Nome kommune Kleppe bru Fylkesveg 359 Lunde

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nome kommune Kleppe bru Fylkesveg 359 Lunde GNR. 73, BNR. 1, 3, 5 MFL. Figur 1: Maskinfører Magnar Norbø ved bygdeborgen på Kollås (ID 80962) Tatt mot N

2 R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Nome Gardsnavn: Gardsnummer: 73 Bruksnummer: 1, 3, 5, 6, 14, 19, 26, 27, 30 Tiltakshaver: Adresse: Statens Vegvesen Region sør Postboks 723 Stoa, 4808 Arendal Navn på sak: Reguleringsarbeid ved Kleppe Bru Fylkesveg 359 Lunde Saksnummer: 11/3506 Registrering utført: Ved: Maria Solem og Knut Fossdal Eskeland Rapport utført: Ved: Maria Solem og Knut Fossdal Eskeland Undersøkelsestype Maskinell sjakting x Overflateregistrering x Prøvestikking x Metallsøk x Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: Kokegrop Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 25 Merknader: Det ble brukt 20 dagsverk i felt og 5 dagsverk til etterarbeid

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 8 Tidligere registrerte kulturminner SKRIFTELIGE KILDER STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner KONKLUSJON

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med at det planlegges oppstart av reguleringsarbeid ved Kleppe bru i Nome Kommune ble Telemark Fylkeskommune kontaktet med henblikk på registrering av automatisk freda kulturminner. Innenfor planområdet er det fra før ikke noen kjente automatisk freda kulturminner. Rett vest for planområdets nordre del er det derimot tidligere registrert et forsvarsanlegg (ID 80962). Forsvarsanlegget indikerer bosetning og aktivitet i området i forhistorisk tid og det var derav potensial for nye funn. Telemark fylkeskommune har følgelig foretatt arkeologiske undersøkelser i det antatte anleggsområdet innenfor planområdet (se figur 4 og 5). De arkeologiske undersøkelsene besto hovedsakelig av maskinell sjakting, prøvestikking og overflateregistrering. Totalt ble det gravd anlagt 36 sjakter og gravd 33 prøvestikk. Det ble også foretatt metallsøk i sammenheng med den maskinelle sjaktinga. Etter utført undersøkelse konkluderes det med at det finnes et automatisk freda kulturminne (ID ) innenfor planområdet. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner - 3 -

5 innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 4 -

6 Området Planområdet ligger i Lunde, i Nome kommune i Telemark fylke. Frem til 1964 var Lunde en egen kommune. Tettstedet har innbyggere per 1. januar 2011, og ligger omtrent 11 kilometer fra Ulefoss, 15 kilometer fra Bø i Telemark og 40 kilometer fra Skien. Lunde var egen kommune fram til kommunesammenslåinga i Riksvei 359 fra Ulefoss til Bø i Telemark går gjennom Lunde. Lunde er det eneste stedet i Norge der en riksveg (Rv359), en jernbane (Sørlandsbanen) og en kanal Bandak-Norsjøkanalen møtes / krysser hverandre. Bandakkanalen er den nyeste (1892) og lengste delen av Telemarkskanalen. Planområdet ligger ca 7 km nord for Lunde sentrum Figur 3 Kart over planområdet i Telemark fylke - 5 -

7 Figur 4 Planområdet - 6 -

8 Figur 5 Oversiktskart over planområdet - 7 -

9 TERRENGET Planområdet (se Figur 3, 4 og 5) ligger i Nome kommune i Telemark Fylkeskommune og følger Fylkesveg 359 i ca. 500 meter på begge sider av Kleppe Bru. Omgivelsene i planområdet er dominert av dyrket mark, skogsarealer og noe bebyggelse. Innenfor planområdet er ikke tidligere registrerte automatisk freda kulturminner. Planområdet er i stor grad preget av fylkesveien, som går gjennom hele området og har ført til massive inngrep i området. I tillegg kommer infrastruktur som gårdsveier og avkjørsler inn til hus og gårder. Figur 6 Bilde fra vei 359, mot sør Utmarksområdene består av fjellrabber bevokst med gran og løvtrær, med undervegetasjon bestående av lyng og gress. Figur 7 Bilde fra planområdet - 8 -

