m2) foran hytta og uthuset. Hytta ligger i bjørkeskog, og gjerdet antas å ikke «endre eller virke vesentlig inn på landskapets art eller karakter». Det kan være storvilt i Skamsdalen, bl.a. tidlig på våren kan det være både villrein og elg i dalen. Det er derfor viktig at gjerdet har en eller to grinder som står åpne når det ikke er husdyr på beite, f.eks. fra 1. november til 1. juni. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er Side 45 av 101

46 kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Oppsetting av gjerde foran hytta i Skamsdalen i Jora landskapsvernområde, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Oppsetting av gjerde foran hytta i Skamsdalen, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis gjerdet har en eller to grinder som står åpen når det ikke er husdyr på beite, f.eks. fra 1. november til 1. juni, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler går ut fra at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja fjellstyre - Statskog - Berit og Olav Tøndevold, Oslo Side 46 av 101

47 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 44/ / Søknad fra Ola John Brækken og Eva Marit Nordlie, Lesja, om å rive gammelt naust og sette opp nytt ved Indre Kjelsungvatnet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Ola John Brækken og Eva Marit Nordlie, Lesja, dispensasjon til å rive gammelt naust og sette opp nytt naust på 5 x 2,5 m (12,5 m2), på samme tomt ved Indre Kjelsungvatnet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. En dispensasjon til å rive det gamle naustet og sette opp nytt naust ved Indre Kjelsungvatnet, vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil sannsynligvis ikke legge grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Ola John Brækken og Eva Marit Nordlie må sende egen søknad om transport av materialer til nytt naust og transport av materialrester, der det tas hensyn til villreinens bruk av områdene i Kjelungdalen og Grøndalen. Vilkår: - Det gamle naustet skal ikke rives og det nye naustet skal ikke settes opp i villreinjakta, pga. hensyn til villreinen og jakta. - Det nye naustat skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med målene på det nye naustet i søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Treverk kan kappes opp til bålved som kan brukes på stedet eller som ved et annet sted. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdene og tas hånd om på forsvarlig måte. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven 48, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Side 47 av 101

48 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader i saken Ingen Vedtak Som innstillingen - enstemmig Dokumenter?? : Søknad fra Ola John Brækken og Eva Marit Nordlie, Lesja, om å rive gammelt naust og sette opp nytt ved Indre Kjelsungvatnet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark : E-post fra Lesja kommune til Lesja fjellstyre, Statskog og Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling : E-post fra Statskog til Lesja kommune, Lesja fjellstyre og Dovrefjell nasjonalparkstyre Uttalelse. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Ola John Brækken og Eva Marit Nordlie, Kjøremsgrende, 2665 Lesja, søker i udatert søknad i september 2016 til Lesja kommune om å rive et gammelt naust og sette opp et nytt naust ved Indre Kjelsungvatnet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Naustet har festenr. 224 i Dalsida statsallmenning. Lesja kommune oversendte søknaden til Lesja fjellstyre, Statskog og Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for uttalelse og behandling. I e-posten fra Lesja kommune går det fram at det gamle naustet er 1,95 x 5,25 m (10,2 m2), og er preget av alder og råte. Ola John Brækken opplyser til Lesja kommune at det gamle naustet er noe for smalt for et naust, og gjør det upraktisk å dra båten inn og ut av naustet. Ola John Brækken ønsker derfor å øke bredden og minske lengden på det nye naustet til standardmål for naust på 2,5 x 5,0 m (12,5 m2), og med samme høyde som det gamle naustet (1,64 m veggkledning oppunder tro og 2,3 m fra bunnramme til mønespiss under tro). Takutstikk skal være 18 cm fra kledning. Side 48 av 101

49 Bilde 1 og 2: Det gamle naustet ved Indre Kjelsungvatnet. Bildene er tatt i Lesja kommune skriver i e-post bl.a.: Kommunen ser ikke at tiltaket vil gi noe endret forhold eller bruk, og har ingen motsetninger til byggesøknaden. Det vil bli satt krav om at bygget skal ha matte og naturlige farger, og at en må ha nødvendig tillatelse til motorferdsel for transport av byggematerialene og at avfall som ikke er rent treverk skal fjernes fra området. Statskog uttaler i e-post : Eksisterende naust står på festet tomt med avgift, og ut fra opplysninger i vårt festearkiv ser de oppgitte mål ut til å stemme, dvs. bebygd areal på 10,24 m2. Side 49 av 101

50 Nytt naust vil få bebygd areal på 12,5 m2. Slik søker opplyser, vil en økning i bredden bli mer praktisk ved inn og uttak av båt. Med bakgrunn i dette vil Statskog akseptere at et ev. nytt naust kan oppføres med lengde 5 m, bredde 2,5 m, rafthøyde 1,6 m, høyde fra bunnsvill til mønespiss 2,3 m og takutstikk på 18 cm. Vi forutsetter at fjellstyret ikke har vesentlige innvendinger jfr. fjelloven 12, videre at Lesja kommune og vernemyndigheten for nasjonalparken godkjenner tiltaket. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark av 3. mai Naturmangfoldloven av 19. juni Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, gitt av Miljødirektoratet i Formålet med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er bl.a. å: - ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, - ta vare på et høyfjellsøkosystem med det naturlige biologiske mangfoldet, - ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammen i bl.a. Snøhetta. Allmennheten skal også ha adgang til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Jf. verneforskriften 2. I Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er landskapet vernet mot inngrep av enhver art, bl.a. oppføring av nye bygninger, jf. 3, pkt Denne bestemmelsen er ikke til hinder for vedlikehold av nåværende bygninger, jf. pkt. 1.2 a. Forvaltningsmyndigheten har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til riving av nåværende naust og oppsetting av nytt naust i nasjonalparken. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell, går det i retningslinjene for bygninger i nasjonalparken (s. 90) også fram at det ikke er åpnet for nybygg i nasjonalparken. Søknaden fra Ola John Brækken må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven. I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I rundskriv om forvaltning av verneforskrifter fra Miljødirektoratet, går det i pkt. 7.2 bl.a. fram (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Side 50 av 101