10 I den nordre delen av planområdet var det en del jorder. Disse ble maskinelt sjaktet for å se etter automatisk fredede kulturminner. Figur 8 Bilde fra nordre del av planområdet Under feltarbeidet fant vi også spor etter dyrelivet på stedet. Noen få meter fra veien ble det funnet et rådyrkranie. Figur 9 Bilde av rådyrkranie - 9 -

11 Det var også mange spor etter bever (castor fiber) i området. Beveren var opprinnelig utbredt over store deler av Europa nord for Alpene og i Sibir. På grunn av sin fine pels ble den ivrig jaktet på, og ble mange steder totalt utryddet. I Europa overlevde den bare fem steder blant annet i Norge og da kun i noen få vassdrag i Agder og Telemark I Danmark forsvant beveren allerede i bronsealderen, for ca 3000 år siden. I Sverige og Finland ble den utryddet rundt I Norge ble arten fredet første gang i 1845, senere i 1899 og På det minste var det gjenlevende dyr. I dag teller den norske bestanden ca individer. Norske stedsnavn med Bjor- eller Bjør- som førsteledd er som regel knyttet til forekomst av bever. Flere trær bar tydelig preg av at beveren gnagde på dem. Ett bjørketre skilte seg spesielt ut, og i løpet av feltarbeidets første uke ble treet gnagd helt over. Figur 10 Bilde av bjørketre gnagd over av bever

12 Figur 11 Bjørketre før det ble gnagd over av bever

13 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det finnes ikke tidligere registrerte automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. I planområdets umiddelbare nærhet er det registrert et automatisk freda kulturminne (se Figur 1 og 5): 1. Forsvarsanlegg (ID 80962) 1 bestående av en Bygdeborg (ID ). Forsvarsanlegget ligger på en skogbevokst bergknoll kjent som Kollås ca. 220 meter vest for Kleppe grendehus. Kollen stuper bratt ned i alle retninger, unntatt i S og SØ. Her er inngangsporten, 1m bred i bunnen og 5m bred i toppen. Murene er tydelige på begge sider av porten. 20m lengre nede går en smal kløft som delvis er fylt med stein, skogsbilvei. Ved siden av den går det en sterkt utrast mur i retning NV-SØ. På SØ-siden kan muren være ca 10m lang, mens på den andre siden av veiskjæringen strekker den seg ca 20m mot NNV. Også selve borgmurene er sterkt utrast, pga terrenget og fordi folk har tatt stein herfra. Murene består av svære kampestein i bunnen, midre stein i son fyll i midten. Ved porten er muren ca 7,5m bred. Herfra går den i en bue, 28m, i NNØ-lig retning og slutter der terrenget blir brattere. SV for inngangen kan muren følges 22m. Selve borgpartiet er ca 100x100m. Det høyeste punkt, 181m oh, kalles Danseplassen. Det er et blankskurt platå der ungdommen før i tiden brukte å samles til dans. Nedenfor og ca 20m S for denne, i et lite myrdrag, finnes brønnen, d 5m. Den er temmelig grunn, men full av vann. Furutrær vokser over hele kollen. Jordlaget er tynt og mye berg stikker opp. SKRIFTELIGE KILDER Lunde har en lang historie, og en del av historiene er bevart og forvaltet i Lunde soga, en bok av Olav Stranna fra 1928 (siste opplag fra 1984). I denne boken blir gamle historier fra Lunde beskrevet, og den gir et levende bilde av Lundes forhistorie. I et i stykker klippet skinnbrev fra ca 1360, sendt til den Dansk-norske kongen, blir det berettet om en blodig og dramatisk historie knyttet til Kleppe. Brevet blir i dag oppbevart på Riksarkivet i Oslo. Brevet omhandler to drap som foregikk litt nord for Kleppe gård rundt midten av 1300-tallet. Brevet er skrevet av Jon Gunnarsson, som er Ketil Vigleikssons lensmann. Han skriver bevisbrev i drapssaken, og redegjør for hendelsene ut fra vitnemål fra de involverte i saken. Brevet er noe uklart, men viser hvordan Torleiv Ånundsson og Grjotgard (brødre) ble drept av Torivil Ormsson, Tore Arneson, Gunnar Torgeirsson, Tolv Valtjovsson og Orm Leiduvsson. Striden startet i Skien da Torivil bød Torleiv på mat, og de spiste sammen. Senere på kvelden kom Torleiv inn der Torivil lå i senga, og Torleiv sa Lat meg få liggje hjå deg!. Torivil sa nei og sprang, da ville Torleiv hogge Torivil, men han ble holdt igjen. Da sa Torleiv: Ein annan gong skal eg drepa deg. Samme året kom brødrene Torleiv og Grjotgard til Sundbø, hjemstedet til Torivil. Der kranglet de om et sverd, og Grjotgand slo til Torivils kone, Aaslaug, i hodet med skjoldet sitt, so ho aldri vert lytelaus etter det. Til slutt endte kranglingen og uvennskapet med at Torleiv Ånundsson og Grjotgard møtte Torivil Ormsson, Tore Arneson, Gunnar Torgeirsson, Tolv Valtjovsson og Orm Leiduvsson på veien ovenfor ut-garden på Hvåla. Der stod det et skikkelig slag, hvor det ble kastet spyd og slag med sverd, og Torleiv og Grjotgard døde av skadene. Torivil, Tore, Gunnar, Tolv og Orm lyste (Innrømmet?) drapene på Kleppe gård, som var den nærmeste gården fra der hvor drapene var begått. Disse drapene ble begått utenfor heim-fred og alle fredlyste steder. 1 Beskrivelsen er hentet fra Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden

14 Brevet slutter med at Jon Gunnarsson ber om nåde for Torivil, Tore, Gunnar, Tolv og Orm slik at de kan bli i landet, og ikke lyst fredløs. De har bode kongen tegnbøter og fredkaup, og bøter til frendene (de pårørende). I slike tilfeller var det vanlig at drapsmannen får beholde livet, og slippe med bøter, siden drapet var begått av nød og (uviljande), utenfor fredlyste steder, drapsmennene måtte vitne om drapet og han skulle gi bøter til kirka, til frendene eller arvingene og til kongen. Da kunne han søke om grid av kongen, og få nåde og får være i landet (Stranna 1984:53-56). Også senere vitnesmål viser at det har vært fargerike karakterer på Kleppe. Rundt år 1700 bodde det på Kleppe en mann som het Mikjel Jesperson / Mikjel Kleppe. Han kom engang druchen til tinget og gjorde ulyd for retten med banden og sværgen, og for dette ble han dømt 3 3 Lod Sølv til Kongen og 1 Qvint Sølv til de fattige Han havnet også i trøbbel på Midtbø, da han og Torgeir Bø gikk ut på gulvet og danset sammen. Mikjel hadde da gitt Torgeir et kyss og samtidig hadde han bed ham lidt i leppen så han blødde. Da sa Torgeir: Var det skjemt?- du beit meg. Nei svara Mikjel. Da slo Torgeir Mikjel. Torgeir ble stemt til tings for overfall på Mikjel. Under retten svor både Mikjel og Torgeir at det ikke hadde vært noe slåsskamp, men Ketil Espedalen vitnet imot dem, og Torgeir ble dømt til å betale 3 riksdaler og 6 lod sølv til kongen for sitt overfall på Mikjel (Stranna 1984: ). Også Mikjels enke, Mari Kleppe, er omtalt i bygdeboka. Mari Kleppe hadde en tjenestejente som het Åse Olavsdotter, og de hadde ikke et godt forhold seg imellom. Åse ville tilslutt dra fra tjenesten. Hun bad Olav Smed og Knut Knutson hjelpe henne med å få med seg klærne sine fra Kleppe. Da de kom inn i stua sa Mari: Har de kje anna å gjera enn å laupe gardimellom for denne sladreteva?. De gikk så ut på tunet og ba Åse bli med inn. Men da ble Mari så sinna at hun fløy på Åse og slo henne først med neven og siden med sopelimen. Mari ble stemt til tings for dette angrepet, men lærte tydeligvis ikke å tøyle sinnet sitt, for hun slo da Åse med et tyritre og klora henne i ansiktet så blodet sila. For alt dette måtte Mari stå til rette på tinget i (Stranna 1984: 509)