51 Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kanbestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter 48 første alternativ omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel ny kraftutbygging, eller oppføring av private fritidshytter. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Indre Kjelsungvatnet ligger i en såkalt «sone uten tilrettelegging og inngrep». I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I forvaltningsplanen går det i felles retningslinjer for bygninger i verneområdene (s. 90) bl.a. fram at: - Ordinære vedlikeholdsarbeider på eksisterende bygninger kan gjennomføres uten at planene forelegges forvaltningsmyndigheten. - Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Kjelsungdalen er et område som brukes av villreinen i store deler av året. Området er også et bra jaktområde i villreinjakta. I et område som er mye brukt av villreinen, kan / vil tilrettelegging for økt ferdsel inn i området «påvirke verneverdiene nevneverdig». Det er noe ferdsel i dette området fra før, men riving av det gamle naustet ved Indre Kjelsungvatnet, oppsetting av nytt naust og bruken av naustet, vil ikke føre til at ferdselen øker så mye at det fører til merkbare endringer i villreinens arealbruk. Materialer til det nye naustet bør fraktes inn på en tid av året, og på en slik måte at det tas hensyn til villreinens bruk av områdene i bl.a. Kjelungdalen og Grøndalen. Side 51 av 101

52 Det gamle naustet bør ikke rives og det nye naustet bør ikke settes opp i villreinjakta fordi arbeidene kan forstyrrer villreinen og jakta da (jakt er friluftsliv, jf. også formålet med nasjonalparken). Saksbehandler går ut i fra at det nye naustet skal settes opp på samme tomta som det gamle naustet som skal rives. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Riving av det gamle naustet ved Indre Kjelsungvatnet, oppsetting av nytt naust på samme tomt, og bruken av det nye naustet, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Riving av det gamle naustet ved Indre Kjelsungvatnet, oppsetting av nytt naust på samme tomt, og bruken av det nye naustet, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter riving av det gamle naustet og oppsetting av nytt naust, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler forutsetter at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, f.eks. helikopter eller snøskuter, når materialer til nytt naust skal fraktes inn, og materialrester fra det gamle naustet skal fraktes ned fra fjellet, jf. 12. Ola John Brækken og Eva Marit Nordlie må sende egen søknad om transport av materialer til nytt naust og transport av materialrester, der det tas hensyn til villreinens bruk av områdene i bl.a. Kjelsungdalen og Grøndalen. En dispensasjon til å rive det gamle naustet og sette opp nytt naust ved Indre Kjelsungvatnet, vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil sannsynligvis ikke legge grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Side 52 av 101

53 Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Lesja fjellstyre - Statskog - Ola John Brækken og Eva Marit Nordlie, Lesja Side 53 av 101

54 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 45/ / Anmodning fra Heidi Åsen og Egil Rune Slåen, Folldal, om endring av vilkår i dispensasjon til å rive nåværende hytte og uthus ved Råtåsjøen i Knutshø landskapsvernområde og sette opp ny hytte med uthusdel på ny tomt i nærheten Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre endrer det første vilkåret i dispensasjonen som ble gitt i sak nr Dette vilkåret endres til: Tomta under den nye hytta kan markisoleres, og den nye hytta kan settes på støpt såle. Det skal fjernes minst mulig opprinnelig masse fra tomta under hytta. Noe overskuddsmasse kan brukes til å gjenskape naturlig terreng rundt den støpte sålen. Resten av overskuddsmassen kan legges / deponeres ved den gamle hytta og uthuset, og planeres ut til parkeringsplass når den gamle hytta og uthuset har blitt revet. Det skal tilføres minst mulig fremmede masser med andre egenskaper enn de opprinnelige massene på stedet. Vedtaket er fattet med hjemmel i forvaltningsloven ledd. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader i saken Ingen Vedtak Som innstillingen - enstemmig Side 54 av 101

55 Dokumenter : Møtebok for sak i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Søknad fra Heidi Åsen og Egil Rune Slåen, Folldal, om å rive nåværende hytte og uthus ved Råtåsjøen i Knutshø landskapsvernområde og sette opp ny hytte med uthusdel på ny tomt i nærheten : E-post fra Heidi Åsen og Egil Rune Slåen til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. hytte på Råtåsjøen sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Heidi Åsen og Egil Rune Slåen vedr. hytte på Råtåsjøen sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Brev fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Melding om vedtak Søknad om dispensasjon for riving av fritidsbebyggelse og oppføring av ny hytte på GID 230/1/52 Opplysninger om anmodningen / saksopplysninger Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet i sak nr søknad fra Heidi Åsen og Egil Rune Slåen, Sollivegen 5, 2580 Folldal, om å rive nåværende hytte og uthus ved Råtåsjøen i Knutshø landskapsvernområde og sette opp ny hytte med uthusdel på ny tomt i nærheten, og fattet følgende vedtak: Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Heidi Åsen og Egil Rune Slåen, Folldal, dispensasjon til å rive nåværende hytte og uthus (på tilsammen 38,1 m2 bebygd areal) ved Råtåsjøen i Knutshø landskapsvernområde, og sette opp ny hytte med uthusdel (på tilsammen 48,1 m2 bebygd areal) på ny tomt, ca. 20 meter sør-øst for det nåværende uthuset Dispensasjonen begrunnes med at riving av den nåværende hytta og uthuset, og oppsetting av ny hytte med uthusdel på ny tomt i nærheten, vil medføre en forholdsvis liten endring i forhold til nåværende arealbruk i landskapsvernområdet. Denne endringen er sannsynligvis ikke i strid med verneformålet for Knutshø landskapsvernområde, og vil påvirke verneverdiene forholdsvis lite. Vilkår: - Den nye tomta skal ikke planeres eller tilføres masser for å gjøre tomta mer egnet for bygging, f.eks. på støpt såle. Hytta skal settes på punkt, pilarer eller grunnmur / ringmur på den nye tomta, slik at det opprinnelige, naturlige terrenget bevares mest mulig. Punktene, pilarene eller grunnmuren skal ikke være høyere enn nødvendig. - Ny hytte med uthusdel skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med opplysningene i søknaden og tegninger vedlagt søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Den nåværende hytta og uthuset skal ikke brennes, men rives. - Treverk kan kappes opp til ved som kan brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. Side 55 av 101

56 - Den nye tomta har slitesvak vegetasjon, og tomta til den nåværende hytta og uthuset kan brukes som parkeringsplass når denne hytta og uthuset er revet og denne tomta har blitt ryddet. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven ledd, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Nåværende hytte og uthus har festenr. 52 i Folldal statsallmenning (gnr. 230, bnr.1), og ligger like øst for sørenden på Råtåsjøen. Se kart 1 og bilde 1-3. Kart 1. Kart over bl.a. Råtåsjøen og Flåmsetrene. Side 56 av 101

57 Bilde 1: Råtåsjøen sett fra sør. Nåværende hytte og uthus sees til høyre i bildet. Bilde 2: Nåværende hytte og uthus ved Råtåsjøen. Side 57 av 101

58 Bilde 3: Bildet viser en liten «måsårande» / forhøyning sør-øst (til venstre) for det nåværende uthuset hvor den nye hytta med uthusdel skal settes opp. Tegning 1: Grunnriss for ny hytte med uthusdel. Side 58 av 101