15 Strategi og metode Hovedfokus for registreringen var å avdekke fornminner ifra steinalder og jernalder Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Dokumentasjon i felt besto av innmåling (GPS/CPOS), foto, tegning, innsamling av funn, og notater. Rett vest for planområdet er det tidligere registrert et forsvarsanlegg (ID 80962) på Kollås. Innenfor det planområdet er det innmålt 36 sjakter, 1 ny lokalitet (ID ) samt 33 negative prøvestikk

16 Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Registreringen ble foretatt av arkeologene Maria Solem og Knut Fossdal Eskeland, metallsøker Arne Schau og maskinfører Magnar Norbø fra Kaasa Maskin AS. Den maskinelle sjaktinga foregikk i perioden 31. oktober t.o.m. 11. november I denne perioden ble det også benyttet metallsøker. Totalt ble det brukt 10 dagsverk på maskinell sjakting, 5 dagsverk på metallsøk, 5 dager på overflateregistrering og prøvestikking og 5 dager til etterarbeid. Feltarbeidet ble foretatt i november, og det var til tider meget vått og grått. PRØVESTIKKENE OG OVERFLATEREGISTRERINGEN Prøvestikkene ble lagt ut ifra topografiske hensyn og ettersom hvordan undergrunnen var. Siden planområdet i meget stor grad bestod av fjell og myr var det få steder det var mulig å prøvestikke. Det ble derfor ikke tatt mange prøvestikk. Prøvestikkene ble stort sett lagt i tilknytning til et lite vann som lå vest for planområdet. Figur 12 Kart over prøvestikk

17 Figur 13 Prøvestikk i planområdet Figur 14 Utsikt til et lite vann fra planområdet

18 Overflateregistreringen foregikk ved at arkeologene gikk systematisk gjennom området. Det ble ikke funnet synlige automatisk fredede kulturminne under registreringen. Men det ble funnet materielle spor fra vår nære historie, i form av gamle tufter, stein til bur samt moderne søppel. Samtlige av disse materielle sporene ble tolket som så moderne at de ikke var av større kulturhistorisk interesse. Figur 15 Nyere tids murfundament funnet i planområdet Figur 16 "Moderne" søppel

19 SJAKTENE Sjaktene ble anlagt på områder hvor det var dyrket mark eller beitemark. I tillegg var det en forutseting for bruk av gravemaskin at det var få eller ingen trær i området som skulle sjaktes. Dette skyldes bevegelsesfrihet for maskin, samt sikkerhet for feltarkeologen. Sjaktene ble lagt i henhold til feltinstruksen for Telemark Fylkeskommune, dvs. sjaktene var ca. 3-4 meter brede og ble lagt med ca meters avstand fra hverandre. Områdene ble først nøye gjennomgått av feltarkeologen, slik at retning og lengde på sjaktene kunne planlegges med tanke på å optimalisere sannsynligheten for å treffe på eventuelle strukturer i undergrunnen. Totalt ble det gravd 36 sjakter. Figur 17 Maskinell sjakting på dyrket mark