59 Tegning 2: Fasade kortvegg stue-/kjøkkendel på ny hytte. Heidi Åsen og Egil Rune Slåen skriver i e-post bl.a.: Vedrørende behandling av vår søknad om bygging av hytte ved Råtåsjøen, har vi noen spørsmål angående grunnmuren og isolering: Spørsmål 1: Våre snekkere, Folldal Bygg, mener det beste er at tomta blir markisolert. Dette for å hindre at den vil bevege seg pga. frost. Vi ser for oss å kunne flytte eksisterende masse på en skånsom måte, for så å isolere, deretter legger vi på plass igjen den forflyttede massen. Spørsmål 2: I vedtaket står det at hytta skal settes på punkt, pilarer eller grunnmur / ringmur. Våre snekkere anbefaler også her at hytta blir satt på støpt såle, da den vil bli mere stabil. Den vil også da bli minst 10 cm. lavere i terrenget. Denne type grunnmur vil bevare terrenget på lik linje med de andre alternativene. Vi sender ikke dette som en klagesak, da vi ønsker å høre om spørsmålene våre ligger innenfor vilkårene i dispensasjonen. Håper vi kan få støtte i disse punktene, da vi ønsker en stabil hytte til alle årstider. Vi har ingen planer om store inngrep eller sette unødvendige spor i terrenget. Formannskapet i Folldal kommune behandlet søknaden fra Heidi Åsen og Egil Rune Slåen om å rive nåværende hytte og uthus ved Råtåsjøen og sette opp ny hytte med uthusdel på ny tomt i nærheten, på møte (sak nr. 116/16) og fattet følgende vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 innvilger formannskapet dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om forbud mot tiltak på bestående fri- Side 59 av 101

60 tidsbygninger i LNRF-områder, og tillater at Heidi Åsen og Egil Rune Slåen kan rive eksisterende bebyggelse og oppføre en ny hytte med bruksareal 43 m2 (bebygd areal 48,1 m2) på justert fritidseiendom med GID 230/1/52, som omsøkt. Dispensasjonen er gitt med flere vilkår, og et av vilkårene er at nasjonalparkstyrets vilkår må følges. Saksbehandleren i Folldal kommune skriver i sin vurdering av saken bl.a.: Nasjonalparkstyret har gitt noen vilkår for parkering, terrengjustering, fundamentering, material- og fargevalg. Administrasjonen støtter disse vilkårene. Den må også følge lokal byggeskikk, noe søknaden viser at den gjør. Hytta planlegges med mønehøyde 4,7 meter over terreng. Endelig plassering og nødvendig høyde av fundamentering vil påvirke hvordan hytta vil framstå i terrenget. Administrasjonen påpeker at det må bestrebes at dette blir vurdert grundig når hytta skal plasseres på ny tomt. Rom i bolig skal minimum ha høyde på 2,4 meter, mens romhøyden i fritidsboliger (med boenhet) må minimum være 2,2 meter. Deler av rommene, dersom de har skrå himlinger, kan være under dette. Det framkommer ikke av tegningene hvilken romhøyde det planlegges med her, men det bør bestrebes at bygget framstår så lavt som mulig i terrenget. Nasjonalparkstyret har også presisert dette. Fundamenter som ringmur eller søyler, slik sistnevnte krever, framfor markisolert betongplate, kan kanskje bety at hytta blir unødvendig høy? En eventuell fravikelse av dette vilkåret må tas direkte mellom søker og nasjonalparkstyret. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går fram av møtebok for sak nr som ble behandlet av Dovrefjell nasjonalparkstyre I tillegg kommer forvaltningsloven 35 om omgjøring av vedtak uten klage, der det går fram at et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom bl.a. endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, jf ledd. Vurderinger Bakgrunnen for det første vilkåret i dispensasjonen som ble gitt i sak nr , var den delen av formålet med Knutshø landskapsvernområde som går ut på å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med bl.a. tilhørende landskapsformer, jf. verneforskriften 2. Oppsetting av den nye hytta på punkt, pilarer eller ringmur, medfører forholdsvis små inngrep i terrenget, men byggeteknisk er det best at tomta under den nye hytta blir markisolert og at hytta settes på støpt såle. I dette tilfellet er det mulig å markisolere tomta under den nye hytta og lage en støpt såle som hytta settes på, uten å ta bort mye av den opprinnelige massen på tomta. Det vil bli noe overskuddsmasse pga. isolasjonen og den støpte sålen. Noe overskuddsmasse kan brukes til å gjenskape naturlig terreng rundt den støpte sålen. Resten av overskuddsmassen kan legges / deponeres ved den gamle hytta og uthuset, og planeres ut til parkeringsplass når den gamle hytta og uthuset har blitt revet. Det er en fordel at det blir tilført minst mulig fremmede masser med andre egenskaper enn de opprinnelige massene på stedet. Side 60 av 101

61 For at det skal bli formelt i orden å markisolere tomta under den nye hytta og sette den på støpt såle, er det nødvendig å endre det første vilkåret i dispensasjonen som ble gitt i sak nr Det foreslås at dette vilkåret endres til: Tomta under den nye hytta kan markisoleres, og den nye hytta kan settes på støpt såle. Det skal fjernes minst mulig opprinnelig masse fra tomta under hytta. Noe overskuddsmasse kan brukes til å gjenskape naturlig terreng rundt den støpte sålen. Resten av overskuddsmassen kan legges / deponeres ved den gamle hytta og uthuset, og planeres ut til parkeringsplass når den gamle hytta og uthuset har blitt revet. Det skal tilføres minst mulig fremmede masser med andre egenskaper enn de opprinnelige massene på stedet. Endringen av vilkåret er i samsvar med det som Heidi Åsen og Egil Rune Slåen har foreslått, og det er hjemmel i forvaltningsloven ledd til å endre dette vilkåret. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Hedmark - Folldal kommune - Folldal fjellstyre - Statskog - Heidi Åsen og Egil Rune Slåen, Folldal Side 61 av 101

62 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 46/ / Høringsuttalelse - Folldal - Sti og løypeplan Vedlegg: 1 Høring - Folldal - Sti og løypeplan Sti og løypeplan Folldal (vedlegg til kommuneplanen) Andre dokumenter i saken 27. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Knutshø LVO: Forskrift for Flåman NR Forskrift for Bjørndalen NR - Forslag til vedtak - innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre har følgende merknader til sti og løypeplan for Folldal: a. Det er viktig at formuleringene i utkastet om formelle krav til anlegg og merking av stier i verneområdene (det vil si søknadsplikt hit) blir med i planen når den vedtas. b. Planen bør ta inn i retningslinjene at all motorisert ferdsel for oppkjøring og annet vedlikehold av stier og løyper i verneområdene krever dispensasjon. c. Generelt ivaretar retningslinjene i planen vernehensyn og andre miljøhensyn på en god måte. 2. Løyper som berører verneområdene tas inn i kartbasen ved rullering av forvaltningsplan. Side 62 av 101

63 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader i saken Det ble påpekt at det i tekstdelen av planen er vist til «Borkhus-Kvitdalen- Flåman» om et av områdene skiløypene i hovedsak går i. Kart- og tabelldelen av planen viser imidlertid at registrerte / viste løyper i området stopper ved grensen til Flåman naturreservat og ikke berører verneområdene. Vedtak Som innstillingen - enstemmig Saksopplysninger Folldal har sendt utkast til ny sti- og løypeplan (vedlegg til kommuneplanen ) på høring med frist i perioden Nasjonalparkstyret sto ikke på adresselisten og mottok den på anmodning etter at forvalterne i Rondane varslet om høringen. Fullstendige høringsdokumenter finnes på kommunens hjemmeside, se lenke i vedlegg 1. Planen (vedlegg 2) viser til reglene i verneområder «I verneområder krever nye stier og merking av eksisterende stier tillatelse fra vernemyndigheten.» (innledning til kapittel 2.1). Vider at nye stier ikke skal komme i konflikt med naturmangfold, for hundeløyper peker planen spesielt på hensyn til villrein. Det er fire stier / løyper som berører verneområdet der nasjonalparkstyret er forvaltningsmyndighet: ID Løypenavn Beskrivelse Merknad Type sti 53 Sletten - Døllisætran Delvis merket rute fra Sletten Dovrekvitdalen Flåmsætri Døllisætran. Forbindelse til fotrute 54 og 11. Deler av ruta i Dovre kommune. FLÅM NR: 8 km Kvitdalen - Fykfældalen-Flåmsetrin, 3,6 km videre i hovedsak etter gml Einunndalsvegen til grense for... KH LVO med 1,1 km videre ettter gammelvegen i LVO Fotruter 301 Eide bru - Grimsbu Rute sør for Folldalsvegen. Traséen følger delvis Folla. 404 Folldalsvegen v/hovdagrende - Fatfjellsætra Ikke merket rute fra Folldalsvegen ved Hovdagrende Egne Hjem Gortjønne Kakelldalsvegen Nilsgardssætra Fatfjellsætran. Forbindelse til løype 303, 309 og 311. KH LVO (sving m/ 800 m løype, ca 400 m inn i LVO oppe i Lonadalen) Henger sammen med rute 400, 405 og 406. KH LVO: ca 1,6 km av ruta gjennom Brennknatt-skardet i LVO, inntil ca 400 m innafor grense LVO Hundeløyper Rideruter Side 63 av 101

64 ID Løypenavn Beskrivelse Merknad Type sti 406 Fatfjellsætra - Einunndalsvegen Ikke merket rute fra Fatfjellsætra Einunndalsvegen. Henger sammen med rute 404 og 405. KH LVO: Ca 1,3 km gjennom LVO innafor Bjørndalen, inntil ca 600 m innafor grense LVO BD NR: Ca 1,7 km innafor NR langs nordgrensa, m innafor grense NR. Rideruter Kart under viser hvor de aktuelle traseene går. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Knutshø LVO er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer og kulturmiljø. De to naturreservatene er rene kvartærgeologiske reservater. I Knutshø er det ikke anledning til å anlegge eller merke nye stier og løyper, eksisterende (på vernetidspunktet, 2002) kan vedlikeholdes. Nasjonalparkstyret kan gi tillatelse til «Opparbeiding og merking av nye turstier og løyper.» Det er ikke krav til at disse skal være angitt i forvaltningsplan, slik det er i de fleste andre verneområdene. I Flåman og Bjørndalen naturreservater er det ikke tilsvarende bestemmelser. Tiltak som kan skade naturgitte forhold er forbudt. Motorferdsel er forbudt, uten unntaksbestemmelser, utover at motorisert ferdsel er tillatt på veien gjennom Flåman Forvaltningsplan Inneholder ikke retningslinjer av betydning her ut over at sti- og løypenettet bør framgå av forvaltningsplanen. Videre retningslinjer for merking tilsvarende de i planen som er på høring. Side 64 av 101

65 Delegering Delegeringsreglementet nevner ikke høringssaker, men disse sakene er normalt ikke kurante, om ikke svaret direkte framgår av verneforskriftene. Vurdering Det er få løyper som berører styrets ansvarsområder. Ingen av den er angitt i forvaltningsplan. Det er ikke kjent når de er etablert. Nymerking av disse stiene (nr. 53 oppgis som delvis merket, de tre andre som umerkete), vil kreve tillatelse herfra. Det framgår av retningslinjer i planen. Det framgår også at nye stier i verneområdene skal ha tillatelse fra vernemyndigheten. I alle områdene krever motorisert ferdsel i terrenget for preparering av skispor og eventuell transport av utstyr, tillatelse herfra. Dette burde framgått av retningslinjene i planen. Utover dette ivaretar planens retningslinjer vernehensyn og andre miljøhensyn på en god måte. Side 65 av 101

66 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 47/ / Planer og tiltak i bestillingen mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre og Statens naturoppsyn 2016 rapport om gjennomføring av tiltak og utbetaling av midler Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre er orientert om gjennomføring av tiltak og utbetaling av midler til tiltak i bestillingen mellom nasjonalparkstyret og Miljødirektoratet Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader i saken Ingen Vedtak Som innstillingen - enstemmig Dokumenter : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Planer og tiltak i bestillingen mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre og Miljødirektoratet : E-post fra Nesset fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre om informasjonspunkt Aursjøhytta : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset fjellstyre: Tilbakemelding Informasjon frå Nesset fjellstyre om informasjonspunkt ved Aursjøhytta. Side 66 av 101

67 : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset fjellstyre: Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2016 tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal kommune: Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2016 tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Lesja kommune: Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2016 tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppdal kommune: Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2016 tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Sunndal kommune: Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2016 tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppland fylkeskommune: Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2016 tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal fjellstyre: Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2016 tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Status på biologisk kartlegging på Dalsida i Lesja : E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal kommune vedr. tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Folldal kommune til bl.a. Dovrefjell nasjonalparkstyre Invitasjon til møte med befaring i Brattbakken vedrørende info / utsiktspunkt Brattbakken : E-post fra Folldal kommune til bl.a. Dovrefjell nasjonalparkstyre Oppsummering fra møte i Folldal : E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Plan for infopunkt Brattbakken : E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Forespørsel om bruk av kart på infopunkt Brattbakken : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal kommune vedr. info / utsiktspunkt Brattbakken og tilpasning til mal for verneområdeinformasjon : Brev fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Svar på forespørsel om møte vedrørende blant annet planer som kan falle utenfor rammen av tildelingen : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Statusrapport og anmodning om utbetaling av midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal kommune Oppsummering av møte om infopunkt Brattbakken : E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Framdriftsrapport for infopunkt Brattbakken : E-post fra Sunndal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Statusrapport, regnskap og anmodning om utbetaling av midler til tiltak Side 67 av 101