20 I tillegg til de allerede undersøkte områdene var det et annet område innenfor planområdet som ble ansett for å være potensielt for maskinell sjakting (se Figur 18). Området er et flatt høydedrag som ligger rett vest for Riksveg 359 på nordre side av Kleppe bru. Dette området er dog tett bevokst med bjørketrær. I samråd med tiltakshaver Torbjørn Holte fra Statens Vegvesen, grunneier Olav Kleppe og saksbehandler Unn Yilmaz hos Telemark Fylkeskommune, ble det besluttet at det skal felles trær i vestre halvdel av platået. Treryddingen vil bli foretatt i løpet av vinteren 2011/2012, slik at området er klart for maskinell sjakting vår/sommer Figur 18 Oversikt over planområdet. Hogstområdet er markert i grønt

21 Automatisk fredete kulturminner Innenfor planområdet har det blitt påvist 1 ny lokalitet med 1 tilhørende enkeltminne. Lokaliteten er målt inn slik at enkeltminnet har en margin på minimum 5 meter til lokalitetsavgrensningen. Lokalitet 1 (ID ) (se Figur 6) ligger på en liten odde i nordøstlige ende av Damtjønn ca.60 meter fra Fylkesveg 359. Odden har vært brukt som beitemark for sau og er dominert av gress og noen få furutrær. Lokaliteten er tolket som en kokegroplokalitet og har en utstrekning på ca. 132 kvadratmeter. Innenfor lokaliteten er det påvist 1 kokegrop (ID ). Figur 19 Lokalitet 1 (ID ) ID (se Figur 7, 8 og Tegning 1): Kokegropa ligger på et beitemarksområde ca. 60 m. sør for Fylkesveg 359. Strukturen har en irregulær sirkulær form med grålige leiremasser. Det er betydelig mengder kull i overflaten samt noe skjørbrent stein. Mål: ca.58x63 cm. Strukturen ble snittet og tegnet (se egen utgravingsrapport i forbindelse med forenklet dispensasjon, Fossdal Eskeland ). Kullprøve tatt

22 Figur 20 Kokegrop (ID ). Tatt mot nord Figur 21 Kokegrop (ID ) i profil

23 Figur 22 Plan og profiltegning av kokegrop (ID ). Tegnet av Knut Fossdal Eskeland

24 Konklusjon Før registreringen var det ikke registrert automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. Under registreringen ble det gjort funn av 1 nytt automatisk freda kulturminne. Da det er påvist et automatisk freda kulturminne innenfor planområdet kommer reguleringsplanen for Kleppe bru Fylkesveg 359 Lunde i konflikt med dette. Det bemerkes også, at et område rett vest for Riksveg 359 på nordsiden av Kleppe bru skal delvis ryddes for trær i løpet av vinteren 2011/2012. Dette gjøres med tanke på maskinell sjakting vår/sommer SKIEN Knut Fossdal Eskeland og Maria Solem

25 Vedlegg: Figur 1: Maskinfører Magnar Norbø ved bygdeborgen på Kollås (ID 80962) Tatt mot N... 1 Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning)... 4 Figur 3 Kart over planområdet i Telemark fylke... 5 Figur 4 Planområdet... 6 Figur 5 Oversiktskart over planområdet... 7 Figur 6 Bilde fra vei 359, mot sør... 8 Figur 7 Bilde fra planområdet... 8 Figur 8 Bilde fra nordre del av planområdet... 9 Figur 9 Bilde av rådytkranie... 9 Figur 10 Bilde av bjørketre gnagd over av bever Figur 11 Bjørketre før det ble gnagd over av bever Figur 12 Kart over prøvestikk Figur 13 Prøvestikk i planområdet Figur 14 Utsikt til et lite vann fra planområdet Figur 15 Nyere tids murfundament funnet i planområdet Figur 16 "Moderne" søppel Figur 17 Maskinell sjakting på dyrket mark Figur 18 Oversikt over planområdet. Hogstområdet er markert i grønt Figur 19 Lokalitet 1 (ID ) Figur 20 Kokegrop (ID ). Tatt mot nord Figur 21 Kokegrop (ID ) i profil Figur 22 Plan og profiltegning av kokegrop (ID ). Tegnet av Knut Fossdal Eskeland