68 : E-post fra Oppdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Statusrapport og anmodning om utbetaling av midler til tiltak : E-post fra Oppland fylkeskommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Statusrapport og anmodning om utbetaling av midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Miljødirektoratet: Bruk av profilmalen før vi har besøksstrategien på plass : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset fjellstyre og Folldal kommune: Videresending av e-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Miljødirektoratet til orientering : E-post fra Nesset fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre: Rapport om gjennomføring av tiltak og anmodning om utbetaling av midler i : E-post fra Miljødirektoratet til Dovrefjell nasjonalparkstyre: Angående bruk av profilmalen før besøksstrategien er på plass : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Miljødirektoratet: Angående bruk av profilmalen før besøksstrategien er på plass : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset fjellstyre og Folldal kommune: Videresending av e-poster mellom Miljødirektoratet og Dovrefjell nasjonalparkstyre angående bruk av profilmalen før besøksstrategien er på plass, til orientering : E-post fra Folldal fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre Statusrapport og anmodning om utbetaling av midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset fjellstyre: Utbetaling av midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal kommune vedr. utbetaling av midler til infopunkt Brattbakken : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal kommune: Utbetaling av midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Lesja kommune: Utbetaling av midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppdal kommune: Utbetaling av midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Sunndal kommune: Utbetaling av midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppland fylkeskommune: Utbetaling av midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal fjellstyre: Utbetaling av midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell Saksopplysninger Viser til møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Planer og tiltak i bestillingen mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre og Statens naturoppsyn 2016 (arkivsak nr. 2015/7151). Nasjonalparkstyret fattet følgende vedtak i saken: Side 68 av 101

69 Dovrefjell nasjonalparkstyre har fått tildelt kr fra Miljødirektoratet til tiltak i Nasjonalparkstyret tildeler disse midlene videre til følgende tiltak: (Tiltak som det er bevilget midler til direkte til SNO lokalt fra Miljødirektoratet, er ikke tatt med.) Nesset fjellstyre Nesset fjellstyre Folldal kommune Behov for midler u/mva. Forslag til tildeling Forslag til vedtak Søker / forslag fra Tiltak Totalkostnad INFORMASJONS- TILTAK Felles infotavle med kart ved Aursjøhytta Informasjonstavle for nasjonalparkstyret ved Aursjøhytta. Informasjonspunkt i Brattbakken i Folldal ved Nasj. turistveg Rondane Lesja kommune Oppdal kommune Folldal fjellstyre REGISTRERINGS- OG SKJØTSELSTILTAK Kartlegging og planlegging ifbm. skjøtselsplan for setergrendene Dalsida Skjøtselsplan for kulturlandskapet Ryp-husan i Vinstradalen Registrering fangstgroper i Knutshø lvo Sunndal kommune Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen TILRETTELEGGINGS- TILTAK Brosjyre/nettside, rydding stier og hvileplasser i Åmotan Utbedring av Kongevegen mellom Hjerkinn og Porten (Grønbakken) Folldal fjellstyre Folldal fjellstyre ANDRE TILTAK Opprydding el-gjerde ved Søndre Knutshø Registrering og fjerning rester etter telefonlinja Fundin - Dalholen SUM Her følger en kort rapport om gjennomføring av tiltak og utbetaling av midler: Side 69 av 101

70 INFORMASJONSTILTAK Ny informasjonstavle / informasjonspunkt ved Aursjødammen / Aursjøhytta i Torbudalen landskapsvernområde Nesset fjellstyre fikk tildelt kr. til felles informasjonstavle med kart for Nesset fjellstyre, Statskog, Nesset kommune, Statkraft, Aursjøveien m.fl. ved Aursjøhytta, og kr. til informasjonstavle for nasjonalparkstyret på samme sted, til sammen kr (eks. mva.). Tildelingen av midler ble begrunnet med at det ikke er noen tavle med informasjon om verneområdene ved Aursjøhytta nå, og at det er fire verneområder i nærheten av Aursjøhytta: Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Dalsida landskapsvernområde, Eikesdalen landskapsvernområde og Torbudalen biotopvernområde. Bilde 1: Aursjøhytta er en betjent turisthytte (KNT) ved Aursjødammen, langs Aursjøvegen. Dette er en mye brukt turistvei i tida veien er åpen (1.6.- ca , hytta stenger tidligere). Foto: KNT / Peter Ocskay Dovrefjell nasjonalparkstyre opplyste i e-post til Nesset fjellstyre at nasjonalparkstyret må bruke Miljødirektoratets merkevareprofil og profilmanual på nasjonalparkstyrets informasjonstavle ved Aursjøhytta, og må følge Miljødirektoratets standard for visning av verneområder på kart. På grunn av merkevareprofilen må nasjonalparkstyret ha en egen tavleflate, og nasjonalparkstyret må også følge profilmanualen når det gjelder utforming av plakaten, I e-posten ble det også opplyst at nasjonalparkstyret ville utforme plakaten på nasjonalparkstyrets tavleflate selv, både når det gjelder innhold, tekst, bilder og kart. Planen er å lage en plakat som dekker alle verneområdene, og som kan settes opp på flere informasjonstavler i eller ved verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella. Ved Aursjøhytta er det er planlagt tre skiltflater og oppsettet ser slik ut, brettet ut, (flaten i midten er / var tiltenkt nasjonalparkstyret, her med eksempelplakat fra malen): Side 70 av 101

71 Illustrasjon 1: Planlagt informasjonspunkt ved Aursjøhytta. Merk at montasjen viser fire stolper, men skiltet har bare tre stolper siden det monteres i en trekant. Trekantoppsettet er valgt med tanke på at det er ekstreme vindforhold på stedet. Neste bilde viser et tilsvarende oppsett annet sted. Bildet viser et skilt i glass, men ved Aursjøhytta skal det være plater i lakkert aluminium (grå). Plakatmål er bredde 748 mm x høyde 1166 mm + 5 mm bleed på alle sider. Der noenlunde nær nasjonalpark-styrets (Dovrefjellrådets) store plakater på 700x1000. Arkeoplan i Molde som lager plakatstativet og to av plakatene, opplyser at de har hatt den nye designmalen for verneområdene i tankene da de utformet de to andre plakatene på stativet. Bilde 2: Eksempel på informasjonstavler satt opp i trekant. Nesset fjellstyre skriver i brev til Dovrefjell nasjonalparkstyre om informasjonspunktet ved Aursjøen bl.a.: Som kjent har Nesset Fjellstyre sidan hausten 2015 arbeidd med å etablere eit informasjonspunkt ved Aursjøen. Vi hadde som målsetting at dette arbeidet skulle vere ferdig til juni 2016, men av årsaker som vi ikkje hadde kontroll over tok dette lenger tid enn vi hadde rekna med. No ser vi slutten på arbeidet. Tavlene Side 71 av 101

72 med sokkel er produsert og tavlene vil vere på plass i byrjinga av juni Til våren vil området kring tavlene bli pynta m.a. sitjebenkar, blomster o.a. På tavlene vil våre gjestar finne informasjon frå fylgjande aktørar: Statskog SF, Statkraft Energi Eikesdal, Eikesdal sameige, Sunndal fjellstyre, Snøhetta og Knutshø Villreinnemd, Dovrefjell Nasjonalparkstyre, Kristiansund og Nordmøre Turistforening, Molde og Romsdal Turistforening, Nesset fjellstyre. Vi har tidligare fått positive tilbakemeldingar frå dykk om at de ville vere med på dette prosjektet, og vi sender vedlagd ein faktura på det beløpet de har gjeve tilsagn om. Sjølve plastfolien som skal limast på tavlene vil bli trykt når alle detaljer frå alle aktørane er komplett. Det er enno høve til å kome med endringar dersom det er ynskjeleg, både på eigen info og på kartet. På grunn av nye signaler fra Miljødirektoratet om utarbeiding av plan for besøksforvaltning / besøksstrategi, sendte Dovrefjell nasjonalparkstyre e-post til Miljødirektoratet om bruk av profilmanualen før besøksstrategi er utarbeidet. I e-posten opplyste nasjonalparkstyret at det er to tiltak i bestillingsdialogen i 2016 som bl.a. går ut på å sette opp informasjonstavler med plakater om verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella. Det gjelder ny informasjonstavle ved Aursjøhytta og nytt informasjonspunkt ved Brattbakken i Folldal (se under). Disse tiltakene ble tildelt midler før det var klargjort at ny informasjon om verneområdene forutsetter både bruk av ny profilmal og utarbeiding av besøksstrateg. I e-posten til Miljødirektoratet spør derfor nasjonalparkstyret om styret kan ta i bruk profilmalen på disse tiltakene. Miljødirektoratet svarer i e-post (på e-posten fra nasjonalparkstyret ) bl.a.: Miljødirektoratet mener at det i utgangspunktet er problematisk at det settes i gang relativt store prosesser for oppsetting av informasjon på flere steder, uten at dette på noen måte er forankret i en besøksstrategi. Vi har forståelse for at man ønsker å rulle ut merkevaren i flere områder, men ber om at man avventer å gjøre større endringer før man har en besøksstrategi på plass. Når det gjelder den nye informasjonstavla ved Aursjøhytta skriver Miljødirektoratet i e- posten bl.a.: Merkevaren Norges nasjonalparker skal ikke stå sammen med informasjon fra andre aktører. Dette er blant annet for å tydeliggjøre vårt budskap og holde kontroll på det som gjøres og formidles. I det forslaget som er sendt om info på Aursjøen, så er det foreslått at merkevaren skal stå på en infotavle i lag med informasjon fra bl.a. kommune og Statskog. Som nevnt ovenfor er det en klar føring for merkevaren at den skal stå alene, og det vil derfor ikke være aktuelt å bruke merkevaren slik det er foreslått i prosjektet. Om styret ønsker å prioritere Aursjøen for informasjon i sin vedtatte besøksstrategi, så må det gjøres en vurdering på hvor og hvordan det eventuelt skal informeres om nasjonalparken på dette stedet. Videre vil vi understreke at Nesset kommune ikke kan bruke logoen for Norges nasjonalparker på sin plakat. For at Nesset fjellstyre ikke skulle komme i en vanskelig situasjon på grunn av nye signaler fra Miljødirektoratet, ble det i samråd med styreleder utbetalt kr til Neset fjellstyre Det er foreløpig ikke avklart hvordan den ledige tavleflata etter Side 72 av 101

73 nasjonalparkstyret skal brukes, men det er aktuelt at Snøhetta Villreinutvalg overtar denne til informasjon om villrein. Informasjonspunkt i Brattbakken med parkeringsplass ved Nasjonal turistveg Rondane i Folldal kommune Folldal kommune fikk tildelt kr. (eks. mva.) til et nytt informasjonspunkt i Brattbakken ved Nasjonal turistveg Rondane sør for Folldal sentrum. Tildelingen av midler ble begrunnet med at Brattbakken også kan fungere som informasjonspunkt for Knutshø landskapsvernområde og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark for de som kommer sørfra langs den nasjonale turistvegen gjennom Atndalen. Planen er bl.a. å informere om verneområdene og andre tiltak og tilbud i regionen. Bilde 3: Utsyn fra Brattbakken i Folldal mot Snøhetta. I forbindelse med prosjektet informasjonspunkt Brattbakken ble det sendt en del e- poster mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre og Folldal kommune sommeren og høsten Det var også et møte og en befaring med Statens vegvesen , og et møte mellom Folldal kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell nasjonalparkstyre oppsummerte dette møtet slik i e-post til Folldal kommune : - Det er søkt om og tildelt midler ( kr) til et informasjonspunkt ved Brattbakken i Folldal kommune. - Planen er å formidle informasjon om verneområdene, Besøkssenter Villrein og andre tiltak og tilbud i regionen til de som ferdes langs Nasjonal Turistveg Rondane. - Tiltaket vil naturlig gå inn i en besøksstrategi for verneområdene på Dovrefjell, og kan gå inn i besøksstrategien for Rondane. Tilleggskostnad for Rondane er en informasjonsplakat (tavle / plate for montasje dekkes i dette prosjektet). Side 73 av 101

74 Et utkikkstårn (utkikkscontaineren) kan være en del av informasjonspunktet, i tillegg til tavler, plakater og kart. - Miljødirektoratets designmanual for informasjon om nasjonalparker skal følges Informasjonstavler om verneområdene skal være plassert adskilt fra annen informasjon. - Kart bør være «orientert mot nord». Dvs. de som ser på kartet bør stå med ryggen mot sør. - Prosjektet er satt i gang og vil gå over to år, Kommunen har inngått avtaler om anskaffelser og gjennomføring av fysiske tiltak som blir gjennomført med det første. - Det har påløpt kostnader, og vil påløpe kostnader senere. - Kommunen har også konkrete planer om fullføring av tiltaket i Tildelte midler kan derfor overføres til Folldal kommune i november-desember Kommunen utarbeider en kort framdriftsrapport om hva som er utført pr og et budsjett for det som skal utføres i Sammen med utbetalingsanmodningen legges ved et foreløpig regnskap og (ev.) kopi av regnskapsbilag så langt. - Dovrefjell nasjonalparkstyre overfører da tildelte midler til Folldal kommune, forutsatt at overstående kan godkjennes. - Kommunen setter av avtalt / budsjettert gjenstående beløp på prosjektkonto til fullføring av prosjektet i Midlene i 2017 skal bl.a. brukes til 2 informasjonstavler (store) og 1 portal (med gravering), og fundamentering av disse. - Dovrefjell nasjonalparkstyre finansierer informasjonsplakat om verneområdene på Dovrefjell. Monteres nord for utkikkscontainer, slik at man ser mot Snøhetta over / bak tavle og gjennom portalen. - Rondane nasjonalparkstyre oppfordres til å bidra med informasjonsplakat om Rondane. Informasjonstavla finansieres over dette prosjektet, og settes opp sør for containeren, slik at man ser i retning Rondane over / bak tavla. Folldal kommune sendte e-post til Dovrefjell nasjonalparkstyre med en kort framdriftsrapport og økonomioversikt for 2016 og I økonomioversikten var det satt av kr. i 2017 til en informasjonstavle og portal for Dovrefjell nasjonalparkstyre og en informasjonstavle for Rondane nasjonalparkstyre. På grunn av nye signaler fra Miljødirektoratet om utarbeiding av plan for besøksforvaltning / besøksstrategi, sendte Dovrefjell nasjonalparkstyre e-post til Miljødirektoratet om bruk av profilmanualen før besøksstrategi er utarbeidet. I e-posten opplyste nasjonalparkstyret at det er to tiltak i bestillingsdialogen i 2016 som bl.a. går ut på å sette opp informasjonstavler med plakater om verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella. Det gjelder ny informasjonstavle ved Aursjøhytta (se over) og nytt informasjonspunkt ved Brattbakken i Folldal. Disse tiltakene ble tildelt midler før det var klargjort at ny informasjon om verneområdene forutsetter både bruk av ny profilmal og utarbeiding av besøksstrateg. I e-posten til Miljødirektoratet spør derfor nasjonalparkstyret om styret kan ta i bruk profilmalen på disse tiltakene. I e-posten til Miljødirektoratet beskriver Dovrefjell nasjonalparkstyre prosjekt informasjonspunkt Brattbakken slik: Side 74 av 101

75 Infopunkt Brattbakken, nasjonal turistveg Rondanevegen ved nordlig endepunkt i Folldal, med utsikt mot Snøhetta Initiativ fra Folldal kommune. De er i ferd med å etablere et infopunkt på Brattbakken. Sluttpunkt på nasjonal turistvei Rondanevegen (Sohlbergplassen, Straumbu). Et av funnene til en inkognitoreisende skotsk «nasjonalparkspion» (utsendt av FMOP) i fjor var at det er null info om vår nasjonalpark og om Viewpoint Snøhetta / Besøkssenter villrein når man kommer sørfra på Rondanevegen. Kommunen har tenkt ganske spenstig, bl.a. med en spesiell utstillingscontainer med kikkert på taket. Som sagt har man utsikt mot Snøhetta fra stedet. Planen er å formidle informasjon om verneområdene, Besøkssenter Villrein og andre tiltak og tilbud i regionen til de som ferdes langs Nasjonal Turistveg Rondane. Tiltaket vil naturlig gå inn i en besøksstrategi for verneområdene på Dovrefjell, og kan gå inn i besøksstrategien for Rondane. Tilleggskostnad for Rondane er en informasjonsplakat (tavle / plate for montasje dekkes i dette prosjektet). Et utkikkstårn (utkikkscontaineren) kan være en del av informasjonspunktet, i tillegg til tavler, plakater og kart. Midlene i 2017 skal bl.a. brukes til 2 informasjonstavler (store) og 1 portal (med gravering), og fundamentering av disse. Dovrefjell nasjonalparkstyre finansierer (over 2017-midlene bestillingsdialog) informasjonsplakat om verneområdene på Dovrefjell. Monteres nord for utkikkscontainer, slik at man ser mot Snøhetta over / bak tavle(a) og gjennom portalen(b). Informasjonstavla for Rondane (C) finansieres over dette prosjektet (BD-17), og settes opp sør for containeren, slik at man ser i retning Rondane over / bak tavla. Rondane nasjonalparkstyre oppfordres til å bidra med informasjonsplakat om Rondane. C B A Illustrasjon 2: Illustrasjonen viser punktet. Det skal felles skog mot Snøhettautsikten. Øvrig info primært inne i containeren. Denne har dør mot veien og høyt vindu mot Snøhetta. Containeren har kulturkonsulenten i Folldal kjøpt brukt. Vært utstillingscontainer i Tromsø tidligere. Miljødirektoratet svarer i e-post (på e-posten fra nasjonalparkstyret ) bl.a.: Side 75 av 101

76 Miljødirektoratet mener at det i utgangspunktet er problematisk at det settes i gang relativt store prosesser for oppsetting av informasjon på flere steder, uten at dette på noen måte er forankret i en besøksstrategi. Vi har forståelse for at man ønsker å rulle ut merkevaren i flere områder, men ber om at man avventer å gjøre større endringer før man har en besøksstrategi på plass. Når det gjelder informasjonspunkt Brattbakken skriver Miljødirektoratet i e-posten bl.a.: I e-posten (fra nasjonalparkstyret) beskrives et initiativ for et infopunkt i Folldal kommune, ved det nordligste punktet for Nasjonal turistveg Rondane. Miljødirektoratet er enig i at dette punktet kan være svært interessant med tanke på å informere om Dovrefjell-Sunndalsfjella, Dovre og Rondane, og at dette vil være naturlig å vurdere i besøksstrategien. Det fremkommer ikke av e-posten hva det ønskes å informere om eller på hvilken måte. Videre er det også gjort noen vurderinger med tanke på bruk av merkevaren i form av en portal. ( ) Vi mener at prosjektet, slik det nå fremstår i dag, ikke er i henhold til de føringer som ligger i bruk av merkevaren, og derfor heller ikke bør prioriteres for midler i Det foreslås også å informere om Rondane og Dovre på samme sted. Vi vil i den forbindelse poengtere at det er forvalter og styret for Rondane-Dovre som i sin besøksstrategi beskriver hvor og hvordan de ønsker å informere. Vi ber derfor om at forvalter i Rondane-Dovre kontaktes og inkluderes i dette prosjektet. Dovrefjell nasjonalparkstyre skriver deretter i e-post til Folldal kommune bl.a.: I e-posten fra Miljødirektoratet går det fram at profilmalen for merkevaren «Norges nasjonalparker» ikke kan brukes før det har blitt utarbeidet en besøksstrategi. Dovrefjell nasjonalparkstyre må ta hensyn til dette signalet fra Miljødirektoratet, og må vente med å sette opp infotavler og infoportal ved Brattbakken. Beløpet ( kr.) som er tiltenkt infotavler må derfor trekkes fra det tildelte beløpet ( kr.) til tiltaket i Resten av midlene ( kr.) utbetales til Folldal kommune i løpet av november-desember For at Folldal kommune ikke skulle komme i en vanskelig situasjon på grunn av nye signaler fra Miljødirektoratet, ble det i samråd med styreleder utbetalt kr til Folldal kommune REGISTRERINGSTILTAK Biologisk kartlegging og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida Lesja kommune fikk tildelt kr (eks. mva.) til biologisk kartlegging og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida i I 2015 ble det gjennomført kartlegging i setergrendene på Reindøl og Svartdalsetrene. I 2016 planla Lesja kommune å kartlegge i setergrendene på Filling, Nysetra og i Skamsdalen, og innhentet tilbud på kartlegging i disse tre setergrendene. Side 76 av 101

77 Kart 1: Kart over setergrendene på Dalsida. Røde sirkler viser setergrendene. Sort firkant viser setergrender som ble kartlagt i Røde firkanter viser setergrendene som ble planlagt kartlagt i Verneområdene er skravert. Lesja kommune kom til at kr. var for lite til å kartlegge de tre setergrendene som var planlagt i 2016, og reduserte planene til å kartlegge setergrendene på Filling og i Skamsdalen og et lite område ved Sletthella. Dette kom på eks. mva., og for å finansiere overforbruket valgte Lesja kommune å omdisponere midler på fond i kommunen som i sin tid var tildelt fra Dovrefjellrådet til informasjon ved Verkenstugu og på Sørhella. Dette er tiltak som ikke lenger var aktuelle. Omdisponeringen av midlene som var satt av på fond ble diskutert saksbehandler på forhånd. Kartleggingen på Filling, i Skamsdalen og ved Sørhella ble utført i juli 2016 av NINA ved Anders Often og Per Jordhøy, og det har blitt utarbeidet en foreløpig rapport. Det ble utbetalt kr. til Lesja kommune i november Side 77 av 101

78 Bilde 4: Kartlegging på Filling i Foto: NINA v/ Per Jordhøy. Kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplan for seterområdet Ryphusan i Vinstradalen i Knutshø landskapsvernområde Oppdal kommune fikk tildelt kr (eks. mva.) til kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplan for seterområdet Ryphusan i Vinstradalen i Knutshø landskapsvernområde i Oppdal kommune inngikk kontrakt med biolog John Bjarne Jordal om oppdraget. Han utførte feltarbeidet i august 2016, og har utarbeidet en rapport om kartlegging og skjøtsel av biologisk mangfold innenfor verneområdene i Vinstradalen. Det ble utbetalt kr. til Oppdal kommune i november SKJØTSELS- OG TILRETTELEGGINGSTILTAK Brosjyre/nettside, rydding stier og hvileplasser i Åmotan i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde Sunndal kommune og Gjøra bygdeutvikling rev og satte opp to nye bruer i Åmotan, satt opp nye skilt og ryddet noe langs stien mellom Jenstad og Svøu i Side 78 av 101

79 Kart 2 og 3: Kart over Åmotan. I 2016 søkte Sunndal kommune om midler til videreføring av prosjektet som startet i 2015, og fikk tildelt kr (eks. mva.) til brosjyre / nettside, rydding stier og hvileplasser (bord og benker) i Åmotan i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde. I 2016 har det bl.a. blitt satt opp tre nye bord og benker, en ny hvilebenk og en ny trapp, to stier har blitt rydda, en sti har bitt delvis omlagt, og en sti har blitt bedre sikra med mere kjetting. I tillegg har det blitt trykt nye brosjyrer på norsk og engelsk. Det ble utbetalt kr. til Sunndal kommune i november Side 79 av 101

80 Bilde 5: Nytt bord og benker i Svøu med fantastisk utsikt (og en luftig utedo). Utbedring av Kongevegen mellom Hjerkinn og Porten (Grønbakken) Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten, fikk sammen med Statens vegvesen, Region øst, tildelt kr. (eks. mva.) til utbedring av Kongevegen mellom Hjerkinn og Porten (Grønbakken) i Bilde 6: En del av Kongevegen med vannskader. Arbeidene med utbedring av Kongevegen fra Hjerkinn fjellstue til Porten på Hjerkinnshøe ble ferdig i I tillegg ble arbeidene med å utbedre Kongevegen mellom Porten og Grønbakken påbegynt (se bilde 7). Side 80 av 101

81 Bilde 7: Gamle Kongeveg mellom Porten og Grønbakken etter utbedring i Det er utført grøfterens, en del stikkrenner er utbedret, partier med flomskader er utbedret og det er påfylt naturgrus der det var behov for det. Totalkostnadene ( kr.) ble større enn kostnadsoverslaget ( kr.), og Statens vegvesen dekker det overskytende beløpet. Det ble utbetalt kr. til Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten, i november ANDRE TILTAK Opprydding av elektrisk gjerde mellom Søndre Knutshø og Heimtjønnshøa i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark Folldal fjellstyre fikk tildelt kr til opprydding av det som var igjen av et gammelt elektrisk gjerde mellom Søndre Knutshø og Heimtjønnshøa i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i Restene av det gamle gjerdet ble ryddet og samlet sammen sommeren 2016, slik at det kan kjøres ned fra fjellet med snøskuter vinteren Det ble utbetalt kr. til Folldal fjellstyre i november Side 81 av 101

82 Bilde 8: Rester av det gamle elektriske gjerdet mellom Søndre Knutshø og Heimtjønnshøa i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Bilde 9: Stolper, gammel ståltråd mm. har blitt samlet sammen på 8 ulike steder slik at de kan kjøres ned fra fjellet med snøskuter vinteren 2017., Registrering og fjerning av rester etter telefonlinja mellom Fundin og Dalholen Folldal fjellstyre fikk tildelt kr til registrering og fjerning av rester etter den gamle telefonlinja mellom Fundin og Dalholen. På grunn av prioritering av andre oppgaver, satte Folldal fjellstyre ikke i gang arbeidet med å registrere og fjerne restene etter telefonlinja i Oppsummering / oversikt Dovrefjell nasjonalparkstyre fikk tildelt kr. fra Miljødirektoratet til tiltak i Midlene er brukt slik: Side 82 av 101